Plantevitenskap

Plantevitenskap - master

Master (toårig) 2 år heltid

Foto
Håkon Sparre, NMBU

Studiet gir solid kunnskap og mulighet til spesialisering i alt fra plantebioteknologi og planteproduksjon til grøntmiljø og kulturlandskap. Du får solid kompetanse innen plantefaget og blir attraktiv på arbeidsmarkedet, nasjonalt og internasjonalt.

Søk her Oppbygging

Søknadsfrist

15. april

Oppstart
Høst 2021
Se mer
Studieveileder(e)
Kontakt studieveilederne
Send e-post
Studentenes informasjonstorg


sit@nmbu.no
Tlf: 67 23 01 11

 

Masterprogrammet har fire studieretninger.

  • Studieretningene Planteproduksjonssystemer og Plantevern har fokus på bær, frukt, grønnsaker, korn, prydplanter, miljøvennlige og bærekraftige produksjonsmetoder, klimapåvirkninger, plantekjennskap, produktkvalitet, post-harvest, ugras, skade- og nyttedyr i jord- og hagebruket. 
  • Studieretningen Plantebioteknologi gir en spesialisering i populasjonsgenetikk, mikroskopiteknikker, molekylær evolusjon og klimatilpasning i planter.
  • Studieretningen Grøntmiljø gir deg spisskompetanse innen grøntanlegg og landskapspleie, landskapsplantenes egenskaper, etablering og miljøtilpasninger.

Detaljert studieplan for master i plantevitenskap finnes her: Studieplan

Hva blir du?

Plantevitenskapstudiet kvalifiserer til stillinger knyttet til land- og hagebruk samt grøntmiljø i offentlig og privat sektor som f.eks. Bama, NIBIO, Graminor, Mattilsynet, Norconsult, Norsk landbruksrådgiving, Norsk Gartnerforbund, Statens vegvesen, anleggsgartnerbransjen, Norad o.l.

Utdanningen gir stor faglig bredde og solid kompetanse om plantedyrking i ulike miljø.

Graden kvalifiserer til videre forskerutdanning.

Er du interessert i plantevitenskap og har lyst til å se mer av hverdagen vår:

Hva lærer du?

Du kan fordype deg i planter til matproduksjon, matforsyning, pryd og fôr, alt sett opp mot plantekvalitet, ernæring og helse, bærekraftige produksjonssystemer samt klimaendringer. Du kan studere ugras, plantesykdommer, samspill mellom planter og insekter, eller planter brukt som pryd og rekreasjon i grøntanlegg og kulturlandskap.

Noen relevante emner i plantevitenskap er f.eks:

Livet som student

Foto
Håkon Sparre, NMBU

 

NMBU er kjent for sitt inkluderende og aktive studentmiljø. Ved universitetet finnes det rundt 90 lag og foreninger med over 1000 medlemmer, og hvert andre år går studentene sammen for å arrangere UKA i Ås. 

Studentboligene er lokalisert nært universitetet og alle nye studenter kan søke om bolig fra 1. mai.

Les mer om det å være student ved NMBU

 

Utvekslingsmuligheter

Å opparbeide seg internasjonal erfaring og nettverk er viktig, og BIOVIT oppfordrer alle plantevitenskapstudenter til å ta et semester i utlandet. Plantevitenskap har aldri vært viktigere internasjonalt, og det er viktig at studenter opparbeider seg internasjonal kompetanse.

BIOVIT tilbyr utvekslingsmuligheter ved universiteter av svært god kvalitet, der man kan få påfyll og andre perspektiver innen eget fagfelt. På utveksling kan du møte fagfolk med visjoner og tanker som er annerledes enn de du kjenner til fra før, og som kanskje kan inspirere deg til videre retning i studier eller arbeidsliv.  Du får anledning til å opparbeide deg verdifull språkkompetanse, lokalforståelse og bygge nettverk som kan gagne deg senere i karrieren.

På NMBUs side om utvekslingsmuligheter finner du spennende utvekslingsmuligheter og svar på spørsmålene

  • Hvorfor dra på utveksling?
  • Hvor og når kan jeg reise?
  • Hvordan kommer jeg meg på utveksling? 

