2017

Artikkelen er også publisert på forskning.no

Som en del av løsningen på klima- og miljøproblemene skal byene bygges tettere enn før.

Villafolket vil få mindre plass å boltre seg på, flere skal bo i leiligheter, og husene skal bygges i høyden. Men hva gjør det med livskvaliteten vår å bo så tett?

To nye studier viser at jo tettere folk bor, jo mer fornøyde er vi med nabolaget og jo mer tilfredse er vi med det sosiale livet vårt.  

I områder med mange mennesker, godt kollektivtilbud og mange møteplasser er det nemlig lettere å opprettholde flere vennskap og tette sosiale bånd.

Og det gjør noe med følelsen av lykke og velvære, ifølge studiene.

Stilte spørsmål om hva de liker 

Forskere har gjennomført spørreundersøkelser i 45 ulike nabolag i Oslo-regionen, både i og utenfor byen. Til sammen svarte 1344 innbyggere på spørsmål om det sosiale livet sitt og hva de liker og ikke liker med nabolaget de bor i.

Forskerne gjorde også dybdeintervjuer med ti innbyggere som bor i områder med ulik grad av befolkningstetthet.

Undersøkelsene er gjennomført av Kostas Mouratidis, doktorgradsstudent på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Avliver myten om den upersonlige byen

Tidligere forskning har vist at personlige relasjoner er en av de viktigste ingrediensene for et lykkelig liv. Mouratidis ønsket derfor å undersøke hvilke konsekvenser det har for folks sosiale liv når byene blir stadig mer kompakte.

– Det har lenge vært en oppfatning om at sosiale relasjoner i byen ofte er upersonlige og overfladiske, fordi folk kan forsvinne i mengden av mennesker, sier Mouratidis.

– Men funnene i disse studiene viser at dette ikke stemmer. Folk trives i byen, nettopp fordi samvær med andre mennesker er så lett tilgjengelig, konstaterer han.

Treffer venner oftere

En av forklaringene på at byboerne er mer fornøyde, er at de har bredere sosiale nettverk enn de som bor i forstedene. Når mange mennesker bor nær hverandre, møtes folk oftere, og det er lettere å opprettholde vennskapsforhold.

Det er kort avstand til venner og familie, og et godt utbygd kollektivtilbud gjør det enkelt å bevege seg rundt.

Mange møteplasser

Ifølge de to studiene spiller også byens mange møteplasser, som parker, lekeplasser, kafeer, restauranter og utesteder, en viktig rolle for et rikt sosialt liv.

En av de spurte, en mann i 70-årene, sa det slik: «Vi kan møtes her hjemme eller på restauranten. Tilbudet er veldig godt». En kvinne i 30-årene var av samme oppfatning: «Med alle kafeene, restaurantene og parkene som er rundt her, er det enkelt å finne noe å gjøre.»

En annen kvinne trakk fram de korte avstandene: «…det er enkelt for meg å møte venner. Ettersom jeg bor så nærme sentrum, kan jeg gå hjem til familien min, og det er viktig», sa hun.

Savner byen

Men handler ikke dette om personlige preferanser? At de som liker det urbane livet, bor i byen og trives i byen? For å svare på dette tok Mouratidis med 64 personer som har bodd i begge typer steder, altså i tett befolkede og spredt befolkede nabolag.

Det viste seg at de som flyttet fra forstedene og inn til byen ble mer fornøyde med nabolaget. «Det var veldig fint der jeg bodde tidligere, med naturen tett innpå, og jeg kunne plukke blåbær til dessert hvis jeg ville. Men jeg var så langt unna alt og alle, selv om det var bare 20 minutter fra t-banen», svarte en kvinne i 50-årsalderen som hadde flyttet til byen.

En annen, som hadde flyttet i motsatt retning, savnet det byen hadde å by på: «Det var så lett å komme seg til alt – kafeer, kino, teater og sånn. Og kollektivtilbudet gjorde det lett å reise rundt», sa hun.

Funnene viser at folk i alle aldre trivest best i urbane nabolag. Men når det gjelder husholdninger med barn, er bildet noe annerledes.

Ingen forskjell for barnefamilier

Den eneste gruppen som var like fornøyd i og utenfor byen, er barnefamilier.

Det er flere grunner til at mange, og spesielt barnefamilier, foretrekker å bo i forstedene, påpeker Mouratidis i studien.

For det første er boligprisene i byen, særlig i Oslo, høye. Og som regel får du mindre bolig i byen enn du gjør for samme pris utenfor sentrum. 

Det er også mange barnefamilier som foretrekker nabolag med færre folk, fordi de oppfattes som tryggere. Boligene der har også oftere private uteområder som barna kan løpe rundt i.

Bråk, asfalt og angst

Men alt er ikke bedre i byen.

Flere folk har angst i de tettest befolkede områdene av Oslo, viser en relatert studie som er under publisering.

Det kan ha sammenheng med at kompakte byområder ofte oppfattes som bråkete og mindre trygge, og at tilgangen til naturområder er mer begrenset, ifølge studien. I tillegg blir noen overstimulerte av byens høye tempo.

– Men disse problemene er fortsatt nokså begrenset i Oslo sammenlignet med store byer i andre land. I Oslo er støynivået relativt lavt, det blir mindre biler, det er parker i alle bydelene, og skogen og fjorden er i nærheten, sier Mouratidis.

– Dette er egenskaper ved byen som det er viktig opprettholde for at folk skal trives, påpeker han.

Referanser:

Mouratidis, K. (2017). Built environment and social well-being: How does urban form affect social life and personal relationships? Cities.https://doi.org/10.1016/j.cities.2017.10.020

Mouratidis, K. (2017). Is compact city livable? The impact of compact versus sprawled neighbourhoods on neighbourhood satisfaction. Urban Studies. https://doi.org/10.1177/0042098017729109

Mouratidis, K. (2018). Compact city and subjective well-being: The role of urban form in life satisfaction, hedonic well-being, and eudaimonia. Under publisering.

 

Published 6. February 2018 - 7:53 - Updated 16. juli 2021 - 11:59

Helt siden moderne jordbruks spede begynnelse, har vi fremmet plantevekst gjennom tilsetning av nitrogen (N) til jord. I dag resulterer vår generøse distribusjon av kunstgjødsel til økte utslipp av nitrogengass (N₂), dinitrogenoksid/lystgass (N₂O) og nitrogenmonoksid (NO).

Forskningsprosjektet DEPHEND skal øke forståelsen for de mikrobielle prosessene bak disse utslippene.

Jordmikrober er forvaltere av nitrogen
Mikroorganismers stoffskifte driver nitrogenomsetningen og bestemmer utslippsforholdet mellom de respektive nitrogengassene. Utslippsforholdet er viktig, for mens N₂ er harmløs og utgjør nesten 80% av luften vi puster, har utslippene av N₂O og NO alvorlige miljømessige konsekvenser.

Nitrogenmonoksid (NO) er ustabilt og reagerer lett med ulike oksygenformer i troposfæren. Dette resulterer i dannelse av ozon, som er uønsket her.  N₂O er, på tross av sitt folkelige navn «lystgass», ikke utpreget festlig i miljøsammenheng. Tvert imot er N₂O den viktigste nedbryteren av stratosfærisk ozon og en drivhusgass nær 310 ganger så potent som CO₂.

Denitrifikasjon – kilde og sluk for N2O
Linda Bergausts forskning går hovedsakelig på å studere fysiologien til prokaryoter, først og fremst bakterier, men også arker, som ved hjelp av et sett med fire enzymer reduserer nitrat og nitritt til N₂ via NO og N₂O. Dette foregår som en respons på at tilgangen til oksygen er begrenset og er en form for anaerob (oksygenfri) respirasjon.

Prosessen kalles denitrifikasjon, og organismer som har denne evnen finnes overalt og i høye antall. I et globalt perspektiv, er denitrifiserende prokaryoter de viktigste produsentene og konsumentene av N₂O i jord.

Høyre: Den globale nitrogensyklusen drives av mikroorganismer, og denitrifikasjon (uthevet) er den viktigste kilden til N2O utslipp.

Venstre: Bilde tatt under fluorescensmikroskop som viser celledifferensiering i en denitrifiserende bakterie under anaerob vekst.

Et mindretall av cellene har syntetisert enzymene som danner N2O. Disse er røde på grunn av at et fluoriserende protein er koblet på ett av de aktuelle denitrifikasjonsenzymene. Alle cellene (røde + grønne) har syntetisert enzymet som reduserer N2O til N2. De røde cellene gambler på at den anoksiske fasen blir lang, mens de som kun er grønne har veddet på en kort anoksisk fase.

Slike kulturer blir nettosluk for N2O.

Foto
Ill.:NMBU

Varierende tilgang på oksygen skaper utfordringer
Denitrifiserende bakterier foretrekker oksygen for respirasjon, men om det skjer endringer i tilgangen på oksygen, for eksempel når jorden mettes med vann, må de bestemme seg for hvilke investeringer de skal gjøre med de oftest fattigslige energireservene de har.

Hvis tilgangen på oksygen minker eller stopper opp, kan organismene bruke nitrogenoksider (nitrat, nitritt, NO, N2O) i stedet for oksygen til respirasjon, slik at de konserverer energi i form av dannelse av adenosin trifosfat (ATP).  ATP er cellenes energivaluta og er en slags universell energileverandør i alle celler og vev.

For å kunne bruke de nevnte nitrogenforbindelsene må imidlertid organismene ha det enzymatiske apparatet på plass og det må de danne før oksygenet er helt borte. Dette kalles å syntetisere enzymer – og er en energikrevende «investering» som på kort sikt kan gå på bekostning av vekst for organismen.

Prokaryotenes energiøkonomiske dilemma
Skal jordbakteriene «tro» at de nye, oksygenfattige forholdene varer en stund, syntetisere alle enzymene de trenger for å redusere nitrat hele veien til N2 og på den måten sørge for høyest mulige anaerobe (oksygenfrie) vekstrate og -utbytte? Eller skal de holde tilbake og nøye seg med å syntetisere kun deler av denitrifikasjonsapparatet, med de følger det har for veksthastigheten så lenge oksygen er utilgjengelig?

Om de står foran en langvarig oksygenfattig periode er full investering i denitrifikasjon en god idé, men dersom oksygenet raskt kommer tilbake, har de kastet bort verdifull energi på å bygge et maskineri de ikke lenger trenger.

Om de derimot kun har investert et minimum for å sikre overlevelse under korte oksygenfattige perioder, har de en fordel i tilfeller der oksygen raskt vender tilbake. Dermed kan man si at når oksygenet forsvinner, må bakteriene inngå et veddemål: kommer oksygenet raskt tilbake, eller blir endringen langvarig?

Gamblende bakterier og N₂O sluk
Enkelte jordbakterier oppfører seg nettopp i tråd med dette. Når de oppdager at oksygen er i ferd med å forsvinne, syntetiserer alle celler i en kultur enzymet som reduserer N2O til N2. Samtidig er det kun et fåtall som investerer i resten av denitrifikasjonsenzymene. I starten av en oksygenfattig fase vil dermed noen celler vokse fort og både produsere og redusere N2O, mens flertallet av celler vil vokse sakte og basert på reduksjon av små mengder N2O frigitt fra mindretallet. Vi sier at det har skjedd en celledifferensiering og slike kulturer blir nettosluk for N2O under forhold der oksygentilgangen svinger raskt.

På grunnplanet
DEPHEND er i høy grad et grunnforskningsprosjekt og veien frem til faktisk implementering av oppdagelser er lang. Samtidig vil arbeidet foregå i en kontekst hvor funn raskt kan tas videre og testes i mer komplekse systemer.

Prosjektet  vil kombinere molekylære metoder, mikroskopiteknikker, detaljerte studier av gasskinetikk i renkulturer og matematisk modellering. Målsetningen blir å oppnå en større forståelse for mekanismene bak celledifferensiering i denitrifiserende bakterier, utbredelse og implikasjoner for utslipp av NO og N₂O fra jord til atmosfære.

Published 27. desember 2017 - 8:00 - Updated 16. juli 2021 - 11:49

- Vi ser frem til å bidra til økt nasjonal kapasitet på dette viktige og svært fremtidsrettede området, sier prorektor for utdanning ved NMBU, Solve Sæbø.

Regjeringen offentliggjorde i dag 500 nye studieplasser til IKT-utdanning i 2018.

NMBU hadde søkt om finansiering til nye studieplasser innenfor satsningsområdene datavitenskap og anvendt robotikk ved Fakultet for realfag og teknologi, og det er her de nye studieplassene vil komme.

Viktige satsningsområder

«Studietilbudene innen data science og robotikk er satsningsområder ved NMBU, og studieplasser som måtte bli tildelt, vil umiddelbart føre til en ytterligere styrking av disse områdene ved at vi kan ta opp flere studenter siden søkningen er større enn tilbudet og vi har kapasitet til å ta opp flere studenter,» het det i søknaden.

«Med nye studieplasser i anvendt robotikk vil NMBU bidra til utdanning for digital teknologisk utvikling innen bioøkonomien, som f.eks. landbruksfag, akvakultur, matforsyning (blågrønne næringer) med forbedrede produksjonsmetoder for miljø- og klimahensyn. Robotikkmiljøet ved NMBU har allerede markert seg med utvikling av landbruksroboten Thorvald gjennom Saga Robotics,» het det videre.

Landbruksroboten Thorvald, utviklet av professor Pål Johan From som leder for robotgruppen ved NMBU, skaper stadig nye overskrifter og har fått mye medieoppmerksomhet, i alt fra Financial Times til Dagens Næringsliv, i år.

Foto
Håkon Sparre, NMBU

Populært nytt studie

Når det gjelder datavitenskap startet NMBU høsten 2017 en internasjonal 2-årig master. Programmet ble tildelt 20 nye studieplasser innen IKT og alle disse plassene ble satt i verk fra første år. Det var da 122 søkere til 20 plasser.

Programmet utvides nå til 5-årig master fra høsten 2018 og opptaksrammene vil økes ytterligere i 2018 med tildelingen av flere studieplasser.

Den nye 5-årige mastergraden imøtekommer det presserende behovet industrien globalt har for eksperter i dataanalyse med kunnskap innen for bestemte områder.

- Data Science er etterspurt av industrien fordi studiet kombinerer statistikk, informatikk og matematikk og kan anvendes på mange generelle områder, som for eksempel robotikk, geomatikk, økonomi, biofysikk og energifysikk, sa professor Achim Kohler til Teknisk Ukeblad da NMBU lanserte sin master i  Data Science tidligere i år.

Det nylanserte studiet i Data Science er svært populært og hadde langt flere søkere enn plasser ved første inntak.

Foto
Shutterstock

Published 21. desember 2017 - 13:30 - Updated 16. juli 2021 - 11:49

Endringer i klima vil påvirke både skogens produktivitet, skogens utbredelse opp mot fjellet og de økonomiske mulighetene for utnyttelse av ressursene i skogbruket, og skogens bidrag til å redusere den globale oppvarmingen gjennom økt karbonopptak. Dette skal NMBUs forskere se nærmere på i prosjektet «ForestPotential».
– I dette prosjektet vil vi utvikle nye metoder for å bestemme skogens produktivitet over store områder med høy grad av nøyaktighet, sier prosjektleder og professor Erik Næsset.

Bidra til effektiv klimapolitikk
Prosjektet skal tjene flere formål. Skognæringen påføres tap forårsaket av unøyaktig informasjon om skogarealenes faktiske produktivitet, og prosjektet skal forbedre dette. I tillegg vil ForestPotential synliggjøre skogens potensielle bidrag til å øke karbonopptaket og bidra til å bremse den globale oppvaringen.
– Dette er viktig informasjon for utforming av effektive tiltak i klimapolitikken, sier Næsset.
Samtidig skal forskerne belyse hvilke muligheter som finnes for både å få til en effektiv utnyttelse av skogressursene og samtidig utnytte skogens potensiale til å binde karbon. Dette skal undersøkes for både jord og levende trær.

Dr. Marek Pierzchala (NMBU) foretar innmåling av koordinater for et bakkekontrollpunkt før flyvning med drone og digitalt kamera nær tregrensen i Rollag kommune i 2017.

Foto
Erik Næsset

Beitebruk eller klimaendringer?
Prosjektet skal utvikle bedre metoder for å overvåke endringer i tregrensen opp mot fjellet. Forskerne vil kartlegge i hvilken grad endringene i tregrensen som er synlige i mange av Norges fjellområder, er knyttet til redusert beitebruk og setring, eller klimaendringer.
– Vi skal bruke digitale bilder og lasermålinger fra fly og droner sammen med detaljerte observasjoner i felt, både i skogen og i fjellet, sier Næsset.

Benytter seg av tidligere forskning
Prosjektet vil benytte seg av forskningsdata som systematisk er blitt bygget opp i mange skog- og fjellområder i hele Norge gjennom mange tidligere prosjekter over en periode på mer enn 15 år.
– Slike tidsserier er av uvurderlig betydning for å studere og forstå endringer i naturen, påpeker han.

Samarbeid med skogbruket
Prosjektet baserer seg på et omfattende samarbeid med viktige aktører i skogbruket. Mjøsen og Viken skogeierforeninger bidrar i prosjektet med unike data og ekspertise, samtidig som resultatene vil ha direkte nytte for skogeierne i form av nye kartleggingsmetoder som vil gi bedre informasjon om skogens produktivitet. Dette kan bidra til en mer effektiv forvaltning av skogressursene.

Høye ambisjoner
– Vi har samlet noen av de beste fagmiljøene i Norge, i Norden og i Nord-Amerika for å løse nettopp de oppgavene vi har tatt på oss. Fra Norge er både CICERO og NTNU uvurderlige partnere for oss, sier Næsset.
– Å etablere et samarbeid som favner både partnere fra det operative skogbruket her hjemme, og ledende internasjonale forskere er veldig spennende, avslutter han.

 Arbeidspakkeledere fra NMBU blir forsker Ole Martin Bollandsås, professor Terje Gobakken, professor Hans Fredrik Hoen og professor Kari Klanderud. 

 

Published 18. desember 2017 - 15:40 - Updated 16. juli 2021 - 11:48

 

Europas energisystem er i rask endring, med utfasing av fossile kraftverk og en kraftig vekst i vind- og solkraft. Hvilke konsekvenser har dette for det norske kraftsystemet og norske energiprodusenter? Og hvordan kan Norge dra nytte av, og bidra til, den europeiske energirevolusjonen?

Norge i særstilling
Et nytt NMBU-ledet forskningsprosjekt skal hjelpe norske energiaktører med å finne best mulige strategier for fremtidens energisystem preget av store endringer internasjonalt.
Omleggingen av det europeiske energisystemet er i full gang og dette vil få økende betydning for planlegging og investeringsbeslutninger i Norge.
– Det norske energisystemet står i en særstilling med store mengder regulerbar vannkraft og store u-utnyttede vindressurser og den norske fornybarsektoren har derfor en unik mulighet til å dra nytte av, og bidra til, den europeiske energirevolusjonen, sier NMBUs professor Torjus Bolkesjø.
– Samtidig må vi ta hensyn til utfordringer knyttet store variasjoner kraftproduksjonen i våre naboland, legger han til.

Stor usikkerhet
Det hersker stor usikkerhet knyttet til den teknologiske og regulatoriske utviklingen av det europeiske energisystemet, og denne usikkerheten er noe av utgangspunktet for det nye prosjektet. På teknologisiden er fortsatt svært uvisst hvilke løsninger som vil velges for balansering av kraftsystemet (såkalte fleksibilitetsløsninger) i en framtid med mye uforutsigbar vind- og solkraft. Utviklingen i energipolitikk er minst like viktig. Ved siden av EUs karbonmarked har de fleste land etablert nasjonale ordninger for å støtte utviklingen av klimavennlig energiproduksjon.
- Mange studier kvantifiserer effektene av ulike scenarier for kvotemarkedet, men det er mindre forskning på sannsynlige "second best" nasjonale virkemidler og deres innvirkning på energisektoren, sier Bolkesjø.

Skal bistå bransjen med å utforme strategier
Bolkesjø er leder for det nye forskningsprosjektet på fornybar energi - «Developing the Norwegian Energy System in the European Energy Transition (NorENS)». NORENS-prosjektet skal bistå norske aktører med å lage robuste strategier for å oppnå potensielle fordeler og unngå negative virkninger av fremtidige utviklinger av elektrisitetsmarkeder og energipolitikk i Europa.
Nye modeller for energisektoren
– I NorENS-prosjektet skal vi videreutvikle fremtidsrettede analysemodeller som kobler alle fleksibilitetsteknologier innenfor kraft-, varme-, gass- og transportsektorene, sier Bolkesjø.
Målet er at prosjektet skal utvikle et bedre og bredere kunnskapsgrunnlag for planlegging av et effektivt, bærekraftig og robust norsk energisystem i lys av den europeiske energirevolusjonen.

Samarbeidsprosjekt
I tillegg til Bolkesjø, deltar professor Erik Trømborg (MINA) og professor Knut Einar Rosendahl (Handelshøyskolen) fra NMBU. Andre forskningspartnere i prosjektet inkluderer Cicero og Danmarks Tekniske Universitet (DTU). På brukersiden medvirker Statnett, NVE og Østfold Energi.

Published 17. desember 2017 - 22:10 - Updated 16. juli 2021 - 11:47

– Våre resultater viser at jakt er en av de aller viktigste enkeltfaktoren som påvirker bjørnenes liv, sier forsker Richard Bischof ved NMBU. Forskernes resultater viser at jakt dramatisk endrer bjørnebestandens utvikling.

Skyter 300 hvert år
Forskerne har overvåket svenske bjørner siden 1985, og fulgt over fire hundre bjørner fra fødsel til død. Antallet skutte bjørn i Sverige har steget jevnt og trutt de siste tiårene. I perioden 2010-2014 ble det skutt cirka 300 bjørner hvert år på den andre siden av grensen. Resultatene viser at jakt forandrer bjørnens livshistorie.

Dominerer bjørnens liv
– For store pattedyr er det vanlig at dyrene har høy dødelighet tidlig i livet. Dersom om dyrene først når voksen alder, så lever de lenge, sier Bischof.
Jakt endrer dette slik at eldre bjørner nå har større dødelighet enn før. De lever også kortere liv. I perioder med høyt jakttrykk synker antall unger som en hunn forventes å føde gjennom livet.
– Med jakten er vi mennesker nå blitt en dominerende kraft i bjørnenes liv.

Påvirker ungene
Jakt påvirker ikke bare kun de dyrene som skytes. For unger er lovlig jakt ikke en direkte trussel, fordi det er forbud mot jakt på familiegrupper. Bjørnungene påvirkes imidlertid av jakten allikevel. Når store, territorielle hanner skytes, inntar nye hanner territoriet deres.
– Nye hanner kan drepe den tidligere hannens unger for å få hunnene i brunst, forklarer han.
Så til tross for at de er beskyttet ved lov, så øker jakt dødeligheten også for ungene.

.

Foto
Jon Swenson

Endrer bjørnemors omsorg

Jakt endrer balansen mellom bjørnemors omsorg og hvor ofte hun får unger. På den ene siden har hunner som beholder ungene et ekstra år, to år i stedet for ett, lavere risiko for å bli skutt av jegere. På den annen side vil disse hunnene reprodusere sjeldnere, noe som reduserer deres totale antall fødte unger gjennom livet.
– Det kan hende at vi allerede se en effekt av dette, kommenterer Bischof.
– I dag følger flere unger moren et ekstra år, i motsetning til for 15-20 år siden.

Varsko til forvaltningen
– Effekten av jakt er mye mer kompleks enn bare en reduksjon i bestandsstørrelsen, sier Bischof.
Han er nøye med å påpeke at det forskere bak artikkelen kommer med ikke er et argument mot jakt, men en varsellampe ovenfor forvaltningen.
– Den svenske bjørnejakten de siste tiårene har vært bærekraftig. Det ser vi på bestandstallene, hvor de først økte og nå har stabilisert seg.
– Jakten medfører imidlertid flere indirekte effekter som gjør at forvaltningen må fortsette å bruke jakt som verktøy med omhu, avslutter han.

Published 17. desember 2017 - 21:00 - Updated 16. juli 2021 - 11:47

Murphy er bare litt over tre år gammel. I Spania bodde han på et omplasseringshjem for hunder som tilbyr utenlandsadopsjon. Da Bethina Gjerstad Nilsen og Markus Harsem ønsket seg hund fant de akkurat den de søkte da de så Murphy. 

– Da vi så bildet av Murphy visste vi at vi hadde funnet vår hund, forteller eier Bethina.

Veterinærsjekk i Spania
I Spania ble Murphy testet for de vanligste tropiske sykdommene av veterinær, inkludert blant annet Leishmania og hjerteorm. Alle var negative. Murphy ble også tatt til veterinær for helsesjekk for tropiske sykdommer så fort han kom til Norge.

Omtrent én måned etter at Murphy kom til Norge begynte han å miste pels. Eierne tok han til sin lokale veterinær og han ble testet for å finne årsaken til røytingen. Det skulle vise seg å bli vanskelig. 

Lite røyting ble til mye røyting, Murphy begynte å nyse, nesen var tett og det rant blod. Symptomene kom og gikk. Han ble satt på antibiotika og allergipiller, men ble raskt dårligere.

– Vi trodde han skulle dø. Han gikk fra å være sprudlende og glad til ikke å ville reise seg i løpet av et par uker, forteller Bethina.

Leishmaniose kan være dødelig
Da Murphy ble henvist til Universitetsdyresykehuet ved NMBU Veterinærhøgskolen ble det konstatert at han hadde leishmaniose, en sykdom forårsaket av parasitten Leishmania spp. og som er relativt vanlig i middelhavsområdet, i tropiske og subtropiske strøk. Han var veldig syk.

– Sykdommen var kommet så lang at han var nær nyresvikt, forteller behandlende veterinær Annelin Bjelland.

Ubehandlet kan leishmaniose være dødelig for hund. Fordi kroppen får en kraftig immunreaksjon på parasitten kan det føre til alvorlige betennelser i blant annet ledd, øyne og nyrer i tillegg til at hunden kan få færre blodplater som fører til at blødninger ikke stopper. Siden sykdommen er uvanlig i Norge, er ikke nødvendige medisiner markedsført her. Det betyr at det er kostbart og tar tid å få inn de medisinene som trengs for riktig behandling.

Veterinærer må være oppmerksomme
Leishmaniose smitter via sandflue. Det er en type mygg vi ikke har i Norge og derfor er det bare hunder som er smittet i utlandet som har denne sykdommen her i landet.

Annelin Bjelland var én av veterinærene som behandlet Murphy da han kom til Universitetsdyresykehuset. Hun forteller at siden sykdommen er sjelden her til lands, må veterinærer være spesielt oppmerksomme når de får inn hunder fra utlandet eller som har vært i utlandet.

– Er hunden fra utlandet blir listen over mulige årsaker til symptomene hunden har, flere enn hvis hunden kun har vært i Norge, sier Bjelland.

Smitter ikke i Norge
Parasitten som gir leishmaniose kan bare smitte via sandfluen. Syke hunder som bor i Norge vil i svært liten grad kunne smitte friske hunder her i landet.

– Enn så lenge har ikke den globale oppvarmingen ført til at vi har en temperatur som vil gi sandfluen levevilkår, forteller professor i parasittologi, Lucy Robertson ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Sandfluen er etablert i land som Hellas og Italia, og har blitt påvist så langt nord som Tyskland. Sandfluen trenger høye temperaturer i tillegg til høy luftfuktighet over tid for å overleve. Robertson forteller at global oppvarming på sikt vil føre til at flere sydlige sykdommer sprer seg nordover.

Er smittsom til mennesker
Den vanligste formen for leishmaniose hos hund er også smittsom til mennesker, en såkalt zoonose. Men smitten foregår via sandfluen slik at mennesker ikke kan bli direkte smittet av hunder som er blitt syke. Hos både hund og mennesker vil parasitten føre til lesjoner på huden. Medisinsk betyr det hudforandringer, men det kan være store sår og byller som gir store smerter.

Uhelbredelig

Murphy har nå fått medisiner og han er tydelig bedre, selv om skorpene kan sees på snuten og han har flere hårløse områder på kroppen. Han må ta medisiner i lang tid før veterinærene vet hvordan det vil gå.

– En hund som har fått leishmaniose vil aldri bli kvitt parasitten, men med riktige medisiner kan symptomene i noen tilfeller holdes i sjakk, forteller Bjelland.

Smitte vises ikke
Leishmaniose kan påvises  ved hjelp av blodprøver, celleprøver eller vevsprøver.

Sykdommen er imidlertid ikke alltid lett å påvise. Det kan ta alt fra én måned til mange år fra en hund er smittet til symptomer utvikles og prøvesvar er positive. Derfor er det vanskelig å vite sikkert om en hund som skal importeres til Norge er sykdomsfri, selv om den ikke virker syk og har negative prøvesvar.

Reglene for import av dyr til Norge har Mattilsynet ansvar for å følge opp og er felles for hele EU og EØS. Det krever kun at hunder skal ha fått rabiesvaksine, behandling mot revens bendelorm, ID-merking og helsesertifikat eller pass.

Få dyrehelsekrav for import
Det er få dyrehelsekrav som må oppfylles, og det tas i dag ikke høyde for forskjellen på dyrehelsetilstanden i Norge og andre deler av Europa. Unntakene er kravene om bendelormbehandling. Grunnen til at vi har det samme regelverket er fordi dette området er tatt inn som en del av EØS-avtalen.

– Det er viktig for oss i Mattilsynet å informere om at hver og én av oss har et ansvar for å bevare den gode norske dyrehelsen. Før man henter hjem en hund fra utlandet bør man tenke nøye over hvordan man utsetter både kjæledyr, ville dyr og mennesker for smitte vi ikke har i Norge, og som vi definitivt ikke ønsker hit, sier Ole-Herman Tronerud, veterinær i Mattilsynet.

Tronerud er alvorlig bekymret for den økende mengden import av hunder til Norge fra Syd- og Øst-Europa. Etter at Norge ble underlagt EØS-regelverket i 2012, økte antallet importerte hunder fra EU fra ca. 5000 i 2011 til omtrent 7500 i 2012.

– Å hjelpe hunder er et prisverdig initiativ, men det gir en betydelig økt risiko for at det kan komme nye parasitter og sykdommer til Norge. I tillegg vil slik anskaffelse av hund være med på å opprettholde et marked for slike dyr, mer enn det bidrar til reduksjonen av dyrevelferdsproblemet der dyrene kommer fra. Mattilsynet tror ingen ønsker å påføre verken sine egne eller andres kjæledyr slike lidelser, sier Tronerud.

Gjorde alt de kunne
Eierne til Murphy fulgte alle regler. I hans tilfellet var det også krav om sjekk av veterinær. Det ble gjort, men Leishmania-parasitten ble ikke oppdaget.

– Eierne har i Murphys sak gjort alt de kunne. Han har vært hos sjekk hos veterinær i Spania og etter at han kom til Norge. Når det til slutt viste seg at han faktisk var syk, har de gjort alt for at han skal ha det så bra som mulig, forteller Bjelland.

Større risiko

Det Bjelland ønsker å påpeke er at dette er et eksempel på at selv om man som ny hundeeier gjør alt rett i forbindelse med å skaffe en hund fra utlandet, kan det likevel gå galt. Det stiller leder for Universitetssykehuset, Sverre Ludvig Seierstad, seg bak.

– Vi ved Veterinærhøgskolen anbefaler ingen å hente inn hund fra sørlige og østlige deler av Europa. Hvis man ønsker å hjelpe, er det mange hunder i Norge som trenger et nytt hjem, sier han. 

Har det bedre
Behandlingen av Murphy har gitt effekt og medisinene fungerer tilsynelatende godt. Om han vil kunne leve med sykdommen og en dag bli symptomfri er usikkert.

– Uten hjelpen fra Veterinærhøgskolen og Annelin, organisasjonen Murphy ble adoptert fra og Facebook-gruppa «Living with Leish», hadde vi nok ikke klart å hjelpe Murphy til å bli bedre. Vi er så glade for at det finnes så mange engasjerte og gode mennesker der ute, sier Bethina.

Published 12. desember 2017 - 15:52 - Updated 16. juli 2021 - 11:46

Det begynte å bli mørkt da Liliana Patricia Cataño Montoya nærmet seg huset sitt i Medellín i Colombia om kvelden 19. oktober. Hun svingte inn i gaten der hun har bodd de siste årene. Plutselig kom maskerte menn mot henne. Hun ble truffet i brystet av fire kuler. Mennene forsvant like raskt som de hadde dukket opp.

Liliana døde på vei til sykehuset, 39 år gammel. Liliana og familien var fordrevet fra landområdet sitt under den væpnede konflikten. Hun var en kjent frontfigur for en gruppe som kjempet for å gjenvinne disse landområdene.

En lang liste med offer

Liliana Patricia Cataño Montoya er én person på en lang liste over sosiale ledere som har blitt drept i Colombia. Fernando Aspira, Alberto Ramón Acosta, Yaneth Calvache, Idalia Castillo Narváez, Luz Herminia Olarte, Jimy Humberto Medina, José María Eliécer Carvajal, Rubiela Sánchez Vanegas … listen kunne blitt like lang som denne artikkelen.

Alle disse navnene tilhørte colombianske statsborgere. Kvinner og menn som var ledere av sosiale eller politiske organisasjoner, eller som forsvarte menneskerettigheter eller miljøet.

Alle ble drept i løpet av det første året etter innføringen den colombianske fredsavtalen. Den colombianske regjeringen fortsetter å snakke om disse drapene som om de var tilfeldige fenomener. Men er den colombianske regjeringen i stand til å overholde sin del av fredsavtalen, som går ut på å beskytte alle innbyggerne og få autoritet over hele landet?

Fikk fredsprisen for avtalen

Fredsavtalen mellom regjeringen og landets største geriljagruppe FARC-EP ble ratifisert 30. november, 2016. Det 323 sider lange dokumentet er resultatet av fire år med intense forhandlinger mellom partene – med stor støtte fra Norge og Cuba. I desember mottok den colombianske presidenten, Juan Manuel Santos, Nobels fredspris for denne fredsprosessen.

Signaturen på sluttdokumentet avsluttet en væpnet konflikt i Colombia som har pågått i mer enn fem tiår.

Siden 1. desember 2016 har FARC-geriljaen løst seg opp, forlatt de okkuperte territoriene og overlevert våpnene til FN. Den colombianske regjeringen har på sin side forpliktet seg til å beskytte colombianerne som er igjen i territoriene. De har lovet å beskytte bønder, urfolk og afroetterkommere og de sosiale lederne som forsvarer rettighetene deres. Dette er løfter som ikke har blitt holdt.

Mordene blir ikke oppklart

Hovedproblemet er at de fleste forbrytelser aldri blir oppklart, og at kriminelle grupper påtar seg ansvaret kun i enkelte tilfeller. Derfor registreres de ikke offisielt som ofre for politisk vold. Forskjellige sivilsamfunnsorganisasjoner prøver å fylle gapet ved å bruke sine nasjonale nettverk og skanne mediene etter tilfeller. Nettplattformen Pacifista prøver å holde oversikten over drap rettet mot personer knyttet til sosialt lederskap.

Plattformen har registrert 56 hendelser siden 1. desember 2016. De som jobber med Pacifista sier at de registrerer drap så sant offerets politiske aktivitet er det eneste forståelige motivet. Tallene varierer imidlertid mye i sosiale medier.

FNs høykommissariat for flyktninger, UNHCR, skriver at 78 politiske mord ble utført bare mellom januar og november i år. Høykommissariatet mistenker at ytterligere 13 tilfeller faller inn under samme kategori.

William Spindler, talsperson for UNHCR, forklarer at kommissariatet ser et mønster. Mange forbrytelser finner sted innenfor territoriene til urfolk og afrocolombianere. Ofte har FARC-geriljaen bare flyttet ut og dessuten har folk ofte dyrket kokaplanter – en avling som finansierte en betydelig del av geriljakrigen. Dette er indikatorer på at andre ulovlige, væpnede grupper forsøker å overta territoriet. Det ville være en alvorlig trussel mot fredsfremstøtene.

Straffefrihet for menneskerettighetsbrudd

Sivilsamfunnsorganisasjoner mistenker de paramilitær-lignende gruppene for å være ansvarlige for mordene, krenkelsene og truslene rettet mot sosiale ledere i dag.

 Myndighetene benekter at det finnes en slik kobling og snakker om en reduksjon i politisk motivert mord. Beregningene til Pacifista, UNHCR og andre organisasjoner indikerer det motsatte. Tallene spriker. Men enten det var 56, 81, 98, 127 eller 131 drap i 2017, gir det all grunn til bekymring.

Så lenge straffefrihet for menneskerettighetsbrudd fortsetter vil fred være vanskelig å forestille seg for de mest sårbare i Colombia.  

Published 11. desember 2017 - 9:26 - Updated 16. juli 2021 - 11:45

Rotråte utgjør det største økonomiske tapet i norske skoger, og tapet, eller verdireduksjonen for gran, er anslått til mer enn 100 millioner kroner pr år. 
– I prosjektet «Precision» vil vi arbeide med å redusere dette ved å innføre et presisjonsskogbruk, sier en av forskerne i prosjektet, professor Terje Gobakken. 
Precision er et samarbeidsprosjekt mellom NMBU og NIBIO - Norsk Institutt for Bioøkonomi, hvor sistnevnte er koordinator.

Samarbeid med industripartnere
Et presisjonsskogbruk kan defineres som planlegging og gjennomføring av en stedstilpasset skogbehandling og tiltak for å forbedre virkekvaliteten og virkeutnyttelsen og dermed økt profitt.
– I Precision vil vi benytte teknologi og analyseverktøy for å utvikle og støtte en stedstilpasset skogbehandling, sier Gobakken.
Hogstmaskiner samler store mengder med data om hvert eneste tre og sammen med industripartnere (Gundersen og Løken og John Deere) har NMBU allerede utviklet en prototype for å posisjonere trærne som avvirkes.

Kombinerer datatyper
Prosjektet skal videreutvikle prototypen slik at data fra avvirkninger skal kunne kobles med råtedata for å skaffe mer informasjon om den biologiske utbredelsen og spredningen av rotråte.
– Basert på data fra hogstmaskinen, fly og satellitter, samt ny kunnskap om rotråte, skal vi utvikle modeller for råteutbredelse. De økonomiske konsekvensene i verdikjeden skal også analyseres, avslutter han.

Arbeidspakkeledere fra NMBU vil være prof. Terje Gobakken, prof. Hans Fredrik Hoen og prof. II Annika Kangas.

 

Published 9. desember 2017 - 15:30 - Updated 16. juli 2021 - 11:44

Studentene overrakte prisen for semesterets beste foreleser på NMBU til førsteamanuensis ved Institutt for Eiendom og juss, Nikolai Winge, under den siste forelesningen før eksamensperioden for alvor er i gang. Winge underviser i miljørett  på NMBU og har lenge vært en populær foreleser blant studentene. Det er femte gang han er nominert som beste foreleser.   

Hva betyr det for deg å vinne denne prisen?
Denne anerkjennelsen fra studentene betyr veldig mye for meg. For det første fordi den bekrefter at jeg jeg treffer godt med hensyn til form og innhold i mine forelesninger. For det andre fordi jeg legger veldig mye arbeid i forberedelsen og gjennomføringen av mine forelesninger. Da føles det ekstra godt at arbeidet blir verdsatt.

Hvorfor tror du at du ble semesterets beste foreleser?
Ifølge tilbakemeldingene fra studentene ble jeg nominert til denne prisen grunnet et brennende engasjement under forelesningene. Jeg tror at man må være motivert for å kunne motivere. Jeg er veldig glad i mitt fag, og like glad i å formidle min kunnskap. Dette smitter over og gir økt lærelyst.

Prioriterer du undervisning?
Selvsagt. Jeg er av den oppfatning at undervisning er universitetenes viktigste samfunnsoppdrag. Det er selvsagt viktig at vi også prioriterer forskning, men dette må skje i tillegg til og ikke på bekostning av undervisning. Etter mitt syn er det en uheldig ubalanse mellom forskning og undervisning i akademia. I streben etter vitenskapelige forskerpoeng, ekstern finansiering og internasjonalisering blir ofte undervisningen nedprioritert. Her må det skje en endring, og dette ansvaret ligger hos universitetets ledere.                                                                               

Hva er det du setter mest pris på i møte med studentene gjennom undervisningen?
Det som er fint med å undervise i miljørett på NMBU er at det er tale en bredt sammensatt gruppe studenter. De kommer inn i faget med vidt forskjellige perspektiver, slik som eiendomsdag, naturforvaltning, reiseliv, fornybar energi og økonomi. De evner allikevel å se at miljøretten angår alle profesjoner og at dette er et rettsområde som stadig får større betydning. Selv om det er primært jeg som snakker under mine forelesninger, er det alltid noen som stiller kritiske spørsmål. Det gleder meg veldig ettersom mitt fremste råd til studentene er at de må tenke selv og tørre å utfordre etablerte sannheter. Dette er jo nettopp egenskaper denne generasjonen må inneha for å bidra til det grønne skiftet.

Det er ikke første gangen undervisere ved Institutt fra eiendom og juss blir utnevnt til beste foreleser ved NMBU. Tidligere har dosent Einar Bergsholm og dosent Steinar Taubøll blitt tildelt den gjeve prisen. 

Published 9. desember 2017 - 13:38 - Updated 16. juli 2021 - 11:38

Det spesielle med denne metoden er at den verkar ved svært låge temperaturar. Det som skal bli analysert blir fryst ned til -196 gradar. Fordelen er at molekyl og vev då kan haldast intakt og kan bli studert som om dei var levande organismar. Kryonmikroskopi  er viktig for å forstå korleis komplekse molekyler er bygd opp, og korleis dei endrar seg under ulike forhold.

Like lave temperaturar er også brukt innan område som nedfrysing av sæd i samband med infertilitet, nedfrysing av lik, som du kanskje har lese om at nokon med ønske om å leve evig, sver til – men meir og meir er metoden aktuell til innfrysing av mat.

Det er tydeleg forskjell på strukturar i kjøttet ved ulik nedfrysing. Til høgre kan ein sjå korleis iskrystallars presser kjøttet saman og gir store hull i vevet. Kryogenisk frysing som vist til venstre brukast no oftare i kjøttindustrien.

Foto
Sanja Krnetić, Daniel Münch, Bjørg Egelandsdal et al.

For betre kjøttkvalitet
Medan Nobelprisen blei gitt til forskarar som primært arbeider på proteinstrukturar, brukast kryomikroskopi ved NMBU til anatomiske studiar i dyr og mat. Campus Ås er no ein av berre tre stader i Skandinavia der denne metoden er tilgjengeleg.

I eit nettverksprosjekt NMBU har saman med Animalia, Universitetet i Oslo og Nortura undersøker forskerane med kryomikroskopi korleis kjøtt kan få betra kvaliteten som frossenvare.

NMBU er ein av tre stader i Skandinavia som har dette verktøyet: kryomikroskopi

Foto
Hilde Raanaas Kolstad
– Det er ikkje uvanleg med store skadar under frysing av varer. Skadane kan skje både ved innfrysing, lagring og tining. Ved frysing på tradisjonell måte har kjøtt ei tendens til å utvikle store iskrystallar. Dei kan bli så store at dei pressar kjøttet saman, slik at strukturane ser ut som ein svamp og kvaliteten på kjøttet blir dårligare, fortel forskar Daniel Münch.

 

Så godt som ferskt med kryo
– Fersk vare er best, men den held seg ikkje særleg lenge og i Noreg er det umuleg å alltid ha tilbod om fersk råvare. Påskelam, til dømes, slaktas om hausten, og då må kjøttet frysast ned for å bevare kvalitet. Ny innfrysing er difor eit viktig tiltak mot matsvinn, seier Daniel Münch.

Det finst allereie nye teknologiar som gjer at me kan lagre kjøtt med ein heilt annan kvalitet og mykje lengre. Han trekk fram frysing av torsk som eit godt døme. Den tradisjonelle nedfrysingsmetoden kjenner me mellom anna som torskeblokkene du får kjøpt i butikken. Fisken er nærast ugjenkjenneleg med tradisjonell nedfrysing. I kontrast til dette vil torskefilet som er raskt fryst ned, bli mykje fastare i kjøttet og miste mindre vatn når den blir nedfryst.

Meir effektivt
NMBU-forskarar kombinerer to metodar: kryogen frysing og kroymikroskopi. Prøvar kan takast av frosset kjøtt med ein gong med denne metoden, det er ikkje nødvendig å tine prøvane før analyse, slik tradisjonelle metodar krev.  

Daniel Münch jobbar med å betre frossent kjøtt.

Foto
Håkon Sparre, NMBU
– Kryomikroskopi er eit framifrå verktøy for å avsløre store kvalitetsskilnader i frossen mat, seier Münch om Nobelprisvinnerne si oppfinning.

– Det finst fleire indikatorar på om kjøttet held på kvaliteten etter frysing, som kjemiske reaksjonar i kjøttet, som kan gjere kjøttet harskt, fargeendringar, smakstap og drypptap. Veldig rask nedfrysing ved hjelp av ultra-lav temperatur, som kryogen frysing med flytende nitrogen, gir eit heilt anna resultat. Matkvaliteten kan bli betre ved å bruke meir av denne typen innfrysing, seier Münch.

 

Published 8. desember 2017 - 13:21 - Updated 16. juli 2021 - 11:37

Hver måned kommer det en lastebåt med soya fra Brasil, som etter en tur innom fôrfabrikken ender opp i troa til alle griser i vårt langstrakte land. I kraftfôret til grisen er soya et protein av høy kvalitet.

Men målet til forskere ved NMBU er at fremtidens norske griser skal klare seg på mer kortreist fôr. Stipendiat Marta Perez de Nanclares Fernandez ved NMBU har i sitt doktorgradsarbeid begynt den møysommelige nøstingen i arbeidet for fremtidig avl av griser som klarer å utnytte fôringredienser vi dyrker her til lands.

Litt bortskjemt i matveien

Norsk avl på gris legger vekt på mange egenskaper, og blant de viktigste er helse, fruktbarhet og ikke minst tilvekst. Det har resultert i slaktegriser som vokser raskt, under forutsetning av at de får protein av høy kvalitet, slik som soya. Men soya kan ikke dyrkes i Norge.

Ønsket om større grad av selvforsyning, kortreist mat og bruk av proteinkilder som ikke kommer i konflikt med matproduksjon har ført til at forskere en tid har vært på utkikk etter alternative fôrkilder. De gule rapsåkrene har lenge vært et vakker skue på sommeren, og husdyra våre har spist rapsmel i mange år, også grisen. Men raps inneholder mye fiber og andre ting som gjør at når mengden av rapsmel i fôret til gris øker gir det utfordringer for fordøyelsen, for grisen er som kjent ingen drøvtygger. Derfor vil fôr med mye rapsmel også gjøre at grisen vokser saktere.

Etter at oljen er fjernet fra rapsfrøene blir det laget rapsmel til fôr av restene, sier stipendiat Marta Perez de Nanclares Fernandez.

Foto
Janne Karin Brodin

Griser er heldigvis ikke helt like

Selv om griser ser like ut, så er de ikke det. Noen griser er blant annet bedre enn andre til å nyttiggjøre seg fôr med mye fiber, og det er de grisene Nanclares er ute etter. Denne forskjellen heter på fagspråket genetisk variasjon, og er en forutsetning for å kunne gjøre endringer på grisen ved bruk av avl.

Tidligere ble avl drevet ved å vurdere dyrene og så plukke ut de dyrene som passet best og hadde de ønskede egenskapene. Nå ser forskeren mer og mer direkte på genene. De vet mye om hvilke gener som styrer hva og i hvilken grad. Som et resultat av forsøkene til Nanclares vi forskerne nå kunne jakte videre på hva som er den genetiske forskjellen mellom de grisene som er bedre til å utnytte rapsen og de andre.

På leting etter forskjeller

Nanclares har gjennomført flere forsøk med store mengder raps i dietten som en erstatning for soyamel. Under forsøkene ble det tatt ut deler av fordøyelsessystemet og indre organer. Alt skal sjekkes for å se på hva som er forskjellene på fibergrisene og de andre grisene. Men hvordan forskjellene vises i grisen er på nivå med en kvalifisert leting etter nåla i høystakken.

Med endret diett endrer miljøet i fordøyelsessystemet seg. Bakterier og andre mikrober som er med på nedbrytningen i grisens tarm endres alt etter hva den spiser. Fokus var å kartlegge disse endringene i fordøyelsen, hvordan helsen i tarmen ble påvirket og hva som skjedde med stoffskiftet, som er resultatet av alle kjemiske reaksjoner som skjer i hver enkelt celle i grisen. Det ble også tatt prøver for å se på næringsstoffer i blodet og signalmolekyler, slik som hormoner.

Trøbbel i tarmen

Foreløpige tester viste at rapsfôret påvirker nivået av oksidativt stress i grisene. Oksidativt stress fører til at celler blir skadet av kjemiske prosesser som er ute av balanse.

─Det er viktig for fôreffektiviteten, for hvis grisene må bruke energi på å håndtere oksidativt stress, så blir det mindre energi til å vokse og vedlikeholde kroppen, sier Nanclares.

Disse funnene stemmer overens med resultatene fra stoffskifteanalysene til Nanclares.

Villsvin og den norske moderne grisen

Villsvin er nok bedre til å gjøre seg nytte av fôr med fiber enn det en vanlig gris er, men det betyr ikke at det bare er å gå ut i skogen å fange noen villsvin. Grunnen er at grisen vår har veldig mange andre gode egenskaper som er avlet frem over mange år. Det er egenskaper som må tas vare på i videre avlsarbeid nå når grisen skal tilpasses til lokale fôrblandinger basert på for eksempel raps.

Matsikkerhet

Fremtidig mangel på protein er en av de største utfordringene verden står overfor når det gjelder matsikkerhet. Å ta i bruk nye proteinkilder for å produsere mat er helt nødvendig.

─ Det handler om matsikkerhet, selvforsyningsgrad, bioøkonomi og fôreffektivitet. En mer fôreffektiv gris produsert på lokale fôrråvarer vil også gi et mindre klimaavtrykk, sier Nanclares.

Referanse

Doktorgraden i en del av forprosjektet til Foods of Norway, FeedMileage
M. Pérez de Nanclares m. fl: High-fiber rapeseed co-product diet for Norwegian Landrace pigs: Effect on digestibility. Livestock Science, 2017 Doi: 10.1016/j.livsci.2017.06.008.

 

 

Published 6. desember 2017 - 11:47 - Updated 16. juli 2021 - 11:37

"De fleste er enige om at myndighetene bør sette inn tiltak for å avverge katastrofer som klimaendringer, tap av biomangfold og terrorisme, og at hvis de ikke kan avverges, bør det i det minste settes inn tiltak som begrenser skadeomfanget. Men vi er ikke enige om hvordan slike tiltak bør vurderes.

"I dag benytter vi oss ofte av nytte-kost analyse for å vurdere om et tiltak eller prosjekt bør gjennomføres. Vi identifiserer tiltakets fordeler og ulemper og gjør det om til kroner. Så finner vi ut hva summen av fordeler og kostnader er verdt i dag. Hvis fordelene overstiger kostnadene, er det lønnsomt for samfunnet å gjennomføre tiltaket.  

"Det høres fornuftig og enkelt ut, men realiteten er at katastrofer ikke så lett lar seg vurdere på en slik måte," skriver Kine Josefine Aurland-Bredesen, doktorgradsstipendiat i økonomi ved Handelshøyskolen, NMBU, i en kronikk hos Forskning.no

Les hele kronikken her.

Klimaendringer betyr mer nedbør. I byer med mye asfalt finner vannet nye veier.

Foto
Shutterstock

Published 4. desember 2017 - 8:35 - Updated 16. juli 2021 - 11:36

Ved ordet ‘sopp’ tenker nok folk flest på typiske eksempler som fluesopp, kantarell og røyksopp. Dette er imidlertid bare en liten del av bildet. De fleste sopp lever mesteparten av livene sine under jorda og inne i planter. Der finnes soppene i mye større mengder enn de smakelige fruktene som vi plukker om høsten.

Når hus og matfat er ett
Det er ikke så greit å leve både av og i død ved samtidig, for insektene og soppen spiser bokstavelig tatt opp hus og matfat.
– Etter hvert som de bryter ned veden så forsvinner jo levestedene deres, og neste generasjon må vokse opp et annet sted, sier doktorgradsstipendiat ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Rannveig Jacobsen.
Dette gjør spredning spesielt viktig for dem. Insekter som lever i ved sprer seg hovedsakelig ved å fly, og de kan bruke syn og lukt til å finne et nytt oppholdssted. Men hvordan i all verden sprer sopp seg? De har ikke akkurat bein å gå på.

Vind, eller noe annet?
– Vel, vi antar at sopp som lever i ved i hovedsak sprer sporene sine med vinden, sier hun.
Forskerne mistenker imidlertid at dette ikke er hele sannheten. Jacobsen har brukt de siste fire årene på å undersøke om insekter kan fungere som transportvei for soppen og hjelpe dem fra en trestokk til en annen.
– Da insektene aktivt leter etter død ved, har soppen en mye bedre sjanse for å finne et godt levested ved å haike med dem, fremfor å satse på tilfeldige vindkast.

Soppmarihøne, en av artene Rannveig Jacobsen har forsket på.

Foto
Rannveig Jacobsen

Viktig nedbryter
Sopp er svært viktige for naturen fordi de er en av få organismer som kan bryte ned cellulose og lignin i ved. Dette gjør sopp, i samarbeid med insekter, til de viktigste nedbryterne av trær. Gjennom nedbrytningen brytes plantematerialet ned og næringsstoffene resirkuleres tilbake til omgivelsene.
– Sopp er spesielt viktig for nedbrytning av plantemateriale, sier hun.
Uten sopp og insekter hadde blader, barnåler, døde trær og planter blitt liggende mye lenger.
– De gjør et uvurderlig stykke arbeid.

Haiker med insektene
Ved å undersøke insekter som kommer til fersk død ved i norske skoger, har Jacobsen dokumentert a insekter sprer sopp til nye jaktmarker. Insektarter hun har sett på inkluderer blant annet soppmarihøne, glansbiller og mycelbille. I et av forsøkene sine har Jacobsen blant annet fjernet insekter fra trestokker og undersøkt hvordan det har påvirket soppene der. Det viste seg at trestokker uten insekter hadde et helt annet soppsamfunn enn trestokker med insekter.
– Trestokkene uten insekter brukte også lenger tid på å brytes ned, sier Jacobsen.
Hun påpeker at dersom antallet individer og arter av insekter som lever i ved blir for lavt så vil kanskje nedbrytningen av døde trær og resirkulering av næringsstoffer i skogen gå saktere.

Må ta soppen med i beregningen
Mengden død ved er en nøkkelfaktor for organismene som lever i skogen, og en viktig indikator på miljøtilstanden. Arter som lever i død ved utgjør rundt 25 prosent av alle arter tilknyttet skog i de nordiske landene, og flertallet avartene er insekter og sopp. I doktorgraden har Jacobsen vist at insekter og sopp har et tett samarbeid, og at denne forbindelsen har store ringvirkninger for miljøet rundt. Sopp danner grunnlaget for en næringskjede med stort mangfold av arter i død ved.
– Dersom enkelte sopparter er avhengige av spredning med bestemte insektarter så må man ta hensyn til dette i forvaltningen.
– Dersom man vil bevare soppen, må man også bevare insektene, avslutter hun.

 

Rhizophagus(…): Bilde fra elektronmikroskopi av en smalbille – her ser vi dekkvingene og en klump med det som antageligvis er soppsporer (farget rosa).

Foto
Rannveig Jacobsen, Egil Paulsen

Relatert innhold
1 Dec - Rannveig Margrete Jacobsen (MINA)

1 Dec - Rannveig Margrete Jacobsen (MINA)

Rannveig Margrete Jacobsen, Faculty of Environmental Sciences and Natural Resource Management, will defend her PhD thesis “Saproxylic insects influence community assembly and succession of fungi in dead wood”, on 1. December 2017..

Published 30. november 2017 - 11:21 - Updated 16. juli 2021 - 11:34

Den avskyelige snømannen, eller yetien som den som oftest blir kalt, er en mystisk, ape-lignende skapning som sies å bo i Asias fjellområder. Figuren er tett innvevd i nepalsk og tibetansk mytologi, og lokale har rapportert om observasjoner i århundrer. Slike historier er gått i arv fra generasjon til generasjon. Nå bryter forskerne ned mystikken, for DNA-prøver knytter den påståtte yetien til asiatiske bjørner. 

Samtidig kom forskerne nærmere et stamtre for verdens bjørnearter.

Yeti… eller bjørn?
Forskerne har testet ni prøver av påståtte yetier, inkludert bein, tann, hud, hår og avføring, innsamlet i Himalaya.
– DNA-prøver etterlatt av dyreliv er økologiske bevis på en art eller et individ i tid og rom, sier en av forskerne bak studien, Richard Bischof, ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Yeti-prosjektet er et samarbeidsprosjekt hvor NMBU blant annet har bidratt med DNA-prøver fra innsamlete prøver av rovdyr. Genetiske prøvetakingsdata vokser i popularitet for overvåking av truede og sjeldne arter i fjerne områder.
–  Det fine er at genetiske prøver ofte har lang levetid. De kan brukes i senere studier for å svare på nye spørsmål, sier Bischof.
En av yeti-prøvene viste seg å være fra en hund. De andre åtte var fra asiatiske sortbjørner, himalayabrunbjørn eller tibetanske brunbjørner.

Hårprøve fra en påstått yeti i Nepal. Prøven viste seg å være fra en tibetansk brunbjørn.

Foto
Icon Films Ltd.

Grundigere undersøkelser
– Våre funn tyder på at yeti-legendenes biologiske grunnlag kommer fra lokale bjørner, sier hovedforfatter bak studien, førsteamanuensis Charlotte Lindqvist fra Buffalo College of Arts and Sciences i USA.
Dette er ikke første gang noen har analysert såkalt yeti-DNA, men tidligere prosjekter har basert seg på enklere genetiske analyser og etterlot viktige spørsmål ubesvart.
– Dette er til dags dato den grundigste undersøkelsen som er gjennomført på slike prøver, sier hun videre.

Vitenskapen bak folklore
Menneskeheten har lang tradisjon for mytiske dyr. Det er ikke første gang vitenskapelige metoder blir brukt for å avmystifisere. Som den langvarige legenden om en "afrikansk enhjørning", som ble beskrevet tidlig i det 20. århundre av britiske forskere, som fant og beskrev okapien, en slektning av sjiraffen, som ser ut som en blanding mellom sjiraff, sebra og hest.

I Australia - hvor forskning tyder på at mennesker og store dyr kan ha eksistert sammen for tusenvis av år siden, har noen forskere spekulert i at referanser til enorme dyrelignende skapninger i Australias aboriginske mytologiske "Drømmetid" kan ha blitt hentet fra gamle møter med megafauna eller restene av denne.

Et lårbein fra en angivelig yeti funnet i en hule i Tibet. Prosjektets resultater viser imidlertid at beinet faktisk kommer fra en tibetansk brunbjørn.

Foto
Icon Films Ltd.
Forbedret resultater fra 2014
Men mens de sistnevnte forbindelsene forblir usikre, er forskernes resultater i dette tilfellet utvetydige. De undersøkte blant annet en hudrest fra hånden eller poten til en yeti, som en del av en klosterrelikvie, og et fragment av lårbenet til en yeti funnet i en hule på det tibetanske platået.
– Hudprøven viste seg å være fra en asiatisk svartbjørn, og beinet fra en tibetansk brunbjørn, kommenterer Lindqvist.
Forskerne undersøkte også hår fra en påstått yeti som genetikeren Bryan Sykes analyserte i en velkjent 2014-studie. Sykes konkluderte den gang med at prøven muligens var en hybrid mellom en isbjørn og en brunbjørn, men nå har forskerne klart å produsere en mer fullstendig DNA-sekvens og fant at individet faktisk var en himalayabrunbjørn.

