Bachelor 3 år heltid
Studiet er en fulltreffer for deg som vil lære om matproduksjon, plantebiologi, grøntmiljø og kulturlandskap. Du lærer bl.a om hvordan klimaet påvirker andre miljøforhold, plantenes vekst og utvikling og bærekraftig bruk av naturgrunnlaget.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse + realfagskrav (REALFA)
Studieveileder(e)
Kontakt studieveilederne
Studentenes informasjonstorg
sit@nmbu.no
Tlf: 67 23 01 11
Programmet har tre studieretninger.
- Jord- og hagebruk gir innføring i prosessene som skjer i jord og planter, og hvordan en gjennom dyrking kan styre vekst, utvikling og kvalitet. Du får innføring i samfunnsaktuelle utfordringer innen matproduksjon nasjonalt og globalt.
- Urbant landbruk gir en innføring i planteproduksjon tilpasset urbane dyrkingssystemer, hvor plantevekst, plantevern, jord og miljø er sentrale elementer.
- Grøntmiljø gir biologisk orientert undervisning innen grøntanlegg og landskapspleie. Du får kunnskap om etablering og skjøtsel av planter i alle typer grøntanlegg som parker, hager og idrettsanlegg. Du lærer om restaurering av landskapet etter terrenginngrep og betydningen av planter og grøntarealer for menneskers helse og trivsel.
Vilde Gadderud jobber som forskningstekniker i Graminor (video)
Etter endt bachelor i plantevitenskap ved NMBU fikk Vilde jobb som forskningstekniker i Graminor på Hamar. Der jobber hun med å lage proteinvekster tilpasset norske dyrkingsforhold. Hun synes det beste med arbeidsplassen er at den er sesongvariert, for hun jobber både på lab, på kontor, i veksthus og ute i felt.
En introduksjon til Bachelorstudiet i plantevitenskap (video)
Lars Olav Brandsæter, professor og programrådsleder for plantevitenskapsutdanningen ved NMBU forteller om studiet. Plantevitenskapstudiet er en fulltreffer for deg som vil lære om plantebiologi, fremtidens matproduksjon og grøntmiljø og kulturlandskapet.
Rolf Einar Kordal studerer plantevitenskap. I studiet sitt gjør han planteforsøk ved å infiltrere bladene med signalstoffer fra soppen som forårsaker plantesykdommen hveteaksprikk. Det gir ny kunnskap om resistensmekanismene i planten (kort video).
I masterprosjektet sitt bruker Hedda Charlotte Haugland drone med kamera for å observere plantene i forsøksfeltene. Hun skal utover våren se på hvordan plantene har klart seg gjennom vinteren, fordi klimaendringene med blant annet temperatursvingninger gjør at plantene har større problem med å overleve vinteren nå enn tidligere. Forskningen ved NMBU på klimatilpassing av planter går blant annet ut på å finne de plantesortene som tåler klimautfordringene best, og så benytte dem i planteavlen, sånn at vi har de beste forutsetningene for å produsere mat i Norge (video).
Hva blir du?
Bachelorgraden gir kompetanse til bl.a.
- Stillinger som rådgiver/konsulent/tekniker i offentlig og privat sektor, spesielt knyttet til landbruks- og grøntmiljøsektoren. Eksempler er avdelingsleder i større gartneribedrifter, hagesentre, friluftsetater, parkvesen, golfbaner, grossistledd, innkjøper av planter/planteprodukter, forsøkstekniker m.m.
- Med C i snitt fra bachelor kan man kvalifisere til videre masterstudier ved NMBU, som f.eks plantevitenskap og agroøkologi.
- Med en bachelor og master i plantevitenskap er det mulig å oppnå tittelen sivilagronom i plantevitenskap.
- Et bevisst valg av emnegruppe og pedagogisk påbygning gjør læreryrket aktuelt etter master.
Er du interessert i plantevitenskap og har lyst til å se mer av hverdagen vår:
Hva lærer du?
Grunnleggende naturvitenskap står sentralt i studiet og gir spesifikk kunnskap om planter og dyrkingsmåter, som bruk av planter til mat, fôr og pryd. I tillegg til grunnfagene kan du lære om planteprodukters betydning for ernæring, kvalitet, jord, miljø og bærekraftige produksjonssystemer, urbant landbruk, landskapsplanter og grøntanlegg. Du lærer om kvalitet og næringsinnhold i planter.
Noen relevante emner i plantevitenskap er f.eks:
- Plantediversitet og plantefysiologi (BOT100, BOT130, BOT200)
- Bærekraftig matproduksjon (HFX133, SDG200)
- Urbant landbruk (PJH105, PJH205)
- Genetikk (BIO120) og mikrobiologi (BIO130)
- Frukt og bær (PJH230), Grønnsaker og potet (PJH240), Fôrvekster og frøvekster (PJH212, BOT201)
- Planteproduksjon i regulert klima (PJH250, PJH251)
- Plantebioteknologi (BIO244, BIO248)
- Jord (JORD100, JORD230)
- Plantevern (PLV200, PLV210)
- Landskapsplanter (PHG213, PHG215)
Detaljert studieplan for plantevitenskap finnes her: Studieplan
Utvekslingsmuligheter
Å opparbeide seg internasjonal erfaring og nettverk er viktig, og BIOVIT oppfordrer alle plantevitenskapstudenter til å ta et semester i utlandet. Plantevitenskap har aldri vært viktigere internasjonalt, og det er viktig at studenter opparbeider seg internasjonal kompetanse.
BIOVIT tilbyr utvekslingsmuligheter ved universiteter av svært god kvalitet, der man kan få påfyll og andre perspektiver innen eget fagfelt. På utveksling kan du møte fagfolk med visjoner og tanker som er annerledes enn de du kjenner til fra før, og som kanskje kan inspirere deg til videre retning i studier eller arbeidsliv. Du får anledning til å opparbeide deg verdifull språkkompetanse, lokalforståelse og bygge nettverk som kan gagne deg senere i karrieren.
Mer informasjon om utvekslingsmuligheter for plantevitenskap finnes her: Utveksling plantevitenskap
På NMBUs side om utvekslingsmuligheter finner du spennende utvekslingsmuligheter og svar på spørsmålene
- Hvorfor dra på utveksling?
- Hvor og når kan jeg reise?
- Hvordan kommer jeg meg på utveksling?
![]()
Plantevitenskap er et studie for fremtiden, med gode jobbmuligheter. Det er kort vei til foreleserne og et godt studiemiljø. Det er mange spennende fagfelt du kan spesialisere deg i. Det er kanskje ikke noe viktigere fagområde å satse på!
Marius Rasmussen, plantevitenskapstudent.