Hvorfor er det så lite antibiotika i norsk landbruk?

– Antibiotikaresistens, altså bakterienes motstandsdyktighet mot antibiotika, er en av de virkelig store helsetruslene vår tid. Det er ikke en akutt pandemi, men det blir kalt den stille pandemien. Det er noe som jobber seg langsomt framover, sier Yngvild Wasteson.

Hun er veterinær og professor i mikrobiologi og mattrygghet ved NMBU Veterinærhøgskolen, og har vært involvert i forskning om resistens siden begynnelsen av 90-tallet.

– Det vi er redde for, er at vi skal komme dit at vi får infeksjonssykdommer som det ikke er mulig å behandle med antibiotika. Da er vi tilbake til før antibiotikaens tid, da det å få en bakteriell sykdom, slik som lungebetennelse, eller en infeksjon i et sår kunne være dødelig.

Det er mer enn bare et skremselsscenario, forteller Wasteson.

– Allerede er vi der at flere tilfeller av tuberkulose behandles med kirurgi fordi antibiotikaene ikke lenger biter på bakteriene.

Bønder og veterinærer har ledet an
Den viktigste årsaken til at bakterier utvikler resistens, er bruken av antibiotika. Det er avgjørende å drive landbruk og matproduksjon som ikke er avhengig av å bruke store mengder antibiotika til husdyra. Jo mer omfattende antibiotikabruken er, jo større er sjansen for at flere bakterier eksponeres for antibiotika og utvikler resistens. Disse resistente bakteriene kan så i sin tur havne på middagstallerken og i tarmen vår.

Derfor er det viktig å kontrollere bruken av antibiotika slik at vi bremser denne utviklingen.

– Og det har vi vært gode på i Norge. Det er produksjonsdyrmedisinen og norsk landbruk som har ledet an i dette arbeidet. Humanmedisinen har kommet etter. Både norske bønder og veterinærstanden kan godt være stolte over det vi har gjort. Vi har jobbet målrettet over mange år for å redusere og holde antibiotikabruken i landbruket nede.

Produksjonsdyrmedisinen og norsk landbruk har ledet an i arbeidet mot antibiotikaresistens i Norge.

Produksjonsdyrmedisinen og norsk landbruk har ledet an i arbeidet mot antibiotikaresistens i Norge.

Photo
Håkon Sparre

Brukte antibiotika forebyggende
Antibiotika ble tidligere brukt både til å behandle sykdom og som et forebyggende middel. På midten av 80-tallet var Wasteson i praksis som veterinær og så at det fortsatt var en del ukritisk bruk blant veterinærer.

– Antibiotika kunne for eksempel bli brukt for å kamuflere dårlige forhold i besetningen og dårlig hygiene. I tillegg var det, over hele verden, vanlig å gi små mengder antibiotika i fôret til dyrene, slik at de vokste raskere og dermed ga bedre inntjening. Det er nå forbudt i hele EU, forteller Wasteson.

Lærte av oppdrettsnæringa
På midten av 80-tallet var fiskeoppdrettsnæringa på full fart framover i Norge. Næringa og veterinærer fikk kritikk for mye bruk av antibiotika. De la om kursen og fikk ned bruken betraktelig.

– Oppmerksomheten som oppdrettsnæringa fikk, smittet over på den landbaserte husdyrproduksjonen, sier Wasteson.

På begynnelsen av 90-tallet begynte det virkelig å røre på seg over store deler av verden, og det kom advarsler om hva overdreven bruk av antibiotika i husdyrnæringa kunne føre til. Amerikanske forskningsmiljøer lå i tet når det kom til mikrobiologi og forskning på resistens, og norske forskere, blant andre Wasteson, reiste over for å ta del i disse miljøene og ta med seg kunnskap hjem.

– I 1995 fikk vi den første aksjonen for å få ned antibiotikabruken her i Norge. Der hadde Den norske veterinærforeningen en helt sentral rolle ved at de fikk med seg både veterinærer og bondeorganisasjonene. Siden har vi fått stadig mer oppmerksomhet rundt dette. I 2015 lanserte regjeringen en nasjonal strategi mot antibiotikaresistens, og i 2016 kom det en handlingsplan, så vi har lyktes med å få fram alvoret, sier Wasteson.

Oppmerksomheten rundt antibiotikabruken i oppdrettsnæringa på midten av 80-tallet, smittet over på den landbaserte husdyrproduksjonen, sier Wasteson.