Løste et annet mysterium i samme slengen
Hvem skulle tro at noen hårtuster fra det lokale har trodd var yetier, skulle vise seg å være en viktig puslespillbrikke i bjørnenes familietre? I tillegg til å avkrefte yeti-myten har forskerne også brukt det samme DNAet til å se på de asiatiske bjørnenes evolusjonære historie.
– Bjørnene i denne regionen anses som enten sårbare eller kritisk truet. Lite er kjent om hvem deres nærmeste slektninger er, sier Lindqvist.
Hun sier at en god oversikt over bjørnenes genetikk kan bidra til å estimere sikrere bestandsstørrelser og utforme gode forvaltningsstrategier.

Forskerne har tatt DNA fra 23 asiatiske bjørner, inkludert de påståtte yetis, og sammenlignet disse med genetiske prøver fra bjørner over hele verden. Analysen viste at mens tibetanske brunbjørner har en nær felles forfar med nordamerikanske og eurasiske bjørner, er himalayabrunbjørner lenger unna på slektstreet.

Isolert fra resten
I følge forskerne skjedde denne oppsplittelsen for rundt 650 000 år siden, i en kuldeperiode hvor det ble dannet mange isbreer. Tidspunktet tyder på at ekspanderende isbreer og områdets fjellrike geografi kan ha forårsaket at himalayabrunbjørnene ble separert fra andre bjørner. Isolasjonen har medført uavhengig evolusjonær bane og større genetiske forskjeller.
– Ytterligere genetisk forskning på disse sjeldne dyrene kan bidra til å belyse områdets miljøhistorie, samt bjørnens evolusjonære historie på en global skala, sier Lindqvist.
– Vi håper at flere yeti-prøver kan bidra til dette arbeidet, avslutter hun.

Himalayabrunbjørn (hunn med to unger) fra et viltkameraprosjekt i nordre Pakistan.

Foto
NMBU, Snow Leopard Foundation

Published 29. november 2017 - 12:37 - Updated 16. juli 2021 - 11:33

– Dette er strålende nyheter for NMBU og våre samarbeidspartnere i SEARCH. Tildelingen er veldig viktig for den satsingen NMBU har på komparativ medisin ved vårt campus i Sandnes, sier rektor Mari Sundli Tveit.

Skal brukes godt

Marianne Oropeza Moe er glad og takknemlig for tildelingen til Sandnes.

Foto
Håkon Sparre, NMBU
– Dette er et resultat av prosjektgruppas langvarige arbeid og at prosjektet SEARCH etter hvert har fått politisk støtte. Vi ønsker å fremheve KrF og Olaug Bollestad spesielt. Overlege Nils Petter Oveland ved Stavanger universitetssjukehus har lagt ned stor innsats, og Sandnes kommune og næringssjef Nina Othilie Høiland har også bidratt betydelig, sier prosjektleder Marianne Oropeza Moe.

– Vi er så glade for denne julegaven fra KD. Her ligger det mye arbeid bak, spesielt hos prosjektleder Marianne Oropeza Moe, forteller overlege Nils Petter Oveland ved Stavanger universitetssjukehus.

– Pengene skal gå til innkjøp av CT-maskin og skal utnyttes på en god og fornuftig måte. Vi gleder oss til fortsettelsen, sier han.

Les mer om aktiviteten i Sandnes

 

Forhandlinger ga resultat
Statsbudsjettet 2018 gir økt basisfinansiering til utdanningssektoren.

Rektor Mari Sundli Tveit er fornøyd med at forhandlingene har ført til resultater.

Foto
Håkon Sparre, NMBU

– Sektoren har vært i forhandlinger om budsjett, og det er gledelig å se at forhandlingene har ført til en økning i budsjettet.  Det gjenstår å se hva NMBU får av vedtatte bevilgninger til sektoren, sier Sundli Tveit.

Høyre, FrP, Venstre og KrF har kommet til enighet om budsjettforliket. I korte trekk øker basisfinanseringen til sektoren med 100 millioner kroner, men effektiviseringskuttet øker også: til 0,7 prosent.

Endringene i budsjettet til UH-sektoren innebærer:

  • 100 mill. kroner basisfinansiering UH-sektoren, 50 mill. kr. av disse er øremerket digitalisering
  • 50 nye stipendiatstillinger
  • 500 nye IKT studieplasser         
  • 200 mill. til videreutdanning av lærere

Vitenparken fikk gledelig nyhet
Regjeringens foreslåtte kutt i Landbruks- og matdepartementets støtte til Vitenparken ble reversert. Dermed får Vitenparken fortsatt grunnfinansiering. Gjennom Kunnskapsdepartementets ordning for regionale vitensentre får Vitenparken en bevilgning på tre millioner kroner.

– Det er gledelig både for oss og dem. Vitenparken er en viktig samarbeidspartner, formidlingsplattform og møteplass, sier rektor.

Det er veldig bra med bevilgning på 10 millioner til studenthelse, dette er det stort behov for. For øvrig har vi påpekt stort nasjonalt og lokalt behov for studentboliger. Det er dessverre ikke fulgt opp i forhandlingene.

Ingen satsing på studentboliger
Det er ingen endringer iopprinnelig forslag til studentboliger, og leder i Norsk studentorganisasjon (NSO) Mats Johansen Beldo er skuffet.

— Budsjettavtalen gjenspeiler ikke hva partiene lovet i valget om å satse på flere studentboliger. 2501 nye studentboliger hadde vært en satsing, 2200 er ikke det. Nå blir det lengre vei til målet, og tusenvis av studenter vil på nytt møte en usikker boligsituasjon under studiestart, sier han til Khrono.

Han roser imidlertid påplussingen til psykisk helse blant studentene på 10 millioner kroner.

— Vi vet dette er sårt trengt når én av fem føler seg ensomme, sier han til Khrono.

Published 23. november 2017 - 22:06 - Updated 16. juli 2021 - 11:33

Biene kan virke veldig ulike fra oss mennesker, men vi har flere likhetstrekk: Vi lever i sosiale samfunn, deler hus og utveksler bakterier. Forskning på bier kan derfor gi oss mer kunnskap om samspillet mellom vert, tarmbakterier og miljøpåvirkning – som eksempelvis antibiotika.

NMBU-forskerne Jane Ludvigsen, Davide Porcellato, Trine M. L’Abeé-Lund, Gro Amdam og Knut Rudi har i en artikkel i Molecular Biology sett på effekten antibiotikabruk har hatt på amerikanske bier over tid. 

Les hele saken på forskning.no: Motstandskraft mot antibiotika spredte seg i tarmen til bier

Published 21. november 2017 - 13:01 - Updated 16. juli 2021 - 11:32

– Masterstipendene er et viktig bidrag i å rekruttere studenter til skogfagstudiene, og dermed sikre riktig og god kompetanse som næringa har behov for i åra som kommer. Skognæringa er ei næring med mange muligheter og vil spille en avgjørende rolle i det grønne skiftet, sier Dale.

Alle prisvinnerne sammen med statsråd Jon Georg Dale, Bente Løvenskjold Næringspolitisk sjef hos NORSKOG og Personalsjef i VikenSkog Inge Myrlund.

Foto
Landbruks- og matdepartementet

Masterstipendet er på 50 000 kroner til hver av de åtte kårede studentene. Stipendet deles ut til den beste halvdelen av kullet ved fullført mastergrad i skogfag. De aktuelle kandidatene velges ut fra gjennomsnittskarakteren fra masteroppgaven og alle emner som er inkludert i mastergraden. En av forutsetningene for å få stipend er at studentene har fullført på normert tid. Masterstipendene for 2017 gikk til:

  • Ida Aarø
  • Birgit Sundbø Hagalid
  • Lennart Noordermeer (ikke til stede under prisutdelingen)
  • May Britt Haugen
  • Karstein Grongstad Lona
  • Ida Marie Strekerud
  • Gunvor Grimeland Koller
  • Bjørnar Johansen (ikke til stede under prisutdelingen)

Beste masteroppgave: Karbonlagring
I tillegg til disse masterstipendet, ble det også delt ut et stipend på ytterligere 50 000 kroner til årets beste masteroppgave. I år gikk dette til Ida Aarø for oppgaven "Burial of downed logs from vegetation covering and its effect on wood decomposition". I oppgaven ble det undersøkt hvordan liggende døde trestammer ble overvokst av bunnvegetasjonen. Dekningen med bunnvegetasjonen endrer betingelsene for nedbrytningen og det forventes derfor at tildekkede stammer brytes ned saktere, hvilket fører til lengre karbonlagring.

Om oppgaven skriver juryen blant annet følgende:
"På tross av designet som gjentak etter 10 år kunne Aarø bruke nye metoder, og på en kreativ måte generere ny kunnskap og demonstrere originalitet. Basert på resultatene i oppgaven er Aarø i stand til å kritisere tidligere konklusjoner på samme materiale publisert av forskere internasjonalt. Som masterstudent viser dette fremragende analytiske evner."
(...) 
"Forskningskvaliteten ligger derfor over det man forventer fra en masterstudent og nærmer seg PhD-nivå."
(...)  
"Aarø mestrer fagengelsk uten problemer og fremstiller stoffet selv på et fremmedspråk med høy formidlingsevne."

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale og Ida Aarø, mottaker av pris for beste masteroppgave.

Foto
Landbruks- og matdepartementet

 

Published 16. november 2017 - 14:32 - Updated 16. juli 2021 - 11:32

NMBU utvider porteføljen med videre – og etterutdanningskurs hvor dyr brukes aktivt for å fremme helse og bidra til rehabilitering. Nå kan gårdbrukere lære mer om hvordan gårdsdyr kan bidra til å skape en god og inkluderende velferdstjeneste på gården.

Bidrar til trygghet og kvalitet
- Med dette kurset ønsker vi å bidra til at gårdbrukerne blir trygge på hva de kan formidle til kjøpere når det gjelder tilbudet de har på gården, sier forsker og initiativtaker til kurset, Ingeborg Pedersen.

Kursdeltakerne vil lære om hvilke aktiviteter og hvilke dyr som egner seg til ulike formål, og få veiledning i hvordan aktivitetene kan gjennomføres. Kurset går også inn på hvordan Inn På Tunet-gårder driftes.

- Dette vil bidra til å kvalitetssikre innholdet i tjenestene på gården, mener Pedersen. Les mer om kurset dyreassisterte intervensjoner på gård. 

I Norge tilbyr i dag rundt 500 gårder tjenester innenfor det som kalles Inn på tunet, det vil si tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk.

Foto
Tove Rømo Grande

Dyrene verken stigmatiserer eller forskjellsbehandler
Det at dyrene aldri er kravstore eller dømmende trekkes ofte fram som er fordel blant de som bruker Inn på tunet-tilbud. Samtidig ser brukerne at dyrene har behov for omsorgen som de tilbyr, noe som oppleves som positivt.

- Denne kombinasjonen gir en følelse av mestring og mening, forklarer Pedersen.

På disse gårdene utfører brukerne arbeidsoppgaver som hører gårdshverdagen til. Det kan være å mate dyrene, melke kuene, arbeide på jordet, eller dra på tur på hesteryggen.

I følge NMBU-forskerne legger brukerne vekt på at de føler seg verdsatt gjennom å delta i arbeidsaktivitetene på gården. 

Styrker sosiale relasjoner
Gry Hultgren, som driver Inn på tunet-gården Nordre Solberg i Frogn kommune, er en av gårdbrukerne i landet som over flere år tatt imot barn og unge på tunet.

Hultgren mener at det er mange likheter mellom mennesker og dyr, og at det derfor også ligger mye sosial læring i det å være sammen med dyrene.

- Et dyr som oppfatter at du er urolig vil ikke komme bort til deg, noe som også er typisk hos oss mennesker, forklarer hun.  – Man må vite, eller lære seg, hvordan sosiale relasjoner skapes og opprettholdes, og det kan dyrene på gården bidra til, legger hun til.

I følge forskerne legger brukerne selv også stor vekt på sosiale relasjoner i form av fellesskap og tilhørighet på gården. 

Dette fellesskapet består ofte av gruppen brukere som til enhver tid er på gården, men også gårdbrukeren selv. Opplevelsen av å bli respektert av de andre, samtidig som at de gjennomfører felles aktiviteter, gir en følelse av gruppetilhørighet.

Gry Hultgren (til venstre) driver Nordre Solberg gård i Frogn kommune. Hun har laget et pedagogisk tilbud som skal være et tillegg til ordinær opplæring i barnehager og skoler. Ingeborg Pedersen (til høyre) er ansvarlig for NMBUs nye kurs.

Foto
Tove Rømo Grande

 

Bonden spiller en viktig rolle i tilbudet
Fra gårdens side er det ikke bare dyrene som bidrar positivt for brukernes helse. Også bondes nærvær og veiledning er viktig.

Forskerne peker på at støtten fra gårdbruker bidrar til brukernes følelse av selvstendighet, tilhørighet og kompetanse. Forståelse, anerkjennelse, veiledning og positive tilbakemeldinger fra gårdbruker er viktig.

- Vi ble overrasket av å se hvor stor betydning bonden selv hadde for brukerne i løpet av tiden de var på gården, sier Pedersen som har gjennomført flere undersøkelser i forbindelse med forskningen på feltet.

 

Kurset «Dyreassisterte intervensjoner på gård» er utviklet av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i samarbeid med AntrozoologiSenteret og Inn på Tunet Norge SA. Utviklingen av kurset er finansiert av Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL) gjennom matmerk, og Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) på NMBU.  

Published 15. november 2017 - 19:39 - Updated 16. juli 2021 - 11:30

Med teknologisk utvikling kan fysiske gjerder i utmark i mange tilfeller bli overflødige, og observasjonsstudier i NMBU-regi viser at dyrene i pilotprosjektene takler overgangen fint.

Smarte geiter og virtuelle gjerder

Geitene har allerede funnet smutthull i teknologien for å nappe til seg godbiter utenfor de nye, virtuelle gjerdene.

Det Møre-baserte firmaet Nofence har, som navnet tilsier, utviklet en ny løsning som fjerner behovet for fysiske gjerder rundt dyras beiteområder. De har utviklet en solcelledrevet klave med GPS-teknologi, som dyra får rundt halsen, og et digitalt kart.

Hvis et dyr med en slik klave kommer til beitegrensen, vil det høre en pipelyd som blir sterkere når dyret nærmer seg beitegrensen - helt til dyret snur. Hvis det ikke snur vil det det få et strømstøt, men det er betydelig svakere enn det som elektriske gjerder avgir.

Utreder dyrevelferd

Men hvordan påvirker dette dyrevelferden? Dette fikk NMBUs dyreatferdseksperter i oppdrag å utrede.

Silje Eftang, som er tilsatt som avdelingsingeniør på prosjektet, har vært ute i felt, primært i Møre, for å overvåke antall støt og atferd i et geitebesetninger bestående av totalt 70 – 80 geiter. I tillegge har atferdsforskerne hatt et formelt forsøk på kyr i Ås.

- Geitene lærer seg systemet så godt at de kan stå på grensen og nappe til seg noe utenfor de virtuelle grensene og allikevel unngå støt, forteller professor Knut Egil Bøe, som er ekspert på etologi (dyreatferd) og har ledet forskningsprosjektet.

Geiter har allerede lært seg å utnytte smutthull i teknologien.

Foto
Håkon Sparre

I observasjonsstudien fant de at geitene i gjennomsnitt fikk 0,4 prosent strømstøt per dyr per dag.

- Men i enkelte besetninger fikk geitene nesten aldri strømstøt og det var relativt store variasjoner mellom besetningene, påpeker han.

Lovende forsøk med kviger

Han legger til at de skal forske nærmere på hvilke variabler som kan forklare dette. F.eks. brukte ikke alle bøndene i studien bare virtuelle gjerder, noen brukte de også i kombinasjon med fysiske gjerder.

Strømstøtet dyrene får fra Nofence-klaven er mye svakere en det de ville fått fra et elektrisk gjerde, men det er er meningen at dyra skal reagere på lydvarslene, og assosiere de med strømstøt, slik at de lærer seg å unngå strømstøt.

- Vi har gjort et innledende forsøk på kviger her i Ås og sett at også kviger lærer seg å assosiere lydvarsler og strømstøt, og dermed unngå støt, forteller Bøe.

Professor Knut Egil Bøe og Avdelingsingeniør Silje Eftang, Fakultet for biovitenskap ved NMBU, på jordet sammen med kviger som bruker den gjerdeløse teknologien til Nofence.

Foto
Håkon Sparre

Geita som ryddemannskap

- Gjennomgående ser vi at GPS-klaver virker bra i geitebesetningene, og bøndene som har det er veldig fornøyde. De ser jo fordelene med å kunne benytte, og kanskje få beitet ned, store landområder uten å måtte gjerde de inn med fysiske gjerder, påpeker han.

Han forklarer at de som bruker teknologien ofte er folk som ikke primært driver med geiter for produksjon, men som «ryddepatrulje».

Nofence brukes ofte i utmark der man også kan spare kostnader på fysiske gjerder.

Et godt eksempel er når Statkraft leier inn geiter for å rydde under kraftlinjene, da er en innretning som Nofence veldig praktisk.

NMBU har egen "Kystgeitkommando"

NMBU har også en slik ryddepatrulje med geiter, den går under navnet «Kystgeitkommandoen» og rydder i gresslandskapet på Oscarsborg hver sommer.

Siden Oscarsborg er en øy skaper vannet rundt de naturlige grensene i Kystgeitkommandoens tilfelle.

Se også:

Published 14. november 2017 - 7:34 - Updated 16. juli 2021 - 11:29

Etter snart fem år nærmer forskningsprosjektet «Identifisering av det sunneste storfekjøttet (Sunnere storfekjøtt)» seg slutten.

Prosjektet har hatt fokus på rødt kjøtt og helse, spesielt tarmkreft.

- Da vi planla prosjektet i 2012, var den rådende hypotesen at hemjern i matvarer fremmer dannelsen av nitrosaminer i mage- og tarmkanalen og at dette øker risikoen for tarmkreft, forteller professor Jan Erik Paulsen ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Overraskelsen har derfor vært stor når prosjektet har funnet resultater som har gått på tvers av den rådende hypotesen.

Med tanke på kreftrisiko har storfekjøttet kommet enten likt eller bedre ut enn hvitt kjøtt i de ulike museforsøkene som er gjort.

Prosjektet "Sunnere storfekjøtt" nærmer seg slutten.

Foto
Animalia / T. Hjulmand, Moment Fotografi

 Endret storfekjøttets sammensetning

- Samtidig har andre deler av prosjektet vist at det er mulig å endre storfekjøttet sammensetning av næringsstoffer, forteller professor Anna Haug ved Fakultet for biovitenskap.

Bakgrunnen for denne påstanden er fôringsforsøket på okser i fjøset på NMBU som hun ledet, som resulterte i et storfekjøtt med høyere innhold av vitamin D, E, K og selen.

Deretter har hun ledet et intervensjonsforsøk på unge kvinner, hvor de spiste kjøttet fra oksene. Ikke alle analysene fra denne arbeidspakken er klare ennå, men de foreløpige resultatene viser for eksempel at seleninnhold i blodet til deltagerne økte etter at de spiste kjøtt fra oksene som fikk spesialdesignet kraftfôr.

Storfekjøttet kan bli sunnere

- Vi har oppnådd flere viktige resultater i prosjektet, oppsummerer prosjektleder og professor Bjørg Egelandsdal ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap.

- Vi har rokket ved den etablerte hemjernhypotesen og vi har vist at det er mulig å endre sammensetningen av dagens storfekjøtt slik at det kan bli enda sunnere. Dersom den type kjøtt kommer ut i markedet, vil det også være lettere å informere om de positive ernærings- og helseegenskapene som storfekjøttet har. Nå har vi vist at dette er mulig gjennom forskningsarbeidet, avslutter Egelandsdal.

Nå blir det spennende å se om noen kjøttbedrifter tar ballen videre og produserer dette kjøttet for det norske markedet.

Les mer om sluttseminaret på prosjektets nettside.

Published 10. november 2017 - 9:48 - Updated 16. juli 2021 - 11:29

Rapporten "Undervisning i ansvarlig og bærekraftig investeringsvirksomhet", utgitt av Norsk forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer (Norsif), viser at det er et økende behov for kompetanse om ansvarlig og bærekraftig investeringsvirksomhet, samtidig som norske økonomistudenter lærer for lite om dette temaet.

Etterspurt kompetanse
Rapporten fra Norsif viser at det er et stort behov for kunnskap om ansvarlig og bærekraftig investeringsvirksomhet i finansinstitusjoner og kapitalforvaltning. Denne kompetansen vurderes som en nøkkelkvalifikasjon ved rekruttering hos over halvparten (57%) av bedriftene som deltok i undersøkelsen. 43% av respondentene mener det er svært viktig at relevante medarbeidere i bedriften har denne kompetansen, og 52% mener at det er viktig.

Undervisning i ansvarlige investeringer
Norsif-rapporten tar også for seg hvorvidt undervisningstilbudet ved norske universiteter og høyskoler gjennomgår temaer knyttet til ansvarlig og bærekraftig investeringsvirksomhet, enten gjennom direkte rettet investeringsfokus, eller indirekte forståelse for de miljø- og samfunnsmessige faktorene som kan påvirke investeringsvalg og resultater.

I rapporten oppgis det at i 2014 var det kun NMBU og Høyskolen i Bergen (HiB) som hadde emner på bachelor- og masternivå som hadde temaer knyttet til ansvarlig og bærekraftig investeringsvirksomhet, men at det nå er flere studiesteder som underviser i disse temaene.

Emnet BUS322 Investeringsanalyse og finansiell risikostyring, som undervises av professor Ole Gjølberg ved Handelshøyskolen, NMBU, blir oppgitt i Norsif-rapporten som et emne som tar for seg temaet ansvarlige investeringer. 

- Investorer og forvaltere er opptatt av bærekraft
I finansemnet Ole Gjølberg underviser på master, legger han legger han stor vekt på etiske og sosialt ansvarlige investeringer, ofte omtalt som Socially Responsible Investment (SRI) og Environmental, Social and Governance (ESG).

- Grunnen til at vi bruker tid på denne typen problemstillinger, er ganske enkelt at svært mange investorer og forvaltere over hele verden i dag legger vekt på etikk, miljø, menneskerettigheter, bærekraft osv. Og dette er ganske utfordrende. Etiske og sosialt ansvarlige investeringer er noe langt mer enn det å være snill og grei og investere i virksomheter og prosjekter som man tror eller drømmer om skal bidra til en bedre verden, sier Gjølberg. 

Ole Gjølberg

Foto
Per Johansen

- Noen forveksler etiske investeringer med politisk korrekte holdninger og ser ikke elefanten i rommet. Spissformulert: De som kjører rundt i el-biler, sitter på batterier laget av kobolt og litium som ofte er produsert i svært miljøødeleggende gruver i korrupte samfunn. Skal vi utelukke Tesla dersom Tesla kjøper innsatsfaktorer fra Glencore?


I følge Gjølberg har investeringsforvaltning et langsiktig perspektiv. Etikk og sosialt ansvarlige investeringer må derfor også ha et langsiktig perspektiv. Hvis ikke, kan det man tror er etisk og bærekraftig på kort sikt, bli noe helt annet på lengre sikt.

Gjesteforelesninger fra næringslivet
Forrige uke fikk NMBU besøk av Snorre Storset, administrerende direktør i Nordea Norge og Annie Bersagel, rådgiver i ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning AS. Begge mener det er viktig å styrke bærekraftperspektivet i økonomiutdanningene.

- Økonomistudenter som kan bærekraft vil bli ekstremt attraktive for arbeidsmarkedet framover, sa Snorre Storset, når han holdt presentasjon for rektor, ansatte og studenter ved NMBU. Han kunne fortelle at en tredjedel av verdens totale forvaltede kapital håndteres nå i tråd med ESG-kriterier.

- Dette er blitt en integrert del av alt vi gjør i Nordea, og da er det ønskelig at de vi rekrutterer har denne kompetansen i utdanningen de har avlagt, sa han.

Snorre Storset

Foto
Nordea


Annie Bersagel holdt gjesteforelesning i emnet BUS322 Investeringsanalyse og finansiell risikostyring. Hun kunne fortelle at som forvalter av pensjonen til mer enn en halv million nordmenn er det viktig for KLP at disse pengene blir forvaltet på en ansvarlig, langsiktig og bærekraftig måte. I sin presentasjon fortalte Bersagel blant annet om KLPs retningslinjer for ansvarlige investeringer. Hun viste til flere forskjellige virkemidler som brukes i den ansvarlige investeringsstrategien til KLP. Blant disse virkemidlene er "Utelukkelse/negativ screening" som utelukker investeringer fra porteføljer eller investeringsunivers basert på produkt eller oppførsel. Hele presetasjonen til Annie Bersagel finner du her.

Annie Bersagel

Foto
Skjalg Bøhmer Vold

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Published 8. november 2017 - 14:51 - Updated 16. juli 2021 - 11:28

Ifølge et notat knyttet til utregningene, som Teknisk Ukeblad (TU) har fått lese, ser professor Rosendahl på lønnsomheten av Goliat før skatt.

– En slik beregning sier noe om den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved feltet, når man ser bort fra eksterne effekter, som miljøeffekter, skriver professoren.

Tallene inkluderer historiske kostnader, samt anslag for framtidige kostnader og inntekter. Les mer om forutsetningene for tallene i TU-artikkelen:

Ferske tall: Goliat kan gå 12 milliarder kroner i minus

Kart Barentshavet

Foto
statoil.com

 

Utregningen er gjort som et oppdrag på vegne av miljøorganisasjonen Bellona i forbindelse med spørsmål i Stortingets spørretime til olje- og energiminister Terje Søviknes (FrP) om Goliats lønnsomhet.

Published 6. november 2017 - 12:56 - Updated 16. juli 2021 - 11:28

Foruten lutefisk med ertestuing og ertesuppe er nordmenn tradisjonelt lite kjent med belgfrukter. I Sørøst-Asia er derimot bønner linser, erter og kikerter svært vanlig kost.

Med dette som utgangspunkt har NMBU-forsker Victoria Tjelle Hjellset satt i gang den nye bedriften «Bønner Virker» hvor innvandrerkvinner fra Sørøst-Asia tilbyr matkurs.

Overvekt og diabetes type II
Helseforskere mener det er mange grunner til at vi også i Norge bør ha større innslag av belgfrukter i det daglige kostholdet. Overvekt er et stadig voksende problem, samtidig som at tilfellene av diabetes type II øker.

Ved å bytte ut matvarer som gir rask blodsukkerstigning med matvarer som gjør at blodsukkeret stiger saktere, kan trenden snus.

- Karbohydrater som sukker og stivelse gir rask blodsukkerstigning, og øker dermed også insulinutskillelsen, som igjen øker risikoen for overvekt og diabetes, forklarer Telle Hjellset.

Retter som lages med belgfrukter er ofte svært smaksrike med rike innslag av ulike krydder.

Foto
Tove Rømo Grande, NMBU

Gunstig for blodsukkeret
I belgfrukter, som linser, bønner, erter og kikerter, finnes derimot det som forskerne kaller komplekse karbohydrater. Dette er karbohydrater som gjør at blodsukkeret stiger saktere. En av forklaringene er at komplekse karbohydrater spaltes langsomt.

Også hos de som er spesielt utsatt for diabetes vil belgfrukter kun føre til moderat blodsukkerstigning, som er gunstig for denne gruppen, ifølge Telle Hjellset. Samtidig er belgfrukter rike på protein, fiber, mineraler og har lavt fettinnhold. Følelsen av metthet varer lenge etter å ha spist måltider som for eksempel inneholder kikerter, viser studier gjort på pakistanske kvinner i Norge. 

Innvandrerkvinnene er eksperter
Telle Hjellset har gjennomført en rekke studier som ser på helsetilstanden til innvandrerkvinner fra Sørøst-Asia.  Studiene konkluderte med at kvinnene sliter med dårlig opplevelse av mestring etter at de kom til Norge. 

- Dårlig mestringsopplevelse er et typisk eksempel på psykologiske plager som har negativ påvirkning på overvekt og diabetes type II, forteller NMBU-forskeren. Hennes studier bekreftet at denne innvandrergruppen var spesielt utsatt for denne typen helseplager.

Gjennom dette arbeidet ble Telle Hjellset også oppmerksom på at de samme kvinnene sitter på nyttig kunnskap om bruk av belgfrukter i matlagning.

Hun satte derfor i gang et nytt prosjekt hvor bedriften «Bønner Virker» ble etablert.

Monica Morris (til høyre) kom til Norge fra India for 20 år siden. Hun er en av kursholderne i Bønner virker. Hennes kollega Anica Munir (i midten) svarer kursdeltaker Sigrun Blixtad (til venstre) som lurer på hvordan hun best kan lage linse-paroka, som er grønnsakssnacks fra India.

Foto
Tove Rømo Grande, NMBU

Bønner virker
Målet med «Bønner virker» er å gi kvinnene fra Sørøst-Asia med god kunnskap om belgfrukter, fast og varig jobb. Samtidig vil bedriften bidra til å spre kunnskapen om de sunne belgfruktene i Norge.

- Dette vil gi kvinnene jobb, økt mestringsopplevelse og dermed bedre god helse hos en utsatt gruppe. Samtidig vil Bønner Virkers aktivitet være med på å fremme helsen til resten av befolkningen, forklarer Telle Hjellset.

Kan mye om belgfrukter
Indiske Monica Morris, som er en av kvinnene som tilbyr matkurs, har tatt med seg sin interesse for mat og indisk kokkekunst til Søndre Nordstrand hvor hun bor i dag.

Hun forteller at jobben som kursholder styrker selvfølelsen fordi hun vet at hun har noe å bidra med.

- Jeg kan mye om hvordan belgfrukter brukes i matlagning, og har mye å lære bort. Kursene har vært helt fulle, så det er tydelig at det er interesse for dette, påpeker hun. 

Kursdeltakerne lærer blant annet å lage tofu curry og blomkål-paktora.

Foto
Tove Rømo Grande, NMBU

Forskning som bidrar til arbeidsplasser 

Telle Hjellset mener det har lenge vært en utfordrende oppgave å få resultatene fra folkehelseforskningen ut i det virkelige livet. Hun peker på at «Bønner virker» er en god og sjelden sjanse til å bidra til at folkehelse settes ut i praksis ved at langvarig folkehelseforskning resulterer i en bærekraftig bedrift.

– Bønner Virker skal gi kvinnene gode jobber, som de kan leve av. Samtidig kan vi alle dra nytte av kunnskapen som de deler på våre egne middagsbord, sier Hjellset.

- Da er forskningen verdt noe, og kommer samfunnet til gode, konstaterer hun.

Med «Bønner virker» ansettes innvandrerkvinner i alle bedriftens stillinger. I tillegg til kursholdere er målet å ansettes innvandrerkvinner også i administrative og økonomiske stillinger. 

 

 

Published 3. november 2017 - 13:12 - Updated 16. juli 2021 - 11:27

Geir Torgersen har studert skadar som oppstår ved korte, intense regnskol i byområde der avløpssystema ikkje klarar å ta unna vatnet. Han tok nyleg doktorgrad ved NMBU – Noregs miljø- og biovitskaplege universitet, og arbeider til dagleg som dekan ved Høgskolen i Østfold.

– Byer er spesielt sårbare for flaum. Tette areal som tak og mykje asfalt gjer at nedbøren ikkje kan verta filtrert i grunnen, men fort vert samla i store vatnstraumar som kan ta ugunstige vegar. Når vi i tillegg opplever at ureinsa kloakk renner inn i kjellarar er katastrofen total, seier Torgersen.

Geir Torgersen har teke doktograd på flaum i byar.

Foto
Bård Halvorsen

Modell som reknar ut faren

I arbeidet sitt har Geir Torgersen undersøkt koss utforming av terrenget rundt bygninga påverkar risikoen for å verta utsett for flaum. Han har undersøkt mange hus i Fredrikstad. Halvparten av desse har hatt registrerte skadar frå flaum.

– Eg har kartlagt kva som kjenneteiknar hus som har hatt overfløyming, og sett på terrenget rundt huset, som kurver, skråningar, kor høgt husa ligg i terrenget mm, seier Torgersen. Med desse datakjeldene har han laga ein modell som kan brukast for å vurdera kor stor fare det er for flaum i eit område.

Nyttig for mange

Modellen plasserast inn i eit digitalt kart. Kartet kan brukast av fleire partar:

  • Kommunane kan med denne modellen både kalkulera faren for for stor vassføring ved planlegging av nye bustadområde og ta omsyn åt dette når dei rehabiliterer avløpsanlegg.
  • Forsikringsselskap kan berekna risikofaktorar og justera forsikringspremiar etter kor huset ditt ligg og kva for tiltak du har sett i stand for å sikra deg mot flaum.
  • Kvar enkelt innbyggjar kan planleggja for tiltak som unngår flaum både for sitt eiga hus og for naboen. Du kan òg leggja til informasjon om sjølve huset: Har du kjellar, er huset arkitektteikna, steinlagt gardsplass, heilning på vegen og drenering ved huset?

Ein stor del av Torgersens arbeid har vore å analysera skadedata frå forsikringsselskapa for å finna kjenneteikn ved skadar som faktisk har skjedd. Erfaringar frå stadar og hendingar med mykje skade kan gi verdifull informasjon som kan brukast til å redusera risikoen for framtidige skadar. Analysane kan bidra til å klassifisera bygningar som er utsette. Det kan vidare gjera at bebuarar som er i faresona kan bli bevisste på dette og motiverte til sjølve å gjera forebyggande tiltak.

Asfalt og hustak i byer bidrar til at vannet ikke filtreres i bakken, men finner nye veier.

Foto
Ole Petter Skallebakke

Våtare og villare

Skadar etter ekstremvêr har fylt nyheitsbildet denne hausten. Mellom anna har vi sett koss orkan og mykje regn har ført til store øydeleggingar på dei karibiske øyer og i fleire av landa kring Mexicogolfen. Vi har enno ikkje opplevd tilsvarande tilstandar i Noreg eller Skandinavia. Men etter ei av dei verste hendingane med store mengder nedbør over Københamn sommaren 2011, vart skadane estimert til opp mot seks milliardar danske kroner. I Noreg har Agderfylka og Telemark vorte spesielt kraftig ramma dei siste vekene, og ein talar om skadar for over ein halv milliard kroner.

Forskarar over heile verda er samde om at vi også i vår del av verda går mot eit våtare og villare klima. Kvart år er det flaum i Noreg.

Den største kostnaden ved ein flaum er naturleg nok reparasjon av dei materielle skadane. I doktorgradsarbeidet har Torgersens òg sett på moglegheita for å estimera ein «utryggheitskostnad».

Ei psykisk belastning

Torgersen har òg sett på den psykiske belastninga overfløyming i byar har for den enkelte huseigar.

I ein verdsettingsstudie har meir enn 1000 personar svara på spørsmål knytt til utryggheit for flaum. Han ser ein klar samanheng mellom dei som har opplevd å ha hatt flaum og villigheita til å betala for å sleppa at det gjentek seg. Med å inkludera denne «kostnaden», kan det forsvarast å ha høgare investeringar i førebyggjande tiltak.

 

– Tenk på den psykiske belastninga det er for ein som har opplevd dette å grua seg for neste store regnskol, fordi du kanskje får kjellaren full av vatn. Når førebyggjande prosjekt skal verta prioriterte, bør kommunar i større grad vera medvitne om den psykiske belastinga og tap av livskvalitet som ein flaum i eigen bustad fører med seg. Dette er ein «kostnad» som ofte vert gløymd, men som for samfunnet som heilheit blir eit tillegg til det som det kostar å reparera alle dei materielle skadane, seier Torgersen.

 

Published 2. november 2017 - 9:41 - Updated 16. juli 2021 - 11:27

 

For dette arbeidet vart NMBUs Lærarutdanning ein av vinnarane av Utdanningsforbundets klimapris for 2017.

– Lærarutdanninga ved NMBU er ein spydspiss innan utdanning for berekraftig utvikling. Dei har lagt ned eit stort arbeid på dette området, og viser veg for andre, seier leiar av Utdanningsforbundet, Steffen Handal, som òg var juryleiar.

Det seier Handal i ei pressemelding frå Utdanningsforbundet i høve tildelinga av Utdanningsforbundets klimapris for 2017. Den andre vinnaren var Omvikdalen skule i Hordaland.

Prisen vart delt ut på Klimaseminaret 2017 i Lærernes hus måndag 30. oktober.

Her er juryen si grunngjeving for val av Lærerutdanninga ved NMBU:

"NMBUs lærerutdanning var den første i Norge som satte seg et overordnet mål om at de skulle utdanne lærere som kan bidra til bærekraftig utvikling. Klima og bærekraft er gjennomgående i all lærerutdanning og prioriteres også i etterutdanningen.

"NMBU har betydelig utadrettet virksomhet knyttet til kurs, seminarer og konferanser om utdanning for bærekraftig utvikling. Lærerutdanningen legger vekt på at studentene skal lære om klima og bærekraft både i teori og praksis, og legger opp til eksemplarisk undervisning med studentaktive arbeidsmåter."

50.000 til kvar

Dei to vinnarane får 50.000 kroner kvar. Prispengane skal fortrinnsvis gå til å styrka prisvinnarane sitt vidare klimaarbeid.

Juryen består av representantar frå Utdanningsforbundet, Tryg og Naturvernforbundet.
Les meir om klimaprisen og tidlegare års vinnarar i denne lenka.

Frå venstre: Gro Hartveit (Utdanningsforbundet), Silje Lundberg (Naturvernforbundet), Astrid Sinnes (lærarutdanninga NMBU), Hans Erik Lefdal (lærarutdanninga NMBU), Ingrid Eikeland (lærarutdanninga NMBU) og Monica Rimestad (Tryg).

Foto
Utdanningsforbundet
 

Published 31. oktober 2017 - 15:07 - Updated 16. juli 2021 - 11:26

Kaniner trives best i 15-20 grader. Vi har ikke ville kaniner i Norge, men i Sør-Euorpa lever de i underjordiske tunneler, slik at de kan beskytte seg mot temperaturendringer.

– Kaninen som art overlever ikke i Norge i vill tilstand. De formerer seg lett, så dersom de hadde likt seg i Norge, ville de raskt økt populasjonen, sier autorisert dyrepleier Mona Philippsen ved NMBUs universitetsdyresykehus.

– Som kanineier må du beskytte kaninene mot temperaturendringer. De må gradvis tilpasse seg en kaldere årstid allerede fra sommeren, slik at kroppen over tid får utviklet vinterpels og underhudsfett. De har mer pels og underhudsfett om vinteren, men verken vinterpels eller halm beskytter det lette skjelettet. Er kaninen din undervektig, syk eller nylig blitt operert kan den ikke være ute vinterstid, sier Philippsen.

En lykkelig utekanin har:

  • selskap av en annen kanin
  • et isolert, mildt temperert og tørt hus
  • en sikker og god løpeplass 
  • leker og mental stimuli
  • alltid tilgang på friskt høy og vann som ikke er frossent.

Isolér utehus
Legg til rette for at kaninene dine har et hus de kan trekke seg inn i, som har en jevn temperatur på 5-7 varmegrad om vinteren. Da kan de nyte godt av både ute- og inneområdene. Huset må ha isolert gulv, tak og vegger. Det holder både kulde ute på vinteren og varme ute på sommeren. 

– Du må også ha en ovn eller varmelampe, hvilket betyr at huset trenger strømtilførsel. Sørg også for at huset er lett å rengjøre og at du har mulighet til å tilbringe tid sammen med dyrene inne i innhegningen, sier Philippsen.

Når det er vått og kjølig ute er det viktig at ha gode og lune oppholdsrom. Katteluke fungerer fint også for kaniner, slik at de kan gå inn og ut som de vil. Utnytt gjerne arealet i høyden ved å lage hyller og sitteplasser. Kaninene liker å komme seg opp i høyden.

God plass til å bevege seg
Dersom kaninen ikke får muligheten til å bevege seg, tar det ikke lang tid før den kan få problemer. Den kan i løpet av bare seks måneder med stillesitting utvikle benskjørhet og forkalkningsgikt. Deformasjon av ryggrad, porøse knokler, såre poter, urinskolding og stive muskler og ledd kan være følgene av for lite bevegelse. Kulde, trekk og fuktighet er med på å forsterke disse lidelsene.

En syk kanin får pleie av veterinær John James Debenham ved NMBUs universitetsdyresykehus.

Foto
Gisle Bjørnebye

Kaniner trenger derfor et stort inngjerdet område å bevege seg på. Hvor stort det skal være er vanskelig å oppgi, men for at kaninen skal ha mulighet til å komme opp i en god fart bør inngjerdingen være på minst 12 kvadratmeter.

Luftegårdene må også dekkes av tak eller netting for å holde rev, rovfugl, grevling, hund og katt ute. Takplater over hele eller deler av luftegården gir i tillegg skygge og le mot regn, vind og snø.

–  Det er langt mer jobb å ha en utekanin enn en innekanin. Inne vil kaniner kunne bevege seg rundt i huset, få oppmerksomhet og kos, og dermed god mental stimulering og daglig sosialisering og mosjon, sier Philippsen.

Kos på kaninens premisser
Philippsen synes det er fint at stadig flere velger å ha kanin som kjæledyr, men de liker ikke å bli løftet, båret eller å ligge på ryggen. Kaniner er fine kjæledyr for folk som bor i byer, og de egner seg best som kjæledyr for eldre barn og voksne, ifølge Philippsen.

– I naturen ville kaninen være i munnen på en rovdyr hvis den mister kontakten med bakken. Nå venner nok de fleste kaniner seg til at det ikke er farlig å bli løftet, men det er hyggeligere å kunne tilby kaninen kos på egne vilkår. La kaninen komme til deg for kos og godbiter, og klapp den mens den står på bakken, sier Philippsen.

Kaniner tåler også dårlig temperaturer over 27 grader. De har ikke svettekjertler og regulerer kroppstemperaturen hovedsakelig via ørene. De puster kun igjennom nesen og kan ikke pese ut varmen, slik hunder gjør.

For mer informasjon, se Den store kaninboka av Marit Emilie Buseth

 

Published 27. oktober 2017 - 8:50 - Updated 16. juli 2021 - 11:26

– Og det er de rike som skjuler formuen i utlandet og som tjener på hemmelighold, forteller NMBUs skatteprofessor Annette Alstadsæter.

Redusert skatteunndragelse i Europa

Det er Berkeley-professor Gabriel Zucman som offentliggjør de nye beregningene for 2016 i den ny-utgivelsen som kjem i disse dager av hans bestselgende bok «The hidden wealth of nations».
– Disse helt nye tallene viser en reduksjon på nær 125 milliarder kroner i tapte skatteinntekter for Europa fra 2013-nivået, og tydeliggjør at at kampen mot skatteparadiser virker i Europa, sier Alstadsæter.

Skatteparadis.

Foto
Shutterstock
10% av BNP gjemmes unna
Gabriel Zucman beregner at private formuer tilsvarende 10% av verdens bruttonasjonalprodukt (BNP) er plassert i skatteparadiser. Og dette er et nedre anslag, for tallet favner kun finansielle formuer, og har ikke med gull, diamanter, kunst, eiendommer, båter etc.

Skattemyndighetenes kamp mot skatteparadisene
I det siste har det vært en svært positiv utvikling med mange avtaler om automatisk informasjonsutveksling mellom land. Nå er det over 100 land som har blitt med på den såkalte CRS-ordningen, som innebærer automatisk rapportering av bankinformasjon til nasjonale skattemyndigheter. Nærmere 50 land begynte rapportering 30. september i år, og neste år blir enda flere land med, deriblant Sveits.

NMBU i internasjonalt samarbeid

Zucman samarbeider med professor Annette Alstadsæter ved Handelshøyskolen NMBU og Niels Johannesen fra Københavns Universitet på et internasjonalt forskningsprosjekt om skatteparadiser og skjulte utlandsformer. Deres nye resultater viser de at det er stor variasjons i skjulte utenlandsformuer mellom land, fra formuer tilsvarende noen få prosent av BNP for Skandinaviske land, til rundt 15% i det kontinentale Europa til 60% i Gulf-landene og noen latinamerikanske økonomier.

De rike gjemmer penger
Det er ikke ulovlig å ha konto i skatteparadiser, men de skal opplyses til skattemyndighetene, noe som ny forskning viser som oftest ikke er gjort. Ved å bruke nye data fra Panama Papers, Swiss Leaks og frivillig retting (endring av opplysninger il skattemyndighetene om utenlandsformue) fra Norge, Sverige og Danmark viser de tre forskerne at det er de aller rikeste som gjemmer penger i utlandet.
-Vi var overrasket over at de skjulte utenlandsformuene var så konsentrerte blant de rikeste, sier Alstadsæter. - Vi beregner at 80% av de skjulte utenlandsformuene tilhører de 0,1% rikeste familiene i Skandinavia.

Pengene flytter seg
– For ti år siden var nesten halvparten av all privatformuer i skatteparadis holdt i Sveits. Nå har dette tallet sunket til en tredjedel, og mye av privatformuen har gått til Asia, særlig Hong Kong, som har hatt en stor vekst, sier Alstadsæter.

Hva avgjør valget av skatteparadis?
– Historie og geografi, sier Alstadsæter. Land i Asia har relativt liten del av formuene i Sveits, men en stor del av formuene i andre skatteparadis, og særlig i Singapore. Russland har store formuer både i Sveits og Kypros. Mange europeiske land, som Frankrike, Belgia og Portugal, har også store formuer i Luxembourg og på Jersey. Land i Midtøsten foretrekker Sveits, noe som kan være historisk betinget, siden Sveits var nesten enerådende som internasjonalt formuesforvaltingssenter under oljeboomen på 1970-tallet. USA har relativt lite formue i Sveits, men mye på Cayman Islands, som også er nærmere geografisk.

Åpent seminar: Skatteparadiser og skjulte utenlandsformuer 25. oktober på NMBU.

Du finner program i denne lenken.

Seminaret streames. Lenke til stream fra Skatteparadiser og skjulte utenlandsformuer 

Les de nye forskningsstudiene som seminaret bygger på her:
http://gabriel-zucman.eu/files/AJZ2017b.pdf
http://gabriel-zucman.eu/files/AJZ2017.pdf

Published 25. oktober 2017 - 9:58 - Updated 16. juli 2021 - 11:25

Rasjonell forvaltning av naturressursene ble presentert som en del av den hvite manns byrde. Taperne var småbønder og gjetere som mistet tilgang til ressurser.

Sahel har blitt betraktelig mer frodig siden tørken på 1980-tallet. For eksempel har en helt ny innsjø, Lac Agoufou, lagt seg mellom småbyene Hombori og Gossi i Mali. Her gir et utsnitt fra Google Maps et inntrykk av hva dette dreier seg om.

Foto
Utsnitt Google Maps

Published 23. oktober 2017 - 14:24 - Updated 16. juli 2021 - 11:25

Det er forskerne Annette Alstadsæter (Norwegian University of Life Sciences), Niels Johannesen (University of Copenhagen) og Gabriel Zucman (University of California, Berkeley) som har kommet fram til disse resultatene etter å ha bearbeidet nyutgitt makroøkonomisk statistikk sammen med informasjon fra kjente lekkasjer (Swiss Leak, Panama Papers), informasjon fra myndighetene om skatteamnestier og tilgang på administrative skattedata.

Onsdag 25. oktober kl 12.15-14.00 i Festsalen i Urbygningen på Campus Ås. Seminaret overføres også til TU101. Seminaret kan også følges på egen PC.
Seminaret er på engelsk.

Program
12.15 – 12.20 Annette Alstadsæter, SKATTEFORSK 

12.20 – 12.30 Rector Mari Sundli Tveit, NMBU 

12.30 – 13.20 Gabriel Zucman, UC Berkeley, USA 
Who owns the wealth in tax havens? 
Characteristics and development of tax havens, new country-by-country estimates on offshore wealth, and new estimates of wealthy households' tax evasion, along with implications for tax revenue and inequality. 

13.20 – 13.45 Norwegian Tax Director Hans Christian Holte 
The tax administration and tax havens. 
Norwegian tax administration’s work on unravelling hidden offshore wealth and experiences with foreign information exchange agreements. 

13.45 – 14.00 How to fight offshore tax evasion? General discussion and questions from the audience. 

Seminaret er organisert av SKATTEFORSK ved Handelshøyskolen på NMBU
Les mer om SKATTEFORSK i denne lenken
http://www.skatteforsk.no 

Les mer om "Studie om skatteparadiser får stor internasjonal oppmerksomhet" i denne lenken.

Studentarrangement i Hjerterommet, Urbygningen.
14.15 – 15.00 Studentarrangement (på norsk), i Hjerterommet Ur. Lett servering. 
Bedriftspresentasjon av Skattedirektoratet; Mulige masteroppgaver innen skatt; Presentasjon av Annette Alstadsæter, SKATTEFORSK. 
Arrangør: Rethinking Economics NMBU, Optimum NMBU, Samfunnsøkonomene NMBU. 

Published 23. oktober 2017 - 9:38 - Updated 15. juli 2021 - 11:35

­­­NMBU ønsker å være med på å løfte denne viktige saken ved å gi vårt bidrag til TV-aksjonen og Unicef, og oppfordrer andre universiteter og høgskoler til å gjøre det samme.

Ett av fem barn i krigs- og konfliktområder står i dag uten skolegang. Når barn i krig og konflikt ikke får utdanning, står et helt lands framtid på spill. Årets TV-aksjon skal gi skolegang og håp til barn i Colombia, Mali, Syria, Pakistan og Sør-Sudan.

– ­Årets TV-aksjon berører oss i utdanningssektoren i særlig grad. Muligheten for læring, skolegang og utdanning er uhyre viktig. Det er flott å se at våre studenter har engasjert seg sterkt i saken, sier rektor Mari Sundli Tveit, som oppfordrer ansatte og studenter til å bidra på søndag.

 

Les også om engasjement blant NMBU-ansatte for å bygge internat for jenter i Tanzania.

Published 20. oktober 2017 - 21:59 - Updated 15. juli 2021 - 11:35

 

 

Akademiet for yngre forskere er et nasjonalt akademi med visjon om å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt. Akademiet ønsker å være tverrfaglig sammensatt, og å reflektere kjønnsbalansen blant dagens yngre forskere. Organisasjonen ønsker også å reflektere den internasjonale sammensetningen blant yngre forskere i Norge, så godt det lar seg gjøre med norsk som arbeidsspråk.

Til sammen har Akademiet nå 34 medlemmer, spredt over hele landet fra Agder til Svalbard.   

Gjennom opptakelsen av nye medlemmer ønsker akademiet å øke aktivitetsnivået. Komiteen har lagt vekt på søkernes engasjement for forskningspolitikk og formidling, potensiale for å bidra til videreutvikling av akademiet, samt deres vitenskapelige nivå og evne til å formidle sin forskning på en allment tilgjengelig måte.  

Morten Jerven har en doktorgrad i økonomisk historie fra London School of Economics. Han har over tid utmerket seg med en tydelig stemme, blant annet som fast skribent i Klassekampen.

Han har også gitt ut flere bøker om Afrikas økonomiske utvikling basert på forskning han har gjort i flere afrikanske land. Her er et lite utvalg av publikasjoner fra Jerven:

 

Dette er de nye medlemmene som er tatt opp for perioden 2017-2021: 

  • Anne Maria Eikeset (biologi, Universitetet i Oslo)
  • Guro Busterud (lingvistikk, NTNU)
  • Heidi Holmen (helsefag, Høgskolen i Oslo og Akershus)
  • Ingrid Lossius Falkum lingvistikk, Universitetet i Oslo)
  • Jan Terje Andersen (medisin, Universitetet i Oslo)
  • Kim Senger (geologi, UNIS)
  • Maja Janmyr (jus, Universitetet i Bergen)
  • Marianne Hem Eriksen (arkeologi, Universitetet i Oslo)
  • Marta Bivand Erdal (samfunnsgeografi, PRIO)
  • Marte Blikstad-Balas (utdanningsvitenskap, Universitetet i Oslo)
  • Morten Jerven (global endring og internasjonale relasjoner, NMBU)
  • Sofie A. E. Høgestøl (jus, Universitetet i Oslo)
  • Solfrid Brattland-Sanda (idrettsvitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge)
  • Stefka G. Eriksen (filologi, NIKU)

 

Published 20. oktober 2017 - 16:19 - Updated 15. juli 2021 - 11:34

 

NMBU har i mer enn 30 år samarbeidet med landbruksuniversitetet i Morogoro ved foten av Uluguru-fjellene i Tanzania. I Mgeta i Uluguru-fjellene, der klimaet kan minne om det norske, har forskningssamarbeidet primært vært rettet mot å etablere geitehold med utgangspunkt i norskavlede raser.

Noen av forskerne som har jobbet i fjellene har satt i gang ulike humanitære prosjekter. Skolegang for jenter er en av de viktigste og mest effektive tiltakene for å forbedre livsvilkårene i lokalsamfunnene. I regntiden er det så å si umulig for elever fra fjerntliggende skoler å komme seg til ungdomsskolen. Jenter risikerer også å bli voldtatt på vei til skolen. Derfor har det blitt etablert internater for jentene ved to ungdomsskoler.

Prosjektene, som er initiert av NMBU-forskere, har etterhvert blitt koordinert av Mgetas venner . I 2017 besluttet medlemsmøtet ved Norsk Tjenestemannslag ved NMBU, der de to initiativtakerne til Mgetas venner er medlemmer, å gi støtte til et nytt, tredje internat med 80.000,-. Internatet vil ha plass til 48 jenter. Målet er at internatet er ferdig i januar 2018.

- ­Fra liknende samfunn vet vi at utdannelse for jenter er et av de viktigste tiltakene for å skape bedre livsvilkår og positiv utvikling for lokalbefolkningen, sier Eling Krogh, som er leder for Mgetas venner. Han oppfordrer til å støtte årets TV-aksjon.

Pengene som samles inn gjennom årets innsamlingsaksjon skal gå til Unicefs arbeid for å skaffe barn rammet av krig og konflikt utdanning. Landene Unicef har valgt å søke om midler til er Colombia, Mali, Syria, Pakistan og Sør-Sudan.

 

 

Published 19. oktober 2017 - 19:12 - Updated 15. juli 2021 - 11:34

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til oppfølgingen av langtidsplanen med 600 millioner kroner, blant annet 175 millioner kroner til forsknings-infrastruktur og 79 millioner kroner til Horizon 2020.

- Det er i tråd med løftene som er gitt, så jeg er veldig positiv til at finansieringen av langtidsplanen nå er innfridd, men det er fortsatt behov for videre vekst, sier NMBU-rektor Mari Sundli Tveit. – Det er en forutsetning for det grønne skiftet.

Glede over satsing på livsvitenskap
Det nye bygget for livsvitenskap ved Universitetet i Oslo har fått en startbevilgning på 50 millioner kroner i budsjettet.

- En svært positiv nyhet om en viktig nasjonal satsing, sier NMBU-rektoren. Det nye bygget utgjør en nasjonal satsing på livsvitenskaps-aksen NMBU-UiO, fremholder Sundli Tveit.

IKT-studieplasser og rekrutteringsstillinger
NMBU fikk i fjorårets forslag til statsbudsjett tildelt 20 nye studieplasser og tre nye rekrutteringsstillinger for unge forskere, som nå følges opp. I revidert budsjett fikk vi ytterligere 15 IKT-studieplasser, som også følges opp. Disse tildelingene får full effekt i året som kommer.

Samlokalisering og campusutvikling
Det er bevilget 1, 7 milliarder kroner til samlokaliseringsprosjektet i forbindelse med flytting av veterinærmiljøene fra Adamstuen til Ås, noe som er i tråd med takten på prosjektet.

Rehabiliteringen av de gamle bygningene Cirkus, Tivoli og Økonomibygningen på Campus Ås har i flere år stått på en liste over rehabiliteringsprosjekt i statsbudsjettene. Prosjektene står fortsatt på lista, men det følger ingen penger med i denne omgang heller.

- Vi er avhengig av ekstraordinære bevilgninger for å kunne rehabilitere disse nasjonalt unike bygningene, som er fredet, sier rektor. – Vi hadde håpet på større bevilgninger til bygg og vedlikehold generelt, for etterslepet i sektoren er enormt og det er stort behov for å holde trykket oppe for å innhente dette.

Kutt til Vitenparken
I dagens statsbudsjett ble det foreslått å kutte i bevilgningene til Vitenparken.

- Et slikt kutt vil få store konsekvenser, sier Sundli Tveit. – Vitenparken er en svært viktig formidlingsarena for NMBU og vi mener det er behov for å styrke Vitenparken. Det vil være svært uheldig om de får kutt i bevilgningene.

Studentboliger
NMBU støtter helhjertet Norsk Studentorganisasjon sitt krav om minst like mange nye studentboliger som på fjorårets budsjett. I dette budsjettet er det foreslått tilskudd til bygging av 2200 boliger, 300 færre enn i fjor.

- På Ås er det stort behov for bygging av nye studentboliger. Vi har et svært begrenset lokalt marked hvor kun 70 prosent av studentene har tilgang på bosted lokalt.

Cirkusbygningen, med tuntreet foran, er en av bygningene som trenger rehabilitering.

Foto
Bente Geving

Published 12. oktober 2017 - 16:41 - Updated 15. juli 2021 - 11:33

Christine Spiten skrev sin masteroppgave, ved NMBUs Fakultet for realfag og teknologi, om bruksområder for små undervannsdroner i 2015.

Allerede i studietiden bygget hun sin egen undervannsdrone. Nå jobber Spiten som en av gründerne i startup-selskapet Blueye Robotics, som har laget den avanserte undervannsdronen Blueye Pioneer.

Kinesisk investor inn på eiersiden
Nylig gikk den kinesiske investoren og tidligere Goldman Sachs-sjef i Beijing, Xi Pei, inn som største eier i selskapet. Spiten eier selv i underkant av to prosent av droneselskapet.

I overskriftene
Blueeye Robotics skaper stadig overskrifter, både om dronen de har utviklet og om det meste av alt Spiten engasjerer seg i. 

I helgen havnet Spiten og Blueye på forsiden av Dagens Næringsliv (DN), med et fyldig portrettintervju i lørdagsmagasinet.   

- Blueye søker å inspirere nysgjerrighet og å utruste folk med en mulighet til å utforske og oppleve verdenen som skjuler seg under vannoverflaten, sier Spiten der. 

Fra undervisning til miljøovervåkning
Dagens Næringsliv skriver videre at "Dronen kan brukes til redningsaksjoner eller til å inspisere offshore vindparker. Den kan brukes av oppdrettsnæringen, til å finne vrak og annet søppel, til undervisning og turisme eller av forskere som leter etter nye arter eller overvåker miljøendringer... Undervannsdronen Blueye Pioneer skal gi vanlige folk tilgang til livet under vann. Dronen er utviklet i et samarbeid mellom Spiten, som er sivilingeniør, medgründer Erik Dyrkoren og to professorer ved NTNU i Trondheim. Over 300 droner er allerede forhåndsbestilt via nettbutikken, noe som gir over 11 millioner i kassen før dronen er satt i produksjon».

Les hele portrettintervjuet i DN her.

Christine Spiten, tidligere mastergrad-student ved NMBU. Bildet er tatt på Tjuvholmen i Oslo. På bildet holder hun en fjernstyrt OpenROV-undervannsrobot, en teknologi hun jobbet mye med da hun var student ved NMBU (NB: Dette er ikke dronen som nå skal settes i masseproduksjon).

