Kvalitetssikring av utdanning (KSU)

NMBUs kvalitetsarbeid skal bidra til at vi når målene satt med utgangspunkt i strategi og læringsfilosofi.

Vårt kvalitetssystem skal sikre og utvikle kvaliteten i utdanningene vi tilbyr. Alle norske universiteter og høyskoler er pålagt å ha et slikt system, jf. Lov om universiteter og høyskoler § 1-6. NMBUs kvalitetssystem er en felles og overordnet ramme for arbeidet med å etablere, vedlikeholde, kontrollere og videreutvikle studietilbud. Systemet beskriver mål, roller og ansvar for studiekvalitetsarbeidet.

Systembeskrivelse: kvalitetssystem for utdanning

NB! Denne siden er under omarbeiding. Hvis du savner informasjon, send en e-post til ingrid.aksnes.hjetland[at]nmbu.no

Systembeskrivelse - kvalitetssystem for utdanning

  • Bakgrunn

    Nasjonale lover og forskrifter, NMBUs strategi, læringsfilosofi, styringsreglement samt egne forskrifter og bestemmelser er styrende for og definerer krav til studietilbudet ved NMBU og hvordan vi organiserer arbeidet med å utvikle og sikre dette.

    NMBU er et relativt lite universitet med sju fakultet og over 60 studieprogram. Det uformelle kvalitetsarbeidet er en viktig del av kvalitetssikringsarbeidet ved universitetet, men er ikke en del av det formelle kvalitetssystemet som beskrives her. Kvalitetsutvikling av utdanning og undervisning er en kontinuerlig lærings- og endringsprosess som foregår studienært i tett samspill med den faglige utviklingen. NMBU legger til grunn at fakultetene innenfor rammen av systemet selv bestemmer hvordan de organiserer sitt kvalitetssikrings- og utviklingsarbeid.

    Formål

    NMBUs kvalitetssystem skal bidra til:

    • Å gjennomføre NMBUs strategi og oppnå målene som er satt for NMBUs utdanningsvirksomhet
    • Å sikre at vi oppfyller lover og forskrifter på utdanningsområdet
    • Å klargjøre ansvar og roller ansatte og studenter har i kvalitetsarbeidet
    • Å legge til rette for kontinuerlig og systematisk utvikling av emner, studieprogram og portefølje og for medarbeiderutvikling
    • Å avdekke sviktende kvalitet
    • Å sikre god flyt av relevant og tilstrekkelig styringsinformasjon gjennom organisasjonen som kan danne grunnlag for beslutninger om ressurstildeling og tiltak innen utdanningsområdet

    Oppbygging

    Systemet består av tre hoveddeler:

    1. Systembeskrivelse
      1. Denne systembeskrivelsen plasserer ansvar, angir minimumskrav for kvalitetsarbeidet og evaluering av utdanningen og forklarer sammenhengen mellom ulike prosesser i systemet.
    2. Rutinebeskrivelser
      1. Sentrale rutinebeskrivelser for aktivitetene i kvalitetssystemet.
    3. Mandater/funksjonsbeskrivelser
      Mandater/funksjonsbeskrivelser viser hvordan sentrale roller og formelle organer i utdanningskvalitetsarbeidet har ansvar for gjennomføring og oppfølging av aktivitetene i kvalitetssystemet.
  • Overordnet organisering

    NMBUs styringsreglement er utgangspunktet for organiseringen og fordelingen av myndighet og ansvar for arbeidet som kvalitetssystemet. NMBUs styre er universitetets øverste organ og ledes av ekstern styreleder. Rektor er tilsatt og leder institusjonens faglige og administrative virksomhet. NMBU har en viserektor for bærekraft og to prorektorer for henholdsvis utdanning samt forskning og innovasjon, jf. figur nedenfor. Hvert fakultet har et fakultetsstyre og ledes av en dekan.

    Organisasjonskart 2022
    Organisasjonskart 2022 Foto: Eivind Norum

    Alle NMBUs studietilbud er organisert lokalt, på fakultetsnivå. Alle studietilbud som leder fram til en bachelor-, master eller ph.d.-grad ledes av en programrådsleder som rapporterer til dekan.