Oppmerksomheten rundt antibiotikabruken i oppdrettsnæringa på midten av 80-tallet, smittet over på den landbaserte husdyrproduksjonen, sier Wasteson.

Photo
Shutterstock

Friske dyr trenger ikke antibiotika
Kunnskapen om farene ved antibiotikaresistens er viden kjent, så hva er det som gjør at Norge i større grad enn mange andre land greier å holde bruken nede?

– En av de viktigste årsakene er rett og slett at vi har svært god dyrehelse, og i Norge har vi som et slags slagord at friske dyr ikke trenger antibiotika. Det å jobbe for god dyrehelse er derfor noe av det aller viktigste vi kan gjøre for å redusere behovet for antibiotika.

Norge er et lite land med et lite landbruk, og det er god avstand mellom gårdene. Det er gunstig for å unngå smittespredning.

–  Det har dessuten lenge vært en bærebjelke i norsk veterinærmedisin at vi jobber ut fra ideen om å forebygge, ikke behandle, forteller Wasteson.

I tillegg fremhever hun hvor viktig det er at veterinærer i Norge ikke tjener penger på å selge antibiotika.

– I flere europeiske land, som Tyskland og Frankrike, kommer en stor del av veterinærenes inntekt fra salg av medisiner. Det er klart at da blir det vanskeligere for dem å si til bøndene at de ikke bør bruke antibiotika. Det er et dilemma norske veterinærer slipper.

Friske dyr trenger ikke antibiotika. Det å jobbe for god dyrehelse er derfor noe av det aller viktigste vi kan gjøre for å redusere behovet for antibiotika, sier Yngvild Wasteson.

Friske dyr trenger ikke antibiotika. Det å jobbe for god dyrehelse er derfor noe av det aller viktigste vi kan gjøre for å redusere behovet for antibiotika, sier Yngvild Wasteson.

Photo
Janne Brodin

Gjensidig tillit
Norge skiller seg også ut på en annen positiv måte, forteller Wasteson.

– Samarbeidet mellom landbruk- og næringsorganisasjoner, interesseorganisasjoner, veterinærer og myndigheter og forvaltning er tett og godt, og det er nokså unikt for Norge. I andre land spriker nok interessene mer, og det blir mer konfliktpreget. De mangler den grunnleggende tilliten mellom partene, som vi har i Norge. Hos oss vet vi at vi er på samme lag og har de samme målene for landbruket. Det har gjort arbeidet mye lettere enn det kunne ha vært.

I tillegg er kunnskapsinstitusjoner som Veterinærhøgskolen, Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet tett på næringa.

– Vi bidrar med kunnskap og til den felles forståelsen av vi må jobbe for å redusere og holde nede antibiotikabruken.

Overvåkningsprogram
I Norge overvåker vi dessuten forekomsten av antibiotikaresistente bakterier gjennom overvåkningsprogrammene Norsk overvåkningssystem for mikrober fra mennesker, fôr, dyr og næringsmidler (NORM og NORM-VET).

–  NORM/NORM-VET rapportene viser at vi ikke har et stort og nasjonalt resistensproblem, men at det er enkelte resistensformer vi må være oppmerksomme på. Men NORM-VET-overvåkningen tar kun for seg norskprodusert mat. Vi har liten kontroll med hva som kommer inn i importert mat, sier Wasteson

Bør jeg velge norsk kjøtt?
– Betyr det at vi som forbrukere bør velge norsk når vi står foran kjøttdisken på KIWI?

– Vi vet at dersom du velger norsk mat, får du i deg mat fra dyr som er lite eksponert for antibiotika, og at det dermed også er sannsynlig at de inneholder lite resistente bakterier. Men om det er avgjørende for helsa di, har vi ikke noe endelig svar på.  

Wasteson forklarer at de fleste resistente bakteriene vi får i oss fra mat, ikke forårsaker sykdom i seg selv. Men det er sannsynlig at noen kan etablere seg i vår tarm og bli en del av den naturlige tarmfloraen, og det kan bli et problem den dagen du får i deg sykdomsfremkallende bakterier.

 – Hvis du for eksempel blir alvorlig syk av salmonella og trenger antibiotika, kan salmonellabakteriene plukke opp resistensegenskapene fra de andre bakteriene, slik at det blir vanskelig å behandle sykdommen. Så jo færre resistente bakterier vi har tarmfloraen vår, jo bedre er det.

 

Published 7. mai 2021 - 10:45 - Updated 20. mai 2021 - 11:41