Om Seksjon for dyrevelferd, epidemiologi og samfunnsmedisin

Seksjon for dyrevelferd, epidemiologi og samfunnsmedisin ved Veterinærhøgskolen, NMBU, utdanner veterinærer, dyrepleiere og doktorander og driver forskning som bidrar til god dyrevelferd, god dyrehelse, trygg mat og vern mot smitte mellom dyr og mennesker i et Én helse-perspektiv. Vi arbeider med dyrs velferd fra individ til populasjon, med årsakene til og utbredelsen av sykdom i dyrepopulasjoner, og med det rettslige og etiske rammeverket for veterinær yrkesutøvelse. Vårt samfunnsoppdrag er å omsette forskningsbasert kunnskap til undervisning og til beslutningsgrunnlag for næring, forvaltning og samfunn.

Seksjonen samler to komplementære, databaserte forskningstradisjoner. Den ene studerer dyrs atferd, kognisjon, affektive tilstander og fysiologi, og hvordan disse formes av miljø, helse, drift og forholdet mellom dyr og menneske. Den andre studerer utbredelsen av og årsakene til sykdom i dyrepopulasjoner, og de veterinære folkehelsesystemene, inkludert biosikkerhet, besetningshelse, mattrygghet og ansvarlig antibiotikabruk, som beskytter både dyrs og menneskers helse.

Områdene deler et metodisk fundament: store rutine- og sanntidsdatasett, avanserte statistiske og beregningsorienterte modeller, og en gjennomgående ambisjon om å omsette evidens til praksis. Tilnærmingen spenner fra det enkelte dyret til hele populasjoner, besetninger og produksjonssystemer. Forskningen vår er organisert i to tematisk forbundne hovedområder: dyrevelferd på den ene siden, og epidemiologi og samfunnsmedisin på den andre, der sistnevnte omfatter både metodefaget epidemiologi og det anvendte folkehelsearbeidet i veterinær samfunnsmedisin.

• Dyrevelferdsforskning

  Vår forskning på dyrevelferd favner både det enkelte dyret og hele populasjoner. På individnivå studerer forskningsgruppen Datadrevet etologi og dyrevelferd atferd, fysiologi og emosjonelle tilstander. Forskergruppe dyrevelferd studerer velferd i et populasjons- og besetningsperspektiv, og deler datagrunnlag og metoder med seksjonens epidemiologiske forskning. Avsnittene under utdyper de to tilnærmingene.

  Forskergruppe for Datadrevet etologi og dyrevelferd (individnivå)

  Dyrevelferdsforskningen vår spenner bredt, fra anvendt etologi og fysiologi til presisjonsdyrevelferd for produksjons-, selskaps- og forsøksdyr. Vi undersøker spesielt hvordan komplekse miljøer og tidlige livserfaringer former dyrenes kognisjon, atferdsutvikling og evne til å mestre stress. Videre studerer vi hvordan emosjonelle tilstander og helse påvirkes av miljøberikelse og selve relasjonen mellom dyr og mennesker. For å dokumentere dette kombinerer vi etablerte etologiske vurderingsmetoder med kunstig intelligens og metoder for bruk av avanserte sensordata. Dette tverrfaglige arbeidet gjør det mulig å utvikle objektive, kontinuerlige og skalerbare verktøy som forbedrer dyrenes livskvalitet i praksis. 

  Datadrevet etologi og dyrevelferd: prosjekter, metoder og forskere.

  Forskergruppe Dyrevelferd (populasjons- og besetningsfokus)

  Vi studerer dyrenes velferd ved hjelp av populasjons- og besetningsdata, der velferdsspørsmål møter epidemiologiens data og metoder. Ved å kombinere besetningsundersøkelser, helseregistre samt produksjons- og slaktedata undersøker vi hvordan oppstalling, drift, ernæring og avl påvirker velferd og helse, og vi utvikler og validerer velferdsindikatorer og -protokoller for overvåking og risikovurdering. Eksperimentelle studier i mindre skala understøtter denne forskningen. Forskergruppe dyrevelferd bidrar til det velferdsrettede arbeidet innenfor seksjonens populasjonsbaserte forskning, og deler datagrunnlag og metoder med seksjonens epidemiologiske forskning.

• Epidemiologisk forskning

  Veterinær epidemiologi er læren om sykdommers årsak og utbredelse i dyrepopulasjoner.

  Seksjon for Dyrevelferd, epidemiologi og samfunnsmedisin har ansvar for forskningsstøtte innen fagområdet epidemiologi ved Veterinærhøgskolen, og har prosjekter innen dyr som holdes med produksjonsformål på land og i vann og sports- og familiedyr.

  Vi driver avendt forskning særlig med problemstillinger knyttet til dyr som holdes for matproduksjon (laks, regnbueørret, gris, storfe, småfe, og fjørfe). Vi deltar også i forskning på hest og hund og driver med epidemiologisk metodeutvikling. Mange av prosjektene drives i tett samarbeid med næring, andre forskningsinstitusjoner og/eller forvaltning.

  Gjennom bruk av et bredt spekter av statistiske og databaserte metoder utvikler gruppen ny kunnskap om dyrehelse og dyrevelferd. Gruppen har omfattende erfaring med å sammenstille og analysere store datasett fra ulike helse- og produksjonsregistre, sensordata og feltdata, samt med validering av datakilder og diagnostikk. Et viktig fokusområde er å redusere feilkilder i forskning basert på data av varierende kvalitet. Vi har kompetanse og et aktivt fagmiljø innen årsak-virkningseffekter (kausal inferens) og undersøkelse av sykdomsforekomst (prevalens- og insidensberegning) i dyrepopulasjoner.

