– Men det er viktig at Nobelkomiteen ikke bidrar til å gjøre mat til et sikkerhetsspørsmål, sier NMBU-forsker Ola Westengen om dagens utdeling av Nobels fredspris 2020 til World Food Programme.
Westengen er førsteamanuensis ved Fakultet for landskap og samfunn og ekspert på frøsikkerhet.
– Det er fantastisk at prisen tildeles en FN-organisasjon som jobber for å bekjempe sult. Sult er vold. Jeg syns imidlertid prisen burde gått til de tre Roma-baserte FN organisasjonene sammen. De to andre, IFAD og FAO, jobber mer langsiktig med mat og landbruksutvikling, mens WFP er en humanitær aktør som kommer når krisen er et faktum. Det langsiktige arbeidet de andre organisasjonene står for er vel så viktig når man tenker på matsikkerhetens rolle for fred.
Tilgang til mat er en menneskerett
Forskeren advarer mot en forenkling av forståelsen av hvordan krig oppstår.
– Nobelkomiteen bør ikke bidra til å gjøre mat til et sikkerhetsspørsmål - altså at begrunnelsen for å bekjempe sult er å bekjempe krig. Å bekjempe sult er et mål i seg selv. Tilgang til mat er faktisk en menneskerettighet.
Westengen er positiv til Nobelkomiteens valg av prisvinner, men forklarer at det kan være farlig å gjøre mat til et sikkerhetsspørsmål fordi man da kan miste av syne de virkelig store driverne av matusikkerhet og krig, nemlig sosial ulikhet og politiske faktorer.
– Peker du på matmangel som hovedårsak til konflikt, tar du ansvaret bort fra politiske ledere. Konflikt og krig skyldes ikke matmangel, men at myndighetene ikke gjør jobben sin. Men det er utrolig viktig for å skape fred at matsystemet i et land fungerer. Jeg vil derfor advare mot et forenklet bilde om at krig og migrasjon i verden skyldes matmangel samtidig som jeg vil understreke at matsikkerhet er en forutsetning for fred.
Forskeren forklarer:
– Mat og et fungerende matsystem er essensielt for å gjenoppbygge et land etter krig og konflikt. Å bygge fred starter med et frø. Men kausaliteten den andre veien - hva starter en krig - er ikke fullt så klar.
En støtte til internasjonalt samarbeid
Professor Ruth Haug ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier ved NMBU, er positiv til årets prisutdeling.
– Vi står foran økende sult i verden, og et stort behov for humanitær innsats for matvaresikkerhet. Prisen er også en støtte til multilateralt og internasjonalt samarbeid.
Haug er blant Norges fremste eksperter på sammenhengene mellom landbrukspolitikk, -økonomi, matsikkerhet og ernæring.
– De fire hovedårsakene til at sulten i verden er økende er konflikt, økonomiske forhold, klima endring og effekt av Covid 19. Verdens Matvareprogram gjør en enormt viktig innsats for å skaffe de sultende i verden mat. I tillegg er det viktig å gjøre noe med de underliggende strukturelle forholdene som bidrar til at sult fortsatt er et så stort og alvorlig problem i verden, sier professoren.
Oppmerksomhet rundt landbruksutvikling i fattige land
Årets fredsprisvinner kan øke oppmerksomheten om hvor viktig det er å satse på forskning på og utvikling av landbrukssektoren i fattige land. Det mener Teshome Hunduma Mulesa, stipendiat ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier ved NMBU.
– At WFP vant fredsprisen, bidrar ikke bare til matsikkerhet generelt, men også til landbruket. Det er ikke bare matutdeling WFP driver med. Arbeidet med landbrukssektoren i fattige land er betydelig og vil bare bli viktigere i bekjempelsen av sult. Anerkjennelsen som WFP får nå vil også hjelpe andre aktører og landbrukssektoren med å få politisk og økonomisk støtte i framtiden.
Mulesa trekker samtidig en linje tilbake til fjorårets fredsprisvinner, Etiopias statsminister Abiy Ahmed:
– Det er uheldig at en leder som fikk Nobels fredspris deretter ikke klarte å holde løftene sine og gikk til krig og skapte sult. Og det gjør det ekstra vanskelig at fredsprisvinneren fra 2019 stenger tilgangen for humanitære hjelpeorganisasjoner inkludert fredsprisvinneren i 2020. Abiy Ahmed nekter den humanitære organisasjoner WFP å dele ut mat i de rammede områdene nord i Etiopia. Det er trist.
Etiopia står nå foran en mulig sultkatastrofe.
– Frøsikkerhet er essensielt for å bekjempe sult. Frøene blir til mat, så vi må sikre tilgang til såfrøene, i en tid hvor også klimaendringene i tillegg til krig truer matsikkerheten, sier stipendiaten.
– Fredsprisen til frøhvelvet!
Mulesa forteller om hvordan etiopiske bønder med kunnskap til oppbevaring av frø klarte å redde noen avlinger da Etiopia ble rammet av sult i 1984/85
– Mange bønder måtte flykte fra tørkeområdene nord i landet. Før de reiste, la de frø i store keramikkrukker som de gravde ned i bakken. De markerte stedet de var gjemt, og så reiste de sørover og vestover. Da bøndene kom tilbake, i noen tilfeller etter to eller flere år, var frøene fortsatt der og kunne graves opp og plantes igjen.
Frøene var blitt bevart nede i den kjølige jorden, forklarer Mulesa. Det var overlevert kunnskap hos bøndene om bevaring av frø som kunne redde noen av de framtidige avlingene.
– Det er på en måte det samme som skjer i frøhvelvet på Svalbard, der frø oppbevares og bevares trygt for krig og konflikt, og så distribueres til bønder jorden rundt for å bli plantet. Jeg håper at frøhvelvet og organisasjonen Global Crop Diversity Trust får Nobels fredspris en gang i framtiden!
Det er ikke utenkelig at det ønsket kan gå i oppfyllelse. Det er nemlig ikke første gang at matsikkerhet settes øverst på dagsorden av Nobelkomiteen. For 50 år siden mottok norsk-amerikaneren Norman Borlaug fredsprisen for å ha foredlet hvetesorter som økte verdens matvaretilgang. 
Norman Borlaugs forskning har inspirert mange av NMBUs forskere opp gjennom årene. Borlaug ble utnevnt til æresdoktor ved NMBU (tidligere Norges landbrukshøgskole) samme året som han mottok fredsprisen. Han har besøkt NMBU ved flere anledninger, senest i 2002.