Plantevitenskap

Studiet gir solid kunnskap og mulighet til spesialisering i alt fra plantebioteknologi og planteproduksjon til grøntmiljø og kulturlandskap. Du får solid kompetanse innen plantefaget og blir attraktiv på arbeidsmarkedet, nasjonalt og internasjonalt.

Hva blir jeg?

Plantevitenskapstudiet kvalifiserer til stillinger knyttet til landbruk og grøntmiljøsektoren i offentlig og privat sektor som f.eks. Bama, NIBIO, Mattilsynet, Norconsult, Norsk landbruksrådgiving, Statens vegvesen, anleggsgartnerbransjen, Norad osv. Utdanningen gir stor faglig bredde og solid kompetanse om plantedyrking. Graden kvalifiserer til videre forskerutdanning.

Hva lærer jeg?

Du kan fordype deg i planter til matproduksjon, matforsyning, fôr og fiber, alt sett opp mot kvaliteten i planteproduktene, ernæring, bærekraftig produksjon og dyrkingssystemer samt klimaendringer.

Du kan studere plantesykdommer, plantenes egne forsvarsmekanismer og i utvikling av planter med resistens mot patogener, eller planter brukt i pryd og rekreasjon i grøntanlegg og kulturlandskap.

Kort om studiet

Masterprogrammet har fire studieretninger.

Studieretningene Planteproduksjonssystemer og Plantevern har fokus på bær, frukt, grønnsaker, korn, prydplanter, miljøvennlige og bærekraftige produksjonsmetoder, klimapåvirkninger, produktkvalitet, post harvest, plantesykdommer og plantekjennskap.

Studieretningen Plantebioteknologi gir en spesialisering i populasjonsgenetikk, mikroskopiteknikker, molekylær evolusjon og klimatilpasning i planter.

Studieretningen Grøntmiljø gir deg spisskompetanse innen grøntanlegg og landskapspleie, landskapsplantenes egenskaper, etablering og miljøtilpasninger.

Mastergraden er på 120 stp. Minimum 30 stp skal være på 300-nivå, derav noen obligatoriske emner. De resterende emnene er delvis valgfrie. Masteroppgvaen kan være på 30 eller 60 stp. Det er stor valgfrihet og du kan forme ditt eget studium og kombinere emner fra flere studieprogram og studieretninger. De tre første studieretningene tilbys også for engelskspråklige studenter.

Er du interessert i plantevitenskap og har lyst til å se mer av hverdagen vår:

Livet som student

Les om livet som student ved NMBU

Utvekslingsmuligheter

På NMBUs side om utvekslingsmuligheter finner du spennende utvekslingsmuligheter og svar på spørsmålene

Hvorfor dra på utveksling?
Hvor og når kan jeg reise?
Hvordan kommer jeg meg på utveksling?

Eksempelplaner

Vedlegg	Størrelse
m_pv_studieplan_2019_20.pdf	249.11 KB

Faglig programbeskrivelse

Faget er viktig for samfunnet fordi:

Globalt og nasjonalt er det et stort og økende behov for kompetanse knyttet til mange områder innen plantevitenskapen, som planteproduksjon (planter til mat, fôr, pryd), planteforedling og plantebioteknologi, produktkvalitet og innholdsstoffer som fremmer helse, utvikling av grønne nærmiljøer og anlegg for rekreasjon og idrett, vedlikehold av kulturlandskap og utvikling av livskraftige bygder. Globalt er produksjon av nok mat og fordelingen av denne en stor utfordring samtidig som globale klimaendringer vil påvirke mulighetene til matproduksjon i mange områder. Miljømessig har planteproduksjonen store utfordringer og det blir stadig mer fokus på produksjonssystemet når forbrukernes krav til valgfrihet øker. Å øke matproduksjonen innenfor nye vilkår når det gjelder klima og miljøbelastninger er utfordringer som vil kreve stor innsats både innen forskning, forvaltning og næring. Økende oppmerksomhet på matens betydning for helse, og kostholdets innvirkning som sykdomsforebyggende tiltak vil kreve stadig mer kunnskap om alle sider ved planteproduksjonen. Våre grønne omgivelser er også viktig i denne sammenhengen, dette omfatter tilrettelegging av områder til parker, idrettsanlegg, og andre grøntområder. Plantevitenskapsstudiet knytter det biologiske grunnlaget til planter sammen med praktisk anvendelse både innen landbruk og grøntanlegg.

