Bachelor
Heltid
Plantevitenskap

Studiet er en fulltreffer for deg som vil lære om plantebiologi, matplanter og -produksjon, plantebioteknologi, urbant landbruk og grøntmiljø. Du lærer blant annet om hvordan klimaet påvirker plantenes miljøforhold, plantenes vekst og utvikling, og bærekraftig bruk av naturgrunnlaget.

Søk her

Studiepoeng:

180 sp

Søknadsfrist:

15. april

(Unntak for noen: 1. mars)

Studiestart:

Høst

Studieplasser:

Opptakskrav:

Generell studiekompetanse + realfagskrav.

Mangler du realfag, se "Mer om opptakskrav"

Mer om opptakskrav
Bachelor i plantevitenskap krever realfagskompetanse i tillegg til generell studiekompetanse.

Realfagskravet er:
Du må dokumentere Matematikk R1 eller Matematikk S1 + S og i tillegg ett av følgende krav:
Matematikk R2 eller
Fysikk 1 og 2 eller
Kjemi 1 og 2 eller
Biologi 1 og 2 eller
Informasjonsteknologi 1 og 2 eller
Geofag 1 og 2 eller
Teknologi og forskningslære 1 og 2.
.
.
Mangler du realfagskravet?
Da finnes det f.eks. muligheter via:
- Ett årig grunnstudium eller
- Enkeltemner
Som student på en av disse, kan man få dekket realfagskravet i løpet av det første året. Samtidig vil man kunne ta andre emner, som kan bli en del av plantevitenskapstudiet senere.

Høstsemesteret kan da f.eks bestå av:
August:
PJH102 - Innføringsemne i plantevitenskap + MATH007 Forkurs i matematikk for MATH100 og MATH111
Høstparallell:
MATH100 Brukerkurs i matematikk (dekker kravet til R1 + R2) eller
ECN102 Innføring i matematikk for økonomer (dekker kravet til S1 + S2) og evt
BOT130 Grunnleggende plantefysiologi
PHI100 Examen philosophicum
ZOOL100 Generell zoologi

Vårsemesteret:
Januar:
HFX133 Utfordringer for framtidas matproduksjon og KJM007 Forkurs i kjemi
Vårparallell:
KJM100 Generell kjemi(dekker kravet til Kjemi 1+2)
BOT100 Plantediversitet
og evt 10 valgfrie studiepoeng

Spørsmål? Ta gjerne kontakt med studieveileder (studieveileder-biovit@nmbu.no)

Grunnleggende naturvitenskap står sentralt i studiet og gir spesifikk kunnskap om planter og dyrkingsmåter, som bruk av planter til mat, fôr og pryd. Du lærer om produktkvalitet og næringsinnhold, planters krav til vekstforhold og miljø, urbant landbruk og bærekraftige produksjonssystemer, landskapsplanter og grøntanlegg.

Programmet gir deg muligheter for ulike fordypninger:

Matsystemer og urbant landbruk
Plantebioteknologi
Jordbruk, matplanter og teknologi
Grøntmiljø

Noen relevante emner i plantevitenskap kan være:

Plantediversitet og plantefysiologi (BOT100, BOT130, BOT200)
Frukt og bær (PJH230), Grønnsaker og potet (PJH240), Fôrvekster og frøvekster (PJH212, BOT201)
Planteproduksjon i regulert klima (PJH250, PJH251)
Bærekraftig matproduksjon (HFX133, SDG200)
Urbant landbruk (PJH105, PJH205, LAA201)
Genetikk (BIO120) og mikrobiologi (BIO130)
Plantebioteknologi (BIO244, BIO248)
Jord (JORD100, JORD230, JORD231)
Plantevern (PLV200, PLV210)
Jordbruksteknologi (TMPA210)
Landskapsplanter (PHG113, PHG213, PHG215)

Her finner du studieplan for plantevitenskap kull 2025

Her finner du eksempelplaner for bachelor i plantevitenskap

Internship:

Det er mulig for studenter i plantevitenskap å ta et internship. Internship kan gi deg som student relevant arbeidserfaring. I et internship jobber du som student med en relevant problemstilling i en bedrift eller på et forskningsanlegg. Du får arbeidserfaring, kontakter i arbeidslivet, praktisk læring og en viktig erfaring utenfor universitetet. Mer informasjon om internship emnet BINT300.

