En ny kommentarartikkel peker på tre sentrale grunner til at matsystemtransformasjon er så krevende: målkonflikter, ulike faglige forståelser og skjev maktfordeling. Forfatterne argumenterer for at disse barrierene må tas på alvor dersom forskere og politikere skal lykkes med å utvikle mer rettferdige og bærekraftige matsystemer.
På Food & Society-konferansen i april 2024 samlet NMBUs bærekraftsarena for matsystemer forskere fra hele universitetet for å utforske et viktig men komplisert spørsmål: Hvordan kan kunnskap bidra til å transformere matsystemene våre?
Kartlegging og kunnskapshull av verdens matsystemer
Hovedinnlegget ble holdt av Kate Schneider fra Johns Hopkins University, hovedforfatteren bak den innflytelsesrike artikkelen “The State of Food Systems Worldwide in the Countdown to 2030”.
I artikkelen tar forskerne fra FSCI (Food System Countdown Initiative) for seg fem domener og femti indikatorer som brukes for å undersøke tilstanden til matsystemene våre.
Gjennom undersøkelsen sin fant FSCI store kunnskapshull i dataen som må tettes før vi kan få et helhetlig bilde av de globale matsystemene. Det finnes for eksempel ikke tilstrekkelig data tilgjengelig om arbeidsforhold, matsikkerhet eller matsvinn.
Til forskjell fra dette, har vi veldig mye data på at matsystemene våre står for 30% av verdens klimagassutslipp, og vi har også kunnskapen som trengs for å endre dette.
Hvorfor er det da så vanskelig å få til en endring?
Forskerne bak innleggene på Food & Society- konferansen har nå gått sammen og publisert en kommentarartikkel i Frontiers som svarer på akkurat dette:
“Three reasons why food system transformations are contested, and why food system scientists and policymakers should care”.
Her peker de på tre årsaker til at matsystemendringer er så krevende:
- Målkonflikter, som for eksempel utslippsreduksjon fra drøvtyggere versus de multifunksjonelle fordelene ved jordbrukssystemene de inngår i
- Ulike faglige virkelighetsforståelser, der ulike fagdisipliner kan se på samme problem på forskjellige måter og finne vidt forskjellige løsninger.
- Ujevn maktfordeling, der vi ser en økende konsentrasjon av makt i matverdikjedene, både nasjonalt og internasjonalt.
Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi forstå disse hindringene og bygge bro mellom fag, politikk og praksis.
Hvorfor skal forskere og politiker bry seg?
For å kunne ta gode politiske beslutninger om matsystemene våre, trengs det kunnskapsbaserte rammeverk som gir et mest mulig helhetlig bilde om hvordan det står til med matsystemene våre.
Men en utfordring med dette er at mange problemer i matsystemene, som klimagassutslipp, kan måles med globale og tekniske indikatorer. Mens andre temaer, som matsuverenitet, er mer politiske og lokale, og vanskeligere å måle universelt.
Hvor bærekraftige tiltak fremstår, avhenger også av tid og sted. Internasjonale rammeverk prioriterer ofte tekniske løsninger, som kan skape konflikt med nasjonale og lokale behov.
For å lykkes med endring må både kostnader og gevinster fordeles rettferdig, og lokal støtte sikres. Globale råd, som redusert kjøttforbruk, kan kollidere med lokale kulturer og næringer, og føre til polarisering. Kjøttdebatten har vi nok alle fått med oss, men forskning viser at vi ofte tror vi er mer uenige enn vi faktisk er.
Uenighet - et tegn på et sunt system
Forfatterne legger frem at ved å fremme inkluderende dialog og forståelse kan vi bygge felles løsninger. Fremtidige rammeverk må derfor være åpne for ulike perspektiver, også de som tidligere er utelatt.
Uenighet er ikke et problem, men et tegn på et sunt system i utvikling.
Three reasons why food system transformations are contested, and why food system scientists and policymakers should care