Dyrevelferd i veterinærutdanningen
Dyrevelferd og anvendt etologi er sentralt i veterinærutdanningen ved NMBU. Professor Andrew M. Janczak er emneansvarlig for det obligatoriske emnet VET353.
- Dyrevelferd som fagområde i veterinærutdanningen
- Teoretisk fundament og etisk refleksjon i emnet
- Faglig progresjon og klinisk relevans
- Forskningsbasert undervisning
Dyrevelferd som fagområde i veterinærutdanningen
Dyrevelferd er et kjernefag i veterinærutdanningen. Ved NMBU undervises de grunnleggende teoriene, metodene og rammene for dette fagområdet samlet i det obligatoriske emnet VET353 Dyrevelferd, som danner et fundament for studentenes videre utdanning. Emnet gir alle veterinærstudenter et felles, forskningsbasert grunnlag for å vurdere dyrs velferd, atferd og helse. Denne kunnskapen er helt avgjørende for å tilby helhetlig pasientbehandling, ettersom veterinærer har et faglig og etisk ansvar for å forebygge lidelse og identifisere velferdsproblemer hos dyr så tidlig som mulig. Faget gir i tillegg studentene de nødvendige verktøyene for å håndtere komplekse kliniske dilemmaer, slik som krevende avgjørelser rundt avliving eller situasjoner der dyrets medisinske behov står i direkte konflikt med eierens ønsker eller økonomi. Denne faglige tyngden setter fremtidige veterinærer også i stand til å innta en trygg, reflektert, og faktabasert rolle i den offentlige samfunnsdebatten om dyrevelferd.
Teoretisk fundament og etisk refleksjon i emnet
VET353 Dyrevelferd tar for seg hvordan dyrs velferd kan vurderes vitenskapelig, sammenhengen mellom atferd, miljø og velferd, velferdsindikatorer på tvers av arter, samt det norske regelverket for dyrevelferd. For å kunne vurdere dyrevelferden systematisk, fordyper studentene seg i tre hovedtilnærminger: dyrets biologiske funksjon, i hvilken grad dyret kan utøve naturlig atferd, og dets subjektive opplevelse av positive og negative emosjoner. Gjennom anvendt etologi lærer de kommende veterinærene å observere naturlig atferd, gjenkjenne indikatorer på stress og angst, samt tilpasse miljøet for å forebygge avvikende atferd. Emnet trekker også inn grunnleggende etiske teorier, som utilitarisme, pliktetikk og anerkjennelse av dyrs egenverdi, for å gi studentene et rammeverk for etisk refleksjon og handling.
Faglig progresjon og klinisk relevans
Undervisningen har en tydelig progresjon gjennom studieløpet. I de første semestrene bygges et solid teoretisk fundament innen etikk, fysiologi, atferdsgenetikk, emosjons-, motivasjons- og læringsteori.
Etter hvert dreies fokuset mot artsspesifikk atferd og velferd hos blant annet gris, oppdrettsfisk, fjørfe, småfe og hund. Senere i emnet rettes undervisningen direkte mot veterinærens yrkeshverdag gjennom praktisk arbeid med velferdsprotokoller på besetningsnivå og dyptgående drøftinger av reelle kliniske dilemmaer. Denne oppbyggingen fungerer som en direkte forberedelse til studentenes avsluttende studieår.
I de siste semestrene forventes det at studentene anvender kompetansen de har opparbeidet seg i VET353 aktivt under sine kliniske rotasjoner, i ekstern veterinærpraksis og i arbeidet med kjøttkontroll. Denne tette koblingen til klinikken sikrer at studentene integrerer systematiske velferdsvurderinger naturlig i sitt fremtidige profesjonelle virke. Samtidig utgjør faget en sentral del av det faglige fundamentet studentene bygger videre på når de senere i studieløpet utarbeider systematiske kunnskapsoppsummeringer knyttet til dyrehelse og velferd. I åttende semester inngår også forsøksdyrlære, en fem dagers modul som gjennomføres gruppevis parallelt med litteraturstudien.
Vurdering av læring i en tid med generativ KI
Nå som tekstgenerering har blitt enklere, er skriftlige oppgaver alene ikke lenger nok til å bekrefte at en student forstår et emne. Målet med dyrevelferdsundervisningen ved Veterinærhøgskolen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), er ikke å diktere studentenes KI-bruk, men å utforme vurderingsformer som tester forståelse, kritisk tenkning og refleksjon mer direkte. Gjennom første, andre, tredje og femte semester møter vi denne utfordringen ved gradvis å gå bort fra statiske, indirekte mål på tenkning og over til formater der studentene må vise faglige resonnement.