    Innenfor rammen av kvalitetssystemet for utdanning bestemmer fakultetene selv hvordan de organiserer sitt kvalitetssikrings- og utviklingsarbeid.

    Ansvarsfordeling for kvalitetssikring av studietilbud

    Styret har overordnet ansvar for at NMBU arbeider systematisk med utvikling av studiekvalitet. Ansvaret for gjennomføringen av kvalitetsarbeidet i de ulike delene av studietilbudet er fordelt på rektor, prorektor for utdanning, prorektor for forskning og innovasjon, dekan, program(råds)leder og emneansvarlig i henhold til NMBUs kvalitetssystem, jf. tabell nedenfor.

    Tabell over ansvar for gjennomføring av kvalitetsarbeidet i de ulike studietilbudene

    RolleAnsvar studietilbud
    RektorStudieporteføljen, systematisk utvikling av studiekvalitet og læringsmiljø
    Prorektor for utdanningSystematisk studiekvalitetsutvikling på bachelor- og masternivå
    Prorektor for forskning og innovasjonSystematisk studiekvalitetsutvikling på ph.d.-nivå
    DekanFakultetets program
    Program(råds)lederProgram
    DekanFakultetets emner
    EmneansvarligEmne
    Tabell over hvilke roller som har ansvar for gjennomføring av kvalitetsarbeidet i de ulike studietilbudene

    Forankring og involvering

    Flere av beslutningsnivåene har rådgivende organer for å sikre forankring og involvering av studenter og ansatte i studiekvalitetsprosessene, se tabell nedenfor.

    Tabell over rådgivende organ innen studiekvalitet

    RolleRådgivende organLeder av organ
    Universitetsstyret Læringsmiljøutvalget (LMU) Høst: prorektor for utdanning, vår: studentrepresentant utpekt av studenttinget
    RektorStudieutvalget (NMBU-SU)Prorektor for utdanning
    RektorForskningsutvalget (NMBU-FU)Prorektor for forskning og innovasjon
    RektorFakultetsstyretEkstern styreleder
    DekanFakultetets studieutvalg (FAK-SU)Utpekes av dekan, vanligvis fakultetets undervisningsleder e.l.
    DekanFakultetets forskningsutvalg (FAK-FU)Utpekes av dekan, vanligvis fakultetets forskningsleder e.l.
    DekanProgramråd for bachelor-, master og ph.d.-programProgram(råds)leder
    Tabell over hvilke roller som har hvilke rådgivende organ og leder av organ

    Studenter og ansatte er representert i NMBUs styre, studieutvalg (NMBU-SU), forskningsutvalg (NMBU-FU) og læringsmiljøutvalg (LMU), samt i fakultetenes styrer, studieutvalg (FAK-SU) forskningsutvalg (FAK-FU) og programråd. Studenter og ansatte deltar også i strategiarbeid og er medlemmer av ulike grupper som vurderer og utvikler diverse aspekter av utdanningsområdet.

    Rektoratet og studentdemokratiet har regelmessige møter. NMBU har også utstrakt samarbeid med arbeidslivet og andre høyere utdanningsinstitusjoner. Det er eksterne representanter i NMBUs styre og råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), samt fakultetsstyrer og de fleste programråd.

    Formelle strukturer og organer bidrar til et sikkert rammeverk for kvalitetssikringsprosesser, men for å skape kvalitetskultur må alle deltagere føle eierskap til kvalitet og at de kan bidra til å sikre fremragende utdanning. Alle – ledere, ansatte og studenter ved NMBU - har et ansvar for arbeidet med kvalitetsutvikling.

    Koordinering av kvalitetsarbeidet

    Studieavdelingen er systemeier for kvalitetssystemet og støtter universitetsledelsen og fakultetene i kvalitetsarbeidet. Avdelingen har ansvar for administrative oppgaver knyttet til NMBUs utdanningsportefølje, inkludert utvikling av felles administrative rutiner og system innen utdanning. Forskningsavdelingen støtter universitetsledelsen og fakultetene i utdanningskvalitetsarbeidet for ph.d.-programmene og etter- og videreutdanningsporteføljen.