Foto
Gisle Bjørneby

Kåret til en av landets fremste IT-kvinner
I mars ble Spiten kåret til en av Norges 50 fremste teknologikvinner av Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter og Oda-Nettverk, Nordens ledende nettverk for kvinner i IT-bransjen.

– Denne listen viser en svært imponerende gruppe med mennesker som på ulike måter bidrar til å gjøre norsk næringsliv bedre, sa administrerende direktør i Abelia, Håkon Haugli, til Teknisk Ukeblad i anledningen.

Marin forsøpling og helse
At Spiten bidrar til å gjøre norsk næringsliv bedre demonstrerte hun blant annet for drøyt to år siden da hun, som er svært engasjert i kampen mot marin forsøpling, testet en prototype av undervannsdronen under en måneds lang seilas tvers over Atlanterhavet. Ferden gikk fra Dakar i Senegal, via Ascension Island, til Brasil, sammen med den ideelle organisasjonen Exxpedition.

Hun var da en av 14 kvinner som la ut på seilas sammen for å utforske verdenshavene. De ville se nærmere på sammenhengen mellom marin forsøpling og helse.

Alle om bord i den 72 fots lange seilbåten Sea Dragon, hvor både marinbiologer og leger var ombord, hadde sine spesialfelt og prosjekter. Les mer om det i Dagbladet her.

Master med mening
Mens hun studerte ved NMBU var Spiten blant annet en viktig ildsjel bak lanseringen av det studentdrevne "master med mening"-programmet.

Programmet tilrettelegger for at studenter skal kunne skrive masteroppgaver med humanitær og miljømessig verdi for utviklingsland, og er drevet av Ingeniører Uten Grenser (IUG), hvor Spiten satt i styret til IUG NMBU. Les mer om progammet her.

Hun innledet også om Master med mening og undervannsdroner under NMBUs første Girl Geek Dinners (GGD)-arrangement. GGD et globalt nettverk for kvinner som er over gjennomsnittet interesserte i teknologi.

På NMBU tok Spiten masterprogrammet (sivilingeniør) i Industriell Økonomi ved Fakultet for realfag og teknologi med Fornybar Energi som spesialisering. Videre tok hun en del fag ved siden av innen innovasjon og entreprenørskap ved Handelshøyskolen, NMBU, og var utplassert hos oppstartsbedriften OpenROV, som driver med små undervannsroboter, i San Fransisco gjennom Gründerskolen.

Christine Spiten, tidligere mastergrad-student ved NMBU. Bildet er tatt i lokalene i arbeidsfellesskapet MESH i Oslo. På bildet holder hun den fjernstyrte undervannsroboten til OpenROV, en oppstartsbedrift hun var utplassert hos gjennom Gründerskolen.

Foto
Gisle Bjørneby

Published 11. oktober 2017 - 14:33 - Updated 15. juli 2021 - 11:32

I gjennomsnitt gjemmer verdens husholdninger formuer tilsvarende 10% av verdens bruttonasjonalprodukt (BNP) i skatteparadiser, viser en ny studie gjennomført av Annette Alstadsæter (NMBU), Niels Johannesen (Københavns Universitet) og Gabriel Zucman (UC Berkeley).

Studien er blant annet omtalt i The Economist og hos Marketwatch, i tillegg til en lang rekke europeiske og norske medier, og kan lastes ned her.

Men studien viser at det er stor variasjon mellom land.

Privatpersoners formuer i skatteparadiser varierer fra noen få prosent av BNP for Skandinavia til rundt 15% for Europa og 60% for Gulfstatene og noen latinamerikanske land.

«En konklusjon er at høye skattesatser, som i Danmark eller Sverige, ikke driver folk til skatteparadiser. Snarere er høyere offshorerikdom korrelert med faktorer som politisk og økonomisk ustabilitet og en overflod av naturressurser. Nærhet til Sveits er fortsatt en god indikator. Men eiendeler som holdes der, har gått ned siden finanskrisen, mens de i Hong Kong vokste seks ganger fra 2007 til 2015,» skriver The Economist.

Populariteten til de ulike skatteparadisene har endret seg over tid. Nå plasseres pengene i større grad i Asia. Andelen av de skjulte formene som plasseres i Sveits er kraftig redusert de siste ti åra. For andre skatteparadiser i Europa er det også en nedgang.

Ulikheten i samfunnet øker når man tar hensyn til de skjulte utenlandsformuene, som i stor grad er eid av de aller rikeste. Denne effekten varierer også mellom land.

– Hovedfunnene er at det er store summer gjemt i skatteparadiser og at det stadig blir nye skatteparadiser. Norske husholdninger hadde i 2007 14 milliarder amerikanske dollar og 3,5 prosent av BNP gjemt i skatteparadiser, og en stor del av det er i Sveits, sier professor Annette Alstadsæter til Dagens Næringsliv.

Basert på dollarkursen ved utgangen av 2007, utgjorde 14,5 milliarder rundt 76 milliarder kroner. Tall fra 2007 er brukt fordi bruken av skallselskaper har økt kraftig siden midten av 2000-tallet, og dette gjør det vanskeligere å finne ut av hvem som eier pengene i skatteparadiser.

Skatteflukt er et økende problem.

Foto
Shutterstock

Published 6. oktober 2017 - 16:20 - Updated 15. juli 2021 - 11:32

Landbruksroboten Thorvald, som er utviklet av professor Pål Johan From, leder for robotgruppen ved NMBU, skaper stadig nye overskrifter.

«Det første autonome kjøretøyet i Norge blir ikke en bil, men landbruksroboten Thorvald,» spår Anders Waage Nilsen, Dagens Næringsliv (DN)-spaltist og kreativ leder i det digitale designbyrået Netlife Research, i dagens DN.

En ny, grønn gullalder

I artikkelen skriver han om hvordan vi trolig står på terskelen til en ny, grønn gullalder, og hvordan Norge er i en unik posisjon for til å ta en ledende rolle innen landbruksteknologi:

«Norske bønder er høyt utdannet og nevenyttige. Hvert eneste småbruk er i praksis et lite laboratorium, som gjør mest mulig ut av lokale produksjonsbetingelser. Det er tillit og god dialog mellom forskere, industrimiljøer og bønder. Vi har effektive kooperativer og en stat som kan stimulere til utvikling. Selv om det er svært langt frem til nettoeksport av norske landbruksprodukter, har vi alt som trengs for å skape teknologi og tjenester som kan selges på sultne, globale markeder,» skriver Waage Nilsen.

Les hele artikkelen her.

Thorvald ble satt i masseproduksjon i sommer, i følge Saga Robotics, selskapet som er opprettet for å kommersialisere teknologiplattformen Thorvald er bygget på.

Pål Johan From (t.v) viser frem Thorvald til Kronprinsparet under deres NMBU-besøk i mars.

Foto
Håkon Sparre, NMBU

Mer miljøvennlig og effektivt landbruk med roboter

Størrelsen og vekten på landbruksroboten gjør blant annet at man unngår jordpakkingen som en traktor medfører, noe som fører til opp til 20 % reduksjon av avlingene i dag.

Roboter som Thorvald er faktisk bedre enn tradisjonelle jordbruksmaskiner, som traktorer, på alle måter, mener From.

Bildet viser roboten Thorvald i felt.

Foto
NMBU

– Roboten forurenser ikke, til forskjell fra traktoren den overtar for. Den ødelegger ikke jorda som store tunge maskiner, som traktoren, gjør. Den gjør det mulig å produserer mer mat og den skaper bedre vekstforhold for plantene, sier han.

Thorvald er på mange måter bare en slags avansert verktøybærer, men det gjør at det også er veldig stort spenn i robotens bruksområder. Den kan bla. hjelpe til med å så, gjødsle og bekjempe ugress, bistå med innhøsting, overvåke åkeren for midd, sopp og plantesykdommer og bestråle planter med UV-B-lys. Thorvald vil også kunne estimere hvor stor avlingen blir slik at bonden kan planlegge bedre hvor mye hjelp han vil trenge til innhøstinga.

Les mer om Thorvald her.

Relatert innhold
Melkefjøset minutt for minutt

Melkefjøset minutt for minutt

Når teknologiutviklingen fremover gir oss stadig mer sanntidsovervåkning av livet i fjøset, kan vi på sikt praktisk talt følge dyra minutt for minutt.

Bruker droner og roboter til å finne nye plantesorter

Bruker droner og roboter til å finne nye plantesorter

Snart kan planteforskere ved NMBU ta en tur i åkeren og se på det som vokste der for et par år siden uten at det er behov for verken tidsmaskin eller skotøy. Det holder med et par briller og en datamaskin.

Published 6. oktober 2017 - 14:09 - Updated 15. juli 2021 - 11:31

195 land er medlem av FNs klimapanel. Klimapanelet driver ikke egen forskning eller miljøovervåkning, men systematiserer og oppsummerer status for kunnskapen basert på tusenvis av vitenskapelige studier. I 2018 og 2019 skal FNs klimapanel (IPCC) utarbeide tre spesialrapporter og en metoderapport:

  • Spesialrapport om 1,5 graders global oppvarming
  • Spesialrapport om hav og kryosfære (is, snø og permafrost)
  • Spesialrapport om klimaendringer og landområder
  • Metoderapport for klimaregnskap

Nye beregninger for nasjonale klimagassutslipp
Klimapanelet skal blant annet oppdatere retningslinjene for hvordan landene beregner de nasjonale klimagassutslippene som rapporteres til FNs klimakonvensjon. Professor Næsset skal altså bidra til denne rapporten. Hans spesialkompetanse er skogregistrering og bruk av fjernobservasjoner fra fly og satellitter for å gjøre estimatene av skogressurser og klimagassutslipp sikrere og billigere å framskaffe.

Hvordan benytte mer data fra fjernobservasjon?
En av «bestillingene» fra IPCC i forbindelse med den pågående revisjonen av disse retningslinjene, er å gi landene råd om hvordan data fra fjernobservasjon kan utnyttes i større grad enn tidligere. Dette er ikke minst viktig for U-land, som har få ressurser for intensiv overvåking i felt. Fagmiljøet ved NMBU har gjennom de siste 15 år bygd seg opp til å bli ett av de ledende i verden når det gjelder bruk av fjernobservasjon fra nye og avanserte satellitter og flybårne sensorer i skogregistrering. 
– Det er spennende å se at vårt arbeid legges merke til internasjonalt, også utenfor det akademiske miljø, og at vi har bidratt til å utvikle metoder og kompetanse som nå etterspørres for operativ bruk over hele verden, sier Næsset.

Klimapanelet har kommet med hovedrapporter hvert 5-7 år. Den femte hovedrapporten ble publisert i 2013 og 2014. Klimapanelets hovedrapport, den sjette i rekken, skal ferdigstilles i 2021 og 2022.

En detaljert oversikt over alle norske bidrag på de kommende rapportene finner du her.

Published 4. oktober 2017 - 14:26 - Updated 15. juli 2021 - 11:31

Simen Rød Sandve ble tildelt NMBUs forskningspris for 2017. Sandves forskning er svært relevant for å bidra til en bærekraftig matproduksjon under de klimaendringene vi står overfor. 

Her finner du en kort presentasjon av prisvinneren Simen Rød Sandve 

Omfattende produksjon
Simen Rød Sandve har omfattende internasjonal publisering som teller mer enn 50 artikler i anerkjente internasjonale journaler. Han har jobbet i store tverrfaglige internasjonale nettverk og evnet å innlemme nye ideer og synpunkter fra andre fagområder inn i egen forskning. Prisvinneren er en stimulerende underviser og veileder ved å popularisere et komplisert tema på en lettfattelig måte. Han har tatt i bruk flere ulike typer medier i sin omfattende forskningsformidling.

Mer om Simen Rød Sandve

 

Published 3. oktober 2017 - 8:28 - Updated 15. juli 2021 - 11:30

I motsetning til tidligere tider, så er det nå politisk vilje i Norge for å gjenåpne lukkede bekke- og elvestrekninger. Vannmiljøforskriften sier at alle vannforekomster i Norge skal ha god økologisk status innen 2020, og da må status kartlegges og tiltak iverksettes. 
– Gjenåpnede bekke- og elveløp er viktige bidrag i håndteringen av klimaendringer, og gjør områdene til mer attraktive bo- og rekreasjonsarealer, sier en av forskerne bak prosjektet, førsteamanuensis Stian Stensland ved NMBU.
Sammen med forskerkollegaene Thrond Haugen (NMBU), Jonathan Colman (NMBU), Morten Bergan (NINA) og masterstudent i miljø og naturressurser, Eir Hol, kartlegger de nå produksjonen av fisk i sjøørretbekkene i Verdal. Denne informasjonen skal brukes som grunnlag til å komme med gode forslag til restaureringstiltak i området. Det trengs, for alt fiske etter sjøørret i Trondheimsfjordvassdragene har vært stengt siden 2010 grunnet lave bestander.

Kartlegger sjøørret i Verdal.

Foto
Tor Ole Ree

Lokal involvering viktig
I høst hadde masterstudent Hol med seg lokale interesserte ut, og det var både grunneiere, studenter og fiskere til stede.
– Dette er viktig for å utveksle kunnskap mellom fiskere og lokale folk, samt skape eierskap til og engasjement for bekkene, sier Stensland.
– I tillegg har vi hatt med to sjetteklasser fra Stiklestad skole ut, og de vil gjerne ha fisk i bekken sin.
De har en bekk som går 30 meter fra skolen, men en gammel bekkelukking fra 70-tallet hindrer fisken fra å nå helt til skolen og de gode gyteområdene.
Å få fisk fram til skolen gir store muligheter til å bruke bekken inn i undervisningen på samme måte som de har gjort i Hegra med «elva som pedagogisk ressurs».  

Manglende engasjement
Stensland poengterer at det er viktig å få folk til å føle eierskap til bekkene.
– Det er blant annet manglende forvaltning og lavt engasjement gjennom årtier som har ødelagt og forringet dem. Bekkelukkinger, kanalisering, veikulverter, fjerning av kantvegetasjon og forurensning er typiske eksempler på ødeleggende tiltak for bekken og fisken i den.
Med nytt engasjement og mer informasjon håper forskerne at lokale aktører som elveierlaget, Verdal jeger- og fiskerforening, grunneiere, og andre interesserte tar tak og iverksetter tiltak.
– Dette kan være utlegging av gytegrus og storstein, etablering av vegetasjonssoner, utskifting av dårlige kulverter, og åpning av bekker som ble lukket på 60-og 70-tallet.

Kartlegging av sjøørret i Verdal.

Foto
Stian Stensland

Fortid, nåtid og fremtid
I prosjektet ser forskerne på egnethet for gyting og oppvekst, potensielle vandringshinder og barrierer, samt anadrom strekning i dag og før. De kartlegger også hvor mye fisk bekkene produserer, målt opp bekkene, samt sjekket hva slags hindre som eventuelt stenger for fiskens vandring. Ved hjelp av gamle kart, dagens kartverk og lokale informanter får de da et grunnlag til å beregne hvordan bekkene har vært, og fiskeproduksjonen i dag versus tidligere tider.
– På sikt ønsker vi å følge opp bekkene etter hvert som det gjøres tiltak. Vi vil se på effektene av restaureringstiltakene, hvordan dette påvirker natur og miljø rundt og hvordan dette kan verdsettes. Totalt er det snakk om 35 bekker som forskerne har eller er i ferd med å kartlegge. Prosjektet har fått økonomisk støtte (vannmiljømidler) fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Er du interessert i prosjektet? Følg det på Facebook her: www.facebook.com/groups/1483179405319140/

Omtale av prosjektet: 

31.10.17: Avisa Innherred: http://www.innherred.no/debatt/2017/10/31/Sj%C3%B8%C3%B8rret-til-Vuku-elevene-%E2%80%93-n%C3%A5-eller-aldri-15531390.ece

03.10.17: Avisa Innherred: https://www.nmbu.no/download/file/fid/28371

24.09.17: Avisa Innherred: http://www.innherred.no/debatt/2017/09/24/Seks-gode-r%C3%A5d-til-sjetteklassen-som-vil-redde-sj%C3%B8%C3%B8rreten-15353475.ece

15.09.17: Avisa Innherred: http://www.innherred.no/debatt/2017/09/15/%C3%85pent-brev-til-Verdal-kommune-fra-6.-klassingene-%E2%80%93-Redd-sj%C3%B8%C3%B8rreten-15312604.ece

25.08.17: NRK Trøndelag radio: Elfiske i Korsådalsbekken med 6.klassingene på Stiklestad skole: https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-troendelag/DKTL02017017/25-08-2017#t=2h7m58s

26.08.17 - Avisa Innherred: www.innherred.no/nyheter/2017/08/24/Ikke-akkurat-s%25C3%25A5-stor-fisk...-15199485.ece

20.08.17 - Avisa Innherred: http://www.innherred.no/incoming/2017/08/21/Eir-trenger-en-lokal-hjelpesmann-15176175.ece

14.08.17 - Norske Lakseelver: https://lakseelver.no/nb/news-2017/sjoorretbekkene-trenger-hjelp

16.07.17 - Avisa Innherred: www.innherred.no/nyheter/2017/07/17/Vegvesenet-lager-vei-for-fisken-15031226.ece

09.07.17 - Avisa Innherred: www.innherred.no/nyheter/2017/07/09/Forskere-ber-Bane-Nor-og-Vegvesenet-lage-fisketrapp-14985861.ece

02.05.17 - Avisa Innherred: https://www.nmbu.no/download/file/fid/25297

Published 27. september 2017 - 9:02 - Updated 15. juli 2021 - 11:29

Med sin masteroppgave i landskapsarkitektur, Urbane naturområder : hvordan balansere hensynet til biologisk mangfold med tilrettelegging for menneskelig aktivitet, gikk Cecilie Espedokken Vik til topps i studentkonkurransen «Master Pitch 2017».

Som vinner av konkurransen ble hun tildelt Aspelin Ramm prisen 2017 under en utdelingsseremoni i Folketeateret 21. september.

- Arbeidet er et viktig bidrag til å videreutvikle og løfte forståelsen av blå-grønne verdier og strukturer i en storbyutvikling, heter det i juryens begrunnelse.

Juryen legger også vekt på at Vik «har utviklet en ny forståelse for hvordan den ”ville” naturen kan inngå som en ”naturlig” del av byen».

Med naturen som urokkelig premiss
I en verden med store miljøutfordringer, der over halvparten bor i urbane områder og har begrenset kontakt med naturen, kan urbane naturområder være avgjørende for å formidle betydningen og verdien av natur, forklarer Vik i oppgavens innledning.  

- Da jeg var på utveksling i New Zealand tenkte jeg mye på dette med opparbeiding av naturområder, siden dette er noe de har en annen holdning til der, forteller hun.

- Da professor Einar Lillebye foreslo en oppgave med å rehabilitere Mærradalen, et naturområde i Oslo med verdifullt biologisk mangfold, tente jeg umiddelbart på dette, sier Vik.

Det trange dalsøkket Mærradalen vest i Oslo, er omringet av tett bebyggelse. Vik har sett på hvordan naturområdet kan opparbeides og forvaltes for å øke bruken og trivselen av dalen som turområde, samtidig som det biologiske mangfoldet ble beskyttet og bevart.

Et studie som forener naturvitenskap og kreativitet
Espedokken Vik mener at utdanningen i landskapsarkitektur på NMBU har gitt henne gode muligheter for faglig utvikling. Samtidig har det åpnet dører i arbeidslivet.

- Jeg er veldig fornøyd med å ha studert landskapsarkitektur på NMBU. Kombinasjonen av naturvitenskap og kreative landskapsfag gir et veldig godt grunnlag for arbeidslivet, understreker prisvinneren som i dag jobber på arkitektkontoret tegn_3.

- Vi lærte litt om veldig mye de første årene, før vi fikk mer valgfrihet i emnevalg. Dette gjorde at alle fikk det samme grunnlaget, samtidig som alle kunne spesialisere seg i de fagene og emnene de syntes var mest interessante. Det tror jeg er viktig i et fag som landskapsarkitektur, som favner om så mye forskjellig, poengterer hun.

To av tre priser til NMBU-student
Aspelin Ramm Prisen utdeles i år for tredje år på rad, og det er andre gang en student fra NMBU går av med seieren. I 2015 vant NMBU-student Even Bakken prisen med oppgaven «Byrom for fysisk aktivitet – støttet av norske spillemidler».

Målet med prisen er å oppmuntre til kunnskapsutvikling som vil bidra til bedre og mer fremtidsrettet byutvikling i Norge, skriver Aspelin Ramm på sine nettsider. 

 

Relatert innhold
Statsbygg: - Et eksperimentelt og nyskapende prosjekt

Statsbygg: - Et eksperimentelt og nyskapende prosjekt

I år var det Vaar Bothner og Taran Aanderaa som ble tildelt Statsbyggs studentpris for fremragende landskapsarkitektur. - Utrolig gjevt, sier prisvinnerne. 

Published 25. september 2017 - 10:12 - Updated 15. juli 2021 - 11:29

Campus er pyntet med norske flagg og Festsalen er full av forventning og pent kledde mennesker. Det er klar for et av de tradisjonelle høydepunktene på den akademiske kalenderen på NMBU: Doktorgradsseremonien.
– Her på NMBU har vi en unik blanding av akademiske felt, som gjør oss i stand til å takle de store globale utfordringene. Her spiller alle de som skriver doktoravhandlinger en viktig rolle. Vi er så stolte av dere, sier NMBU-rektor Mari Sundli Tveit.

For første gang i moderne tid kan seremonien igjen avholdes i selveste Festsalen i Urbygningen.
– Det er veldig bra, for denne bygningen rommer så mye akademisk historie, og nå blir dere en del av denne historien, sier rektor.

Mye hjernekapital var samlet i et historisk rom under dokrorgradsseremonien på NMBU.

Foto
Håkon Sparre, NMBU

Høytidelig markering og feiring

Til doktorgradsseremonien inviteres alle som har disputert det siste året til en høytidelig markering og feiring. I løpet av det siste året har 84 personer fra 28 land disputert ved NMBU (44 kvinner og 40 menn). Mange av dem har tatt med familiene sine og reist den lange veien tilbake til studiestedet i Norge for å være med på dette. Mange følger også arrangementet på streaming.

Seremonien markerer et av livets store høydepunkt for de nye doktorene.
– Det tar over 20 år med skolegang fra den første spede starten på utdanningsløpet til dere nå endelig er ferdig. Nå har dere nådd det høyeste nivået av utdanning. Vi er takknemlige for at dere har valgt å bruke disse årene på å bringe ny innsikt og kunnskap om hvordan vi skal forstå verden, sier prorektor for forskning og innovasjon Øystein Johnsen.

Det endelige beviset

Så er det klart for selve høydepunktet: Utdelingen av doktorgradsdiplomene.
– Her er det. Det endelige beviset på at dere har oppnådd målet og fått godkjent disputasen, sier Johnsen.

Hver enkelt doktor blir ropt opp, prorektor leser opp hvilken grad de har oppnådd, og hvem som har vært veiledere. Og så får de diplomet overrakt personlig av rektor. Dette er markeringen av at mange lange år med utdanning, studier, lesing og analysering er ferdig: Nå er de ferdige, nå er de doktorer.
– Tusen takk til NMBU og ikke minst veilederne våre som har trodd på oss. Vi har alle studert forskjellige felt, vi har brukt ulike metoder og analysert på ulike måter. Men vi har alle klart noe helt spesielt: Å fullføre en utdanning som ikke alle hadde klart. Det kan vi alltid være stolte av, sier Dr. Hilde Vinje som holder tale på vegne av alle de nye doktorene.

Mange muligheter med doktorgrad fra NMBU

Noen av de nye doktorene vil gå videre med en akademisk karriere innen forskning og utdanning, mens noen vil ta helt andre veier. Mulighetene er mange for en som har tatt doktorgraden ved NMBU.
– Nå som dere har investert så mye tid og krefter i et dypdykk i et tema som dere brenner for, gjelder det å utnytte resultatet best mulig. Nå har dere virkelig alle muligheter, sier John Andersen, administrerende direktør Scatec AS som var invitert som ekstern foreleser til seremonien.

Inspirerende forskningspriser

Som en del av doktorgradsseremonien ble det også delt ut to priser: NMBU Forskningsprisen 2017 og den aller første utdelingen av Alf Bjørseths Inspirasjonspris.

Førsteamanuensis Simen Rød Sandve fra Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved Fakultet for biovitenskap vant årets forskningspris.
– Forskningen hans på hvordan genetisk materiale tilpasser seg forandrede levekår har uten tvil stor internasjonal betydning. Sandve har bidratt til å frembringe ny og grunnleggende forståelse av evolusjonsprosessene og nye funksjoner av genomet gjennom evnen til å tenke selvstendig og stille kritiske spørsmål, heter det i begrunnelsen fra juryen.

Alf Bjørseths Inspirasjonspris er en ny pris som skal motivere og inspirere unge forskere på starten av karrieren til å forske videre på å løse de globale utfordringene innen miljø og biovitenskap. Den deles ut til en ung forsker som forsvarte doktorgradsavhandlingen i 2016 ved NMBU og kandidatene nomineres av universitets faste vitenskapelige stab, og velges av de som fullførte doktorgraden siste år

Årets vinner ble Dr. Kirill Ovchinnikov fra Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap.
– Ovchinnikov har brukt etablert kunnskap, metoder og utstyr på en ny og original måte som viste nye mekanismer i antibakteriell funksjon av bakteriocin-isolater fra melk, som kan være ett alternativ til antibiotika. Forskningsresultater har et stort potensial for innovasjon, og de mest lovende resultatene er mye omtalt internasjonalt og allerede patentert, heter det i juryens begrunnelse.

Avsluttes med bankett

Seremonien avsluttes med en høytidelig prosesjon hvor NMBUs rektorat og alle de nye doktorene forlater rommet for et felles gruppebilde. Og så er det fest og bankett på Vitenparken, men den skriver vi ikke om. Det som skjer på doktorgradsseremonibanketten blir på doktorgradsseremonibanketten.

Published 22. september 2017 - 17:28 - Updated 15. juli 2021 - 11:27

- Nitti prosent eller mer av problemene som folk kommer til meg med om reptiler skyldes dårlig dyrehold: At dyret har blitt fôret feil eller lever i feil miljø, sier Dr. John J. Debenham, som er veterinær, forsker og ekspert på eksotiske dyr - derunder reptiler – ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Han forteller at folk ofte glemmer helt enkle ting. Som for eksempel at de fleste reptilarter trenger UV-belysning i beholderen sin. En slik beholder kalles terrarium, som er et slags akvarium for blant annet reptiler, padder, edderkopper og insekter.

– Det er så lett å unngå hvis man bare setter seg skikkelig inn i behovene til dyrearten man velger å skaffe seg, sier han.

I denne saken, som også er publisert hos Forskning.no, lister han opp elleve ting du må vite før du skaffer deg en slange, skilpadde eller øgle.

Ønsker seg lisens for reptilhold

Ideelt sett, hvis det var opp til ham, ville han hatt et lisensieringssystem for reptilhold i tråd med det de har Australia, der han kommer fra. Der har de et nivådelt lisenssystem hvor reptilhold er tillatt dersom du har riktig lisens for det.

Det er forskjellige nivåer av lisenser, avhengig av hvor mye erfaring og kunnskap du har og hvor krevende de forskjellige artene er å ta vare på. Hvis det er ditt aller første reptil er det begrenset hvilke arter du kan få lisens for.

Grunnleggende sett mener han vi må ha en realistisk og fornuftig tilnærming til reptilhold.

Siden august i år har det blitt tillatt å holde 19 reptiler som kjæledyr i Norge. Det gjelder blant annet skjeggagamen, med det latinske navnet Pogona vitticeps.

Foto
Shutterstock
– Alt dyrehold bærer med seg risiko. For eksempel er risikoen for å bli skadet ved å eie en hest mye større enn ved å eie en øgle som for eksempel skjeggagam. Men alt ansvarlig dyrehold er avhengig av hvor godt man setter seg inn i behovene til dyrearten man skaffer seg, påpeker han.

11 ting du må vite før du skaffer deg en slange, skilpadde eller øgle

En Gresk Landskilpadde (Testudo hermanni) kan bli 100 år gammel.

Foto
Shutterstock
1. Aldri kjøp et kjæledyr på impuls
Gjør alltid grundig research først, tenk nøye gjennom om du virkelig vil ha ansvaret for et reptil med alt det innebærer. Vær oppmerksom på at noen reptiler faktisk kan overleve deg. Artene som nå er lovlige i Norge, har en forventet levetid på minst ti til 50 år. En art, Gresk Landskilpadde, kan bli 100 år.

2. Aldri skaff deg et reptil hvis du ikke har et godt miljø det kan leve i 

3. Invester i godt utstyr
Det er det viktigste du kan gjøre for at reptilet skal ha et godt liv. Forskeren bruker samlebetegnelsen terrarieoppsett om alt utstyret som trengs for å ha et reptil. Se beskrivelse av dette nederst i saken.

4. Ikke kjøp et reptil av hvem som helst
Vær nøye med å kjøpe reptilet ditt fra noen du stoler på eller vet har et godt rykte. Debenham frykter at folk vil kjøpe reptiler så billig som mulig, og muligens fra forhandlere i andre deler av Europa som tilbyr reptiler som er infisert med sykdom, som virus eller sopp. Det er mange sykdommer som spres blant europeiske reptiler for tiden, som vi ikke vil ha i Norge.

5. Bli medlem av Norsk Herpetologisk Forening
Dette er en fin måte å skaffe kunnskap og informasjon om de spesifikk behovene til den arten du vil ha.

6. Skaff deg en fast veterinær 
Hva som er nødvendig av veterinærpleie, vil avhenge av hvor godt terrarieoppsett du har og hvor godt du har satt deg inn i reptilhold. Den vanligste årsaken til at reptiler blir syke er feil hold eller feil næring. Utover det anbefaler Debenham en årlig veterinærsjekk for å sjekke vanlige utfordringer som midd rundt øynene, klumper og lignende.

7. Reptiler kan overføre sykdommer til eierne sine
De fleste, hvis ikke alle reptiler bærer Salmonella i tarmkanalene sine. Det kan gjøre folk syke, spesielt små barn eller de med svekket immunforsvar. Slanger kan bite deg, men ingen av reptilene som nå er lovlig i Norge kan trolig drepe deg. Men folk må være klar over utfordringene med Salmonella, noe reptiler i stor utstrekning er bærere av.

– Jeg ville ikke hatt et reptil hjemme hvis jeg samtidig hadde en liten baby.  Og jeg ville ikke la et lite barn håndtere et reptil alene. Hvis en nyfødt får Salmonella, kan det bli veldig alvorlig, sier Debenham.

8. Ulike reptiler har ulike omsorgsbehov 
Det er for eksempel mye større likhet mellom forskjellige hunderasers behov siden alle tilhører samme art. Blant reptiler har du et bredt spekter av forskjellige arter. Sjekk f.eks. oversikten over forskjellige reptilers behov her.

9. Aldri mistolk reptilatferd som «kosete»
Du kan håndtere et reptil for mye. Faktisk skal noe arter bare sees på og bør håndteres så lite som mulig. Sett deg inn i hvilke arter som tåler menneskelig kontakt. For eksempel kan noen arter ha for sensitiv hud til å tåle berøring, andre kan ha så sterk foringsrespons at de ofte biter hvis de blir tatt på. Generelt er ikke reptiler kjærlige dyr som krever menneskelig kontakt.

10. Uansett hva du gjør: Ikke sett et reptil ut i naturen hvis du vil kvitte deg med det 
Hvis du ikke lenger kan eller ønsker å ha reptilet ditt, ikke slipp det ut i naturen. Der vil det bare langsomt dø eller true andre dyr. Isteden bør du alltid ta det med til Herpetologisk forening for omplassering eller til en veterinær for avlivning.

11. Gi reptilet tid til å falle til ro i terrariet sitt når du får det. Det er viktig å la reptilet falle til ro og bli vant til terrariet. Hvis ikke kan du risikere at reptilet aldri faller til ro i sine nye omgivelser.

Dette trenger du

Du kan få et reptil til et par hundre kroner, men å skape gode leveforhold for det vil koste mange tusen. Men hvis du gjør de riktige grunninvesteringene kan reptiler være rimelige dyr å holde.

- De fleste problemene folk kommer til veterinær med reptiler for skyldes at dyret har blitt fôret feil eller lever i feil miljø, sier NMBUs reptilekspert Dr. John J. Debenham ved Smådyrklinikken på NMBU Universitetsdyresykehuset.

Foto
Håkon Sparre, NMBU
– Jeg skjønner at noen kan se på reptiler som dyr som krever lite vedlikehold. De kan kreve lite vedlikehold, men det forutsetter at du investerer i det riktige terrarieoppsett for dem - og riktig oppsett kan være kostbart, påpeker Debenham.

Han anslår at utstyret du må investere i for å skaffe deg et reptil og gi det forutsetningene for et godt liv beløper seg til rundt 10 000 kroner.

De største utfordringene for reptilers helse i fangenskap er dårlig terrarieoppsett og feil diett. Dette kan føre til kroniske skjelettproblemer, som myk benstruktur, eller lungeinfeksjoner. Et reptils kroppslige funksjoner er dessuten avhengig av temperaturer.

Når eieren merker at reptilet er sykt, er det ofte for sent å fikse fordi et reptil kan være sykt veldig lenge før det blir synlig.

Skal du skaffe deg et reptil, trenger du:

  1. Først trenger du et godt terrarium - det vil bli hele deres verden. Alle reptiler trenger en kald og en varm del av terrariet.
  2. Riktig belysning: UV-lys og oppvarming.
  3. Godt underlag i terrariet.
  4. Gjemmesteder (Det er mulig å lage dette billig, for eksempel med skoesker som enkelt kan byttes ut eller kastes)
  5. Termometer.
  6. Luftfuktmåler (Hygrometer). Riktig temperatur og fuktighet er veldig viktig for reptiler.
  7. Vannskåler som er lette å rengjøre.
  8. Noe å transportere dyret i enkelt, for eksempel for å ta det med til veterinæren.
  9. Riktig mat. For slanger er det for eksempel viktig med mus og rotter som er drept på riktig måte, det vil si ikke avlivet med gift. Det er ikke lov å bruke levende dyr som mat.
  10. Et sted å oppbevare denne maten, for eksempel i en liten fryser eller lignende.

Grønn trepyton er en pytonslange fra Sør-Østlige Asia/Australia som nå er lovlig å holde som hobbydyr i Norge. Men det er viktig å være oppmerksom på at denne arten stiller større krav til riktig luftfuktighet og temperatur enn de andre slangene som nå er tillatt.

Foto
Shutterstock

Published 22. september 2017 - 9:58 - Updated 15. juli 2021 - 11:26

Ungforsk arrangeres årlig i Oslo og Akershus for 10. klasse og VG1-elever i tilknytning til Forskningsdagene. Her får skoleklassene oppleve hvordan naturvitenskap kan være med på å løse noen av fremtidens utfordringer. De fleste elevene kom fra skolene i Ås, Nordby, Vestby, Frogn og Nesodden. Også skoler fra Oslo og Romerike var tilstede.

Kjemishow og praktiske elevøvelser

Besøket på NMBU startet med et kjemi-show i Vitenparken. Deretter gikk klassene til en aktivitet hvor elevene fikk prøve seg som forskere i praksis. De fikk blant annet lære å programmere roboter som skal forske på drivhus-planter, teste smakssansene sine og prøve å finne ut hva som driver oppvarmingen av jorden gjennom praktiske øvelser.

Engasjerte elever

Årets Ungforskdager på Ås har vært en suksess.
– Det har vært god stemning, og det virker som om elevene har blitt veldig engasjert. Vi har hatt et flott samarbeid med Vitenparken som har sydd sammen veldig mange stilige faglig-pedagogiske opplegg hvor elevene har fått prøve ting i praksis, sier Ungforskgeneral Johan Berlin.




Published 20. september 2017 - 15:17 - Updated 15. juli 2021 - 11:26

Forskningsprosjektet «Sustainable Food Security – Resilient and resource-efficient value chains (SiEUGreen)», ønsker å styrke samarbeidet mellom EU og Kina for å fremme urbant landbruk med sikte på økt matsikkerhet, ressurseffektivitet og smartere, mer robuste byer.

Skal forbedre urbant landbruk

Prosjektet har fått innvilget syv millioner euro (ca. 66 millioner norske kroner med dagens valutakurs) i støtte, fordelt på fire år, fra Horisont 2020, som er EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Med sitt budsjett på 80 milliarder euro for perioden 2014-2020 regnes programmet for verdens største.

SiEUGreen er bygget opp rundt å forberede, utvikle og evaluere eksempler på urbant jordbruk i fem utvalgte europeiske og kinesiske urbane og peri-urbane områder:

Fredrikstad i Norge, samfunnshager i Århus, Danmark, tidligere ubrukte kommunale områder med tett flyktningbefolkning i Tyrkia og store urbane gårdsbruk, såkalte «community farms» i Beijing og et utbyggingsområde i Sentral-Kina med løsninger lik de i Fredrikstad.

Urbant landbruk er også et viktig miljøtiltak i byplanlegging.

Foto
www.shutterstock.com

Stort tverrfaglig samarbeid i Europa og Kina

NMBU har prosjektledelsen for SiEUGreen og er den tyngste aktøren, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) er den nest tyngste.

Totalt deltar 20 partnere i prosjektet: 14 i Europa og 5 i Kina, som samlet vil utgjøre et tverrfaglig konsortium av europeiske og kinesiske forskere, teknologileverandører, små og mellomstore bedrifter, finansfolk, lokale og regionale myndigheter og lokalsamfunn.

Fra NMBU deltar forskere fra Fakultet for biovitenskap (Biovit), Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (Mina) og Fakultet for realfag og teknologi (Realtek).

– Det er jo veldig spennende og morsomt å ha fått et sånt prosjekt når du har jobbet med dette temaet i vel 40 år. Det var bare én søknad som fikk penger i denne utlysningen, nemlig vår, så sjansene for å få innvilget støtte var ikke store. Det kom som lyn fra klar himmel, sier professor Petter D. Jenssen ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA).

Jenssen har vært en pioner for utvikling av naturbaserte- og kretsløpsbaserte rensemetoder og bygget opp tre nye Masterprogram i Norge, Nepal og Pakistan, med fokus på bærekraftig Vann og Avløps-teknologi tilpasset lokale forhold – en teknologi som står sentralt i det nye Horisont 2020-prosjektet. 

Han har prosjektledelsen for prosjektet sammen med professor Trine Hvoslef-Eide ved Biovit. Fra NIBIO er Jihong Liu Clarke og Trond Mæhlum sentrale.

Urbant landbruk mye viktigere enn vi er klar over

Prosjektet vil demonstrere hvordan teknologisk innovasjon og samfunnsinnovasjon i urbant jordbruk kan ha en positiv innvirkning på samfunnet og økonomien gjennom å bruke nye ressurseffektive landbruksteknikker i urbane og peri-urbane områder, utvikle innovative tilnærminger for sosialt engasjement og undersøke økonomiske, miljømessige og sosiale fordeler (og ulemper) av urbant jordbruk med utgangspunkt i kretsløpstankegang og sirkulær økonomi.

En viktig del er å se på den sosiale effekten av å ha mye grønt i byene.

– Urbant landbruk er mye viktigere enn vi er klar over. Det å få nærhet til produksjon av mat i byene er en verdi i seg selv. Å dyrke grønnsaker, frukt og bær selv er dobbelt helsebringende. Det er sunt å spise og sunt å dyrke. Å dyrke mat selv styrker både fysisk og mental helse, og siden vi ser stadig flere barnefamilier blir boende i byene, er det nyttig også for barna og komme tettere på matproduksjon, sier professor Trine Hvoslef-Eide.

Nærhet til produksjon av mat i byene er en verdi i seg selv.

Foto
Shutterstock

– For byplanleggere er å bruke grønne tak og vegger dessuten gode grep for å få grønnere og mer miljøvennlige byer. Planter binder støv, produserer oksygen og virker vannfordrøyende (motvirker flom). Grønne tak og vegger redusere støy i byene, isolerer bygningene mot både høye og lave temperaturer  – og ikke minst motvirker de flom. Klimaendringene gir mer ekstremvær, og å fordrøye vannet er en viktig del av det å redusere flomrisiko, påpeker hun.  

Grønn fasade, vertikal hage i arkitektur.

Foto
Shutterstock

Stort utviklingsprosjekt i Fredrikstad

I Fredrikstad skal hele gamle Fredrikstad sykehus bygges om til leiligheter med veldig strenge miljøkrav.

Det er Niels Torp AS som er arkitektene. Prosjektlederen for utbyggingen er norsk-kinesisk og veldig engasjert i prosjektet SiEUGreen, hvor de blant annet skal dyrke mat i leilighetskomplekset og installere mer miljøvennlige toalett-typer – som vakumtoalett, urinsorterende toalett og soldrevet toalett.

– 90% av forurensingen i avløpsnettet kommer fra toalettet, påpeker Jenssen, og viser til at de skal se på hvordan de alternative toalett-typene og etterfølgende behandlingen kan forvandle denne forurensningen til en verdifull ressurs i form av biogass og gjødsel.

Desentrale løsninger

 – Jeg startet karrieren min på NMBU med å jobbe med avløpsnett i spredte bebyggelser. Nå er dette med lokale løsninger blitt trendy igjen. Store systemer er veldig sårbare, spesielt når de er datastyrte. Vi kan lage løsninger som på sikt gjør at ett og ett hus er selvforsynt med vann og avløp osv. Jeg tror fremtiden på mange områder blir mer og mer desentralisert, sier Jenssen.

– Det vi skal demonstrere i Tyrkia, Danmark, Kina og Fredrikstad vil få store konsekvenser. Vi skal bygge energieffektive løsninger som gjør at man kan ha det komfortabelt hjemme med 10% av dagens vannforbruk -  og kanskje også 10% av energi- og oppvarmingsforbruket vi har i dag. Vi vil nok ikke ikke få forbruket ned til null, det er ikke realistisk, men ser på løsninger for å redusere det med i alle fall 90%. Dette skal vi også dokumentere, samt se på hvordan dette kan gjøres i stor skala, avslutter han.

Byboliger med matproduksjon

I gamle Fredrikstad sykehus skal de også lage et eget veksthus hvor beboerne kan dyrke sin egen mat, noe som også skal gjøres i utstrakt grad i de andre utviklingsprosjektene som inngår i SiEUgreen.

– Som del av prosjektet skal vi også teste ut ulike dyrkingsmetoder for amatørgartnere som kan gjøre det enklere for amatørgartnere å lykkes med hagebruket sitt, sier Hvoslef-Eide.

Stefano Boeri Architetti har kombinert arkitektur og design med grønne planter. Resultatet er disse bygningene i Milano.

Foto
http://www.zmescience.com/

Relatert innhold
Nytt forskningsprosjekt om urbant landbruk skal heve livskvaliteten i norske byer

Nytt forskningsprosjekt om urbant landbruk skal heve livskvaliteten i norske byer

Forskningsrådets nye initiativ BYFORSK deler ut 70 millioner til seks nye, tverrfaglige byprosjekter, blant annet til NMBUs prosjekt om urbant landbruk.

Published 19. september 2017 - 12:12 - Updated 15. juli 2021 - 11:25

- Kandidatene har med sin masteroppgave levert et omfattende og nyskapende arbeid som er håndtert på en forbilledlig og klar måte, lød dommen fra Statsbyggs jury.

Prisvinnerne Taran Aanderaa og Vaar Bothner, nylig uteksaminert fra NMBUs masterutdannning i landskapsarkitektur, var nesten målløse da det ble klart at de hadde vunnet prisen.  

- Det er utrolig gjevt å få oppmerksomhet gjennom Statsbyggprisen. Dette viser at temaet som vi har fordypet oss i, også engasjerer andre, sa Aanderaa i etterkant av utdelingen.

Møter en verden i endring


Klimaendringer, urbanisering og tap av biomangfold er tydelige globale trender som trenger nye løsninger. Masteroppgaven «Før flommen – bærekraftig overvannshåndtering for økt klimaresiliens i norske byer og tettsteder» ser på hvordan god arealplanlegging kan bidra til å håndtere stadig økende nedbørsmengder.

Aanderaa og Bothner har samlet og systematisert kunnskapen som allerede finnes om bærekraftig overvannshåndtering og vurdert ulike virkemidler. Det er første gang dette blir gjort i Norge.

- Temaet er mer aktuelt enn noen sinne. Arbeidet fyller et tomrom og kan bli et verdifullt verktøy for planleggere og landskapsarkitekter fremover, sa seniorarkitekt i Statsbygg, Anne Cecilie Hopstock, under utdelingen.

Klimaresiliens omtales som «systemers evne til å absorbere forstyrrelser og vedlikeholde funksjoner i møte med eksterne påvirkninger introdusert av klimaendringer». I denne oppgaven handler det om hvordan flomskader, som det blir stadig flere av på grunn av klimaendringer, kan reduseres.

 - Vi tror at resiliens kan være et viktig hjelpemiddel når vi skal finne løsninger på klima- og miljøproblemene som vi står ovenfor, og noe av målet med oppgaven var å gjøre dette begrepet bedre kjent i Norge, forteller prisvinnerne.

- Tre svært gode kandidater


Hopstock la ikke skjul på at det hadde vært en vanskelig oppgave å komme fram til hvem prisen skulle gå til i år. De to andre kandidatene, Anna Normann Røines og Sigurd Været, fikk også gode skussmål fra Statsbygg. 

Sigurd Været, Anna Normann Røines, Vaar Bothner og Taran Aanderaa (f.v) var alle nominert til Statsbyggs studentpris for fremragende landskapsarkitektur.

Foto
Tove Rømo Grande, NMBU

Røines masteroppgave "Taklandskap for bier og byfolk" utmerker seg spesielt ved at den går utover landskapsfaget ved å omfatte temaer som økologi, bærekraft og inkludering, mente juryen. Oppgaven prosjekterer et grøntområde på et parkeringstak i Guneriuskvartalet i Oslo sentrum.

I følge Statsbygg bidrar Værets oppgave, "Austråtts østre hage - et historisk perspektiv", på sin side med å berike historiefortellingen om den gamle herregården på Austrått på Ørland i Sør-Trøndelag.  I tillegg kan oppgaven ha stor praktisk brukbarhet ved en eventuell ombygging av hageanlegget.

 

Hør intervjuet med Taran Aanderaa om forebygging av flomskader i NRK P2s samfunnsmagasin, EKKO.

Published 18. september 2017 - 13:33 - Updated 15. juli 2021 - 11:25

Hvordan vet vi om en dyrebestand er på vei opp eller ned? Da trengs kunnskap om de historiske tallene bakover i tid. Men hvis vi vil vite hvordan situasjonen var for lenge siden, før menneskene begynte å telle dyr og skrive det ned, da må forskerne ta andre verktøy i bruk. 
– Det er første gang fossile funn har blitt brukt til å se på bjørnebestanden over tid, sier forsker Richard Bischof fra NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. 
I det nye prosjektet har forskerne brukt informasjon fra mer enn 3400 arkeologiske steder, og på den måten klart å gjenskape utviklingen av bjørnens bestand de siste 12 000 år.

Dramatisk nedgang
Europas rovdyrbestander har vært historisk lave, men er nå på vei opp igjen i enkelte områder. Dette skyldes lovpålagt beskyttelse, bedre forvaltning og større aksept i samfunnet. For 12 000 år siden var situasjonen en helt annen: da vandret det brunbjørner over hele det europeiske kontinentet. Sakte, men sikkert har utbredelsen skrumpet til dagens situasjon som kan beskrives som flekkvis, stykkevis og delt.

Hvorfor sank bjørnens europeiske utbredelse så drastisk?

Direkte og indirekte effekter
To andre trender har foregått på samme tid: varmere klima og flere mennesker. Tidligere forskning har tydet på at kombinasjonen av klimaoppvarming og menneskelig påvirkning kan ha hatt større effekt på utryddelsen av store pattedyr enn disse to faktorene hver for seg.
– I vår studie har vi klart å se på disse to effektene både sammen og separat, sier postdoktor Jörg Albrecht fra Senckenberg biodiversitets- og klimaforskningssenter i Tyskland.
– Vi har klart å finne både en direkte effekt av oppvarming på bjørn, og en indirekte en som følge av at varmere klima har medført økt antall mennesker. Dette har også redusert antall bjørn som følge av jakt.

Varmere vær, færre unger
Ved å sammenlikne antall fødte bjørneunger over hele verden har forskerne konkludert med at bjørnene får færre unger når temperaturene øker. Brunbjørner lever i et bredt spekter av klimasoner, fra tørre ørkener til kald arktisk tundra. Så hvorfor i all verden har økte temperaturer en negativ effekt på dem? 
– Dette skyldes vinterdvalen deres, forklarer Bischof. 
I denne perioden fødes ungene, og hunnene er svært sårbare. 

Energikrevende varme
– Stikk motsatt av det man skulle tro, så trenger drektige hunner mer energi under dvalen når det er varmere.
Han forklarer at dette skyldes at dvalen er mest effektiv når det er kaldt.
– Når temperaturene blir lave nok, så går bjørnene i en meget effektiv dvalemodus. Da bremses alle kroppens prosesser og energiforbruket senkes til det minimale.
Men hvis det ikke blir kaldt nok, så når aldri bjørnene denne tilstanden, og energiforbruket øker. Da trenger de mer mat for å legge seg opp mer fett før vinteren. Får de ikke det, går det på bekostning av blant annet antall fødte unger.
Resultatene viser at økende vintertemperaturer har bidratt mye til bjørnenes tilbakegang.
– Vi fant imidlertid også at vi mennesker har hatt en sterk effekt på nedgangen, da vi har jaktet på bjørn i tusenvis av år, avslutter han.

Publikasjon: www.nature.com/articles/s41598-017-10772-6

Published 18. september 2017 - 10:25 - Updated 15. juli 2021 - 11:24

Kanskje kjenner du igjen dette leketøyet fra da du var liten: en knapp som er tredd inn på en tråd og som snurrer rundt og rundt. Funn fra arkeologiske utgravninger over hele verden stadfester at det er snakk om verdens eldste leketøy. 

Det er nettopp denne gjenstanden som er utgangspunktet for den siste i rekken av oppfinnelser fra Prakash-laben på Stanford University. Forskerne har gjort leketøyet om til en papirsentrifuge som gjør det mulig å skille plasma fra røde blodlegemer. Plasmaet studeres, og sykdommer oppdages.

Den er enkel, svært billig og drives av håndkraft.

Snart blir den også en del av NMBUs SHINE-prosjekt.

Røde blodlegemer nederst i plastrøret er skilt fra plasma. Med over 10 000 roteringer i minuttet er dette en enkel oppgave for papirsentrifugen.

Foto
Tove Rømo Grande, NMBU

 

Lavteknologiske løsninger for framtida
- Vi ønsker at papirsentrifugen skal bli en del av prosjektet så snart den blir tilgjengelig. Den passer perfekt inn i verktøykassen vår, og kan samtidig være til inspirasjon for lokalbefolkningen, sier Sheri Lee Bastien, førsteamanuensis ved Institutt for folkehelsevitenskap på NMBU.

Hun leder SHINE-prosjektet som har som mål å forbedre sanitærforhold og hygiene i rurale områder uten infrastruktur. Gründervirksomhet og innovasjon er derfor en sentral del av prosjektet.

- Vi ønsker å legge til rette for at studenter engasjerer seg for å utvikle enkle, lavteknologiske løsninger som kan brukes i utkantstrøk, sier Bastien.

Bastien ønsker samtidig at befolkningen også selv skal bidra med oppfinnelser som kan komme lokalsamfunnet til gode.

- Å fremme kreative løsninger er en vesentlig del av det å forme neste generasjons forskere, lærere og ledere som skal møte de komplekse, globale utfordringene som verden står ovenfor, slår hun fast.

Gjennom SHINE har studenter i Tanzania vært blant de første til å ta i bruk foldskopet – et svært billig og sammenbrettbart papirmikroskop som, i likhet med papirsentrifugen, er en effektiv metode for å oppdage sykdommer. En fabrikk som lager såpe med lokale ingredienser er også en del av prosjektet.

Kan redde millioner av menneskeliv
En milliard mennesker står i fare for å bli smittet av malaria og trenger å bli testet. Like mange mennesker bor i områder uten veier og elektrisitet. I slike områder er helsetjenesten svært mangelfull, om den i det hele tatt eksisterer.

- Denne typen lette og billige verktøy gjør at vi kan nå ut til en stor del av befolkningen som i dag har begrensede muligheter for å testes, sier Bastien.

Papirsentrifugen erstatter den langt tyngre og mer kostbare blodsentrifugen som drives av elektrisitet. Papirversjonen koster det under to kroner å anskaffe, mens den elektrisitetdrevne kan koste opp mot 100 000 kroner.

- Med over 10 000 roteringer i minuttet, drevet av håndkraft, gjør papirsentrifugen at plasma skilles fra røde blodlegemer på bare noen minutter, forklarte doktorgradsstudent ved Standford University, Chew M. Chai, da hun gjestet NMBU i høst.

Chai viste frem ulike versjoner av papirsentrifugen og foldskopet som er utviklet på Prakash-laben.

Chew M. Chai viser frem foldskopet for de frammøtte på hennes foredrag på NMBU i høst.

Foto
Tove Rømo Grande, NMBU

- I tillegg til de som er designet for å oppdage malaria, har vi laget sentrifuger og foldskop som kan hjelpe oss med å diagnostisere tilbakefallsfeber, elephantasis (som ofte kjennetegnes ved kraftig opphovning av huden) eller ulike infeksjonssykdommer, fortalte Chai.

 

Blir du glad av gamle minner? Se NRKs presentasjon fra 1972 av det gamle leketøyet

 

Relatert innhold
SHINE skinte for kronprinsparet

SHINE skinte for kronprinsparet

SHINE-prosjektet stilte opp med lokalprodusert håndsåpe fra Tanzania da de viste frem sitt prosjekt for kronprinsparet. Se bildene her.

Published 13. september 2017 - 14:24 - Updated 15. juli 2021 - 11:23

Da inntekter fra nesten 20 år med potensiell oljevirksomhet i Barentshavet sørøst skulle summeres opp, tastet Oljedirektoratet en grov feil i et Excel-dokument, skriver Teknisk Ukeblad i artikkelen:

Oljemyndighetenes Excel-feil ble ikke oppdaget: Stortinget åpnet Barentshavet sørøst med regnefeil på over 100 milliarder

Tastefeilen ga over 130 milliarder kroner mer i anslåtte inntekter fra området - en dobling av de egentlige anslagene. Deretter presenterte Olje- og energidepartementet de feilkalkulerte tallene for norske politikere, som endte opp med å åpne det kontroversielle området.

Artikkelen refererer til en rapport: Petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst – om klima, økonomi og sysselsetting, som er skrevet av professor Knut Einar Rosendahl og seniorforsker i Statistisk Sentralbyrå Mads Greaker på oppdrag fra Greenpeace og Natur og Ungdom i forbindelse med disse organisasjonenes søksmål mot staten.

Konklusjoner i rapporten:
- Regnefeil på bruttoinntekt  i lavt scenario gir dobbelt så høyt anslag som fasit. 270 milliarder kroner er oppgitt i konsekvensutredningen, 135 milliarder kroner er det riktige beløpet.

- Kun bruttoinntekter er tatt med i sammendraget, nettoinntekter er med i teksten – men hvor mange leser mer enn sammendraget?

- Diskontering (4%), dvs nåverdi, er ikke beregnet

- Fratrekk av kostnader ved CO₂-utslipp i Norge er utelatt

- Andre miljøkostnader er utelatt

Konklusjonen er en negativ nåverdi i lavt scenario.

Dagens Næringsliv har tidligere omtalt Greaker og Rosendahls kritikk mot statens kalkyler, men ikke tallblemmen som sådan. Saken ble også omtalt i august på Energi og Klima sine nettsider.

Statoil foretar oljeleting i Barentshavet nå.

Riggen West Hercules borer brønn nummer 100 i Nunatak-prospektet i Barentshavet.

Foto
Ole Jørgen Bratland/Statoil

Published 8. september 2017 - 12:53 - Updated 15. juli 2021 - 11:23

Atomulykker, norske lakseklekkerier og bevaring av Amazonas: Også i år skal unge forskere fra et bredt spekter av NMBUs fagområder kjempe om dommernes og publikums gunst i Forsker Grand Prix.

Til finalen i Oslo og Akershus blir ti doktorgradskandidater drillet i å presentere forskningen sin. Showet går av stabelen på Sentrum Scene 26. september kl 18. De to beste kandidatene denne kvelden går videre til den nasjonale finalen i Trondheim 30. september.

For de som ønsker å være heiagjeng og publikum den 26. september er det bare å møte opp! Arrangementet er gratis og krever ikke påmelding.

Fra NMBU deltar følgende unge forskere denne kvelden:  

Yevgeniya Tomkiv, Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA), Senter for radioaktivitet, mennesker og miljø (CERAD). Federico Cammelli (Handelshøyskolen NMBU) og Hannah Harrison (MINA).

Yevgeniya Tomkiv: - Stråling er fryktet og misforstått

- Du tenker nok at stråling er det verste som følger atomulykker. Men visste du at de psykologiske og sosiale effekter av ulykkene ofte har mye større konsekvenser for befolkningen enn det å være eksponert for stråling?

- Stråling er den skumle miljøgiften. Atomulykker tiltrekker oppmerksomhet og skaper mye angst, stress og forvirring. Folk forlater sine hjem, lar ikke barna leke ute, slutter å spise mat de er vant med – alt, for å unngå eksponeringen. Mye av dette skyldes dårlig kommunikasjon om risiko fra stråling. Derfor forsker jeg på hvordan vi kan forbedre denne kommunikasjonen for å minske konsekvenser for befolkningen

Les mer om Tomkiv her.

Yevgeniya Tomkiv er forsker ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA), NMBU, Senter for radioaktivitet, mennesker og miljø (CERAD).

Yevgeniya Tomkiv forsker på hvordan vi kan forbedre kommunikasjonen rundt atomulykker for å minske konsekvenser for befolkningen.

Foto
Benjamin A. Ward

Federico Cammelli: The Amazon barbecue

- Det er utfordrende å bevare den brasilianske Amazonasskogen. En femtedel er allerede tapt på grunn av avskoging, og det som er igjen, er utsatt for stor nedbrytning på grunn av logging og branner.

- Min forskning fokuserer på de økonomiske årsakene til skogbranner og reguleringene som skal hindre dem.

- Det er ingen naturlige opptenninger i regnskogen. Alle branner er menneskeskapte og hovedsakelig relatert til landbruksaktiviteter. Brann er faktisk den mest utbredte teknikken for å fjerne land, kontrollere skadedyr og gjødsle jord. Brann fungerer som en billig, frivillig arbeidstaker, og hovedkostnaden er knyttet til å kontrollere den.

Les mer om Cammeli her.

Federico Cammelli er stipendiat ved Handelshøyskolen, NMBU.

Federico Cammellis forskning fokuserer på de økonomiske årsakene til skogbranner og reguleringene som skal hindre dem i den brasilianske delen av Amazonas.

Foto
Benjamin A. Ward

Hannah Harrison: Conservation or controversy? – The hidden world of Norwegian salmon hatcheries

- For meg er laks en art som fanger hjertet og sinnet til alle som smaker det velsmakende kjøtt, eller er heldig nok til å se dem hoppe oppstrøms på deres lange migrasjon til gyting. Folk som elsker laks, bygger en kultur rundt denne viktige fisken, og dedikerer seg til bevaring av laksens økosystemer.

- I min doktorgrad fokuserer jeg på hvordan folk i landlige deler av Norge bruker lakseklekkerier i arbeidet med å forbedre villaksbestander.

