Mat

En artikkelserie om god, sunn og nok mat til alle. Om bærekraftig produksjon og matproduksjon i klimaendringer

Globale klimaendringer og kostholdsutfordringer krever at vi tenker nytt, og forskning bidrar til at det skjer store endringer i matproduksjonen i verden. Roboter inntar landbruket, mange inspireres av å dyrke maten selv, råvarene får stadig bedre kvalitet og vi får stadig mer kunnskap om hvordan maten påvirker helsa vår.
Kanskje bidrar du med innsats for å kaste mindre mat eller reduserer inntaket av kjøtt? Eller kaster du deg på nye trender, som fermenteringsbølgen, for å oppbevare matvarer lenger?
NMBU har forskning på mange aspekter ved norsk og internasjonal matproduksjon, som nok, sunn og trygg mat til alle. Her kan du gjøre et dypdykk i forskningen vår på mat.



Jordbær i åkeren
Foto: Shutterstock

Dette er den beste måten å vaske bær på

Holder det å skylle bærene litt under rennende vann? Eller må det kraftigere metoder til for å få bort parasittene? Nå har forskerne testet.

Har du lurt på hvorfor du må vaske bær før du spiser dem? Hvorfor kan ikke butikkene bare selge oss ren mat som kan spises med én gang? Årsaken er at sarte planter kan ta skade av mekanisk vask. Da blir holdbarheten på maten for kort.


Foto: Alexander Benjaminsen

Bakterie-DNA fra havbunnen skal vise om fiskeoppdrett påvirker miljøet

Fiskeoppdrett, og etter hvert også oppdrett av skalldyr og dyrking av alger, er viktige næringer for norsk økonomi.

Nå skal bakterie-DNA fra miljøprøver gjøre det enklere og raskere å måle miljøpåvirkning fra akvakulturnæringen i vann og sediment.


Alternativt vekstmedium
Foto: Siv Mari Aurdal

På vei mot en avfallsbasert erstatning for torv

Torv har lenge vært det foretrukne vekstmedium til planter, og det finnes i større eller mindre grad i alle poser med jordblandinger som er å få kjøpt.

Selv om torv er et godt vekstmedium, er det flere negative miljømessige sider ved å bruke torv. Derfor er forskere på let etter noe som kan erstatte torven.


Foto:  Anna Rehnberg, NIBIO, Norsk genressurssenter
Foto: Anna Rehnberg, NIBIO, Norsk genressurssenter

Bedre ost med gamle kuraser

Melk fra gamle kuraser er bedre å yste med. Med den kunnskapen kan små ysterier lage helt nye nisjeprodukter og kanskje til og med redde utrydningstruede raser.

De tradisjonelle, norske kurasene gir melk som er bedre egnet til ysting. Det er proteinene som gjør det, forklarer NMBU-forsker Tove Gulbrandsen Devold. Det er en bestemt type proteiner i melk som blir til ost. Kaseiner, som de heter, finnes i fire forskjellige typer. Hver av disse typene igjen kommer i ulike genetiske varianter.

– Når disse proteinene kommer i ulike genetiske varianter, gir noen av dem melk som har bedre ystingsegenskaper, sier Tove Gulbrandsen Devold.


Foto: Shutterstock

Uten vitaminer dør vi

Helt fra barndommen blir vi fortalt at det er viktig å få i seg nok vitaminer, men hva er egentlig vitaminer og hvorfor er de så viktige?

"Vitaminer er stoffer som kroppen er avhengige av, men som vi ikke klarer å lage selv. Disse kjemiske substansene må vi få i oss gjennom mat eller drikke", forklarer ernæringsekspert og NMBU-professor Birger Svihus


Foto: Shutterstock

Forsker mener vi bør dyrke mer erter og åkerbønner i Norge

Ny forskning viser at vi kan produsere betydelig kvanta av proteinrike vekster, som erter og åkerbønner i Norge.

Og forskerne tror at vi snart vil få de i norske butikkhyller. Den norske forbrukeren viser mer interesse for å spise proteinrike planter, og stadig flere kornbønder på Østlandet tar erter og åkerbønner inn i sitt vekstskifte.


NMBUpodden - logo
Foto: NMBU

Hvordan står det til med den norske grisen?

