Miljø og naturressurser

Miljøvitenskap

Master (toårig) Heltid

Feltarbeid er en viktig del av masteroppgaven du skriver på slutten av studiet.

Foto
Håkon Sparre - NMBU

Vil du jobbe med utfordringer knyttet til forurensning, miljøvern, strålevern eller hvordan menneskers bruk påvirker naturen? Du blir del av et ledende forskningsmiljø innen bærekraftig forvaltning av naturressurser og en spesialist i miljøvitenskap.

Søk her Oppbygging
Opptakskrav

Relevant bachelorgrad (min.180 sp.) Opptaksgrense C i snitt

Søknadsfrist 

15. april

Oppstart
Høst
Se mer
Studieveileder(e)
Kontakt studieveilederne
Send e-post
Studentenes informasjonstorg

sit@nmbu.no
Tlf: 67 23 01 11

 

 

Du lærer å forstå det komplekse samspillet i naturen og se menneskeskapte biologiske, kjemiske og geologiske endringer. Du får kompetanse til å forstå klimaendringer, effekter av forurensninger i miljøet og forvalte naturressurser på en bærekraftig måte. Miljøvitenskap er et internasjonalt fag der du skal løse sammensatte problemstillinger innen miljøkjemi, geologi, radioaktivitet, dekommisjonering, strålevern, limnologi og jordvitenskap.

Studieprogrammet omfatter en rekke ulike temaer innen miljøvitenskap og fokuserer spesielt på temaene:

  • Miljøgifter og økotoksikologi kobler kunnskap om tilstandsformer, transport og tilgjengelighet av forurensninger til biologiske effekter.
  • Jord og miljø ser på hvordan endringer i klima, arealbruk og forurensninger påvirker jordas kvalitet, helse og biologi.
  • Geologi legger vekt på dannelse og utnyttelse av grunnvann- og mineralressurser, og kunnskap om de naturlige og klimadrevne geologiske prosessene.
  • Limnologi og hydrologi ser på fysiske, kjemiske og biologiske prosesser, samt hydrologiske forhold som påvirker vannkvaliteten.
  • Ressursforvaltning omhandler økt bærekraftig håndtering og behandling av avfall og overskuddsmasser.
  • Radioøkologi kobler radionuklider i miljøet med konsekvens- og risikovurderinger basert på radiokjemi og strålevern.
  • Radioøkotoksikologi kobler sammen radioaktivitet i miljøet med biologiske effekter sett i sammenheng med andre toksiske stoffer.

Studiet avsluttes med en masteroppgave på 30, 45 eller 60 studiepoeng.

Visste du at masterprogrammet ble kåret til "Norges beste masterprogram for biologiske fag" i 2020?

Hva blir du?

Du blir kvalifisert for en rekke stillinger hvor miljøproblematikk håndteres.   

Du blir en faglig rådgiver som kan gjøre følgende:  

  • Risikovurdering av problemstillinger innen miljøvitenskap, strålevern og atomberedskap
  • Planlegging og gjennomføring av prøvetaking i felt 
  • Analyse av prøver tatt i felt 
  • Anbefaling, planlegging og iverksetting av forebyggende og akutte tiltak 
  • Faglig syntese og vurderinger

Det er mange aktuelle arbeidsgivere, både offentlig og privat. I det offentlige kan du jobbe på alle nivå, både kommunalt, regionalt og statlig. På statlig nivå er Miljødirektoratet, NVE, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og Statens vegvesen typiske arbeidsgivere.  

I privat sektor er en rekke nærings- og interesseorganisasjoner aktuelle, som for eksempel Multiconsult, Veidekke, Lindum, NGI - Norges geotekniske institutt, Norsk nukleær dekommisjonering med flere. 

Videre forskerutdanning er også et alternativ. Med pedagogisk påbygning kan du bli lærer (lektor). 

 Les intervjuer med noen av våre tidligere kandidater her. 

Hva lærer du?

Du får tverrfaglig spisskompetanse om samspillet mellom biologiske, geologiske, hydrologiske, fysiske og kjemiske prosesser i naturen. Du får teori og ferdigheter i laboratorie-, felt- og modelleringsarbeid. Hvilke fag du tar avhenger av hvilke fordypninger du velger.

Som student velger du selv hvilke tema du ønsker å fordype deg i, emner og studieplan. Du tar noen obligatoriske emner, men majoriteten av emnene er valgfrie.   

