HjemFakulteterFakultet for realfag og teknologi
Undervisning i fysikk på fysikklaben på NMBU.

Institutt for lærerutdanning og utdanningsvitenskap

Institutt for lærerutdanning og utdanningsvitenskap (ILU) tilbyr lektorutdanning i realfag, praktisk-pedagogisk utdanning i realfag og naturbruk, samt videre- og etterutdanning av lærere.

Vi har et aktivt forskningsmiljø med både nasjonale og internasjonale prosjekter. Utdanning for bærekraftig utvikling er fremtredende innen både forskningen og undervisningen vår.

Med lektorutdanning i realfag på NMBU får du både en mastergrad i realfag og undervisningskompetanse i to skolefag. Lektorstudiet kvalifiserer for å undervise i videregående skole og på ungdomstrinnet. 

Utdanning:

Utviklings- og samarbeidsprosjekter:

Fag- og yrkestematiske områder:

  • Vi har lang erfaring med å utdanne yrkesfaglærere til naturbruksskoler. Vi tilbyr naturbruk på PPU, lektorutdanning, etterutdanning og videreutdanning. Du kan også kombinere naturbruk med realfagsutdanning. 

    • Etterutdanningsordningen innen yrkesfag kalles Dekomp Yrkesfag. NMBU samarbeider både med enkeltskoler og i nettverk av skoler om kompetanseutvikling i naturbruk.

      Kompetansehevingen tar utgangspunkt i behov fra den enkelte skole eller avdeling. Dette kan for eksempel være bærekraftige ungdomsbedrifter og entreprenørskap, fagfornyelsen, koblinger mellom programfag og fellesfag og tilpasset opplæring for en sammensatt elevgruppe.

      Ordningen egner seg for private og offentlige naturbruksskoler som ønsker kompetanseheving på egen skole og for hele eller deler av kollegiet. Sammen med NMBU søker skolen fylkeskommunen som skoleeier om midler til å realisere kompetansehevingen.

    • Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) på NMBU bygger på kjernen i didaktikk/undervisningslære i realfag og yrkesfag: Å planlegge, gjennomføre og deretter vurdere undervisning. Samme prinsipp brukes for enkelttimer, for perioder av undervisning, for hvert semester og for hele studieåret. Studiet består av seks ukesamlinger i didaktikk, seks samlinger i pedagogikk og 60 dagers praksis, enten som ettårig heltidsstudium eller deltidsstudium over to år. I første semester i didaktikk tilegnes den didaktiske relasjonsmodellen som planleggingsverktøy. Semesteret har tre forberedelsesuker før praksisperioden og en samling for å evaluere og reflektere over praksis i etterkant. Andre semester har tilsvarende oppbygging, men orienteres omkring fag og/eller yrkesdidaktisk fordypning.

      Fordypning i yrkesdidaktikk og yrkespedagogikk i naturbruk
      PPU-utdanningen på NMBU er det eneste stedet i Norge hvor du kan fordype deg i yrkesdidaktikk i naturbruk. Fra 2021 har vi også fordypning i yrkespedagogikk i naturbruk. Her vil du derfor møte studenter fra hele landet. Fordypningen i naturbruk er praktisk orientert og profesjonsrettet. Målet er at du skal lære deg kunnskaper og ferdigheter for å kunne motivere elever til å ville lære om naturbruk og til å bli kompetente utøvere i naturbruk i arbeid og fritid.

    • Hvis du har undervisningskompetanse i et realfag og kvalifiserer til opptak innen et programområde i naturbruk får du tilbud om et kombinasjonsstudium hvor du får pedagogisk og didaktisk kompetanse innen begge retninger. I dette studiet har didaktikken fokus på å utvikle et terrenggående naturfag som forstår naturprosessene som hele og anvender forståelsen i bærekraftig naturbruk og naturforvaltning. Det er egnet både for deg som vil undervise i naturbruk og i naturfag.

