Plantevitenskap

Plantevitenskap

Bachelor 3 år heltid

Plantevitenskap

Foto
NMBU

Studiet er en fulltreffer for deg som vil lære om matproduksjon, plantebiologi, grøntmiljø og kulturlandskap. Du lærer bl.a om hvordan klimaet påvirker andre miljøforhold, plantenes vekst og utvikling og bærekraftig bruk av naturgrunnlaget.

Søk her Oppbygging
Opptakskrav

Generell studiekompetanse + realfagskrav (REALFA)

Søknadsfrist:

 

Poenggrenser
alle / alle
Antall studieplasser
25
Oppstart
Høst 2023
Se mer
Studieveileder(e)
Kontakt studieveilederne
Send e-post
Studentenes informasjonstorg

sit@nmbu.no
Tlf: 67 23 01 11

Programmet har tre studieretninger.

  • Jord- og hagebruk gir innføring i prosessene som skjer i jord og planter, og hvordan en gjennom dyrking kan styre vekst, utvikling og kvalitet. Du får innføring i samfunnsaktuelle utfordringer innen matproduksjon nasjonalt og globalt.
  • Urbant landbruk gir en innføring i planteproduksjon tilpasset urbane dyrkingssystemer, hvor plantevekst, plantevern, jord og miljø er sentrale elementer.
  • Grøntmiljø gir biologisk orientert undervisning innen grøntanlegg og landskapspleie. Du får kunnskap om etablering og skjøtsel av planter i alle typer grøntanlegg som parker, hager og idrettsanlegg. Du lærer om restaurering av landskapet etter terrenginngrep og betydningen av planter og grøntarealer for menneskers helse og trivsel.

Vilde Gadderud jobber som forskningstekniker i Graminor (video)
Etter endt bachelor i plantevitenskap ved NMBU fikk Vilde jobb som forskningstekniker i Graminor på Hamar. Der jobber hun med å lage proteinvekster tilpasset norske dyrkingsforhold. Hun synes det beste med arbeidsplassen er at den er sesongvariert, for hun jobber både på lab, på kontor, i veksthus og ute i felt.

En introduksjon til Bachelorstudiet i plantevitenskap (video)
Lars Olav Brandsæter, professor og programrådsleder for plantevitenskapsutdanningen ved NMBU forteller om studiet. Plantevitenskapstudiet er en fulltreffer for deg som vil lære om plantebiologi, fremtidens matproduksjon og grøntmiljø og kulturlandskapet.

Rolf Einar Kordal studerer plantevitenskap. I studiet sitt gjør han planteforsøk ved å infiltrere bladene med signalstoffer fra soppen som forårsaker plantesykdommen hveteaksprikk. Det gir ny kunnskap om resistensmekanismene i planten (kort video).

I masterprosjektet sitt bruker Hedda Charlotte Haugland drone med kamera for å observere plantene i forsøksfeltene. Hun skal utover våren se på hvordan plantene har klart seg gjennom vinteren, fordi klimaendringene med blant annet temperatursvingninger gjør at plantene har større problem med å overleve vinteren nå enn tidligere. Forskningen ved NMBU på klimatilpassing av planter går blant annet ut på å finne de plantesortene som tåler klimautfordringene best, og så benytte dem i planteavlen, sånn at vi har de beste forutsetningene for å produsere mat i Norge (video).

Hva blir du?

Bachelorgraden gir kompetanse til bl.a.

  • Stillinger som rådgiver/konsulent/tekniker i offentlig og privat sektor, spesielt knyttet til landbruks- og grøntmiljøsektoren. Eksempler er avdelingsleder i større gartneribedrifter, hagesentre, friluftsetater, parkvesen, golfbaner, grossistledd, innkjøper av planter/planteprodukter, forsøkstekniker m.m.
  • Med C i snitt fra bachelor kan man kvalifisere til videre masterstudier ved NMBU, som f.eks plantevitenskap og agroøkologi.
  • Med en bachelor og master i plantevitenskap er det mulig å oppnå tittelen sivilagronom i plantevitenskap.
  • Et bevisst valg av emnegruppe og pedagogisk påbygning gjør læreryrket aktuelt etter master.

 

Er du interessert i plantevitenskap og har lyst til å se mer av hverdagen vår:  

Hva lærer du?

Grunnleggende naturvitenskap står sentralt i studiet og gir spesifikk kunnskap om planter og dyrkingsmåter, som bruk av planter til mat, fôr og pryd. I tillegg til grunnfagene kan du lære om planteprodukters betydning for ernæring, kvalitet, jord, miljø og bærekraftige produksjonssystemer, urbant landbruk, landskapsplanter og grøntanlegg. Du lærer om kvalitet og næringsinnhold i planter.