Hovedprioriteten er muntlige og interaktive prosesser fremfor skriftlige innleveringer. I andre semester deltar studentene i obligatoriske kollokvier. Her presenterer de observasjoner, teoretiske argumenter og etiske analyser, samtidig som de utfordrer hverandres argumenter i direkte diskusjoner. Kollokviene gjennomføres delvis som studentledede møter og delvis med faglærer til stede. Vi vektlegger lignende interaktive formater også senere i studieløpet, både som muntlige presentasjoner der studentene reflekterer rundt erfaringer med praktisk gårdsarbeid i tredje semester, og som eksamenspresentasjoner i smågrupper om komplekse veterinæretiske dilemmaer i femte semester. Denne siste økten starter med relativt åpne spørsmål fra lærerne. Å resonnere på stående fot, svare på uforberedte oppfølgingsspørsmål og veie etiske hensyn mot hverandre gir et bedre bilde av studentenes faktiske læring.
Når det brukes, kobles skriftlige vurderinger direkte til muntlige diskusjoner. For å binde skriftlig arbeid sammen med det som skjer i det sosiale rommet, skriver studentene i andre semester en kort, individuell rapport om et dilemma fra undervisningen. I rapporten skal de stille sine egne synspunkter opp mot minst to teoretiske perspektiver som medstudentene la frem under kollokviene. Oppgaven tester derved en kombinasjon av aktiv lytting, forståelse og evnen til å sammenfatte muntlige debatter.
Hvis en student har gyldig fravær fra en interaktiv økt, gjennomføres det en veiledet erstatningsoppgave i samme periode heller enn en digital innlevering. Dette sikrer tilsvarende vurdering av læringsutbytte for studenter som ikke kan møte ved alle obligatoriske aktiviteter.
Det grunnleggende prinsippet er at generativ KI fordrer at vi vurderer hvordan studentene tenker, ikke bare hva de leverer fra seg.
Forskningsbasert undervisning
Undervisningen er forankret i pågående forskning. Professor Janczak leder forskningsgruppen Datadrevet etologi og dyrevelferd, som kombinerer klassisk etologi og velferdsvitenskap med atferdstesting, datasyn og maskinlæring. I denne forskningen samarbeider gruppen tett med Faggruppe etologi og dyrevelferd ved Fakultet for biovitenskap (BIOVIT). Dette samarbeidet sikrer at oppdatert forskning integreres direkte i den veterinærfaglige undervisningen i dyrevelferd. Emnet drar spesielt nytte av raskt voksende forskningsfelt som kognitiv etologi, som undersøker hvordan dyr lærer, husker og tar beslutninger. Denne innsikten anvendes til å utvikle nye og forbedrede metoder for å redusere frykt og håndtere dyr i praksis. Moderne metoder for å studere dyrs atferd ved hjelp av avansert teknologi, sensorer og automatisk atferdsgjenkjenning utgjør også en vesentlig del av dette kunnskapsgrunnlaget.
Koordinering på tvers av studiet
Dyrevelferd inngår i en større faglig helhet i veterinærutdanningen. Som emneansvarlig for VET353 ved Seksjon for dyrevelferd, epidemiologi og samfunnsmedisin koordinerer professor Janczak undervisningen i dyrevelferd, og sørger i samarbeid med kolleger for å knytte innholdet til beslektet undervisning i andre emner. Denne koordineringen sikrer at studentene tilbys et helhetlig og sammenhengende fagløp. Ettersom faget etologi er fundamentalt tverrfaglig og bygger på biologi, psykologi og økologi, skapes en naturlig og sterk bro til relaterte emner.
Kjernegruppe ved undervisning i dyrevelferd
Det faglige innholdet i dyrevelferdsundervisningen utvikles av et team av sentrale bidragsytere. Sammen definerer de pensum, videreutvikler emnet og knytter undervisningen i VET353 til beslektet undervisning i andre emner ved fakultetet. Den faglige bredden til disse bidragsyterne spenner fra spesifikk kunnskap om læringsmekanismer, til en inngående forståelse av norsk dyrevelferdslovgivning og veterinærens rolle i praksis.
Bidragsytere ved undervisning i dyrevelferd i VET353
Undervisningen i dyrevelferd bygger på et omfattende samarbeid. Nærmere 30 personer bidrar til undervisningen i VET353, inkludert forelesere, kliniske veiledere og praktisk fagpersonale, både ved NMBU og eksternt. Størrelsen på dette teamet gjenspeiler koordineringsansvaret, og sikrer at studentene mottar undervisning fra et sammensatt og oppdatert fagmiljø. Dette sikrer at sentrale temaer, som for eksempel dyrs avanserte kognitive evner, effektene av domestisering og fysiologiske stressmekanismer, formidles av fageksperter.
Kursdokumentasjon og kilder
Kildegrunnlaget er emnebeskrivelsen for VET353 Dyrevelferd ved NMBU, aktuelle undervisningsplaner og VET353-kompendiet. Ytterligere kursdetaljer, timeplaner og undervisningsmateriell er tilgjengelig i Canvas etter at man har meldt seg opp i kurset via StudentWeb.
Redaksjonell informasjon og faglig forankring
Innholdet på denne fagsiden er utarbeidet, vedlikeholdt og formidlet av emneansvarlig for VET353, i tråd med det selvstendige ansvaret for innhold og organisering av undervisningen etter universitets- og høyskoleloven § 2-2 fjerde ledd, samt den individuelle retten og ansvaret for formidling etter § 2-2 sjette ledd.