Her har vi samlet noen intervjuer med studenter som har tatt internship i løpet av studiet sitt: Studentintervjuer internship

I masterprosjektet sitt bruker Hedda Charlotte Haugland drone med kamera for å observere plantene i forsøksfeltene. Hun skal utover våren se på hvordan plantene har klart seg gjennom vinteren. Klimaendringene med blant annet temperatursvingninger gjør at plantene har større problem med å overleve vinteren nå enn tidligere. Forskningen ved NMBU på klimatilpassing av planter går blant annet ut på å finne de plantesortene som tåler klimautfordringene best, for å benytte dem i planteavlen, slik at vi har de beste forutsetningene for å produsere mat i Norge (video).

Karrieremuligheter

Bachelorgraden gir kompetanse til bl.a.

Stillinger som rådgiver/konsulent/tekniker i offentlig og privat sektor, spesielt knyttet til landbruks- og grøntmiljøsektoren. Eksempler er avdelingsleder i større gartneribedrifter, hagesentre, friluftsetater, parkvesen, golfbaner, grossistledd, innkjøper av planter/planteprodukter, forsøkstekniker m.m.
Med C i snitt fra bachelor kan man kvalifisere til videre masterstudier ved NMBU, som f.eks Plantevitenskap, Bærekraftige matsystemer etc.
Med en bachelor og master i plantevitenskap er det mulig å oppnå tittelen sivilagronom i plantevitenskap. (Mer om sivilagronomtittelen)
Et bevisst valg av emnegruppe og pedagogisk påbygning gjør læreryrket aktuelt etter master.

Karriereeksempler:

Programmets oppbygning
Bachelor i plantevitenskap er et treårig heltidsstudium.
Programmet er bygget opp på følgende måte:
130 obligatoriske studiepoeng
30 studiepoeng i plantevitenskapelige emner (velges fra en definert liste)
20 valgfrie studiepoeng

Det første studieåret består hovedsakelig av obligatoriske grunnleggende emner innen plantevitenskap, statistikk, kjemi, genetikk og ex. phil. I andre og tredje studieår er det både obligatoriske og valgfrie fordypningsemner.
Det finnes flere spennende områder innenfor plantevitenskap, som det er mulig å fokusere på. Noen eksempler kan være:
- Matsystemer og urbant landbruk
- Plantebioteknologi
- Jordbruk, matplanter og teknologi
- Grøntmiljø
Bacheloroppgave er valgfritt. Internship hos eksterne samarbeidspartnere eller utveksling er en mulighet i 3. studieår.
Sivilagronom: Ved bevisst valg av emner i den valgfrie emneporteføljen tildeles tittelen Sivilagronom etter endt mastergrad. Aktuelle emner fremgår av studieplanen for bachelor og master i plantevitenskap.
Hva lærer du?
En kandidat som har fullført utdannelsen forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, avhengig av fordypning, definert i kunnskaper, ferdigheter og kompetanse.

Kunnskaper:
Vise kunnskap i basisfag som statistikk, kjemi, biokjemi, genetikk, botanikk, plantefysiologi og mikrobiologi.
Vise grunnleggende kunnskap om naturgrunnlaget, inkludert plante- og dyreliv, jord og arealbruk, samt plantebioteknologi.
Ha kunnskap om utvikling av mer bærekraftige løsninger, både innen landbruk og grøntanlegg for å møte framtidas utfordringer.
Vise dybdekunnskap innen minimum et fordypningsområde.
Forstå samspillet mellom planter og miljø innen urbant og tradisjonelt landbruk, hagebruk, naturlig vegetasjon og grøntanlegg.

Ferdigheter:
Kan løse anvendte problemstillinger knyttet til planter og produktkvalitet, planteproduksjon, plantekjennskap og miljø.
Kan innhente og bearbeide forsøksdata (ta prøver og foreta enkle målinger i felt og laboratorium; utføre enkle statistiske analyser).
Kan finne, vurdere og henvise til faglitteratur knyttet til planteproduksjon, urbant landbruk og grøntmiljø.
Reflektere over sine faglige vurderinger med hjelp fra faglig veileder.