    NMBUs læringssenter skal bistå fagmiljøene i arbeidet med undervisningskvalitet og skape kunnskaps- og erfaringsdelingsarenaer innenfor pedagogikk og bruk av digitale verktøy til støtte for læring.

    I tillegg til tidligere nevnte rådgivende organ, gir administrative nettverk mellom fakultets- og sentraladministrasjonen mulighet for diskusjoner og erfaringsutveksling innen kvalitetsarbeid. Det gjelder særlig forum for studiesaker og ph.d.-forum.

    Avdeling for ledelse- og virksomhetsstyring bistår blant annet universitetsledelsen innen virksomhetsstyring: NMBUs strategi, plan- og budsjettprosess, etatsstyringsdialog med Kunnskapsdepartementet, og med oppfølging av internrevisjonen på vegne av universitetsstyret. Avdelingen koordinerer universitetets arbeid med virksomhetsstyring- og rapportering.

    Detaljert beskrivelse av ansvar og roller

    Se denne lenken for en detaljert beskrivelse av myndighet, ansvar og rollefordeling i kvalitetssystemet.

  • Strategi

    NMBUs kvalitetsforståelse representeres i universitetets strategi og læringsfilosofi. NMBUs strategi setter retningen for utviklingen av studietilbudet. Strategiens overordnede satsing er «Felles innsats for en bærekraftig fremtid». Gjennom fremragende forskning, utdanning, innovasjon og formidling innenfor miljø- og biovitenskap skal NMBU bidra til å sikre framtidens livsgrunnlag. Å utdanne kandidater med et tankesett for bærekraft og tverrfaglighet er en nøkkel for å lykkes med det. Kunnskapsdeling og utstrakt nasjonalt og internasjonalt samarbeid må ligge til grunn.

    Strategiens mest sentrale ambisjoner for universitetets utdanningsvirksomhet er at:

    • Alle NMBUs studenter skal tilegne seg kunnskap om globale og lokale bærekraftutfordringer og ha kompetanse til å bidra til løsninger innen eget fagfelt.
    • NMBU skal ha relevante, attraktive og fleksible kompetansetilbud, som bidrar til at næringsliv og offentlig forvaltning får nødvendig kompetanse for det grønne skiftet.
    • På NMBU skal studenter delta aktivt i egen utdanning gjennom en læringsprosess som fremmer refleksjon, kritisk tenkning, selvstendighet og innovasjonskraft.
    • NMBUs studenter skal utvikle evne til å lære hele livet.
    • NMBU skal fremme pedagogisk utviklingsarbeid som stimulerer til en utforskende tilnærming til utdanning.

    Det er pekt ut fire innsatsområder som støtter opp under den overordnede satsingen: livslang læring, felles forskningsinnsats, innovasjon og nyskaping og vårt NMBU.

    Læringsfilosofi

    NMBUs læringsfilosofi gjenspeiler hvordan vi ønsker at det skal legges til rette for læring gjennom studietiden ved NMBU. Den reflekterer universitetets syn på læring og er et utgangspunkt for utviklingen av undervisningen på NMBU.

    Universitetet ønsker å legge til rette for at studentene utvikler kunnskaper, ferdigheter og kompetanse gjennom

