Slik kaster du mindre mat

Matindustrien blir flinkere. Dagligvarehandelen blir flinkere. Det er du som må skjerpe deg. Ingen steder sløses det mer med maten enn hjemme på ditt eget kjøkken. Leser du litt til, så kan du bli litt flinkere og spare både lommeboken og miljøet.

– Folk blir mer og mer bevisste, men det er litt vanskeligere å måle de faktiske resultatene, sier Ole Jørgen Hanssen. Han er professor II ved NMBU, seniorforsker på NORSUS og har forsket på matsvinn i en årrekke.

 

På rett vei

Det er tolv år siden matbransjen startet ForMat-prosjektet. I 2017 gikk det over i en bransjeavtale mellom tolv organisasjoner i matsektoren og med fem statsråder i ryggen. Hanssen og forskerkollegene hans hentet inn tallene fra matbransjen, i samarbeid med Matvett.

I løpet av årene med matsvinndugnad har det dukket opp blant annet mindre brød, snåle grønnsaker, bedre emballasje, mindre pakninger, mat som selges billigere like før datoen går ut og ny form for datomerking med «Best før, men ikke dårlig etter».

Dette og mange andre tiltak reddet mange gode måltider og mange tonn mat. Men fremdeles kastes det 417 000 tonn mat i Norge hvert år. Ifølge NORSUS, Norsk institutt for bærekraftsforskning, er det ikke bare snakk om en kvartkilo unødvendig matavfall hver dag fra hver eneste innbygger i Norge – men også at samfunnet taper i størrelsesorden 20 milliarder kroner. 8500 kroner per husholdning i Norge, rett i søpla. Bokstavelig talt.

Statistikken er det forskningsleder Aina Stensgård i NORSUS som har satt sammen. Hun er utdannet med master i fornybar energi på NMBU.

 

Verst på kjøkkenet

Det meste kastes fremdeles hjemme på kjøkkenet. Og: «Lite tyder på at matsvinnet hos forbruker er på vei ned», skriver NORSUS i rapporten sin om matsvinn i Norge 2015–19.

Det handler om vilje og bevissthet; ikke evne. For: – Det er egentlig mye du kan gjøre i hjemmet for å forhindre matsvinn, sier Marina Elisabeth Aspholm. Hun leder faggruppen for mattrygghet ved NMBU, der hun er førsteamanuensis på Veterinærhøgskolen.

– Ta for eksempel merkingen med «best før, men ikke dårlig etter». Jeg tror noen fortsatt kan være litt skremt av det uttrykket, sier hun og regner med at mange fremdeles oppfatter datomerkingen som en beskjed om at den datoen er maten ødelagt og må kastes.

Er det for varmt i kjøleskapet, blir maten fortere ødelagt. Reguler temperaturen slik at den ligger under fire grader.

Foto
Shutterstock
 

Kaldt kjøleskap

– Det som står, er faktisk sant! Melk er ikke dårlig etter datoen, om den bare lagres ved riktig temperatur, sier Aspholm. Og der er det første av flere praktiske råd fra eksperten: Pass på at kjøleskapet ditt er ordentlig kaldt!

– Mange har ikke kontroll på temperaturen i kjøleskapet. Hvis du vet at den ligger på fire grader eller rett under, så kan maten holde mye lenger, fastslår hun.

Hun forteller om forskning som EU-prosjektet SafeConsume har gjort. Den viser at norske kjøleskap i gjennomsnitt holder 5,4 grader. Hos eldre er gjennomsnittet nesten sju grader, ifølge Nofima, som koordinerer EU-prosjektet. – Noen få grader kan gjøre stor forskjell på bakterieveksten, sier Marina Elisabeth Aspholm.

Melk holder seg mye bedre hvis den står inne i kjøleskapet enn i kjøleskapsdøren. I døren utsettes den for romtemperatur flere ganger om dagen.

Dessuten: Maten holder lenger hvis kjøleskapet ikke er fullstappet. La det være litt plass rundt maten slik at den kalde luften sirkulerer.

 

Ikke snu eggene!

Et annet enkelt råd for bedre og mer holdbar mat: Ikke ta ut eggene av kartongen sin.