Kunnskap, ferdigheter og kompetanse etter utdanningen

En kandidat som har fullført utdannelsen, forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, avhengig av studieretning, definert i kunnskaper, ferdigheter og kompetanse:

Kunnskaper:

Ha en helhetlig forståelse av og god innsikt i planter, planteproduksjon, biodiversitet, vekstfaktorer, økologi- og miljøkonsekvenser knyttet til dyrking og bruk av planter til mat, fôr eller pryd og estetikk
Ha kunnskaper om problemstillinger innenfor hele verdikjeden og ha spesialisert kunnskap innen enkelte disipliner av plantevitenskapen
Kunne identifisere problemer og presentere løsninger relatert til dyrka mark, planteproduksjon, grøntanlegg og kulturlandskap

Ferdigheter:

Kunne anvende sin kunnskap for å bidra til å utvikle, fornye og bruke arealer og planter på en bærekraftig måte, nasjonalt og internasjonalt
Kunne arbeide selvstendig og samarbeide på tvers av fagområder med praktiske og teoretiske problemstillinger
Kunne analysere og forstå metoder og teorier om samspillet mellom planter og vekstfaktorer og hvordan klimafaktorer påvirker plantene
Kunne bruke relevante metoder og gjennomføre avanserte prosjekter
Kunne analysere, strukturere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og vitenskapelig litteratur innen fagområdet

Kompetanse:

Beherske kommunikasjon, teamarbeid og samarbeid i ulike fagmiljø, også internasjonalt
Kunne gjennomføre et selvstendig og avgrenset prosjekt slik at faglige og etiske krav er oppfylt
Formidle større, selvstendige arbeider i faglige fora. Beherske både det norske og engelske begrepsapparatet innen fagområdet
Kunne uttrykke seg rasjonelt i faglige diskusjoner både med yrkesutøvere i privat og offentlig sektor, og med allmennheten generelt

Hva kan man bli?

Mastergraden kvalifiserer til ledende stillinger knyttet til miljø, landbruk, landskapsforvaltning (som park, idrettsanlegg og hager). Jobb i statlig, kommunal og privat sektor som leder, rådgiver/konsulent, utredere, produktsjef, lektor (med pedagogikk). Du kan også arbeide internasjonalt (for eksempel i FAO eller NORAD). Mastergraden vil også gi et godt grunnlag for å bli selvstendig næringsdrivende. Mastergraden kvalifiserer for opptak til PhD-programmer innenfor fagområdet og kvalifiserer for rekrutteringsstillinger innen forskning.

Innhold og oppbygging

Mastergraden består av 120 studiepoeng (sp). For alle studieretninger skal det inngå minst 30 sp på 300-nivå og en obligatorisk masteroppgave på 30 eller 60 sp. Studenten må selv sette opp en utdanningsplan i samråd med studieveileder/eventuelt i samråd med veileder i masteroppgave. Studentene må sikre at de har de forutsatte forkunnskapene for å ta obligatoriske emner. For studieprogrammet kan det inngå et eller to emner på totalt 10 sp på 100-nivå, aktuelle emner er BOT130 Plantefysiologi (5 sp), GEO100 Geologi (10 sp), JORD101 Jordlære (5 sp) eller STAT100 Statistikk (10 sp).

Studiet består av fire valgbare fordypninger/studieretninger (tre engelske og en norsk): 1) Planteproduksjonssystemer, 2) Plantevern 3) Plantebioteknologi og 4) Grøntmiljø. I masterstudiet inngår følgende obligatoriske emner på 300-nivå innen de ulike studieretningene:

Studieretningen Planteproduksjonssystemer: Minimum 30 sp må velges fra følgende emner: PJH300 Bærekraftig planteproduksjon, PJH340 Kvalitet i matplanter, PJH350 Produksjonsfysiologi i veksthus, BIO324 Klimatilpassing hos planter, PJH360 Semesteroppgave i planteproduksjon, PLV321 Plantepatologi, PLV330 Samspill mellom planter og insekter , PLV340 Ugras, biologi og samspill med kulturvekster.

Studieretningen Plantevern: Minimum 30 sp må velges fra følgende emner: PLV321 Plantepatologi, PLV330 Samspill mellom planter og insekter, PLV340 Ugras, biologi og samspill med kulturvekster, BIO300 Mikroskopiteknikker, BIO324 Klimatilpassing hos planter, PJH300 Bærekraftig planteproduksjon, PJH340 Kvalitet i matplanter, PJH360 Semesteroppgave i planteproduksjon, ZOOL300 Økologisk entomologi.

Studieretningen Plantebioteknologi: Minimum 30 sp må velges fra følgende emner: BOT320 Advanced Course in Plant Developmental Physiology, BIO300 Mikroskopiteknikker, BIO320 Utviklingsbiologi, BIO321 Populasjonsgenetikk og molekylær evolusjon, BIO324 Klimatilpassing hos planter, BIO350 In situ RNA hybridisation techniques, BIO351 Genetisk modifiserte planter -case study.