Mange nordmenn elsker svinekjøtt, men er bekymret for om dyrevelferden er god nok. Hva skjer for at grisen skal få det bedre?

Professor Inger Lise Andersen fra Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap er dagens gjest.


Foto: Håkon Sparre

Hvorfor er det så lite antibiotika i norsk landbruk?

Målrettet og langsiktig arbeid fra norske bønder og veterinærer har ført til at Norge er blant landene i verden som bruker minst antibiotika i husdyrproduksjonen.

Det er viktig for å unngå at bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika, blir en del av floraen vår.


Hva er vitsen med økologisk mat og landbruk

Økologisk landbruk skal gi friskere mennesker, mer liv i naturen og friere bønder, men kritikerne hevder at det krever mer areal og slipper ut mer Co2.

Dagens gjest er universitetslektor Linda Jolly, som forteller oss hva vi kan oppnå med å bruke økologiske metoder og svarer på kritikken som økologisk mat har fått.


Jord
Foto: Shutterstock

Kan ha funne bakterie som gjer deg slank og frisk

Ein bakterie som lever i jord og vann, kan gjera deg slank og frisk. Så langt har han fjerna fedme og tarmbetennelse hos mus.

No vil professor Tor Erling Lea forske vidare på større dyr før bakterien kan testast på menneske.


Foto: NMBU

Lunsjprat med Ruth Haug - Hvorfor sulter folk når det er nok mat i verden?

Mens mange nordmenn kjøper, spiser og kaster for mye mat er verden i økende grad preget av sultkatastrofer og akutt behov for matvarebistand.

Professor Ruth Haug ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, Noragric, tar for seg hva som er de viktigste utfordringene fremover for å bidra til bærekraftige matsystemer.


Foto: Shutterstock

De skaper verdi av maten du ikke spiser

Energi, medisin eller gjødsel. Matrester er nyttige selv om de ikke blir spist. Noen ganger er de til og med mer verdt enn de ville vært som mat. I verste fall kan det bli en krig om ressursene. Hvis det som kunne blitt til mat, er mer verdt som noe helt annet, blir det et etisk problem.

Bjørge Westereng er en av forskerne som kan komme ut for slike spørsmål en gang i fremtiden. Men foreløpig handler arbeidet hans om å få mest mulig ut av det som aldri ble til mat.


 Davide Porcellato
Foto: Alexander Benjaminsen

Bakterier i juret kan gi svar på gammel gåte

Davide Porcellato skal undersøke melkeprøver i laboratoriet for å finne ut av hvilke mikrober som er til stede og hvilke som gjør hva, samtidig som han ser på vertens immunstatus.

Små mikroorganismer kan hjelpe oss med å løse store utfordringer. NMBU-forskere skal studere bakteriesammensetningen i juret hos melkekyr. De håper å kaste nytt lys over en gammel utfordring som skaper store problemer i melkeproduksjon over hele verden: jurbetennelse.


Gulrot i melkekartong
Foto: Cathrine Strømø

Slik kan du lage kjøkkenhage i en melkekartong

Det er ikke behov for verken dyrt utstyr eller drivhus for å lage kjøkkenhage. Egentlig behøver du ikke hage i det hele tatt, ifølge planteprofessor. Bruk det du har, som melkekartonger, den lille grønne trekanten i bakgården eller balkongkassene.

─ Det viktigste er at plantene har tilgang på vann, gjødsel, lys og varme, sier professor i plantevitenskap ved NMBU Trine Hvoslef-Eide.

Så mangel på småbruk eller villahage er altså ingen hindring for å få til egenprodusert matauk.


Video: Tonje Halvorsen Walde, NMBU


Tora Asledottir
Foto: Alexander Benjaminsen

Håp for glutenintolerante

Flere og flere unngår å spise hvete. Mange tenker at de ikke tåler gluten, men i virkeligheten kan det være noe helt annet i hveten de reagerer på. Tora Asledottir finner hvetesorter som de faktisk kan spise.

– Mange sier at de unngår gluten fordi de føler seg oppblåst, de får vondt i magen, de får eksem eller de blir trøtte. Men det er gjort studier på noen som har stilt sin egen diagnose om glutenintoleranse.

Det viste seg at de fleste deltagerne i studien ikke opplevde mer ubehag når de spiste gluten enn når de spiste glutenfritt, forteller Asledottir.


