På vei mot en avfallsbasert erstatning for torv

Torv har lenge vært det foretrukne vekstmedium til planter, og det finnes i større eller mindre grad i alle poser med jordblandinger som er å få kjøpt. Selv om torv er et godt vekstmedium, er det flere negative miljømessige sider ved å bruke torv. Derfor er forskere på let etter noe som kan erstatte torven. En av dem er stipendiat Siv Mari Aurdal ved NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Hun tester ut vekstmedienes næringsinnhold, struktur, porestørrelse, luftinnhold og evnen til å holde på vann. 

─ For evnen til å holde på vann betyr også evnen til å holde på luft, og ved siden av tilgang på næring er de to tingene avgjørende for plantevekst, sier Aurdal.

Vekstmedium er noe annet enn jord

Jord er en geologisk betegnelse på løsmasser i den øverste delen av berggrunnen, som planter vokser i ute i naturen. Vekstmedier er betegnelser på flere forskjellige materialer som fylles i potter og kar og som brukes til all dyrking som ikke foregår i bakken.

Materialene må helst være lett i vekt for å gjøre frakt rimelig, og samtidig må de ha alle egenskaper som gjør dyrkingen suksessfull.

─ Målet er jo å klare å lage vekstmedium som er til å stole på like mye som det torv er.  Men det er vanskelig å få til de samme forutsigbare egenskapene i de alternative vekstmediene, sier Aurdal.

Et vekstmedium blir til

Det er vanskelig å oppnå de ønskelige egenskapene til allsidig formål i ett enkelt materiale.  Derfor er det vanlig å prøve å kombinere to ting i alternative medier: en næringsrik komponent fra organisk avfall, og noe som letter strukturen for planterøttene.

Altså et næringsrikt materiale og noe som har god struktur, men som ikke er særlig næringsrikt. For det er om å gjøre for å kunne balansere struktur og næringsinnhold.

─ I prinsippet kan et vekstmedium være næringsfattig, som torven er, og gjødsles opp så mye en ønsker, men en slår to fluer i en smekk ved å inkludere en næringsrik komponent. Vi kan da inkludere organisk avfall med mye næring som ellers går til spille, og vi reduserer behovet for gjødsel til plantene senere, sier Aurdal. 

I de alternative vekstmediene Aurdal prøver ut kommer matavfallet ditt godt med, men først etter at det har blitt brukt en gang. For først går matavfallet gjennom et biogassanlegg. Når den prosessen er ferdig, kommer det ut en rest, eller et avfall som egentlig er et næringsrikt produkt som Aurdal bruker i forsøkene sine.

─ Et biogassanlegg er nesten som en mekanisk mage, som fordøyer posene med matavfall. Bakterier omdanner avfallet og i enden av reaktoren etter at vannet er fjernet, står en igjen med noe svart, kompakt og næringsrikt som nylig har fått navnet «biorest", sier Aurdal. Det ligner på jord og har en intens lukt. Til nå har bioresten blitt brukt som gjødsel i landbruket, under navnet biogjødsel.

─ Men den faste bioresten har altfor konsentrert næring og er for sterkt til å brukes direkte som vekstmedium til planter.  Dersom den viderebehandles og blandes ut, så begynner det å bli veldig interessant, sier Aurdal.

Aurdal tester hvor gode blandingene er til å holde på vann ved at vannet trekkes ut av prøvene. Prøvene med mørk farge inneholder mye biorest.

Aurdal tester hvor gode blandingene er til å holde på vann ved at vannet trekkes ut av prøvene. Prøvene med mørk farge inneholder mye biorest.

Photo
Janne Karin Brodin

Trefiber gir best struktur

Det har blitt testet mye forskjellige materialer som kan gi god struktur i blandinger de siste tiårene, og Aurdal har prøvd ut noe av det som har vist seg å være mest lovende basert på tidligere forskning. Et strukturgivende materiale er kompost av hageavfall, som inneholder mange små biter av treverk.

Problemet med park- og hageavfall er at det kan inneholde mye forskjellig kvist og kvast som ikke vil gi en jevn og forutsigbar struktur i den ferdige massen. Dessuten er park- og hageavfall næringsrikt, sånn at det blir vanskelig å holde kontroll på hvor mye næring blandingen egentlig inneholder.

Mer interessant er det å bruke behandlet trefiber som vanligvis brukes til produksjon av isolasjon. Massen med trefiber har en relativt jevn struktur og er noenlunde lik selv om de stammer fra forskjellige produksjoner av trefiber.

─ Når blandingen har ca 30 prosent behandlet biorest og resten består av trefiber, da begynner det å ligne på noe som kan sammenlignes med egenskapene til torv, sier Aurdal.

 

Jo mer rotmasse jo bedre. Helt til høyre gartnerjord (torvbasert), som er det beste. Helt til venstre potter med ca 30-35 prosent biorest av matavfall og resten trefiber. De andre pottene er andre utprøvde blandinger som viste seg å være mindre gunstige.

Jo mer rotmasse jo bedre. Helt til høyre gartnerjord (torvbasert), som er det beste. Helt til venstre potter med ca 30-35 prosent biorest av matavfall og resten trefiber. De andre pottene er andre utprøvde blandinger som viste seg å være mindre gunstige.

Photo
Siv Mari Aurdal

Meitemarken er også med i noen av forsøkene

En god behandling av bioresten er vermikompostering som er kompostering ved hjelp av meitemark, noe som riktignok fører til et ekstra ledd i prosessen. Meitemarken spiser seg gjennom og omdanner bioresten. Det som kommer ut av meitemarken er noe helt nytt igjen, som er ganske stabilt, har en finere struktur og er veldig gunstig for plantene næringsmessig.