Noen relevante emner i plantevitenskap er f.eks:

Detaljert studieplan for plantevitenskap finnes her: Studieplan

Livet som student

Foto
Håkon Sparre, NMBU

 

NMBU er kjent for sitt inkluderende og aktive studentmiljø. Ved universitetet finnes det rundt 90 lag og foreninger med over 1000 medlemmer, og hvert andre år går studentene sammen for å arrangere UKA i Ås. 

Studentboligene er lokalisert nært universitetet og alle nye studenter kan søke om bolig fra 1. mai.

Les mer om det å være student ved NMBU

 

Utvekslingsmuligheter

Å opparbeide seg internasjonal erfaring og nettverk er viktig, og BIOVIT oppfordrer alle plantevitenskapstudenter til å ta et semester i utlandet. Plantevitenskap har aldri vært viktigere internasjonalt, og det er viktig at studenter opparbeider seg internasjonal kompetanse.

BIOVIT tilbyr utvekslingsmuligheter ved universiteter av svært god kvalitet, der man kan få påfyll og andre perspektiver innen eget fagfelt. På utveksling kan du møte fagfolk med visjoner og tanker som er annerledes enn de du kjenner til fra før, og som kanskje kan inspirere deg til videre retning i studier eller arbeidsliv.  Du får anledning til å opparbeide deg verdifull språkkompetanse, lokalforståelse og bygge nettverk som kan gagne deg senere i karrieren.

Mer informasjon om utvekslingsmuligheter for plantevitenskap finnes her: Utveksling plantevitenskap

 

På NMBUs side om utvekslingsmuligheter finner du spennende utvekslingsmuligheter og svar på spørsmålene

  • Hvorfor dra på utveksling?
  • Hvor og når kan jeg reise?
  • Hvordan kommer jeg meg på utveksling? 

Plantevitenskap er et studie for fremtiden, med gode jobbmuligheter. Det er kort vei til foreleserne og et godt studiemiljø. Det er mange spennende fagfelt du kan spesialisere deg i. Det er kanskje ikke noe viktigere fagområde å satse på!

Marius Rasmussen, plantevitenskapstudent.

Oppbygging

Faglig programbeskrivelse

Faget er viktig for samfunnet fordi:

Globalt og nasjonalt er det økt behov for kompetanse knyttet til mange områder innen plantevitenskapen, som bærekraftig produksjon av planter til mat, fôr og pryd, plantehelse, produktkvalitet og helseaspekter, utvikling av grønne nærmiljøer og anlegg for rekreasjon og idrett, vedlikehold av kulturlandskap og utvikling av livskraftige bygder. Globalt er produksjon av nok mat og fordelingen av denne en stor utfordring samtidig som globale klimaendringer vil påvirke mulighetene til matproduksjon på mange områder. Miljømessig har planteproduksjonen store utfordringer og det blir stadig mer fokus på produksjonssystemet når forbrukernes krav til valgfrihet øker. Økende oppmerksomhet på matens betydning for helse, og kostholdets innvirkning som sykdomsforbyggende tiltak vil kreve stadig mer kunnskap om alle sider ved planteproduksjonen. Våre grønne omgivelser er også viktig i denne sammenhengen, dette omfatter tilrettelegging av grøntarealer både for sanseopplevelser og som stimulering til fysisk aktivitet. Plantevitenskapstudiet knytter det biologiske grunnlaget med hensyn til planter sammen med anvendelse i det profesjonelle og urbane land- og hagebruket.

Kunnskap, ferdigheter og kompetanse etter utdanningen

En kandidat som har fullført utdannelsen forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, avhengig av studieretning, definert i kunnskaper, ferdigheter og kompetanse.

Kunnskaper:

  • Vise kunnskap i basisfag som statistikk, kjemi, biokjemi, genetikk, botanikk, plantefysiologi og mikrobiologi.
  • Vise grunnleggende kunnskap om naturgrunnlaget, inkludert plante- og dyreliv, jord og arealbruk, samt plantebioteknologi.
  • Ha kunnskap om utvikling av mer bærekraftige løsninger, både innen landbruk og grøntanlegg for å møte framtidas utfordringer.
  • Vise dybdekunnskap innen en av studieprogrammets spesialiseringer.
  • Forstå samspillet mellom planter og miljø innen urbant og tradisjonelt landbruk, hagebruk, naturlig vegetasjon og grøntanlegg.