Kompetanse:
Innhente oppdatert fagstoff fra ulike kilder.
Planlegge og gjennomføre varierte oppgaver og prosjekter som trekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe.
Formidle sine kunnskaper og resultater både muntlig og skriftlig.
Delta i faglige diskusjoner, og uttrykke sine erfaringer og meninger på en konstruktiv måte.
Muligheter for utveksling
Å opparbeide seg internasjonal erfaring og nettverk er viktig, og BIOVIT oppfordrer alle plantevitenskapstudenter til å ta et semester i utlandet. Plantevitenskap har aldri vært viktigere internasjonalt, og det er viktig at studenter opparbeider seg internasjonal kompetanse.

Vi anbefaler studenter å reise på utveksling i 6. semester, det vil si vårsemesteret i ditt tredje studieår. Dette semesteret inneholder i hovedsak valgfrie emner, slik at et utenlandsopphold vil være lett å innpasse i graden din. Ønsker du å dra på andre tidspunkt, bør du starte planleggingen i god tid sammen med studieveileder.
Plantevitenskap tilbys på mange universiteter. Vi har avtaler med flere universiteter av høy kvalitet.

Mer om utvekslingsmuligheter for plantevitenskap finnes her: Utveksling
Om programmet
- Samfunnsrelevans
  Globalt og nasjonalt er det økt behov for kompetanse knyttet til mange områder innen plantevitenskapen, som bærekraftig produksjon av planter til mat, fôr og pryd, plantehelse, produktkvalitet og helseaspekter, utvikling av grønne nærmiljøer og anlegg for rekreasjon og idrett, vedlikehold av kulturlandskap og utvikling av livskraftige bygder.
  
  Globalt er produksjon av nok mat, og fordelingen av denne, en stor utfordring, samtidig som globale klimaendringer vil påvirke mulighetene til matproduksjon på mange områder.
  
  Miljømessig har planteproduksjonen store utfordringer, og det blir stadig mer fokus på produksjonssystemet når forbrukernes krav til valgfrihet øker. Økende oppmerksomhet på matens betydning for helse, og kostholdets innvirkning som sykdomsforbyggende tiltak, vil kreve stadig mer kunnskap om alle sider ved planteproduksjonen.
  
  Våre grønne omgivelser er også viktig i denne sammenhengen, dette omfatter tilrettelegging av grøntarealer både for sanseopplevelser og som stimulering til fysisk aktivitet.
  
  Plantevitenskapstudiet knytter det biologiske grunnlaget, med hensyn til planter, sammen med anvendelse i det profesjonelle og urbane land- og hagebruket.
- Læringsaktiviteter
  Studiet har en bred forankring i naturvitenskapelige fag, som videre blir benyttet i anvendt plantevitenskapelig sammenheng. Studiet kombinerer forelesninger, øvinger og demonstrasjoner i lab og felt, utferder, seminarer, gruppearbeid og selvstendig arbeid. Internship hos eksterne samarbeidspartnere er mulig.
- Vurdering
  Studentenes kompetanse vil bli evaluert ved hjelp av varierte metoder, deriblant mappevurderinger, samlede vurderinger, avsluttende skriftlige og muntlige eksamener, semesteroppgaver og rapporter fra laboratorie- og feltarbeid, samt presentasjoner av semesteroppgaver og rapporter.
- Informasjon for studenter fra partner universiteter
  Undervisningen foregår i hovedsak på norsk. Noen av emnene kan gis på engelsk hvis flere enn én student ønsker det. Dette vil i så fall være oppgitt i emnebeskrivelsen til det enkelte emne.
- Samarbeid med andre institusjoner
  Studieprogrammet er i stor grad tverrfaglig ved at det også inneholder mange emner som gis av andre fakulteter ved NMBU. I løpet av studiet vil man også møte eksterne samarbeidspartnere i form av gjesteforelesinger, besøk, utferder etc.