Foto: Andre Lubbe

Slik kaster du mindre mat

Hold kjøleskapet kaldt, bruk skrukkete grønnsaker i suppe – og kanskje du skal begynne å kjøpe matkasser?

Her er forskernes helt praktiske råd til hvordan du skal kaste mindre mat.


Roboten Thorvald
Foto: Håkon Sparre

Digitaliserer norsk matproduksjon

Roboter som plukker de fineste bærene, og sensorer som finner de beste og sunneste råvarene. Ny teknologi skal gi oss bedre mat billigere.

Syke planter blir dårlig mat. Nå skal robotene lære hvordan de kan holde plantene friske, sørge for at de får riktig næring og passe på at frukt og grønnsaker plukkes når de er aller best.


Foto: NMBU

Pisker du krem på riktig måte?

Hva skjer egentlig når du pisker krem? Og hvorfor er det viktig at fløten er kald?

Det er mange anledninger til å piske krem. En av de beste er fastelavn.


Foto: Even Bratberg

Bioteknologi bidrar til klimasmarte planter

Klimaet har alltid endret seg, men nå skjer endringene raskere enn tidligere. Det gjør at tradisjonell planteforedling får problemer med å henge med.

For vanligvis tar det mellom 10 og 20 år å få frem en ny plantesort, og med fremtidens raske klimaendringer vil ikke det være fort nok.


Foto: Sonali Thimmiah, CC BY 4.0

Mugg i maten? Nei takk!

Ny teknologi skal sikre at maten som havner på bordet ditt er trygg å spise allerede før den sendes fra bonden. Løsningen er et enkelt, bærbart apparat som raskt skanner og finner mugg, pesticider og antibiotika i matvarer.


Matpiloten
Foto: Håkon Sparre

Her har matforskerne sin egen fabrikk

Matpiloten er matforskernes egen fabrikk.På NMBU kan forskerne bruke eget meieri, bryggeri og bioraffineri til finne ut hvordan maten kan bli enda bedre og mer bærekraftig.


Foto: Håkon Sparre

Mat og dyrefôr som bedrer tarmfloraen

Det vi spiser, påvirker helsen vår. En ny studie viser hvordan mat og dyrefôr kan tilpasses for å bidra til å styrke spesifikke, gode bakterier i fordøyelsessystemet.



Foto: Håkon Sparre

Høyt forbruk av ny plast er problemet

Plastforsøpling er en enorm miljøutfordring. Men det er ikke nødvendigvis plasten i seg selv som er problemet – det er vårt overforbruk og manglende etterbruk, mener forsker.



Foto: Håkon Sparre

Kan og bør vi produsere all mat økologisk?

Økologisk matproduksjon er mer miljøvennlig enn konvensjonelt landbruk, men er det mer bærekraftig?

Er økologisk produksjon en garanti for bedre dyrevelferd, og kan vi produsere nok økologisk mat til verdens økende
befolkning?


Foto: Håkon Sparre

Kan vi leve av bare kortreist mat i Norge?

Dersom Norge skal bli selvforsynt må vi gjøre store endringer i hva vi spiser og hvordan vi produserer maten. Og kunne du klart deg uten kaffe og sjokolade?

Kun 3% av Norge er dyrkbart areal. Se for deg at koronapandemien eller andre globale hendelser stoppet all import og eksport. Ville vi klart oss med selvberging?


Foto: Håkon Sparre

Å bygge fred starter med et frø

Vi forbinder bugnende hveteåkre med god og mettende mat. Men det er tarmbakteriene som gjør at vi kan utnytte næringsinnholdet i kornet på en effektiv måte.

FNs Verdens matvareprogram - ble tildelt Nobels fredspris i år.


Foto: MarkSweep

Ny doktorgrad: Kaffe er bra for helsen

At kostholdet er viktig for helsen er det liten tvil om.

En ny doktorgrad fra NMBU har sett på hvordan tarmbakteriene våre påvirkes av blant annet ulike mengder fett og kaffe i kostholdet.


Bærekraftsmål 2 - utrydde sult
Bærekraftsmål 3 - God Helse
Bærekraftsmål 12 - Ansvarlig forbruk og produksjon
Bærekraftsmål 13 - Stoppe klimaendringer