      Her kan du se om du oppfyller kravene for PPU kombinasjon: Retningslinjer for opptak til PPU ved NMBU

  • Gjennom våre tilbud innen UH-pedagogikk får ansatte ved NMBU tilbud om kompetanseutvikling i undervisning, veiledning og forskning knyttet til sin virksomhet som lærere ved universitetet. Vi gjennomfører kurs og seminarer, har forskning og prosjekter og driver rådgivning på området.

    • Veiledningspedagogikk

      Vi holder kurs i veiledningspedagogikk for lærere i skolen. Opplæring i veiledning knyttes til den aktuelle målgruppen og denne virksomhetens mål, lover og planverk. 

      Universitetspedagogikk

      Institutt for lærerutdanning og utdanningsvitenskap har ansvar for universitets- og høyskolepedagogikken ved NMBU sammen med Læringssenteret. Vi tilbyr basiskurs i UH-pedagogikk for vitenskapelig ansatte og for teknisk- og administrativt ansatte, og kurs i veiledning av master- og PhD-studenter. Vi deltar også i utvikling av utdanningsfaglig kvalitet ved universitetet.

      • Godager, Linda Helèn; Fjellheim, Siri; Sandve, Simen Rød. Studentaktive læringsformer i høyere utdanning - i emner med stort antall studenter. Nordic Journal of STEM Education 2022 ;Volum 6.(1), NMBU.
      • Antonsen, S., Godager, L., Jensen, L. og Yngve Stenstrøm. Økt mestringstro og motivasjon hos masterstudenter. UNIPED 2022 s. 153-164, OSLOMET, NMBU.
      • Bentham, H., Sinnes, A. T., & Gjøtterud, S. (2014). Teacher Educators’ competency development priorities: barriers and avenues to Higher Education for Sustainable Development. International Journal for Critical Education Policy Studies, 12(1), 321-360.  
      • Bentham, H., Sinnes, A. T., & Gjøtterud, S. M. (2015). Teacher Education for Sustainable Development System: An Institutional Responsibility. International Journal of Higher Education, 4(4), 158-177. https://doi.org/https://doi.org/10.5430/ijhe.v4n4p158  
      • Gjøtterud, S. (2009). Love and Critique in guiding student teachers. Educational Journal of Living Theories EJOLTS, 2(1), 68 - 95. http://EJOLTS.net  
      • Gjøtterud, S. (2011). Utvikling av veiledningsmøter i praktisk-pedagogisk utdanning. Aksjonsforskning i lærerutdanneres praksis. Doktorgradsavhandling Universitetet for Miljø og Biovitenskap.].  
      • Gjøtterud, S. (2020). Forskning i egen undervisningspraksis i høyere utdanning. In H. Gjøtterud, Husebø, Jensen (Ed.), Aksjonsforskning i Norge, volum 2: Grunnlagstenkning, forskerroller og bidrag til endring i ulike kontekster. Cappelen Damm Akademisk.  
      • Gjøtterud, S., & Ahmad, A. K. (2018). Transformative Power of Cross-Cultural PhD Supervision. International Journal of Doctoral Studies, 13, 441-456. https://doi.org/10.28945/4140  
      • Gjøtterud, S., & Krogh, E. (2012). Action research as an approach to professional and organizational development in teacher education. Action Researcher in Education(3), 66-83. http://www.actionresearch.gr/i3p4  
      • Gjøtterud, S., & Strangstadstuen, S. (2013). Oppgaveveiledning i lærerutdanningen - en strategi for utvikling av lærerkompetanse. In L. G. Lingås & K.-R. Olsen (Eds.), Pedagogisk veiledning. Gyldendal Akademisk.  
      • Gjøtterud, S., Strangstadstuen, S., & Krogh, E. (2017). Strategier for samarbeidende aksjonsforskning i lærerutdanning. In S. Gjøtterud, H. Hiim, D. Husebø, L. H. Jensen, T. H. Steen-Olsen, & E. Stjernestrøm (Eds.), Aksjonsforskning i Norge: Teoretisk og empirisk mangfold (pp. 187-207). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/https://doi.org/10.23865/noasp.17  
      • Godager, L. H., et al. (2021). Tilrettelegging for dybdelæring ved bruk av samarbeidslæring og hverandrevurdering-med 200 studenter. Nordic Journal of STEM Education 5(1). 
      • Holen, R., Ashwin, P., Maassen, P., & Stensaker, B. (2021) Student partnership: exploring the dynamics in and between different conceptualizations. Studies in Higher Education, 46(12), 2726-2737, https://doi.org/10.1080/03075079.2020.1770717 