Studieretningen Grøntmiljø: PHG316 Grøntanlegg og landskapspleie og 10 sp relatert til grøntmiljø (ECOL350 Restaureringsøkologi), LAA370 Landskapsøkologi , SKS300 Skogplanlegging). I tillegg skal emnene PHG213 Landskapsplanter, identifikasjon og egenskaper, PHG215 Landskapsplanter, etablering og skjøtsel, PLV210 Plantevern for grøntanleggsforvaltere, LAA221 Grøntanleggsforvaltning, TMPA220 Park- og grøntanleggsteknikk, nyanlegg og skjøtsel og BOT240 Økofysiologi hos planter eller BOT200 Plantefysiologi inngå i emneportefølje enten fra bachelorgraden eller tatt som en del av masterstudiet.

Sivilagronom: Ved bevisst valg av emner i den valgfrie emneporteføljen tildeles tittelen sivilagronom ved søknad før endt mastergrad. Aktuelle emner fremgår av studieplanen for bachelor og master i Plantevitenskap.

Vurderingsform

Studiet benytter seg av både langsgående vurdering og avsluttende eksamen (skriftlig og muntlig). Evaluering baserer seg på individuelle prestasjoner i hovedsak. Det legges vekt på studentenes evne til å arbeide selvstendig, men også gruppepresentasjoner er gjenstand for evaluering. Emner med stor andel av praktiske felt og laboratorieøvelser vil i stor grad ha en langsgående vurdering (feltrapporter, laboratoriejournaler m.m.) både i grupper og individuelt. Semesteroppgaver (med langsgående vurdering) utgjør enten hele eller deler av flere emner som inngår i masterstudiet. Mange av emnene på 300-nivå vil imidlertid ha en avsluttende prøve (muntlig eller skriftlig) i tillegg til selvstendig arbeid. Etter sensurering diskuteres masteroppgaven med student og sensorer, og en endelig karakter fastsettes.

Samarbeid med andre institusjoner

Emner på 300-nivå og masteroppgaver er det samarbeid med forskjellige institusjoner bl.a. Nofima og NIBIO.

Tilrettelegging for studenter fra partneruniversiteter

Programmet er fleksibelt med hensyn til studenter fra andre studiesteder. Det settes opp individuell studieplan for masterstudiet så fort studenten er tatt opp og har kontaktet oss. Flere emner, både på 200 og 300 nivå kan bli undervist på engelsk ved behov. I tillegg er det mulig å ta spesialpensum knyttet til programmet på engelsk og norsk. Studieretningen Grøntmiljø undervises kun på norsk.

Opptakskrav

Generell informasjon om opptak ved NMBU kan du finne her: https://www.nmbu.no/studier/opptak/opptakskrav Bachelorgrad i plantevitenskap, biologi, bioteknologi eller tilsvarende utdanning med snitt på C (minimum 180 sp), som inkluderer grunnleggende kunnskaper i matematikk, kjemi, plantefysiologi og naturgrunnlaget. Studenter kan også søke plantevitenskapsstudiet med andre kombinasjoner som bakgrunn, dette kan kreve et kortere innpassingsstudium. For studieretning Grøntmiljø forutsettes kunnskap om norske forhold. For studenter med bachelor i landskapsingeniør ved NMBU kreves kjemikunnskaper tilsvarende KJM100.

Læringsaktiviteter

Studiet har en bred forankring i naturvitenskapelige fag, som videre blir benyttet i anvendt plantevitenskapelig sammenheng. Teori og praksis kombineres for å skape gode problemløsere. Studiet kombinerer forelesninger, øvinger og demonstrasjoner i laboratorium og felt, utferder, seminarer, gruppearbeid og selvstendig arbeid. I enkelte emner presenterer studentene selv egne og/eller gruppearbeider i plenum. Studieretning Planteproduksjonssystemer har emner hvor flere tema er integret, dette gir en mer helhetlig forståelse av faget. Masteroppgaven er et selvstendig forskningsarbeid under veiledning.

Utvekslingsmuligheter

Inntil 60 sp kan gjennomføres i utlandet, fortrinnsvis i 2. og/eller 3. semester. NMBU og IPV har utvekslingsavtaler med mange relevante universiteter i Europa, USA, Canada, Oceania m.m. Institutt for plantevitenskap har kontakter med utenlandske forskningsmiljøer som kan være aktuelle vertsinstitusjoner. Plan for utenlandsoppholdet avtales i forkant i samråd med studieveileder.

Krav til utstyr

Opptakskrav:

Det kreves bachelorgrad i Plantevitenskap, Biologi, Bioteknologi eller tilsvarende utdanning, som inkluderer grunnleggende kunnskaper i matematikk, kjemi, plantefysiologi og naturgrunnlaget. Bachelorgrad i landskapsingeniør med grunnleggende kunnskaper i kjemi kvalifiserer også.

Minimum C i snitt fra bachelorgraden.

Opptaksfrist:

Hovedopptaket er 15. april, se samordna opptak.

Studentenes informasjonstorg

Studieveileder:
Tlf: 6723 0121/6723 2868
studieveileder-ipv@nmbu.no
Studentenes infotorg:
sit@nmbu.no
Tlf: 67 23 01 11