Slik kan du lage kjøkkenhage i en melkekartong

Bruk det du har, som melkekartonger, den lille grønne trekanten i bakgården eller balkongkassene.

─ Det viktigste er at plantene har tilgang på vann, gjødsel, lys og varme, sier professor i plantevitenskap ved NMBU Trine Hvoslef-Eide.

Så mangel på småbruk eller villahage er altså ingen hindring for å få til egenprodusert matauk. I byene finnes det mye ubrukt areal som kan tas i bruk, som takterrasser og små grønne trekanter som ikke brukes til noen ting. Denne produksjonen kalles urbant landbruk.

I fjor førte pandemien til en eksplosiv interesse for dyrking av mat. Folk var mer hjemme og interessert i nye ting de kunne gjøre sammen med barna. Også denne våren ser det ut til at folk mest sannsynlig må belage seg på å være mer hjemme, så det er bare å hive seg på bølgen.

Det at dyrking av egen mat ser ut til å ha fått et oppsving gleder professoren, fordi hun ser på det å ha kunnskap om å dyrke sin egen mat som noe mer enn en hobby.

─ Under en eventuell knapphet på mat er det å ha kunnskap om dyrking også som kriseberedskap.

Dessuten tror hun at det gir større respekt for bøndene som produserer maten vår og at det kan påvirke synet på å kaste mat.

─ Når du har dyrket maten selv, så kaster du den ikke så lett. Den krokede gulroten smaker nok heller litt ekstra godt, sier Hvoslef-Eide.

Du kan dyrke i nesten hva som helst

─ Druebeger er som små drivhus, og de har allerede drenering. De er fine som spirekasser.

Selv sverger Hvoslef-Eide til å dyrke gulrøtter i melkekartonger, for de kan hun så i før det er mulighet til å så ute på friland, kanskje på den grønne trekanten i bakgården.

─ Det er viktig å skjære hull nederst i kartongen, slik at overskuddsvannet renner ut, ellers så drukner plantene, sier Hvoslef-Eide.

Når gulrøttene senere behøver mer jord, skjærer hun toppen og bunnen av melkekartongen og setter den ned i jorden, sånn at bunnen får god kontakt med jorden kartongen settes i.

─ Etter hvert vil melkekartongene bule og det er bare å glede seg til tidliggulrøtter, egenproduserte og muligens litt krokete.

Det er om å gjøre å være forsiktig når du tynner gulrøttene i melkekartongen, for gulrøtter liker ikke å bli forstyrret i rota, forteller Hvoslef-Eide.

Foto
Cathrine Strømø

Handler om mer enn å dyrke mat

I tillegg til å produsere egen mat handler urbant landbruk også om å oppnå mange ting samtidig, som å skape vakre grønne omgivelser, gode møteplasser og håndtering av regnvann.

─ Vi ser fra andre land at urbant landbruk har blitt en arena hvor folk møtes, uavhengig av sosialt lag eller etnisitet, hvor folk deler av den kunnskapen de har. Effekten av urbant landbruk kan ikke undervurderes, mener Hvoslef-Eide.

Dyrk flere typer vekster

I pallekarmbedet i hagen har professoren blant annet reddiker, rødløk, shalottløk, gulrøtter, og knutekål. Hun råder nybegynnere til å starte med seks eller syv forskjellige vekster.

─ Skulle det gå skeis med et par, så har du hvert fall fem som går bra. Salat og krydderurter er fint å starte med, også på kjøkkenet eller i stua. Gulrøtter, reddiker, sukkererter og salat er også lett å få til.

Og selv om bedet ditt er midt i byen og du tror det nok ikke finnes gulrotfluer i nærheten, så har skadedyr en tendens til å dukke opp også i urbane strøk. Så det å dekke til vekstene med duk er et godt tiltak.

─ Jeg sprøyter jo ikke i hagen min, derfor er det viktig å ha duk over bed hvor jeg dyrker gulrot, for gulrotflua kan gjøre stor skade, sier professoren.

Gulrotfluer lukter gulrøtter på veldig lang avstand. Derfor har Hvoslef-Eide duk over pallekarmkassen med gulrot.