Obligatoriske emner inkluderer:  

  • Miljøvitenskap
  • Tverrfaglig samarbeid og kontroverser om bærekraft

I tillegg velger du minst to faglige spesialiseringer skreddersydd mot dine ønsker. Mulige fordypningsområder er:  

  • Globale miljøendringer og jordsystemet
  • Miljøgifter og økotoksikologi
  • Hydrogeologi
  • Paleomiljø og klimaendringer
  • Jordforurensning og bærekraft
  • Jordhelse og bærekraftig bruk av jordressurser
  • Radioøkologi
  • Vannforurensning

NMBU har mange valgfrie emner du kan velge blant. Vi har landets største fagmiljø innen miljøvitenskap, radioaktivitet i miljøet og atomberedskap. Det gir deg som student stor faglig frihet, mange valgmuligheter, og er en garanti for at din utdanning er basert på den aller nyeste forskningen.

Livet som student

Foto
Håkon Sparre, NMBU

 

NMBU er kjent for sitt inkluderende og aktive studentmiljø. Ved universitetet finnes det rundt 90 lag og foreninger med over 1000 medlemmer, og hvert andre år går studentene sammen for å arrangere UKA i Ås. 

Studentboligene er lokalisert nært universitetet og alle nye studenter kan søke om bolig fra 1. mai.

Les mer om det å være student ved NMBU

 

Utvekslingsmuligheter

På NMBUs side om utvekslingsmuligheter finner du spennende utvekslingsmuligheter og svar på spørsmålene

  • Hvorfor dra på utveksling?
  • Hvor og når kan jeg reise?
  • Hvordan kommer jeg meg på utveksling? 

Detaljerte opptakskrav

Det kreves bachelorgrad med basis i naturvitenskapelige fag (matematikk, biologi, kjemi, fysikk, statistikk minimum 60 sp.). Fordypning på minimum 80 sp. innenfor et eller flere av disse fagområdene: Geologi/grunnvann, jord/planteernæring, limnologi/hydrologi, miljøkjemi/radiokjemi, biologi/økologi og naturforvaltning/ressursfag.

Jeg jobber med prosjektledelse, forvalting og bevaring av naturressurser og samspillet mellom jord og vegetasjon. Kunnskapen og erfaringene jeg fikk som NMBU-student har gjort meg godt rustet for arbeidslivet.

Monica Jayesingha, Forsker grøntanlegg og vegetasjonsøkologi, Norsk institutt for bioøkonomi.

Oppbygging

Faglig programbeskrivelse

Faget er viktig for samfunnet fordi:

Miljøvitenskapelig kompetanse er etterspurt i samfunnet: 

Det er stort behov for fagpersoner som har en helhetlig forståelse av samspillet i naturen, som har en solid kompetanse til å vurdere hvordan menneskelige aktiviteter påvirker miljøet og som kan vurdere hvilke tiltak som bør iverksettes ut ifra et naturvitenskapelig grunnlag. Norge har stort behov for nukleær kompetanse innen forvaltning, strålevern og konsekvensvurderinger, bl.a. med avvikling av våre forskningsreaktorer. 

Studiet tilbyr spesialiseringer innenfor sentrale fagområder av høy samfunnsmessig relevans innenfor naturmiljø slik som miljøgifter og økotoksikologi, radioøkologi og strålevern, jord og miljø, geologi, limnologi og vannressurser. Etter endt studie skal kandidatene ha handlingskompetanse som gjør at de på en bærekraftig måte kan: 1) bidra til å identifisere, bevare, restaurere og bruke miljøgoder, naturressursene og økosystemtjenestene, 2) vurdere risiko og konsekvens av nukleære kilder, håndtering av avfall, dekommisjonering og tiltak mot radioaktiv forurensning.

Kunnskap, ferdigheter og kompetanse etter utdanningen

En kandidat som har fullført utdannelsen forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: 

 Kunnskaper: 

  • Inngående kunnskaper om samspillet i naturen med spesiell vekt på forurensing, bærekraft og klimaendringer. 
  • God innsikt i hvordan geologi, jord og vann påvirker økosystemet og derav sårbarhet for menneskelig aktivitet. 
  • Helhetlig forståelse av biogeokjemiske prosesser i terrestriske og akvatiske miljøer og påvirkning av stoffers mobilitet og toksisitet. 
  • Analysere komplekse og tverrfaglige problemstillinger innen miljøvitenskap. 

 Ferdigheter: 

  • Planlegge, gjennomføre og vurdere prøvetaking og analyser etter faglig relevante metoder for å identifisere stoffer i jord, bergarter, vann eller biota. 
  • Risiko- og sårbarhetsvurdere påvirkninger i miljøet og vurdere avbøtende tiltak. 
  • Anvende sin kunnskap for å bevare, restaurere, stabilisere og bruke miljø og naturressursene på en bærekraftig måte. 
  • Gjennomføre tverrfaglige analyser av problemer og løsninger knyttet til miljø og bærekraftig utvikling i samspill med kolleger fra andre fagområder. 
  • Bruke, forstå og vurdere metoder og teorier knyttet til miljø, klimaendringer, naturressurser og arealbruk. 
  • Analysere, strukturere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og vitenskapelig litteratur innen fagområdet. Kan gjennomføre et avgrenset prosjekt på en selvstendig måte i tråd med etiske normer. 