Foto
Shutterstock

Detaljerte opptakskrav

Opptakskrav: Det kreves bachelorgrad i Plantevitenskap, Biologi, Bioteknologi eller tilsvarende utdanning. Grunnemner i matematikk/statistikk, kjemi, plantefysiologi og naturgrunnlaget fra høyere utdanning.

Bachelorgrad i landskapsingeniør fra NMBU vil også kvalifisere dersom man har grunnleggende kunnskaper i kjemi tilsvarende KJM100.

Minimum C i snitt fra bachelorgraden.

-Planter er så utrolig fascinerende! Og kunnskap om fremtidens matproduksjon er veldig viktig. Kristin N. Paulsen, masterstudent

Oppbygging

Mastergraden er på 120 stp.  

Minimum 30 stp skal være på  300-nivå, derav noen obligatoriske emner. De resterende emnene er delvis valgfrie.

Masteroppgvaen kan være på 30 eller 60 stp. Det er stor valgfrihet og du kan forme ditt eget studium og kombinere emner fra flere studieprogram og studieretninger.  

Studieretningene Planteproduksjonssystemer, Plantevern og Plantebioteknologi tilbys også for engelskspråklige studenter. 

Detaljert studieplan for master i plantevitenskap finnes her: Studieplan

Faglig programbeskrivelse

Faget er viktig for samfunnet fordi:

Globalt og nasjonalt er det et stort og økende behov for kompetanse knyttet til mange områder innen plantevitenskapen, som planteproduksjon (planter til mat, fôr, pryd), plantevern, planteforedling og plantebioteknologi, produktkvalitet og innholdsstoffer som fremmer helse, utvikling av grønne nærmiljøer og anlegg for rekreasjon og idrett, vedlikehold av kulturlandskap og utvikling av livskraftige bygder. Globalt er produksjon av nok mat og fordelingen av denne en stor utfordring samtidig som globale klimaendringer vil påvirke mulighetene til matproduksjon i mange områder. Miljømessig har planteproduksjonen store utfordringer og det blir stadig mer fokus på produksjonssystemet når forbrukernes krav til valgfrihet øker. Å øke matproduksjonen innenfor nye vilkår når det gjelder klima og miljøbelastninger er utfordringer som vil kreve stor innsats både innen forskning, forvaltning og næring. Økende oppmerksomhet på matens betydning og innvirkning på helse vil kreve økt forståelse for alle sider ved planteproduksjonen. Våre grønne omgivelser er også viktig i denne sammenhengen, som blant annet omfatter tilrettelegging av områder til parker, idrettsanlegg, rekreasjon og andre grøntområder. Plantevitenskapsstudiet knytter det biologiske grunnlaget til planter sammen med praktisk anvendelse både innen landbruk, hagebruk og grøntanlegg.

Kunnskap, ferdigheter og kompetanse etter utdanningen

En kandidat som har fullført utdannelsen, forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, avhengig av studieretning, definert i kunnskaper, ferdigheter og kompetanse:

Kunnskaper:

  • Ha en helhetlig forståelse av og god innsikt i planteproduksjon, biodiversitet, vekstfaktorer, økologi- og miljøkonsekvenser knyttet til dyrking og bruk av planter til mat, fôr eller pryd og estetikk
  • Ha kunnskaper om problemstillinger innenfor hele verdikjeden og ha spesialisert kunnskap innen enkelte disipliner av plantevitenskapen
  • Kunne identifisere problemer og presentere løsninger relatert til planteproduksjon, grøntanlegg og kulturlandskap

Ferdigheter:

  • Kunne anvende kunnskap for å bidra til å utvikle, fornye og bruke arealer og planter på en bærekraftig måte, nasjonalt og internasjonalt
  • Kunne arbeide selvstendig og samarbeide på tvers av fagområder med praktiske og teoretiske problemstillinger
  • Kunne analysere og forstå metoder og teorier om samspill mellom planter og vekstfaktorer og påvirkning av ulike klimafaktorer 
  • Kunne bruke relevante metoder og gjennomføre avanserte prosjekter
  • Kunne analysere, strukturere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og vitenskapelig litteratur innen fagområdet