Ferdigheter:

  • Kan løse anvendte problemstillinger knyttet til planter og produktkvalitet, planteproduksjon, plantekjennskap og miljø.
  • Kan innhente og bearbeide forsøksdata (ta prøver og foreta enkle målinger i felt og laboratorium; utføre enkle statistiske analyser).
  • Kan finne, vurdere og henvise til faglitteratur knyttet til planteproduksjon, urbant landbruk og grøntmiljø.
  • Reflektere over sine faglige vurderinger med hjelp fra faglig veileder.

Kompetanse:

  • Innhente oppdatert fagstoff fra ulike kilder.
  • Planlegge og gjennomføre varierte oppgaver og prosjekter som trekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe.
  • Formidle sine kunnskaper og resultater både muntlig og skriftlig.
  • Delta i faglige diskusjoner, og uttrykke sine erfaringer og meninger på en konstruktiv måte.

Innhold og oppbygging

Følgende naturvitenskapelige emner på 100-nivå er obligatorisk for de tre studieretningene Jord- og hagebruk, Urbant landbruk og Grøntmiljø: innføringsemne i plantevitenskap, statistikk, ex. phil., generell kjemi, plantediversitet, grunnleggende plantefysiologi og jordlære.

Fordypning for studieretning jord- og hagebruk inneholder følgende emner: jord som vekstmedium, biokjemi, genetikk, mikrobiologi, videregående plantefysiologi, sykdommer, skadedyr og ugras i jord- og hagebruk, plantebioteknologi, produksjonsfysiologi og bærekraftige matproduksjonssystemer. I tillegg må studentene velge minst ett av fire emner innen produksjonssystemer i plantedyrking. De resterende emnene er valgfrie.

Fordypning for studieretning urbant landbruk inneholder følgende emner: urbant og økologisk landbruk, produksjon av utplantningsplanter i veksthus, jord som vekstmedium, genetikk, mikrobiologi, videregående plantefysiologi, sykdommer, skadedyr, ugras i jord- og hagebruk og bærekraftige matproduksjonssystemer. I tillegg må studentene velge minst ett av tre emner innen produksjonssystemer i plantedyrking. De resterende emnene er valgfrie.

Fordypning for studieretning grøntmiljø inneholder følgene emner: økologi, generell zoologi, geologi, grøntanleggsforvaltning, landskapsplanter, identifikasjon og egenskaper, foretaksøkonomi (kan erstattes med miljø- og ressursøkonomi), juridisk metode og norsk rettssystem, arealplanlegging, park- og grøntanleggsteknikk, plantevern i grøntanlegg og landskapsplanter, etablering og skjøtsel. De resterende emnene er valgfrie.

Bacheloroppgave er valgfri for alle tre studieretningene. Sivilagronom: Ved bevisst valg av emner i den valgfrie emneporteføljen tildeles tittelen Sivilagronom etter endt mastergrad. Aktuelle emner fremgår av studieplanen for bachelor og master i plantevitenskap.

Læringsaktiviteter

Studiet har en bred forankring i naturvitenskapelige fag, som videre blir benyttet i anvendt plantevitenskapelig sammenheng. Studiet kombinerer forelesninger, øvinger og demonstrasjoner i lab og felt, utferder, seminarer, gruppearbeid og selvstendig arbeid. Internship hos eksterne samarbeidspartnere er mulig.

Vurderingsform

Studiet benytter seg av både langsgående vurderinger og avsluttende prøver. I den langsgående evalueringen brukes journaler, flervalgstester, presentasjoner etc. Noen av testene kan være nettbaserte. Det legges vekt på studentens evne til å arbeide selvstendig og samarbeidsevner. Evaluering baserer seg i hovedsak på individuelle prestasjoner, men også gruppeprestasjoner blir evaluert. Studentene vil møte både skriftlige og muntlige evalueringsformer.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse + realfag. Realfagskravet er: R1/(S1+S2) + Matematikk (R1+R2)/Fysikk (1+2)/ Kjemi (1+2)/ Biologi (1+2)/ Informasjonsteknologi (1+2)/ Geofag (1+2)/ Teknologi og forskningslære (1+2)

Krav til utstyr

Samarbeid med andre institusjoner

Studieprogrammet er i stor grad tverrfaglig ved at det også inneholder mange emner som gis av andre fakulteter ved NMBU. I løpet av studiet vil man også møte eksterne samarbeidspartnere i formav gjesteforelesinger, besøk, utferder etc.

Tilrettelegging for studenter fra partneruniversiteter

Studenter fra andre høgskoler eller universiteter får individuell behandling og setter opp utdanningsplan sammen med veileder eller andre fagpersoner.