- Denne praksisen er kontroversiell, så min forskning gir meg muligheten til å forstå lokale tradisjoner i sammenheng med beste bevaringspraksis, og studere hva som skal gjøres for å støtte Norges spesielle villlaksbestander.

Les mer om Harrison her.

Hannah Harrison er stipendiat ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA), NMBU.

Hannah Harrison forsker på hva som kan gjøres for å bevare Norges spesielle villaksbestander.

Foto
Benjamin A. Ward

Published 8. september 2017 - 11:34 - Updated 15. juli 2021 - 11:22

En 11 måneder gammel valp døde på grunn av smittsom leverbetennelse på Universitetsdyresykehuset forrige uke til tross for at den var vaksinert etter nasjonale retningslinjer. 

– Det er svært sjeldent at dette skjer, sier Sverre Ludvig Seierstad, instituttleder ved Sports- og familiedyrmedisin ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Veterinærene ved NMBU Veterinærhøgskolen har gjennomgått både nasjonale og internasjonale retningslinjer om vaksinasjon av valper, og ønsker å påpeke at det kan være nødvendig med to vaksinasjoner for HCC, altså smittsom leversykdom, én ved omtrent 12 uker og én ved 16 ukers alder . Dette er hva WSAVA, The World Small Animal Veterinary Association, anbefaler. Organisasjonen er en paraplyorganisasjon for veterinærforeninger fra hele verden.

– Ett tilfelle er ikke nok til å endre vaksinasjonsrutinene våre, men siden WSAVA anbefaler en ekstra vaksinasjon og vår professor i virologi, Espen Rimstad, stiller seg bak denne anbefalingen, ønsker vi endre rutinene våre, sier Seierstad.

Opptil ti prosent kan være ubeskyttet
– Det er rapportert at opptil ti prosent av valpene ikke oppnår beskyttelse når den siste grunnvaksinen blir gitt ved 12 ukers alder. Det kan skyldes at de fortsatt har antistoffer fra mor i kroppen, og de kan blokkere for vaksinen. Derfor vil det øke beskyttelsen mot sykdommen hvis valpene vaksineres mot HCC både ved 12 og 16 ukers alder, sier Seierstad

Nylig fikk Universitetsdyresykehuset ved NMBU Veterinærhøgskolen inn en elleve måneder gammel valp som var svært syk. Den hadde store smerter i magen, var slapp, fraværende og idet den kom inn fikk den et epileptisk anfall. Det viste seg at valpen hadde fått smittsom leverbetennelse, HCC.

Sjelden sykdom på grunn av vaksiner
HCC er en sykdom som er forårsaket av hundens adenovirus type 1 og kan være dødelig. Det finnes ingen behandling for denne virussykdommen i dag, men fordi de fleste hunder er vaksinert, er sykdommen svært sjelden. Symptomene ligner ofte de en hund kan få ved forgiftning.

– Vi vurderte det som usannsynlig at valpen var smittet av HCC, forteller veterinær Annelin Bjelland som behandlet hunden da den kom til Universitetsdyresykehuset. 

Viruset finnes i norsk natur
Bjelland forteller at viruset som forårsaker sykdommen trolig finnes i norsk natur og i ville dyr som for eksempel rev, ulv og bjørn. Hunder som snuser på urin fra smittede ville dyr, kan bli smittet hvis den ikke er beskyttet med vaksine.

– Symptomene kan utvikle seg veldig raskt. Fra eier oppdager at det er noe galt, til hunden ikke lever mer, kan det gå få timer, forteller Bjelland.

Ikke alle sykdomsforløp er så raske. Valpen som kom inn til NMBU hadde vært syk med oppkast, løs mage og smerter i buken et par dager før den ble raskt mye verre. Valpen kunne da ikke reise seg, var fraværende og slapp.

Noen hunder kan få en mildere variant av sykdommen som går over av seg selv etter en ukes tid.

Fra hunden blir smittet til symptomene viser seg, går det få dager.

Viruset lever lenge
HCC-viruset kan leve lenge i omgivelsene. Hvor lenge er noe usikkert, men flere uker til måneder er ikke utenkelig, spesielt i kaldt vær. Høye temperaturer opp mot 50-60 grader, tåler det derimot ikke. Alt hunden har vært borti bør vaskes ved høye temperaturer.

– Familien som mistet valpen sin har vi anbefalt å vente med å skaffe seg ny hund til det er sikkert at viruset er borte fra hjemmemiljøet, sier Bjelland.

Published 31. august 2017 - 10:40 - Updated 15. juli 2021 - 11:21

Oppdagelsen kan få stor økonomisk betydning for utvikling av bioøkonomien og grønne industriprosesser i årene som kommer.

Først hadde vi bioetanol laget av lettnedbrytelig biologisk materiale som soya og mais. Det kan fungere bra som erstatning for fossilt drivstoff i et klimaperspektiv, men det er ikke særlig heldig å putte mat på tanken – i en verden hvor sult fortsatt eksisterer. Bioetanol kan som kjent erstatte bensin.

Nationen, 23. september 2017 : Denne klumpen får fart på det grønne skiftet

Også cellulose, i for eksempel trevirke, kan omdannes til sukker. Det kan bli til drivstoff og mange andre produkter som vi dag lager av olje, men cellulose er ikke lett å bryte ned.

I 2010 fant forskere ved NMBU en metode for å bryte ned cellulose til sukker mye raskere enn før ved hjelp av en ny type enzym kalt LPMO. Oppdagelsen av LPMO-enzymene har gjort nedbrytning av cellulose så effektivt at kommersiell produksjon av såkalt andre generasjons bioetanol er en realitet.

LPMO-enzymene har likevel vært litt av et mysterium, og forskerne har ikke forstått hvordan disse enzymene fungerer på et molekylært nivå. Enda viktigere; det har vært utfordringer knyttet til industriell bruk av dem, for enzymene har vist seg ustabile i prosessene og vært avhengig av tilførsel av oksygen. Oksygen er dyrt og vanskelig å kontrollere i en storskala industriell sammenheng.

I studien 'Oxidative cleavage of polysaccharides by monocopper enzymes depends on H2O2', som publiseres i det velrennomerte tidsskriftet Nature Chemical Biology, presenterer gjesteforsker ved NMBU, Bastien Bissaro fra INRA i Frankrike og et NMBU-team ledet av Vincent Eijsink nyheten:

For å bryte ned cellulose ved hjelp av LPMO er det ikke nødvendig med dyrt oksygen, men med hydrogenperoksid, en rimelig og lett tilgjengelig væske.

Dette kan synes som en liten nyhet for enkelte, men det er et svært overraskende funn for forskerne og de industrielle konsekvensene er enorme.

Bissaro og teamet viser at ved å kontrollere tilførselen av hydrogenperoksid kan man oppnå stabil enzymnedbryting av cellulose til sukker. Dessuten går prosessene raskere enn før og med høyere glukoseutbytte. Forskerne opplever stor interesse fra ledende industrier verden over og flere samarbeid er på gang.

Fra et vitenskapelig perspektiv avdekker funnene en helt ny type kjemiske prosesser. Studien gir svar på mange av de fundamentale og hittil ubesvarte spørsmålene omkring LPMO som forskerne har arbeidet med siden oppdagelsen av LPMO i 2010.

Det finnes rikelig av LPMO i naturen og enzymene er kjent for å spille en rolle i mange flere prosesser enn i nedbrytning av cellulose. For eksempel er både LPMO og hydrogenperoksid kjent for å spille en rolle i bakterielle infeksjoner. Slik sett kan oppdagelsen som Bissaro og teamet har gjort ha konsekvenser for mye mer enn bioraffinering av nedbrytning cellulose-rik biomasse.

Published 29. august 2017 - 8:00 - Updated 15. juli 2021 - 11:20

Sju nominerte oppgaver

I år var det sju ulike oppgaver som var nominert til prisen beste oppgave ved NMBU og vurderingskomiteen mente at Brenda Awuor Jimris-Rekve utmerket seg med sin oppgave.

Komiteen skriver følgende om arbeidet:

«Brenda Awuor Jimris-Rekve har valgt en vanskelig og aktuell problemstilling fra Kenya. Den kenyanske regjering har vedtatt sikkerhetslover som har hatt som mål å forbedre landets sikkerhet etter flere terrorangrep, men de nye lovene har skapt debatt rundt pressens ytringsfrihet på grunn av regjeringens makt gjennom lovverket. Presse og regjering står nå steilt mot hverandre, og Jimris-Rekve reflekterer rundt spørsmålet om hvor langt en slik situasjon kan gå før funksjonene som beskrives i Habermas’ ‘Public sphere’-begrep bryter sammen.

Jimris-Rekve har innhentet data under krevende forhold i Kenya. Dataene og intervjuene hun har gjort er unike, og den krevende feltsituasjonen viser en selvstendig student som har klart å jobbe under stort press. Oppgaven utmerker seg med hensyn til forståelse, selvstendighet, refleksjon, modenhet og analytisk evne. Oppgaven er også skrevet på en slik måte at også ikke-fagpersoner klarer å følge problemstilling og refleksjonene, og derigjennom kunne forstå analysen.

Oppgaven tilfredsstiller alle kriteriene i retningslinjene for pris for beste oppgave, og den framviser en dyp forståelse av fagfeltet og med et tydelig fokus. Jimris-Rekve har triangulert sine data med sekundær litteratur, og behandlet dem på en profesjonell og kildekritisk måte. Masteroppgaven til Jimris-Rekve synliggjør en kandidat som har vist høy grad av selvstendighet og modenhet i sitt forskningsarbeid. Hun har identifisert et viktig problem innenfor sitt fagområdet, gjort det til sitt eget, og det på en måte som er svært dagsaktuelt.»

 

Får 25 000 kroner

Brenda Awuor Jimris-Rekve får nå 25 000 kroner for sin innsats med oppgaven og hun forteller at arbeidet bød på mange utfordringer. Blant annet måtte hun være svært forsiktig i sin kontakt med kildene både for sin egen og andres sikkerhet. I videoen forteller Jimris-Rekve om sitt arbeid. Hovedveileder på oppgaven er professor Stig Jarle Hansen ved NMBU.

 

 

Formålet med prisen er å stimulere til og å påskjønne gode studentoppgaver ved NMBU. Prisen på 25 000 kroner deles ut årlig. Oppgavene som blir vurdert må være på masternivå og prisen deles ut på vegne av Universitetsstyret under immatrikuleringen. I statuttene for å få en oppgave nominert heter det at oppgaven skal vise forståelse, selvstendighet, refleksjon, modenhet og analytisk evne. Videre skal det leggs stor vekt på oppgavens faglige fordypning, studentens evne til å identifisere problemer innenfor et fagområde samt studentens evne til å presentere dette.

 

Følgende oppgaver var nominert til beste oppgave 2016:

Studentens navn

Institutt

Tittel

Omfang

Hovedveileder

Kine J. Aurland-Bredesen

HH

The Norwegian Electric Vehicle Policy and the Excess Burden of Taxation

30

Eirik Romstad

Lenora Louise Evens Ditzler

IPV

Managing Manure for Sustainable Organic Basmati Rice Production: Farm-level, trade-offs in Uttarakhand, India

30

Tor Arvid Breland

Maria Henden Kjetså

IHA

Optimal Contribution Selection Applied to the Norwegian Cheviot Sheep Population

30

Theo Meuwissen

Tora Asledottir

IKBM

Ex Vivo Digestion of Bovine Milk with Genetic Variants A1 and A2 of b-Casein and Identification of Bioactive peptides

60

Gerd Vegarud

Truls Olve Terjesønn Hansen

IMV

Forsøk med ulike jordløsnings-metoder til korn på jord med dårlig plantevekst i Rakkestad og Nannestad – virkning på jordfysiske egenskaper, kornavling og trekkraftbehov

60

Trond Børresen

Kristian Olsen Årseth

ILP

Trikk i ring 2 – Muligheter og utformingsprinsipper

30

Ola Bettum og Truls Lange

Brenda Awuor Jimris-Rekve

Noragric

A clampdown on a public sphere: The impacts of Al-Shabaab terror attacks on the Kenyan media freedom

30

Stig Jarle Hansen

 

Komiteen som vurderte oppgavene var:

Professor Inger Lise Andersen, IHA, Masterstudent Sunniva Brajkovic, M-LA, Førsteamanuensis Siw Fosstenløkken, HH, Førsteamanuensis Lars-Gustav Snipen, IKBM og professor Knut Asbjørn Solhaug, INA.

Published 18. august 2017 - 16:41 - Updated 15. juli 2021 - 11:19

Mye var nytt under årets immatrikulering: Arrangementet var flyttet ut, kappene til rektoratet var nye, og ledelsen overrasket studenter, ansatte og Ås-boere med konsert.

Den majestetiske bygningsmassen ble en flott ramme rundt immatrikuleringen.

Foto
Håkon Sparre, NMBU

– Det ble en flott ramme å ta arrangementet ut av Aud. Max. Vi har fått stadig flere studenter og ved å flytte alt ut får vi plass nok til alle. I tillegg er vi ute i vårt nydelige parkanlegg som gir en flott ramme rundt studieoppstarten, sa Sundli Tveit.

Fanfare av NMBU-professor
NMBUs egen fanfare ble spilt under den høytidelige åpningen. Edwin Østergaard er professor ved NMBU, men han er også komponist. Han har komponert NMBUs egen fanfare, som runget mellom de tradisjonsrike bygningene.

Avsluttet med konsert
På utescenen var det konsert med unge, lovende Kaja Gunnufsen, som er fra Ås. Hennes gjennombrudd kom i 2013 med hennes andre singel, «Desp», som ble nominert til årets hit av musikkmagasinet GAFFA. Hun fanget umiddelbart interessen til norske anmeldere og publikum i 2014, da hun slapp sitt ikoniske debutalbum ”Faen Kaja”. Hun har hanket inn nominasjoner til Spellemann-prisen (årets nykommer) og P3-prisen. Hun sjarmerer fans og publikum landet over med en hel rekke utsolgte konserter og festivalopptredener, blant annet på Slottsfjell og Øyafestivalen.

Dekan Ågot Aakra tok imot nye studenter ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap.

Foto
Håkon Sparre, NMBU

Rektoratet med nye kapper
Rektoratet, som består av rektor Mari Sundli Tveit, prorektor for utdanning Solve Sæbø og prorektor for forskning Øystein Johnsen, stilte med nye kapper for anledningen. Den tidligere rektorkappen er fra 1960. Anna Friedel har designet kappene, som har motiv fra bygningsdetaljer og vinduer fra Urbygningen på Ås og hovedbygningen på Adamstuen, treet på Kjerringjordet og Torvald og Tora fra studentsamfunnets logo. Kappene er i tung ulldrapé, og silke, og med broderier i gull.

Rektoratet og dekaner i nye kapper designet av Anna Friedel.

Foto
Håkon Sparre

Dekan Cecilie Rolstad Denby tok imot nye studenter ved Fakultet for realfag og teknologi.

Foto
Håkon Sparre, NMBU

Priser til beste oppgave og beste foreleser
NMBU benyttet også anledningen til å gjøre stas på undervisere og studenter ved å dele ut priser.  Priser for beste studentoppgave gikk til Brenda Awuor Jimris-Rekve for hennes oppgave om terror og ytringsfrihet i Kenya.

Studentene kårer selv beste forelesere, som hver får 25.000 kroner. Prisen gikk til Erling Olaf Koppang og Ronny Steen.

Nye studenter ved NMBU 2017.

Foto
Håkon Sparre, NMBU

Borgerbrev og rose ble delt ut til alle nye studenter.

Foto
Håkon Sparre, NMBU

 

Published 18. august 2017 - 16:37 - Updated 15. juli 2021 - 11:18

Det er studentene selv som har nominert og valgt ut de flinkeste foreleserne til prisene som «Beste foreleser høsten 2016» og til prisen som «Beste foreleser våren 2017».

Disse faste studentkåringene av beste forelesere er noe som rager svært høyt hos underviserne og prisene blir oppfattet som ekstra gjeve på grunn av de kommer fra studentene selv.

Får ekstra oppmerksomhet

Studentengasjementet rundt gode forelesninger er noe som universitetsledelsen mener er viktig og hvert år blir studentenes utmerkelser fulgt opp med ekstra påskjønnelser. Og det er mer enn bare et solid klapp skulderen de beste foreleserne får. Ved NMBU støtter en opp om studentenes beslutning ved å gi 25 000 kroner til både Erling Olaf Koppang og Ronny Steen.

Pengeutdelingen fant sted under årets immatrikulering av nye studenter. Og det var to rørte prisvinnere som mottok pengegavene og honnør fra rektoratet.

- Det er en stor ære å få en slik pris. Det er hyggelig og undervise i et fag som er så lett å undervise i, sa en smilende Erling Olav Koppang.

- Suksessen kan ha sammenheng med at jeg ofte bruker hjelpemidler som apper osv. i undervisningen, sa Ronny Steen.

Begge prisvinnerene er svært stolte over utmerkelsene.

I videoene under møter du de to foreleserne som har gjort hverdagen for en del NMBU-studenter både lærerik og spennende.

Published 18. august 2017 - 14:46 - Updated 15. juli 2021 - 11:18

I dag er første studiedag for mer enn 1000 nye studenter ved NMBU. Fredag 18. august skal studentene håndhilse på rektor under den høytidelige immatrikuleringen.

Solrikt på studentens første dag ved NMBU.
Foto
Håkon Sparre, NMBU

Spente studenter gleder seg til å ta fatt på studiene,
Foto
Håkon Sparre, NMBU

Immatrikulering og utekonsert ved NMBU
NMBU inviterer alle til høytidelig immatrikulering og utekonsert førstkommende fredag. Immatrikuleringen er flyttet ut til storplenen foran Urbygningen. Det betyr at den store begivenheten for nye studenter skjer ute i det fri. Og da har universitetet planlagt en liten utekonsert for både studenter, ansatte og gjerne Ås sin befolkning. På utescenen vil artisten Kaja Gunnufsen spille i tillegg til at den spesialkomponerte NMBU-fanfaren skal runge mellom de tradisjonsrike byggene. Nå gleder rektor Mari Sundli Tveit og resten av organisasjonen til å gjøre noe helt nytt og begivenhetsrikt rundt studieoppstart.  

Immatrikuleringen vil foregå på storplenen ved Urbygningen fredag 18. august 2017.
Foto
Håkon Sparre, NMBU
- Det er spennende å ta arrangementet ut av Aud Max. Vi har fått stadig flere studenter og ved å flytte alt ut får vi plass nok til alle. I tillegg er vi ute i vårt nydelige parkanlegg som gir en flott ramme rundt studieoppstarten, sier Tveit.

Program for immatrikuleringen
Oppstart kl. 13.00, men publikum bes være på plass i god tid. NMBU sine studenter som skal immatrikuleres må være på plass senest kl 12.45.  Alle har undervisningsfri fra kl. 12.00.

  • NMBU-fanfare
  • Prosesjonen spilles inn
  • Rektors tale
  • Studentleders tale
  • Internasjonal students tale
  • Immatrikuleringsseremoni
  • Overrekkelse av priser for beste forelesere og beste masteroppgave
  • Åpning av faglige utstillinger
  • Musikk Kaja Gunnufsen
Published 14. august 2017 - 13:41 - Updated 15. juli 2021 - 11:17

MANDAG
Uka starter mandag 14. august, og kl. 17 vil rektor Mari Sundli Tveit delta i panelet i debatten. Tverrpolitisk løft for utdanning og jobb i det nye Norge.

Se rektors blogginnlegg Utdanning for generasjon Å

TIRSDAG
Rektor skal neste dag delta i en debatt på ukas hovedprogrammet, kalt:  UNIVERSITETENES OG HØYSKOLENES BIDRAG TIL OMSTILLING OG INNOVASJON.

Her vil blant andre disse spørsmålene bli diskutert:

  • Hvilket ansvar har universitets- og høyskoleinstitusjonene for å bidra til innovasjon og omstilling i samfunnet?
  • Hvilke forventninger har næringslivet og offentlig sektor til universitetene og høyskolene?
  • Hva er de største utfordringene og på hvilke måter kan vi møte disse og finne nye innovative næringsveier?

Se rektors blogginnlegg La forskerne gå på trynet!

ONSDAG
Denne dagen vil rektor Mari Sundli Tveit delta i panelet under arrangementet Kunnskapskonferansen, som HIOA arrangerer.

Onsdag er også dagen da Serum-konferansen, som skal være i Aud Max på Ås 15 november i år, skal lanseres.
Tema for årets konferanse er BÆREKRAFT, og prorektor for forskning og innovasjon Øystein Johnsen vil kaste glans over lanseringen.

TORSDAG
Ingen Arendalsuke uten debatt om produksjon av mat i en klimatruet verden. Professor Harald Volden ved Fakultet for biovitenskap vil holde et innlegget
«Kan kua bli klimasmart?» i arrangementet Kan norsk landbruk bli en klimavinner?

Arendalsukas visjon:

  • Arendalsuka skal være en årlig nasjonal arena hvor aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre og folk, for debatt og utforming av politikk for nåtid og framtid.
  • Arendalsuka er partipolitisk uavhengig, og har som mål å styrke troen på politikk og politisk debatt. Arendalsuka vil på denne måten bidra til å styrke kraften i vårt levende demokrati.

I 2012 ble Arendalsuka arrangert for første gang.

Published 11. august 2017 - 15:07 - Updated 15. juli 2021 - 11:16

Dristighet og risikovilje premieres ikke, og det må sannsynliggjøres resultater, publikasjoner og annen output allerede i søknadsfasen.

Les blogginnlegget i denne lenken.

Published 11. august 2017 - 9:20 - Updated 15. juli 2021 - 11:16

Den europeiske ålen er kritisk utrydningstruet. Noen av årsakene er overfiske, parasitter, vassdragsreguleringer og forandringer i havet. Ålen formerer seg bare i Sargassohavet, 6000 kilometer fra fastlandet i Europa og så langt har det ikke lyktes forskere å få ålen til å yngle i fangenskap. Nettopp derfor stammer alle ål som blir produsert og konsumert fra ville bestander som stadig synker.

I en artikkel nylig publisert i Scientific Reports har et internasjonalt team av forskere fra blant annet NMBU, vist hvordan ny teknologi effektivt kan brukes til å få informasjon om den europeiske ålens genomsekvens.

Ny mini-modell for lesning av DNA-kode
Gjennom genomikkforskning, altså forskning på struktur og funksjon til det genetiske arvematerialet, har mange områder innen biologien tilegnet seg ny kunnskap de siste årene. Den nyeste metoden for å lese DNA får plass inni hånden og er billigere enn tidligere brukt teknologi. MinION er utviklet av Oxford Nonopore Technologies, og gir raske resultater.

Gjennom denne lille MinION fra Oxford Nanopore Technologies, kan forskere nå lese DNA/RNA direkte og uten omveier. Metoden er omtalt i Scientific Report og gir store muligheter innen genomikkforskning.

Foto
Oxford Nanopore Technologies

Denne kunnskapen vil gi svært nyttig informasjon om hvordan ålen lever, hva den trenger for å formere seg og hvordan den har utviklet seg over tid.

Store muligheter for forskere
Genomet til den europeiske ålen er det første genomet til et virveldyr som er basert på den nye sekvenseringsteknologien. I tillegg til de bioinformatiske metodene som er beskrevet i artikkelen fra Scientific Reports, er denne teknologien lovende fordi den er rimelig og ikke krever stor databehandlingskraft.

Published 9. august 2017 - 11:04 - Updated 15. juli 2021 - 11:15

Proteinet i tørrfôr til hund kommer fra biprodukter fra slakteriindustrien. Det vil si kjøtt, innvoller, brusk, bein og fisk som har blitt malt opp til proteinmel.

Kvaliteten på fôret avhenger naturlig nok av råstoffet. Proteinmel som inneholder mye kjøtt og innvoller og mindre brusk og bein, gir best kvalitet. Det gir bedre næringsopptak i hundens tarm og bedre fordøyelighet. Dessuten passer proteinet bedre til hundens behov. 

Er det derimot mye oppmalt brusk og bein i fôret, blir kvaliteten dårligere. Hunden får i seg mindre næringsstoffer – i verste fall: for lite. 

En ny undersøkelse gjennomført av forskere ved NMBU viser nå at det er stor forskjell på hvor mye bein og brusk de vanligste typene proteinmel som brukes i dag inneholder.


Viktig for hundens helse

Protein inneholder en del essensielle aminosyrer som hunden må få i seg. Fordøyeligheten, eller mengden protein som absorberes i tarmen, forteller noe om proteinkvaliteten og fôrets evne til å tilføre disse essensielle næringsstoffene. Det er viktig for hundens helse.

– Hundens avføringsmengde vil være en pekepinn på beininnhold og næringsopptak fra fôret. Mye avføring betyr mye bein i proteinmelet, sier forsker Øystein Ahlstrøm ved NMBU.

– Produsentene av hundefôr kjenner nok disse verdiene, men på fôrpakkene står det ingenting om fordøyelighet eller kvaliteten på proteinet fordi det ikke er pålagt å deklarere. Det står bare mengden protein fôret inneholder, fortsetter han.

Ahlstrøm har en klar formening om informasjonen eller snarere den manglende informasjonen på posene med tørrfôr til hund.

– Fôrprodusentene spiller på hundeeiers følelser og oppfatning av det de ser og leser på posen. Og budskapet er utformet ved hjelp av bilder og tekst slik at helseargumentene skal komme tydelig fram for en mer eller mindre uvitende hundeeier, sier Ahlstrøm.


Fiskemel er best

I et doktorgradsstudium ved NMBU testet stipendiat Maria Therese Tjernsbekk tre typer proteinmel som er vanlig å bruke i tørrfôr til hund. Det var mel av lam, kylling og fisk.

Resultatene viste tydelig forskjell mellom meltyper.

Mel av lam kom dårligst ut med en proteinfordøyelighet på 71 prosent. Dette melet var også det som inneholdt minst av de nødvendige essensielle aminosyrene.

Kyllingmel fikk et middels resultat på fordøyelighet med 80 prosent.

Fiskemel kom best ut med et meget godt resultat på 87 prosent. Fiskemel er laget av hel fisk, derfor har det høyere proteininnhold og høyere fordøyelighet fordi det inneholder mer muskelprotein enn lam og kylling som er laget av biprodukter.

Kyllingmel er det mest brukte proteinmelet i fôr fordi tilgjengeligheten er god. Fjørfe slaktes kontinuerlig i motsetning til lam, som for det meste slaktes om høsten. Begge meltyper er billige ingredienser. Fiskemel brukes i fiskeoppdrettsnæringen og er en veldig god, men relativt dyr kilde til protein.


Kompenserer dårlig fordøyelighet med mer protein

Ved produksjon av fôr er det er vanlig å beregne proteintilførselen ut fra en forutsetning om 80 prosent fordøyelighet på protein. Hvis proteinet består av mye bein og bare har 65 prosent fordøyelighet står hunden i fare for ikke få aminosyrebehovet dekket selv om anbefalt proteininnhold i tørrfôret er oppfylt.

– For å unngå mangel kan fôrprodusenten velge å gå opp i proteinnivå og sikre at hunden får nok protein selv om fordøyeligheten er lav, sier Ahlstrøm.


Sterk varmebehandling reduserer fordøyeligheten

Når proteinmelet lages av fra for eksempel lam og kylling, gjennomgår råstoffet en lovpålagt varmebehandling ved 133 grader i 20 minutter på grunn av faren for smitte. Fiskemel har ikke det samme kravet til varmebehandling, og blir ofte tørket ved lavere temperatur.

Varmebehandlingen gjør at proteinfordøyeligheten reduseres.

Dobbel varmebehandling

Tørrfôr til hund er laget ved hjelp av ekstrudering, som er en form for varmebehandling av en deig med fôringredienser hvor deigen har høyt vanninnhold. I det ferdige produktet er vanninnholdet redusert for å få et lagringssikkert produkt, som er de velkjente brune kulene vi gir til hunden.

– Proteinmelet som brukes i deigen, er allerede tørket under høy temperatur og vil altså gjennomgå en ytterligere varmebehandling med fare for reduksjon i proteinfordøyeligheten, sier Ahlstrøm.


Rått kjøtt i fôrblandingen øker ikke fordøyeligheten av protein

Mekanisk utbenet kjøtt er i økende grad benyttet i tørrfôr til hund. Tanken er at kjøttet har en bedre proteinkvalitet med høyere fordøyelighet enn mel.

Derfor så Tjernsbekk i en del av doktorgradsarbeidet også på proteininnholdet i fôr som var tilsatt rest av mekanisk utbenet kyllingkjøtt og flytende fiskeprotein. I forsøket var ikke disse ingrediensene varmebehandlet før fôrproduksjonen begynte, og begge hadde en proteinfordøyelighet på omkring 90 prosent. Ved å bruke 25 prosent av disse gode proteinkildene som erstatning for tradisjonelt kyllingmel i et tørrfôr burde resultatet bli økt proteinfordøyelighet.

Etter bearbeidingen av fôret viste det seg overraskende nok at fordøyeligheten ikke ble høyere enn tidligere. Tjernsbekk konkluderte med at det mest sannsynlig var varmebehandlingen som hadde hatt en negativ effekt på fordøyeligheten.

– Det å tilsette rått kjøtt eller ubehandlet fiskeprotein i fôret høyner ikke nødvendigvis fordøyeligheten på proteinet i det ferdige tørrfôret, sier Ahlstrøm.


Referanser:

M. T. Tjernsbekk m.fl.:2016. Protein and amino acid bioavailability of extruded dog food with protein meals of different quality using growing mink (Neovison vison) as a model. Journal of Animal Science Vol. 94 (9) 3796-3804. DOI:10.2527/jas.2016-0526

M. T. Tjernsbekk m.fl.:2017. Raw mechanically separated chicken meat and salmon protein hydrolysate as protein sources in extruded dog food: effect on protein and amino acid digestibility. Journal of Animal Physiology and Animal Nutrition. DOI: 10.1111/jpn.12608

Published 7. august 2017 - 10:10 - Updated 15. juli 2021 - 11:15

- Vi trenger en ny revolusjon i landbruket, det er det vi jobber mot, sa Pål Johan From, som leder robotgruppen ved NMBU og har utviklet landbruksroboten Thorvald, da han åpnet sluttseminaret for «AgriRobotics Summer Camp» fredag.

Sommerleiren er en del av UTFORSK-prosjektet Vision-based control with applications to robotic systems, som er finansiert av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU).

Populært tema

De siste tre ukene har NMBU hatt ca 50 studenter og forskere fra hele verden på besøk på NMBU i forbindelse med «AgriRobotics Summer Camp».

Fem universiteter fra forskjellige kanter av verden har deltatt:

University of Minesota (UMN), University of Lincoln, Federal University of Rio de Janeiro (UFRJ), The Pontifical Catholic University of Rio de Janeiro (PUC-Rio) og NMBU.

Blant deltagerne har det vært 6-10 professorer, 40 postdocs, Phd- og masterstudenter - og hele ti nasjonaliteter (Norge, Brazil, USA, Kina, India, Costa Rica, Polen, Tyrkia, Hellas og Mexico)

Fredag avsluttet de programmet med et populært dagsseminar med 80 deltagere og følgende hovedposter på programmet:

  • Presentasjon av resultatene fra Summer Camp – fenotypingsrobot, automatisert estimering av avling i jordbær, robotisert plukking av jordbær, ny robotarm for landbruket, autonom landbruksrobot, etc.
  • Inviterte presentasjoner: Landbruksrobotikk, kunstig intelligens, Big Data (stordata) i landbruket, mm.
  • Demonstrasjoner av ulike roboter: Thorvald (NMBU), Olav (FFI) og mange flere.

Førsteamanuensis Ingunn Burud er sentral i den spennende forskningsprosjektet "Virtual Phenomics" og snakket blant annet om hvordan de bruker avansert bildebehandling i prosjektet.

Foto
Håkon Sparre, NMBU

Arbeidet med å videreutvikle Thorvald, blant annet med en ny robotarm som kan plukke jordbær, og det som gjøres i det tverrfaglige forskningsprosjektet «Virtual Phenomics», var blant presentasjonene i første del. I sistnevnte prosjekt skal forskerne ta i bruk ny teknologi, som droner, en spesialutgave av landbruksroboten Thorvald og avansert bildebehandling, for å effektivisere utviklingen av nye plantesorter.

En gruppe innledere og deltagere på sluttseminaret for "Agrirobotics Summer Camp" samlet foran forskjellige utgaver av Thorvald, med NMBU-rektor Mari Sundli Tveit og professor Pål Johan From, som leder robotgruppen ved NMBU, i midten (From til venstre for Tveit).

Foto
Håkon Sparre, NMBU

Noen av de som deltok på fredagens sluttseminar var Thjomas Francis Anglero, Head of Innovation for IBM Norge, Hans Aasnæs, Senior Vice President i inversteringsselskapet UMOE, en gruppe fra Landbruks- og matdepartementet (LMD), forsknings- og utviklingsdirektører i en rekke selskaper - og ikke minst noen av verdens ypperste forskere innen kunstig intelligens og avansert bildebehandling.

Volkan Isler, professor ved University of Minnesota (UMN), innledet om data i landbruket.

Foto
Håkon Sparre, NMBU
Blant de sistnevnte var Volkan Isler, professor ved University of Minesota (UMN), som innledet om bruk av data i landbruket.

NMBU har hatt omfattende samarbeidsprogram med UMN siden 2003, og undertegnet en ny 4-årig samarbeidsavtale i 2015 som løper frem til 2018.

Samarbeidsprogrammet favner en lang rekke fagområder, blant annet prosjektet "Real-time robotic sensing and manipulation for fruit picking" med Froms robotgruppe på NMBUs Fakultet for realfag og teknologi.

Published 7. august 2017 - 9:16 - Updated 15. juli 2021 - 11:14

Først publisert her i DN Ytring den 27.07.2017. 

Vind- og solkraft er i rask fremmarsj i det europeiske kraftsystemet. Det reduserer klimagassutslippene, men siden vinden og sola ikke kan reguleres byr utviklingen på nye utfordringer. Økt bruk av elektrisitet i oppvarmingssystemer som er fleksible gir utslippskutt og mer fornybar kraft.

Billigere fornybarkraft – resultat av målrettet politikk
Flere medier har den siste tiden pekt på hvordan den raske utviklingen av moderne vindkraftanlegg bidrar til lavere kostnader og forventinger om fortsatt vindkraftvekst. Den samme utviklingen ser vi for solenergi. Kostnadsutviklingen er et resultat av solide internasjonale subsidieordninger, som stimulerer teknologiutvikling over tid. Vindkraft på land har nå et kostnadsnivå på linje med kull- og gasskraft.

Kannibaler i kraftmarkedet
Det er lett å tenke at når vindkraften kostnadsmessig er på linje med fossil kraft, så er den også fullt konkurransedyktig. Slik er det dessverre ikke. Vindkraften har lave produksjonskostnader, men er ikke styrbar og lite forutsigbar. Produksjonen kan derfor ikke tilpasses forbruk og pris. Dermed vil vindkraftprodusenter i markeder med mye vindkraft oppleve at de produserer mest når prisene er lavest – for da produserer også alle andre vindparker og prisene presses ned. Denne «kannibaliseringen» gjør seg allerede gjeldene i noen av våre naboland. I 2016 ville et vindkraftverk som var eksponert mot markedspriser mottatt 13 % lavere pris enn gjennomsnittlig kraftpris og hele 26% lavere pris enn gasskraftverkene. Med økende markedsandeler for vind vil dette inntektsgapet øke og derfor kreve ytterligere kostnadsreduksjoner for at konkuranseevnen skal opprettholdes.

Setter systemet på prøve
De kortsiktige svingningene i vindforhold byr også på utfordringer i et kraftnett hvor det til enhver tid må være balanse mellom produksjon og forbruk. Og siden vi har perioder med lite vind, må vi opprettholde mye reservekapasitet for å dekke forbruket.

Behov for støtdemping
Med økende vindkraftproduksjon vil vi se et økende behov for løsninger som kan kompensere for svingningene i kraftproduksjonen. Den norske vannkraften er en glimrende støtdemper i så måte, men i et europeisk perspektiv er det behov for mer balansering enn det vannkraften vår kan levere. Smartere forbruk, som reduserer forbruket når det er lav produksjon, batterier eller hydrogen er lansert som mulige bidragsytere til et mer fleksibelt kraftsystem. Disse alternativene trenger imidlertid ytterligere utvikling før de er konkurransedyktige i stor skala.

Det finnes lavthengende frukter
Heldigvis finnes det også muligheter som gir fleksibilitet og som er konkurransedyktige i dag. Om lag halvparten energibruken går til varme. I fleksible oppvarmingssystemer som fjernvarme brukes strøm som energikilde når det er høy produksjon og lave strømpriser, mens andre energikilder som biomasse fra trevirke brukes ved kraftunderskudd og høye strømpriser. Vi har utført modellsimuleringer for framtidens nordiske kraftsystem som viser at det vil være et godt samsvar mellom høy vindkraftproduksjon og bruk av strøm i fjernvarmen. Fleksibel bruk av strøm i fjernvarmesektoren bidrar dermed til mer stabile priser, lavere utslipp og til at fornybarteknologiene blir mer konkuransedyktige. Potensialet for fleksibilitet i varmesektoren er svært stort. I Norden er for eksempel årlig fjernvarmebruk på ca 120 TWh – i samme størrelsesorden som norsk vannkraftproduksjon.

Mange fordeler ved fleksible oppvarmingssystemer
Fleksibel bruk av strøm til oppvarming gir økt forsyningssikkerhet, et mer robust kraftsystem og bedrer konkurranseevnen til fornybar kraft. Utnyttelsen av denne fleksibiliteten kan sannsynligvis spare samfunnet for store investeringer i andre dyrere løsninger. Fleksibiliteten som varmesystemene kan bidra med er særlig viktig i regioner med en sårbar kraftforsyning, og i regioner med stort kraftoverskudd, mye uregulert kraftproduksjon og begrenset overføringskapasitet. Det bør derfor legges til rette for økt bruk av energifleksible oppvarmingsløsninger fremover. Dette krever samhandling mellom myndigheter, energiselskapene og byggsektoren.

Published 27. juli 2017 - 22:50 - Updated 15. juli 2021 - 11:13

NMBU har i år opprettet det nye 2-årige studieprogrammet Master of Science in Data Science.

122 søknader til studiet kom inn, blant dem 42 kvinner og 80 menn - for å fylle til sammen 20 plasser.

Gir etterspurt kompetanse
Teknisk Ukeblad omtalte det nye studiet i artikkelen "-Det er stor etterspørsel etter faget overalt i teknologien". Her forklarer professor Achim Kohler hva programmet søker å oppnå.

Initiativ til omlegging av et eksisterende studieprogram til dette nye studieprogrammet kom fra styret ved institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) og et helt IKT basert fagmiljø på Fakultet for Realfag og teknologi står bak studieprogrammet. 

Studieplasser tildelt av regjeringen
Som følge av forliket med Venstre og KrF i revidert statsbudsjett, tildelte regjeringen midler til 250 nye studieplasser innen IKT.

15 av disse plassene fikk NMBU. 

– Det er et stort behov for økt kunnskap og kompetanse i IKT på alle områder i samfunnet framover. Derfor har regjeringen sammen med Venstre og KrF bestemt at vi skal oppskalere antall studieplasser innen IKT raskt, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Ås avis da tildelingen ble kjent.

Fire kull
Plassene som finansieres er fireårige, og det legges opp til finansiering av totalt fire kull. For NMBU vil dermed 60 studenter få plass gjennom tildelingen.

– Å utdanne flere med bachelor og master i IKT er viktig for at Norge kan henge med på den raske digitaliseringen vi står midt oppe i, og være med på å lede utviklingen videre. IKT gir nye muligheter for innovasjon, utvikling og effektivitet i både privat og offentlig sektor, og de mulighetene ønsker vi å gripe med begge hender, sa kunnskapsministeren.

Har du søkt, og blitt tilbudt plass - må du svare innen 26 juli.

Relatert innhold
Big data revolutionising everything from education to politics

Big data revolutionising everything from education to politics

In a world where big data is creating new opportunities, it is no great leap from teaching tailored to your personality type to political advertising targeting your individual prejudices.

Published 21. juli 2017 - 13:40 - Updated 14. juli 2021 - 14:59

Slammet kan eksporteres ut av Norge, og være en ny verdifull eksportvare. Et slikt tiltak vil redusere næringstapet til havet, og dermed gjøre sitt til å gjøre oppdrettsnæringen mer bærekraftig.

 

Nylig publiserte tidsskriftet Ambio artikkelen «Drying or anaerobic digestion of fish sludge: Nitrogen fertilisation effects and logistics», skrevet av professor Tore Krogstad ved NMBU og Eva Brod ved NIBIO.

Her viser forskerne hvordan gjødsel produsert fra fiskeslam kan bli en ny norsk eksportnæring om forholdene legges til rette for resirkulering av næringsstoffene.

I en kronikk i Dagens Næringsliv, publisert 19.07.2017, skrev forskerne mer om dette: "Norsk fiskeslam til gjødseleksport" (bak betalingsmur).

Blant annet skriver de:

- Oppdrettsnæringen har et utslipp av fosfor i fôrrester og ekskrementer som tilsvarer ni ganger de norske utslippene fra avløpsvann. Denne dårlige ressursutnyttelsen av viktige næringsstoffer gjør oppdrettsnæringen lite bærekraftig.

 

Published 21. juli 2017 - 11:56 - Updated 14. juli 2021 - 14:58

 

 

 

Følgende er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet:

Styremedlemmer:

Siri Hatlen, styreleder, selvstendig næringsdrivende

Marianne Harg, selvstendig næringsdrivende

Petter Arnesen, Breeding Director, Marine Harvest ASA

Per Holten-Andersen, rektor, Copenhagen Business School

 

Varamedlemmer:

1. Hanne Refsholt, konsernsjef, Tine SA

2. Olav Eik-Nes, adm. dir. Norsvin SA

 

Siri Hatlen og Marianne Harg sitter også i dagens styre.

 

Les pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nye-styremedlemmer-ved-nmbu/id2564681/

 

Published 17. juli 2017 - 8:52 - Updated 14. juli 2021 - 14:57

Du kjøpte kanskje hus med frukttrær inkludert. Nå skulle du lære deg hagestell og rydde skikkelig opp. For to år siden høstet dere plommer med stor iver, men de var små, sure og blasse i fargen. Barna lot fatet stå urørt og syltetøyet ble ingen stor slager. Men langreiste plommer fra butikk ville alle ha.

Hva gjør jeg galt?
Hageentusiasmen er ofte størst på vårparten. Utover sommeren tar man litt mer pause. Men det er nettopp nå de magiske knipeøvelsene må starte.

– Det er slett ikke sikkert du trenger å skifte treet ditt ut, sier professor emeritus Finn Måge ved NMBU.
– Hvis frukten ikke er god kan det selvsagt være at du har en lite passende sort, men sjansen er større for at du ikke har tynnet frukten godt nok, fortsetter Måge som gir deg hemmeligheten bak det å dyrke store søte plommer.

Det sies at det skal gjøre vondt å beskjære frukttrær. Det kan føles enda vanskeligere å tynne frukten.

Det sies at det skal gjøre litt vondt å beskjære frukttrær. Det kan føles enda vanskeligere å tynne plommekartene. Se nedenfor hvordan det gjøres.

Foto
Håkon Sparre

Gi plommene sukker
Sukkeret i plommene dukker ikke opp helt av seg selv. Det er bladene, gjennom fotosyntesen, som står for produksjonen. Trærne har et visst antall blader som bidrar til dette og sukkeret fordeles på de plommene treet har. Mange plommer betyr altså lite sukker til hver frukt. Få plommer betyr feite bortskjemte sukkerholdige frukter.

Frukttynning hva er det?
Naturen er generøs og mange frukttrær har en enorm blomstring. Ikke alle blomster blir pollinert og treet vil naturlig slippe en del av småkartene ganske tidlig i sesongen. Plommesorter som Opal og Victoria bærer allikevel ofte fram så store mengder frukt, at trærne rett og slett kan knekke. Dette er typiske sorter som nesten alltid bør tynnes. Ved å knipe bort rundt halvparten av kartene blir kvaliteten god.

En annen viktig effekt av tynning, er at avlingen blir mer stabil fra år til år. Mange sorter vil bære svært lite plommer etter et godt år uten tynning.

– Ved hard tynning blir plommene mye større. Totalavlingen går noe ned, men høy avling har ingen hensikt hvis den blir hengende på treet fordi den er uspiselig. Ikke vær redd for å tynne. Du får godt betalt, mener Måge.

Uttynnet kart av sorten Victoria

Utynnet kart av sorten Victoria

Foto
Finn Måge

Hvordan gjør man det?
– Tiden er inne for tynning når plommekartene er store som hasselnøtter. I Sør-Norge betyr det gjerne en gang i første halvdel av juli. En god avstand mellom plommene er 8-10 cm. Knip av kartene og vær snill med bladverket, oppfordrer Måge.

Plommene benytter sukkeret som er produsert i blader som vokser i nærheten av dem. Henger plommene ytterst i krona med god lystilgang er det her du finner de beste plommene. Du kan godt vurdere å plukke bort all kart innerst ved stammen der det er skyggefullt.

– Hvis du synes dette blir for omfattende kan du jo teste ut tynning på noen få greiner der det er godt med lys. Litt er bedre enn ingenting, sier Måge.

Ferdig tynnet kart av Victoria

Ferdig tynnet kart av Victoria

Foto
Finn Måge

Hva med eplene?
Siv Fagertun Remberg, peker på at prinsippene for tynning av plommer også gjelder eplene.

– Tynning i eple kan også være aktuelt i småhager, men er ikke så kritisk. Vent til naturen har gjort grovjobben selv. Første halvdel av juli gjelder også her. Eplene skal allikevel ikke tynnes så hardt som de mest utsatte plommesortene våre, advarer Remberg.

Er det for sent nå?
Effekten av tynning går gradvis ned utover i sesongen. Leser du dette når frukten skal høstes, får du finne fram stigen. I toppen henger det ofte mye godt. Så får du heller sette mobilvarsel på ring en gang i juli 2017. Da er du sikkert klar for nye knipeøvelser.

Det ligger mye dyp visdom i Jan Erik Volds saftige erklæring: "Mot tungsinn, prøv plommer."

Published 13. juli 2017 - 14:12 - Updated 14. juli 2021 - 14:57

Pneumokokkar med fluorescerande celledelingsprotein.

Foto
Renske van Raaphorst

I samarbeid med forskarar i Nederland og Sveits har forskargruppa Molekylær Mikrobiologi ved NMBU kartlagt cellesyklusen til pneumokokkbakteriane. Kartlegginga har vist korleis ulike deler av cellesyklusen, slik som DNA replikasjon (kopiering av arvestoff) og celledeling, er tett knytt saman. Desse resultata opnar for potensielt nye strategiar i behandlinga av pneumokokkinfeksjonar.

Årsaka til en rekke infeksjonar
Pneumokokkar, ein bakterie også kjend som Streptococcus pneumoniae, er ansvarleg for ei rekkje infeksjonar hos menneske, som til dømes lungebetennelse og hjernehinnebetennelse. På verdsbasis fører pneumokokkinfeksjonar kvart år til hundretusentals av dødsfall.

Antibiotika ugreier celledelinga
Celledeling er ein føresetnad for liv, i alt frå eincella bakteriar til fleircella organismar, som menneske. Pneumokokkar veks og formeirar seg med ein cellesyklus der ei morcelle deler seg i to like dotterceller. Ved å stoppe celledelinga sluttar bakteriane å vekse, noko som vidare vil hindre dei i å forårsake infeksjonar. Celledelinga er difor eit attraktivt angrepspunkt for antibiotika. Grunna auke i antibiotikaresistens blir stadig fleire bakterieinfeksjonar vanskelege å behandle. Oppdaging av nye typar antibiotikamolekyler samt meir effektiv bruk av eksisterande antibiotika er vesentleg for å motverke denne utviklinga. Meir kunnskap om bakteriane si celledeling ei difor viktig brikke i kampen mot antibiotikaresistens.

Forskar Morten Kjos ved NMBU er med i forskargruppa som gjorde oppdaginga.

Foto
Håkon Sparre, NMBU
Kva styrer celledelinga?
Korleis pneumokokkane er i stand til å kontrollere at celledelinga går føre seg på rett måte og til rett tid, er hittil ukjend. I et nytt arbeid utført av Morten Kjos (NMBU), Renske van Raaphorst (Universitetet i Groningen) og Jan-Willem Veening (Universitetet i Lausanne) har ein fått nye innsikter i korleis dette går føre seg. I arbeidet har ein takka være nye teknikkar innan biologi som CRISPR/Cas9 og kromosommerking kombinert med fluorescensmikroskopi (sjå bilete) kartlagt bevegelsane til kromosomet og ulike protein som er involvert i celledelinga. Det er denne kartlegginga som har gitt ny kunnskap som opnar for nye moglegheiter i behandling av infeksjonar.

Endrar etablert kunnskap
Tidlegare studiar har tyda på at ei protein kalla MapZ bestemte kvar i cella delinga skulle skje. Resultata frå den nye studien viser derimot at det i staden er kromosomet som avgjer posisjonen for celledelinga, medan MapZ har andre viktige oppgåver. Desse resultata viser samanhengar mellom DNA replikasjonen, kromosomet og celledelinga som ikkje tidlegare er kjende. Dette kan vidare leggje grunnlaget for å finne nye strategiar for å motverke pneumokokkinfeksjonar ved å kombinere ulike type antibiotika.

 

 

 

Referanse:
van Raaphorst R*, Kjos M*, Veening JW (2016) Chromosome segregation drives division site selection in Streptococcus pneumoniae. Proc Natl Acad Sci U S A.  doi: 10.1073/pnas.1620608114.
http://www.pnas.org/content/early/2017/06/30/1620608114.abstract (open access)

 

Published 13. juli 2017 - 10:37 - Updated 14. juli 2021 - 14:56

 

– Ja, vi ser at folks friluftsvaner endrer seg. Tydelige trender som kommer fram i en rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) om friluftslivets status og utfordringer, er at folk søker det vi gjerne kaller moderne aktiviteter. Noen av de aktivitetene som øker mest, er ro- og padleturer, terrengsykling og toppturer, forteller Knut Fossgard.

Han er forsker ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, og tilknyttet forskningsprosjektet BIOTOUR. Forskningen ser på reiselivet i den nye bioøkonomien og hvilke muligheter og utfordringer som de nye friluftsaktivitetene skaper.

– Folk ønsker seg en aktiv ferie, men de vil også i økende grad at den skal være tilrettelagt. Vi ser at flere og flere turiststeder svarer på folks ønske om actionferie i trygge rammer ved å tilby for eksempel terrengsykling langs graderte løyper eller klatring i parker eller langs tilrettelagte klatrestier, sier Fossgard.

Terrengsykling er en fin actionaktivitet for hele familien.

Terrengsykling er en fin actionaktivitet for hele familien.

Foto
Hans Martin Nysæter, Destinasjon Trysil

Fra stridssti til sikre klatreruter
Sistnevnte aktivitet er en forholdsvis ny trend her hjemme. Den går ut på at fjellet utstyres med klatrestier der faste sikringer som stålwire, bøyler, stiger og broer sørger for at selv en ukyndig klatrer trygt kan innta fjellet. De første Via Ferrata-rutene ble bygd i Dolomittene i Italia under første verdenskrig for å sikre soldatene bedre og tryggere framkommelighet. I fredstid ble de faste anordningene så gjort om til stier som gjør klatrefjell tilgjengelig også for dem som ikke klatrer.

– I Norge er det etablert Via Ferrata-ruter i blant annet Hemsedal, Leksvik, Lom, Odda, Stryn, Valle i Setesdal og Åmli. De aller fleste stedene er det mulig å leie med seg guide og sammen velge vanskelighetsgrad og lengde. Dersom jeg skal komme med ett tips til familier i år: Prøv en Via Ferrata tilpasset familiens ambisjoner, sier Fossgard.

Mens den tradisjonelle klatringen ikke etterlater seg spor fordi alt sikringsutstyr fjernes etter hvert som klatrerne beveger seg framover, bryter Via Ferrata-installasjonene med den tradisjonelle tanken om uberørt natur.

– De tilrettelagte rutene er heller ikke gratis for alle, slik som den tradisjonelle klatringen, men tilgjengelig kun for dem som har kjøpt billett. Dette er forhold vi skal se nærmere på i forskningsprosjektet, sier Fossgard.

Opplevelser blir stadig viktigere for folk i ferien.

Opplevelser blir stadig viktigere for folk i ferien.

Foto
Ernst Riha

Fra bukt til bukt
Billett trenger du imidlertid ikke dersom du kaster deg på en annen, økende trend: Havkajakkpadling. Fra 2001 til 2011 økte nemlig ro- og padleturer med 11 prosent.

– Kajakkpadling som aktivitet øker, og populære aktiviteter blir ofte til produkter. Langs kysten gjøres nedlagte fyr om til overnattingssteder. Likevel ser vi at for eksempel Sørlandskysten har relativt få overnattingsmuligheter for padlere. Tett bebyggelse gjør at det flere steder er vanskelig å slå opp telt, og de alternative overnattingsstedene som kunne muliggjøre hytte-til-hytte-ferie i kajakk, er foreløpig forholdsvis få. Det blir interessant å se hvilke konsekvenser dette har for reiselivsaktører i disse områdene, sier Fossgard.

Selv har forskeren de siste årene saumfart Kragerøskjærgården og plottet inn overnattingssteder for sommerens kajakkturer.

Sykling for alle

Hvis det ikke frister med en luftig fjelltur eller padling i ferien, hva med terrengsykling?

– Terrengsykling er trendy og hadde i likhet med ro- og padleturer en økning på 11 prosent, fastslår Fossgard.

Tilpassede sykkelstier i terreng er nytt innen naturbasert turisme.

Tilpassede sykkelstier i terreng er nytt innen naturbasert turisme.

Foto
Jonas Hasselgren
Skibygda Trysil så tidlig muligheten for å trekke folk til tilrettelagte sykkelstier i sommerhalvåret. For 4-5000 kroner kan en familie på to voksne og to barn leie sykler i to døgn og få en totimers guidet tur, der de blant annet kan få lære litt om grunnleggende teknikk.

– Også på Geilo er de i gang med å bygge ut og i Valdres skal de i gang. I tillegg til havkajakkpadling skal jeg i år også teste terrengsykkeltilbudet på Geilo, sier Fossgard.

Han mener utstyrsrevolusjon er hovedårsaken til at stadig flere vil innta naturen fra sykkelsetet.

– I dag finnes det lette og forholdsvis rimelige sykler som er egnet til å kjøre trygt nedover, selv i bratt terreng. Med godt utstyr og tilrettelagte løyper etter nivå kan både store og små trygt innta naturen fra sykkelsetet, sier Fossgard.

Drømmer du om trendy ferie i norsk natur, men har høydeskrekk, føler deg ustø i en havkajakk og misliker svett rygg og melkesyre? Fortvil ikke: Trysil og Geilo tilbyr i sommer utleie av el-sykler til bruk på tilrettelagte stier og grusveier.

God sommer!

 

 

 

 

Published 10. juli 2017 - 10:40 - Updated 14. juli 2021 - 14:55

- Vi vet at kontakt med dyr kan være helsefremmede. Vi får mindre stresshormoner og mer lykkehormoner i kroppen ved kontakt med dyr. Det kan vi utnytte målrettet i helsefremmende arbeid, sier forsker Ingeborg Pedersen ved Institutt for folkehelsevitenskap på NMBU.

Nå arrangerer de et ti studiepoengs kurs i hesteassisterte intervensjoner i samarbeid med NMBUs Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) og organisasjonen Helse og Hest.

Kurset har hovedfokus på virkningen av kontakt med hest på psykisk helse.

- Kontakten med hest kan gi glede, motivasjon og opplevelse av mestring. For noen kan kontakt og aktiviteter med dyr gjøre en mer motivert for å fortsette i behandling. For andre handler det om å få en pause fra sykdom og behandling, sier Ingeborg Pedersen.

Samarbeid med hest kan brukes til mye

Det er et bredt spekter av ulike grupper som kan ha nytte av hest som en del av behandlingen. Erfaringsmessig jobber ofte de som tar disse kursene med rusmisbrukere, mennesker med psykiske problemer, barn og unge med atferdsproblemer, personer med demens, elever med behov for spesialpedagogikk og mennesker som går gjennom en rehabiliteringsprosess. Med så mange ulike brukere blir mulighetene også store.

- Ulike grupper har ulike forutsetninger og muligheter, og da gjelder det å ha et bredt spekter av ulike aktiviteter man kan gjøre. Her snakker vi om alt fra å legge til rette for en god dag med hest til hesteassistert psykoterapi, sier Ingeborg Pedersen 

Psykoterapeuter kan for eksempel lære teknikker for å bruke hesten som en del av terapien, mens for pedagoger handler det kanskje om å få innsikt i bredden av ulike tiltak man kan gjøre med en hest til bruk i undervisningen. Det kan for eksempel være rensing av hover, stallarbeid, eller å leie hesten på tur eller ta en ridetur.

- Kurset handler om at deltakerne kan å få bedre innsikt i hvordan de kan samarbeide med hesten best mulig i kombinasjon med yrket sitt. Hva kan man gjøre og hvilke effekt det kan ha, sier Ingeborg Pedersen.

Vellykket kursrekke over flere år

NMBU-forskerne har lært opp folk til samarbeid med dyr til å forbedre menneskers helse over mange år. Helt siden 2008 har NMBU arrangert introduksjonskurs i det som kalles «dyreassisterte intervensjoner». Det har vært mange som har etterspurt videreutdanning med ekstra fokus på de enkelte dyreslag.

- I flere år har vi tilbudt kurs for de som ønsker å bruke hund i dyreassisterte intervensjoner, i år blir det hest og neste år blir det gårdsdyr. Det er veldig moro at disse kursene har blitt så populære, sier Ingeborg Pedersen.

 

Published 7. juli 2017 - 10:06 - Updated 14. juli 2021 - 14:55

– Hunder svetter ikke slik mennesker gjør. De peser for å kvitte seg med varmen og blir da fort dehydrerte, forteller diplomat Kristin Paaske Anfinsen ved Dyresykehuset - smådyr ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Det er sommer og på enkelte dager kan det bli svært varmt. Da forstår de fleste at hunden ikke kan vente i en lukket bil. Men det skal ikke høy temperatur til før det kan være kritisk for en hund å vente i bilen. Solen flytter på seg og selv om bilen har blitt satt i skyggen, kan den etter en stund stå i solen. Da kan temperaturen stige raskt.

– Hunders kropp fungerer best ved 38,5 grader. Når temperaturen blir 42 grader eller høyere, vil kroppen begynne å svikte, sier Anfinsen.

Tåler ikke for høye varme

Ved for høy varme vil det skje flere hendelser i hundens kropp som er svært alvorlige:

  • Varmen vil skade kroppens celler ved at de sveller opp og dør. Dette fører til at organene svikter og at blodet flyter dårligere i kroppen.
  • Energiproduksjonen i kroppen blir dårligere ved at cellene ikke får til å frakte nok oksygen.
  • Lite oksygen fører til en betennelse i kroppen som danner mange små blodpropper, tromber.
  • Når vevene får lite energi blir kroppens pH endret. Melkesyre blir dannet.
  • Pesingen vil også gjøre at pH-verdiene blir endret fordi hunden puster ut mer karbonsyre, CO2, enn den får i seg oksygen.

– Hunden kan få flere livstruende tilstander som kan oppstå som følge av heteslag, og hunden kan i verste fall dø av følgetilstander som nyresvikt eller væskeansamling i hjernen, kalt hjerneødem, sier Anfinsen.