Foto
Cathrine Strømø

Les på frøpakken og velg riktig sort

Og når du som første steg til å bli hobby-bybonde er på hagesenteret for å kjøpe frø, så er det nok ikke bare å velge en hvilken som helst frøpakke fra stativet. Hvis du dyrker ute, så er det om å gjøre å velge en sort som klarer seg godt ute.

─Det er viktig å se på frøpakken om planten er anbefalt på friland, det vil si ute, eller i veksthus. Folk flest tenker at tomat er tomat, men det finnes veldig mange tomatsorter, sier Hvoslef-Eide.

Lag din egen sirkulære økonomi

─ Hvis du har lyst til å gå enda et skritt videre i sjølbergingen, så kan du på en enkel måte lage din egen gjødsel av matavfallet ditt, inklusivt rekeskall, og det luktfritt, lover Hvoslef-Eide.

Appelsinskall, teposer, kaffefilter, eggeskall og alt det andre som du vanligvis legger i matavfallet egner seg til varmkompostering. Det er bare om å gjøre at blandingen mellom nitrogen og karbon er riktig nede i dunken. For å få til det kan du blande inn litt strø, sagflis eller bark, og så spa om det øverste laget i dunken.

─Og har du spist reker så kan du ha rekeskallene i dunken og ha på et par desiliter med sukker i blandingen, så forsvinner lukten ganske raskt, forteller Hvoslef-Eide.

Varmkomposteringen skjer i en isolert boks, laget til formålet og som er helt tett for å holde rotter og mus unna. Når komposten er ferdig tas den ut via en luke nederst i boksen. Så flyttes komposten over i en binge hvor den blandes med hageavfall og hvor den ligger i ett år før den kan tas i bruk. Komposten i dunken er for sterk til å brukes direkte, og den må derfor blandes ut med hageavfall.

Hvoslef-Eides ektemann Odd Arne Rognli, som også er professor i plantevitenskap, er komposteringseksperten i familien. Han forteller at omdanningsprosessen produserer så mye varme at det hender at det ryker av dunken om vinteren.

Foto
Cathrine Strømø

─ Kompost er snadder for meitemark og andre gode jordarbeidere, som jobber iherdig med komposteringen i bingen. De bearbeider jorda så den blir luftig og god for plantene vi dyrker, sier Hvoslef-Eide.

Potetåkeren har flyttet over i potetpotter

Du må ikke ha en potetåker for å dyrke poteter, for det kan du gjøre i potter. Ifølge Hvoslef-Eide er det er mulig å få til cirka en kilo poteter pr potte. Bøttene som er beregnet til potetproduksjon er todelte, så det er mulig å ta en titt på potetene nå og da, og høste i løpet av vekstsesongen.

Toppen av den todelte potten kan løftes av, og så er det bare å plukke potetene.

Foto
Cathrine Strømø

─ Når høsten kommer, tar du opp resten av potetene i bøtten. Det er en morsom aktivitet for barn, fordi de kan følge med utviklingen i potten, sier Hvoslef-Eide.

Aprikos og fersken i hagen din

Du kan også dyrke mer eksotiske frukter i hagen, vel og merke hvis du bor i gode klimastrøk og har en solrik vegg.

─ Har du en sydvegg så er det mulig å dyrke både fersken og aprikos, slik som på Ås hvor NMBU ligger, forteller professoren og viser frem restene av fordums stolthet av et ferskentre. Treet klarte ikke vekten av de 25 kiloene med avling som det gav forleden år. Det knakk rett og slett. Men med kyndig pleie vil treet om en stund produsere frukter igjen.

Råd til de uten grønne fingre

Hvis du i utgangspunktet ikke har så grønne fingre, så foreslår Hvoslef-Eide å følge en eller flere av de mange dyrkingsgruppene som finnes på facebook, og spørre der når det er noe du lurer på. Det er et vell av kunnskap og erfaring der ute, og hun har erfart at folk gjerne vil hjelpe nybegynnere.

Og så kan du etter hvert bokstavelig talt høste av det du sådde, både psykisk og fysisk.

─ For i tillegg til den store tilfredstillelsen det gir å ha grønne vekster rundt seg, så gir det dén følelsen å kunne hente helt ferske ingredienser til maten du lager, sier Hvoslef-Eide.

Published 22. mars 2021 - 10:49 - Updated 20. mai 2021 - 13:18