Generell kompetanse: 

  • Selvstendig evne til å sette seg inn i problemstillinger og gjennomføre praktisk og teoretisk problemløsning. 
  • Kan anvende sine fagkunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre selvstendige forskningsprosjekter. 
  • Behersker kommunikasjon, teamarbeid og samarbeid i et internasjonalt fagmiljø. 
  • Formidle større selvstendige arbeider. 
  • Bruke det norske og engelske begrepsapparatet innen fagområdet. 

Innhold og oppbygging

Emnet MILJØ302 Introduksjon til masterstudiet i miljø og naturressurser (5 stp.) og emnet MINA300 Tverrfaglig samarbeid og kontroverser om bærekraft (5 stp.) er obligatorisk for alle studentene. Studentene spesialiserer seg ved å ta minst to av følgende hovedemner:  

  • MINA300 Globale miljøendringer og jordsystemet  
  • FMI310 Miljøgifter og økotoksikologi 
  • GEO300 Videregående hydrogeologi 
  • GEO310 Paleomiljø og klimaendringer 
  • JORD310 Jordforurensing og bærekraft 
  • JORD330 Jordhelse og bærekraftig bruk av jordressurser 
  • KJM351 Eksperimentell radioøkologi
  • VANN300 Vannforurensning

Emner definert som forutsatte forkunnskaper for de enkelte hovedemnene inngår i fordypningen. 

I studieprogrammet inngår det en obligatorisk masteroppgave på 30 eller 60 stp. Det kan inngå ett emne på inntil 10 stp. på 100-nivå, aktuelle emner er STAT100, JORD100, KJM120 og GEO100.

Læringsaktiviteter

Ved siden av forelesninger (teori) er felt- og laboratorieundervisning (praksis) sentrale i studiet. Prøvetaking, behandling og analyse etterfølges av tolkning av data. Bearbeidede data kan anvendes til å vurdere forskjellige tiltak og illustrere sammenheng mellom tilstandsform og biologisk opptakseffekt. Videre kan databearbeiding gi grunnlag for å kvantifisere betydningen av ulike prosesser (modellering). Nyttig erfaringer kan fås ved arbeidslivspraksis i en relevant virksomhet. Det tilstrebes god balanse mellom selvstendig arbeid og arbeid i grupper, med presentasjon av resultater både skriftlig og muntlig. Masteroppgaven vil utgjøre et selvstendig arbeid på 30 eller 60 stp. 

Vurderingsform

Emner med stor andel av praktiske felt- og laboratorieøvelser vil i stor grad ha mappevurdering både i grupper og individuelt. Semesteroppgaver utgjør enten hele eller deler av flere emner som inngår i masterstudiet. Mange av emnene på 300-nivå har en avsluttende prøve (muntlig eller skriftlig) i tillegg til selvstendig arbeid.  

Masteroppgaven presenteres og diskuteres med intern og ekstern sensor. Karakteren på masteroppgaven fastsettes av sensorene i fellesskap. 

Opptakskrav

Generell informasjon om opptak ved NMBU kan du finne her: https://www.nmbu.no/studier/opptak

Opptak til studieprogrammet krever Bachelorgrad fra universitet eller høyskole, eller tilsvarende (minimum 180 studiepoeng) som omfatter:

- Basiskunnskaper i naturvitenskapelige fag som matematikk/statistikk, biologi, kjemi, fysikk på minimum 60 stp.

- Fordypning på minimum 80 stp innenfor ett eller flere av disse fagene: geologi/grunnvann, jord/planteernæring, limnologi/hydrologi, miljøkjemi/radiokjemi, biologi/økologi, naturforvaltning/ressursfag.

- Studenter med en tidligere mastergrad fra Norge vil ikke bli prioritert.

Krav til utstyr

Samarbeid med andre institusjoner

Semester- og masteroppgaver kan også gis i samarbeid med statlige, kommunale eller private firmaer. Gjesteforelesere benyttes i flere av emnene i studieprogrammet. 

Tilrettelegging for studenter fra partneruniversiteter

MINA-fakultet har ulike utdanningsprosjekter finansiert av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetssikring i høgere utdanning (DIKU) hvor det er mulighet for studenter å ta enkeltemner ved våre partneruniversiteter.