      • Jegstad, K. M., Gjøtterud, S. M., & Sinnes, A. T. (2017). Science teacher education for sustainable development: a case study of a residential field course in a Norwegian pre-service teacher education programme. Journal of Adventure Education and Outdoor Learning, 1-16. https://doi.org/10.1080/14729679.2017.1374192  
      • Jegstad, K. M., Sinnes, A. T., & M., G. S. (2018). Science teacher education for sustainable development: from intensions to realisation. NoeDiNa, 14(4), 350-367. https://doi.org/http://dx.doi.org/10.5617/nordina.3263  
      • Kalungwizi, V. J., Krogh, E., Gjøtterud, S. M., & Mattee, A. (2020). Experiential strategies and learning in environmental education: lessons from a teacher training college in Tanzania. Journal of Adventure Education and Outdoor Learning, 20(2), 95-110. https://doi.org/10.1080/14729679.2018.1555047  
      • Omholt, K. 2021. En tallerken til den 13. feen – Å gi næring til den kreative kraften i ens liv. I Haugen,  T. (red.): Overindividuelle kulturformer – Tradisjon og erfaring for barn og unge i  individualismens tidsalder. Oslo: Solum Bokvennen/Vidarforlaget. 24 s. 
      • Omholt, K. 2021. Overføring og motoverføring som ontologisk trøbbel i veiledning. I Larsen, A.S.,  Luten, G.S. & Ulla, B. (red.): Tillit, tenkning og trøbbel - Ontologiske, etiske og  kunnskapsrelaterte vurderinger i profesjonsrettet veiledning. Oslo: Gyldendal Akademisk  Forlag. 20 s.  
      • Omholt, K. 2019. Tying knots: Creating metaphors for interpersonal relationships.  Research in Art Education (3) s. 1-13. 13 s. 
      • Omholt, K. 2018. Farver som bare vil ud! Et kunstterapeutisk forløb. Tidsskrift for  psykoterapi (3) s. 42-53. 12 s. 
      • Omholt, K. 2017. Eventyrs handling og symboler som ledetråd i veiledning. I Jensen, M.S.,  Karlsen, T.J. & Luthen G.S. (red.): Veiledning og oppdagelse (s.141-162). Oslo: Gyldendal Akademisk. 22 s. 
      • Omholt, K. 2014. Relational Aesthetics and Education for Sustainable Development. In P.  Constantinou, P., Papadouris, N. & Hadjigeorgiou, A. (eds.): E-Book Proceedings of the ESERA 2013 Conference: Science Education Research for Evidence-based Teaching and Coherence in Learning. Part 9. Nicosia: European Science Education Research Association. ISBN: 978-9963-700-77-6. 12 s. 
      • Omholt, K. 2008. Det mytiske og poetiske språket i veiledning. Norsk pedagogisk tidsskrift  (3) s. 222-233. 12 s. 
      • Omholt, K. 2007. Kaos - rytme - form. Tre faser i forsknings- og skriveprosesser. Uniped (2)  27-37. 11 s.
      • Strangstadstuen, S., Hugo, A., & Nordby, M. (2017). Utviklingspartnere i møte med ulike skolebiotoper. I M. Postholm, T. Dahl, G. Engvik, E. J. Irgens, A. Normann, & A. Strømme, Ungdomstrinn i utvikling. Skoleutvikling og ledelse. Funn og fortellinger (ss. 33 - 38). Oslo: Universitetsforlaget. 
      • Strangstadstuen, S. (2017 (a)). Veiledning og mangfold som støtte i studentstyrte aktiviteter. I M. S. Jensen, T. J. Karlsen, & G. S. Luthen, Veiledning og oppdagelse (ss. 92 - 112). Oslo: Gyldendal Akademisk. 
      • Strangstadstuen, S., & Iversen, E. (2012). Tospråklige lærerstudenter og skrivekamerater i PPU ved UMB. Ås: Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB. 
      • Strangstadstuen, S. (2011). Skrivekurs og skivegrupper på nett. I S. Gjøtterud, Utvikling av veiledningsmøter i praktisk-pedagogisk utdanning. Aksjonsforskning i lærerutdanneres praksis. (ss. 319-331). Ås: UMB. PhD-Thesis 2011: 30. 
      • Strangstadstuen, S., & Gjøtterud, S. (2007). Nettprat - å få tankene i sving, alene og sammen. I S. Matre, & T. L. Hoel, Skrive for nåtid og framtid. Skriving og rettleiing i høgere utdanning (ss. 68 - 78). Trondheim: Tapir akademisk forlag. 
      • Strangstadstuen, S., & Gjøtterud, S. (2003, 1/2003). Synkron nettsamling - et artig prosjekt. SOFFs skriftserie. Læring i dialog på nettet, ss. 35- 48. 
      • Strangstadstuen, S., & Lefdal, H. (Regissører). (1999). Pedagogikkens historie i landbruksopplæringa [Film]. NLH, Ås. 

