Forsker mener vi bør dyrke mer erter og åkerbønner i Norge

Den norske forbrukeren viser mer interesse for å spise proteinrike planter, og stadig flere kornbønder på Østlandet tar erter og åkerbønner inn i sitt vekstskifte.

Prosjektet FoodProFuture har forsket på mulighetene for å dyrke og bruke norske planteproteiner til mat. Forskningen har omfattet dyrking av proteinvekster for å oppnå matkvalitet, teknologier for å prosessere vekstene, ernæring, forbrukerholdninger og markedsmuligheter. I tillegg til dette er det gjennomført livsløpsanalyser for å dokumentere miljømessig bærekraft. Forskerne har laget scenarier der de har sett på utnyttelsen av norske planteproteiner i kostholdet og hvordan dette påvirker utslipp av klimagasser, oppfyllelse av kostholdsråd og selvforsyningsgrad i Norge.  

Resultatene viser at vi kan produsere betydelig kvanta av planteproteinråvarer i Norge, og vi kan oppnå en akseptabel kvalitet på ertene og åkerbønnene. Vi opplever at det kommer stadig kommer nye matprodukter basert på planteprotein i norske dagligvarekjeder. Disse er i det vesentligste importert,  eller de blir produsert i Norge på importerte råvarer.

Gunstig virkning på jordkvaliteten

I Norge dyrkes det korn og andre frøvekter på cirka 2,9 millioner dekar, men kun en prosent av arealet har blitt brukt til dyrking av belgvekster som erter og åkerbønner (data fra 2016-2018). En rapport utarbeidet i 2019 konkluderer med at dette arealet kan økes betydelig.

Det er arealene på sørøst-landet som er aktuelle for dyrking av erter og åkerbønne, i en veksling med ulike kornarter.

Det er en økende interesse for produksjon av proteinvekster blant norske bønder, og arealet av åkerbønner økte betydelig i 2020. For bonden er det interessant å ta inn andre vekster enn kornartene i omløpet. Disse kan bidra til å redusere smittepresset fra soppsykdommer som går på kornplantene, og de kan ha gunstig virkning på jordkvaliteten.

– Forsøk har vist at å ta inn erter, åkerbønner eller raps i et ensidig kornomløp gir økt avling i det påfølgende kornåret. Jeg tror det er mange dyktige kornbønder som ser verdien i å ha et mer allsidig verstskifte med åkerbønner, raps eller rybs, sier professor Anne Kjersti Uhlen.

Sorter tilpasset norsk klima

For bonden kan det likevel være utfordrende å dyrke erter og åkerbønner. Det er satset lite på utvikling av sorter for norske forhold, og det er gjort betydelig mindre forskning på dyrkingsteknikk i disse vekstene sammenlignet med korn. De fleste vil nok erfare at erter og åkerbønner kan være mer krevende å dyrke, og at de gir større sesongmessige variasjoner i avling.

– Åkerbønnene trenger en lang sesong for å modnes. Det betyr sen innhøsting i Norge med lave temperaturer og hyppig nedbør som det fører med seg. Dette gir vanskeligere innhøstingsforhold og det kan påvirke kvaliteten negativt. Vi trenger sorter som har tidligere modning for å løse dette, sier professoren.

– Tilgang på tidligere sorter kan bidra til å utvide dyrkingsarealet for proteinvekster i Norge. I dag er det arealene rundt Oslofjorden med lang veksttid som passer best. Bedre tilgang på tidlige sorter kan gi økt dyrking i soner lengre nord, for eksempel i Mjøsområdet.

Siden vi ikke har egen sortsforedling i Norge, har vi hittil dyrket sorter som er utviklet i utlandet, og som i mindre grad er tilpasset norske dyrkingsforhold. Men nå har Graminor, som driver planteforedling for Norge, tatt initiativ for å inkludere proteinvekstene i sine aktiviteter.

– Dette kan være av avgjørende betydning for å få til en stabil dyrking av proteinvekter i Norge. Vi trenger sorter som har en fysiologi som gjør dem tilpasset den norske vekstsesongen, og som har nødvendig resistens mot soppsykdommer. Sortsforedling på proteinveksene og sortstilpasset dyrkingsteknikk vil kunne gi en mer avlingsstabil dyrking og få frem de matkvalitetene som matindustrien etterspør, sier Uhlen.

Har tro på høye avlinger

Matindustrien stiller ofte høye krav til innhold av protein, og de må vite at råvaren lar seg prosessere på deres linje og gir stabil produktkvalitet. Industrien kan også ha behov for sorter med lavere innhold av innholdsstoffer som påvirker smak, eller som kan ha andre negative virkninger.

– Ofte ser vi at industrien reiser krav til råvarekvaliteten som planteforedlerne bidrar til å løse. God kommunikasjon er derfor viktig for å få en god utvikling. Vi vet at det er en god del genetisk variasjon i åkerbønner, så jeg tror vi skal ha store muligheter for å lykkes med å foredle sorter som både har høy avling og god matkvalitet i forhold til industriens behov, sier Uhlen.

Det som ikke har god nok kvalitet, kan gå til dyrefôr

Uhlen syntes det er positivt at det er interesse for å dyrke åkerbønner også med tanke på fôr, fordi dyrking av åkerbønner til konsum vil nok uansett føre til at deler av avlingen vil måtte gå til dyrefôr på grunn av kvalitetskrav. Og om åkerbønnene ikke oppnår matkvalitet er det stort behov for norskprodusert proteinråstoff også til dyrefôr.

– Vi er usikre på hvor stor del av avlinga av erter og åkerbønner som produseres i Norge som møter industriens krav. Hvis vi oppnår matkvalitet på 60 prosent av avlingen så vil det dekke ganske mye av behovet for norske matprodukter, sier Anne Kjersti Uhlen.

Krever mottak

Skal varen avskalles, males til mel og prosesseres til typiske «kjøtterstatningsprodukter» vil kvalitetskravene til råvarene være annerledes enn om frøene brukes hele, skal kokes eller hermetiseres. Dersom hele frø skal brukes, er det større krav til utseende, og at frøemne er hele og uten skader. Det betyr at vi må ha mottak der råvaren kan sorteres etter kvalitet for ulike bruksområder. Dette er en viktig faktor for å få norske planteproteiner på norske middagsbord.

– Når matindustrien ønsker seg tilgang på norske råvarer, og bøndene ønsker å dyrke mer, da må vi forsøke å få dette til gjennom samarbeid slik at det gir verdiskapning for alle ledd i verdikjeden, sier Uhlen, som sammen med andre aktører som NIBIO, Nofima og Graminor, har brettet opp ermene og tatt fatt på utfordringene for økt produksjon av norsk planteprotein.