Om Seksjon for dyrevelferd, epidemiologi og samfunnsmedisin

Seksjon for dyrevelferd, epidemiologi og samfunnsmedisin ved Veterinærhøgskolen, NMBU, samler to komplementære, sterkt databaserte forskningstradisjoner. Den ene studerer dyrs atferd, kognisjon, affektive tilstander og fysiologi, og hvordan disse formes av miljø, helse, drift og forholdet mellom dyr og menneske. Den andre studerer utbredelsen av og årsakene til sykdom i dyrepopulasjoner, og de veterinære folkehelsesystemene, inkludert biosikkerhet, besetningshelse, mattrygghet og ansvarlig antibiotikabruk, som beskytter både dyrs og menneskers helse. Områdene deler et metodisk fundament: store rutine- og sanntidsdatasett, avanserte statistiske og beregningsorienterte modeller, og en gjennomgående ambisjon om å omsette evidens til praksis. Tilnærmingen spenner fra det enkelte dyret til hele populasjoner, besetninger og produksjonssystemer. Forskningen vår er organisert i tre tematisk forbundne hovedområder: dyrevelferd, epidemiologi og samfunnsmedisin. 

• Dyrevelferdsforskning

  Dyrevelferdsforskningen vår spenner bredt, fra anvendt etologi og fysiologi til presisjonsdyrevelferd for produksjons-, selskaps- og forsøksdyr. Vi undersøker spesielt hvordan komplekse miljøer og tidlige livserfaringer former dyrenes kognisjon, atferdsutvikling og evne til å mestre stress. Videre studerer vi hvordan emosjonelle tilstander og helse påvirkes av miljøberikelse og selve relasjonen mellom dyr og mennesker. For å dokumentere dette kombinerer vi etablerte etologiske vurderingsmetoder med kunstig intelligens og metoder for bruk av avanserte sensordata. Dette tverrfaglige arbeidet gjør det mulig å utvikle objektive, kontinuerlige og skalerbare verktøy som forbedrer dyrenes livskvalitet i praksis. 

  Se detaljer om prosjekter, metoder og forskere i forskningsgruppen Datadrevet etologi og dyrevelferd

• Epidemiologisk forskning

  Veterinær epidemiologi er læren om sykdommers årsak og utbredelse i dyrepopulasjoner.  

  Seksjon for Dyrevelferd, epidemiologi og samfunnsmedisin har ansvar for forskningsstøtte innen fagområdet epidemiologi ved Veterinærhøgskolen, og har prosjekter innen dyr som holdes med produksjonsformål på land og i vann og sports- og familiedyr.  

  Forskergruppen for epidemiologi – landdyr driver avendt forskning særlig med problemstillinger knyttet til dyr som holdes i landbasert matproduksjon (gris, storfe, småfe, og kyllinger). Disse prosjektene drives ofte i tett samarbeid med næring og forvaltning. Gruppen deltar også i forskning på hest og hund og driver med epidemiologisk metodeutvikling. 

  Gjennom bruk av et bredt spekter av statistiske og databaserte metoder utvikler gruppen ny kunnskap om dyrehelse og dyrevelferd. Gruppen har omfattende erfaring med å sammenstille og analysere store datasett fra ulike husdyrregistrere og feltstudier, samt med validering av datakilder og diagnostikk. Et viktig fokusområde er å redusere feilkilder i forskning basert på data av varierende kvalitet. Gruppen har kompetanse og et aktivt fagmiljø innen årsak-virkningseffekter (kausal inferens) og undersøkelse av sykdomsforekomst (prevalens- og insidensberegning) i dyrepopulasjoner. 

  Forskergruppen er opptatt av kontinuerlig kompetanseutvikling, deltar aktivt på internasjonale konferanser, arrangerer workshops og samarbeider nært med forskergruppen Bioinformatikk og anvendt statistikk (BIAS). Ta gjerne kontakt med våre forskere for å lære mer om seksjonens arbeid innen epidemiologi. Egne nettsider for forskergruppen i epidemiologi er under utvikling. Utforsk seksjonens overordnede arbeid her så lenge. 

• Undervisning

  Seksjonen har undervisningsansvar gjennom hele veterinær- og dyrepleierutdanningen, fra første studieår til ph.d.-nivå. Fagene dyrevelferd og profesjonslære løper som tråder gjennom hele profesjonsstudiet i veterinærmedisin og integreres med klinisk undervisning. Seksjonen har dessuten ansvar for utdanningens kjerneopplæring i forskningsmetode, statistikk, epidemiologi og forskningsetikk. Undervisningen er studentaktiv (mappevurdering, kollokvier, litteraturarbeid og fagfellevurdering), og læringsutbyttene er forankret i EAEVE Day One Competences (veterinær) og ACOVENE (dyrepleie). 

• Dyrevelferdsundervisning

  Dyrevelferd er et obligatorisk emne som går som en rød tråd gjennom hele veterinærstudiet. Emnet dekker etikk og dyrevern, etologi, samt fysiologiske, kognitive, emosjonelle og atferdsmessige faktorer som påvirker dyrevelferd. Videre omfatter det metoder for velferdsvurdering på individ- og gruppenivå, i tillegg til forhold knyttet til veterinærens plikter ved mistanke om vanskjøtsel eller brudd på dyrevelferdslovgivningen. Undervisningen inkluderer en egen modul i forsøksdyrlære og er tett integrert i den kliniske opplæringen i senere deler av studiet.

  For en dypere innføring, se hovedsiden for dyrevelferd i veterinærutdanningen

• Epidemiologiundervisning

  Den integrerte opplæringen i statistikk, epidemiologi og kunnskapsbasert veterinærmedisin på veterinærstudiet leder direkte mot de internasjonale EAEVE-kompetansene (1.9 og 1.11). På ph.d.-nivå tilbyr seksjonen en omfattende og trinnvis opplæring innen biostatistikk og veterinær epidemiologi. Dette utdanningsløpet forbereder forskerstudenter innen klinisk og populasjonsorientert forskning til å designe sine studier, samt analysere og tolke sine data. I tillegg tilbys sentrale deler av denne opplæringen, med hovedfokus på grunnleggende teori, studiedesign, dataanalyse og fortolkning, som egne etter- og videreutdanningskurs (EVU) for yrkesaktive veterinærer. 

• Forsknings- og metodeopplæring (på tvers av områdene)

  Seksjonen har et sentralt ansvar for fakultetets metodeopplæring, med undervisning som spenner fra bachelor- helt opp til ph.d.-nivå. For veterinær- og dyrepleierstudentene leder Marit Stormoen og Ingrid Toftaker de viktige emnene i forskningsmetodikk, statistikk og oppgaveskriving (VET320 og DYR210). På doktorgradsnivå har Andrew M. Janczak ansvar for ph.d.-emner innen forskningsetikk (VET400) og praktisk bruk av kunstig intelligens (VET422). Spesielt undervisningen i kunstig intelligens bygger direkte opp under seksjonens unike forskningsprofil innen presisjonsdyrevelferd og datadrevet etologi.

• Seksjonsmedlemmer (leder øverst, øvrige alfabetisk)