Trenger luft

Mens hunden peser, vil også luftfuktigheten stige, og det skapes en vond sirkel. Selv om hunden har vann å drikke, så trenger den luft og lavere temperatur. Hvor raskt det blir for varmt for hunden varierer med været og type hun. Er den stor, liten, har den mye eller lite pels? Det har mye å si. Raser med trange, øvre luftveier er ekstra utsatt, men varmen er farlig for alle.

Veterinær Kristin Anfinsen jobber ved Dyresykehuset - smådyr ved Veterinærhøgskolen. Det er ikke ofte de får inn pasienter med heteslag, men hun er svært opptatt av at folk skal vite hva de skal gjøre hvis en hund blir for varm, enten i bil eller ved for mye aktivitet i varmen.

– Enkelte hunder glemmer seg fordi de er så ivrige og ikke kjenner sin egen begrensing. Eier må passe på at hunden får kjølt seg ned og får nok drikke på varme dager, sier hun.

Hun presiserer at det er mye bedre å forebygge heteslag enn å risikere denne livstruende tilstanden.

– Hunder og katter viser ikke alltid så tydelig hvordan de har det. Det er opp til eier og folk rundt å passe på at dyret har det bra, sier hun.

Kontakt veterinær

Så hvis du ser en overopphetet hund. Hva gjør du?

– Hunden kan spyles med kjølig, ikke iskaldt, vann. Man kan også pakke inn isposer og legge disse i armhulene og lysken. Så må du kontakte veterinær, sier Anfinsen.

Hunder som har blitt overopphetet skal alltid sjekkes av veterinær på grunn av fare for senskader som for eksempel nyresvikt.

Hos veterinæren vil hunden eller katten som har blitt overopphetet få væskebehandling, bli nedkjølt og gitt behandling ut fra hvilke skader veterinærene ser. 

– Vi vil gjøre det vi kan for å gjenopprette den livsviktige balansen i kroppen som heteslaget ødelegger, sier Anfinsen.

Published 6. juli 2017 - 12:00 - Updated 14. juli 2021 - 14:54

I buret på Universitetsdyresykehuset ved NMBU Veterinærhøgskolen ligger Liva på 13 måneder. Hun har blitt bitt av huggorm i snuten og den er hoven og vond. Liva er innlagt, får væske og blir observert av veterinærer døgnet rundt. Huggormbitt er svært vanlig i sommerhalvåret og Universitetsdyresykehuset har flere tilfeller i uka i høysesongen. Det vanligste er at hunden blir bitt i snuten eller på bena.

Liva ble bitt hjemme i hagen innerst i Sørkedalen. Eier Ingvild Heier forteller at like før hadde de lekt ute og vært høylytte. Plutselig begynte Liva å bjeffe voldsomt.

– Jeg var bare rett rundt hushjørnet da jeg hørte henne bjeffe. Jeg løp til og da så jeg huggormen forsvinne bak noen heller, forteller Ingvild.

I løpet av fem minutter hovnet snuten til Liva opp, hodet hang og hun virket fjern. Etter kort tid kom hun til væskebehandling hos den lokale veterinæren før hun ble henvist til Universitetsdyresykehuset.

Motgift, ikke kortison
– Ved huggormbitt kommer hevelsen i løpet av minutter til en halv time og andre symptomer i løpet av få timer. Vi ønsker å få satt antiserum, altså motgift, helst innen 24 timer etter at hunden har blitt bitt, hvis det er nødvendig, forteller veterinær og professor Lars Moe ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Den første behandlingen hunden får er intravenøs væske for å minske de mulig skadene som kan komme på nyrer og lever. Ved behov blir det gitt motgift.

Før man innførte bruken av motgift, var det vanlig å gi hunder bitt av huggorm kortisonpreparater i form av tabletter eller injeksjoner. Etableringen av prosedyrer for bruk av motgift til hund ble utført av veterinærer ved NMBU Veterinærhøgskolen med bidrag fra andre smådyrklinikker. Motgift har vist seg å være en tygg og god behandling også hos hund. Da det ikke finnes dokumentasjon som viser at kortison bør brukes ved huggormbitt, er det ikke lenger en del av den anbefalte behandlingen hos verken hund eller menneske.

Nå får hundene væske intravenøst og blir observert av dyrehelsepersonell både dag og natt.

– Når det er nødvendig gir vi hundene antiserum, altså motgift, og ser at det gir bedre resultater, forteller veterinær Heidi Sjetne Lund, som er én av dem som står bak kartleggingen.

Hold hunden i ro
Hvis hunden din blir bitt av huggorm er det viktigste du kan gjøre å holde hunden i ro. Små hunder kan bæres, store hunder kan gå rolig til de kan bli kjørt til veterinær. Hvor syk hunden blir er avhengig av hvor mye gift huggormen har sprøytet inn og hvor lang tid det tok før hunden kom seg unna. Det er ikke lett å vite hvor mye gift hunden har fått i seg. Derfor blir de aller fleste hunder som er bitt av huggorm innlagt hvis de kommer til Universitetsdyresykehuset. 

– Vi har døgnbemanning av både veterinærer og dyrepleiere. Siden symptomer og skader kan vise seg etter at det har gått litt tid, ønsker vi å ha dem til observasjon til vi ser hvordan det går, sier Moe. 

Blødninger
Han forteller videre at giften fra huggormen sprer seg med lymfe og blod og kan gi skader på blant annet nyre, lever og hjerte. Giften vil også gi skader på vevet der bittsåret er. Noe av grunnen til det er at blodet koagulerer, altså størkner, dårligere. Det kan oppstå store blødninger under huden i nærheten av bittsåret som eier selv kan se ved at huden blir blårød.

Vevet rundt bittsåret kan bli så skadet at veterinæren etter hvert må operere bort deler av det som er ødelagt.

– Det kan være vanskelig å se hvor store vevsskadene og blødningene er, derfor anbefaler jeg at veterinærene barberer bort pelsen for å få en oversikt over skadene, sier Moe. 

Ulike reaksjoner
Ingvild Heier har hatt flere hunder som har blitt bitt av huggorm og har erfaring med at reaksjonene kan være ulike. Nå har Liva kommet hjem, men Ingvild følger ekstra godt med.

– Nå har hevelsen gått litt ned, men hun har fått diaré, så jeg ønsker at hun skal følges opp, sier hun.

Uforutsigbart
– Skadene etter huggormbitt er uforutsigbare, forteller veterinær og forsker Heidi Sjetne Lund. Hun er én av veterinærene bak kartleggingen av bruk av antiserum til hunder bitt av huggorm, som la grunnlaget for behandlingsopplegget som brukes i dag.

Enkelte hunder kollapser, får behandling og kommer seg tilsynelatende godt, men kan likevel få senskader. Andre hunder ser ut til at de ikke har fått i seg mye gift og at de ikke har store skader lokalt, men giften kan likevel ha blitt fraktet rundt i kroppen. De kan gradvis bli dårligere, forteller Lund. Derfor er det viktig at hunden er i ro i én til to uker etter huggormbittet og at hunden følges opp med en kontroll.

– Selv om en hund har blitt bitt av huggorm og det gikk helt bra, kan reaksjonen være helt annerledes en annen gang. Dra alltid til veterinær, sier Lund.

Sjelden antibiotika
Enkelte ganger kan det være nødvendig å gi antibiotika på grunn av infeksjoner i bittsåret.

– Vi er restriktive med bruk av antibiotika, og bruker det bare når det er nødvendig, sier Lund.

Ny forskning
Huggormgiften er sammensatt av mange giftstoffer med ulik skadevirkning og enda vet ikke veterinærer nok om giftens effekt. Derfor blir det nå tatt blodprøver av hunder bitt av huggorm for å se på blodets evne til å koagulere. De første prøvene blir tatt med én gang og de siste på en 14-dagers kontroll. Forskningsprosjektet, «Koagulasjonsforstyrrelser, akutt nyreskade og kardiotoksisitet hos hund etter huggormbitt», kan gi verdifull informasjon om behandlingen skal endres. 

Slik ser Liva ut uten hevelse på snuten. Hun har det nå bra etter huggormbittet.

Foto
Ingvild Heier

Hjemme
To uker er gått og Liva er tilbake på Universitetsdyresykehuset for kontroll. Til tross for bittet og stress i forbindelse med det er hun i god form.

 – Jeg er svært glad for at hun nå er på bedringens vei, sier Ingvild.

Published 2. juli 2017 - 22:00 - Updated 14. juli 2021 - 14:54

 Innen reiselivet er nettsteder og apper som Visit Norway og TripAdvisor velkjente og har gjort Norgesferien enklere for teknologivante nordmenn.

- Nordmenn er teknologisk oppegående og har vært ledende på å bruke IT og mobilteknologi. Nå ser vi at nye apper og IT-systemer gjør det enda enklere å planlegge ferie i Norge. Når de såkalte «roaming»-kostnadene ved å benytte seg av mobildata blir lavere over hele Europa, åpner det seg nye muligheter. Nå kan turister også fra utlandet i større grad planlegge reisen underveis, sier forsker i naturbasert reiseliv ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Knut Fossgard.

 

Viktig for småbedrifter

Knut Fossgard, forsker NMBU.

Foto
Håkon Sparre
 Han forsker på naturbasert reiseliv, blant annet gjennom BIOTOUR-prosjektet, hvor han ser på hvordan bruk av IT kan gi nye muligheter.

- For de mange små reiselivsbedriftene rundt om i landet gir bruk av IT store muligheter. Flere bedrifter får nå på plass systemer og lager gode, fleksible pakker for turistene. De digitale løsningene gjør det enklere å samordne de ressursene som finnes lokalt. Dermed kan selv små steder kunne tilby et bredt spekter av opplevelser og innfri turisternes individuelle ønsker og behov, sier Fossgard.

 

Langsiktig utviklingsarbeid gir resultater

Fergeselskapet Color Line og reiselivsaktøren xxloften er eksempler på store og mindre bedrifter som gjennom år har jobbet iherdig med å utvikle mer brukervennlig bookingsystemer, mens selskapet Outtt.com har samlet kunnskap om lokale steder og friluftsopplevelser «du ikke visste eksisterte».

– Vi har jobbet med å utvikle teknologiske løsninger som skal sette gode naturopplevelser i sentrum siden 2012. I fjor lanserte vi Outtt på web og mobil, sier daglig leder i Outtt AS, Erlend Eggen.

– Vi har jobbet systematisk med å utvikle gode, digitale løsninger siden 2008. Vi så at vi ved å utvikle et bedre program for å utnytte ressursene best mulig kunne håndtere langt flere turister og gi god kvalitet, sier administrator og partner i xxlofoten, Kenneth Greger-Pettersen.

– Vi har digitale løsninger øverst på agendaen og jobber med å videreutvikle våre bookingsider og knytte oss opp mot lokale samarbeidspartnere, sier IT-direktør i Color Line, Marianne Gade Gørbitz.

 

Color Line – mer enn bare ei ferge

Color Line har allerede testet ut erfaringen med å være mer enn bare et fergeselskap, men også kunne booke reise, overnatting og kultur- og naturbaserte opplevelser i samme bookingsystem. I 2014 inngikk de et samarbeid med Thon Hotels for å friste flere utenlandske turister til Norge.

– Samarbeidet har ført til langt flere bestillinger, også i midtuke og i lavsesong. Nå jobber vi videre med å forbedre bookingsiden, slik at kundene våre kan finne alt på ett sted. I tillegg til fergeturen med oss, vil de da også kunne booke det de vil oppleve i Norge, forteller Gørbitz.

 

Mer kunnskap om turistene

– At en storaktør som Color Line ønsker å inngå samarbeid lokalt og tilby sine kunder muligheten for selv å planlegge opplevelsene, er tidsriktig. Svært mange turister ønsker å utforske mulighetene på egenhånd, sier Eggen.

Derfor har han og teamet i Outtt samlet informasjon om aktiviteter i et område – og det bokstavelig fra A til Å. Via nettside og app kan de besøkende finne informasjon alt fra badeplasser og dykking til fisketurer, kulturminner, mat, overnatting og vandring. På ett år er appen deres blitt lastet ned over 30.000 ganger. Antallet brukere både å web og app øker raskt.

App med aktivitetstilbud på Geilo.

Foto
.
 – Med Outtt får turister og reisende et verktøy som gjør at de kan planlegge egne ferieopplevelser i detalj og finne fram når reisen er i gang. Brukerdataene som genereres gir viktig informasjon om hva turistene ønsker seg og gjør. Denne informasjonen tror vi kan være nyttig for norsk reiselivsnæring når de skal analysere utviklingen og gjøre gode strategiske beslutninger i framtiden, sier Eggen. 

 

Globale ambisjoner

Per i dag dekker Outtt opplevelser i store deler av landet.

– Vi er tilstede i områder som prioriterer å vise fram de gode natur- og friluftsopplevelsene som finnes i deres område. Det er områder som satser og vet at innhold er det som teller. God innholdsproduksjon avler trafikk. Målet vårt er ikke å vokse raskest mulig, men å levere informasjon om gode opplevelser i en tjeneste som fungerer. Fornøyde brukere er alfa og omega for både oss og alle våre samarbeidspartnere, sier Eggen.

På ønskelisten her hjemme står gode innholdsprodusenter som kan dekke deler av blant annet Agder og Rogaland. Ambisjonsnivået stanser imidlertid ikke ved riksgrensen.

– Nei, det langsiktige målet vårt er å lage en global plattform, der opplevelser knyttet til friluft og natur står i sentrum.

 

Fra post-it-lapper til kontroll

I 2010 tok xxlofoten hånd om 3000 gjester. I år vil tallet trolig passere 10.000, og det uten at administrasjonen i xxlofoten har økt.

– Vi så at hvis vi skulle klare å ekspandere, og samtidig tilby god kvalitet, så nyttet det ikke med xl-ark og gule post-it-lapper når folk booket tur eller det kom viktige beskjeder. Derfor utviklet et ressursstyringsprogram som gir god kontroll og oversikt i alle ledd, sier Greger-Pettersen.

De nyutviklede løsningene har gjort det langt enklere for små bedrifter som tilbyr for eksempel gårdsovernatting eller fiskemuligheter å samarbeide og koordinere tjenstene sine. Blir føreren av fiskebåten som skal ta den kinesiske familien ut på turen de bestilte ti måneder tidligere syk, så sikrer det digitale verktøyet at alle får beskjed og at det raskt kan hentes inn en erstatter.

Vinterturismen øker i Lofoten.

Foto
Shutterstock. Konstantin Tronin

Utnytte kapasitet

– I tillegg til bedre kontroll, sørger systemet for at det er mulig å booke reise når som helst på døgnet. Gjesten kan da umiddelbart få svar om hvilke tilbud som er tilgjengelig. Dette gjør at vi i langt større grad enn tidligere klarer å utnytte kapasiteten til de ansatte, sier Greger-Pettersen.

Det er nemlig ikke lenger slik at turistene strømmer til Lofoten kun i de korte, lyse sommermånedene.

– Vi begynner å få napp i det internasjonale markedet fra folk som har ferie når vi har mørketid. I utgangspunktet tror jeg ikke at det finnes noe tak for hvor mange turister vi kan ta imot. Vi kunne fint ha håndtert tre ganger så mange turister som i dag, spredt på sesong og ulike aktiviteter, sier Greger-Pettersen.

Skjer det, kan det som i dag er ei attåtnæring for småaktører tilknyttet xxlofoten kunne bli hovedinntektskilden. 

– For at det skal skje, må slike som oss kunne skaffe kundene. Da er gode administrative systemer som sikrer forutsigbarhet, samarbeid og kvalitet et must.

 

Mer ”smartferie” og samordning

Fossgard tror individuell skreddersøm av turistreiser i økende grad vil prege reiselivsnæringen, der nye apper som samler aktiviteter, overnatting og transport gir turistene stor fleksibilitet når de legger opp reisen.

- Smarttelefonene har gitt oss mulighet til å finne informasjon umiddelbart og vi forventer å kunne gjøre ting uten å måtte planlegge lang tid i forveien.

For bransjen tror NMBU-forskeren på enda mer samordning.

- Naturbaserte reiselivsbedrifter er små ofte med svært begrensede ressursser og liten synlighet i markedet. For mange av småbedriftene kan det være en god løsning å knytte seg til større aktører og nettverk. Tilgang til større markeder med aktivitet også i skulder- og lavsesong, vil bedre mulighetene for stabil helårsdrift.

 

Published 26. juni 2017 - 14:14 - Updated 14. juli 2021 - 14:53

Først publisert i Aftenposten Viten den 26.06.2017. 

Har du noen gang tenkt over hvorfor planter ikke blir solbrente? Ikke det? Se det for deg: planter står stille, i all slags vær, uten muligheter til å løpe i ly hverken for snøstorm eller brennende solstråler. Den lille bjørken står med sine tynne, lysegrønne blader midt i solsteken på en hugstflate. På fjelltoppene vokser små og delikate museører uten skyggemuligheter. Når sendte du sist ungene ut i fjellheimen uten solkrem? Vi vet jo alle at solen er farligere på fjellet.

Svaret finner vi inne i planten. Årsaken har mange positive ringvirkninger, også for oss mennesker. Blant annet for vinen og salaten din.

UV-stråling ødelegger cellenes DNA
Hvorfor kan solen være skadelig? Lyset kommer i ulike bølgelengder, og for å gjøre det enkelt kan vi dele det inn i tre kategorier: synlig lys, infrarødt lys og ultrafiolett (UV) lys. Det er sistnevnte, altså UV, vi skal konsentrere oss om her. Dette er lyset som gjør oss solbrente og som kan forårsake hudkreft. UV skader cellene våre ved å ødelegge DNA-et inni dem. Kroppen prøver da å fikse skaden som er gjort. Vanligvis er denne prosessen ganske effektiv, men noen ganger kan feil oppstå slik at cellene ikke fungerer som de skal. Da kan enten kreftceller oppstå, eller hvis skaden er tilstrekkelig stor, så dør hele cellen.

Planter blir også «brune»
Vi mennesker smører oss med solkrem for å unngå UV-skader. Etter hvert som vi blir brune i løpet av sommeren tåler vi mer, for da har vi utviklet pigmenter, brunfarge, som stopper noe av UV-strålingen før den går så dypt at den kan gjøre skade.
Planter bruker selvsagt ikke solkrem, og blir de brune tyder det helst på at de har visnet og er døde.

Men vent nå litt. Har du lagt merke til at blader på mange planter kan bli rødlige i en periode på våren? Fargen forsvinner gjerne etter hvert, men dette er pigmentering som har samme funksjon som den vi ser i menneskehud. Den røde fargen er antocyaniner, kjemiske stoffer som utvikles i plantenes «hud», det ytterste cellelaget. Antocyaninene tilhører den kjemiske gruppen flavonoider, og absorberer UV-lys. Når planten har antocyaniner i hudcellene sine stopper det meste av det skadelige UV-lyset der, og beskytter cellene under slik at ikke fotosyntesen blir skadelidende. De synlige antocyaninene er imidlertid ikke den mest optimale solkremen. Det at vi kan se dem betyr at de også stopper noe av det synlige lyset, og dermed noe av det som kunne vært brukt til fotosyntese. Planten blir dermed mindre produktiv enn det den kunne vært.

Salat

Foto
Shutterstock/Elena Larina

Sammenhengen mellom UV, vin og salat
Den mest effektive solskjermingen står de fargeløse flavonoidene for. Du har antagelig hørt om dem før, men da under ett annet navn, nemlig antioksidanter.
De er berømte for å bidra til at frukt og grønnsaker er sunne, og ikke minst har vi trykket deres tilstedeværelse i rødvin og sjokolade til vårt bryst.
I tillegg til å være plantenes egenproduserte solkrem ved å absorbere UV-lyset, fungerer de også som en slags vaktmestere i plantecellene. Når plantene blir stresset av for eksempel for sterkt eller for mye lys, hjelper antioksidantene til med å nøytralisere de farlige stoffene som dannes, de såkalte frie radikalene.
Noen flavonoider har UV-beskyttelse som sin hovedoppgave. I eksperimenter finner vi ofte at disse øker når vi gir høyere UV-stråling og reduseres om vi skjermer plantene for UV-delen av sollyset. Dette er bevis på at UV-skjerming er disse stoffenes spesifikke oppgave i plantene. Disse er også gode antioksidanter.

UV kan være positivt
Da svekkelsene i ozonlaget ble kjent på 80-tallet, ble verdens planteforskere bekymret for om en ville få økte problemer med skader på den grønne delen av verden på grunn av økt UV-stråling. Først og fremst var en redd for at matplantene ville bli påvirket, siden de jo i stor grad dyrkes der det er mest sol.
Etter tre tiår med forskning er konklusjonen grovt sett at plantene klarer seg veldig bra. Forsvarsapparatet jeg beskrev over har vist seg å være effektivt, og i dag forskes det i stedet på om behandling med UV-lys kan gi sunnere og mer holdbare grønnsaker (grønnsaker med mer antioksidanter).

Grønnsaker og bær dyrket i drivhus eller plasttunneler kan inneholde mindre av de sunne flavonoidene fordi glasset eller plasten filtrerer ut UV lyset. Faktisk kan planter som har vokst opp med passelige doser av UV også bli bedre beskyttet mot sykdom, siden flavonoidene for eksempel også beskytter mot sopp- og insektangrep, og fordi noen sopp kan drepes av UV-lys mens samme mengde UV-lys gir positiv virkning på plantene.
Dobbel nytte, altså. Og ikke nok med det. På NMBU har vi studert osp, og funnet at UV-lyset er med på å regulere når trærne går inn i sin vinterhvile og når de bryter ut av den og setter i gang knoppsprett om våren. Vinterhvilen er en slags dvaletilstand der trærne ikke vokser, og kan tåle ekstremt lave temperaturer uten å ta skade av det.

Livsviktig for plantene
UV-strålingen, lyset med det dårlige ryktet, er med andre ord livsviktig for plantene. Det regulerer forsvarsnivåer, signaliserer om årstidenes gang, og jammen bidrar det til at rødvinen og brokkoli blir sunnere også!
(Men ikke glem solkremen nå da!)

 

Published 26. juni 2017 - 12:45 - Updated 14. juli 2021 - 14:52
Published 22. juni 2017 - 12:31 - Updated 14. juli 2021 - 14:52

Anne Gabriela Hertel, ph.d.-student, MINA

Foto
NMBU/Håkon Sparre
– Bjørnene endrer oppførsel og bevegelser for å unngå mennesker i jaktsesongen, sier doktorgradsstudent Anne Gabriela Hertel fra Norges universitet for miljø- og biovitenskap (NMBU). Hun har brukt de siste tre årene til å undersøke hva skandinaviske brunbjørner spiser, og hvordan matsøket deres påvirkes av jakt.

 

Bærjakt i skogen
Bjørner er altetere som spiser både planter og dyr. Om høsten består dietten deres nesten utelukkende av skogsbær som blåbær og tyttebær. Faktisk avhenger bjørnene såpass mye av bær i denne perioden at hunnbjørner og ungene deres er tykkere i år med mye blåbær. Men det å spise disse bærene er ikke risikofritt.
– Slike bær finnes typisk i åpen skog og på hogstflater hvor bjørnene lett blir oppdaget av jegere, sier Hertel.
Bjørnene foretrekker også å lete etter bær om dagen når de er lettere å se. Dermed øker risikoen for å bli jaktet på enda mer.

Unngår visse områder
Ved hjelp av GPS-sendere og informasjon fra bjørnejegere har Hertel sett på hvordan bjørnene beveger seg i landskapet, hvor de spiser og når de gjør det.
– Resultatene mine viser at bjørnene unngår gode bærsteder hvis området også medfører høy risiko for dødelighet, sier Hertel.
– De spiser mindre mat i jaktsesongen, og når de spiser, velger de steder med færre blåbær i perioden når faren er størst.
Den største risikoperioden i jaktsesongen er om morgenen, og Hertel har funnet ut at bjørnene utsetter spisingen til senere på dagen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ph.d.-student Anne Hertel i felt.

Foto
Privat

Jakten endrer bjørnen
Hertel har også dokumenter at bjørner generelt unngår gode bærsteder dersom de også anses som risikofylte. De bjørnene som ikke unngår dem, har større sjanse til å bli skutt.
– Dette er en tydelig indikasjon på at bjørnebestanden er påvirket av jakt, og den kan på grunn av dette endres over tid, sier hun.
Dette kan påvirke antall unger. Matinntaket dikterer ikke bare bjørnens størrelse, men også produksjonen av avkom. Hunner i godt hold har større sannsynlighet for å få unger. Bjørneunger fra velfødde binner overlever bedre enn ungene til binner med lav vekt.
– For å minimere de negative effektene av å forstyrre bjørnens matinntak, kan det være at forvaltningen bør utsette jaktsesongen til etter toppen av bærsesongen, eller begrense tidspunktet på dagen når bjørnejakt er lov, avslutter Anne.

 

 

Published 22. juni 2017 - 9:52 - Updated 14. juli 2021 - 14:51

De er små og de kan fly, og en del folk grøsser bare ved å tenke på dem. Det er altså flaggermus det er snakk om. Men hvor finner vi dem egentlig? Det vet forskerne altfor lite om. Derfor skal de merkes med radiosendere. Informasjonen fra senderne skal kobles med informasjon fra laserskanning og geografiske informasjonssystemer (GIS). Sammen skal disse teknologiene fortelle oss mer om flaggermusenes hverdag.

Nåla i høystakken
Dette er imidlertid lettere sagt enn gjort. For da kommer spørsmålet: Hvordan kartlegger man et lite dyr som kan fly over lange avstander, liker å gjemme seg bort, og som foretrekker den mørkeste tiden av døgnet til å være aktiv?
– Det er litt som å finne den berømmelige nåla i høystakken, sier Katrine Eldegard fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Hun er leder for et nytt og stort flaggermusprosjekt - SCANDBAT. Der skal NMBUs forskere, i samarbeid med Norsk Zoologisk Forenings flaggermusgruppe og Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), fylle noen av de mange kunnskapshullene om Norges flaggermus.

Les hele saken og se video her.

Tempoet i digitalisering og teknologiutvikling akselerer og nye løsninger forandrer verden. I artikkelserien "Digital kraft", som blant annet publiseres hos Forskning.no og Nationen, ser vi på hvordan dette endrer forskjellige fagområder og gjør det mulig å løse globale og lokale utfordringer på nye måter.

Published 19. juni 2017 - 12:49 - Updated 14. juli 2021 - 14:51

Til tross for bedre kornsorter øker ikke avlingene som forventet. Mye av årsakene finnes i jorda viser forskningsprosjektet Agropro. Dårlig jordstruktur som følge av jordpakking er en viktig årsak. Mangel på vekstskifte en annen.

– Innen korn har graseng i omløpet en svært positiv effekt. Det bekrefter omløpsforsøket på arealet til NMBU på Ås, som ble etablert i 1953. Enkeltresultater viser over 30 prosent meravling, forteller førsteamanuensis Marina Bleken ved NMBU. Å veksle mellom å produsere gras og korn gir også bedre jordstruktur.

Les hele oppslaget i Nationen her. 

Published 18. juni 2017 - 23:48 - Updated 14. juli 2021 - 14:50

17 studenter og ansatte ved NMBU Veterinærhøgskolen får fredag 16. juni 2017 sin bachelor i dyrepleie som de første i Norge. Dyrepleie har vært et profesjonsstudium siden 1994 og har utviklet seg fra et ettårig studie til det treårige bachelorprogrammet som tilbys i dag. Skoleåret 2016-2017 har gitt studentene med tidligere toårig utdannelse, muligheten til et påbygningsår for å få en bachelorgrad. 

Studiet gir kompetanse innen veterinærmedisinske kjernefag som dyrevelferd, farmakologi, sykdomslære og anestesi. Dyrepleiere er attraktive i arbeidsmarkedet og yrket er i stor utvikling, noe som gir store muligheter for nyutdannede dyrepleiere.

Published 15. juni 2017 - 15:00 - Updated 14. juli 2021 - 14:49

Mangfald er bra. Kulturelt mangfald, religiøst mangfald, politisk mangfald – alt dette er teikn på ei moderne, dynamisk og tolerant verd. Kva så med det biologiske mangfaldet? Eit slikt mangfald er ikkje berre bra, men er sjølve grunnmuren og livsgrunnlaget for oss menneske: Det biologiske mangfaldet gjev oss mat, fiber, energi og medisinar. Det reinsar vatn, regulerer temperaturen og er naturen sitt eige vaktmeisterkompani. På kjøpet får vi rike naturopplevingar.

Dette er starten på ein artikkel som NMBU-professor Anne Sverdrup-Thygeson har skrive i siste utgåve av Syn og Segn.

Absloutt tilrådd lesestoff!



Published 14. juni 2017 - 7:50 - Updated 14. juli 2021 - 14:49

– Men vi må huske at stordata også lett kan misbrukes, sier professor i biostatistikk Solve Sæbø.

Som statistikkprofessor er han over gjennomsnittet interessert i muligheter og fallgruver som ligger i stordata.

– Veien fra statistikk til stordata er ikke lang: for hva er statistikk annet enn å analysere store mengder informasjon og trekke ut enkelte sammenhenger eller regnestykker?

Det som er nytt er at datamengden er så stor, og regnemaskinene er blitt så mye bedre. Stordata har gitt et kvantesprang i nesten all forskning, sier Sæbø.

Selv forsker Sæbø på læring og på hvordan de ulike personlighetstypene blant oss lærer best.

Les hele saken og se video her.

Tempoet i digitalisering og teknologiutvikling akselerer og nye løsninger forandrer verden. I artikkelserien "Digital kraft", som blant annet publiseres hos Forskning.no, ser vi på hvordan dette endrer forskjellige fagområder og gjør det mulig å løse globale og lokale utfordringer på nye måter.

Published 12. juni 2017 - 11:26 - Updated 14. juli 2021 - 14:48

Det er en samlet vann- og avløpsbransje (kommuner, leverandører og rådgivende ingeniører) som står bak opprettelsen av et nasjonalt senter for ledningsteknologi. Bransjen har behov for et senter som både gir et tilbud om utdanning, opplæring og omskolering, og som også satser på forskning og innovasjon innenfor fagområdet. Med stor innsats fra Venstres stortingsgruppe er det politisk enighet om å bevilge 2, 5 millioner kroner i revidert statsbudsjett til videre prosjektering av senteret.

Stortingskandidat for Venstre, Solveig Schytz, direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann, stortingsrepresentant for Venstre, Abid Raja og rektor Mari Sundli Tveit ved NMBU feirer oppstartsbevilgningen til nasjonalt senter for ledningsteknologi med kake.

Foto
Håkon Sparre

Skal håndtere spillvann, drikkevann og overvann
Abid Raja (V) sammenfattet en av bransjens mange utfordringer.
– Vi har tilgang på godt drikkevann, men det blir forurenset av dårlige rør.
Raja trakk også fram den dagsaktuelle uttalelsen til FNs generalsekretær om at en av de største utfordringene i framtida vil være å (sam-) arbeide for å sikre alle tilgang på rent vann.

Nasjonalt ansvar
Rektor Mari Sundli Tveit er mer en fornøyd med oppstartsbevilgningen.
– Dette har vi arbeidet for i lang tid. Vi er klar over de store utfordringene samfunnet har innen vann- og avløpshåndtering. Med dette nasjonale senteret skal legge til rette for samarbeid med de andre, norske kompetansemiljøene innen vann og avløp, sa Tveit.

Ti års langsiktig arbeid kronet med seier
Det er mer enn ti år siden bransjen så behovet for en nasjonalt senter. De var tidlig i kontakt med NMBU om etablering og nærmere tilknytning til forskningsmiljøet på Ås. Men tilfeldigheter har hele tiden ført til utsettelser. I 2014 ble det tatt et nytt initiativ. Et forprosjekt ble igangsatt gjennom et spleiselag mellom ledningseiere (kommuner og andre) organisert i Norsk vann og utstyrs- og tjenesteleverandøren til bransjen. Med den kommende oppstartsbevilgningen kan dette prosjektet videreføres med mål om bygging av et nasjonalt senter for ledningsteknologi på Campus Ås.

NMBU har arealer
NMBU ønsker etableringen av et Nasjonalt senter for ledningsteknologi på Campus Ås velkommen og har igangsatt arbeidet med å finne et egnet areal til senteret. Plasseringen av senteret blir innarbeidet og vurdert i den helhetlige campusplanen som er under utarbeidelse.
I prosjektet et det skissert et teknisk bygg på 400-500 m2. Bygget vil inneholde et demonstrasjonslaboratorium med annet kummer og rørtekniske anlegg. Utomhus vil det være et asfaltert område som skal benyttes til ledningsanlegg til undervisnings- og testformål for lekkasjesøking og ulike typer test og utvikling. Utenfor dette området er det, også som vist i skisser, et grønt område som kan beplantes parkliknende. Her vil det også være ulike typer røranlegg for tilførsel og avløp, samt områder for å demonstrere fordrøyningsanlegg. Det planlegges også et demonstrasjonsanlegg for spredte avløpssystemer. 

Administrasjonsdirektør Siri Margrethe Løksa, førsteamanuensis Arve Heistad, begge fra NMBU, og Sigurd Grande, avdelingssjef i Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune, ser fram til et godt samarbeid. Oslo kommune har vært en stor pådriver i etableringen av senteret.

Foto
Håkon Sparre

Published 7. juni 2017 - 15:30 - Updated 14. juli 2021 - 14:48

Statsrådane er på turné for å samle innspel til arbeidet med å revidere langtidsplanen for forsking og utdanning. Høgt på agendaen sto spørsmålet: Kva slags forskingspolitiske tiltak og utdanningstilbod treng vi for landbruks- og matproduksjonen i framtida.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fekk råd frå studentar ved NMBU denne veka.

Foto
Håkon Sparre, NMBU

Dei fekk med seg mange gode innspel frå tilsette og studentar frå NIBIO, Nofima, Veterinærinstituttet og NMBU, som mellom anna peika på kor viktig tverrfagleg forskingarbeid er, og eit nærare samarbeid mellom privat og offentleg næringsliv.

Ein engasjert landbruks- og matminister Jon Georg Dale.

Foto
Håkon Sparre, NMBU

 

Les meir hjå Landbruks- og matdepartementet

Published 7. juni 2017 - 13:19 - Updated 14. juli 2021 - 12:55

På oppdrag fra Miljødirektoratet har forskere fra NMBU, NINA, NIBIO, BioFokus og Miljøfaglig utredning evaluert hvor godt dagens skogvern dekker skogens naturvariasjon, vern av store sammenhengende skogområder, viktige naturtyper og leveområder for arter. Forskerne påpeker mangler ved skogvernet og gir anbefaling om innretningen på nytt skogvern.

Minst 4% av skogen er vernet
I følge Landsskogtakseringens data er 4 % av skogarealet i Norge vernet. Basert på kartserien N50 er andel vernet skogareal 5,0%. Her inngår ca 114 nye eller utvidete verneområder som ikke er med i Landsskogtakseringens data. Skogarealet i N50 er også definert litt videre enn i Landsskogtakseringen.

Andel vernet skog varierer mellom fylkene, med minst andel (1,4%-2,7%) for fylkene rundt Oslofjorden, Vest-Agder og på Vestlandet. Størst andel vernet skog (6,3%-8,3%) har fylkene fra Nord-Trøndelag og nordover. Landsskogtakseringens data viser mindre andel vernet produktiv skog (2,9%) enn skog generelt og særlig lav andel for skog på høy og svært høy bonitet (0,7%). Det er også lavere andel vernet skog i lavlandet (2,8% under 300 moh), og for varme klimasoner (1,9%). Andel vernet skog er nokså lik for skog med ulike dominerende treslag. Vernet skog har vesentlig større mengder død ved, og har høyere andeler med gammel skog enn skog generelt./p>

I vernet skog er hele 75% av antall sammenhengende skogområder små og uten kjerneareal (areal som ligger mer enn 100 m fra grensa for verneområdet), men det er også 140 sammenhengende skogområder på mer enn 10 km2, de fleste i fylkene med mest vernet skog.

Viktige skogtyper
Analyse av 20 viktige skogtyper for naturmangfoldet viser at 32% av arealet av de kjente forekomstene finnes i verneområder. Det er stor variasjon mellom naturtypene, fra knapt 12% for gammel blandingslauvskog til 53% for kalkbjørkeskog, og også mellom fylkene, fra 12% i Hordaland til 49% i Finnmark. Det er imidlertid stor variasjon i hvor systematisk slike naturtyper er kartlagt, dette gjelder både i og utenfor verneområdene. Andelen funn av skoglevende arter som er registrert i skog i verneområdene varierer lite mellom artsgruppene insekter, karplanter, lav og sopp på landsbasis, fra 12% for karplanter til 18% for sopp. Vi fant  imidlertid betydelig forskjell mellom fylkene i andelen av fylkets artsfunn som ligger i verneområder, fra 1,2% i Finnmark til 44% i Troms. Som for naturtyper er det stor variasjon mellom fylkene i kartlegging av ulike arter i og utenfor verneområder. Det er dermed betydelig usikkerhet knyttet til vurderingen av hva verneområdene dekker av ulike skogtyper og arter.

Anbefalt prioritering
Basert på målene for skogvernet, analysen av manglene ved dagens skogvern og fylkenes potensial for å dekke disse, anbefaler forskerne bak rapporten følgende prioritering av nytt skogvern i årene framover:

  1. Prioritering av kjente forekomster av viktige skogtyper med høy naturverdi og med lav dekning i dagens skogvern, spesielt i fylker med generelt lav dekning av skogvern og høyt press på skogarealene, samt arealer i lavlandet, i varme klimasoner.
  2. Kjente verdifulle forekomster av andre viktige skogtyper, særlig arealer i lavlandet, i varme klimasoner.
  3. Øvrig skog på produktiv mark uten stor påvirkning av intensivt skogbruk eller inngrep, særlig arealer i lavlandet, i varme klimasoner, eller andre områder med stor verdi for naturmangfoldet.
  4. Store sammenhengende skogområder eller arealer som kan bidra til å skape større grad av økologisk sammenheng mellom eksisterende områder med vernet skog.

Les rapporten Framstad, E. (red.), Blindheim, T., Granhus, A., Nowell, M. og Sverdrup-Thygeson, A. 2017. Evaluering av norsk skogvern i 2016. Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vern. – NINA Rapport 1352.

Se også Miljødirektoratets omtale.

 

 

Kontakt ved NMBU Anne Sverdrup-Thygeson anne.sverdrup-thygeson@nmbu.no

Published 5. juni 2017 - 22:46 - Updated 14. juli 2021 - 12:54

I 2011 igangsatte Kunnskapsdepartementet ordningen Rådet for samarbeid med arbeidslivet (RSA), og alle universitetene og høgskolene i Norge ble pålagt å nedsette råd. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har NIFU evaluert ordningen, og konkluderer med at ordningen bør videreføres. De skriver i sin rapport: «Etableringen av Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) bidrar til å styrke og forankre samarbeidet mellom universiteter og høgskoler og arbeidslivet, og øke gjensidig forståelse.»

I slutten av mai var rektor invitert til å dele sine erfaringer med medlemmer i NHO og LO. Rektor er positiv til ordningen.

– Vi har god erfaring med at vi gjennom dette rådet kan tenke store tanker sammen med arbeids- og næringsliv. De utfordrer oss på våre satsinger og kan åpne dører ut til samfunnet. Deres utenforblikk hjelper oss til å se og bryte ned hindringer i måten vi jobber på. Det har vi stort utbytte av, sier rektor Mari Sundli Tveit.

Rådet for samarbeid med arbeidslivet (RSA) fungerer som et strategisk råd som skal utfordre NMBUs ledelse og gi innspill til implementering av NMBUs strategier. Rådet møtes en til to ganger i året.

Høyt kompetente rådgivere
Det er lagt vekt på å sette sammen høyt kompetente representanter fra arbeids- og næringsliv i rådet. Medlemmene i NMBUs råd er:

  • Anita Krohn Traaseth, adm. direktør, Innovasjon Norge
  • Jens Ulltveit Moe, investor og daglig leder UMOE
  • Lasse Hansen, adm. direktør, Kommunesektoren
  • Unni Merete Steinsmo, corporate adviser, Sintef
  • Geir Ove Ystmark, adm. direktør, Sjømat Norge
  • Arne Krokan, professor, NTNU
  • Thina Margrethe Saltvedt, Chief Analyst Macro/Oil, Nordea
  • Hege Skryseth, Executive Vice President, Kongsberg Gruppen
  • Pål Adrian Ryen, nestleder, Norsk studentorganisasjon 

Rådet skal gi NMBU innspill blant annet på utdanningsporteføljen, innovasjon og entreprenørskap, digitalisering, møteplasser og nye arenaer og nye muligheter for samarbeid med arbeids- og næringsliv.

– Vi erfarer at rådet har høye ambisjoner på NMBUs vegne, og at de både våger å tenke stort og sette høye mål. Samtidig får vi gode og konkrete råd og anbefalinger, sier rektor.

Det har alltid vært tett samarbeid mellom NMBU og næringer, industri og bedrifter.  I perioden 2007 til 2016 hadde NMBU samarbeid med rundt 200 bedrifter.

 

 

Published 2. juni 2017 - 15:13 - Updated 14. juli 2021 - 12:54

Bikollapsen for noen år tilbake skapte frykt for hvordan det vil gå med matproduksjonen dersom bestanden av bier skulle bli kraftig redusert. Eller i verste fall, bli helt borte.

Scenariet er stor matmangel og at produksjonen fra husdyrene våre opphører av mangel på fôr.

Men det ikke mange vet, er at i tillegg til insektbestøvning opererer naturen med andre formeringsmetoder. Gjerne i kombinasjon. 

Kornet klarer seg ofte selv
Kulturvekstene våre, som er de vekstene som produserer maten vår, er i stor grad ikke avhengige av bier for å formere seg. Ifølge professor i planteforedling ved NMBU Åsmund Bjørnstad er det her misforståelsen ligger.

– Av antall arter som dyrkes er det naturligvis mange som er insektbestøvet. Men de artene som bidrar med mest kalorier og protein er som regel vind- eller selvbestøvende, sier Bjørnstad.

Unntaket er oljevekstene, som for eksempel raps og solsikke og til en viss grad palmeolje. Dette er viktige insektbestøvede arter.

Ved vindbestøvning produserer planten pollen i store mengder som svever avsted i vinden. Selvbestøvning skjer når en tvekjønnet plante på egenhånd bestøver seg selv med pollen fra samme blomst. Planten blir bevart genetisk helt lik fra generasjon til generasjon.

Artene som bidrar med kalorier og proteiner er først og fremst korn. De er for det meste selvpollinerte, bortsett fra mais og rug. Verdens tredje viktigste matvekst, poteten, er heller ikke avhengig av insektpollinering fordi den blir formert gjennom knoller. Det samme oppnår vi med poding og stiklinger. Dette kalles vegetativ formering og gjør at arvelige egenskaper overføres uendret til avkommet.

Påvirker kjøtt- og melkeproduksjonen på sikt
Soya som brukes i kraftfor til gris, laks og kylling er også selvbestøvende. Husdyr som sau og ku spiser i stor grad engvekster som er vindbestøvet. Det gjelder for eksempel timotei, raigras og engsvingel.

Drøvtyggere spiser også mye belgvekster som kløver og luserne. De er insektbestøvet, men det er bare ved dyrking til såfrø, og ikke når plantene dyrkes til fôr, fordi plantene er flerårige, akkurat som en gressplen. Men dersom beite eller engen skal fornyes og sås på nytt eller egenskaper som avlingsmengden og kvalitet skal utvikles, må det foredles nye sorter og produseres såfrø ved hjelp av insektpollinering.

– Færre bier vil derfor i første omgang føre til at frø blir dyrere, men ikke borte. Og det er det lite som tyder på, sier Bjørnstad.

Kjedeligere mat
En eventuell reduksjon i matproduksjonen på grunn av færre bier vil derimot føre til en mindre smaks- og næringsrik meny, ifølge forskeren.

– De insektpollinerte vekstene - spesielt blant grønnsaker, bær og frukt - er viktige for et variert kosthold, for vitaminer og mikronæringsstoffer. Og det ville jo være en unevnelig katastrofe om de skulle bli borte, sier Bjørnstad.

Selvbestøvning er lur innavl
Når planter kryssbestøves enten med insekter eller med vind, overføres pollen fra en plante til en annen plantes blomst, og det skjer en vilkårlig kombinasjon av gener fra foreldreplantene.  Resultatet er et stort omfang av nye individer med nye kombinasjoner av gener fra foreldreplantene.

I kyssbestøvende vekster fører selvbestøving til innavl og at avkommet får kombinasjoner av genvariater som er ugunstige eller til og med dødelige. Men vekster som har utviklet selvbestøvning har gjennom evolusjonen kvittet seg med de ugunstige genvariantene, og tilpasset seg denne måten å formere seg på.

Når en plante har utviklet selvbestøvning så er det fordi metoden kan ha sine fordeler ved tilpasning til spesielle vekstbetingelser. I naturen gir dette en rask suksess, så lenge planten fortsatt er høyt oppe i konkurransen «Survival of the fittest». Problemene kommer hvis plantens vekstforhold endrer seg.

Har en metode på lur
Om vekstmiljøet skulle endre seg vil likevel ikke selvbestøvende planter bli satt ut av spill, fordi det i de fleste selvbestøvende planter også samtidig foregår noe kryssbestøvning med vind eller insekter. Kryssbestøvningen gjør at gener fra to planter kombineres og ikke bare kopieres fra en plante slik som ved selvbestøvning. Skulle vekstvilkårene planten lever i endre seg har derfor arten en mulighet for videre evolusjon og tilpasning til de nye vekstvilkårene.

Vi har valgt planter som er selvbestøvende
Ved kryssbestøvning vil de tilfeldige genkombinasjonene gjøre at avkommene vil være ganske forskjellige og mange av dem vil ikke ha bevart alle de egenskapene vi ønsker å beholde.

Derfor er det lettere å bevare planter som har høy verdi som mat hvis de ikke har behov for kryssbestøvning. Ved selvpollinering vil en godt tilpasset plante blir bevart helt lik fra generasjon til generasjon.

Selvbestøvning krever kun at planten har en blomst, resten ordner den selv. Vill fiken er i den andre enden av skalaen for behov for å få til bestøvning. Den er gjensidig avhengig av en bestemt veps som bare finnes der det er vill fiken. Vekster som krever spesialiserte insekter har blitt mindre spredd, fordi de spesialiserte insektsbestøverne må flytte med for at bestøvningen skal skje.

Fordel med stabile sorter i kulturvekster
Moderne planteforedling drar nytte av effektene de forskjellige krysningsmetodene har. I planteforedling blir selvpollinering blant annet brukt i mais til først å utvikle rene linjer, som så blir krysset med hverandre og gir en ekstra produktivitet når innavlen fra selvpollineringen blir opphevet.

Trusselen mot norske tambier
Det er mange teorier rundt hva som forårsaket «biekollapsen», og Bjørnstad som selv har vært birøkter vil ikke spekulere i årsaken. Men han har ingen tro på at biene kommer til å forsvinne.

– Den største trusselen mot de norske tambiene var alderen på birøkteren, men engasjementet rundt biene har jo fått flere til å starte med bikuber, sier Bjørnstad.

 

Published 31. mai 2017 - 8:37 - Updated 14. juli 2021 - 12:54

Store formuer unndras beskatning
Et unikt samarbeid mellom forskere, skandinaviske skattemyndigheter og journalister har gitt helt ny kunnskap om hvem i Norge, Danmark og Sverige som faktisk gjemmer formuer i skatteparadiser. Studien er basert på dokumenter fra Swiss Leaks (HSBC), samt informasjon fra Panama Papers og norske og svenske skatteamnesti-ordning.  

Basert på dette fant Annette Alstadsæter (NMBU), Niels Johannesen (Københavns Universitet) og Gabriel Zucman (UC Berkeley) at de skjulte utenlandsformuene er svært konsentrert blant de aller rikeste.

De vel 1000 rikeste skandinaviske husholdningene eier halvparten av all den skjulte utenlandsformuen fra disse landene. Beregningene viser at denne gruppen gjemte en fjerdedel av den reelle formuen sin. Her er kun finansformuer regnet med, ikke smykker og malerier eller eiendommer.

The Economist skriver: A new study shows how little tax the super-rich pay 
Washington Post skriver: The ultra-rich are hiding way more money overseas than anyone realized 
Los Angeles Times: Study points to another advantage of the 1%: They're great at evading taxes 
Frankfurter Allgemeine skriver: Wer die meisten Steuern am Staat vorbeischleust 
Aftenposten skriver: Ny forskning: De aller rikeste unndro mest skatt 
SVT skriver:Forskningstudie: De rikaste flyr skatt mest 
DR skriver: De rigeste 320 familier i Damark skjuler 60 millliarder i skattely

Milliarder skjules i skatteparadis, og det er de aller rikeste som står for brorparten.

Foto
Shutterstock.com
Mye vil ha mer
De aller rikeste husholdningene, altså topp 0,01% av befolkningen, unndrar en tredjedel av skatten de skulle ha betalt. Dette står i sterk kontrast til det man tidligere har trodd og basert på tilfeldige kontroller, der de rikeste ikke skiller seg nevneverdig fra gjennomsnittet i befolkningen, som unndrar 3% av skatten de skulle ha betalt. Men slike tilfeldige kontroller kan ikke observere skjulte utenlandsformuer og overser da en viktig kanal for skatteunndragelse.

Større ulikhet enn noen visste
Ulikhet i størrelse på formuer måles typisk ved hjelp av skattedata. Men disse data inneholder naturligvis ikke skjulte formuer, for de er jo – skjult. For å måle ulikhet nøyaktig, må det tas høyde for den fordelingen av skjulte formuer som forskere er kommet fram til.

I de nye regnestykkene, med skjulte formuer inkludert, viser det seg at økningen i formue-ulikhet fra 1970 til nå er en god del større enn tidligere antatt. Andel av total formuepott i Norge for de topp 0.1% rikeste, de relativt få onkel Skruene som finnes her i landet, stiger for eksempel fra ca. 8% til ca. 10%. 

Skatteamnesti virker
De skandinaviske landene har i flere år hatt en skatteamnestiordning, hvor skjulte formuer kan tas hjem uten straffeskatt – kun ordinær skatt må betales (frivillig retting). 

Forskerne har undersøkt hva som skjer når tidligere skatteunndragere tar pengene hjem, via frivillig retting: medfører dette økte skatteinntekter på sikt for den norske stat eller reduserer de sine skattebetalinger igjen ved i økende grad å delta i lovlig skattetilpasning? Undersøkelsen av norske data viser at det første er tilfelle; de formuende øker ikke skattetilpasningen etter at pengene er hentet hjem. Dermed kan det å søke å redusere skatteunndragelsen til de rikeste ved å redusere omfanget av skjulte utenlandsformuer være en måte å øke statens totale skatteinntekter på.

Funnene i undersøkelsen kan slik brukes til å hjelpe skattemyndighetene i de skandinaviske land til å fokusere ressursene – og hjelpe politikerne til å vedta lover som hindrer skatteunndragelse til såkalte ”paradiser” for de få.

Published 29. mai 2017 - 22:05 - Updated 14. juli 2021 - 12:53

Landregistreringssystemer er en form for informasjonssystemer som har som formål å registrere informasjon om landområder og bruken av disse.

I land som Etiopia viser landregistrering også forskjeller mellom kvinne- og mannsdrevne gårder og gir mulighet til å måle effekten av jordreformer kvantitativt.

Da blir det også mulig å si noe om en spesifikk reform har styrket kvinners rettigheter, eller om en jordreform har påvirket barnas helse i jordbrukshushold med forskjellig typer eierskap.

– Med våre datasett kan vi for eksempel måle effekten av landregistrering på kroppsmasseindeks hos barn og om den er forskjellig i kvinnestyrte og mannsstyrte hushold. Vi finner en positiv effekt av landregistrering på barns kroppsmasseindeks og den er større for kvinnestyrte enn for mannsstyrte hushold, sier Stein Holden.

Han er professor i utviklings- og ressursøkonomi ved Handelshøyskolen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Les hele saken her.

Tempoet i digitalisering og teknologiutvikling akselerer og nye løsninger forandrer verden. I artikkelserien "Digital kraft", som blant annet publiseres hos Forskning.no ser vi på hvordan dette endrer forskjellige fagområder og gjør det mulig å løse globale og lokale utfordringer på nye måter.

Foto
Luisa Puccini / Shutterstock

Published 29. mai 2017 - 7:54 - Updated 14. juli 2021 - 12:52

- Det er et privilegium å være styreleder i UHR, og jeg gleder meg til å bidra til å løfte oss videre! Jeg ser frem til å arbeide gjennom UHR med å styrke forutsetningene for forskning og innovasjon, og ikke minst det svært viktige arbeidet med kvalitet i utdanning, som nå endelig løftes gjennom Kvalitetsmeldingen, sier en glad Mari Sundli Tveit.

Viktig samfunnsansvar
UHR er en interesseorganisasjon for universiteter og høyskoler.  

- UHR skal nå videreutvikle seg som interesseorganisasjon for universiteter og høgskoler. Det blir viktig å gi samlende kraft til dette, og være en synlig og tydelig representant for sektoren, sier Sundli Tveit. Hun utdyper:

- Vi er i en spesiell samfunnsmessig situasjon, der akademiske verdier er under press. Vi må ta tydelig posisjon for akademia i samfunnsutviklingen, og som bærer av grunnleggende verdier som ytringsfrihet, akademisk frihet og åpne samfunn.

Inntil i dag har  Vidar L. Haanes, rektor ved Menighetsfakultetet, vært leder. Han overtok etter UiO-rektor Ole Petter Ottersen. Bare to av syv UHR-ledere har vært kvinner siden rådet ble stiftet i 2000 (UiT-rektor Tove Bull i 2000-2001 og Kirsti Koch Christensen ved UiB i 2001-2005). Nå inntar en kvinne roret igjen med Sundli Tveit som ny styreleder. BI-rektor Inge Jan Henjesand er innstilt som nestleder.

- Mari Sundli Tveit er en fantastisk kandidat og kanskje en av Norges mest innovative rektorer, sier Curt Rice, rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, om resultatet av valget til Khrono.

Agronomen og professoren Mari Sundli Tveit har doktorgrad i landskapsarkitektur, men er også cand.agric. (naturforvalter) og har studert ved universitetene i Tromsø, Bergen og ved tidligere Norges landbrukshøgskole. Hun har vært rektor ved NMBU siden 2013.

Rektor Marit Boyesen ved Universitetet i Stavanger har vært leder i årets valgkomité.

Les mer om saken på Khrono

 

 

 

 

 

Published 23. mai 2017 - 13:09 - Updated 14. juli 2021 - 12:52

Marius Hauglin ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) forsker på digitalisering av skog for å kunne finne «drømmetreet» uten å måtte dra til skogs.

– For egenskaper som gjør trærne spesielt egnet for et formål, det kan være lange, slanke lyktestolper eller kvistfritt treverk til lister, kan «skogdigitalisering» gi store fordeler, sier Hauglin.

Les hele saken her.

Tempoet i digitalisering og teknologiutvikling akselerer og nye løsninger forandrer verden. I artikkelserien "Digital kraft", som blant annet publiseres hos Forskning.no og Nationen, ser vi på hvordan dette endrer forskjellige fagområder og gjør det mulig å løse globale og lokale utfordringer på nye måter.

 

Published 22. mai 2017 - 14:48 - Updated 14. juli 2021 - 12:51

Ismail har master i biokjemi fra universitetet i Khartoum i Sudan og har drevet egen veterinærklinikk i hjemlandet, der han i hovedsak har behandlet kameler.

Men da myndighetene fant ut at han jobbet aktivt for å fremme ytringsfrihet og politisk mangfold ble han oppført på en svarteliste og måtte flykte, da det kan ha veldig alvorlige konsekvenser å havne på en slik liste.

Faglært, men ikke garantert jobb

I 2014 kom han som politisk flyktning til Norge. Med egen innsats og med hjelp fra fagfolk som John J. Debenham, Åshild Roaldset og Lucy Robertson ved NMBU Veterinærhøgskolen, tar Omar nå de to siste årene av veterinærstudiet og jobber i forskningsgruppa til Debenham på Campus Adamstuen.

- Omar kom til oss med masse kunnskap. Han har en master i biokjemi og har jobbet mye med avansert molekylærdiagnostikk. Han har mye å bidra med, så det er veldig positivt for oss å ha han med i forskningsgruppa, forteller Debenham.

- Vi har et prosjekt nå der vi har sett på sykdommer som smitter mellom mennesker og dyr. Vi har undersøkt fra dyr i en nasjonalpark i Tanzania, hvor Omar har gjort mye av laboratoriearbeidet, og nå skal vi publisere det sammen, fortsetter han.

Omar Ismail og John James Debenham på Adamstuen

Foto
Håkon Sparre

Viktig å bidra til samfunnet

Ismail påpeker at for ham er denne sampubliseringen svært verdifull. - ­ Det er viktig å bidra med vitenskapelig engasjement og til det samfunnet man bor i, sier han.

I tillegg til å praktisere som veterinær i 10 år, har Ismail arbeidet frivillig med den svenske organisasjonen SIDA i Sudan. 

– Prosjektet jeg har jobbet med heter Sudan Village Concept Project. Sudan er et land med mye fattigdom. Forskergruppen fra SIDA, som er studenter, forsøker å heve kunnskap om mattrygghet og hygiene, for å bedre helse, sier Ismail.

I september tok Ismail kontakt med klinikksjef Åshild Roaldset. Han fortalte hva han har jobbet med i Sudan og at han ønsket å jobbe frivillig i laboratoriet, og ble satt i kontakt med Debenham.

– Omar har vært veldig på. Han har uttrykt et sterkt ønske om å jobbe i laboratoriet. Det er ikke sikkert vi hadde kommet i kontakt om han ikke hadde vært så ivrig. Man møter på mange hindringer som faglært flyktning, forteller Debenham.

Trenger autorisasjon

Omar Ismail.

Foto
Håkon Sparre
I Norge er Ismails dager travle og består av forelesninger med mye klinisk arbeid, før han jobber noen timer i laboratoriet etter undervisningen. Samtalene går på norsk og engelsk. Fremtiden ser lys ut, men det har vært utfordrende å komme som faglært flyktning til Norge.

Ismail har fått store deler av utdannelsen sin fra Sudan godkjent, men for å jobbe som veterinær i Norge må han ha norsk autorisasjon.

– Utdannelsen min er godkjent av NOKUT - Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen. Men veterinæryrket er et lovregulert yrke, man må gjennom en rekke prosesser for å få autorisasjon. Selv om du er veterinærutdannet, kan du ikke nødvendigvis praktisere som veterinær i Norge. Og det er forståelig, det beskytter samfunnet og forbrukeren. Vi har de samme reglene i mitt hjemland, påpeker Ismail.

For å få autorisasjon fra Mattilsynet må Ismail ta de to siste årene av veterinærstudiet. I to år søkte Ismail Veterinærhøgskolen, men fikk avslag fordi han ikke har permanent oppholdstillatelse. Å få permanent oppholdstillatelse tar tre år.

Fikk hjelp av NMBU-forskere til å komme i gang med studier

I dag er Ismail tatt opp til veterinærstudiene, det kan han takke egen innsats og hjelp fra John Debenham for. Da Ismail fikk avslag på søknaden om studieplass sist, sendte Debenham inn en klage til Universitetsnemda.

John Debenham.

Foto
Håkon Sparre, NMBU
–Om noen måneder har Omar oppholdstillatelse. Det er synd om han må vente et helt år før han kan komme i gang med studier og fortsette livet sitt. Han har mye å bidra med, sier Debenham.

– Dette er i utgangspunktet er godt system som sikrer oss kvalifiserte veterinærere i Norge.  Men det er synd at det skal ta tre år før han kan begynne med studiene og videre få en relevant jobb. Det er lang tid når man har jobbet i et yrke i 10 år, hatt egen klinikk og fast stilling på en veterinærskole, påpeker han.

