BachelorHeltidMiljøvitenskap
Miljø, forurensning, klimaendringer og bruk av naturressurser er viktige utfordringer i dag. Miljøvitenskap gir deg solid kunnskap om natur og samspillet mellom biologi, geofag, kjemi og radioaktivitet i miljøet.
Søknadsfrist:
Studiestart:
Høst
Antall studieplasser:
40
Poenggrenser:
Opptakskrav:
Studiekompetanse + realfagskrav
Realfagskompetanse (REALFA): Du må ha generell studiekompetanse (GENS) + matematikk R1 (eller matematikk S1 og S2) og enten Matematikk R2 eller Fysikk 1 og 2 eller Kjemi 1 og 2 eller Biologi 1 og 2 eller Informasjonsteknologi 1 og 2 eller Geofag 1 og 2 eller Teknologi og forskningslære 1 og 2.
Eller i tidligere system GENS+2MX/2MY/3MZ+3MX/3FY/3KJ/3BI/(2KJ+3BT)/2BI+3BT).
Generell informasjon om opptak ved NMBU kan du finne her: www.nmbu.no/studier/opptak
Dette studieprogrammet het tidligere "miljø og naturressurser".
Du lærer om effekter og konsekvenser av arealbruk, ulike typer forurensning og klimaendringer i naturen og hva slags naturressurser som finnes innenfor geologi, jord og ferskvann.
Som student på miljøvitenskap lærer du om bærekraftig bruk og vern av miljø og naturressurser. Studiet gir deg en solid tverrfaglig naturvitenskapelig utdanning og du blir en ettertraktet naturviter på arbeidsmarkedet.
Et viktig tema er forurensning, både i Norge og internasjonalt. Visste du for eksempel at forurensing fra bedrifter i Kina påvirker norsk natur? Eller at kraftige regnskyll resulterer i at tusenvis av liter med kloakk sendes rett ut i Oslos havneområder? Eller at vei- og tunnelbygging kan gi spredning av naturlig radioaktivitet i miljøet?
Når du har begynt på studiet kan du fordype deg i disse studieretningene og fagprofilene:
- Miljøvitenskap
- Geofag – grunnvann, hydrologi og kvartærgeologi
- Jordvitenskap – jordbiologi, jordfysikk og jordkjemi
- Ferskvannsøkologi – vannressurser og limnologi
- Radioaktivitet i miljøet
- Radiokjemi – analyse av radioaktiv stråling og radionuklider og strålevern
- Miljøkjemi– forurensning, miljøgifter og økotoksikologi
De første tre semestrene er like for alle fagprofiler og studieretninger. De siste semestrene blir det mer spesialisering hvorav minimum 20 studiepoeng er fagspesifikke.
Hverdagen som student er variert, og du veksler mellom å være på forelesning, i laboratoriet og ute i naturen. Viktige ferdigheter for denne utdanningen er prøvetaking, feltmålinger, analysearbeid i laboratoriet, samt kartlegging og modellering av natursystemet.
Karrieremuligheter
Med denne bachelorgraden er du kvalifisert til å jobbe med samfunnsviktige problemstillinger som klimaendringer, forurensning, flom og grunnvann i miljø og ressursforvaltning i forskjellige organisasjoner og bedrifter. Med spesialisering innen radioaktivitet vil du kunne jobbe med oppgaver knyttet til atomberedskap, strålevern eller forvaltning. For å bli ettertraktet og konkurransedyktig på arbeidsmarkedet, anbefaler vi å ta en mastergrad, noe de fleste av våre studenter gjør.
Aktuelle masterprogram er:
Miljørettet radiokjemi og strålevern*
Her kan du lese noen eksempler på hva tidligere masterstudenter på miljøvitenskap jobber med.
*Planlagt opprettet høsten 2026.
Kunnskap:
- Har kunnskap om og kan forklare hvorfor basisfag slik som matematikk, fysikk, kjemi, biologi og geologi er viktig innenfor miljøvitenskap.
- Har kunnskap om naturlige egenskaper og prosesser i jord- og vannsystemer og hvordan menneskelig aktivitet påvirker naturmiljøet.
- Har kunnskap om erosjon, klimagasser og ulike forurensningskilder slik som nitrogen, fosfor, tungmetaller og hvordan spredning av disse påvirker miljøet.
- Har kunnskap om kilder til radioaktivitet, inkludert bruk og konsekvenser av disse.
- Har kunnskap om fornybare og ikke-fornybare naturressurser, og kjennskap til bærekraftig bruk av disse.
- Har kjennskap til og kan gi eksempler på effekter av endret arealbruk.
- Kjenner til økosystemers reaksjon over tid på bl.a. klimaendringer, diffuse og langtransporterte forurensninger, lavdose-eksponeringer i et samfunnsperspektiv.
