I masterstudiet i genomvitenskap, Genome Science, vil du som student ta del i et aktivt, internasjonalt forskningsmiljø som studerer genomet i mikroorganismer, planter, fisk og dyr. Gjennom studiet vil du lære å bruke moderne laboratorieteknologier, avansert biodata-analyse og om hvordan genom er satt sammen og virker.
Kan veterinærmedisin og kunnskap om koronavirus hos storfe være nyttig i kampen mot den humane versjonen? Godt planlagte systematiske kontrollprogram gir god koronakontroll i dyrebesetninger, forteller professor i infeksjonsmedisin.
Arbeidsløs eller permittert på grunn av Korona? Ønsker du å bruke tiden til å fylle på med ny kompetanse og minst 5 studiepoeng? Nå øker NMBU kapasiteten på nettbaserte intensivkurs med start i juni, august og september.
Med et enkelt og foldbart mikroskop har Sheri Bastien fått barn og unge i fattige land engasjert i hvordan bakterier og virus sprer seg, og i å forstå betydningen av å vaske hender. Det kan redde mange liv.
Hvert år deler Forskningsrådet ut midler til gründerprosjekter ledet av studenter. I år fikk to studentprosjekter ved NMBU tildelt entreprenørskapsstøtte. - Vi er kreative sjeler som liker å tenke nytt, forteller studentene.
Et eget hjem. Støtte i hverdagen. Orden på økonomien. Dette har stor betydning for livskvaliteten, viser en studie med et stort antall deltagere fra seks norske byer.
Rabies, Borreliose, Toksoplasmose, Ebola, Sovesyke, Pest og nå Korona. Alle disse er zoonoser - sykdommer som har begynt hos dyr og har smittet oss mennesker. Hvordan skjer det og hvordan kan vi forsvare oss? Nå gir NMBU deg åpen tilgang til videoundervisningen om dette emnet - se lenker i saken.
1,3 milliarder indere er beordret til å holde seg hjemme, og kollektivtrafikken gjorde bråstopp over natta. Millioner av indere må gå hundrevis av kilometer for å komme seg innenfor egen dør. Nå frykter NMBU-forskere at også en sultkatastrofe skal ramme landet.
Når Crispisalat dyrkes i vann i stedet for i jord har plantene optimal næringstilgang hele tiden. Men plantene blir mindre motstandsdyktige mot stress hvis det oppstår raske variasjoner i miljøet rundt dem.
Villaks som blir utsatt for fysisk trening i klekkeriet, har en mer utviklet hjerne enn laks som ikke trener. Det kan hjelpe dem med å overleve i naturen. Denne kunnskapen kan også være viktig for oppdrettsnæringa og for forskning på sykdom hos mennesker.
Norske forbrukere er positive til å bruke genredigering til samfunnsnyttige og bærekraftige formål i norsk landbruk og fiskeoppdrett. Samtidig ønsker de forsikringer om at maten er trygg for mennesker og miljø, og informasjon som gjør at de kan ta gode valg.
Oppblomstringer av alger i innsjøer er noe som skjer fra tid til annen. En NMBU-forsker graver i fortida for å finne ut om klimaendringer og menneskelige aktiviteter påvirker forekomsten av alger i innsjøer.
Da Helsedirektoratet oppfordret til nasjonal dugnad for å produsere smittevernutstyr, kastet NMBU-studentene seg rundt. Ås kommune fikk levert spesialdesignet og lokalprodusert smittebeskyttelse på halvannet døgn.
En ny metode gir bedre bestandsestimater for arter som er vanskelige å kartlegge. Metoden vil forbedre vår kunnskap om truede arter og bidra til at forvaltningen får mest mulig ut av ufullstendige data og begrensede ressurser.
Mangel på rent vann og såpe, svake helsesystemer og stor fattigdom gjør at mange afrikanske land er dårlig stilt i møte med koronaviruset, som er i rask spredning på kontinentet.
Tropiske skoger har vært ansett som en viktig buffer mot menneskeskapte klimaendringer. En gruppe forskere har fulgt 300 000 trær i Afrika og Amazonas i 30 år, og deres resultater viser at disse skogenes evne til å fjerne karbon fra atmosfæren er i ferd med å reduseres markant.
Politikere må stille strengere krav, forbrukere ta andre valg. Men, ja: Vi kan snu utviklingen mot en ubeboelig planet - og det er mange, og kanskje uventede, løsninger som kan hjelpe oss dit.
Hvordan designe for grønnere, mer bærekraftige byer? Landskapsarkitekter, gründere og girl geeks møttes for å knytte kontakter, forene krefter og la seg inspirere i arbeidet mot grønnere byer generelt og et grønnere Oslo spesielt.
Forskere ved NMBU har avdekket ny kunnskap om hva som skjer i bakterier når de deler seg og hvordan dette har sammenheng med antibiotikaresistens. Funnene er publisert i det anerkjente tidsskriftet PNAS.
Et bredt spekter av internasjonale forskere er nå enig om en felles standard for matematiske datasimuleringer av stoffskiftet hos ulike organismer. Det går fram i en artikkel nylig publisert i Nature Biotechnology.