    • Innføringskurs i universitetspedagogikk for NMBU Veterinærhøgskolen

      Vi tilbyr et kort dagskurs i universitetspedagogikk for førstegangsundervisere ved Veterinærhøgskolen med referanse til europeisk standard ESEVT (European System of Evaluation of Veterinary Training).

      Kurset tilbys til vitenskapelige assistenter, teknisk personale, dyrepleiere og PhD-studenter ved Veterinærhøgskolen og er organisert som en samling på seks timer. Kurset er opprettet i samarbeid med undervisningsleder ved Veterinærhøgskolen.

      Hovedtemaer i kurset:

      • Undervisningsplanlegging og innføring i læringsteorier
      • Mesterlære
      • Veiledning og kollegaveiledning
      • Innføring i studentaktiv læring og samarbeidslæring
      • Reflekterende tilnærming til egen undervisning og anbefaling av videre ressurser for kvalifikasjonsutvikling

      Etter kurset skriver deltakerne et refleksjonsnotat og diskuterer dette i grupper som følges opp av Veterinærhøgskolen internt.

Ressurser:

  • Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere i læreryrket.

    Lovverk

    Skikkethetsvurdering er hjemlet i universitets- og høgskoleloven i en egen forskrift.
    Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 4-10 sjette ledd.
    Endringer: Endret ved forskrifter 27 mai 2010 nr. 728, 11 juni 2013 nr. 597, 8 juli 2013 nr. 872, 17 juni 2016 nr. 678, 28 juni 2016 nr. 830.

    Hva inngår i en skikkethetsvurdering, og hvorfor?

    Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere i læreryrket. Vitnemålet for fullført utdanning forutsetter at studenten er vurdert som skikket. Hensikten med skikkethetsvurderingen er å sikre at elevene i skolen møter lærere som er skikket for yrket.

    Hvem er ikke skikket?

    Forskriften sier i §2: En student som utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under fremtidig yrkesutøvelse, er ikke skikket for yrket.

    For lærerutdanningene gjelder disse vurderingskriteriene, §3: En student er uskikket dersom ett eller flere av følgende kriterier er oppfylt:

    • studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn, unge og voksne i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet.
    • studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn, unge og voksnes sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse.
    • studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn, unge og voksne i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet.
    • studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne.
    • studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.
    • studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet eller kommende yrkesrolle.
    • studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd.
    • studenten viser truende eller krenkende atferd i studiesituasjonen.

    Løpende skikkethetsvurdering

    Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Studentens skikkethet vurderes løpende både i den teoretiske og praktiske delen av studiet. Dette innebærer at lærere, praksislærere, veiledere og andre som har kontakt med studenten i utdanningssituasjonen, har ansvar for å følge med og foreta løpende vurderinger.

