De skaper verdi av maten du ikke spiser

Av Mette Risbråthe

Matrester gjør god matjord bedre
Matrester gjør god matjord bedreFoto: Shutterstock

Energi, medisin eller gjødsel. Matrester er nyttige selv om de ikke blir spist. Noen ganger er de til og med mer verdt enn de ville vært som mat.

I verste fall kan det bli en krig om ressursene. Hvis det som kunne blitt til mat, er mer verdt som noe helt annet, blir det et etisk problem.

Bjørge Westereng er en av forskerne som kan komme ut for slike spørsmål en gang i fremtiden. Men foreløpig handler arbeidet hans om å få mest mulig ut av det som aldri ble til mat. Westereng driver bioraffineriet ved NMBU. Forskningsmiljøet der arbeider blant annet med å få mest mulig ut av restråstoff. Det vil si de delene av en plante eller et dyr som ikke blir spist.

Fra slakteriet

Kyllingavskjær kan brukes til å produsere bakterier eller gjær, som så kan brukes til for eksempel olje eller nye matingredienser.
Kyllingavskjær kan brukes til å produsere bakterier eller gjær, som så kan brukes til for eksempel olje eller nye matingredienser. Foto: Shutterstock

Som eksempel nevner han forskning på hvordan kyllingavskjær kan brukes til å produsere bakterier eller gjær. Bakterier eller gjær kan brukes alene som en kilde til protein og næring, eller bli til for eksempel oljer, tilsetningsstoffer til mat, eller ingredienser i legemidler. – Her finnes det et enormt uutforsket potensial. Vi kan bruke fermentering for å nyttiggjøre oss restråstoff fra matindustrien, forklarer Westereng.

Bioraffineriet arbeider helst med rester fra industrien, nemlig. Matavfall fra ditt eget kjøkken, det er så variert at det er vanskelig å trekke ut akkurat de stoffene som trengs. I restene fra for eksempel en kjøttbedrift, derimot, er det lettere å finne akkurat det de er ute etter.

Om restene blir til mat, til håndkremer eller til bakterier som i sin tur brukes videre til nye produkter, det avhenger av prosessene og hvor rene de blir. I noen tilfeller kan det som kommer ut av raffineriet, være mer verdt som noe helt annet enn mat.

– Men hvis vi tar utgangspunkt i at vi bruker et restråstoff som vi ikke får brukt i mat, så er det ikke konkurrerende. Vi kan også tenke oss at vi bruker dem til mer mat – for eksempel kan fiskeavskjær brukes til å lage enzymer som brukes i matforedling, eller marine oljer som så igjen kan spises, forklarer Bjørge Westereng.

Gjødsel

Stammespråket til avfallsproffene førte til at færre sorterte ut matavfallet sitt. «Matavfall» er enklere å forstå enn «kjøkkenavfall» eller «våtorganisk avfall».
Stammespråket til avfallsproffene førte til at færre sorterte ut matavfallet sitt. «Matavfall» er enklere å forstå enn «kjøkkenavfall» eller «våtorganisk avfall». Foto: Shutterstock

Også Tore Krogstad prøver å hente mest mulig ut av matrester, men også av planter som ikke er blitt til menneskeføde. Krogstad er ekspert på jord. NMBU-professoren har skrevet artikler om alt fra gjødsling av epletrær til fosforinnhold i jorden på golfbaner.

– Det som er igjen som rester av mat, det er veldig næringsrikt. Det er en næringskilde, og det er en gjødselkilde, fastslår han.

Det er lettest å forklare med planterester. – De kan males opp og brukes direkte til gjødsel. De omsettes veldig raskt i jorden. Også rester av for eksempel kjøtt og fisk er veldig næringsrike og en kilde til gjødsel. Men de må enten komposteres eller brytes ned slik at de får en form som plantene kan utnytte, sier Krogstad.

Planter spiser ikke kjøtt

Plantene «spiser» nemlig ikke kjøtt. De trenger mineraler. – Organiske forbindelser må mineraliseres; de må omsettes fra organisk til uorganisk form. Plantene utnytter nitrogen fra nitrat og ammonium. I kjøtt og fisk, for eksempel, er nitrat og ammonium bygd inn i organiske forbindelser som for eksempel proteiner, forklarer han.

– Her har vi en veldig stor kilde til næring for planter. Slakteavfall og fiskemel er en god næringskilde. Beinrester vil ha en kalkingseffekt, også. Vi har fryktelig mye sur jord i Norge som har stort behov for kalk. Det betyr at de ikke bare har effekt som næringsstoff, men også som jordforbedring, forteller Krogstad.

