BOT345 Plantefotobiologi

Studiepoeng:10

Ansvarlig fakultet:Fakultet for biovitenskap

Emneansvarlig:Sheona Innes

Campus / nettbasert:Undervises campus Ås

Undervisningens språk:Norsk, engelsk

Antall plasser:20

Frekvens:Årlig

Forventet arbeidsmengde:250 timer. Strukturerte forelesninger, kollokvier og laboratoriearbeid: ca. 100 timer. Studentenes egeninnsats i form av forberedelse til kollokvier, vitenskapelig lesing, prosjektutforming, gjennomføring, analyse og skriving, eksamensforberedelser: ca. 150 timer.

Undervisnings- og vurderingsperiode:Emnet starter i høstparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i høstparallellen.

Om dette emnet

Plantenes fotobiologi vil bli delt inn i to aspekter:

  1. Lys som energikilde
  2. Lys som signal

Den første delen av kurset fokuserer på å bygge opp fakta- og begrepskunnskap om fotobiologiske prinsipper, inkludert detaljert informasjon om fotosyntese, lyshøsting, fotokjemi og klorofyllfluorescens. Vi vil se nærmere på hvordan fotobiologiske målinger kan brukes til å bestemme plantenes fotosyntetiske parametere og stressymptomer.

Den andre delen av kurset vil utdype lysets rolle i plantevekst, med fokus på lys som signal. Lysregistrering ved hjelp av ulike fotoreseptorer vil bli diskutert, samt nedstrøms effekter av ulik spektral kvalitet, bestråling og fotoperiode på plantens vekst og utvikling.

Dette lærer du

Kunnskap: Studentene skal tilegne seg fakta- og begrepskunnskap om fotobiologiske prinsipper, og de involverte prosessene fra lysoppfattelse til utnyttelse i fotokjemi, lysstressreduksjon og klorofyllfluorescens, lysmottak av ulike fotoreseptorer og hvordan de påvirker plantevekst og utvikling. Videre vil studentene lære å bruke denne konseptuelle kunnskapen på en praktisk måte og kunne i) forstå bruken av fotobiologiske målinger og hvordan disse kan brukes som indikatorer på plantestatus, og ii) forstå de ulike måtene lys kan brukes på i en praktisk setting, for eksempel i planteproduksjonssystemer.

Ferdigheter: Studentene skal lære å bruke avansert utstyr for måling av ulike aspekter ved lys - f.eks. lysintensitet og spektral kvalitet - samt måling og bruk av fotobiologiske parametere, som gassutveksling og klorofyllfluorescens, for å vurdere plantestatus og respons på ulike forhold. Studentene skal kunne bruke den konseptuelle kunnskapen de har lært for å utforme og gjennomføre egne kortvarige eksperimenter, samt samle inn data, analysere resultater og presentere funnene sine både i form av en vitenskapelig artikkel og en muntlig presentasjon.

  • Læringsaktiviteter
    Kurset vil kombinere forelesninger, seminarer/kollokvier, praktisk laboratoriearbeid og rapportskriving. Teori og begreper vil bli presentert i forelesninger og diskutert i kollokvier/seminarer sammen med vitenskapelig litteratur, der studentene spiller en aktiv rolle i egen læring. Det praktiske arbeidet vil ha to faser. I den første fasen vil studentene bli introdusert for bruk av det fotobiologiske utstyret som er tilgjengelig, og i den andre fasen vil studentene gjennomføre et gruppeprosjekt som de selv utformer og gjennomfører (med hjelp fra læreren). Den siste delen av kurset består av analyse av prosjektresultatene og presentasjon av disse i form av en vitenskapelig artikkel og en muntlig presentasjon. Oppgaven teller 40 % av studentenes sluttkarakter, og den muntlige presentasjonen er en obligatorisk aktivitet.
  • Læringsstøtte
    Lærerne vil holde forelesninger og legge til rette for kollokvier, samt spille en aktiv rolle i å hjelpe studentene med å utforme og gjennomføre gruppeprosjektene sine. Diskusjonsfora på Canvas vil gi studentene en plattform for å stille spørsmål og diskutere både med læreren(e) og hverandre gjennom hele semesteret.
  • Pensum

    Taiz et al (2023) Plant Physiology and Development 7. utgave. Oxford University Press Inc. Kapittel 9, 10, 11, 16.

    Lambers & Oliviera (2019) Plant Physiological Ecology 3. utgave. Springer Nature.

    Diverse vitenskapelig litteratur (fastsettes og oppdateres hvert år).

  • Forutsatte forkunnskaper
    BIO100, BOT130 eller tilsvarende kunnskap om plantebiologi og -fysiologi.
  • Anbefalte forkunnskaper
    BOT200, KJB100, KJB200 eller tilsvarende kunnskap om avansert plantefysiologi og biokjemi.
  • Vurderingsordning, hjelpemiddel og eksamen
    Skriftlig eksamen (3 timer) teller 60 % av sluttkarakteren.

  • Sensorordning
    Sensor vil være involvert i evalueringen av den skriftlige eksamenen og det vitenskapelige gruppeprosjektet.
  • Obligatorisk aktivitet
    Muntlig presentasjon av gruppeprosjekt. Gruppens vitenskapelige prosjektoppgave teller 40 % av sluttkarakteren.
  • Merknader
    Ved færre enn 6 oppmeldte studenter vil et forenklet undervisningsopplegg bli vurdert.
  • Undervisningstider
    Det vil være to forelesninger i uken, og i tillegg vil det bli flere kollokvier, prosjektarbeid, seminarer og repetisjon.
  • Opptakskrav
    Realfag