    • inkluderende læringsmiljøer og gode «faglige hjem» for både studenter og ansatte
    • studentaktive prosesser som fremmer refleksjon og selvstendighet
    • at studentene tar ansvar for sin egen læring og er læringsressurser for hverandre
    • at underviserne fremmer læringsprosessene gjennom konstruktive tilbakemeldinger
  • NMBUs kvalitetsområder ligger til grunn for arbeid med og vurdering av kvalitet i utdanningen ved universitetet. Kvalitet i studier handler om å legge til rette for at studentene skal oppnå definerte læringsutbytter for program og emner. Høy studiekvalitet påvirkes av en rekke ulike faktorer. For å kunne arbeide strukturert med viktige deler av studiekvaliteten, har NMBU har derfor definert kvalitetsområder som uttrykker de ulike delene av vår kvalitetsforståelse og hjelper til med å følge status og utvikling i kvalitetsarbeidet. Kvalitetsområdene er nedfelt som oppmerksomhetspunkter i de systematiske prosessene for utvikling av emner, studieprogram og portefølje. Områdene er også utgangspunkt for rapportering av utdanningskvalitet. Oppmerksomheten i rapporteringen kan flyttes mellom de ulike områdene over tid ut fra risiko og kunnskapsbehov. Figuren under viser kvalitetsområdene NMBU har valgt ut som viktige for studentenes læring, samt prosessen fram til kandidatens læringsutbytte etter endt utdanning.

    Illustrasjon av kvalitetsområder

    Illustrasjon av kvalitetsområder som påvirker studentenes læringsbane og læringsutbytte.
    Illustrasjon av kvalitetsområder som påvirker studentenes læringsbane og læringsutbytte. Foto: Illustrasjon NMBU

    Inntak

    Rekruttering, informasjon, opptak og mottak. Studentenes startkompetanse påvirker studentenes læringsbane og det læringsutbyttet de vil ha som ferdige kandidater. Startkompetansen innbefatter både den generelle og den spesifikke faglige kompetansen studentene har med seg, og også studentenes motivasjon, ambisjon og nysgjerrighet. 

    Rammekvalitet

    Det fysiske, organisatoriske og psykososiale læringsmiljøet og det faglige miljøet rundt utdanningene. Et godt og inkluderende læringsmiljø innebærer at fysiske, organisatoriske og psykososiale forhold er lagt til rette på en slik måte at studentene kan tilegne seg det definerte læringsutbytte i et trygt faglig fellesskap med studenter og ansatte. Fagmiljø med høy internasjonal kompetanse som arbeider kontinuerlig for fornyelse av kunnskap og for å være i front av utviklingen både innen forskning og utdanning, er helt avgjørende for å kunne tilby forskningsbasert undervisning. NMBUs ambisjon om gode faglige hjem er et viktig element. 

    Programdesign og programledelse

    Studiets faglige innhold, organisering og ledelse. Et godt programdesign innebærer at studiet er bygget opp på en slik måte at studentene tilegner seg læringsutbyttet gjennom studiets undervisnings- og vurderingsformer, og at studiet støtter en god progresjon. Integrasjon av forskning, utdanning og innovasjon i et internasjonalt og tverrfaglig perspektiv skal gi kandidater som kan bidra til utvikling og verdiskapning for en bærekraftig samfunnsutvikling. God programledelse skal sikre at ansatte, studenter og eksterne aktører bidrar aktivt i utviklingen av studieprogrammene.

    Læring (undervisning og vurdering)

    Utdanningsfaglig kompetanse, lærings- og vurderingsformer, studentenes egeninnsats og andre forhold som bidrar til læring. For å kunne tilby gode og relevante lærings- og vurderingsformer, må undervisere ha god utdanningsfaglig kompetanse. Dette innebærer blant annet å skape samstemt undervisning og å legge undervisningen på riktig nivå innenfor et studieprogram. Undervisere skal legge til rette for studentens læring gjennom studentaktive prosesser som fremmer refleksjon og selvstendighet. Dette skal bidra til en livslang læringsprosess. Digitale ressurser for læring og vurdering skal tas i bruk for å øke læringsutbyttet til studentene.

    Relevans (samfunn og arbeidsliv)

    Utdanningens relevans for samfunnet, arbeidslivet og den langsiktige verdiskapningen. NMBU skal utdanne kandidater som er rustet for å møte de store globale samfunnsutfordringene, og som kan bidra til endring og utvikling. NMBUs kandidater skal kunne arbeide i en internasjonal, tverrfaglig kontekst og beherske generiske ferdigheter som er relevante for samfunnet og arbeidslivet. Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv er derfor avgjørende for å oppnå høy relevans i studieprogrammene.

