Dyrevelferd i veterinær­­utdanningen

Dyrevelferd og anvendt etologi er en sentral del av veterinærutdanningen ved NMBU. Professor Andrew M. Janczak er emneansvarlig for VET353 Dyrevelferd, det obligatoriske emnet for alle veterinærstudenter.

• Dyrevelferd som fagområde i veterinærutdanningen
• Teoretisk fundament og etisk refleksjon i emnet
• Faglig progresjon og klinisk relevans
• Forskningsbasert undervisning
• Alfabetisk oversikt over bidragsytere

• Dyrevelferd som fagområde i veterinærutdanningen

  Dyrevelferd er et kjernefag i veterinærutdanningen. Ved NMBU undervises dette fagområdet først og fremst gjennom VET353 Dyrevelferd, som er et obligatorisk emne i studiet. Emnet gir alle veterinærstudenter et felles, forskningsbasert grunnlag for å vurdere dyrs velferd, atferd og helse. Denne kunnskapen er helt avgjørende for å tilby helhetlig pasientbehandling, ettersom veterinærer har et faglig og etisk ansvar for å forebygge lidelse og identifisere velferdsproblemer hos dyr så tidlig som mulig. Faget gir i tillegg studentene de nødvendige verktøyene for å håndtere komplekse kliniske dilemmaer, slik som krevende avgjørelser rundt avliving eller situasjoner der dyrets medisinske behov står i direkte konflikt med eierens ønsker eller økonomi. Denne faglige tyngden setter fremtidige veterinærer også i stand til å innta en trygg, reflektert, og faktabasert rolle i den offentlige samfunnsdebatten om dyrevelferd.

• Teoretisk fundament og etisk refleksjon i emnet

  VET353 Dyrevelferd er et obligatorisk emne på 9 studiepoeng. Emnet tar for seg hvordan dyrs velferd kan vurderes vitenskapelig, sammenhengen mellom atferd, miljø og velferd, velferdsindikatorer på tvers av arter, samt det norske regelverket for dyrevelferd. For å kunne vurdere dyrevelferden systematisk, fordyper studentene seg i tre hovedtilnærminger: dyrets biologiske funksjon, i hvilken grad dyret kan utøve naturlig atferd, og dets subjektive opplevelse av positive og negative emosjoner. Gjennom anvendt etologi lærer de kommende veterinærene å observere naturlig atferd, gjenkjenne indikatorer på stress og angst, samt tilpasse miljøet for å forebygge avvikende atferd. Emnet trekker også inn grunnleggende etiske teorier, som utilitarisme, pliktetikk og anerkjennelse av dyrs egenverdi, for å gi studentene et rammeverk for etisk refleksjon og handling.

• Faglig progresjon og klinisk relevans

  Undervisningen har en tydelig progresjon gjennom studieløpet. I de første semestrene bygges et solid teoretisk fundament innen etikk, fysiologi, atferdsgenetikk, emosjons-, motivasjons- og læringsteori.

  Etter hvert dreies fokuset mot artsspesifikk atferd og velferd hos blant annet gris, oppdrettsfisk, fjørfe, småfe og hund. Senere i emnet rettes undervisningen direkte mot veterinærens yrkeshverdag gjennom praktisk arbeid med velferdsprotokoller på besetningsnivå og dyptgående drøftinger av reelle kliniske dilemmaer.

  Denne oppbyggingen fungerer som en direkte forberedelse til studentenes avsluttende studieår. I de siste semestrene forventes det at studentene anvender denne kompetansen aktivt under sine kliniske rotasjoner, i ekstern veterinærpraksis og i arbeidet med kjøttkontroll. Denne tette koblingen til klinikken sikrer at studentene integrerer systematiske velferdsvurderinger naturlig i sitt fremtidige profesjonelle virke. Samtidig utgjør faget en sentral del av det faglige fundamentet studentene bygger videre på når de senere i studieløpet utarbeider systematiske kunnskapsoppsummeringer knyttet til dyrehelse og velferd.

• Forskningsbasert undervisning

  Undervisningen er forankret i pågående forskning. Professor Janczak leder forskningsgruppen Datadrevet etologi og dyrevelferd, som kombinerer klassisk etologi og velferdsvitenskap med atferdstesting, datasyn og maskinlæring. I denne forskningen samarbeider gruppen tett med Faggruppe etologi og dyrevelferd ved Fakultet for biovitenskap (BIOVIT). Dette samarbeidet sikrer at oppdatert forskning integreres direkte i den veterinærfaglige undervisningen i dyrevelferd. Emnet drar spesielt nytte av raskt voksende forskningsfelt som kognitiv etologi, som undersøker hvordan dyr lærer, husker og tar beslutninger. Denne innsikten anvendes til å utvikle nye og forbedrede metoder for å redusere frykt og håndtere dyr i praksis. Moderne metoder for å studere dyrs atferd ved hjelp av avansert teknologi, sensorer og automatisk atferdsgjenkjenning utgjør også en vesentlig del av dette kunnskapsgrunnlaget.

• Kjernegruppe ved undervisning i dyrevelferd

  Det faglige innholdet i dyrevelferdsundervisningen utvikles av et team av sentrale bidragsytere. Sammen definerer de pensum, videreutvikler emnet og knytter undervisningen i VET353 til beslektet undervisning i andre emner ved fakultetet. Den faglige bredden til disse bidragsyterne spenner fra spesifikk kunnskap om læringsmekanismer, til en inngående forståelse av norsk dyrevelferdslovgivning og veterinærens rolle i praksis.

