En kandidat som har fullført utdannelsen, forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, avhengig av studieretning, definert i kunnskaper, ferdigheter og kompetanse:

Kunnskaper:

• Ha en helhetlig forståelse av og god innsikt i planter, planteproduksjon, biodiversitet, vekstfaktorer, økologi- og miljøkonsekvenser knyttet til dyrking og bruk av planter til mat, fôr eller pryd og estetikk
• Ha kunnskaper om problemstillinger innenfor hele verdikjeden og ha spesialisert kunnskap innen enkelte disipliner av plantevitenskapen
• Kunne identifisere problemer og presentere løsninger relatert til dyrka mark, planteproduksjon, grøntanlegg og kulturlandskap

Ferdigheter:

• Kunne anvende sin kunnskap for å bidra til å utvikle, fornye og bruke arealer og planter på en bærekraftig måte, nasjonalt og internasjonalt
• Kunne arbeide selvstendig og samarbeide på tvers av fagområder med praktiske og teoretiske problemstillinger
• Kunne analysere og forstå metoder og teorier om samspillet mellom planter og vekstfaktorer og hvordan klimafaktorer påvirker plantene 
• Kunne bruke relevante metoder og gjennomføre avanserte prosjekter
• Kunne analysere, strukturere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og vitenskapelig litteratur innen fagområdet

Kompetanse:

• Beherske kommunikasjon, teamarbeid og samarbeid i ulike fagmiljø, også internasjonalt
• Kunne gjennomføre et selvstendig og avgrenset prosjekt slik at faglige og etiske krav er oppfylt
• Formidle større, selvstendige arbeider i faglige fora. Beherske både det norske og engelske begrepsapparatet innen fagområdet
• Kunne uttrykke seg rasjonelt i faglige diskusjoner både med yrkesutøvere i privat og offentlig sektor, og med allmennheten generelt

Mastergraden består av 120 studiepoeng (sp). For alle studieretninger skal det inngå minst 30 sp på 300-nivå og en obligatorisk masteroppgave på 30 eller 60 sp. Studenten må selv sette opp en utdanningsplan i samråd med studieveileder/eventuelt i samråd med veileder i masteroppgave. Studentene må sikre at de har de forutsatte forkunnskapene for å ta obligatoriske emner. For studieprogrammet kan det inngå ett eller to emner på totalt 10 sp på 100-nivå, aktuelle emner er BOT130 Plantefysiologi (5 sp), GEO100 Geologi (10 sp), JORD101 Jordlære (5 sp) eller STAT100 Statistikk (10 sp).

Studiet består av fire valgbare fordypninger/studieretninger (tre engelske og en norsk): 1) Planteproduksjonssystemer, 2) Plantevern 3) Plantebioteknologi og 4) Grøntmiljø. I masterstudiet inngår følgende obligatoriske emner på 300-nivå innen de ulike studieretningene:

Studieretningen Planteproduksjonssystemer: Minimum 30 sp må velges fra følgende emner: PJH300 Bærekraftig produksjonssystemer, PJH340 Kvalitet i matplanter, PJH350 Produksjonsfysiologi i veksthus, BIO324 Plantenes tilpasning, PJH360 Semesteroppgave i planteproduksjon, PLV321 Plantepatologi og resistensforedling, PLV330 Samspill mellom planter og insekter , PLV340 Ugras, biologi og samspill med kulturvekster.

Studieretningen Plantevern: Minimum 30 sp må velges fra følgende emner: PLV321 Plantepatologi og resistensforedling, PLV330 Samspill mellom planter og insekter, PLV340 Ugras, biologi og samspill med kulturvekster, BIO300 Mikroskopiteknikker, BIO324 Plantenes tilpasning, PJH300 Bærekraftig produksjonssystemer, PJH340 Kvalitet i matplanter, PJH360 Semesteroppgave i planteproduksjon, ZOOL300 Økologisk entomologi.

Studieretningen Plantebioteknologi: Minimum 30 sp må velges fra følgende emner: BOT320 Vekst- og utviklingsfysiologi hos planter, BIO300 Mikroskopiteknikker, BIO320 Utviklingsbiologi, BIO321 Populasjonsgenetikk og molekylær evolusjon, BIO324 Plantenes tilpasning, BIO350 In situ RNA hybridisation techniques, BIO351 Genetisk modifiserte planter -case study.

Studieretningen Grøntmiljø: PHG316 Grøntanlegg og landskapspleie og 10 sp relatert til grøntmiljø (ECOL350 Restaureringsøkologi), LAA370 Landskapsøkologi , SKS300 Skogplanlegging). I tillegg skal emnene PHG213 Landskapsplanter - identifikasjon og egenskaper, PHG215 Landskapsplanter - etablering og skjøtsel, PLV210 Plantevern for grøntanleggsforvaltere, LAA221 Grøntanleggsforvaltning, TMPA220 Park- og grøntanleggsteknikk, nyanlegg og skjøtsel og BOT240 Økofysiologi hos planter eller BOT200 Plantefysiologi inngå i emneportefølje enten fra bachelorgraden eller tatt som en del av masterstudiet.

Sivilagronom: Ved bevisst valg av emner i den valgfrie emneporteføljen kan man oppnå tittelen sivilagronom. Aktuelle emner fremgår av studieplanen for bachelor og master i Plantevitenskap.