- Har kjennskap til hvordan historiske, teoretiske, tekniske og metodiske innovasjoner/nytenkning (FoU) gir nye muligheter for å minske miljøbelastningene og gi økt bærekraft i samspill med andre fagområder.
Ferdigheter:
- Kan bruke ulike faglige metoder for å gjennomføre undersøkelser av jord og vannsystemer, inkludert innhenting, bearbeiding og presentasjon av data.
- Kan anvende og kombinere kunnskap fra grunnleggende fag og fagområder knyttet til studieprogrammet for å analysere problemer og gjøre miljøvitenskapelige vurderinger.
- Kan måle radioaktiv stråling og forskjellige radionuklider i miljø- og næringsmiddelsprøver.
- Kan finne, vurdere og henvise til fagstoff på en korrekt og etisk måte og fremstille dette til å belyse problemer knyttet til miljø, naturressurser og arealbruk.
Kompetanse:
- Har innsikt i sentrale problemstillinger og utfordringer innenfor fagområdet.
- Kan formidle sine kunnskaper og resultater både muntlig og skriftlig.
- Kan delta i diskusjoner og utveksle erfaringer innen sitt fagområde.
- Har utviklet sine evner til innhenting av fagstoff fra ulike kilder og aktiviteter.
- Kan reflektere over egne faglige vurderinger.
- Kan delta i samt bidra til å arbeide i grupper med ulik faglig sammensetning og med ulik bakgrunn.
- Kan planlegge og gjennomføre enkle oppgaver innenfor fagområdet slik at både faglige og etiske krav f.eks. knyttet til sikkerhetsrutiner i forbindelse med felt- og laboratoriearbeid er oppfylt.
- Erfaring fra relevant arbeidslivspraksis.
- Det er tilrettelagt for at studentene, våren tredjeåret, skal ta et halvt års studium i utlandet eller ved annen utdanningsinstitusjon i Norge. Det er stor fleksibilitet med å tilrettelegge for utenlandsopphold. Både obligatorisk og valgfri emneportefølje kan gjennomføres ved andre institusjoner. NMBU har en rekke avtaler med andre universiteter, eksempler er Wageningen University and Research (Nederland), Lincoln University (New Zealand) og UNIS (Svalbard).
Studiet krever gode kunnskaper i grunnleggende fag som i hovedsak tas det første studieåret. I første semester får du en innføring i miljøvitenskap og geologi. I tillegg inngår matematikk, ex. phil. og zoologi. Andre semester følges opp med fysikk, generell kjemi og botanikk. I tredje semester får du en innføring i jordlære og generell mikrobiologi, samt en praktisk introduksjon til GIS. I fjerde og femte semester inngår emner innen hydrologi, uorganisk kjemi, forurensning og miljø, examen philosophicum og statistikk. Det siste halvåret ligger tverrfaglig konsekvensanalyse inne som et felles obligatorisk emne. Utover dette skal studentene i andre og tredje studieår velge noen helt valgfrie emner i tillegg til fordypningsemner innen geologi, vann, jord miljøkjemi og radioaktivitet i miljøet avhengig av hvilken profil man ønsker seg i bachelorgraden. Studieprogrammet er treårig og består av 135 studiepoeng felles obligatoriske emner, mens 45 studiepoeng valgfrie.
- Ved siden av forelesninger (teori), er praktisk felt- og laboratorieundervisning sentralt i studiet. Registrering/kartlegging, innsamling, behandling og analyse av prøver etterfølges av tolkning og avveining av data som igjen kan resultere i vurdering av tiltak. Denne arbeidsmetoden er relevant for en senere jobbsituasjon og gjenspeiles i det enkelte emnet og i studiet som helhet. Det vil være mulighet for relevant arbeidslivspraksis i løpet av studiet. Det tilstrebes god balanse mellom selvstendig arbeid og arbeid i gruppe med presentasjon av resultater både muntlig og skriftlig. Flere av studieprogrammets 200-emner inkluderer forskning.
- Evaluering i studieprogrammets emneportefølje vil være fordelt mellom langsgående vurderinger og avsluttende prøver. Avsluttende prøver vil i hovedsak være skriftlige, men muntlige brukes også. Selvstendig arbeid og øvelser med journaler og rapporter vil sammen med flervalgstest bli brukt i langsgående evaluering. Fordypningsemner med stor andel av praktiske felt- og labøvelser er karakteristisk for studiet. Disse vil i stor grad benytte langsgående vurdering både i gruppe og individuelt. Felt- og lab-baserte emner tillater å teste/vurdere studenten underveis (feltrapporter, lab-journaler m.m.) og på den måten gi kontinuerlig tilbakemelding om progresjonen.
- Enkelte feltkurs gjennomføres i samarbeid med andre universiteter.
Studieveileder(e):