Utfordringer i de alternative vekstmediene

Umoden kompost er ugunstig for plantevekst, og det er en risiko i alt som ikke er ordentlig kompostert. Derfor er det om å gjøre at komposteringen av næringsdelen er helt ferdig før den brukes. Den næringsrike bioresten er egentlig ferdigkompostert i reaktorprosessen, men når den blandes med trefiber må den igjennom en ny kompostering.

Årsaken til det er at det er en fare for at trefiberet kan binde mye av næringen midlertidig, som igjen fører til at næringen kan bli utilgjengelig for plantene.

─ Dette ser ut til å være mindre problematisk i blandingen med 30 prosent biorest av matavfall, som har så mye næring fra bioresten at det blir nok til både planten og nedbrytningen av trefiberet.

Ifølge Aurdal vil det å tilsette gjødsel i tillegg løse problemet noe, men det gjenstår å se hvor raskt denne blandingen brytes ned, og om den krymper mye før den stabiliseres.

Små planter er litt kravstore

I likhet med tidligere forskning viser Aurdals forsøk at det ofte er blandinger med ca 30 prosent biorest og 70 prosent trefiber som viser seg å gi jevn spiring og god vekst.

Plantene er være veldig sensitive i starten av veksten, og siden blandinger av biorest og kompost kan være veldig næringsrike, så kan det lett bli for mye næring. Derfor prøver Aurdal å lage blandinger som er akkurat passe næringsrike til å dekke behovet.

Men det er ikke bare næringsinnholdet i blandingen som er avgjørende for suksess, for plantene skal ha luft og vann også, så strukturen har stor betydning for hvor bra små planter har det i vekstmediet.

─ Porevolumet i blandingene er en utfordring. Hvis det blir for store porer, så sliter en liten plante med å ha god kontakt med de porene som har passelig med vann og luft, sier Aurdal.

Basilikumplantene til høyre er dyrket i 35 biorest og resten trefiber.  Plantene til venstre er dyrket i en annen og ugunstig blanding. Forskjellene skyldes både ulikheter i fysiske egenskaper og næringstilgang.

Basilikumplantene til høyre er dyrket i 35 biorest og resten trefiber. Plantene til venstre er dyrket i en annen og ugunstig blanding. Forskjellene skyldes både ulikheter i fysiske egenskaper og næringstilgang.

Photo
Siv Mari Aurdal

Mest for proffer med vanningssystem

30/70-blandingene har vist seg å fungere bra når plantene får jevn tilgang på vann nedenfra, sånn at vekstmediet er fuktig hele tiden.

─ Men de fleste hobbydyrkere har jo ikke vanningssystem i stuene sine.

Torv fungerer som en svamp, og det er den effekten Aurdal er på jakt etter i radene med blandinger i pottene.

Det ligger mye arbeid i Aurdals doktorgrad, for det er en lang rekke med blandinger som skal prøves ut, både når det gjelder næringsinnhold, næringstilgang, struktur og evnene til å holde på vann.

Frø og små planter er mer sårbare enn store planter. Jo større planten er når den plantes i et alternativt vekstmedium, jo bedre trives den og lettere er det å få den til.

─ Den største utfordringen er bittesmå planter i bittesmå potter, som for eksempel i oppal til grønnsaksproduksjonen, sier Aurdal.

Har tro på torvfrie alternativ med sirkulært og grønt innhold

─ Det er mye fokus på det grønne skiftet og på sirkulær økonomi, derfor er kompost av biorest og trefiber veldig interessant akkurat nå, sier Aurdal.

─ Jeg håper jo at vi finner frem til noe som er like allsidig som torv, men jeg tror vel kanskje det kommer til å være mer spesialiserte produkt, spesialdesignet for spesifikt bruk, sier Aurdal.

Selv synes hun arbeidet med trefiber i blandingen er det morsomste å jobbe med, for det materialet er ganske likt fra gang til gang i forsøkene hun gjør. For selv om innholdet i trefiber kan variere, så er det mer stabilt enn de andre strukturmaterialene hun har prøvd ut.

─ Biorestene kan jo også ha forskjellig opphavsmateriale, men en stor blanding som snurrer rundt mange ganger i store anlegg, så gir det et relativt jevnt og homogent materiale, sier Aurdal.

Forbruker er klar for et alternativ til torv

Aurdal syntes det er vanskelig å se for seg nøyaktig hva som kommer til å skje på den alternative vekstmediefronten, men hun tror folk venter utålmodig på at det skal komme mer bærekraftige og torvfrie alternativer i butikken.

─ Det beste hadde vært å kunne putte kompost rett i en sekk, da det hadde inneholdt bare resirkulert avfall, men det er ikke optimalt til allsidig dyrking av planter. Så derfor prøver vi å finne gode strukturmaterialer, slik som trefiber. Og selv om trefiber ikke er avfall, er det en fornybar ressurs som vi har mye av i Norge.

Mens Aurdal jobber videre med det som er det mest utfordrende, nemlig å lage 100 prosent torvfrie blandinger, så er blandinger med litt torv et godt alternativ.

─ Vi har jo så langt ikke klart å lage produkt som det ikke er torv i, med hvis produktene inneholder maksimalt 20 prosent torv, og resten kompost og trefiber, så må vi nesten kunne si at vi har vunnet kampen for et mer bærekraftig produkt, sier Aurdal.

Published 15. juni 2021 - 12:56 - Updated 16. juni 2021 - 14:24