Bedre jord

Organisk materiale har en jordforbedrende effekt i seg selv, også. Det øker evnen jorden har til å holde på næringsstoffer og vann, og det er med på å gi jorden god struktur.

Så er spørsmålet, da, om det er ønskelig å bruke matrester til å gjødsle jorden for å dyrke ny mat.

– Det kunne selvfølgelig være at det kan males opp og tørkes og brukes som fôr til dyrene, også. Men jeg synes dette er en god måte å bruke alt organisk materiale på, sier Tore Krogstad.

Han trekker frem rester fra biogassproduksjon som et eksempel på hvordan matrester kan bli gjødsel. Når du tar ut noe av matrestene som gass, endrer du materialet. Det som blir igjen – biorest, som det heter – egner seg godt som gjødsel.

Sorterer for lite

Matavfall og andre planterester kan bli til blant annet biogass. Her er det lutet halm som tilføres til biogassreaktoren hos NMBU.
Matavfall og andre planterester kan bli til blant annet biogass. Her er det lutet halm som tilføres til biogassreaktoren hos NMBU. Foto: Håkon Sparre

– Vi har to kilder til biogass fra mat, forklarer John Morken, som forsker nettopp på biogass. – Det ene er rester fra selve tilberedningen av mat – avskjær og slikt, som ikke er tiltenkt å bli brukt til mat. Det andre er det som var tiltenkt å bli mat, men som ikke blir det, av forskjellige årsaker.

Da er vi over på det som kastes hjemme hos folk flest. – Dessverre klarer vi ikke å plukke opp mer enn halvparten av den maten i kildesorteringen. Resten går i restavfallet, sier Morken. Han skulle ønske at folk ble mer bevisste og flinkere til å samle sammen mest mulig av matrestene slik at de kunne brukes.

– Avfall Norge har sett på hva som er årsaken. Det kan være så enkelt som at hvis du har én beholder i kjøkkenbenken for matavfall og én for restavfall, så venter du med å levere posen med matavfall når den blir full og begynner å hive matavfallet i restavfallsbeholderen i stedet, forteller han. En annen grunn er at du ikke tar deg tid til å ta av emballasjen, men bare hiver alt i restavfallet.

Språkproblemer

Opp gjennom årene har det vanskelige språket til avfallsproffene også skapt problemer. Først kalte fagfolk og byråkrater det som skulle sorteres ut, for «våtorganisk avfall». Da kastet mange alt som var vått, oppi dunken eller posen. Så prøvde de seg med å kalle det «kjøkkenavfall». Da kom bestikk og skjærefjøler. Det viste seg at «matavfall» er det som er enklest å forstå.

Det er alltid en viss andel som mener at kildesortering ikke har noe for seg, også, og tror at alt går til forbrenning uansett. Slik er det slett ikke, understreker Morken.

Varme og drivstoff

Som biogass vil en kilo matavfall gi litt over en kilowattime energi. Tenker du på en varmeovn, så kan energien fra en kilo matavfall varme opp rommet omtrent like mye som en 1250 watts varmeovn som står på i en time.

Eller om du tenker på å kjøre bil: En kubikkmeter med biogass tilsvarer 0,6 liter bensin. 10–15 kilometers kjøring med de mest solgte bensinbilmodellene i Norge.

– Hva biogassen brukes til, styres mye etter hva som gir mest klimanytte. Det er forskjellig i forskjellige land. I Tyskland er den ganske mye brukt til strømproduksjon for å få fornybar strøm som erstatter kullkraft. I Sverige og Norge ville ikke det hatt noen klimaeffekt, her som vi har vannkraft. I Norge har den største klimanytten vært drivstoff til kjøretøy, sier John Morken.

Taper anbud

Når det er matavfall som brukes som råstoff for biogassproduksjonen, så får du to produkter:

– Det ene er selve biogassen, som kan erstatte fossilt drivstoff til kjøretøyene. Så har du biorest – den flytende, næringsrike, som egner seg godt som gjødsel, sier han. Morken peker på at det kildesorterte matavfallet også er godkjent som gjødsel i økologisk landbruk, der det ikke skal brukes kunstgjødsel.

– Hittil har det mest vært busser og kommunale biler i bynære strøk som har tatt imot biogassen. Men når bussene er satt ut på anbud, så har ofte biogass tapt kampen mot andre fornybare kilder som biodiesel, elektrisitet og kanskje også hydrogen, sier han.

Fakta

Denne artikkelen er en del av NMBUs bærekraftserie om mat.

Publisert - Oppdatert

Del på