    Slik melder du fra hvis du er i tvil

    De som kan sende tvilsmelding er ansatte i lærerutdanningene og på praksisskolene, samt medstudenter. Også andre som møter studentene, ved NMBU eller utenfor, kan melde om tvil. For å trygge personvernet til alle parter skal meldinger om tvil sendes gjennom sikre kanaler (ikke epost).

    Du kan formidle en tvilsmelding ved å kontakte skikkethetsansvarlig Martine Charlotte Liland på telefon eller studierådgiver Gayathiri Eelavendan eller ved å fylle inn nettskjema. Tvilsmelding skal aldri sendes på e-post.

    Den som leverer tvilsmelding regnes ikke som part i saken, og har således ikke krav på tilbakemelding.

    Den som melder en sak vil få beskjed om at meldingen er mottatt. Dersom det trengs flere opplysninger vil skikkethetsansvarlig ta kontakt.

    Særskilt skikkethetsvurdering

    Det er institusjonsansvarlig som har ansvar for behandling av tvilsmeldinger, og at saken blir best mulig belyst før eventuell behandling i universitetets skikkethetsnemnd. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling gjelder ved særskilt skikkethetsvurdering. Særskilt skikkethetsvurdering starter med at det blir innlevert en skriftlig tvilsmelding til institusjonsansvarlig. Når det meldes tvil om en students skikkethet vil studenten motta varsel om dette og studenten innkalles til en vurderingssamtale. I vurderingssamtalen kan studenten ha med en støtteperson. Studenten skal få tilbud om utvidet oppfølging og veiledning med mindre det er åpenbart at utvidet oppfølging ikke bidrar til å gjøre studenten skikket. Hele denne saksgangen er beskrevet i flytskjemaet under.

    Flytskjema skikkethet (pdf)

    Saksgang

    Hvis utvidet oppfølging og veiledning av studenten ikke medfører nødvendig endring, skal institusjonsansvarlig fremme saken for universitetets skikkethetsnemd. Skikkethetsnemda er sammensatt av interne og eksterne medlemmer, inkludert studentrepresentanter. Fra og med dette trinnet i saksgangen har studenten rett til å få utgifter til advokat eller annen talsperson dekket av universitetet.

    Innstillingen fra skikkethetsnemnda sendes til universitetets klagenemd som behandler saken og fatter vedtak om studenten er skikket eller ikke skikket. Klagenemnda kan fatte vedtak om utestengning fra lærerstudier på inntil fem år. Vedtaket kan påklages etter reglene i Forvaltningsloven, og Felles klagenemd er klageinstans. I utestengningsperioden kan studenten ikke søke eller ta imot plass ved tilsvarende utdanninger ved andre utdanningsinstitusjoner.

    Skikkethetsnemda

    Rådgivende organ for klagenemnda ved NMBU som behandler skikkethetssaker.

  • Retningslinjer for praksisopplæring

    Informasjonen er først og fremst rettet mot skoler og andre utdanningsinstitusjonen som tar i mot praksisstudenter, men inneholder også informasjon for ansatte på lærerutdanningen og studenten selv. Les retningslinjene her.

    Praksisopplæring fordelt på emner

    Praksisopplæring er en egen del av lærerstudiet og består av et eller flere emner. Det skal også være en arena for å binde sammen studentenes læring innen pedagogikk, fagdidaktikk og yrkesdidaktikk.

    Lektorutdanning har 4 praksisemner - et for hvert studieår med praksis, se eksempelplan her.

    PPU har et praksisemne som gjennomføres 1 og 2 år for henholdsvis heltids- og deltidsstudenter. Du kan søke opp emnet PPRA300 i emnesøket vårt her.

    Praksisopplæring i utlandet

    Vi tilbyr utenlandspraksis for både lektor- og PPU-studenter. Vi har et fast praksisopplegg i Tanzania, men det er også muligheter for å søke om å dra til andre land for å gjennomføre praksis på skoler der. Praksisopplæring i utlandet gjennomføres i vårsemesteret og et krav for å reise, uavhengig av destinasjon, er at man allerede har gjennomført en praksisperiode med gode tilbakemeldinger.

Kontakt

Alle ansatte ved instituttet