En kandidat som har fullført utdannelsen, forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, avhengig av studieretning, definert i kunnskaper, ferdigheter og kompetanse:

Kunnskaper:

• Ha en helhetlig forståelse av og god innsikt i planteproduksjon, biodiversitet, vekstfaktorer, økologi- og miljøkonsekvenser knyttet til dyrking og bruk av planter til mat, fôr eller pryd og estetikk
• Ha kunnskaper om problemstillinger innenfor hele verdikjeden og ha spesialisert kunnskap innen enkelte disipliner av plantevitenskapen
• Kunne identifisere problemer og presentere løsninger relatert til planteproduksjon, grøntanlegg og kulturlandskap

Ferdigheter:

• Kunne anvende kunnskap for å bidra til å utvikle, fornye og bruke arealer og planter på en bærekraftig måte, nasjonalt og internasjonalt
• Kunne arbeide selvstendig og samarbeide på tvers av fagområder med praktiske og teoretiske problemstillinger
• Kunne analysere og forstå metoder og teorier om samspill mellom planter og vekstfaktorer og påvirkning av ulike klimafaktorer 
• Kunne bruke relevante metoder og gjennomføre avanserte prosjekter
• Kunne analysere, strukturere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og vitenskapelig litteratur innen fagområdet

Kompetanse:

• Beherske kommunikasjon, teamarbeid og samarbeid i ulike fagmiljø, også internasjonalt
• Kunne gjennomføre et selvstendig og avgrenset prosjekt slik at faglige og etiske krav er oppfylt
• Formidle større, selvstendige arbeider i faglige fora.
• Beherske både det norske og engelske begrepsapparatet innen fagområdet
• Kunne uttrykke seg rasjonelt i faglige diskusjoner både med yrkesutøvere i privat og offentlig sektor, og med allmennheten generelt

Mastergraden består av 120 studiepoeng (sp). For alle studieretninger skal det inngå minst 30 sp på 300-nivå og en obligatorisk masteroppgave på 30 eller 60 sp. Studenten må selv sette opp en utdanningsplan i samråd med studieveileder/eventuelt i samråd med veileder i masteroppgave. Studentene må sikre at de har de forutsatte forkunnskapene for å ta obligatoriske emner. For studieprogrammet kan det inngå ett eller to emner på totalt 10 sp på 100-nivå, aktuelle emner kan være BOT130 Plantefysiologi (5 sp), GEO100 Geologi (10 sp), JORD101 Jordlære (5 sp) eller STAT100 Statistikk (10 sp).

Studiet består av fire studieretninger (tre engelske og en norsk): 1) Planteproduksjonssystemer, 2) Plantevern 3) Plantebioteknologi og 4) Grøntmiljø. I masterstudiet inngår følgende obligatoriske emner på 300-nivå innen de ulike studieretningene:

Studieretningen Planteproduksjonssystemer: Minimum 30 sp må velges fra følgende emner: PJH300 Bærekraftig produksjonssystemer, PJH340 Kvalitet i matplanter, PJH350 Produksjonsfysiologi i veksthus, BIO324 Plantenes tilpasning, PJH360 Semesteroppgave i planteproduksjon, PLV321 Plantepatologi og resistensforedling, PLV330 Samspill mellom planter og insekter, PLV340 Ugras, biologi og samspill med kulturvekster.

Studieretningen Plantevern: Minimum 30 sp må velges fra følgende emner: PLV321 Plantepatologi og resistensforedling, PLV330 Samspill mellom planter og insekter, PLV340 Ugras, biologi og samspill med kulturvekster, BIO300 Mikroskopiteknikker, BIO324 Plantenes tilpasning, PJH300 Bærekraftig produksjonssystemer, PJH340 Kvalitet i matplanter, PJH360 Semesteroppgave i planteproduksjon, ZOOL300 Økologisk entomologi.

Studieretningen Plantebioteknologi: Minimum 30 sp må velges fra følgende emner: BOT320 Vekst- og utviklingsfysiologi hos planter, BIO300 Mikroskopiteknikker, BIO320 Utviklingsbiologi, BIO321 Populasjonsgenetikk og molekylær evolusjon, BIO324 Plantenes tilpasning, BIO350 In situ RNA hybridisation techniques, BIO351 Genetisk modifiserte planter -case study.

Studieretningen Grøntmiljø: PHG316 Grøntanlegg og landskapspleie og 10 sp relatert til grøntmiljø (ECOL350 Restaureringsøkologi), LAA370 Landskapsøkologi , SKS300 Skogplanlegging). I tillegg skal emnene PHG213 Landskapsplanter - identifikasjon og egenskaper, PHG215 Landskapsplanter - etablering og skjøtsel, PLV210 Plantevern for grøntanleggsforvaltere, LAA221 Grøntanleggsforvaltning, TMPA220 Park- og grøntanleggsteknikk, nyanlegg og skjøtsel og BOT240 Økofysiologi hos planter eller BOT200 Plantefysiologi inngå i emneportefølje enten fra bachelorgraden eller tatt som en del av masterstudiet.

Sivilagronom: Ved bevisst valg av emner i den valgfrie emneporteføljen kan man oppnå tittelen sivilagronom. Aktuelle emner fremgår av studieplanen for bachelor og master i Plantevitenskap.

Generell informasjon om opptak ved NMBU kan du finne her: https://www.nmbu.no/studier/opptak/opptakskrav. Bachelorgrad i plantevitenskap, biologi, bioteknologi eller tilsvarende utdanning med snitt på C (minimum 180 sp), som inkluderer grunnleggende kunnskaper i matematikk, kjemi, plantefysiologi og naturgrunnlaget.

For studieretning Grøntmiljø forutsettes kunnskap om norske forhold. For studenter med bachelor i landskapsingeniør ved NMBU kreves kjemikunnskaper tilsvarende KJM100.