Published 22. mai 2017 - 13:35 - Updated 14. juli 2021 - 12:51

Ronny Sten ble nominert på bakgrunn av prosentvis stemmer fra elever i undervisers fag ZOL210, som var høyt sammenliknet med stemmer andre forelesere fikk.

Etter at komiteen for semesterets beste foreleser vurderte samtlige nominasjoner, samt komiteens vurdering etter å ha overveid forelesninger og intervjuet underviser, ble Ronny Steen vinner av prisen.

 

Published 21. mai 2017 - 23:10 - Updated 14. juli 2021 - 12:50

De tre NMBU-prosjektene som får midler er «TherRec – Utvikling av et system for drivstoffbesparelse ved varmegjenvinning»,  «Gauss Sense – En moderne trafikksensor» og «Ariaa – Utvikler en svevestøvsensor for hjemmet» fra Fakultet for realfag og teknologi

Det er Forskningsrådet som deler ut midlene, som kommer fra STUD-ENT, en ordning som bidrar til at flere av de gode ideene fra utdannings- og forskningsinstitusjonene blir til nye produkter, tjenester og arbeidsplasser. Til sammen 22 prosjekter som er ledet av masterstudenter er i denne runden tildelt en million hver for å videreutvikle forretningsideen sin, skriver Forskningsrådet på sine nettsider.

 

Neste mulighet til å søke STUD-ENT-ordningen er innen 14. februar 2018.

Published 18. mai 2017 - 15:07 - Updated 14. juli 2021 - 12:50

Stipendordningen ble startet i 2010 og er et samarbeid mellom Yara Norge og NMBU.  Stipendet er totalt på 200 000 kroner og tildeles fire masterstudenter hvert år. Stipendets formål er å fremme rekruttering til fagfeltet Plantevitenskap og relaterte fagområder ved NMBU. Stipendet skal tildeles studenter som arbeider med masteroppgaver innenfor landbruksfaglige studieretninger, men fortrinnsvis Plantevitenskap. Yara-stipendet skal stimulere forskning som bidrar til økt, og bærekraftig matproduksjon, og/eller bedre kvalitet av mat eller fôr.

 

Årets mottakere av Yara stipendet er:

Bjørg Karin Dysjaland

Foto
Cathrine Strømø

Bjørg Karin Dysjaland MSc Plantevitenskap, Planteproduksjonssystemer.

Oppgavetittel:  Påverking av variasjon i sesong og innanfor felt på fornying av eng

Hoved-/biveileder: Åshild Ergon (IPV, BIOVIT), Mats Høglind (biveileder, NIBIO)

 

Bless Kufoalor

Foto
Cathrine Strømø

Bless A.K. Kufoalor MSc Plantevitenskap, Planteproduksjonssystemer.

Oppgavetittel: Investigation of the physiological basis of yield in Norwegian Spring Wheat

Hoved-/biveileder: Morten Lillemo (IPV, BIOVIT), Ingunn Burud (biveileder, REALTEK), Åshild Ergon (biveileder, IPV, BIOVIT), Jon Arne Dieseth (biveileder, Graminor)

 

Maren Kjøren Leraand

Foto
Cathrine Strømø

Maren Kjøren Leraand MSc Plantevitenskap, Planteproduksjonssystemer.

Oppgavetittel: Dominans av flerårig raigras i artsblandinger etter såmengde og nitrogengjødsling – Konsekvenser for fôrkvalitet og avling

Hoved-/biveileder: Åshild Ergon (IPV, BIOVIT), Anne Kjersti Bakken (biveileder, NIBIO)

Martin Paliocha

Foto
Cathrine Strømø

Martin Paliocha  MSc Biologi, Molekylærgenetikk og evolusjon

Oppgavetittel: Evolusjon av vernaliseringsrespons i PACMAD-kladen i grasfamilien (Poaceae)

Hoved-/biveileder: Siri Fjellheim (IPV, BIOVIT), Marian Schubert (biveileder/IPV, BIOVIT), Jill Christine Preston (biveileder, Universitetet i Vermont)

 

Gratulerer så mye til alle sammen.

Published 18. mai 2017 - 12:48 - Updated 14. juli 2021 - 12:49

Volha Shapaval er en av mange forskere som forsøker å finne smarte måter å bruke matavfall på. Hva kan for eksempel restene fra matproduksjon brukes til?

Shapaval, som er førsteamanuensis ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) gjør om avfallet til olje. 

Hun bruker det som kalles for spektroskopi for å få full oversikt over hva avfallet faktisk består av – helt ned på molekylnivå. Spektroskopi er lysmålinger som karakterisere innholdet i restråstoffet. Deretter tilsetter hun ulike sopparter, som spiser råstoffet og gjør det om til olje. Denne oljen kan brukes i mat, dyrefôr eller biodrivstoff.

Les hele saken her.

Tempoet i digitalisering og teknologiutvikling akselerer og nye løsninger forandrer verden. I artikkelserien "Digital kraft", som blant annet publiseres hos Forskning.no og Nationen, ser vi på hvordan dette endrer forskjellige fagområder og gjør det mulig å løse globale og lokale utfordringer på nye måter.

Her forbereder Volha Shapaval mikroorganismer for spektroskopiske målinger.

Foto
Håkon Sverdvik

Published 15. mai 2017 - 12:12 - Updated 14. juli 2021 - 12:49

NMBU ligger på topp i tildelinger fra Nores forskningsråd, målt per faglige årsverk. I snitt dro forskerne inn 291.000 kroner i fjor, viser Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport for høyere utdanning.

Rektor Mari Sundli Tveit er intervjuet av Khrono og uttrykker at hun er svært fornøyd med sine forskere.

— Jeg er veldig imponert over våre folk, spesielt over at de greier å holde seg oppe på et sånt nivå samtidig som vi har vært gjennom en fusjon og er midt i et stort byggeprosjekt. Dette er store tunge, endringsprosesser og desto mer imponerende at vi får så bra tilslag, sier hun.

Sundli Tveit sier at det jevnt høye nivået betyr at det er mange som lykkes.

— Vi har bygget gode, sterke lag, der folk gjør hverandre gode, sier hun.

Les hele saken hos Khrono

 

Published 11. mai 2017 - 12:37 - Updated 14. juli 2021 - 12:44

Vi står nå foran et nytt paradigmeskifte i melkeproduksjonen.

Kunnskap kombinert med teknologisk utvikling kan i fremtiden gi oss mer detaljert informasjon om hvordan hvert enkelt dyr har det, og vi kan praktisk talt følge dyra «minutt for minutt» når vi nå får stadig mer sanntidsovervåking over livet i fjøset.

I moderne fjøs registreres det enorme mengder data som vil være gull verdt for framtidig forskning, og slik også for fremtidig melkeproduksjon.

Digitaliseringen i fjøset kan utnyttes til å forske videre på viktige tema som dyrevelferd, besetningsstyring, klimautslipp og sirkulær økonomi.

– Fremover er jeg sikker på at vi vil få mer sanntids sensorinformasjon i fjøset. Tolking og utnyttelse av data fra slike systemer vil være et viktig grunnlag for beslutningsstøtte til bonden, sier Gunnar Dalen, veterinær og næringsstipendiat ved NMBU Veterinærhøgskolen og TINE.

Les hele saken og se video her.

Tempoet i digitalisering og teknologiutvikling akselerer og nye løsninger forandrer verden. I artikkelserien "Digital kraft", som blant annet publiseres hos Forskning.no og Nationen ser vi på hvordan dette endrer forskjellige fagområder og gjør det mulig å løse globale og lokale utfordringer på nye måter.

Bildet er fra NMBUs fjøs på Ås. Kua velger selv når den skal melkes og får kraftfôr samtidig. Vask av spener og melking går helt automatisk

Foto
Håkon Sparre

Published 8. mai 2017 - 13:04 - Updated 14. juli 2021 - 12:44

Les mer på Khonos sider om valget: 

Rekordvalg på NMBU

 

Published 5. mai 2017 - 11:45 - Updated 14. juli 2021 - 12:43

Sammen med roboten Thorvald demonstrerte jordbærbonde Simen Myhrene morgendagens muligheter i landbruket for moderniseringsminister Jan Tore Sanner, melder Drammens Tidende.

Sanner er på teknotur om dagen for å besøkte bedrifter som «gjør noe nytt og spennende med teknologi, som jobber smartere og skaper nye arbeidsplasser».

I går var han i Sylling hvor han fikk en demonstrasjon av noen av talentene til den NMBU-utviklede landbruksroboten.

Banebrytende og blant de beste

– Vi er blant de aller beste. Mange reiser i dag til Silicon Valley for å se hvordan det gjøres der, men man kan like gjerne dra til Sylling eller Lier i Buskerud for å se hvordan det gjøres. Her er det fremoverlente bønder som samarbeider med noen av de beste kompetansemiljøene i Norge, sa en imponert moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) til NRK.

Se hele innslaget på Dagsrevyen her.

Thorvald er utviklet av professor Pål Johan From, som leder robotgruppen ved NMBU.

Roboten inngår i flere store forskningsprosjekter hvor den blant annet testes systematisk ut i jordbæråkre i Sylling i Norge og Lincolnshire i England. For å kommersialisere teknologiplattformen Thorvald er bygget på, og sette roboten i masseproduksjon, har man også opprettet selskapet Saga Robotics.

Thorvald kan redde jordbær fra soppangrep uten sprøytemidler

I Sylling tester forskerne ut metoder der landbruksroboten Thorvald behandler planter med svært lav intensitet av ultrafiolett lys om natta.

Målet er å få til en effektiv måte å bekjempe soppangrep uten sprøytemiddel.

Les mer om forskningen og hvordan Thorvald kan bistå bønder, spesielt i jordbæråkeren. Saken er også publisert hos Forskning.no og Nationen.

Landbruksroboten Thorvald under testkjøring knyttet til jordbærproduksjon.

Foto
Pål From

Internasjonal publisitet

Thorvald skaper også store overskrifter i internasjonale medier, og britiske medier spekulerer i om Thorvald kan bidra til å løse utfordringene som kan oppstå for britiske bønder etter Brexit.

"Den nyeste avlingen med robothoder er på vei ut i åkeren," melder The Times.

"Møt Thorvald: Han representerer en ny generasjon landbruksroboter som klargjøres for å kunne fylle mangelen på arbeidskraft på Storbritannias gårder, en mangel som snart kan forverres av Brexit," skriver The Financial Times.

"Masseproduserte Thorvald landbruksroboter kan erstatte menneskelige arbeidere," hevder The Daily Mail.

Landbruksroboten Thorvald hos jordbærkongen Simen Myhrene i Sylling.

Foto
Lars Grimstad

Published 5. mai 2017 - 11:36 - Updated 14. juli 2021 - 12:43


Studenter og ansatte ved NMBU, inviterer barn, unge og voksne til å bli med oss inn plantenes fascinerende verden.

Studentene har produsert uvanlige utplantingsplanter av grønnsaker og blomster som selges denne dagen. Vi har f.eks et stort utvalg spennende tomat- og chilisorter.

Aktiviteter denne dagen:

  • Plantesalg v/Institutt for plantevitenskap veksthusene SKP (Kirkeveien) kl 10-16
  • Aktiviteter i veksthuset til Vitenparken nær plantesalget kl 10-16
  • Servering av mat og drikke i forbindelse ved veksthuset til Vitenparken kl 10-16
  • Demonstrasjon av database på internett for planteskadegjørere: sykdommer og insekter: «hva feiler det planten min?» v/NIBIO kl 11-13
  • Demonstrasjon i Imagingsenteret av elektronmikroskop og konfokalmikroskop v/Institutt for plantevitenskap kl 11-12 og kl 14-15. Oppmøte 10 min før start ved plantesalget SKP
  • Demonstrasjon i Treforsøksfeltet i Planteskolen v/Institutt for landskapsarkitektur kl1230-1330. Oppmøte 10 min før ved plantesalget SKP

Sted:
Plantesalget vil være utenfor veksthusene i Senter for klimaregulert planteforskning (SKP) på toppen av Åsbakken.

Der er også utgangspunktet for alle de andre aktivitetene på Campus.
Ta med kontanter - vi kan også ta Vipps i år


Tid:
Vi holder på fra kl 10 til det er slutt på plantene, eller til kl 16.

Se under Norway på http://www.plantday12.eu/norway.htm for mer detaljer, om hva som foregår på Campus Ås, i Norge og i resten av verden.

Se også vårt Facebook arrangement her: Facebook

Published 4. mai 2017 - 12:57 - Updated 14. juli 2021 - 12:42

Professor Dzung Diep og hans kollegaer har funnet et peptid som kan knekke disse bakteriene. Professoren forklarer nærmere til Nationen:

– Peptidet vi har oppdaga heiter enterocin K1. Det bind seg til eit viktig protein på den antibiotika-resistente bakterien og lagar deretter hol i bakterien, slik at bakteriecella døyr. Det vi har funne kan også bli brukt som diagnoseverktøy sidan peptidet spesifikt kjenner att denne bakterietypen.

Sitatet er hentet fra artikkelen "Fann middel mot resistent bakterie" som sto på trykk i Nationen onsdag 3. mai 2017.

Her er en faksimile av artikkelen:

Faksimile av avisside 6, Nationen onsdag 3. mail 2017

Foto

 

Se også oppslag i NorwayToday: 

Researchers with resistance to resistant bacterium

 

Dette arbeidet er finanisert av Norges forskningsråds optimaliseringsprogram (prosjekt #254784/O70).  

 

 

Published 3. mai 2017 - 15:14 - Updated 14. juli 2021 - 12:41

Forvirringen råder i kommunestyresalen i Ski:

– Vent nå litt, er det ikke et bygg der allerede? Og her skal det vel være park? Eller er det lenger nede på kartet? Er dette Idrettsveien?

Politikere, fagfolk og kommuneadministrasjon er samlet til arbeidsseminar for å diskutere den nye design- og funksjonsplan for Ski sentrum. Målet er at byen skal få et moderne, funksjonelt og vakkert preg. De neste månedene skal de bestemme seg hvor hvordan byen skal se ut, hvordan den skal oppleves og hvordan den skal brukes.

Det er ikke en liten oppgave. Problemstillingene er mange, engasjementet er høyt og idéene flyr over bordet. Benker her, sykkelruter der og regnbed overalt.

Det er bare et problem: Mens virkeligheten er i 3D går diskusjonen i 2D. Verktøyet som blir brukt for å skape fremtidens byrom er ikke like moderne som tankene. Her går det i flate kart med fargekoder og lange tekstbeskrivelser med fargekoder, forkortelser og faguttrykk som «hovedarkitektonisk karakter», «dimensjonering» og «funksjonell forvaltning av byrommene i ulike byromskategorier».

Det gjør at ingen kan være helt trygg på at de andre er på samme planet... Dette er ikke Ski kommune alene om, skal vi tro førsteamanuensis Ramzi Hassan ved fakultet for landskap og samfunn ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU. Han forsker på hvordan kommunene kan bruke Virtual Reality (VR) på en måte som skaper en mer åpen, gjennomsiktig og rettferdig byutvikling for alle.

Les hele saken og se video her.

Tempoet i digitalisering og teknologiutvikling akselerer og nye løsninger forandrer verden. I artikkelserien "Digital kraft", som blant annet publiseres hos Forskning.no, ser vi på hvordan dette endrer forskjellige fagområder og gjør det mulig å løse globale og lokale utfordringer på nye måter.

Published 2. mai 2017 - 13:22 - Updated 14. juli 2021 - 12:41

Vi kjøper stadig mer importerte bær i butikken. Import av bær har økt kraftig de siste ti årene. I 2016 ble det ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå importert mer enn 15 700 tonn friske bringebær, jordbær og blåbær til Norge. I 2006 var tallet ca. 4 600 tonn.

Ingen plantevernmiddelrester over grenseverdiene
Mattilsynet utfører årlig kontroll av plantevernmiddelrester i mat. I rapporten «Rester av plantevernmidler i bær 2012-2015» har NIBIO og Mattilsynet analysert norske og importerte bær for rester av plantevernmidler. 470 prøver ble analysert for plantevernmiddelrester, hvorav 288 var norskproduserte bær og 182 var importerte bær.

Beregningene viser at det ikke er helsefarlig å spise bærene med de målte nivåene av plantevernmidler. Restmengdene av plantevernmidler i bær på det norske markedet var lave og under gjeldende grenseverdier.

I importerte bær ble det imidlertid funnet flere ulike plantevernmidler i en og samme prøve sammenlignet med norskproduserte bær. Totalt ble det påvist rester av 19 ulike plantevernmidler i norske bær, mens det for importerte bær ble det påvist 54 ulike plantevernmidler.

Smittestoffer i bær er også undersøkt
Mattilsynet har også kartlagt smittestoffer på importerte friske og fryste jordbær, bringebær og blåbær. Bærene ble analysert ved Veterinærinstituttet og NMBU Veterinærhøgskolen for utvalgte bakterier, virus og parasitter som er kjent for å kunne smitte via frukt, bær og grønnsaker.

NMBU og Veterinærinstituttet tok prøver av 176 partier av friske bær og 52 partier av fryste bær.  Friske bær ble undersøkt for E. coli, Salmonella, Giardia og Cryptosporidium. Fryste bær ble undersøkt for hepatitt A og norovirus.

Funn av E. coli og Giardia
Av 228 partier som ble analysert ble det gjort funn i tre partier. Det ble påvist E. coli i et parti med friske bringebær fra Spania og i et parti med friske blåbær fra Nederland. Giardia ble påvist i et parti med friske jordbær fra Spania. Det ble ikke påvist Salmonella, Cryptosporidium, hepatitt A og norovirus i noen av prøvene.

– Samlet sett er resultatene i programmet gode, og tyder på at partiene av importerte bær som er undersøkt for det meste er av en god hygienisk kvalitet, opplyser seniorrådgiver Laila Jensvoll i Mattilsynet.

Les mer hos Mattilsynet

Published 28. April 2017 - 10:21 - Updated 14. juli 2021 - 12:40

NMBUs prosjekt «Cultivating Public Spaces: urban agriculture as a basis for human flourishing and sustainability transition in Norwegian cities» er blant prosjektene som har fått støtte under det nye BYFORSK-initiativet til Forskningsrådet.

Prosjektet skal forske på hvordan urbant landbruk kan forbedre livskvaliteten i kompakte byer, og hvordan urbant landbruk kan systematisk integreres i urbane offentlige rom.

Tverrfaglig prosjekt

Prosjektet er et tverrfaglig prosjekt som inkluderer forskere fra Institutt for By- og regionplanlegging, Institutt for folkehelsevitenskap, Institutt for plantevitenskap, Vitenparken og en rekke nasjonale og internasjonale eksterne partnere.

– Vi er veldig glade for at vårt prosjekt har fått støtte, og nå gleder vi oss til å ta fatt på forskningen. Vi tror at urbant landbruk kan bidra til betydelig bedre livskvalitet i norske byer, og kan gi lokalsamfunn og innbyggerne mulighet til å påvirke sine omgivelser på en ny måte, sier prosjektleder Beata Sirowy ved Institutt for by- og regionplanlegging ved NMBU.

NMBU samarbeider med Vitenparken Campus Ås, Eriksen og Skajaa Arikitekter, Københavns Universitet, Malmö högskola, Aachen University, Coventry University, London Metropolitan University, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Oslo Kommune Bymiljøetaten, Nabolagshager og Norges Bondelag  om dette prosjektet.

Sirowy forteller at det ligger mye godt arbeid og tverrfaglige diskusjoner i planleggingen og prosjektbeskrivelsen av dette prosjektet.

– I arbeidet med denne søknaden opplevde vi et veldig godt og konstruktivt samarbeid mellom de ulike fagretningene og partnerne i prosjektet. Det lover godt for det videre arbeidet, sier Sirowy.

Mange søkere

Initiativet BYFORSK skal levere ny innsikt og nye løsninger som bidrar til attraktive, bærekraftige og økonomisk levedyktige byområder.

NMBUs prosjekt er ett av kun seks prosjekter som ble prioritert av de 63 søknadene som kom inn. Totalt ble det søkt om like over 700 millioner kroner, mer enn ti ganger størrelsen på utlysningen, så her har konkurransen om midlene vært knallhard.

− Disse prosjektene kombinerer høy kvalitet og tverrfaglighet på en spennende måte. Det gir et viktig utgangspunkt for å kunne bidra til å utvikle nye og attraktive løsninger på byenes komplekse utfordringer, sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet til forskningsradet.no.

Published 27. April 2017 - 7:13 - Updated 14. juli 2021 - 12:40

– Jeg er stolt og glad for at EIKA sportssenter får den høyeste score blant alle Norges studentsamskipnader. EIKA scorer også høyere enn samtlige private treningssentre som studentene i Norge benytter seg av, sier en entusiastisk idrettssjef i SiÅs, Kirstine Brandhøj Bakke.

I mars gjennomførte Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) en undersøkelse blant studentene, hvor de har vurdert studentsamskipnadens ulike tilbud.

Det er tredje gang SiÅs gjennomfører undersøkelsen, forrige gang var våren 2015.

Studentene har gitt en score fra 0 til 6.. Scoren er regnet om til en kundetilfredshetsindeks med en poengskala fra 0 til 100. Svarandelen var på 25 %.

SiÅs’ ulike tilbud får følgende score:

  • EIKA sportssenter 85 poeng
  • SiÅs boligtilbud 77 poeng (fram 11 poeng fra 2015)
  • Boksmia 74 poeng (fram 4 poeng fra 2015)
  • Kantiner 67 poeng (tilbake 1 poeng fra 2015)
  • Informasjon 63 poeng (fram 2 poeng fra 2015)

SiÅs får samlet sett en kundetilfredshet på 68 av 100 poeng. Det er en framgang på 3 poeng fra undersøkelsen i 2015. En vekst på tre poeng på to år er et svært godt resultat. Eksempelvis krever en endring på to poeng på en slik skala at 10 % av studentene beveger seg oppover fra 4 til 5 på den opprinnelige skalaen.

– De andre studentsamskipnadene benytter seg av et mål med en eller to variable, mens SiÅs bruker tre variable. Å påvirke kundetilfredshetsindikatoren med tre variable er derfor en enda vanskeligere øvelse. Ingen andre samskipnader har klart den utviklingen SiÅs har oppnådd på så kort tid, sier Einride Berg. Han er administrerende direktør i SiÅs.

Styreleder fornøyd
– Styret i SiÅs hadde som mål å oppnå kundetilfredshetsindeks på 72 poeng. Selv om vi ikke oppnådde dette i 2017, så er jeg godt fornøyd med resultatet. Vi skal fortsette den positive utviklingen i årene som kommer, sier styreleder i SiÅs og NMBU-student Erling Fyksen Bjurbeck.

Studentene er svært tilfredse med Ås som studiested. Generelt sett har Ås et svært godt rykte som studiested. Særlig er de tilfredse med det sosiale miljøet og det faglige innholdet ved studiestedet. Dette understøttes av tidligere undersøkelser, som kandidatundersøkelsen.

 

Published 25. April 2017 - 11:22 - Updated 14. juli 2021 - 12:39

Landbruksroboten Thorvald skal overvåke jordbæråkeren for angrep fra sopp og midd kontinuerlig, behandle plantene uten sprøytemidler – og etter hvert hjelpe til med innhøstingen.

– Med Thorvald har bonden en agent ute i felten som hele tiden overvåker plantene og tar bilder, noe som reduserer risikoen enormt for meldugg og andre skader, sier professor Pål Johan From, som har utviklet Thorvald og leder robotgruppen ved NMBU.

Les hele saken om landbruksroboten Thorvald og sprøytemiddelfri behandling av sopp- og middangrep.

Tempoet i digitalisering og teknologiutvikling akselerer og nye løsninger forandrer verden. I artikkelserien "Digital kraft", som blant annet publiseres hos Forskning.no, ser vi på hvordan dette endrer forskjellige fagområder og gjør det mulig å løse globale og lokale utfordringer på nye måter.

Landbruksroboten Thorvald under testkjøring knyttet til jordbærproduksjon.

Foto
Pål From

Published 24. April 2017 - 12:30 - Updated 14. juli 2021 - 12:39

Arbeidet viste, overraskende nok, ingen forskjell i antall svulster i tynn- eller tykktarmen mellom gruppene, uansett om musene spiste laks, svin, storfe eller kylling.

– I tykktarmen var det ingen forskjell på kreftforekomsten mellom de som spiste laks og de som spiste de ulike kjøttslagene, verken på antall svulster eller størrelsen på dem. Det var heller ingen forskjell mellom rødt og hvitt kjøtt, i motsetning til hva vi hadde forventet, sier Steppeler.

– Overraskelsen var at det var gruppen av mus som spiste den karbohydratrike referansedietten som hadde høyest forekomst av tarmkreft, både i tynn- og tykktarm.

Rødt kjøtt-hypotesen
I Norge er tynntarmskreft svært sjeldent, mens tykktarmskreft er den fjerde vanligste kreftformen blant voksne mennesker. I flere forskningsoppsummeringer regnes laks som beskyttende for tykktarmskreft. International Agency for Research on Cancer klassifiserte rødt kjøtt som sannsynlig kreftfremkallende med tanke på tykktarmskreft i 2015. En av hypotesene for dette er knyttet til hemjern, som det finnes mer av i rødt kjøtt som storfe og svin enn i hvitt kjøtt som kylling. Teorien er at hemjernet stimulerer ugunstige prosesser i tarmen, for eksempel at det kan øke nedbryting av fettmolekyler til en mer skadelig form, i en slags harskningsprosess. Jo rødere kjøtt, jo mer kreftfremkallende burde det dermed være.

– Resultatene fra studien viste ingen forskjell på antall svulster i tynntarmen mellom de ulike gruppene av mus, men størrelsen på svulstene var litt mindre blant dem som spiste laks enn blant dem som spiste storfekjøtt. Det understøtter den rådende hypotesen om at laks er sunnere enn storfekjøtt, sier Christina Steppeler.

Slik foregikk studien
Forskere ved NMBU Adamstuen har brukt 128 mus av typen A/J Min/+-mus til å sammenligne hvordan ulike kjøttslag og laks i fôret påvirker kreftprosessen.

Tidligere forsøk har vist at metoden (musemodellen) som er brukt her, sannsynligvis gjenspeiler menneskets kreftutvikling mer nøyaktig enn andre musemodeller.

Andre musemodeller er avhengige av å tilføre musene et kreftfremkallende middel i begynnelsen av et forskningsforløp for å fremkalle tarmkreft i dyrene. Deretter blir musene gitt den matvaren eller det stoffet som skal testes ut. I NMBU sin musemodell blir matvaren eller stoffet som forskerne vil teste ut gitt til mus med frisk tarm, men med en genetisk disposisjon for tarmkreft. Dette gjenspeiler bedre hvordan mennesker utvikler tarmkreft.

Musene ble tilfeldig valgt ut til å spise enten varmebehandlet svin, kyllingbryst, kyllinglår, storfekjøtt, storfekjøtt med ekstra omega-6, laks eller en vegetarisk referansediett rik på karbohydrater. De ulike diettene besto av 40 % kjøtt eller fisk (beregnet som tørrvekt) og 60 % standard pulverfôr. Forsøksperioden varte fra musene var tre til 13 uker gamle. 

For å etterligne et vestlig kosthold og utelukke kjente kreftbeskyttende faktorer var det lavt innhold av kalsium, vitamin D og fiber i diettene, unntatt i referansedietten. Laksedietten hadde sitt naturlieg innhold av vitamin D.

Rokker ved hemjernteori
Dannelsen av omdannede, skadelige fettstoffer (TBARS) i mage-tarm-kanalen økte i takt med mengde hemjern og umettet fett i diettene. I motsetning til hva som var forventet, fant altså ikke forskerne noen sammenheng mellom mengden av disse skadelige stoffene og kreftutvikling i tarmen.

Resultatene fra denne studien støtter dermed ikke den rådende hypotesen om at rødt kjøtt kan gi tarmkreft. De viser at det er behov for ytterligere forskning på dette fagområdet.

Published 22. April 2017 - 5:05 - Updated 14. juli 2021 - 12:35

Kronikk først publisert på forskning.no 

For en stund siden leste jeg en artikkel om arsen i ris og drikkevann på forskning.no, der journalisten presenterte ulike synspunkter fra ulike forskere på hvor farlig det er.
Arsen er grunnstoff som finnes naturlig i jorden. Finnes det mye arsen i et landbruksområde blir mer av det tatt opp i maten. Ris, som er en stor del av kostholdet i mange verdens land, ser ut til å suge til seg en del arsen. Det vil si at det alltid kommer til være noe arsen i risen og det kan vi ikke gjøre noe med.

Noen av forskerne som er sitert i artikkelen mente at grensenivåer for arsen i mat er satt for høyt.

Hvilke prinsipper bruker vi for å håndtere forurenset mat – mat som inneholder noe vi ikke ønsker å ha der, naturlig eller ei?

Vi lever i en verden der befolkningen vokser med utrolig fart og der mangel på mat er et reelt problem mange steder. I den vestlige verden kjemper vi mot matsvinn, men hva slags holdninger kommer vi til å ha til litt forurenset mat? Det finnes en liten risiko i det å spise svakt forurenset mat, men enda farligere er det om folk ikke får i seg de riktige næringsstoffene.

Omringet av risikovarsler
En av teoriene i sosialvitenskap sier at vi lever i et risikosamfunn. Det betyr ikke at vi lever i en farligere verden, tvert imot. Det betyr at vi er mye mer bevisst på fremtiden og det å minske risikoen for alt av farer. Vi er også omringet av informasjon om risiko fra både det ene og det andre. Er rødvin helseskadelig eller helsebringende? Øker rødt kjøtt risikoen for kreft eller ikke?

Det er arsen i risen, kvikksølv i ferskvannsfisken, cesium i soppen og radon i boligene, og denne listen fortsetter i det uendelige. Vi endrer matvanene, unngår å kjøpe produkter med parabener, krever strengere regler og økt kontroll.

Føre var-prinsippet
Arsen er kreftfremkallende og kan sammenlignes med radioaktivitet. For både arsen og stråling er høye doser skadelige for mennesker. Når det gjelder lave doser, blir bildet mye mer komplisert.

For både kjemiske stoffer og stråling er det vanskelig å fastslå effekter ved lave doser, spesielt over lang tid. Flere grunnstoffer er livsnødvendige i små doser, og dødelige i høye.

Siden det er så stor usikkerhet rundt effekt, bruker vi føre var-prinsippet – vi skal være på den sikre siden. Et annet grunnleggende prinsipp i strålevern kalles ALARA (as low as reasonably achievable). Det prinsippet tilsier at vi skal holde dosene så lave som det lar seg gjøre, men uten at man tyr til drastiske tiltak dersom strålenivået allerede er lavt. Tiltak skal være «rimelige». Jeg har tidligere skrevet om at grenseverdier for mat ikke deler maten inn i «trygg» eller «farlig». Grensene blir satt veldig lavt, nettopp på grunn av føre var-prinsippet.

Du blir ikke syk av å spise noe som er forurenset litt over grenseverdi!

Atomulykker og mat
De historiske atomulykkene har vist oss hvordan store områder kan bli forurenset med radioaktive stoffer, både i ulykkelandet og i området langt fra ulykken. Her snakker jeg ikke om de områdene der forurensningsnivåene ligger så høyt at menneskene må evakueres og aldri får flytte tilbake. Jeg snakker om områder der doser til mennesker er veldig lave, men hvor forurensningen ligger i jorden og kan tas opp i planter og dyr over tid.

Det finnes mange måter for å håndtere forurenset mat på etter atomulykker. Vi kan la være å dyrke maten, bruke den som fôr eller kassere den. Den siste måten er forresten den mest vanlige, i hvert fall i begynnelsen. Hvor forurenset denne maten er, varierer veldig. Den kan inneholde radioaktivitet litt over grensenivået, men kan ikke slippes ut på markedet. Og forbrukerne kommer nok ikke til å kjøpe mat om det er de minste rykter om radioaktivitet i den.

Reinkjøtt etter Tsjernobyl
Etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 ble mye av reinsdyrkjøttet i Norge forurenset med radioaktivitet. Det første året ble 545 tonn reinsdyr kassert fordi forurensning i kjøttet hadde kommet over grenseverdiene.  Et av tiltakene norske myndigheter gjennomførte var å øke grenseverdiene for radioaktivitet i reinkjøtt. Størstedelen av befolkningen spiste reinkjøtt så sjeldent at høyere grenseverdier ikke førte til at den årlige dosegrensen ble overskredet. Samene, som spiste mye rein, fikk kostholdsråd og mulighet til å kjøpe kjøtt med lavere radioaktivitet. I tillegg fikk de tilbud om undersøkelser av hvor mye radioaktivitet de hadde i kroppen – for å kunne kontrollere inntaket av forurenset mat. Samtidig jobbet forskere med å utvikle metoder som kunne brukes for å redusere forurensning i reinkjøttet.

Med dette tiltaket klarte myndighetene å unngå å kassere store mengder av reinkjøtt og samtidig gjøre det mulig å fortsette med reindrift i de forurensede områdene og beholde en viktig del av samisk kultur. Historien om reinkjøtt, radioaktivitet og den norske måten å håndtere det på, er lagt merke til hos våre kollegaer som jobber med strålevern i Europa. De bruker den ofte som eksempel på en bra løsning der flere samfunnsinteresser ble balansert.

Men ville samme type strategi funket nå, eller med andre matvarer?

Hvor mange tonn mat er det forsvarlig å kaste for å forhindre et statistisk mulig krefttilfelle? Vi må tørre å stille oss spørsmålet om det er så lurt å holde grensenivåene så lave som overhodet mulig, dersom resultatet er at store mengder mat kastes.

Published 20. April 2017 - 14:29 - Updated 14. juli 2021 - 12:34

Riktignok ligger det svært mye arbeid bak gåturen. Og brillene er Virtual Reality (VR)-briller som tar deg inn i en virtuell virkelighet med teknologi som simulerer fysiske omgivelser.

Denne virtuelle virkeligheten kan godt være en rekonstruksjon av noe helt reelt. Som en konsert, eller i dette tilfellet en åker.

Bildet viser roboten Thorvald i felt

Foto
NMBU

Droner og roboter inntar åkeren
I et nytt forskningsprosjekt i planteforedling ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) skal forskerne ta i bruk ny teknologi for å effektivisere utviklingen av nye plantesorter. Nye plantesorter er nødvendig for å øke avlingene, og bedre tilpasningen til klimaendringene.

Les hele saken om hvordan forskerene tar i bruk ny teknologi for å effektivisere utviklingen av nye plantesorter.

Tempoet i digitalisering og teknologiutvikling akselerer og nye løsninger forandrer verden. I artikkelserien "Digital kraft", som blant annet publiseres hos Forskning.no, ser vi på hvordan dette endrer forskjellige fagområder og gjør det mulig å løse globale og lokale utfordringer på nye måter.

Published 20. April 2017 - 9:49 - Updated 14. juli 2021 - 12:34

- Det er veldig mye positivt å se i søkertallene. Vi har utdanningsløp som  er svært viktige for den fremtidige samfunnsutviklingen, og det vil bli økende behov for den kompetansen studentene får hos oss. Vi ser også tydelige tegn på at ungdom er opptatt av det grønne skiftet. At ungdommen velger så fremtidsrettet må vi være veldig fornøyd med på vegne av hele NMBU, sier NMBU-rektor Mari Sundli Tveit som kommentar til søkertallene fra Samordna Opptak som ble offentliggjort i dag.

Tallene viser at NMBU har 3,06 førstevalgstudenter per studieplass, som er flest søkere per studieplass blant norske universiteter.

Oppsving for grønne utdannelser

Blant fag med økt søkning i år som er viktige premissleverandører for det grønne skiftet finner vi blant annet vann- og miljøteknikk, bioteknologi og landskapsarkitektur.

Studieprogram som trekker opp søkertallene både når det gjelder søknader totalt og søkere som har NMBU som førstevalg er blant annet ettårig grunnstudium, husdyrvitenskap, landskapsarkitektur, eiendom, økonomi og administrasjon og bioteknologi.

Innenfor forskjellige utdanningsområder opplever NMBU størst økning i søkning mot landbruksfag (47,69 prosent), lærerfag (24,14 prosent) og samfunnsfag (20,76%).

Stor økning for samfunnsfag

På Fakultet for landskap og samfunn øker antallet førsteprioritetssøkere for alle studier med søknadsfrist 15. april.

- Dette er gledelige tall. Det er inspirerende at systematisk arbeid med studiekvalitet og samfunnsrelevans har gitt en økning i førsteprioritetssøkere til studieprogrammene ved fakultetet, sier Eva Falleth, dekan ved Fakultet for landskap og samfunn.

- Viktige program som eiendom og utviklingsstudier har hatt en stor økning. Det er spesielt gledelig at landskapsarkitektur opplever ekstra stor økning til tross for en sterkere konkurransesituasjon. Antall søkere med studiet som første valg økte fra 156 i fjor til 208 i år. Nå ser vi frem til å møte studentene til høsten, legger hun til.

Realfagskrav gir nedgang for Dyrepleierstudiet

Totalt ser NMBU en liten nedgang i søkere som har NMBU som førstevalg, fra 2846 i april 2016 til 2808 i april 2017. Men søkertallene trekkes ned av en markant, men forutsigbar nedgang både i antall søknader og førsteprioritetssøkere på Dyrepleierstudie som følge av nytt realfagskrav innført i år.

- Vi ser en ganske stor nedgang i antall søkere til dyrepleiestudiet på grunn av skjerpede inntakskrav, men fra vår side er det ingen dramatikk i det. I år har vi 191 førsteprioritetssøkere til 30 studieplasser på Dyrepleierstudiet, og det gir oss et veldig godt utgangspunkt for å ta opp og utdanne meget gode kandidater, sier Anne Storset, dekan ved NMBU Veterinærhøgskolen.

- Vi er veldig fornøyd med at det fortsatt er så mange søkere på Dyrepleierstudiet til tross for at det er kommet et nytt realfagskrav. I fjor ble studiet gjort om fra et 2-årig studie til en 3-årig bachelor, og nå ønsker vi å heve kvaliteten ved å innføre et realfagskrav. De nye inntakskravene innebærer en klar faglig styrking og opprustning av studiet. Dette vil også gjøre det mer aktuelt å bygge på dyrepleiestudiet med studier på mastergradsnivå, påpeker hun.

Størst økning per utdanningsområde for landbruksfag

Årets største søkerøkning per utdanningsområde har landbruksfag, som er studieprogrammene Husdyrvitenskap og Plantenvitenskap ved Fakultet for Biovitenskap.

Her har Husdyrvitenskap en økning i førsteprioritetssøkere på nesten 60 prosent (57,89) og Plantevitenskap på 33 prosent. For Plantevitenskap er søkertallet det største siden 2005 da realfagskravet ble innført på nytt for dette studiet.

Studieprogram med vekst (målt i prosentvis økning)

Ettårig grunnstudium

37,5 prosent
Bioteknologi 34,4 prosent

Landskapsingeniør

3,9 prosent
Husdyrvitenskap 57,9 prosent
Plantevitenskap 33,3 prosent
Skogfag 4,8 prosent
Biologi 20,3 prosent
Økonomi og administrasjon 10,5 prosent
Miljø- og naturressurser 4,3 prosent
Økologi og naturforvaltning 15,9 prosent
Geomatikk (bachelor) 16,7 prosent
Internasjonale miljø- og utviklingsstudier 38,8 prosent
By- og regionalplanlegging 10 prosent
Eiendom

23,3 prosent

Landskapsarkitektur

33,3 prosent

Maskin, prosess og produktutvikling 15,2 prosent
Vann- og miljøteknikk 34,9 prosent
Kjemi og bioteknologi 45,2 prosnet
Lektorutdanning i realfag 24,2 prosent

Veterinær

6,4 prosent
Frie Realfag 3,2 prosent

Studier med nedgang (målt i prosentvis nedgang)

Fornybar energi –15,5 prosent
Kjemi –15 prosent
Samfunnsøkonomi –45,3 prosent
Matvitenskap -21,1 prosent
Byggteknikk og arkitektur –5,4 prosent
Industriell Økonomi –28,3 prosent
Miljøfysikk og fornybar energi -3,6 prosent
Geomatikk (master)  -22,3 prosent
Dyrepleier

-59,5 prosent

Praktisk pedagogisk utdanning -17,7 prosent

 

Relaterte personer: Mari Sundli Tveit 

Published 20. April 2017 - 9:40 - Updated 14. juli 2021 - 12:33

15. april er søknadsfrist for opptak til universiteter og høgskoler i Norge. Her på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU tilbyr vi studier og forskning som møter de store globale spørsmålene om
miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning.

Her får du kunnskapen du trenger i din framtidige jobb

Rektor Mari Sundli Tveit oppfordrer studenter som tør å tenke stort og som ser nye sammenhenger til å søke seg til NMBU.
 
– Ved NMBU utvikles det ny kunnskap og nye smarte bærekraftige løsninger som bidrar til utvikling av en grønn fremtid og det grønne skiftet. Blir du student hos oss vil du studere i et unikt kompetansemiljø. Hos oss får du innsikten og kunnskapen du trenger i din framtidige jobb, sier Sundli Tveit.

Finn utdanningen som passer for deg

Besøk våre studiesider og finn utdanningen som passer for akkurat deg. Husk å sende inn din søknad før fristen går ut 15. april.


Vi håper å se deg som NMBU-student til høsten

Published 12. April 2017 - 11:04 - Updated 14. juli 2021 - 12:31

App-logo: Norges Hakkespetter.

Foto

I emnet ZOOL210 - Virveldyr lærer NMBUs studenter blant annet om alle norske fuglearter.
For å lette denne læringen har emneansvarlig, førstelektor Ronny Steen, utviklet en app for alle landets hakkespetter.

Første versjon ute
– Egentlig kalles familien hakkespetter for spetter, sier han.
I Norge finnes det sju ekte spetter og i tillegg vendehalsen. Spettene er nøkkelarter, det vil si at den har innvirkning på mange av de andre artene som lever i økosystemet.
I appen beskrives levevis og kjennetegn til alle disse artene. Første versjon av appen er nå ute.
– Enn så lenge finnes den kun til android.

Appen "Norske Hakkespetter" kan du laste ned her (Google Play)

For alle naturinteresserte
Appen er resultat av et samarbeid med EIK-senteret, hvor student Vetle Brekmo har stått for design, mens Steen har vært ansvarlig for innhold.
– I første omgang har jeg laget den for studentene som tar emnet, men den er åpen og gratis og tilgjengelig for alle, sier Steen.
– Den er aktuell for alle som interesserer seg for natur.

Published 10. April 2017 - 15:57 - Updated 14. juli 2021 - 12:31

Innlegget ble først publisert i Dagen Næringsliv, papirutgaven, lørdag 08. april, 2017. 

I en fersk studie har vi tallfestet markedseffektene av de kommende utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia. Vi finner at kraftprisene vil øke noe, og at norsk vannkraft og europeisk vind- og solkraft tjener på økt kraftutveksling. I løpet av de neste fem årene skal det bygges to nye, store kraftutvekslingskabler til utlandet; en til Tyskland og en til Storbritannia. Den norske debatten handler i stor grad om priseffektene av disse kablene, fordi kraftprisene påvirker kostnader for husholdninger og kraftintensiv industri, og inntektene for kraftprodusenter. 

Ut fra et klimaperspektiv bør kablene også sees i lys av de store endringene som foregår i Europeisk kraftsektor, hvor store mengder regulerbar fossil kraft nå erstattes av vind- og solkraft. 

Produksjonen av vind- og solkraft vil, naturlig nok, være høyest i timer med gode vind- og solforhold. På grunn av lave produksjonskostnader vil sol- og vindkraft presse kraftprisene ned i disse timene. Etter hvert som markedsandelene øker, vil dette føre til betraktelig redusere inntekter for sol- og vindkraftprodusenter. Økt kraftutveksling med Norge muliggjør eksport av overskuddskraft fra kontinentet og Storbritannia i perioder med mye sol og vind. Samtidig sikrer norsk vannkraft forsyningen i andre perioder. Dermed vil inntektstapet for sol- og vindkraftprodusentene reduseres, og verdien av norsk vannkraft vil øke. 

I vår analyse tallfester vi de markedsmessige effektene av de planlagte utenlandskablene, ved hjelp av en detaljert modell for den nord-europeiske kraftsektoren, og simulerer kraftmarkedet slik vi venter at det ser ut i 2030. Vi simulerer markedet med og uten de nye kablene, og vi simulerer også scenarioer med ytterligere utvekslingskapasitet mot utlandet. Resultatene fra våre analyser viser noen viktige hovedtrekk: 

Kraftprisen i Norge vil øke noe i gjennomsnitt. I et normalt nedbørsår er effekten i vår modell cirka tre øre per kilowattime (kWh). I våtår er prisøkningen noe større og i tørrår bidrar kablene til lavere priser. 

Inntektene til vannkraftprodusenter i Norge øker. I vår analyse øker vannkraftinntektene fra regulerbar vannkraft med rundt seks prosent som resultat av de nye kraftkablene. 

Fornybar kraft i Europa bedrer sin konkurranseevne. Prisene på kontinentet og i Storbritannia vil øke noe i perioder med mye vind og sol og reduseres marginalt i andre perioder. Effekten av dette er at fornybar kraft styrkes i konkurransen mot fossil kraft. Det er sentralt i et mulig fremtidig marked hvor subsidiene til fornybar kraft forsvinner. 

Forsyningssikkerheten bedres i alle regioner. Kablene bidrar til mindre behov for reservekraft som står i beredskap i alle regioner. 

Modellanalyser som dette vil alltid være gjenstand for noe usikkerhet angående forutsetninger om det fremtidige kraftmarkedet. Likevel gir våre analyser liten tvil om at norsk vannkraft og europeisk vind- og solkraft er vinnerne ved økt kraftforbindelse mellom de europeiske markedene. Vår analyse føyer seg inn i rekken av studier som viser at kraftutveksling, kombinert med elektrifisering av varme- og transportsektoren, er viktige steg på veien mot en dekarbonisering av energisektoren. 

Norge har utvekslet kraft med sine naboland svært lenge. Det har bidratt til økt forsyningssikkerhet og gitt betydelige inntekter til norske krafteiere - primært er stat og kommune. I tillegg har den gode regulerbarheten i norsk vannkraft bidratt til å muliggjøre en storstilt utbygging av dansk vindkraft som erstatning for karbonintensiv kullkraft. 

De beste løsningene for en fremtidig fornybar energisektor ligger i internasjonalt samarbeid og helhetlig planlegging i kraft, varme og transportsektoren. 

 

 Relaterte personer: Åsa Grytli Tveten 

Published 10. April 2017 - 14:33 - Updated 14. juli 2021 - 12:04

– Vi oppfordrer den ungarske regjeringen til å ivareta den akademiske friheten, sier rektor Mari Sundli Tveit ved NMBU, som er eneste norske styremedlem i EUA. 

Tidligere denne uken vedtok det ungarske parlamentet en lov som medfører at The Central European University må legge ned sin virksomhet i landet. På sitt styremøte i Bergen torsdag 6. april ble det utarbeidet en uttalelse fra EUA om situasjonen i Ungarn. EUA uttrykker sjokk og overraskelse over vedtaket i det ungarske parlamentet.

Uttalelsen fra EUAs møte i Bergen 6. april 

I denne lenken kan du lese EUAs "statement".

EUA statement om utviklingen i Ungarn.
Foto

 

Du kan lese mer om den ungarske loven i Khrono.

Les mer om EAU (European University Association) i denne lenken

Published 6. April 2017 - 15:16 - Updated 14. juli 2021 - 12:03

I den europeiske vurdering av europeiske utdanningsinstitusjoner, U-Multirank, bekreftes NMBU som en internasjonal og forskningstung institusjon.

U-Multirank skiller seg fra andre rangeringer ved at de har med langt flere variabler de vurderer utdanningsinstitusjoner innen. Institusjonene blir målt på mange ulike variabler innen følgende fem dimensjoner: undervisning, forskning, regionalt samarbeid, kunnskapsoverføring, og internasjonalisering.

Utdanning
Vi får også gode score på utdanningsprogrammene, men har fortsatt en vei å gå i å få studentene til å gjennomføre studiene raskt nok.

– Vi har hatt fokus på at våre studenter skal gjennomføre studiene på normert tid, og det er gledelig å se at vi har hatt en forbedring fra rangeringen for et år siden. Vi har fortsatt en vei å gå, men pila peker i riktig retning, sier studiedirektør Ole-Jørgen Torp, som kan røpe at tallene vil se enda bedre ut til neste år.

Andre undersøkelser viser at våre studenter trives svært godt ved NMBU.

Topp resultater på forskning
Vi scorer svært høyt på forskning, og lavere på kunnskapsoverføring.

– Rangeringen gir et godt bilde på oss som et internasjonalt forskningstungt universitet. Det er viktig for oss at forskningen fører til nye produkter og tjenester i form av innovasjon. Det har vi styrket oss på over tid, så resultatene kommer. Det er jeg sikker på, sier rektor Mari Sundli Tveit.

Resultatene er dels basert på data som institusjonene selv rapporterer inn, dels på studentevalueringer og dels på data fra internasjonale bibliometriske og patentdatabaser som U-Multirank henter ut direkte.

I fjor var første gang NMBU deltok på rangeringen. Sammenlignet med de andre utdanningsinstitusjonene i Norge, kom NMBU da på en fjerde plass, ifølge en artikkel i Khrono.

– U-Multirank er av de mer presise rangeringene. Det viktigste er å se på egne resultater og bruke disse til å gjøre strategisk endringer og forbedringer, sier rektor Mari Sundli Tveit.

 

Published 30. mars 2017 - 11:04 - Updated 14. juli 2021 - 12:02

Ett av stridstemaene i debatten om biodrivstoff, er om produksjon av biodrivstoff bør være basert på råstoff fra norske skoger. Det finnes gode argumenter både for og mot dette. De viktigste argumentene for norsk produksjon er:

Norge bør feie for sin egen dør. Vi kan selvsagt fortsette å importere biodrivstoff for å nå våre klimamål. Den globale råstofftilgangen vil på sikt være begrenset samtidig som den globale etterspørselen er økende. Vi bør derfor stimulere innenlands produksjon, i tråd med prinsippet om at vi bør ta noe av våre utslippsreduksjoner innenlands. Dette er det tverrpolitisk enighet om.

Vi trenger bærekraftige alternativer. Den globale produksjon av biodrivstoff er hovedsakelig basert på mais, sukkerrør og vegetabilske oljer. Deler av denne produksjonen er i konkurranse med matproduksjon eller gir miljøødeleggelser. Produksjon av biodrivstoff fra norsk skogråstoff vil også påvirke arealbruk, biodiversitet og karbonutslipp, men utfordringene vil være vesentlig mindre.

Norge har bærekraftige ressurser tilgjengelig. Norge har betydelige skogressurser som i dag ikke foredles industrielt (greiner, topper og biprodukter fra sagbruk). I tillegg kan den bærekraftige hogsten økes, samt at tømmer som i dag eksporteres, kan benyttes til produksjon av biodrivstoff i Norge. Samlet sett er det nok ressurser i Norge til å dekke innblandingskravet på 20%.

Utnyttelse av hele treet er viktig for en vital skogsektor. En viktig konsekvens av nedleggelsene i papirindustrien de seneste ti årene er at trelastindustrien har fått dårligere avsetning for industriflis, som er et biprodukt fra produksjon av bygningsmaterialer. Trelastindustrien er lokomotivet i de skogbaserte verdikjedene og er avgjørende for en vital skognæring. Fra skogsektorens synspunkt er det derfor av stor interesse å se på nye industrimuligheter. Biodrivstoff framstår som et av de mest lovende alternativene.

Utvikling av grønn industri. «Det grønne skiftet» er blitt et begrep i det norske ordskiftet, men det gjenstår å fylle det med innhold. Bygging av biodrivstoffanlegg basert på norsk råstoff vil bidra til skogbruksaktivitet og arbeidsplasser. Ved å bygge en slik industri sten på sten kan Norge sikre seg verdifull erfaring og kompetanse for videre utvikling av grønn industri.

Det er flere grunner til at en eventuell satsing på biodrivstoffproduksjon i Norge møter motstand, ved siden av diskusjonene om klimaeffekter på kort og lang sikt, som tidligere er omtalt i Aftenposten. De viktigste motforestillingene kan oppsummeres som følger:

Produksjon av biodrivstoff er dyrt. Produsentprisene på verdensmarkedet for tradisjonelle biodrivstoff ligger i dag mellom 7 og 9 kr pr liter. Det er forventet at prisene skal holde seg stabile de neste 10 årene. Teknologien for produksjon av avansert biodrivstoff basert på skogråstoff er umodne. I praksis er de ikke kommersielt tilgjengelige for bruk i Norge i dag. Høye kostnader og stor usikkerhet gjør at det er vanskelig å se for seg norsk produksjon uten betydelig offentlig støtte.

Norge har en del konkurransemessige ulemper. Norge har et høyt kostnadsnivå, og skogsektoren har lite kapital etter at verdiene i Norske Skog er forsvunnet. Selv om vi har betydelige tømmerressurser, finnes de mer spredt enn i Finland og Sverige, dvs. råstoffkostnadene er høyere i Norge. Vi bør derfor vokte oss for å velge teknologier hvor store anlegg er en forutsetning for lønnsom produksjon. Vi har også utfordringer med avsetning for overskuddsvarme fra produksjonen fordi vi har lite fjernvarme.

Det kan på sikt fortrenge bedre bruk av råstoffet. Omstillingen til et mer klimavennlig samfunn vil skape behov for mange produkter fra fornybart råstoff. Det er for eksempel et stort behov for å erstatte fossile brensler i den europeiske varmesektoren. På sikt kan etterspørselen etter «grønne kjemikalier» som erstatning for oljebaserte kjemikalier vokse betydelig. Ved å satse for mye på produksjon av biodrivstoff risikerer vi å lukke muligheter for annen utnyttelse av norsk tømmer.

Satsing på biodrivstoffproduksjon i Norge er ingen enkel eller sikker vei til lønnsom industribygging. Det er vanskelig å se for seg at produksjon i stor skala vil skje i Norge uten økonomisk støtte. Likevel finnes det gode argumenter for at myndighetene bør støtte opp om en satsing på slik produksjon. En sentral oppgave blir i så fall å finne støtteordninger som bidrar til at aktørene velger de løsningene som er best på lang sikt.

Artikkelen ble første gang publisert i Aftenposten Viten.

Published 28. mars 2017 - 13:53 - Updated 14. juli 2021 - 12:02

Første stopp var Urbygningen der rektor Mari Sundli Tveit ønsket velkommen og hadde en kort orientering om universitetet. Oppmøte fra barnehager, skoler, studentkor, Blæsten, ansatt og studenter – og vakker vårsol – satt en flott ramme rundt Kronprinsparets besøk.

Kronprinsparet hilser på barn fra Åkebakke barnehage.

Foto
Håkon Sparre

Både Kronprinsesse Mette-Marit og Kronprins Haakon testet landbruksroboten Thorvald, som er utviklet ved NMBU. Den bruker mye mindre energi enn med konvensjonelle traktorsystemer, og kan trolig erstatte traktoren på sikt. Bruk av robot i landbruket bidra til å redusere bruk av gjødsel og kalk, og man kan eliminere eller begrense bruken av sprøytemidler.

Kronprinsessen kjører landbruksroboten Thorvald.

Foto
Håkon Sparre

I Vitenparken var det innredet til stands med ulikt budskap som kronprinsparet fikk høre om. Der fikk de også mulighet til å smake på brownies laget av billemel og insekter. Mette-Marit avsto fra å smake, men Kronprinsen tok utfordringen.

De fikk innblikk i følgende stands:

Uten insekter – ingen mat
Vi må ta vare på jordas biologiske mangfold, som insekter er en viktig del av. De bidrar i naturens store samspill. Vi trenger dem til mange ulike formål: matproduksjon, fargestoff, dyrefôr og kanskje også i fremtiden en kilde til protein for oss mennesker.
Med Tone Birkemoe og Rannveig Jacobsen

Kronprinsparet får høre om insektenes mangfoldige liv av Tone Birkemoe og Rannveig Jacobsen

Foto
Håkon Sparre, NMBU


Kronprinsen testet kake med innbakte insekter og oppfordret fotografene til å være like tøffe.

Foto
Håkon Sparre, NMBU

DNA-revolusjonen
I dag kan vi lese av arvestoffet til planter og dyr på noen få timer til en pris av en iPhone7. Dette revolusjonerer våre muligheter til å forstå genetikk og lage fremtidens plantesorter med bedre klimatilpasninger og sykdomsfri laks.
Med Simen Rød Sandve og Matthew Kent

Alt som kan lages av olje, kan lages av trær
Ved hjelp av enzymer kan biologisk materiale som trær, matavfall, fiskeslo eller tang og tare gjøres om til nye miljøvennlige produkter som drivstoff, fôr eller emballasje.
Med Gustav Vaaje-Kolstad og Lasse Fredriksen

Rene hender – rent vann
Diaré er en av de viktigste dødsårsakene og sykdomskildene i fattige land, og barn blir ekstra hardt rammet. Å utvikle bærekraftige strategier for å forbedre sanitærforholdene og hygiene kan gjøre en stor forskjell.
Med Sheri Lee Bastien, Anise Gold-Watts, Tina Paasche, Lise Hovden

Kronprinsparet og Sheri Lee Bastien.

Foto
Håkon Sparre

«Bonde» i byen
Det finnes mange muligheter for å være selvforsynt i byene. Vi tror det vil komme mer av parsellhager, dyrking på tak og balkonger og biehold i byen. Mange drømmer om kortreist og egenprodusert mat – også i byene.
Med Siv Fagertun Remberg, Trine Hvoslef-Eide, Marie Henriksen Bogstad

Kronprinsparet hører om urbant landbruk. med Siv Fagertun Remberg.

Foto
Håkon Sparre

Mattrygghet i en verden i endring
I Norge er det generelt lite sykdom fra mat og vann sammenlignet med land ellers i Europa, men det er også hos oss registrert en økning i smitte fra næringsmidler.  Flere som blir syke i Norge er smittet gjennom mat/vann på utenlandsreise. Utfordringer for mattryggheten i Norge er spesielt knyttet til økt import av ulike matvarer, der smittestoffer kan følge med på reisen. Andre faktorer av betydning er konsumertrender mot bruk av mer ubehandlede matprodukter, som kan gi smittestoffer bedre muligheter for å nå frem til forbruker. Dårlig kjøkkenhygiene hjemme kan også bidra til matforgiftninger. Den økende forekomsten av antibiotikaresistente bakterier er vår tids største helsetrussel. Utvikling av resistens hos bakterier er nært assosiert med bruk av antibiotika, både til mennesker, til matproduserende dyr og til kjæledyr. I Norge har vi god dyrehelse og god kontroll på bruken av antibiotika til dyr, men det er likevel utfordringer særlig i kylling- og svineproduksjon. Husdyrnæringen har utarbeidet en felles handlingsplan mot antibiotikaresistente bakterier.
Med Hilde Mellegård og Yngvild Wasteson

Eik idéverksted
Eik idéverksted er et samlingsted for studenter, etablert av studenter. Her er stedet for teknologi, kreativitet og innovasjon. Ved Eik utvikles prototyper på flere installasjoner, som roboter og tekniske løsninger med blant annet 3D-printing.

Studentene fra Eik idéverksted forteller om søppeloppsamling på havbunnen ved hjelp av robot. De har selv vært med å utvikle denne.

I midten mot høyre: Eirin Brakstad, Samson Langfeldt og Ole Bendik Lilleby.