    Læringsutbytte

    Studentenes faglige prestasjoner, oppnådde læringsutbytte og progresjon. Studentens læringsutbytte er det studenten har med seg av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse etter endte studier. Læringsutbyttebeskrivelsene skal være relevante og oppdaterte, og de skal utruste studentene med et tankesett for bærekraft og evnen til å samhandle i tverrfaglige team. De øvrige kvalitetsområdene danner grunnlaget for studentenes oppnådde læringsutbytte.

  • Om virksomhetsstyringen og mål

    Virksomhetsstyringen har en årlig syklus der hovedelementene dreier seg om handlings- og årsplaner, budsjett og rapportering til styret. I tillegg rapporteres det til Kunnskapsdepartementet (KD). Dette skal til sammen bidra til systematisk utvikling av utdanningen ved NMBU.

    Overordnede mål for universitetets studiekvalitetsarbeid er beskrevet i regjeringens overordnede målstruktur for høyere utdanning, KDs utviklingsavtale med NMBU og NMBUs virksomhetsmål. Målene er med på å sette retningen for virksomheten ved universitetet. Det er knyttet styringsparametere og resultatkrav til målene. Rapportering og dialog rundt utvikling over tid, internt og med KD, skal ta utgangspunkt i disse oppmerksomhetspunktene.

    Rapporterings- og beslutningsgrunnlag

    Kvalitetssystemet er koblet til øvrig virksomhetsstyring ved at det genererer rapporteringsgrunnlag for mål og styringsparametere og dermed beslutningsgrunnlag for ressurstildeling og tiltak på ulike nivå i organisasjonen.

    Styrings- og kvalitetsdialoger

    Det gjennomføres årlig styringsdialog mellom NMBUs ledelse og hvert fakultet om oppnådde resultater, gjennomføringsplaner for året og mer langsiktige utviklingstrekk. Prorektor for utdanning og fakultetene har også årlige kvalitetsdialoger om utdanning på bachelor- og masternivå. Hovedtema for de møtene er studieporteføljen og kvalitetsutvikling. (Se mer om dialogene under kapitlet om prosesser nedenfor.)

    Resultater inn i universitetets årshjul for virksomhetsstyring

    Resultatene av rapportering og styringsdialog går inn i NMBUs årshjul for virksomhetsstyring med plan- og budsjettkonferanser, behandling av konkrete saker og tertialrapportering til universitetsstyret. Tabellen under viser årshjulet for prosesser i kvalitetssystemet på bachelor-, master og ph.d.-nivå.

    Årshjul for prosesser i kvalitetssystemet

    TidspunktAktivitet
    JanuarDekan godkjenner ph.d.-programevaluering
    MarsNMBUs årsrapport til Kunnskapsdepartementet
    MarsUniversitetsstyret behandler årsrapport for forskerutdanning ved NMBU
    April-maiStyringsdialogmøter mellom rektor og dekanene - status og styringssignaler på studiekvalitetsområdet
    April-maiKvalitetsdialogmøter mellom prorektor for utdanning og fakultetene på bachelor- og masternivå
    MaiProrektor for utdannings bestilling til fakultetene av kvalitets- og programrapporter på bachelor- og masternivå
    JuniNMBU-FU diskuterer årsrapport ph.d., tiltak og plan for periodisk evaluering
    Tidlig høstFakultetenes arbeid med årlig evaluering av program på bachelor- og masternivå (inkludert kontroll)
    OktoberFakultetenes frist for årlig programevaluering, kvalitetsrapport og tilrådning om studieprogramporteføljen på bachelor- og masternivå
    Oktober-novemberRevisjon av programbeskrivelser
    NovemberLæringsmiljøutvalget vedtar sin årsrapport (?)
    NovemberFakultetenes kvalitets- og programrapporter på bachelor- og masternivå og innspill til studieprogramportefølje behandles i NMBUs studieutvalg
    NovemberNMBUs studieutvalg tilrår tiltak for kommende år i kvalitetsmeldingen
    NovemberProrektor for utdanning vedtar hvilke program som skal gjennomgå periodisk evaluering
    November/desemberUniversitetsstyret vedtar programporteføljen på bachelor- og masternivå
    November/desemberÅrlig evaluering ph.d. i programråd og fakultetenes forskningsutvalg
    Desember/januarUniversitetsstyret behandler NMBUs kvalitetsmelding på bachelor- og masternivå, inkl. tiltak, samt læringsmiljøutvalgets årsrapport
    Årshjul for prosesser i kvalitetssystemet på bachelor-, master- og ph.d.-nivå
  • Overordnede prinsipper: læringshjul som grunnlag for utvikling av utdanning og undervisning, og håndtering på lavest mulig nivå