  Vi er opptatt av kontinuerlig kompetanseutvikling, deltar aktivt på internasjonale konferanser, arrangerer workshops og samarbeider nært med forskergruppen Bioinformatikk og anvendt statistikk (BIAS). Ta gjerne kontakt med våre forskere for å lære mer om seksjonens arbeid innen epidemiologi.

  Innen epidemiologi har vi to forskergrupper, en for landdyr og en for akvakultur.

Undervisning

Seksjonen har undervisningsansvar gjennom hele veterinær- og dyrepleierutdanningen, fra første studieår til ph.d.-nivå. Fagene dyrevelferd og profesjonslære løper som tråder gjennom hele profesjonsstudiet i veterinærmedisin og integreres med klinisk undervisning. Seksjonen har dessuten ansvar for utdanningens kjerneopplæring i forskningsmetode, statistikk, epidemiologi og forskningsetikk. Undervisningen er studentaktiv (mappevurdering, kollokvier, litteraturarbeid og fagfellevurdering), og læringsutbyttene er forankret i EAEVE Day One Competences (veterinær) og ACOVENE (dyrepleie).

• Dyrevelferdsundervisning

  Dyrevelferd VET353 er et obligatorisk emne som går som en rød tråd gjennom hele veterinærstudiet. Emnet dekker etikk og dyrevern, etologi, samt fysiologiske, kognitive, emosjonelle og atferdsmessige faktorer som påvirker dyrevelferd. Videre omfatter det metoder for velferdsvurdering på individ- og gruppenivå, i tillegg til forhold knyttet til veterinærens plikter ved mistanke om vanskjøtsel eller brudd på dyrevelferdslovgivningen. Undervisningen inkluderer en egen modul i forsøksdyrlære og er tett integrert i den kliniske opplæringen i senere deler av studiet.

  For en dypere og bredere innføring, se hovedsiden for dyrevelferd i veterinærutdanningen

• Epidemiologiundervisning

  Seksjonen har ansvar for den integrerte opplæringen i statistikk, epidemiologi og kunnskapsbasert veterinærmedisin gjennom veterinærstudiet, forankret i EAEVE-kompetansene 1.9 og 1.11. På ph.d.-nivå tilbys en trinnvis opplæring i biostatistikk og veterinær epidemiologi fra basal statistisk teori og programmering, videre til epidemiologisk teori med fokus på studiedesign, årsaksvirksningsforhold og estimering av sykdomsforekomst og til slutt kurs med fokus på dataanalyse og fortolkning. Opplæringen skal løfte stipendiater til et nivå der de kan planlegge og gjennomføre epidemiologiske studier på egen hånd. Sentrale deler av opplæringen tilbys også som etter- og videreutdanning (EVU) for yrkesaktive veterinærer.

  Detaljer beskrives på egne nettsider:

  VET410 Introduksjon til biostatistikk

  VET411 Epidemiologi - Grunnleggende teori og studiedesign

  VET412 Epidemiologi - Dataanalyse og fortolkning

• Samfunnsmedisinundervisning

  VET352 Profesjonslære løper som en tråd gjennom hele profesjonsstudiet. Veterinær samfunnsmedisin dekker det rettslige rammeverket for veterinær yrkesutøvelse, profesjonsetikk og veterinærens samfunnsansvar innen matproduksjon og mattrygghet, sykdomsbekjempelse, dyrevelferd, miljø og bærekraft, med praktisk kjøttkontroll som en del av den kliniske rotasjonen. Seksjonen bidrar også i VET362 Besetningsmedisin og ernæring , som knytter besetningshelse til produksjon og drift.

• Undervisning i fiskehelse

  I samarbeid med andre fagmiljøer ved Veterinærhøgskolen bidrar seksjonen i undervisningen innen fiskehelse og fiskevelferd gjennom hele veterinærstudiet. Vår undervisning har særlig fokus på veterinærens praktiske arbeid med fiskehelse, og på sammenhengen mellom helse, produksjonsforhold og fiskevelferd.

  Studentene lærer hvordan veterinærfaglig kunnskap kan brukes til å forebygge og håndtere helseutfordringer på besetningsnivå, med vekt på systematisk helsearbeid, risikovurdering og forebyggende besetningsmedisin. Undervisningen bygger på forskningsbasert kunnskap og praktiske problemstillinger fra akvakulturnæringen.

• Forsknings- og metodeopplæring (på tvers av områdene)

  Seksjonen har et sentralt ansvar for fakultetets metodeopplæring, med undervisning som spenner fra bachelor- helt opp til ph.d.-nivå. Dette inkluderer statistikk og epidemiologi og VET381 litteraturstudien i veterinær studieplan, samt tilsvarende emner for dyrepleierstudentene DYR210 Forskningsmetodikk, statistikk og oppgaveskrivingstatistikk og bacheloroppgaven (DYR210). På doktorgradsnivå har seksjonen ansvar for ph.d.-emner innen forskningsetikk (VET400) og praktisk bruk av kunstig intelligens (VET422). Spesielt undervisningen i kunstig intelligens bygger direkte opp under satsingen innen presisjonsdyrevelferd og datadrevet etologi.

  For en dypere innføring i utvalgte deler av ph.d.-opplæringen, se hovedsiden for Forskningsetikk og kunstig intelligens i veterinær forskerutdanning ved NMBU.

• Seksjonsmedlemmer (leder øverst, øvrige alfabetisk)