– Egg skal lagres med den butte siden opp. Da holder de lenger. De kan lagres i månedsvis hvis de lagres ved riktig temperatur – det vil si i kjøleskap – og i den forpakningen som de kommer i, forteller Aspholm. Egg er merket med veldig kort holdbarhet fordi merkingen følger retningslinjer fra EU. Det skyldes at de fleste EU-landene har salmonella i eggene. Det har ikke norske egg.

– Noen lurer også på: Kan jeg kutte bort en litt muggete kant på en ost? sier hun.

Noen ganger kan du det. Hvis det er en hard ostetype og det bare er noen små prikker med mugg på den, så kan du kutte bort 1,4 centimeter og spise resten. Det kan du ikke med myke oster – eller med yoghurt, for den saks skyld. I mat som er helt eller delvis flytende, kan muggifter spre seg fra ende til ende, topp til bunn.

Yoghurt og sure melkeprodukter har til gjengjeld veldig lang holdbarhet. De kan også spises lenge over holdbarhetsdato hvis de er oppbevart riktig og lukter og smaker godt.

 

Med matkasser får du akkurat det du trenger til måltidet.

Foto
Shutterstock

Matkasser

Den enkleste måten å unngå å kaste mat på, er å la være å kjøpe mat som du ikke klarer å spise opp. Personlig har Marina Elisabeth Aspholm sansen for matkasser som en måte å handle på. Da får du akkurat det du trenger til hver rett, og så blir det ikke masse rester.

– Jeg ser at jeg kaster mye mindre mat når jeg har det, og samtidig får vi veldig god mat. Skal du ha for eksempel to vårløker i en rett, så følger det med to vårløker – du behøver ikke å kjøpe en hel pakke, sier hun.

 

Produkter av frukt og grønnsaker som ikke ser helt billedskjønne ut, var blant resultatene av bransjedugnaden – men også et tips som du kan ta med deg til eget kjøkken. Et stygt eple blir like god juice. Her er det Aleksander Haraldsen på Bunnpris Raufoss som frister med snål høne og snål juice.

Foto
Georg Mathisen

Handleliste

– Planlegging av måltider og bruk av handleliste når du handler, er også viktige tiltak, skyter Ole Jørgen Hanssen inn. Selv har han handleliste både for det han skal kjøpe og for det han ikke skal kjøpe, men som det finnes rikelig av hjemme på lager.

Blir det likevel litt til overs, så kan du bruke det i en suppe, en gryte, en puré eller en annen rett der det ikke spiller så stor rolle hvordan ingrediensen ser ut. – Det er ikke farlig å spise grønnsaker som er blitt litt skrukkete, fastslår Aspholm.

Hvis restene etter dagens middag skal bli spist, så bør du kjøle dem ned raskt. – Ikke la dem bli stående lenge på kjøkkenbenken før de ryddes bort. Det gjelder spesielt pasta og ris, forteller hun.

 

Forsiktig med kyllingen

Så er det noen produkter som du ikke skal tulle med datoen på. Når det står «siste forbruksdato», da skal du følge datoen. Kylling, kjøttdeig, røkelaks – i slike produkter kan det finnes bakterier som du blir syk av hvis du lar dem få utvikle seg i maten. Eldre, gravide og de som har svekket immunforsvar, bør holde seg til ferskere mat og produkter som ikke blir oppvarmet på nytt.

Aspholm er ekspert på bakterier, men hun kvier seg ikke for å tipse om god restemat, heller. I en vanlig grønnsaksuppe kan du slenge i det du har. I en wok kan det være litt av hvert. – Så er jeg jo svensk, da, så jeg liker ovnspannekake, forteller hun.

Ovnspannekake er forskerens egen favoritt for å bruke opp restene – i den kan du bruke restene fra gårsdagens middag, for eksempel.

Foto
Mari Svenningsen, matprat.no

Her er noen oppskrifter på den klassiske, enkle retten som kan lages med alle slags rester. Både Matvett og kampanjen «Spis opp maten» har også hjemmesider med mange tips for å unngå matkasting.

Published 22. February 2021 - 8:45 - Updated 20. mai 2021 - 13:20