    Den samlede kvalitetsforståelsen som ligger i NMBUs strategi og læringsfilosofi utgjør utgangspunktet for alle faser i kvalitetsarbeidet: planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigering og utvikling – beskrevet som et læringshjul i figuren nedenfor. Dette læringshjulet skal være grunnlaget for all utvikling av utdanning og undervisning.

    Illustrasjon av læringshjulets alle faser; planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigering og utvikling.

    Illustrasjon av alle faser i læringshjulet

    I tillegg organiseres kvalitetsarbeidet etter prinsippet om at evaluering, rapportering, tiltak for utvikling, oppfølging og tilbakemelding håndteres på lavest mulig nivå.

    Kontinuerlig utviklingsarbeid på fakultetene

    Fakultetenes læringshjul på emne- og programnivå er grunnsteinene i universitetets kvalitetsarbeid. Fagmiljøene forvalter de viktigste standardene innenfor hvert kvalitetsområde, og det er i fagmiljøet det løpende utviklingsarbeidet finner sted. De er tettest på studentens læringsbane og kan best vurdere sammenhengene mellom læringsaktiviteter, vurderingsformer, læringsutbytte, oppbygging av studieprogram og NMBUs strategiske mål innen utdanning. Å sikre at fakultetenes læringshjul går rundt er dekanens ansvar, det er en del av underviseres yrkesutøving og profesjonalitet, og det inngår i studentrollen.

    Systematiske prosesser i kvalitetsarbeidet og sammenhengen mellom dem

    Systematiske årlige og periodiske prosesser skal støtte opp under det kontinuerlige utviklingsarbeidet. Prosessene organiseres etter tidligere nevnte prinsipp om at evaluering, rapportering, tiltak for utvikling, oppfølging og tilbakemelding håndteres på lavest mulig nivå. Ruinene for prosessene skal sikre at relevante aktører og studenter inkluderes og at besluttende organer får grunnlagsmateriale de trenger for å sette retning for universitetets utvikling. En tydelig og gjennomtenkt fordeling av oppgaver og ansvar i arbeidet er viktig for å sikre god kvalitet i prosessene.

    Tabellene under viser sammenhengen mellom kvalitetsarbeidets prosesser på henholdsvis bachleor- og masternivå og forskerutdanningen. Det er egne rutiner for opprettelse av nye emner og for årlig og periodisk evaluering av eksisterende emner. Studieprogrammene utvikles og opprettes også etter egen rutine. Resultatene fra emneevalueringene går inn i de årlige og periodiske evalueringene av eksisterende studieprogram. Fakultetene rapporterer årlig på kvaliteten i programmene og tilrår programportefølje for kommende studieår, inkludert opprettelse/nedleggelse av program, og forslag til periodisk programevaluering. Rapporter (som programrapporter, avdelingenes kvalitetsrapportering og læringsmiljøutvalgets årsrapport), undersøkelser og tallgrunnlag danner grunnlaget for utarbeideiding av universitetets kvalitetsmelding (bachelor- og masternivå) og årsrapport for forskerutdanning. På grunnlag av denne informasjonen behandler NMBUs studieutvalg og rektorat programporteføljen (inkludert opprettelse og nedleggelse av nye program), som senere vedtas av universitetsstyret. Prorektorene bestiller periodiske programevalueringer som fakultetene gjennomfører. Resultater og vurderinger fra universitetets to tidligere nevnte rapporter innen studiekvalitet er en del av grunnlaget for NMBUs årsrapport til Kunnskapsdepartementet. Tiltak fra kvalitetsmeldingen og årsrapport for forskerutdanning følges opp mot fakultet og avdelinger/enheter. I tillegg gjennomfører rektoratet og prorektor for utdanning henholdsvis årlig styrings- og studiekvalitetsdialog med fakultetene. Der diskuteres resultater fra kvalitetsarbeidet og videre planer.