Foto
Håkon Sparre, NMBU

 

Besøket endte på Senter for husdyrforsøk, der Kronprinsparet fikk se NMBUs topp moderne fjøs, basert på digitalisering og robotikk.

Kronprinsparet i fjøset ved Senter for husdyrforsøk.

Foto
Håkon Sparre

 

 

Published 24. mars 2017 - 10:15 - Updated 14. juli 2021 - 12:01

På Høyland, like utenfor Sandnes sentrum holder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) sin seksjon for småfeforskning og husdyrhelse til. Det er her det nye biomedisinske forskningssenteret SEARCH vil se dagens lys.

Humanmedisin+veterinærmedisin=SEARCH
SEARCH er et samarbeid mellom NMBU, og en rekke aktører (Helse Stavanger universitetssykehuset HF, Universitetet i Stavanger og, Stiftelsen Norsk Luftambulanse)  i Rogaland om å legge til rette for tverrsektoriell biomedisinsk forskning, innovasjon, og utdanning av både helse‐ og veterinærpersonell.

Bygget som nå skal reises, vil gi plass til flere operasjonssaler, oppstallingsmuligheter for forsøksdyr, samt moderne diagnostisk utstyr. Dette gir vesentlig økte muligheter for forskning, innovasjon og kurs/undervisning.

- SEARCH vil gi gode fasiliteter og gode mulighet for et tettere samarbeid mellom oss veterinærer og human helsepersonell, sier Irma Oskam, instituttleder for produksjonsdyrmedisin ved NMBU Veterinærhøgskolen.

- Det finnes ingen biomedisinske forsøksfasiliteter hvor humanmedisin og veterinærmedisin jobber så tett som ved SEARCH. Det vil skape muligheter for forskning, undervisning og innovasjon som vil være unikt i nasjonal og internasjonalt sammenheng og være ettertraktet som testfasilitet for mange samarbeidspartnere, fortsetter prorektor Halvor Hektoen.

- Samarbeidet i skjæringsflaten mellom de medisinske fagdisiplinene, har allerede vist seg å være meget fruktbart.

- Et slikt samarbeid kan gi bedre forskning på blant annet infeksjonssykdommer, fordi en rekke av infeksjonene som oppstår hos dyr kan overføres til mennesker og omvendt. I tillegg er forskning på antibiotikaresistens et satsingsområde som blir ansett som høyst aktuell i dag og får mye oppmerksomhet fra norske myndigheter, understreker Oskam.

Dyreforskning kan redde menneskeliv
Forskere innen veterinærmedisin og human medisin ved senteret vil blant annet forske videre på små, bærbare ultralydmaskiner som kan tas med til pasientene utenfor sykehus. Dette vil være av stor betydning for Norsk Luftambulanse.

All virksomhet som omhandler forskning på dyr på Høyland er underlagt det strengeste regelverk; Lov om dyrevelferd og dyrenes helse og velferd i varetas på best mulig måte under veiledning av veterinærmedisinsk kompetanse og optimale oppstallingsforhold. I dag er det kun sauer og geiter på Høyland, men med det nye senteret blir det også mulighet til å ha gris, som er dyret som er meget godt egnet til medisinsk forskning, fordi blant annet hjerte- og lungefunksjonene ligner menneskets.

Ny hofte
Knut Harboe, overlege og forsker ved SUS, har samarbeidet med veterinærene på Høyland og Aarbakke AS om å gi hoftepasienter en ny og bedre hofte. Det skjedde ved hjelp av at 35 geiter på Høyland fikk operert inn et hofteledd i titan, ifølge Stavanger Aftenblad.

Overlege Knut Harboe fra SUS, veterinær og forsker Marianne Oropeza-Moe og veterinær og instituttleder Irma Oskam fra NMBU gleder seg til enda mer samarbeid i det nye biomedisinske senteret på Høyland.

Foto
NMBU
Det nye senteret betyr ikke bare økt forskning, men også mulighet til en langt større kursaktivitet.

- Allerede i dag må alle veterinærstudentene på Veterinærhøgskolen minst én tur innom avdelingen på Høyland før de kan kalle seg veterinærer, forteller Oskam.

SEARCH-bygget
Det nye bygget er på 400 kvadratmeter og skal inneholde blant annet grisefjøs og to operasjonssaler. Det skal føres opp et bygg på 400 m2 innenfor en kostnadsramme på 24,6 mill. kroner. Prosjektet er finansiert gjennom et utstrakt offentlig og privat samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og lokale nærings- og finansaktører. I tillegg er det bevilget 8 mill. kroner over statsbudsjettet til prosjektet.

Prorektor Hektoen vil berømme alle ansatte ved NMBU i Sandnes for den enorme innsatsen de har lagt ned for å realisere dette prosjektet. Spesielt vil jeg trekke fram førsteamanuensis Marianne Oropeza Moe som er prosjektleder for SEARCH, og overlege Nils Petter Oveland ved Stavanger universitetssykehus som sammen har hatt hovedansvaret for planleggingen av forskningsbygget og har klart å skaffe tilveie tilstrekkelig finansiering.

Første spadetak
Universitetsstyret ved NMBU godkjente byggestart for senteret onsdag 15 mars, og første spadetak ble tatt allerede uken etter tirsdag 21 mars. NRK Rogaland la ut en video om hendelsen

Nytt bygg til biomedisinsk senter i Sandnes.

Nytt bygg til biomedisinsk senter i Sandnes.

Foto
Ill. ArkVest

 

Published 23. mars 2017 - 10:59 - Updated 14. juli 2021 - 12:01

Matforsker Hilde Mellegård ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) betrygger oss med at maten i Norge generelt er trygg. Det skyldes blant annet at matindustrien må følge strenge krav og retningslinjer. Men noen bakterier kan gjøre deg skikkelig syk. For å forhindre det er det viktig å håndtere og oppbevare mat på riktig måte. Ikke la pastaen stå på kjøkkenbenken over natten, og husk å varmebehandle kyllingen godt. Hvis ikke risikerer du å bli matforgiftet.

Her er forskerens liste over fem bakterier du absolutt ikke vil ha i maten din:

1) Bacillus cereus

Bacillus cereus er en vanlig årsak til matforgiftning i Norge. Denne bakterien sprer seg fra jord og over til matvarer som ris, pasta, grønnsaker og meieriprodukter. Bakterien følger med fra råvaren blir høstet og gjennom hele produksjonsprosessen. Bacillus cereus er vanlig i alle land og du finner den gjerne på kjøkkenet ditt. Det er mangelfull varmebehandling og oppbevaring av mat ved for høy temperatur som kan gi deg matforgiftning, for eksempel om du lar pasta stå på kjøkkenbenken over natten, eller om du har spart på middagsrester og ikke varmet dem opp skikkelig igjen før du spiser maten.  ­­­­­­­­

– Det som er spesielt med denne bakterien, er at den lager motstandsdyktige sporer. Det vil si at bakteriene kan ligge i dvale, i en slags tornerosesøvn, og vente til forholdene blir optimale. Sporene er veldig resistente mot varmebehandling og vil overleve koking. Derfor er det viktig at du oppbevarer maten riktig etter at den er varmebehandlet, sier Hilde Mellegård

Bacillus cereus kan føre til to typer matforgiftning: diarétypen og oppkasttypen. Diarétypen starter med magesmerter og følges av diaré. Symptomene varer i åtte til 16 timer. Oppkasttypen starter med kvalme, og ender ofte med oppkast. Symptomene varer i seks til 24 timer.

2) Gule stafylokokker (staphylococcus aureus)

Bakterien kan føre til en kortvarig, men kraftig matforgiftning, som skyldes giftstoffer som er dannet i maten før du spiser den. Bakterien finnes naturlig i nese, svelg, hår og hud hos mennesker og varmblodige dyr. Bakterien smitter gjerne ved håndtering av mat i produksjonsprosessen.

– Gule stafylokokker kan forekomme i blant annet melk, men gir ikke sykdom før bakterien når nivåer som gjør at den kan danne nok giftstoffer. For å nå disse nivåene, må det ha vært forhold ved produksjonen som ikke er optimale, sier Mellegård.

Om du blir syk av gule stafylokokker blir du brått syk. Det begynner gjerne med kvalme og oppkast, etterfulgt av diaré. Se ikke bort ifra at det kan komme begge veier samtidig.

– Det man gjerne sier om denne bakterien er at: Først tror du at du skal dø, deretter ønsker du at du skal dø. Før du plutselig er frisk. Symptomene er som regel over i løpet av et døgn, sier Hilde Mellegård.

3) Salmonella

Salmonella er en tarmbakterie. De fleste som har blitt smittet av salmonella i Norge, har blitt smittet i utlandet. Bakterien finnes sjelden i norske husdyr eller i norske matvarer, noe som er ganske unikt i verdenssammenheng.

– Salmonella kan smitte ved inntak av ulike typer matvarer, både animalske og vegetabilske, samt ved inntak av drikkevann som ikke er desinfisert. Salmonella er som nevnt sjelden i norske husdyr, men man kan bli smittet i kontakt med andre dyr som har smitten, som pinnsvin, fugler og reptiler, forteller matforskeren.

Salmonellose er vanligvis en mage- og tarmbetennelse som går over av seg selv. Symptomene er ofte magesmerter, feber og diaré. I tillegg kan du få kvalme og oppkast. Symptomene varer fra to til syv dager. Utsatte grupper som mennesker med nedsatt immunforsvar, små barn og eldre med dårlig helse kan, som med mye annen sykdom, bli sykere, og i verste fall få blodig diare og blodforgiftning.

4) Campylobacter jejuni og Campylobacter coli

Campylobacter jejuni og Campylobacter coli er to bakterier som gir en sykdom som kalles campylobacteriose. Bakterien finnes i tarmen hos en rekke pattedyr og fugler, og det er vanlig at disse er friske bærere. Bakterien er også vanlig i norske husdyr. Kylling er en vanlig smittekilde, men forekomsten i norsk slaktekylling er mye lavere enn i andre land. Campylobacter kan smitte fra kyllingtarmen til kyllingkjøttet under produksjonen, til tross for metoder for å unngå dette.

– I likhet med salmonella er Campylobacter mye sjeldnere i norsk kylling enn i utenlandsk. Dårlig hygiene ved tilbereding av kylling og fjørfe eller ikke tilstrekkelig varmebehandling av kjøttet kan føre til smitte. Også vann som ikke er desinfisert kan inneholde bakterien, påpeker Mellegård. 

Hvor syk du blir av campylobacterbakteriene kan variere, fra en kortvarig, lett mage- og tarmbetennelse, til en mer alvorlig tarmbetennelse med magesmerter og blodig diaré. Det er vanligvis ikke nødvendig med behandling og symptomene varer som regel fra to til 10 dager.

5) EHEC (enterohemoragisk E.coli)

E. coli er en vanlig bakterie i tarmen hos mennesker og varmblodige dyr. Men noen varianter av bakterien kan gi sykdom. E.coli-varianten EHEC finner vi i tarmen til kyr og sau, men det er lav forekomst blant disse i Norge. Dyrene som bærer smitten er som regel ikke syke selv. E. coli kan overføres fra dyrets tarm til kjøttet i slakteprosessen. Man kan også smittes av frukt og grønt som er forurenset med bakterien gjennom for eksempel gjødsling..,.

– Det som er spesielt med EHEC, er at bakterien har evnen til å lage giftstoffer og feste seg til tarmslimhinnen, noe som kan gi alvorlig sykdom som blodig diaré, magesmerter og i verste fall nyresvikt hos mennesker. Og selv små doser av bakterien kan føre til sykdom. Det er særlig grupper med nedsatt immunforsvar, som barn, syke og eldre, som kan bli alvorlig syke av denne bakterien, avslutter Hilde Mellegård.

Published 20. mars 2017 - 8:47 - Updated 14. juli 2021 - 12:00

– På sikt håper vi å kunne forutsi hvordan laksen vil vokse på en hver tenkelig fôrblanding, forklarer forsker og prosjektleder ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås, Jon Olav Vik til Sysla /iLaks.

Jobber for økt bærekraft
I karet ved siden av moldenseren svømmer flere hundre laks rolig rundt, uvitende om at de kan være med på å revolusjonere oppdrettsnæringens framtid og kunnskapen om laksens biologi. For mens dagens bransje langt på vei er avhengig av prøving og feiling med fôrsammensetning over flere generasjoner med fisk, håper forskeren at prosjektet DigiSal skal gjøre oppdrettsnæringa mer effektiv, bærekraftig og omstillingsdyktig gjennom å digitalisere kunnskap om hvordan laksekroppen virker.

– Drømmescenarioet er å kunne bruke matematiske modeller til å regne seg fram til hva som vil gi et godt, sunt og konkurransedyktig produkt, ut ifra fôrsammensetningen man gir laksen. Vi ønsker å erstatte dagens “prøving og feiling” med en arbeidsflyt der mye av “feilingen” gjøres i en datamaskin, og bare fôrsammensetninger som virker lovende i modellene, prøves ut i praksis. Det vil spare både mye tid og penger, forklarer Vik.

Les hele saken hos iLaks her.

Mer om forskningsprosjektet DigiSal: «Towards the Digital Salmon: From a reactive to a pre-emptive research strategy in aquaculture» her.

Stor satsning på tverrfaglig bioteknologi
DigiSal er et av flere store, tverrfaglige forskningsprosjekter under Senter for digitalt liv Norge (DLN), et et nasjonalt senter for bioteknologisk forskning og innovasjon på tvers av forskningsdisipliner.

Av de første seks forskningsprosjektene som ble kunngjort da DLN ble lansert, har NMBU prosjektledelsen på DigiSal men deltar også i to andre forskningsprosjekter.

De to andre prosjektene er «DigiBrain: From genes to brain function in health and disease» og «dCod 1.0: decoding systems toxicology of cod (Gadus morhua)».

Årskonferanse og nye prosjekter
I tillegg kunngjorde DLN nylig finansiering og oppstart for seks nye forskningsprosjekter hvor NMBU har prosjektledelsen på ett: Oxymod (Optimized oxidative enzyme systems for efficient conversion of lignocellulose to valuable products).

«Prosjektet skal bygge videre på enzymforskningen, som har pågått ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet gjennom mange år, ledet av professor Vincent Eijsink. Prosjektet skal utvides med flere samarbeidspartnere for å skape enda bedre enzymer.

«De skal undersøke hvordan en lite undersøkt gruppe av såkalte redox enzymer kan plukke polymermolekylene i cellulose, hemicellulose og lignin, altså stort sett hele tømmerstokken, fra hverandre. Til nå har denne forskningen stort sett blitt utført av enzymspesialister, men ved å hente inn bioinformatikere, kjemikere og andre fagspesialister håper prosjektleder Vincent Eijsink å få frem bedre og mer effektive prosesser som kan brukes i nye produkter og ny industri», skrev Teknisk Ukeblad da tildelingen ble kjent.

Neste uke avholder DLN sin første årlige forsknings- og innovasjonskonferanse i Oslo om bioteknologi i den digitale æraen. DigiSals prosjektleder Jon Olav Vik er en av innlederne.

Laks

Laks

Foto
NMBU
 

Relatert innhold
Nytt forskingsprosjekt vil bidra til ei meir berekraftig oppdrettsnæring

Nytt forskingsprosjekt vil bidra til ei meir berekraftig oppdrettsnæring

NMBU-leia prosjekt får millionstøtte til lakseforsking som skal bidra til det grøne skiftet.

NMBU tildelt millionprosjekt under nytt nasjonalt senter for bioteknologi

NMBU tildelt millionprosjekt under nytt nasjonalt senter for bioteknologi

Det nye senteret «Digitalt Liv» får ein kvart milliard i støtte for å forska innovativt og tverrfagleg på bioteknologi.

Published 17. mars 2017 - 14:52 - Updated 14. juli 2021 - 11:59

«Avlopp & Kretsloppspriset» går i år til Petter D. Jenssen, professor ved NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, for hans arbeid med kretsløpsløsninger. Prisen deles ut fredag 17. mars i Norrköping på den årlige, nasjonale konferansen «Vatten Avlopp Kretslopp».

«Petter Jenssen har med sitt vell av ideer, kunnskap, undervisningsevne og engasjement fungerte som et forbilde i utviklingen av bærekraftige avløps- og gjenvinningssystemer i flere tiår, både i Norden og internasjonalt,» skriver juryen i sin begrunnelse for å gi prisen til Jenssen. 

«Avlopp & Kretsloppspriset» deles ut hvert år på konferansen «Vatten, Avlopp, Kretslopp» til en person eller gruppe personer i Norden som på en betydelig måte har fremmet utvikling og innovasjon, eller fremskyndet innføring av miljø- og kretsløpstilpassede avløpssystem - i Norden eller andre land med stort behov for bedre sanitære forhold.

Prisen ble opprettet i 2003 og består av et reisestipend på 20,000 kroner, et kretsløpstilpasset toalett i Afrika eller Asia gjennom organisasjonen «Toaletter Utan Gränser» og et hedersdiplom. «Toaletter Utan Gränser» er en ideell forening som hjelper privatpersoner og bedrifter med å medfinansiere toaletter i utviklingsland.

- Min første reaksjon var å bli kjempeglad og rørt. Det skjer mye i Sverige innenfor avløp og kretsløp og jeg håper prisen kan bidra til å sette mer fokus på dette viktig fagområdet i Norge, sier prisvinner Petter D. Jenssen.

Petter innså tidlig de store fordelene som kildesorterende avløpssystemer har både for å redusere utslipp og for å kunne samle og resirkulere næringsstoffer fra avløp. Han har planlagt et av verdens aller første større landbaserte systemer med vakuumtoaletter til tett tank og lokal rensing av gråvann ved Kaja studentboliger på Ås. 

«Mange har latt seg inspirere av hans kunnskap og ideer, og i dag er kildesorterende toalettavløpssystem med vakuumtoaletter hovedlinjen i utviklingen av «Avløp og Kretsløp,» sier juryformann Håkan Jönsson, professor i kretsløpsteknikk ved SLU, Sveriges Lantbruksuniversitet.   

Petter D. Jenssen har vært en pioner for utvikling av naturbaserte- og kretsløpsbaserte rensemetoder og bygget opp tre nye Masterprogram i Norge, Nepal og Pakistan, med fokus på bærekraftig VA-teknologi tilpasset lokale forhold. Han er en etterspurt foredragsholder ved internasjonale konferanser innen sitt fagfelt og har erfaring fra prosjekter i bl.a. India, Kenya, Cuba, Malaysia, Russland, USA og Grønland.

Les mer om prisutdelingen og juryens begrunnelse her.

NMBUs Petter D. Jenssen får her «Avlopp & Kretsloppspriset» 2017. Prisen ble delt ut i Norrköping på den årlige, nasjonale konferansen «Vatten Avlopp Kretslopp».

NMBUs Petter D. Jenssen får her «Avlopp & Kretsloppspriset» 2017. Prisen ble delt ut i Norrköping på den årlige, nasjonale konferansen «Vatten Avlopp Kretslopp».

Foto
Privat

Published 17. mars 2017 - 8:08 - Updated 14. juli 2021 - 11:59

«QS World University Rankings by Subjects» rangerer verdens fremste universiteter innen forskjellige fagområder.  

For 2017 er NMBU rangert blant de 50 beste universitetene i verden innen landbruk og skogbruk, hvor NMBU kommer på en delt 23. plass med North Carolina University i USA.

Øverst på rangeringen i dette fagområdet kommer Wageningen University i Nederland.

I år har hele 300 universiteter blitt rangert innenfor dette fagområdet, som er 100 universiteter fler enn i fjor. I 2016 kom NMBU på en delt 28. plass med The Ohio State University, USA.

Andre nordiske universiteter blant topp 50 på lista er Sveriges lantbruksuniversitet, SLU (4. plass) og Københavns Universitet (18. plass).

- Vi mener jo selv at vi har gjennomgående god kvalitet, og det er gledelig å se at vi klatrer på rangeringen fra år til år.  Vi merker også en økt interesse for våre fagområder både fra studenter og samfunnet for øvrig.  Målet må være å bli enda bedre. Innen biovitenskap har vi fagmiljøer i verdenstoppen, og stort potensial for ytterligere forbedring på flere områder, sier professor Odd Arne Rognli, konstituert dekan ved fakultet for biovitenskap, NMBU.

Ved NMBU er fagområdene landbruk og skogbruk organisert under Fakultet for Biovitenskap og Fakultet for Miljøvitenskap og naturforvaltning.

QS Wold University rangeringen av fagområder er gjort med basis i variabler som akademisk renommé, arbeidsgiveromdømme og forskningspublikasjoner. Mer om metodikken som ligger til grunn for rangeringen her, og den fulle rangeringen for landbruk og skogbruk her.

 

Published 15. mars 2017 - 13:06 - Updated 14. juli 2021 - 11:58

– Dette er Statsbyggs største byggeprosjektet, og det eneste i sitt slag. Derfor har det tatt ekstra tid å utforme- og planlegge byggeprosjektet. Og fordi det er viktig at bygget holder den standarden det skal ha ved innflytting, anbefalte vi å utsette bruk av bygget, sier prosjektdirektør i Statsbygg, Erik Antonsen. 

Byggearbeidene ligger per i dag etter planen, noe som hovedsakelig henger sammen med ekstra tidsforbruk til prosjektering. Siste usikkerhetsanalyse viser at ferdigstillelsen blir ca. sju måneder forsinket. 

Underetasjene til inngangspartiet til NMBU (bygg 154) tar form, mens det fortsatt gjenstår grunnarbeider til dyresykehuset (bygg 155).
Underetasjene til inngangspartiet til NMBU (bygg 154) tar form, mens det fortsatt gjenstår grunnarbeider til dyresykehuset (bygg 155).
Foto
Kai Tilley

Avansert byggeprosjekt

Selve bygningen vil stå ferdig i 2019, men byggets kompleksitet med behandling av både syke og friske dyr, i tillegg til forskningsfasiliteter, gjør at det vil ta lenger tid enn først antatt å teste alt før det kan tas i bruk. Bygget vil derfor ikke være klar for full klinisk drift før sommeren 2020.
– Det var viktig at beslutningen om utsettelse ble tatt nå, slik at Statsbygg kan legge inn en god plan for tekniske og bygningsmessige innredningsarbeider som vi skal lyse ut på anbud før påske, sier Antonsen. 

Når bygge- og testperioden blir forlenget vil det medføre noen økte kostnader, men en forsering av byggeprosessen vil koste vesentlig mer og vil øke usikkerheten i prosjektet.

Forståelse for utsettelsen

Både NMBU og Veterinærinstituttet har forståelse for situasjonen.

For NMBU er det viktigste å ha et fullt operativt bygg med den standarden det skal ha ved innflytting klart til studiestart.
– For oss er det viktig å ha god forutsigbarhet med tanke på studiestart, oppstart av klinikker og fremdrift i forskningsprosjektene. Vi forstår at det er nødvendig å utsette bruken av bygget. Når vi nå orienteres såpass god tid i forveien skal vi klare å tilpasse oss, sier rektor Mari Sundli Tveit ved NMBU.

– For våre virksomheter er det viktigste at byggene har de kvaliteter og funksjoner vi trenger for beredskap, diagnostikk og avansert forskning. Særlig med tanke på arbeid med smittefarlig materiale er det viktig at bygget er godt planlagt og testet. Det er også viktig at det ikke blir opphold i den faglige produksjonen, sier administrerende direktør Gaute Lenvik ved Veterinærinstituttet.

Det nye Veterinærbygget skal huse både Veterinærinstituttet og veterinærutdanningen når de flytter fra Adamstuen i Oslo og samlokaliseres med resten av NMBU på Ås. Når bygget står ferdig, vil det inneholde alt fra kompliserte laboratorier og forskningsfasiliteter til undersøkelsesrom for syke dyr av alle slag.

Published 15. mars 2017 - 9:59 - Updated 14. juli 2021 - 11:58

Forskere fra NMBU har vist at bjørnebestander begrenses av veier. For å finne ut av dette har de brukt nye metoder for å kartlegge og beregne dyrenes bruk av landskapet.

Hindrer både store og små
Hvor enn praktiske veier er for mennesker, så er de barrierer for dyr. Klodens nettverk av veier er i dag så allestedsnærværende at det påvirker ikke bare individuelle dyr, men hele dyresamfunn. At veier hindrer små dyr, som gnagere, pinnsvin og amfibier kommer neppe som noen overraskelse, men at menneskers transportnettverk i stor grad også hindrer større, raskere og mer bevegelige arter som brunbjørn er muligens mer uventet.
– Dette er første gang man vi ser effekten av slike barrierer i nåtid, i dette tilfellet på bjørn, sier NMBU-forsker Richard Bischof, en av forfatterne.  
Hittil har slike effekter kun blitt dokumentert i etterkant. Tidligere forskning har dokumentert effekt av barrierer ved å vise at dyrebestander endrer seg genetisk over tid. Denne type forskning medfører imidlertid at forskerne må vente i flere generasjoner før de kan påpeke effekter av for eksempel veier. Bischofs nye metoder gjør at effektene kan påvises mye raskere.

Stor effekt av vei
Brunbjørnen er en av de rovdyrarter i verden med størst spredning og variasjon i leveområder. Til tross for bjørnens store evne til å vandre, representerer veiene en form for barriere. Forskernes fant at bjørnene er lite villige til å bevege seg over veier i sine hjemmeområder.
– Det er bemerkelsesverdig at vi fant såpass store effekter, kommenterer Bischof.

Figurene viser effekten av veier på bjørnenes bruk av leveområde.

Figurene viser effekten av veier på bjørnenes bruk av leveområde.

Foto
Richard Bischof

Pels og bæsj
I denne studien har forskerne brukt såkalte ‘ikke-forstyrrende’ metoder for å kartlegge bjørnene. Med ‘ikke-forstyrrende’ menes at i stedet for eksempelvis radiomerking har forskerne brukt DNA-prøver for å kartlegge dyrenes bruk av landskapet. DNAet har de fått fra avføring og hår som dyrene har etterlatt seg. Dataene fra DNA er hentet fra Rovbase, en skandinavisk rovdyrdatabase.  

Grensesprengende modeller
Utfordringen med metodene er at forskerne må beregne dyrenes bevegelser i terrenget ved hjelp av statistiske modeller. Utviklingen av disse modellene har vært en viktig del av prosjektet. Med utgangspunkt i kart basert på bjørnepels og -avføring, setter modellene forskerne i stand til å si noe om bjørnenes bevegelser i hele landskapet.
– Noe av det mest spennende med denne metoden er at vi får et glimt av dyrenes liv uten å være i fysisk kontakt med dem.

Flytter fokuset
Bischof mener denne type forskning representerer et naturlig tillegg til ordinær kartlegging og overvåking i viltforvaltning. Vanligvis blir slike studier utført på enkeltstrekninger og individuelle dyr
– Fordelen med våre metoder er at vi kan jobbe på et annet nivå enn tidligere.
De nye modellene og metodene gjør at forskerne kan si noe om effekten på bestander, og ikke bare individer. Effekten av veinettverk er også nytt.   
– I forskning og forvaltning utgjør det en vesensforskjell, kommenterer han.
– Det er stor forskjell på å dokumentere noe som gjelder for en hel bestand, i motsetning til et enkelt individ.

 

Published 13. mars 2017 - 11:16 - Updated 14. juli 2021 - 11:57

– Jeg er glad for at jeg får mulighet til å lede universitetet i neste periode og for å få fortsette det arbeidet vi har satt i gang. Jeg har urokkelig tro på NMBU, på fagmiljøene våre og det vi skal bidra med i årene som kommer. Satsingen på våre fagområder er formidabel, og vi har det som skal til for å lykkes, sier Mari Sundli Tveit.

– Mari Sundli Tveit har gjort en meget god jobb som rektor ved NMBU siden universitetet ble opprettet i 2014, og et enstemmig styre ønsker at hun fortsetter i fire nye år, sier styreleder Siri Hatlen.

– Mari har gjort en stor innsats både med å profilere det nye universitet, å etablere og bygge en felles organisasjon og å stimulere fagmiljøene til tverrfaglig samarbeid. Hun har på en god måte ledet arbeidet med å forberede flytting av Veterinærhøyskolen fra Adamstuen til Ås. Styret vurderer kontinuitet som en styrke i den viktige perioden frem til miljøene er samlokalisert på Campus Ås, sier styreleder Siri Hatlen.

Styret har i denne prosessen kunnet velge mellom to meget godt kvalifiserte søkere, og har ut fra en totalvurdering kommet frem til at Mari Sundli Tveit vil være den best kvalifiserte til å lede NMBU i de neste fire årene.

– Jeg og resten av universitetsstyret ser frem til å fortsette samarbeidet med Mari, sier Hatlen.

Å få lede NMBU er et stort privilegium, og jeg gleder meg veldig til de neste fire årene!, sier Sundli Tveit.

 

Published 10. mars 2017 - 7:49 - Updated 14. juli 2021 - 11:57

Even Krogedal fra Stavand i Stavanger (v) i samtale med Lars Grimstad om robotikk og studiemuligheter på NMBU. Grimstad er stipendiat med tilknytning til robotikkgruppen på NMBU og jobber nå med roboten Thorvald (utviklet ved NMBU) Et hjul synlig til venstre.

Even Krogedal fra Stavand i Stavanger (v) i samtale med Lars Grimstad om robotikk og studiemuligheter på NMBU. Grimstad er stipendiat med tilknytning til robotikkgruppen på NMBU og jobber nå med roboten Thorvald (utviklet ved NMBU) Et hjul synlig til venstre.

Foto
Håkon Sparre
Smaker på teknologi

Even Krogedal smiler. Han har kanskje funnet sitt favorittsted på NMBU der han står sammen med roboten Thorvald. Han har reist helt fra Stavanger for å få vite mer om teknologiutdanningene, og da spesielt Maskin, prosess- og produktutvikling.

- Jeg vil gjerne studere noe innen teknologi, sier Krogedal. Han har NMBU på sin førsteplass over studiesteder til høsten, men innrømmer at han også vurderer NTNU.

I forkant av Åpen dag har han lest seg opp på NMBU, og fagene han kan være interessert i. Og fremst blant teknologifagene er Maskin, prosess- og produktutvikling. Han bekrefter at han er godt motivert til å begynne med noe innen teknologi og at turen fra Vestlandet er godt planlagt.

Prøve og spørredag

Åpen dag er en dag der universitetet åpner dørene slik at studieinteresserte kan finne ut hvordan det er å være student ved NMBU. En slags prøve- og spørredag før søknaden om studieopptak sendes inn. I løpet av dagen er det blitt gitt både studieveiledning, inspirasjonsforedrag og en rekke omvisninger på begge campus. NMBUs studieambassadører og ansatte har vært i full sving siden klokken 0830 med å besvare både enkle og mer kompliserte spørsmål om utdanningsmulighetene ved universitetet.

Abdi Kadir i midten med venner fra Fredrikstad under besøk på Åpen dag på NMBU . Lasse Fredriksen demonstrerer brennbarheten til sagflis.

Abdi Kadir i midten med venner fra Fredrikstad under besøk på Åpen dag på NMBU . Lasse Fredriksen demonstrerer brennbarheten til sagflis.

Foto
Håkon Sparre

Flammer og energi

- Wow, dette er gøy, kommer det fra en gruppe ungdommer.

Flammene har akkurat blomstret opp mellom fingrene til Lasse Fredriksen som demonstrerer litt av energimengden som finnes i en tømmerstokk.

- Hva tror du denne trestokken veier? Spør Fredriksen. Du ser ut til å ha trent mye, legger han til.

Den ene ungdommen ler, og løfter.

- 14 kilo kommer det kontante svaret, fra Abdi Kadir, fra Fredrikstad.

- Det er helt riktig kvitterer, Fredriksen og gir ungdomsgruppen et lynkurs om biomasse, energi og enzymer.

Populært

På vitenparken går foredragene og informasjonen om studiene fortløpende. Her fortelles det om lektorutdanning og realfag. Noe hundre meter unna går det i teknologi, økonomi og husdyrfag. Og på Adamstua får ungdommene nærkontakt med dyr og veterinærmedisin. Det er mange inntrykk. Og mange muligheter. Noen benyttet også dagen til å se NMBU sitt nye løsdrifts­fjøs og kyrne på Ås Gård. Dette er blant annet dyr som benyttes til forskning på klimagasser og for å øke bruken av norskprodusert fôr.

- Målet med dagen er å skape interesse for utdanningene og NMBU, sier Johan Berlin i kommunikasjonsavdelingen.

Han legger til at Åpen dag ved NMBU blir stadig mer populært. Og at antall besøkende øker årlig.

- I går ettermiddag var det 320 påmeldte og ved midnatt passerte vi 430. Da måtte jeg printe ut en ny liste for å ha oversikten. I tillegg er det mange som bare kommer uten påmelding, sier Berlin som antar at mellom 400 og 500 ungdommer  besøkte universitetet.

Gir innsikt

Åpen dag er en unik mulighet for bedre innsikt i mulighetene ved universitetet. Under dagen gir NMBU informasjon om både bachelor- og mastergradstilbudene. Dagen er arrangeres i hovedsak for elever i videregående skole. Egne busser satt opp mellom Ås og Oslo slik at de som ønsket informasjon om dyrepleie og veterinærmedisin kunne få besøke begge campuser på samme dag.

 

Siri Eikrem Skotland fra Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap prøver å samle troppene under hektisk oppmøte på åpen dag ved NMBU

Siri Eikrem Skotland fra Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap prøver å samle troppene under hektisk oppmøte på åpen dag ved NMBU

Foto
Håkon Sparre

Published 9. mars 2017 - 15:34 - Updated 14. juli 2021 - 11:56

Baardsen, som er konstituert dekan ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA), setter pris på rektors engasjement for likestilling.
– Hver tirsdag har vi møte i rektors ledergruppe. Likestillingsperspektivet kommer ofte på agendaen. I alle sammenhenger der det er relevant, er hun flink til å minne oss om det, sier Baardsen.

Sjur Baardsen

Sjur Baardsen

Foto
NMBU

Stillingsbeskrivelser og bevisstgjøring
– Fakultetet ønsker i større grad å utforme utlysningstekstene slik at de legger til rette for å rekruttere flere kvinner. For de ansatte kvinnene kommer fakultetet til å legge til rette for karriereutvikling og opprykk. I praksis betyr det at det skal utarbeides karriereplaner, forklarer Baardsen. Opprykksordningen er det beste verktøyet vi har for å øke andelen kvinnelige professorer.

Fokus på ansettelser
Fakultetet skal også drive opplæring og bevisstgjøring av medarbeidere som deltar i ansettelsesprosesser.
– Det er nødvendig. Forskning utført i USA har vist at mannlige søkere foretrekkes av både kvinner og menn. Det skal være usagt om dette også gjelder i Norge, men det viser uansett at bevisstgjøring i ansettelsesprosesser er viktig, påpeker Baardsen.

Utfordring for faste vitenskapelige stillinger
– For faste vitenskapelige stillinger som førsteamanuensis og professor, har vi to rekrutteringsmuligheter. Det ene grepet er som nevnt å utforme stillingsutlysningene slik at de legger til rette for å rekruttere flere kvinner. Det andre er å bruke "kalling" til stillingen. Det siste kan vi bruke når vi ønsker spesifikk kompetanse som få innehar. Dette er tiltak som kan gi resultater på kortere sikt, forteller Baardsen.

The Winner Takes It All

 

For vitenskapelige stillinger er akademia pålagt å følge "kvalifikasjonsprinsippet". Det innebærer at den best kvalifiserte søkeren skal ansettes.
– Og der er jo i utgangspunktet bra, sier Baardsen.
Samtidig vanskeliggjør det likestillingsarbeidet.

 

– Rekruttering til vitenskapelige stillinger skjer vanligvis gjennom internasjonale stillingsutlysninger. Når vi rekrutterer fra hele verden, viser erfaringen at den best kvalifiserte oftest er en mann. Hadde man derimot rekruttert f.eks. kun fra nordiske land, hadde nok tallene blitt ganske annerledes, sier Baardsen, som påpeker at kvalifikasjonsprinsippet således er en utfordring for likestillingsarbeidet.

 

– Prinsippet gjør det ikke enklere for arbeidsgiver å fremme kvinnerepresentasjonen i akademia, påpeker Baardsen.

Godt arbeidsmiljø betyr mye
– Vi ønsker et godt arbeidsmiljø, både faglig og sosialt, sier professorene Anne Sverdrup-Thygeson og Tone Birkemoe ved MINA.

Professorene Anne Sverdrup-Thygeson og Tone Birkemoe ved MINA.

Professorene Anne Sverdrup-Thygeson og Tone Birkemoe ved MINA.

Foto
Kai Tilley

– Jeg vet ikke om vi er mer opptatt av arbeidsmiljøet enn menn, men spør du oss, er det fagsosiale miljøet en viktig del av det som gjør en arbeidsplass attraktiv. Nettverket på jobben er viktig, sier Sverdrup-Thygeson og får støtte av Birkemoe.
 
Vanskelig å peke på enkeltfaktorer
Både Birkemoe og Sverdrup-Thygeson synes det er vanskelig å peke konkret på faktorer som gjør at nettopp kvinner søker en spesifikk forskerstilling. Det er nok som for alle andre, litt individuelt.
– For min del var det viktig at det hadde vært en kvinne før meg i stillingen, sier Birkemoe.

Skriveseminar for kvinner
– Gjennom likestillingsarbeider har vi fått satt i gang en del gode tiltak. Blant annet har vi fått i stand skriveseminar for kvinner. Da samles en liten gruppe kvinnelige forskere for skrive på sine vitenskapelige artikler helt uforstyrret. Med felles måltider og erfaringsutvekslinger er dette svært produktive og nyttige samlinger, sier Birkemoe og Sverdrup-Thygeson.

Spennende likestillingstiltak
Ved MINA skal de i gang med kurs i skriving av søknader ut fra erfaringen om at kvinner i mindre grad orienterer seg om muligheter for å søke forskningsmidler enn sine mannlige kolleger. Det til tross, kursholderen er Gro Amdam, som av Morgenbladet er kåret til en av Norges ti beste forskere under 40 år. Og som er professor II ved NMBU.

I tillegg arbeider fakultetet med en samling for akademisk karriereutvikling for kvinner i stipendiat- og postdoktorstillinger ved MINA.

Published 8. mars 2017 - 9:18 - Updated 14. juli 2021 - 11:56

En ny internasjonal studie fra blant annet NMBU, viser at tykkelsen på trærs bark skyldes hyppighet av tidligere branner. Denne kunnskapen kan brukes til å forutsi hvilke skoger og savanner som vil overleve i et varmere klima hvor antallet skogbranner forventes å øke.

Sårbare økosystem
Forskerne ønsket å finne ut av hvordan tykkelsen på bark varierer mellom treslag på kryss og tvers av kloden. De ønsket også å finne ut av om brann påvirker barktykkelse, og hvordan klimaendringer og brann vil påvirke klodens miljø i fremtiden.
– Fordi koblingen mellom brann og tykkelsen på bark er så sterk, er det en god måte å forutse sårbarhet ovenfor brann på, sier han.
– Forskjellige typer skoger vil ha forskjellig sårbarhet ovenfor brann. Dette vil videre bestemmer hvor sårbare økosystemene er ovenfor forandringer som klimaendringer.

Tilpasser seg brann over tid
Forskerne fant at trærs bark er tre ganger så tykk hos treslag som vokser på savanner, hvor hyppigheten av brann er høy, i motsetning til trær med tynnere bark i for eksempel regnskog. 
– Årsaken til dette er at barken beskytter stammen mot overoppheting, sier professor Douglas Sheil, en av forfatterne bak studien.
– Bark er et uttrykk for hvordan trær tilpasser seg brann, det er altså en evolusjonær tilpasning som har foregått gjennom generasjoner.

Sterk og global kobling
Sheil og kollegaene har sammenliknet 572 treslag i regioner på kryss og tvers av kloden. Uansett hvilket område det gjaldt, var sammenhengen mellom bark og brann svært sterk.
– Vi har vist at bark er en egenskap diktert av brann, og vi har vist at dette er tilfelle ikke bare i et spesielt område eller skogtype, men på tvers av ulike typer skog, på tvers av regioner og på tvers av kontinenter.

Flere branner i fremtiden
Resultatene viser at klimaendringene kan skape forhold som truede økosystemer ikke tåler.
For eksempel forekommer det allerede nå oftere tørkeperioder i en del tropiske skoger.
– Tørke medfører økt brannrisiko, sier Sheil. 
Arter som ikke er godt tilpasset til å takle brann vil få problemer. Klimaendringene kan dermed utsette allerede sårbare økosystemer for risikofaktorer som de er dårlig rustet til å håndtere.

Uheldig snøballeffekt
Sheil forklarer videre at kombinasjonen klimaendringer og dårlig rustede treslag kan forårsake uheldige snøballeffekter. Per dags dato kan forskerne ikke forutse i hvilken retning snøballen ruller, men de kan komme med noen sannsynlige fremtidsscenarier.
– Ta koblingen mellom skog og vann for eksempel, sier Sheil.
Han understreker at sammenhengen mellom skog og vann er svært sterk. Enkelte tropiske skoger er helt avgjørende for vannets kretsløp. Skogen fungerer som et vannmagasin hvor den tar opp regnvann, lagrer det, og deretter slipper det ut litt etter litt gjennom fotosyntese og respirasjon.
– Dersom verdenshavene er jordens lunger, er skogene planetens hjerte som pumper vannet rundt, sier han.
Hvis treslagene i disse skogene endres, eller antallet skogbranner øker, kan det medføre at den allerede pågående klimaeffekten av mindre nedbør og mer tørke forsterkes. Dette fordi skogen er mindre egnet til å fungere som vannmagasin.   
– Dette kan bli en konsekvens av endret klima i tropiske regioner, avslutter han.

En versjon av denne artikkelen er publisert på forskning.no

Published 6. mars 2017 - 13:02 - Updated 14. juli 2021 - 11:55

Et ordentlig regnskyll kan være en velsignelse for hageeiere, bønder og bergensere. Men hvor skal alt regnet egentlig gjøre av seg? Mange bekker små kan lett bli til store elver og dammer som skaper flom, trafikktrøbbel og vannskader.

 

Villere og våtere i byene

Kombinasjonen av klimaendringer med våtere og villere vær, tilårskommen infrastruktur under bakken og økt urbanisering og boligbygging i byene gjør at vi stadig oftere ser overvann på villspor. God overvannshåndtering har blitt en ordentlig hodepine for mange byplanleggere.

 Tidligere har man sett på sluk og rør i bakker som den beste måten å håndtere regnvannet på. Nå trengs det nytenking, mener førsteamanuensis Ingrid Merete Ødegård ved Institutt for landskapsarkitektur ved NMBU.

– Vi bør heller se på hvordan overvannet kan brukes som en ressurs til å skape et bedre byliv, mener hun.

 

Vannet bør få renne naturlig

Hun har vært med på forskningsprosjektet «Overvann som ressurs. Økt bruk av overvann som miljøskapende element i byer og tettsteder» i samarbeid med Asplan Viak. Målet med prosjektet har vært å bidra til økt kunnskap om bruk av moderne overvannsløsninger.

– Vi bør tilrettelegge bedre for at vannet kan renne naturlig gjennom byen i forsenkinger, regnbed og åpne dammer og kanaler. Det vil minske faren for flom og bidrar til spennende opplevelser i byrommene, sier Ødegård.

 

Regnet skaper byen

Hun forteller blant annet om hvordan regnbed kan gi flotte og fargerike blomsteropplevelser i byene. Et regnbed holder igjen (forsinker) regnvannet for at plantene kan ha en reserve i tørrere perioder. Det er samtidig med å begrense flom og oversvømmelser.

– Overvannet bruker mye lengre tid gjennom byen når det går via grønne arealer som parker og plantefelt , og skaper en flott opplevelse for byens befolkning, sier Ødegård, og fortsetter engasjert:

– Dersom vannet får renne naturlig gjennom åpne kanaler kan dette også bidra til det biologiske mangfoldet i byene. Og med noen åpne dammer innimellom kan vi lage flotte fontener, små vannfall eller lekemuligheter for barna, sier Ødegård.

 

Utfordringene med regnvann er egentlig muligheter

Sammen med Asplan Viak har hun nå laget en rapport om forskningsprosjektet, der man går nærmere inn på hvordan moderne løsninger for overvannshåndtering gir mindre risiko for flom og bedre naturopplevelser i byen.

– Dette prosjektet kan få store og positive følger for fremtidens byer. Vi kan skape en holdningsendring som utnytter overvannet til en fordel.  Jeg håper at dette arbeidet skaper bevissthet rundt mulighetene og samarbeid på tvers av ulike grupper og etater, slik at vi finner de beste løsningene, sier Ødegård.

Published 1. mars 2017 - 12:01 - Updated 14. juli 2021 - 11:55

Kronikken er også publisert i Dagens Næringsliv 23. februar.

Naturressursene våre er ikke tilstrekkelig til å erstatte det enorme forbruket vi har av fossile råstoffer.

Når vi beveger oss fra en fossilbasert økonomi mot en bioøkonomi, der fossilt karbon erstattes med fornybart, må vi derfor sikre at uttaket av trær og tare er bærekraftig.

I framtida kan det nemlig bli kamp om det grønne karbonet.

La oss ta skogen som eksempel. I dag dekker den 43 prosent av Norges areal. Årlig hentes det ut omkring 10 millioner kubikkmeter med tømmer. Uttaket har gjennom mange år vært langt lavere enn tilveksten.

Ett av målene i bioøkonomien er å bruke lokale fôrressurser til å produsere fisk, kjøtt og melk.

I Foods of Norway jobber vi sammen med næringspartnere for å utvikle bærekraftig, proteinrikt dyrefôr fra biomasse som trær.

Når vi forvandler et grantre til fôr, bruker vi enzymteknologi for å bryte ned og foredle biomassen.

I moderne bioraffinerier omdannes cellulosen i treet til sukker. Kombinerer vi dette sukkeret med for eksempel næringssalter og sukker fra tare for å skaffe nok biomasse, kan vi dyrke gjær. Dette gjærmelet kan vi bruke som en proteinrik råvare i fôr til laks og andre husdyr.

Det store spørsmålet er:

Hvor mye tømmer trenger vi for å lage fôr av trær?

Dersom vi eksempelvis bruker ti prosent gjær fra skog i fôr til laks og andre husdyr, så vil det kreve i underkant av tre millioner kubikkmeter med tømmer.

Dette tilsvarer omtrent det som ble brukt til avisproduksjon før avisleserne beveget seg fra papir til nett.

Produksjon av dyrefôr alene vil altså kunne legge beslag på 20 prosent av våre skogressurser.

Biodrivstoff er et annet eksempel som viser hvordan omstillingen til et grønnere samfunn vil kunne øke etterspørselen etter skogen.

Norske politikere har vedtatt at det innen 2020 skal blandes inn 20 prosent biodrivstoff i konvensjonelt drivstoff.

8 prosent av totalen skal være såkalt avansert biodrivstoff, som er laget av celluloseholdige rester fra skognæringen eller landbruket.

Slikt drivstoff har langt bedre klimaeffekt enn tradisjonelt biodrivstoff laget av mais, sukkerrør eller oljevekster.

I Bio4fuels skal vi utvikle ny teknologi som gjør oss i stand til å produsere avansert biodrivstoff og kjemikalier fra trevirke. Men her må vi tenke integrert; for eksempel kan cellulose gå til fiskefor, mens ligninet i trestokken brukes til biodrivstoff.

I bioøkonomien er det ikke lenger noe som heter 'avfall', enten det dreier seg om greiner og topper av et tre eller biprodukter fra kjøtt- og fiskeindustri.

Når vi kobler biomasse fra innland og hav med bioteknologi, kan nemlig alt bli en ressurs. Slik kan biprodukter fra for eksempel trevareindustri brukes til å produsere biokjemikalier, fôr, biodrivstoff eller biogass.

Fordi vi bruker milde teknologier underveis, slik som enzymer og fermentering, vil næringsstoffene i biomassen bli bevart og kunne føres tilbake til jorden. Slik skaper vi en sirkulær økonomi der ingenting går til spille.

Eksemplene viser at dersom vi skal lykkes med bioøkonomien, må ulike forskningsmiljøer og næringsaktører samarbeide. Sammen må vi velge og utvikle kloke løsninger slik at vi får det beste ut av den biomassen vi har tilgjengelig.

En slik helhetlig tilnærming er helt avgjørende.

Skal raffinering av biomasse lønne seg, må det lages en rekke med lønnsomme produkter.

Det grønne skiftet handler nemlig ikke bare om klima. Det handler også om å skape nye verdier.

I dag anslår norske myndigheter at bioøkonomien sysselsetter 140 000 personer og gir en årlig omsetning på 350 milliarder kroner.

Potensialet er i imidlertid langt større: Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, anslår at biomasse fra hav, skog og jordbruk i 2050 vil kunne gi en omsetningsverdi på inntil 1000 milliarder kroner årlig.

Et slikt framtidsscenario fordrer klok forvaltning av våre ressurser.

Snart kan det bli kamp om de fornybare ressursene.

Vi håper derfor at norske investorer forstår at vår biomasse er det nye, grønne gullet. Og at politikerne lager rammebetingelser som gjør at den biomassen vi har, blir utnyttet optimalt.

Av Margareth Øverland, professor NMBU og senterleder for Foods of Norway, Svein Jarle Horn, professor NMBU og nestleder for Bio4Fuels og Vincent Eijsink, professor NMBU.

Published 27. February 2017 - 11:22 - Updated 14. juli 2021 - 11:54

Halldis Linde Lie fra Kristiansand var den beste studenten som ble uteksaminert i 2016 fra master i skogfag, og ble fredag tildelt det tradisjonelle Bollerøds legat. Hartmann Bollerøds legat premierer den av skogbruksstudentene som får best resultater på studiet. I desember fikk hun også Skoglaugets masterstipend.
Les mer om det her: Pengedryss til skogfagsstudenter. 

Belønne forskning OG utdanning
– Det er viktig at studentene våre får komme tett innpå forskningen, det er en del av en fremragende utdanning. Denne utdelingen er en gyllen anledning til å belønne både forskning og utdanning på samme tid, sier Sjur Baardsen, konstitutert dekan ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) ved NMBU.

Spennende jobb i Mjøsen
Lies masteroppgaven haddde tittelen "En vurdering av nøyaktigheten ved å bruke drone til skogtaksering". Veiledere for opptaven var professor Terje Gobakken og ph.d.-student Stefano Puliti. Nå jobber hun som skogbruksplanlegger i Mjøsen, en stilling som er som skreddersydd for utdanningen hennes. 
– Jeg er mye ute i skogen om sommeren og takserer. Om vinteren sitter jeg på kontoret og driver med fototakst. 

Det er 27. gang at Bollerøds legat deles ut. I tillegg til heder og ære, består prisen består av et pengebeløp på kr 2.000,- og et diplom.

Published 24. February 2017 - 14:56 - Updated 14. juli 2021 - 11:53

Det er ikke bare politikk og næringsliv som må endres for at vi skal få til det grønne skiftet. Vi må også ha bedre lover og regler som bestemmer hva politikere, utbyggere, kommuner og bedrifter kan og ikke kan gjøre, mener instituttleder Nikolai K. Winge ved Institutt for eiendom og juss ved NMBU.

Hva bør være maks antall parkeringsplasser i en kommunal områdeplan? Er klimakvoter en god idé? Og hva er egentlig en god nok begrunnelse for å gjennomfør miljøskadelig tiltak?

Winge oppfordrer nå styresmaktene til å ta lovmessige grep for å støtte opp under det grønne skiftet.

– Vi vet nok om konsekvensene av menneskets handlinger og vi har den teknologien som skal til for å snu utviklingen. Spørsmålet er ikke om vi har evner til omstilling, men om vi har viljen. Dersom utviklingen fremover skal skje innenfor naturens tålegrenser, må alle delene av samfunnet gjennom en omstilling, også jussen, sier Winge

Syv juridiske veier til det grønne skiftet

I en artikkel som nylig ble publisert i fagtidsskriftet Praktisk økonomi og Finans lister Winge opp syv områder der jussen bør endres for å bidra til det grønne skiftet:

1. Klargjøre og stramme inn myndighetenes fullmakter Myndighetene er utstyrt med et vidt spillerom for skjønn, og miljøinteressene er prisgitt myndighetenes vilje til å prioritere ikke-økonomiske hensyn.

Winge mener reglene burde sette strengere grenser for hvor store miljøskader vi kan godta Lovgivningen kan for eksempel sette enda strengere krav til at de som skal bygge må ta hensyn til truede arter i et område de har lyst til å bygge på. Eller at kommunene får færre muligheter til å bygge ned matjord.

2. Lage et forbud mot irreversible miljøskader Med et slik forbud må myndighetene starte prosessen med alle planer og tiltak med en vurdering av om det vil føre til vesentlige og irreversible miljøskader.

– Medfører tiltaket for store miljøskader? Ja, da kan man ikke godkjenne det. Så enkelt er det! sier Winge.

Først når det er avklart at tiltaket ikke bryter miljøskadeforbudet kan myndighetene vurdere de andre elementene i tiltaket.

– Da vil ikke summen av de andre fordelene som økonomisk gevinst eller behov for flere boliger trumfe ulempen med prosjektets miljøskader, sier Winge.

3. Innføre miljøkompensasjon ved skadelige tiltak

– Konseptet er enkelt: Skal du gjennomføre et tiltak som har negative miljøkonsekvenser, så må du kompensere for skaden med like mye miljøfremmende tiltak. Da nuller du ut de negative konsekvensene og sikrer likevekt, sier Winge.

Et eksempel på dette er kjøp av klimakvoter. Der betaler du for at andre gjennomfører miljøfremmende tiltak for å bøte på de skadene prosjektet ditt medfører. På privaten er det mange som kjøper slike klimakvoter når de skal ut å fly, for å bøte på Co2-utslippene de har bidratt til.

4. Kreve positiv lovhjemmel for å godkjenner tiltak som medfører miljøskader

Legalitetsprinsippet gir borgerne rettigheter mot inngrep fra det offentlige. Dersom myndighetene skal innskrenke den enkeltes rettigheter må det stå spesifikt i lovverket at myndighetene har lov til det.

Winge foreslår å å innføre det samme prinsippet for miljøskader. Før det offentlige kan godkjenne tiltak som medfører miljøskader, må det finnes en lov som gir dem lov til å godkjenne et slikt vedtak.

Dette ville for eksempel begrense myndighetenes muligheter til å godkjenne dumping av gruveavfall i fjordene, ved at politikerne ikke kan godkjenne det uten eksplisitt hjemmel i lovverket.

5. Kreve bedrebegrunnelser

– I dag er det for lett å begrunne godkjennelse av miljøskadelige tiltak med standardfraser som «summen av samfunnsmessige hensyn taler for godkjennelse», sier Winge.

Han mener derfor at et sterkere krav til grundig begrunnelse vil gjøre det vanskeligere å gi tillatelse til tiltak som medfører store miljøskader.

6. Skifte fokus fra enkelttiltak til totalbelastning

Det er ofte lettere å få en oversikt over miljøbelastningen hvis vi ser litt stort på det. Det betyr at vi ikke bare må vurdere enkelttiltak i små områder, men heller har fokus på totalbelastningen for større områder.  I plan- og bygningsloven kan man kreve at myndighetene vurderer helheten og den miljømessige totalbelastningen for større områder fremfor frittstående vurderinger av enkelttiltak i små områder. Da vil konsekvensen av hver enkelt tiltak synliggjøres bedre.

– Hva om vi for eksempel setter et øvre tak på antall parkeringsplasser i en hel bydel? I dag setter kommunen krav til et visst antall parkeringsplasser per boenhet. Dersom de også setter krav til maksimalt antall parkeringsplasser for en bydel kan man sette et mer effektivt tak på trafikkbelastningen i hele området, sier Winge.

7. Opprette et eget miljøombud

Winge mener at dersom myndighetene er klar over at beslutningene deres kan bli overprøvd av et uavhengig organ, som for eksempel et særskilt miljøombud, vil de være mer varsomme med å treffe beslutninger som innebærer miljøskader.

– Her har våre skandinaviske naboer lignende ordninger som fungerer godt, sier Winge.

Nå er det opp til politikerne

Dette vil ikke være første gangen Norge innfører nye miljøregler. Helt siden den første versjonen av plan- og bygningsloven fra 1965 har reglene tatt stadig større hensyn til miljøet. Nå er det på tide med neste steg.

– Politikerne har full verktøykasse. Nå må de bare tørre å bruke dem, sier Winge.

 

Published 24. February 2017 - 9:02 - Updated 14. juli 2021 - 11:53

I en serie på tre artikler hos Forskning.no deler en gruppe forskere, inkludert flere fra NMBU, konklusjoner fra et symposium om tarmens viktige mikrober i regi av Komité for geomedisin – mat, miljø, helse, Det Norske Videnskaps-Akademi i oktober 2016.

«Gjennom de senere års forskning og populærvitenskapelig formidling har vi blitt mer klar over at tarmens bakterier, virus og sopp – eller mikrobiotaen i tarmen som det også kalles, har stor betydning for vår helse, og utvikling av sykdom,» skriver de som innledning i Del I:

Tarmens viktige mikrober har stor betydning for helsen

«Vi vet nå mye mer om godt samspill mellom vert og tarmmikrober på den ene siden og sykdom forårsaket av mikrobiell ubalanse på den andre. Mange ulike sykdommer hos mennesker ser ut til å ha sammenheng med ubalanse mellom tarmens mikroorganismer,» skriver de i Del II – og lister opp sykdommer som allergi, hjerte- og karsykdommer og tarmkreft:

Disse sykdommene kan kobles til det som bor i tarmen

«Bruk av avføring i behandling av sykdom har lange tradisjoner. Vår nye erkjennelse av mikrobiotaens betydning for helsen har revitalisert interessen for bruk av avføring som terapi,» skriver de i Del III, for så å se på hva vi vet og ikke om avføring som terapi:

Kan avføring brukes som behandling mot sykdommer?

De tre artiklene er skrevet av:

  • Aksel Bernhoft, seniorforsker Veterinærinstituttet og leder Komité for geomedisin – mat, miljø, helse, Det Norske Videnskaps-Akademi
  • Arnold Berstad, professor emeritus/overlege, Lovisenberg Diakonale Sykehus
  • Merete Eggesbø, seniorforsker Folkehelseinstituttet
  • Kjetil Garborg, lege Oslo universitetssykehus (OUS)
  • Odd Magne Harstad, professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Arne Holst-Jensen, seniorforsker Veterinærinstituttet
  • Tore Midtvedt, professor emeritus Karolinska Institutet, Stockholm
  • Jan Erik Paulsen professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Jan Raa, professor emeritus, Lovisenberg Diakonale Sykehus
  • Knut Rudi, professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Marius Trøseid, overlege og førsteamanuensis ved OUS/Universitetet i Oslo
  • Jørgen Valeur, lege og instituttbestyrer, Lovisenberg Diakonale Sykehus
  • Morten H. Vatn, professor emeritus, Universitetet i Oslo
  • Agnes Wold, professor Universitetet i Göteborg
  • Anne-Marie Aas, klinisk ernæringsfysiolog og førsteamanuensis ved OUS/Universitetet i Oslo
    Mange ulike sykdomer ser ut til å ha sammenheng med ubalanse mellom tarmens mikroorganismer.

    Mange ulike sykdomer ser ut til å ha sammenheng med ubalanse mellom tarmens mikroorganismer.

    Foto
    Shutterstock
Published 22. February 2017 - 12:28 - Updated 14. juli 2021 - 11:52

Vannkvaliteten her i landet er slett ikke bra, for ledningsnettet er slitent og stadig flere blir syke av vannkvaliteten. Les hva Teknisk Ukeblad skriver om dette.

Nå trengs flere kloke hoder, både nyutdannede vanningeniører og omskolering av oljeingeniører. Bli vanningeniør!