Kompetanse:

  • Beherske kommunikasjon, teamarbeid og samarbeid i ulike fagmiljø, også internasjonalt
  • Kunne gjennomføre et selvstendig og avgrenset prosjekt slik at faglige og etiske krav er oppfylt
  • Formidle større, selvstendige arbeider i faglige fora.
  • Beherske både det norske og engelske begrepsapparatet innen fagområdet
  • Kunne uttrykke seg rasjonelt i faglige diskusjoner både med yrkesutøvere i privat og offentlig sektor, og med allmennheten generelt

Hva kan man bli?

Mastergraden kvalifiserer til ledende stillinger knyttet til planter, miljø, landbruk, landskapsforvaltning (som park, idrettsanlegg og hager). Jobb i statlig, kommunal og privat sektor som f.eks leder, rådgiver, produktsjef, lektor (med pedagogikk). Du kan også arbeide internasjonalt (for eksempel i FAO eller NORAD). Mastergraden vil også gi et godt grunnlag for å bli selvstendig næringsdrivende. Mastergraden kvalifiserer for opptak til PhD-programmer innenfor fagområdene og kvalifiserer for rekrutteringsstillinger innen forskning.

Innhold og oppbygging

Mastergraden består av 120 studiepoeng (sp). For alle studieretninger skal det inngå minst 30 sp på 300-nivå og en obligatorisk masteroppgave på 30 eller 60 sp. Studenten må selv sette opp en utdanningsplan i samråd med studieveileder/eventuelt i samråd med veileder i masteroppgave. Studentene må sikre at de har de forutsatte forkunnskapene for å ta obligatoriske emner. For studieprogrammet kan det inngå ett eller to emner på totalt 10 sp på 100-nivå, aktuelle emner kan være BOT130 Plantefysiologi (5 sp), GEO100 Geologi (10 sp), JORD101 Jordlære (5 sp) eller STAT100 Statistikk (10 sp).

Studiet består av fire studieretninger (tre engelske og en norsk): 1) Planteproduksjonssystemer, 2) Plantevern 3) Plantebioteknologi og 4) Grøntmiljø. I masterstudiet inngår følgende obligatoriske emner på 300-nivå innen de ulike studieretningene:

Studieretningen Planteproduksjonssystemer: Minimum 30 sp må velges fra følgende emner: PJH300 Bærekraftig produksjonssystemer, PJH340 Kvalitet i matplanter, PJH350 Produksjonsfysiologi i veksthus, BIO324 Plantenes tilpasning, PJH360 Semesteroppgave i planteproduksjon, PLV321 Plantepatologi og resistensforedling, PLV330 Samspill mellom planter og insekter, PLV340 Ugras, biologi og samspill med kulturvekster.

Studieretningen Plantevern: Minimum 30 sp må velges fra følgende emner: PLV321 Plantepatologi og resistensforedling, PLV330 Samspill mellom planter og insekter, PLV340 Ugras, biologi og samspill med kulturvekster, BIO300 Mikroskopiteknikker, BIO324 Plantenes tilpasning, PJH300 Bærekraftig produksjonssystemer, PJH340 Kvalitet i matplanter, PJH360 Semesteroppgave i planteproduksjon, ZOOL300 Økologisk entomologi.

Studieretningen Plantebioteknologi: Minimum 30 sp må velges fra følgende emner: BOT320 Vekst- og utviklingsfysiologi hos planter, BIO300 Mikroskopiteknikker, BIO320 Utviklingsbiologi, BIO321 Populasjonsgenetikk og molekylær evolusjon, BIO324 Plantenes tilpasning, BIO350 In situ RNA hybridisation techniques, BIO351 Genetisk modifiserte planter -case study.