• Alfabetisk oversikt over kjernegruppe

• Koordinering på tvers av studiet

  Dyrevelferd inngår i en større faglig helhet i veterinærutdanningen. Som emneansvarlig for VET353 ved Seksjon for dyrevelferd, epidemiologi og samfunnsmedisin koordinerer professor Janczak undervisningen i dyrevelferd, og sørger i samarbeid med kolleger for å knytte innholdet til beslektet undervisning i andre emner. Denne koordineringen sikrer at studentene tilbys et helhetlig og sammenhengende fagløp. Ettersom faget etologi er fundamentalt tverrfaglig og bygger på biologi, psykologi og økologi, skapes en naturlig og sterk bro til relaterte emner.

• Bidragsytere ved undervisning i dyrevelferd

  Undervisningen i dyrevelferd bygger på et omfattende samarbeid. Nærmere 30 personer bidrar til undervisningen innenfor fagområdet, inkludert forelesere, kliniske veiledere og praktisk fagpersonale, både ved NMBU og eksternt. Størrelsen på dette teamet gjenspeiler koordineringsansvaret, og sikrer at studentene mottar undervisning fra et sammensatt og oppdatert fagmiljø. Dette sikrer at sentrale temaer, som for eksempel dyrs avanserte kognitive evner, effektene av domestisering og fysiologiske stressmekanismer, formidles av fageksperter.

• Alfabetisk oversikt over bidragsytere

  Alexander Figenschou: Grunnleggende og anvendte perspektiver på velferd hos fisk.

  Amin Sayyari: Veiledning og vurdering ved gruppearbeid.

  Andrew M. Janczak: Introduksjon til etikk og dyrevelferd, atferdsgenetikk, evolusjon, domestisering, fysiologi, motivasjon, emosjoner, læring, kognisjon og velferd hos gris og fjørfe.

  Bente Wabakken Hognestad: Kronisk smerte hos sports- og familiedyr, samt smertebehandling.

  Bjørn Wormstrand: Etiske problemstillinger og dilemmaer i hestepraksis.

  Céline N. Løstegård (Seniorfagrådgiver, Dyrevernalliansen): Velferd hos oppdrettsfisk.

  Conor Barry: Atferd og velferd hos storfe, og praktisk bruk av velferdsprotokoller for storfe.

  David Persson: Grunnleggende og anvendte perspektiver på fiskevelferd, inkludert vurdering av velferd hos oppdrettsfisk.

  Erik Granquist: Etiske dilemmaer i veterinærpraksis, inkludert håndtering av alvorlig sykdom hos bønder og den psykologiske påkjenningen av daglige yrkesmessige dilemmaer.

  Esben Østergaard Eriksen: Kollokvieveiledning som dekker etikk, atferd og dyrevelferd.

  Frode Lingaas: Atferdsgenetikk, evolusjon, domestisering og spesifikke helse-, atferds- og velferdsutfordringer hos hund.

  Hege Kippenes Skogmo: Etiske betraktninger rundt avl på dyr med patologiske avvik.

  Heidi Rasch Johnsen: Introduksjon til de grunnleggende konseptene innen etikk og dyrevelferd.

  Henning Andreas Haga: Etiske dilemmaer angående avgjørelser ved livets slutt, og hvem som bestemmer når et dyrs liv egentlig er slutt.

  Janicke Nordgreen: Kognisjon hos fisk, læring, kronisk smerte og smertebehandling.

  Judit Banfine Vas: Atferdsrelaterte velferdsutfordringer spesifikt hos hund.

  Karianne Muri (Fagrådgiver, Dyrebeskyttelsen Norge): Dyr-menneske-forhold, velferdskonsekvenser av sykdom, vanskjøtsel og mishandling av dyr.

  Käthe Elise Kittelsen (Spesialveterinær Helsetjenesten for fjørfe): Fjørfes atferd og velferd, kronisk smerte hos produksjonsdyr og metoder for velferdsvurdering hos fjørfe.

  Kim Kathrine L. Bellamy: Atferdsgenetikk, evolusjon og domestisering.

  Lisbeth Hektoen: Atferd og velferd hos storfe og småfe.

  Marco Vindas: Metoder for vurdering av velferd hos oppdrettsfisk.

  Marit Nesje: Lovverk, regelverk og offentlig forvaltning vedrørende dyrs levemiljø og krav til stell.

  Mette Helen Bjørge Müller: Bruk av og velferd hos forsøksdyr.

  Monica Nordberg (Fagrådgiver, Dyrevernalliansen): Velferd hos oppdrettsfisk.

  Randi Oppermann Moe: Introduksjon til etikk og dyrevelferd, konsekvenser av sykdom for velferd, atferd hos fjørfe, velferdsprotokoller.

  Siri Kristine Gåsnes (Forsker, Veterinærinstituttet): Grunnleggende og anvendte perspektiver på velferd hos fisk.

  Sondre Naadland (Spesialrådgiver, Animalia): Velferdsutfordringer og velferd hos gris.

  Veslemøy Sunniva Oma: Bruk av og velferd for forsøksdyr.

  Vibeke Rootwelt: Å forebygge lidelse hos dyr gjennom reproduksjonsteknikk.

• Kursdokumentasjon og kilder

  Kildegrunnlaget er emnebeskrivelsen for VET353 Dyrevelferd ved NMBU, aktuelle undervisningsplaner og VET353-kompendiet.