Se også NMBUs animasjon om vannets kretsløp:

 

Published 20. February 2017 - 15:07 - Updated 14. juli 2021 - 11:52

- Geita «Priona» har en arvelig forandring i et gen som gjør at hun ikke produserer noe prionprotein, og det er det proteinet det går galt med når dyr og mennesker utvikler såkalte prionsykdommer. Prionsykdommene kjenner vi som kugalskap hos storfe, skrapesyke hos sau og skrantesjuke eller Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortedyr, forteller Michael A. Tranulis.

Han er veterinær og professor i biokjemi ved NMBU.

I videoen under får vi møte et par geiter uten prionprotein:

Den vitenskapelige verdien av disse geitene er vanskelig å overdrive, skriver Tranulis i en kronikk hos Forskning.no i dag.

- En fremstående sveitsisk prionforsker skrev for noen år siden at drømmen ville være å oppdage et pattedyr – aller helst en drøvtygger - som mangler prionprotein fra naturens side. Vi kan trygt si at drømmen har gått i oppfyllelse og at resultatet befinner seg hos norsk melkegeit. Nærmere 11 % av norske melkegeiter er bærer av gen-varianten som fører til null prionprotein. Den vitenskapelige verdien av disse geitene er vanskelig å overdrive for mutasjonen er ikke funnet noe annet sted i verden. Geitene har også avlsmessig og direkte kommersielt potensiale, for eksempel i produksjon av legemidler og i kampen mot skrapesyke hos geit, skriver han der.

Ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har NMBU Veterinærhøgskolen gjennom de siste 20 årene drevet aktiv forskning på prionsykdommer, og den tilfeldige oppdagelsen av geiter uten prionprotein var et viktig gjennombrudd i denne forskningen.

Tranulis har tidligere skrevet om gjennombruddet og bakgrunnen for at forskning på prionsykdommer er så viktig i «Forskeren forteller» hos Forskning.no

Oppdagelsen har blitt ytterligere aktualisert etter at prionsykdommen skrantesjuke ble oppdaget også hos norske hjortedyr i fjor.

På bakgrunn av dette ba Miljødirektoratet og Mattilsynet Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) om å gjøre en risikovurdering av skrantesyke på hjortedyr i Norge, et arbeid Tranulis er tungt involvert i.

I første del av oppdraget ble VKM bedt om å vurdere spørsmål knyttet til mattrygghet, og smitte mellom dyr. Denne delen av oppdraget ble publisert 30. juni 2016.  I del to er VKM bedt om å vurdere hvilke ulike tiltak og strategier som kan begrense videre smitte. Etter planen skal denne delen av oppdraget være ferdig i mars 2017.

I en kronikk for Aftenposten Viten tirsdag skriver Tranulis og hans kollega i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, Atle Mysterud, professor ved Universitetet i Oslo (UIO) om hvordan skrantesyke kan velte reinnæringen i Norge.

Men geitene uten prionprotein ved NMBU kan gi oss nøkkelen til å utvikle virkningsfulle behandlinger for prionsykdommer og muligens til måter å forbygge de på.

Published 20. February 2017 - 8:28 - Updated 14. juli 2021 - 11:51

Dersom en bekk eller et vassdrag er utsatt for erosjon eller annen forurensning, blir det gjerne igangsatt tiltak for å få bukt med problemene.

Slike miljøtiltak blir i dag ansett som en økonomisk kostnad for samfunnet eller den enkelte som må betale for dem. Men er det egentlig riktig å kategorisere disse som kostnader?

Ved å sette inn tiltak, vil vi jo sitte igjen med et vesentlig renere vassdrag som kan ha positive ringvirkninger for samfunnet. Det kan for eksempel være i form av økt biologisk mangfold, forbedrede rekreasjonsmuligheter, flomdemping og bedre forhold for fiske. 

Disse går under fellesbetegnelsen økosystemtjenester, som i en offentlig utredning fra 2013, Naturens goder – om verdien av økosystemtjenester, blir definert som økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd. Økosystemtjenester omfatter altså både fysiske goder og ikke-fysiske tjenester som vi får fra naturen.

Nord-Trøndelag: Å anlegge trær langs elvebredden er et miljøtiltak som kan ha stor samfunnsmessig gevinst. Foto:

Nord-Trøndelag: Å anlegge trær langs elvebredden er et miljøtiltak som kan ha stor samfunnsmessig gevinst. Foto:

Foto
Ragnar Våga Pedersen

Hva er verdien?
Hvordan skal vi så gå frem for å måle alle økosystemtjenestene vi får ut av et nedbørfelt for å finne ut hva slags innvirkning arealbruk eller klimaendringer kan ha på dem? 

Dette er noe av det BIOWATER, et nytt nordisk forskningssamarbeid, skal jobbe med å finne svar på de neste fem årene. 

Sammen med sluttbrukere fra vannforvaltning og næringsliv skal forskere fra flere fagfelt og nordiske FoU-institusjoner utvikle fremtidsscenarier med utgangspunkt i allerede eksisterende data fra nordiske nedbørfelt. Deretter skal de se på miljørelaterte endringer i vann og forsøke tallfeste økosystemtjenestene knyttet opp til dette.

– Vann er kanskje den aller viktigste forutsetningen for det grønne skiftet. Vår tilnærming vil være vannets vei i landskapet, der vi vil kvantifisere alle tjenestene vannet gir fra nedbørfelt til sluttbruker, sier Per Stålnacke fra NIBIO, som sammen med Jan Vermaat fra NMBU koordinerer BIOWATER.

– Nordiske politikere har ambisjoner om at bioøkonomi skal erstatte oljeøkonomi. Men økt utnyttelse av natur fra primærnæringene vil ha ringvirkninger for godene og tjenestene vi får ut av den. Hvordan skal vi møte disse utfordringene? spør han.
Vermaat påpeker at et overordnet mål med BIOWATER er å integrere ulike måter samfunnet tar inn- og utmark i bruk på en helhetlig og forståelig måte.

–  Vi skal for eksempel undersøke hva økt utnyttelse av skog har å si for økosystemtjenestene skogen representerer, det være seg alt fra karbonlagring til skogsturer og friluftsliv, sier han.

Per og Jan: BIOWATER er et nytt Nordic Centre of Excellence som skal finne gode løsninger for forvaltningen av vannressurser i møte med potensielle og konkurrerende krav til biomasse, jord- og vannressurser. Forskningssamarbeidet ledes av Jan Vermaat fra NMBU (t.v.) og Per Stålnacke fra NIBIO.

Per og Jan: BIOWATER er et nytt Nordic Centre of Excellence som skal finne gode løsninger for forvaltningen av vannressurser i møte med potensielle og konkurrerende krav til biomasse, jord- og vannressurser. Forskningssamarbeidet ledes av Jan Vermaat fra NMBU (t.v.) og Per Stålnacke fra NIBIO.

Foto
Kathrine Torday Gulden

Vil bidra inn mot europeisk forskningsarbeid
BIOWATER er ikke alene om å jobbe innenfor dette feltet.

Temaet økosystemtjenester har vært i vinden helt siden FN-rapportene Millennium Ecosystem Assessment ble initiert i år 2000. Disse så blant annet på hvordan økosystemer kan gagne mennesker i form av ulike produkter og tjenester. 

Et annet eksempel er Mapping and Assessment of Ecosystems and their Services, MAES, som er et stort EU-program der forskere jobber med å kartlegge økosystemtjenester. Her er det også et mål å kvantifisere tjenestene for å kunne se samfunnsgevinsten de gir i en større sammenheng. 

Forskerne i BIOWATER tenker at deres arbeid kan bidra inn mot dette fra et nordisk perspektiv med utgangspunkt i vannområder og deres nedbørfelt. Planen er å etablere et senter der et tverrfaglig nordisk nettverk skal brukes for å skape synergi og fremme kunnskapsutveksling mellom nye og mer veletablerte forskere innenfor ulike fagområder.

– Deltakerne i BIOWATER deler en felles interesse for miljø og miljøeffekter. Det er dette vi vil ta utgangspunkt i når vi skal jobbe med å kvantifisere økosystemtjenester, sier Stålnacke.
Han poengterer imidlertid at det er umulig å få oversikt over absolutt alt.

– Vi har ikke kapasitet til å telle antall humler rundt en innsjø for eksempel, men gitt at vann følger nedbørfeltgrenser, og at miljøet forvaltes gjennom disse grensene, er det jo fint å bruke denne tilnærmingen når vi skal se på økosystemtjenester og forsøke kvantifisere dem, sier han.

Kommer samfunnet til gode
Sett ut fra dette perspektivet, og ved å kartlegge hvem eller hvilken sektor som tjener på det, håper forskerne å kunne finne ut for akkurat hvem ulike miljøtiltak er å anse som en gevinst.

– Hvis en bonde anlegger trær langs elvebredden sin som akkumulerer karbon, vil samfunnet, og dermed også bonden, til syvende og sist tjene på det. Mindre karbonutslipp betyr kjøp av færre klimakvoter, noe som igjen betyr penger spart, og dermed tjent, sier Vermaat.
Foreløpig er ikke denne måten å tenke på utarbeidet systematisk i noen særlig grad, men det kan den fort bli i BIOWATER.

– Finner vi et godt verktøy for å kvantifisere alle tjenestene som kommer ut av et miljøbesparende tiltak, er det kanskje flere som vil gjøre som bonden som anla trær, sier Jan Vermaat.

–  Særlig hvis det viser seg at slike tiltak gjør at bonden, så vel som samfunnet for øvrig, kommer godt ut av det både miljømessig og økonomisk sett, legger Per Stålnacke til.

 

 

 

 

Published 13. February 2017 - 9:25 - Updated 14. juli 2021 - 11:50

Målet er å peke ut noen få teknologier som kan sikre økonomisk og miljømessig bærekraftig produksjon av annen generasjons biodrivstoff, ofte også omtalt som ‘avansert biodrivstoff’.
– Senteret vil ha et helhetlig perspektiv og forske på de ulike veivalgene langs hele verdikjeden fra biomasse til biodrivstoff og andre verdifulle produkter. Slik vil vi finne fram til de løsningene som er bærekraftige, både økonomisk og miljømessig, sier senterleder, Duncan Akporiaye fra SINTEF.

Kickoff-seminar for Bio4fuels ved NMBU i februar 2017.

Kickoff-seminar for Bio4fuels ved NMBU i februar 2017.

Foto
Håkon Sparre, NMBU

Norsk skog på tanken
Dagens drivstoff lages hovedsakelig av mais, sukkerrør eller oljevekster, som kan komme i konflikt med matproduksjon. I Bio4Fuels er målet å løse hvordan det kan produseres økonomisk og miljømessig bærekraftig biodrivstoff av celluloseholdige rester fra skognæringen eller landbruket. Forskerne vil se hvordan slik biomasse kan utnyttes maksimalt og effektivt for å produsere ulike produkter.
– På NMBU har vi hatt flere forskningsgjennombrudd når det gjelder enzymteknologi for å bryte ned cellulose.  Dette vil vi bygge videre på når vi nå skal utvikle teknologi for å lage biodrivstoff fra gran. I Bio4Fuels har vi med et landslag av gode forskningsmiljøer, og sammen med våre industripartnere har jeg tro på at vi skal bli verdensledende i utviklingen av annen generasjon biodrivstoff, sier nestleder ved senteret, Svein Jarle Horn fra NMBU.

Senterleder Duncan Akporiaye ved Bio4Fules.

Foto
Håkon Sparre, NMBU

Nye krav til biodrivstoff fra 2020
Transport er den største kilden til klimagassutslipp i Norge. Fra 1990-2015 har utslippene økt med 25 prosent. Veitrafikk står for over halvparten av utslippene. Norske politikere har vedtatt at det innen 2020 skal blandes inn 20 prosent biodrivstoff i konvensjonelt drivstoff. 8 prosent av totalen skal være annen generasjons biodrivstoff.
– Med innblandingskravet har norske myndigheter skapt det markedet vi trenger. Nå må forskning og næringsliv levere. Skal vi få det til, trengs det mer kunnskap, sier Hans Aasnæs i Umoe, som er en av næringspartnerne i Bio4Fuels.
– Gjennom Bio4Fuels vil vi skape en kunnskapsplattform til nytte for industri og samfunn. Målet er at de løsningene vi kommer fram til, blir kommersialisert, sier Akporiaye.

Published 9. February 2017 - 13:30 - Updated 14. juli 2021 - 11:49

I programmet Data Science lærer du å kombinere informatikk, matematikk og statistikk med dataanalyse for å møte Big Data-utfordringer.

Fordypningsemner gir deg mulighet til å spesialisere deg innen blant annet dataanalyse og statistikk, biostatistikk, energifysikk, biofysikk, økonomi og konstruksjon.

 

Published 9. February 2017 - 10:19 - Updated 14. juli 2021 - 11:48

Hvis et område bare blir tømt for eierløse katter, vil nye etablere seg i området, og det vil være umulig å bli kvitt problemet med eierløse katter. Uttalelsen kommer fra professor Bjarne Braastad ved NMBU, som har sett dette skje gang på gang.

Fjerning av hjemløse katter har bare en midlertidig effekt. Ett år eller to seinere er det fullt opp av katter igjen. Så blir det samme aksjonen på nytt og på nytt. Ifølge Braastad gjelder det å jobbe langsiktig. Ikke bare fange katter og så ikke gjøre noe de neste årene, for så å ta en ny runde.

─ Området vil jo aldri forbli tomt for eierløse katter. Nye katter på flyttefot tenker at «her er det jo ingen katter, så her kan jeg være», sier Braastad.

Det beste for pus er å ha et hjem den trives i, men ikke alle er så heldige. De eierløse kattene frister en utfordrende tilværelse i smug og bakgårder, i evig jakt på mat og ly. De er enten bortkomne eller uønskede eide katter, eller unger av eierløse katter. Ifølge Braastad estimerer Dyrebeskyttelsen Norge med at det er mellom 50 000 og 100 000 eierløse katter i Norge, men det er gjetning.  

Ikke alle katter liker mennesker
Men ikke alle katter vil ha et hjem, og ikke alle katter egner seg til å bo i et hjem.

─ Hvis katten er godt voksen og vill av natur, og det er lite håp om at den skal klare å bli sosialisert og trygg på mennesker, så bør den få leve fritt ute, mener Braastad.

Han er sterk tilhenger av å gi de kattene som passer til det muligheten til å leve et godt liv ute som eierløse. Metoden som brukes for å få til dette heter TNR (trap, neuter, return) og er et omsorgsprogram for eierløse katter.

Eierløs, men ikke hus- og matløs
Metoden går ut på at de hjemløse kattene fanges inn, blir veterinærsjekket, får ormekur og annen nødvendig behandling. Noen katter er så syke eller skadde at avliving er eneste løsning. Kattene blir kastrert og vurdert om de passer til omplassering eller ikke. Noen katter egner seg til omplassering umiddelbart, mens andre må ha et opphold på omplasseringsinstitusjoner hvor de håndteres godt slik at de blir tamme. Resten som ikke egner seg til å bo sammen med mennesker settes ut igjen der de ble fanget.

─ Det må holdes tilsyn med de kattene som settes ut. De må ha mat og gjerne tak over hodet i form av skur de kan trekke inn i, presiserer Braastad.

Dette omsorgsprogrammet er internasjonalt anerkjent, men lite brukt i Norge.

Skal tiltaket bli en suksess, må metoden brukes på ideelt sett halvparten av de hjemløse kattene i et større område. Det er ikke nok å ha et klatteprosjekt her og der. Myndighetene, Mattilsynet, veterinærer og en eller flere omplasseringsinstitusjoner må være med, og lokalbefolkningen må bidra med opplysninger om hvor kattene finnes.

Produserer ikke nye eierløse katter
I tillegg til at utplasserte katter får leve det livet de vil leve, er denne metoden et verktøy for å holde kattebestanden nede. Den store fordelen er at området får en bestand av stedbundne, kastrerte og ID-merkede katter som ikke produserer nye eierløse katter. Kastrerte katter er mer territoriale, og de holder større avstand til hverandre. Det fører til en lavere tetthet av katter.

─ Katter er veldig stedbundne. Derfor er det viktig å sette katten ut akkurat der den ble fanget, og ikke to kilometer unna. Den må være i sitt vante miljø, og det vil være naturlig å holde seg i det miljøet, spesielt hvis den får mat på matstasjonen hver dag, sier Braastad.  

Nyetablerere får en kjølig velkomst
Ukastrerte hannkatter er ikke territoriale, og det er ikke noe poeng for dem å forsvare arealet de ferdes i. De bare sjekker om det er noen brunstige hunner der. Er det ikke det, så går de videre uten å ha laget enda flere eierløse kattunger. I tillegg til å møte kastrerte kattedamer får fremmede katter også en kjølig velkomst, for selv om kattene er kastrerte kan de være ganske ivrige på å forsvare reviret sitt.

Nyere forskning fra rundt i verden viser at TNR-metoden er effektiv. Over noen år vil bestanden av eierløse katter reduseres med mellom 22 og 76 prosent.

Ingen hovedmetode mener Mattilsynet
─ Det kan hende løsninger med pleide kattekolonier etter TNR-metoden kan fungere godt i enkelttilfeller, men vi tror ikke det kan være hovedmetoden for å håndtere problemstillingen. Det er mange ulike synspunkter her, og vi er i dialog med dyrevernorganisasjonene og våre egne inspektører for å jobbe frem gode løsninger, sier Torunn Knævelsrud, seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet.

Hun er klar på at kattene som settes ut igjen må følges opp slik at de får nok mat og nødvendig veterinærbehandling.

─ Noen steder ser det ut til at en slik løsning kan fungere. Men det krever oppfølging fra ansvarsbevisste folk over tid. Dersom det er mye sykdom i en kattekoloni, kan det hende det beste for kattebestanden totalt sett er avlivning av de syke kattene, sier Knævelsrud.

Dyrevelferden viktigst
Dyrevelferdsloven slår fast at alle dyr må være egnet for dyreholdet de skal leve i, og de må kunne tilpasse seg på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.

─ Det innebærer blant annet at katten må kunne bli tam nok til at den kan leve sammen med mennesker uten å bli særlig stresset av det. Den må også akseptere nødvendig stell, for eksempel pelsstell, ormebehandling og veterinærtilsyn, sier Knævelsrud.

Knævelsrud tror derfor en katt som ikke kan bli sosialisert på mennesker, ikke får noe godt liv i et vanlig hjem, og det blir vanskelig å unngå at en slik katt blir hjemløs igjen.

─ Den må antakelig holdes strengt innendørs for at den ikke skal stikke av.

Knævelsrud tror avlivning er det beste for en del usosialiserte katter. Hvert enkelt individ må vurderes, og alder og helsetilstand må også tas i betraktning.

─ Vi må huske at det er svært mange hjemløse katter som trenger hjelp og oppfølging. Da tror vi det beste er å bruke ressursene på de kattene som det er lettest å hjelpe, sier Knævelsrud.

Dyrebeskyttelsen Norge er ikke avvisende
Ifølge Birgitte Fineid i Dyrebeskyttelsen Norge opplever de at det er mye sykdom og skader hos hjemløse katter som kommer inn til lokalavdelingene.

─ Det er en årsak til at vi ser med bekymring på hvordan kattene som er med i et TNR-program skal følges opp, spesielt med tanke på helse og velferd, sier Fineid.

Dyrebeskyttelsen Norge er ikke imot TNR som et tiltak for å bekjempe hjemløshet hos katt, men mener at dette skal være et nøye gjennomtenkt tiltak som kun skal fungere som et alternativ til avlivning av friske, forvillede katter.

─ Det må ikke bli en enkel løsning for katter som kunne vært omplassert til gode hjem, sier Fineid.

Katt har lavere status enn hund

Dyrebeskyttelsen Norge arbeider for at alle katter skal ha et godt hjem, og et av målene er å øke kattens status i samfunnet, og å få generell aksept for at katter ikke klarer seg selv i norsk natur.

─ Det følger mye ansvar og økonomiske utgifter med det å eie en katt. I tillegg til å være sitt ansvar bevisst, er kastrering og ID-merking viktige tiltak i kampen mot eierløse katter, noe Dyrebeskyttelsen Norge arbeider for, sier Fineid.

I likhet med Fineid mener Knævelsrud at det aller viktigste er at katteeiere er sitt ansvar bevisst og hindrer at katten deres blir hjemløs, eller får unger som blir hjemløse.

─ Vi anbefaler sterkt sterilisering/kastrering og ID-merking, og å gjøre det man kan for å unngå at katten går seg bort, sier Knævelsrud.


NOAH og Braastad er samstemte
Men ikke alle er lunkne til TNR-metoden. Siri Martinsen i NOAH skriver i en artikkel om eierløse katter i medlemsbladet NOAHs Ark at omsorgsprogrammet ofte er en god løsning, fordi sosialisering med mennesker ikke er den eneste, og i en del tilfeller ikke den beste, løsningen. Ifølge Martinsen vil førstegenerasjons hjemløse katter sjeldent takle det å plutselig leve alene utendørs, men at katter som er født ute etter flere generasjoner og som lever i flokk har et ganske annet utgangspunkt for å klare utetilværelsen.

Martinsen viser også til at flere vitenskapelige studier støtter opp om at kastrering øker livskvaliteten. Katten stresser mindre og får et bedre immunforsvar. Kastreringen hindrer og forebygger flere typer sykdom og skade, gir velfødde dyr, bidrar til bedre sosial trivsel og samhold i flokken.

Atferdsproblemer
Omplassering av eierløse katter er en annen sentral del av metoden. Det er veldig mange som tar kontakt med Braastad på grunn av atferdsproblemer med omplasserte katter, hvor det viser seg at katten ikke egner seg i et vanlig hjem i det hele tatt.

─ Det er problemer med aggresjon, urinmarkering, biting av mennesker og det meste. Det er ikke noe særlig fordi hele systemet settes i vanry, påpeker Braastad.  

Det er viktig å vurdere katten basert på kunnskap om kattens atferd og i visshet om at ikke alle katter skal omplasseres og ha et vanlig hjem.

Sånn er katten, passer den til deg?
Det finnes gode atferdstester som kan brukes til å vurdere stressnivå og muligheten for å lykkes med omplasseringen, men de brukes ikke i Norge. De institusjonene som allikevel har lykkes har heller ikke brukt testene, men de har lang erfaring og god kunnskap om katter.

─ Det er ideelt å bruke testene fordi vurderingen av katten blir bedre, og dessuten er det en dokumentasjon til ny eier. Kanskje det blir lettere å omplassere kattene, sier Braastad.

Omplassering med godt rykte
FOD-gården i Oslo er en omplasseringsinstitusjon som har så godt som null i returprosent av omplasserte katter. De bruker ikke atferdstestene, men baserer seg på en grundig godkjenningsprosess for adopsjon av katt, hvor det å finne rett katt til rett familie er veldig viktig. 

─ Vi avliver ikke katter som blir tatt inn med mindre det er sterke dyrevelferdsmessige grunner til det, som sykdom og skade. Vi har stor tro på at de aller fleste kan rehabiliteres i det rette miljøet, og mener alle katter skal få den sjansen, sier Stine Jansen ved Kattehuset på FOD-gården.

Det er noen katter som blir lenge på FOD-gården eller i midlertidige fosterhjem for å bli trygge før de kan omplasseres.

Daniel Sommer på FOD-kattehuset bruker en godbit i arbeidet med å sosialisere Tigergutt, som ifølge Sommer er en toåring som liker både mennesker og hund, og selvsagt et nytt hjem.

Daniel Sommer på FOD-kattehuset bruker en godbit i arbeidet med å sosialisere Tigergutt, som ifølge Sommer er en toåring som liker både mennesker og hund, og selvsagt et nytt hjem.

Foto
Janne Karin Brodin

─ Det er en kjensgjerning at mange katter som har gått hjemløse bærer preg av det, og da er det viktig at de som gir dem et nytt hjem har forutsetningene, viljen og evnen til å bruke den tiden som kreves for at katten blir trygg i det nye hjemmet, sier Jansen.

FOD har allikevel erfart at det er noen katter som selv etter lang tid til sosialisering ikke egner seg til å være tradisjonelle kjæledyr.  I slike tilfeller hender det at også disse kattene omplasseres, men da til mennesker som aksepterer at katten får leve på sine premisser. Andre kan få hjem der de kan få lov til å leve et liv med større avstand til mennesker, for eksempel på en gård, under forutsetning av at de får omsorg, mat, varme og nødvendig veterinærtilsyn.

Ikke god dyrevelferd
Braastad er av den oppfatning at hvis alternativet til omplassering blir å tilbringe resten av livet oppstallet på institusjon, så er ikke det god dyrevelferd, selv om katten får mat og tak over hodet.

─ Den er sosialt stresset fordi det er andre katter og mennesker i nærheten, påpeker Braastad.

ID-merk katten din
Akkurat som Dyrebeskyttelsen Norge kommer Braastad med en sterk oppfordring til katteeiere om å ID-merke katten sin. Det burde etter hans mening være obligatorisk.

─ Da unngår du at katten din blir omplassert, eller til og med avlivet, bare fordi den var på feil sted til feil tid og i tillegg oppførte seg litt utagerende.

Han foreslår å innføre en liten avgift på ID-merking av katter som kan øremerkes arbeid med eierløse katter.

Du kan bli katteeier uten å vite om det
Mattilsynet definerer den som håndterer en katt over et visst omfang som kattens eier. Hvis du gir katten mye medisinsk behandling og fôrer den, så er du ganske nær ved å bli definert som kattens eier, rent juridisk. Da har du ansvar for kattens velferd, og hvis katten lider kan Mattilsynet gi deg ansvaret for å ta med katten til dyrlegen.

I andre land, for eksempel Italia, er det staten som betaler regningene for hjemløse katter. I Norge er det en hjelpeparagraf (§ 4) i dyrevelferdsloven som forteller at vi har en plikt til å hjelpe de dyrene vi kommer over som er åpenbart syke, skadet eller hjelpeløse.  Da kan myndighetene betale for veterinærutgiftene, men i praksis betaler de bare for avliving.

─ Norske myndigheter vil ikke betale for behandling og oppstalling av dyr over tid, slik de gjør i Italia. Det, samtidig som de mener at alle katter skal ha et hjem, betyr egentlig å fraskrive seg ansvaret for dyr uten fast bopel, sier Braastad.

Dekker utlegg til nødhjelp
─ Det er ikke ment at dyrevelferdsloven § 4 skal pålegge en plikt til å hjelpe dyret over tid, bare å avhjelpe den akutte lidelsen, sier Knævelsrud.

Etter dyrevelferdsloven kan hjelperen be om dekning fra Staten (Mattilsynet), og utgiften til veterinærbehandling skal hjelperen ikke betale. Hvis dyret ikke har noen identifiserbar eier, og behovet for øyeblikkelig hjelp er påtrengende nødvendig, kan veterinæren sende krav om dekning etter nødhjelpbestemmelsen til Mattilsynet.

─ At en katt er litt tynn og pjusk, er ingen nødhjelpssituasjon. Et benbrudd, alvorlig øyeskade, store sårskader og liknende er det, sier Knævelsrud.

Ifølge Knævelsrud er det er lite hjelp å gi dyret akutt behandling hvis det ikke er noen som kan ta seg av nødvendig etterbehandling. Etterbehandling dekkes ikke som nødhjelp. Veterinæren må vurdere hvor mye behandling det er økonomisk forsvarlig å gi innenfor nødhjelpssatsen.

─ Bestemmelsen er ment for å sikre at alle dyr får avhjulpet akutt lidelse, uavhengig av om eier kan betale veterinæren eller ikke. Avlivning vil avhjelpe slik akutt lidelse, sier Knævelsrud.

 

 

Published 6. February 2017 - 8:21 - Updated 14. juli 2021 - 11:48

Sitatet over er fra Mari Sundli Tveits egen facebookside. Her opplyser hun også at NMBU har bedt om møte med den amerikanske ambassaden for å snakke om saken.

- Både studenter og ansatte er på hyppige besøk i USA, så innreiseforbudet vil merkes. Det sier Tveit til Østlandets Blad i artikkelen:
Trumps stengte grenser skaper stor bekymring ved NMBU 

Dyp bekymring i Europa
Det europeiske fellesskapet for universiteter, European University Association (EUA) skrev 30. januar på sine nettsider at immigrasjonsordren ikke bare er urettferdig for enkeltindivider, men også for fri flyt av ideer og mennesker, noe som er essensielt for høyere forskning og utdanning:
European universities call for immediate rethinking of Trump’s executive order  

Krever at ordren omstøtes straks
Universitets- og høyskolerådet (UHR) i Norge er blant dem som støtter oppropet fra EUA, og skriver "Å hindre alle statsborgere fra enkelte land, inkludert akademisk og vitenskapelig personale, fra å kunne reise inn i verdens ledende forsknings- og utdanningsland, er både diskriminerende overfor enkeltpersoner og det undergraver det globale akademiske fellesskapet. Innreiseforbudet truer dessuten den akademiske friheten både til enkeltforskere og akademiske institusjoner." Artikkelen har innhold på norsk og engelsk:
UHR calls for immediate rethinking of President Trump’s executive order

UHR viser også til den pågående underskriftskampanjen mot presidentordren som iverksetter et generelt innreiseforbud på 90 dager for personer fra Iran, Irak, Syria, Sudan, Jemen, Libya og Somalia.

Les mer om UHRs motstand mot ordren på Khonos nettsider: Norwegian academia opposes Trump's immigration order

Oppfordrer Norges myndigheter om å ta avstand
Også rektor Ole Petter Ottersen er opprørt. Han er sitert på følgende i Khrono-artikkel: "Jeg ber våre egne poliske myndigheter om å ta klar avstand fra den nye presidentordren. Den går imot menneskerettighetene, er ødeleggende for det akademiske fellesskapet og skaper nye fronter i en  verden som så sårt trenger tillit og forståelse over landegrensene.":
Presidentordren er et angrep på det akademiske fellesskapet.

Published 3. February 2017 - 14:42 - Updated 14. juli 2021 - 11:46

Det er ikke tilfeldig at en bjørk ser ut som en bjørk. Genetikken til treet sørger for at celler deler seg akkurat når de skal, og der de skal, slik at treet får sitt karakteristiske utseende.  Kommandosentralene befinner seg i vekstpunktene i spissen på hovedstammen, hvor signaler koordineres i stor stil til hver lille sideknopp i treet. Også cellene som befinner seg ved siden av hverandre kommuniserer seg imellom.

─ Vekstpunkt er et bemerkelsesverdig senter for cellefornying og informasjon om hva slags grein- og bladmønster treet skal ha, sier professor Christiaan van der Schoot ved NMBU.

Sammen med kollega Päivi LH Rinne skal Van der Schoot under barken for å åpne en ny arena av forskning på trær.

Treets hemmelige signalbane
Inne i treet foregår det en ivrig kommunikasjon mellom delene i treet,  hvert fall i vekstsesongen. Det er et komplekst system av signaler som sendes hit og dit for å organisere når sideknopper skal springe ut, blader skal dannes, og greiner skal vokse.

At treet sender signaler til vekstpunkter er noe forskerne har visst lenge, men hvordan det skjer har til nå vært treets hemmelighet. Med et nytt forskningsprosjekt som basis, skal forskerne avsløre den til nå hemmelige kommunikasjonen.

Det gjør de ved å undersøke popler, som er forholdsvis vanlige trær i nordlige strøk. Popler har et langt livsløp, og de går i dvale om vinteren.

─ Popler er et modelltre for alle løvtrær og flerårige treaktige vekster fordi alle genene til poplene er kartlagt. Det betyr at vi kan finne frem til genene som påvirker en kjent egenskap og studere hvordan de styrer prosessene som fører til denne egenskapen, sier van der Schoot.

Kommunikasjon og signaler
Det første fasen i et ungt poppeltres liv er avgjørende for hvordan det senere går med treet. Det vokser så fort det kan og vil investere alt i å få mest mulig lys. Vekstpunktet på spissen til skuddene består av en gruppe små celler som deler seg raskt og bestemmer hvor og om sideskuddene blir aktive, og det bestemmer forgreningsmønsteret.

─ Treet produserer mengder av blader med nesten matematisk presisjon som er plassert rundt stammen og grenene på en artsspesifikk måte, sier en entusiastisk van der Schoot.

─ Men hvordan vet knoppen at den skal springe ut til en bestemt tid for å lage dette artsspesifikke mønsteret, undrer van der Schoot.

Selv om forskerne vet en del om signaler som skjer i årlige planter, så mangler en altomfattende modell. Nå har tiden kommet til å se på signalsystemet til trær som er samfunnsmessig og økonomisk viktig.

Rørleggerperspektiv
I prosjektet vil forskerne ta i bruk en ny tilnærming.

─ Vi foreslår et rørleggerperspektiv, hvor vi fokuserer ikke bare på signaler, men også på de kanalene som transporterer signalene til sine mål, sier van der Schoot.

Spørsmålet forskerne stiller seg er at for å kunne forme en gren, så må en knopp etablere en kobling med stammen gjennom plantens kommunikasjonskanaler for å få vite når den skal bli aktiv og lage en kvist og for å importere sukker som drivstoff for den voksende sideknopp.

For også vekstpunktcellene kommuniserer kontinuerlig med hverandre, ved at de oppgir sin posisjon og oppdrag videre til andre naboceller.

─ Hvis en celle skal ha funksjonen A og en annen B, så må de kommunisere med hverandre og bestemme sammen at «jeg skal bli til A og du skal bli til B», sier van der Schoot.

Forskjell på årlige og flerårige planter og trær
Årlige planter dør ved slutten av sesongen og overlever som frø. Knopper av flerårige planter og trær går i dvale på slutten av vekstsesongen for å overleve vinteren og våkne til live igjen på våren og kanskje bli til en ny kvist. På grunn av denne vesentlige forskjellen kan ikke kunnskapen som allerede finnes om årlige planters signalmekanisme overføres direkte til trær. Enda viktigere, kommunikasjon og transportkanaler mellom sideknopp og stammen er generelt ukjent for alle planter.

─ Sideknopper av popler er produsert i vekstsesongen, men brukes ikke før til neste vår og kanskje senere. Det er ingen fjernkontroll fra vekstpunktet i spissen av hovedstamme til sideknoppen, men det må allikevel være en form for kommunikasjon som pågår.

Van der Schoot lurer på hvordan en inaktiv knopp får vite hva som skjer i hovedstammen.

Klimaendringer
Klimaendringer kan påvirke hvordan trær vokser og formes. Klimaendringene vil mest sannsynlig føre til at det blir varmere i våre nordlige strøk.

─ Hvis det blir vesentlig varmere kan endringene ha en negativ innvirkning på artsmangfoldet av skog-økosystemer og invasjon av nye plantearter og sykdomsfremkallende organismer. Landbruket vil muligens få noen fordeler med lenger vekstsesong og kornproduksjon enda lenger nord, men situasjonen er mer komplisert for den nordiske skogen, sier van der Schoot.

Mildere perioder i vintersesongen
Forskerne vet at trær måler lengden på dager og at når daglengden kommer under et visst nivå så utløser det en overlevelsesstrategi ved å produsere hvilende knopper selv om temperaturen fortsatt er høy. Daglengden måles av et fotosensitivt pigment i bladene som gir beskjed til en biologisk klokke, som så sender ut signaler til knoppen om å innta dvale.

─ I dvaletilstand kobler cellene i delingsvevet seg av kommunikasjonen. Det er en effektiv måte å unngå for tidlig utspring av knopper, for uten kommunikasjon mellom cellene stopper alt, sier van der Schoot.

Den kalde vinteren gjør cellene frysetolerant, og når temperaturen stiger på våren går frysetoleranse tapt. Klimaendringer vil bli en stor utfordring for dette eldgamle og fininnstilte samspillet mellom trær og omgivelser. Klimamodeller viser at global oppvarming vil føre til sterke temperatursvingninger, noe som kan bli utfordrende i vintersesongen, fordi lange varme perioder midtvinters kan vekke knoppene før de skal. Som et resultat av en slik malplassert oppvåkning kan celler miste frysetoleransen, som igjen gjør det vanskelig å vende tilbake til overvintringsmodus.

─ Det vil mest sannsynlig ikke direkte drepe et tre, selv om gjentatte opptininger kan være skadelig, men det vil påvirke kvaliteten på treet gjennom at skudd dør og at resultatet blir endret grenmønster, sier van der Schoot.

Hormoner og parasitten
Planter produserer hormoner som fungerer som signalstoff og som aktiverer mange komplekse vekstprosesser. En av disse hormonene er strigolactone, som planten bruker til to forskjellige,  men beslektede formål.  Den ene er å hemme aktivering av knopper.

Den andre er at celler i planterøttene utskiller strigolactone-hormonet til jorda for å tiltrekke seg en hjelper, en sopp. Soppen sørger for eksempel for å tilføre næringsstoffet fosfor til planten, og den får sukker som betaling.

En uvenn i nærheten
Merkelig nok, navnet strigolactone kommer fra parasittplanten Striga, som ikke er en hjelper i det hele tatt. Frøene til Striga spirer bare når de er i nærheten av planter som utskiller strigolactone til jorden, slik som maisplanter. Da benytter parasittplanten anledningen til smitte maisplanten, ved å vokse inn i roten.

I motsetning til soppen stjeler parasittplanten sukker uten å gi noe tilbake. Det fører til mindre avling.

─ Striga har kapret signalsystemet mellom planten og soppen, og bruker det til å invadere vertsplanten og i verste fall ta livet av den. Dette er et stort problem i Afrika og Australia, deler av Asia og er nå på vei til Amerika.

Parasitten kan bli et problem også andre steder ved et mildere klima, sier van der Schoot.

Relevans og nytte for samfunnet
Globale problemer knyttet til befolkningsvekst, bærekraftig matproduksjon og klimaendringer har ført til økt interesse for forskning på flerårige planter, spesielt trær. De viktigste matplantene er flerårige planter som krever omfattende og intensive dyrkingsmetoder. Flerårige planter er mer selvhjulpne på grunn av evnen de har til å håndtere jord, næringsstoffer og vann på egenhånd med sine lange levende rotsystemer.

De lagrer også mer karbon i kroppen og er overlegent motstandsdyktige mot fysiske påkjenninger og angrep av slikt som parasitter. Kunnskap ervervet fra flerårige planter, spesielt trær, vil derfor være svært nyttig modell for mange kulturplanter.

Global oppvarming er forventet å endre utseende på trær, forstyrre aktivisering av knoppene og øke angrep av parasitter.  Derfor er bedre forståelse av hvordan planter regulerer aktivering av sideknopper er viktig.

Strigolactone fører til større rotsystem og mindre mengder greiner. Ved å regulere mengden av strigolactone vil vi kunne ha innflytelse på både størrelsen på rotsystem og mengden av greiner i et tre. Det kan brukes til å dyrke planter for ulike formål.

Vi kan også bruke genetiske metoder og avlsprogram for å få til høy-forgreningvarianter og å øke biomasse og fruktproduksjon, og lav-forgreningvarianter for tre produksjon.

Men for å oppnå dette kreves det bedre innsikt om grunnleggende prosesser som regulerer utformingen av planter, avslutter van der Schoot.

Published 31. januar 2017 - 14:09 - Updated 14. juli 2021 - 11:33

Mer presist er ideen bak Mikrogjødsling å forene kunnskapen om frigjøring av næringsstoff fra jord med kunnskap om planterot-opptak og vekst av avlingen gjennom sesongen. Med nye planleggingsverktøy kan landbruksrobotene gjødsle når plantene trenger det, og tilpasses den aktuelle avling. Ved å tilføre riktig mengde til plantenes daglige behov, reduseres tapet av næringsstoffer, ressurser utnyttes bedre og bonden får bedre avling og økonomi.

Landbrukets Innovasjonscamp ble arrangert av Norsk landbrukssamvirke. 25 personer med tilknytning til landbruket fikk i oppdrag å utvikle fem forskjellige prosjektkonsepter i løpet av to dager. To prosjektideer hadde sitt utspring fra NMBU. Det ene var Landbrukets DataSky. Den andre var Mikrogjødsling.

Robotgjødsling
Oddvar Røyset og Erling Bjurbeck er to av personene bak ideen.

– Ny robotteknologi gir nye muligheter. Små, lette og selvgående maskiner vil i fremtiden passe på plantene med nye sensorer, fjerne ugress, behandle sopp, sjekke næringsstatus, ta jord- og bladprøver mm. Hvorfor kan de ikke også gjødsle når de er på farten?, sier de.

– Med bedre planleggingsverktøy kan vi redusere gjødselforbruk med 10 %. Det gir norsk landbruk innsparinger på 200 - 300 mill kr i året, sier de to.

Nye avlingsmodeller
Planleggingsverktøy innebærer også ny kunnskap om rotutvikling, opptak i planterøtter og planters vekstkurver. Planter med de beste røttene vinner i kampen om næringa i jorda. Her vil nye avlingsmodeller være nyttig, for å kombinere kunnskap om alt som påvirker avlingen: været, jorda, rotsonen, røttene, avlinga, samt bondens tiltak for god agronomisk praksis. Dette representerer nye verktøykasser som samler sammen informasjon om plantevekstprosesser, og gjør det lettere å sortere ut hva vi vet og hvor vi har kunnskapshull. Vi kan koble sammen informasjon på nye måter, noe som får stor betydning innen landbruksforskning og rådgivning.

Juryen premierte ideen med følgende begrunnelsen: «Juryen ser et potensial for ny kunnskap og forskning som kan føre til ny metodikk for å effektivisere gjødselbruk og optimalisere produksjonen. Metoden kombinerer robotteknologi med måling av jordkvalitet og plantens egenskaper til å ta opp næringsstoffer. Vi ser også her et stort internasjonalt potensial».

Published 30. januar 2017 - 15:29 - Updated 14. juli 2021 - 11:32

Store rovdyr er sjeldne, flyktige, og ikke minst kontroversielle. De er vanskelige å overvåke, og kapable til å vandre over lange avstander, også på tvers av grenser. Dette gjør det vanskelig å overvåke dem.

Mengder av informasjon
I over 10 år har norske og svenske myndigheter samlet informasjon om blant annet ulv, jerv og bjørn i databasen Rovbase. Den inneholder i dag tusenvis av genetiske prøver, observasjoner, og tall på dødelighet hos bjørn, ulv, gaupe og jerv. Informasjonen er samlet inn av forskere, jegere og frivillige.

Et nytt internasjonalt forskningsprosjekt skal nå bruke denne informasjonen til å beregne bestandsstørrelser, overlevelse og reproduksjon hos norske og svenske rovviltbestander - særlig for bjørn, ulv og jerv.

Verktøy for forvaltningen
Prosjektets hovedmål er å utvikle nye analyseverktøy som skal benyttes i adaptiv forvaltning.
– Målet å produsere funksjonelle, interaktive verktøy for forvaltningen, sier prosjektleder Richard Bischof ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Forskerne skal gi bedre mål på bestandsstørrelser, både dagens og fremtidige bestander. 

Forutse konsekvenser av tiltak
– De nye verktøyene skal gi forvaltningen bedre mulighet til å forutse effektene av sine vedtak, sier Richard Bischof.
Et annet mål er å utvikle kartleggingsmodeller som forteller om informasjonsinnhentingen er effektiv nok, og om enkelte områder bør prioriteres fremfor andre. Prosjektet skal også i større grad enn før ta hensyn til dyrenes bevegelser på tvers av landegrenser.

Prosjektets fulle navn er «Integrert analyse for forvaltning av store rovdyr i Skandinavia», og er finansiert av Miljødirektoratet og det svenske Naturvärdsverket. I prosjektet inngår forskere fra NMBU, Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), Rovdata, Sveriges Landbruksuniversitet (SLU) og Universitetet i Montpellier, Frankrike.

Les mer om utfordringen med å kartlegge rovdyr: Vanskelig å overvåke internasjonale bjørner.

Kontaktpersoner:
Richard Bischof, NMBU
richard.bischof@nmbu.no
Jonas Kindberg, Rovdata:
jonas.kindberg@rovdata.no

Published 27. januar 2017 - 11:49 - Updated 14. juli 2021 - 11:30

De utvalgte forskerne har sitt virke innenfor ulike fagfelt og har allerede utmerket seg faglig. Gjennom satsingen skal de få økt mulighet til å utvikle seg og bygge kompetanse, slik at de stiller sterkere i konkurransen om forskningsmidler. Utvelgelsen er et ledd i NMBUs satsing Fremragende forskning og utdanning.

Her kan du bli bedre kjent med NMBUs 16 lovende talenter.

Published 25. januar 2017 - 14:31 - Updated 14. juli 2021 - 11:29

Dag Einar Sommervoll er professor ved NMBU, og har nylig gitt ut boken «Hjernespenst» om hva vi kan gjøre for å huske bedre og bli mer konsentrerte.

Vi utfordret Sommervoll til å gi noen tips til studentene som nå kommer tilbake etter juleferien: Hvordan skal de få best mulig karakterer til sommeren?

Professoren forklarte oss at svaret finner vi i dyreriket

 

 

 

1. Konsentrer deg som en elefant

Jobb når du jobber. Underbevisstheten din er som en elefant og du er som et lite barn som skal styre kjempen. Pass på at elefanten jobber med det riktige. Skal du tenke dypt og være konsentrert betyr det vekk med konsentrasjonsknusere som Facebook, SMS og Snapchat. Det er ikke enkelt å få til, men gevinsten er desto større. Prøv!

 

 

 

 

 

2. Jobb som en okse

Optimalt konsentrasjonsnivå er ikke full gass.  Du kjenner deg effektiv, når du peser på for å få lesingen raskt unna. Dette svarer til å sprinte alt en har, og alle som har trent sprint vet at dette ikke går fortest. Oksen jobber jevnt og trutt, men får jobben gjort effektivt.  Mindre heseblesende og mer kontrollert er langt raskere. Sagt annerledes, det er forskjell på å kjenne seg effektiv og å være effektiv. Du skal være opptatt av det siste.

 

 

 

 

3. Ikke vær sta som et nesehorn

Arbeid bevisst med egne tankefeil. Ofte i livet kan det være lurt å være sta som et nesehorn, men det er ingen god idé når vi skal lære nye ting og tenke. Kritisk tenkning handler ikke om hva du umiddelbart regner som rimelig eller godt tenkt. Kritisk tenkning handler om å utfordre egne etablerte sannheter og tankemønstre. Og før du lærer deg «hvordan», bør du alltid utforske «hvorfor».

 

 

 

 

 

4. Tenk som en leopard

Tenk og tren langsiktig: En leopard nedlegger sitt bytte ved å ta tiden til hjelp. Det bør du også gjøre når du skal lære. Skippertaksmetoden kan gi deg rask framgang, men det er raskt glemt. Repetisjon med pauser mellom er veien til kunnskap som sitter som spikret.

 

 

 

 

 

 

5. Samarbeid som en løve

Finn en balanse mellom egen læring og samarbeid. Løver jakter i flokk, det er lurt. Samarbeid lønner seg. Flere hoder tenker ofte bedre enn ett. Lite gir så god repetisjon og læring som å forklare andre. Pass på at du gir ditt bidrag til løveflokken. Det er bra både for deg og for flokken.

 

 

Published 18. januar 2017 - 11:03 - Updated 14. juli 2021 - 11:29

Har du på en skogstur gått forbi en trestubbe eller et tre og sett hvordan treet er blitt farget brunt og deler seg opp i biter, så er det trolig nedbrytingsjobben til en brunråtesopp du har snublet over.

Kanskje har du som huseier vært uheldig og støtt på en forhatt «fetter» innen brunråtesoppfamilien: Den ekte hussoppen. I så fall vet du at brunråtesopper ikke er til å spøke med fordi de raskt og effektivt bryter ned cellulosefiberne i trevirket slik at styrkeegenskapene forsvinner.

Men i stedet for å kjempe mot disse kraftkarene i naturen, hvorfor ikke studere og lære hva de gjør?

Tverrfaglig samarbeid

Det er tanken når to forskningsmiljøer ved Campus Ås nå jobber sammen i BioMim-prosjektet. Her forenes Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, sin kunnskap om trebeskyttelse og Norges miljø- og biovitenskap, NMBU, viten om å bryte ned trebiomassen ved hjelp av enzymteknologi.

– Når vi bryter ned trevirket, bruker vi enzymer. Men uansett hvor gode disse er, så må trevirket forbehandles for at enzymene skal komme til å gjøre nedbrytingsjobben. I naturen gjør brunråtesoppen den oppgaven. Nå håper vi å finne ut hvordan, sier NMBU-professor Vincent Eijsink.

Etteraper naturen i laboratorium

Til sammen 11 partnere er med i den tverrfaglige satsingen "BioMim - Advancing biomass technologys" om avsluttes i 2018, inkludert industripartnerne Borregaard, en storaktør innen bioraffinering, og Kebony. Sistnevnte har patentert en miljøvennlig trebehandlingsprosess som forlenger trevirkets levetid. Forskningsnettverket strekker seg fra USA til Japan og forener kunnskap om alt fra soppøkologi til enzymer og trebeskyttelse.

I laboratorium vil forskerne nå etterape de naturlige prosessene som brunråtesoppene gjør ute i naturen. De vil studere måten soppene forbehandler trevirket på og de ønsker å få enda mer kunnskap om de enzymene som er i sving når brunråtesoppen går løs på trebiomassen.

– Vi vet at brunråtesoppene har få enzymer, men at disse er svært effektive. Ved hjelp av laboratorieforsøk vil vi lære mer om soppenes enzymer og også hvilke gener som slår inn når soppene vokser på ulike typer trevirke, sier prosjektleder for BioMim, seniorforsker ved NIBIO, Gry Alfredsen.

På Campus Ås jobber Gry Alfredsen og Olav Aaseth Hegnar fra NIBIO og Aniko Varnai og Vincent Eijsink fra NMBU sammen for å avsløre brunråtesoppens hemmeligheter.

På Campus Ås jobber Gry Alfredsen og Olav Aaseth Hegnar fra NIBIO og Aniko Varnai og Vincent Eijsink fra NMBU sammen for å avsløre brunråtesoppens hemmeligheter.

Foto
Liv Røhnebæk Bjergene

Vil undersøke ligninet

Noe av det forskerne håper å vite mer om, er blant annet hva som skjer med ligninet i treet når brunråtesoppen har vært på ferde og fått brutt ned cellulosen. Lignin er nemlig det stoffet i trevirket som gir forskerne mest hodebry når de skal bearbeide ei steil furu eller gran. For mens cellulose og hemicellulose er relativt enkelt å bryte ned, krever ligninet kraftig lut. Men hvem vet, kanskje kan lignin som er blitt bearbeidet av brunråtesopp være annerledes?

– Målet vårt er å forstå prosessen, sier Eijsink.

Trevirke med forlenget levetid?

Klarer forskningsteamet å skjønne hva brunråtesoppen gjør, vil det trolig ikke bare være nyttig for mer effektive bioraffineringsprosesser når trær skal omdannes til andre produkter. Kanskje vil kunnskapen også kunne brukes til å øke levetiden på trevirket?  

– Skulle vi klare å finne ut hvordan vi kan kontrollere hussopp, så vil det være revolusjonerende og et viktig tiltak for miljøet. Hus av trevirke binder karbon. Desto lenger levetid trevirket har, desto bedre er det for miljøregnskapet globalt, sier Alfredsen.

I naturen bryter brunråtesopp, som her rødrandkjuke, ned bartrær. Nå vil forskerne etterape naturen for å skjønne hvordan brunråtesoppen egentlig gjør det.

I naturen bryter brunråtesopp, som her rødrandkjuke, ned bartrær. Nå vil forskerne etterape naturen for å skjønne hvordan brunråtesoppen egentlig gjør det.

Foto
Lars S. Dalen, NIBIO

Published 16. januar 2017 - 8:27 - Updated 14. juli 2021 - 11:28

Et innovativt konsept for fremtidig utnyttelse av landbruksdata ble kåret til et av de to mest lovende konseptene på Landbrukets innovasjonscamp 2017 denne uken.

Stordata (Big Data) er datasett som er så store eller komplekse at de er vanskelige å analysere med vanlige dataprosesseringsverktøy og betraktes som noe det vil bli avgjørende å utnytte effektivt for å lykkes i en stadig mer digitalisert økonomi.

Konseptet «Landbrukets Datasky (LDS)» er en skybasert nettjeneste som vil samle og tilgjengeliggjøre viktige data som gjør bonden i stand til å ta bedre avgjørelser og drive mer effektivt. Utgangspunktet for tjenesten, som vil drives som et abonnementsbasert samvirke, er at nasjonale og internasjonale teknologi-, utstyrsleverandører og handelsaktører tar stadig større eierskap til data og verdikjeder.

«Den største trusselen for den norske bondens fremtidige innovasjon er at bonden mister eierskap og kontroll på egne data, og at det genereres store datamengder uten at bonden klarer å bruke disse til noe nyttig,» skriver prosjektgruppen.

Karoline Bakke Wethal, stipendiat ved NMBUs Fakultet for Biovitenskap, og Gunnar Dalen, veterinær og næringsstipendiat hos TINE og NMBU Veterinærhøgskolen, var med i gruppen som vant kr. 400.000,- for konseptet.

Prosjektet ble kåret til et av de to mest lovende konseptene fra en innovasjonscamp, utformet som en 48 timers workshop der ulike mennesker med ulik fagbakgrunn kom sammen for å finne nye løsninger, under Norsk Landbrukssamvirkes konferanse Mat og Landbruk 2017. Vinnerkonseptene vil også få oppfølging fra Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd.

Både Wethal og Dalen er tilknyttet forskningsprosjektet «New approaches for management and breeding of dairy cows in automatic milking systems – The AMS-project». Utover Wethal og Dalen bestod gruppen bak ideen om LDS av Atle Jensen, Gründer, Geofysiker og forsker hos Kapabl, Dr Tale Karlsson-Drangsholt, Avlsforsker hos Norsvin, Dr Bjarne Holm, Utviklingssjef hos Felleskjøpet Agri.

 

"Landbrukets Datasky" vant innovasjonspris fra Landbrukssamvirket.

"Landbrukets Datasky" vant innovasjonspris fra Landbrukssamvirket.

Foto
Faksmile

«Kunnskap skal styra rike og land. Og framtidig kunnskap i landbruket ligg i store datamengder frå ulike sensorar og registreringar. Desse datamengdene må norske bønder få tak i og få brukt. Det gjer dei gjennom eit nytt datasamvirke; Landbrukets datasky (LDS).

«Det er ei abonnementsordning som omfattar alle produksjonar, men som eksempel her bruker me mjølkeproduksjon. Norske bønder taper 185 millionar kroner kvart år på nedsatt jurhelse åleine. Med landbrukets datasky som beslutningsverktøy kan dei unngå så store tap.

«Individets biologisk relevante data frå fødsel til produkt dannar grunnlaget for systemet. Dette gir meir effektiv, klima- og miljøvennlig og dyrevennlig matproduksjon som leverer bondeeigde merkevarer forbrukaren vil ha.

«Det unike med vår teneste er eigarskapet og måten me koblar historisk og sanntidsinformasjon frå ulike leverandørar og analysen av desse store datamengdene. Det gjer at me kan varsla bonden om kommande utfordringar tidsnok til å forebygga desse utan produksjonstap og lidelse.

«Vårt team har høg formalkompetanse og lang erfaring med husdyrproduksjon, datahandtering, forretningsutvikling og innsikt i norsk landbruk. Dette gjer oss i stand til å hjelpa bonden med Big data i det Grønne skiftet,» heter det i beskrivelsen av konseptet.»

I juryens begrunnelse for å kåre Landbrukets DataSky (LDS) til ett av de to mest lovende konseptene fra innovasjonscampen heter det:

«Juryen ser et stort behov for å håndtere og nyttiggjøre seg de store datamengdene fra landbruket som vil komme i årene fremover. Et system som bruker historiske data og sanntidsdata vil være et viktig verktøy for beslutningsstøtte for den norske bonden. Vi ser også et stort internasjonalt potensial.»

Innovasjonscamp for Landbruket ble arrangert av Norsk Landbrukssamvirke i samarbeid med Innovasjon Norge og Norges forskningsråd.

- Utfordringen campens deltagere fikk var: «Hvordan kan ny teknologi bidra til en grønn og bærekraftig matproduksjon?». Det er ikke uten grunn at deltakerne representerer landbruksindustrien, teknologileverandører og forsknings- og kunnskapsmiljøer. Både ny kunnskap, ny teknologi og å utnytte eksisterende kunnskap og teknologi på nye måter er viktige ingredienser for et grønt skifte sammen med tålmodig og langsiktig kapital – og det vil jeg så absolutt si at samvirkeindustrien representerer. Derfor har det vært flott med bred kompetanse i gruppen, sa Inger Solberg, direktør for divisjon for bærekraft i Innovasjon Norge, i forbindelse med arrangementet.

 

Published 13. januar 2017 - 8:24 - Updated 14. juli 2021 - 11:28

Ambassadørene våre reiser rundt sammen med representanter fra andre universiteter og høyskoler. Tidlig i januar er det skoler i Akershus og i Bergen som får besøk, deretter blir det skolebesøk i mange fylker parallelt.

Utdanningsmesser
Mandag 9. januar starter første utdanningsmesse på Lillestrøm. Her stiller NMBU med ny stand og besøkende kan med VR-briller vandre rundt på vår flotte Campus virtuelt. Messene fortsetter i de større byene rundt i landet før vi ender opp i Oslo Spektrum 15.-16. februar.

Sjekk når vi er i nærheten av deg:

Published 9. januar 2017 - 8:50 - Updated 14. juli 2021 - 11:27

I forbindelse med en studie som er utført med faggruppen for dyrevelferd ved Havforskningsinstituttet har de to forskere fra Mattrygghet og infeksjonsbiologi, Ida Beitnes Johansen og Øyvind Øverli sammen med Marco Vindas fra Gøteborgs Universitet, skrevet en artikkel i Aftenposten Viten om disse fiskene som ikke takler livet i merden.

– Oppdrettere, fiskeforskere og veterinærer i oppdrettsnæringen har lenge forundret seg over disse anorektiske outsiderne. De kaller dem for «taperfisk» eller «pinner» på grunn av deres karakteristiske utseende. I noen anlegg er problemet nærmest fraværende, mens enkelte oppdrettsanlegg opplever at opp mot en tredjedel av laksefiskene blir taperfisk, skriver de i artikkelen.

 

Les hele artikkelen i Aftenposten

 

Published 6. januar 2017 - 14:02 - Updated 14. juli 2021 - 11:27

Det grønne skiftet ble av Språkrådet kåret til årets 'nyord' i 2015, men hva er det egentlig? Hva innebærer det? I forkant av NHOs årskonferense ble Mari Sundli Tveit spurt av Dagens Næringsliv om akkurat dette og svarte:

Rektor Mari Sundli Tveit holder innlegg om det grønne skiftet på NHOs årskonferanse.

Rektor Mari Sundli Tveit holder innlegg om det grønne skiftet på NHOs årskonferanse.

Foto
Håkon Sparre, NMBU
- Det jeg legger i det er at vi skal over i en bærekraftig, biobasert økonomi, som skal være lønnsom og skape velstand og vekst i dette landet og ellers. Det er utrolig mange muligheter til å utnytte naturressursene i Norge på en langt mer verdiskapende måte. Skiftet er at vi i de kommende tiårende må finne en annen særtilling enn den Norge har hatt på grunn av petroleum. Dette har de fleste tatt inn over seg. Så gjenstår spørsmål om hvordan og hvor fort. 

Hvorfor er NMBU skreddesydd for det grønne skiftet? Her møter du 12 NMBU-forskere som forklarer hvordan det grønne skiftet former deres forskerhverdag.

Her får du en kort animasjon som beskriver det grønne skiftet på 1-2-3.

Published 5. januar 2017 - 9:57 - Updated 14. juli 2021 - 11:26