Studieretningen Grøntmiljø: PHG316 Grøntanlegg og landskapspleie og 10 sp relatert til grøntmiljø (ECOL350 Restaureringsøkologi), LAA370 Landskapsøkologi , SKS300 Skogplanlegging). I tillegg skal emnene PHG213 Landskapsplanter - identifikasjon og egenskaper, PHG215 Landskapsplanter - etablering og skjøtsel, PLV210 Plantevern for grøntanleggsforvaltere, LAA221 Grøntanleggsforvaltning, TMPA220 Park- og grøntanleggsteknikk, nyanlegg og skjøtsel og BOT240 Økofysiologi hos planter eller BOT200 Plantefysiologi inngå i emneportefølje enten fra bachelorgraden eller tatt som en del av masterstudiet.

Sivilagronom: Ved bevisst valg av emner i den valgfrie emneporteføljen kan man oppnå tittelen sivilagronom. Aktuelle emner fremgår av studieplanen for bachelor og master i Plantevitenskap.

Vurderingsform

Studiet benytter seg av både langsgående vurdering og avsluttende eksamen (skriftlig og muntlig). Evaluering baserer seg på individuelle prestasjoner i hovedsak. Det legges vekt på studentenes evne til å arbeide selvstendig, men også gruppepresentasjoner er gjenstand for evaluering. Emner med stor andel av praktiske felt- og laboratorieøvelser vil i stor grad ha en langsgående vurdering (feltrapporter, laboratoriejournaler m.m.) både i grupper og individuelt. Semesteroppgave kan inngå i masterstudiet. Mange av emnene på 300-nivå har en avsluttende prøve (muntlig eller skriftlig). Masteroppgaven forsvarers og diskuteres med student og sensorer før en endelig karakter fastsettes.

Samarbeid med andre institusjoner

I løpet av studiet vil man møte eksterne samarbeidspartnere i form av masteroppgaver, gjesteforelesinger, besøk, utferder etc. Internship hos eksterne samarbeidspartnere er mulig.

Tilrettelegging for studenter fra partneruniversiteter

Programmet er fleksibelt med hensyn til studenter fra andre studiesteder. Det settes opp individuell studieplan for masterstudiet så fort studenten er tatt opp og har kontaktet oss. Flere emner, både på 200 og 300 nivå kan bli undervist på engelsk ved behov. I tillegg er det mulig å ta spesialpensum knyttet til programmet på engelsk og norsk. Studieretningen Grøntmiljø undervises kun på norsk.

Opptakskrav

Generell informasjon om opptak ved NMBU kan du finne her: https://www.nmbu.no/studier/opptak/opptakskrav. Bachelorgrad i plantevitenskap, biologi, bioteknologi eller tilsvarende utdanning med snitt på C (minimum 180 sp), som inkluderer grunnleggende kunnskaper i matematikk, kjemi, plantefysiologi og naturgrunnlaget.

For studieretning Grøntmiljø forutsettes kunnskap om norske forhold. For studenter med bachelor i landskapsingeniør ved NMBU kreves kjemikunnskaper tilsvarende KJM100.

Læringsaktiviteter

Studiet har en bred forankring i naturvitenskapelige fag, som videre blir benyttet i anvendt plantevitenskapelig sammenheng. Teori og praksis kombineres for å skape gode problemløsere. Studiet kombinerer forelesninger, øvinger og demonstrasjoner i laboratorium og felt, utferder, seminarer, gruppearbeid og selvstendig arbeid. I enkelte emner presenterer og diskuterer studentene vitenskapelige publikasjoner, selvstendige og/eller gruppearbeider i plenum. Masteroppgaven er et selvstendig forskningsarbeid under veiledning.

Utvekslingsmuligheter

Inntil 60 sp kan gjennomføres i utlandet, fortrinnsvis i 2. og/eller 3. semester. NMBU har utvekslingsavtaler med mange relevante universiteter i Europa, USA, Canada, Oceania m.m. Institutt for plantevitenskap har kontakter med utenlandske forskningsmiljøer som kan være aktuelle vertsinstitusjoner. Plan for utenlandsoppholdet avtales i forkant i samråd med studieveileder i god tid før planlagt utreise.

Krav til utstyr