    Tabell over systematiske prosesser i kvalitetsarbeidet på bachelor- og masternivå (med rapporteringslinjer)

    AnsvarligAktivitet
    Prorektor for utdanning og studiedirektøren- Bestiller årets rapportering fra fakultetene og avdelingene
    Avdelingene- Utarbeider hver sin rapport til prorektor og studiedirektøren
    Fakultetene
    - Dekan/fagmiljø- Utarbeider skisse og søknad om opprettelse av eventuelle nye program
    - Programråd- Utfører årlig programevaluering og utarbeider programrapport
    (Kilder: rapporter (inkludert fra ev. periodisk programevaluering og oppfølging av denne), undersøkelser og tallgrunnlag relevant for programmet og dets emner)
    - Dekan- Utarbeider fakultetets kvalitetsrapport, inkludert innspill til fakultetets portefølje med ev. endringer (skisser eller søknader om nye program) og forslag til program til periodisk programevaluering
    - Fakultetenes studieutvalg- Behandler og godkjenner programrapportene
    - Gir innspill til fakultetets kvalitetsrapport
    - Vurderer ev. skisser til nye program
    - Vurderer ev. søknader om nye program
    - Fakultetsstyret- Godkjenner fakultetets kvalitetsrapport med programrapporter
    - Tilrår fakuletets portefølje med eventuelle endringer (skisser eller søknader om nye program)
    - Tilrår periodisk programevaluering
    - Dekan- Sender fakultetets kvalitetsrapport (inkludert programrapporter) og tilråding om portefølje og periodisk programevaluering til prorektor og studiedirektøren
    Prorektor for utdanning og studiedirektøren- Utarbeider forslag til NMBUs kvalitetsmelding og tiltak
    - Utarbeider forsalg til NMBUs programportefølje
    (Kilder: rapporter (blant annet fra avdelingene, fakultetene og læringsmiljøutvalget), undersøkelser og tallgrunnlag)
    NMBUs studieutvalg- Diskuterer NMBUs kvalitetsmelding og tiltak
    - Vurderer og tilrår NMBUs programportefølje, inkludert skisser og søknader om oppretting av nye program, og program til periodisk programevaluering
    Prorektor for utdanning- Ferdigstiller NMBUs kvalitetsmelding
    - Vedtar program til periodisk programevaluering
    Fakultetet- Gjennomfører periodisk programevaluering
    Universitetsstyret- Orienteres om NMBUs kvalietsmelding med institusjonsovergripende tiltak
    - Vedtar NMBUs programportefølje
    Rektor- Utarbeider NMBUs årsrapport der bl.a. resultater fra NMBUs kvalitetsmelding inngår
    Rektoratet- Følger opp fakultetene i styringsdialog
    (Kilder innen utdanningsområdet: programrapportering, tallgrunnlag og undersøkelser)
    Prorektor for utdanning og studiedirektøren- Følger opp tiltak fra NMBUs kvalitetsmelding med avdelinger/enheter og fakultet
    - Følger opp fakultetene i kvalitetsdialog
    Tabell over det systematiske kvalitetsarbeidets prosesser med rapporteringslinjer, bachelor- og masternivå.

    Tabell over systematiske prosesser i kvalitetsarbeidet for forskerutdanningen (med rapporteringslinjer)

    AnsvarligAktivitet
    Programrådet- Utfører årlig programevaluering og utarbeider programrapport
    (Kilder: diverse grunnlag, ev. rapport fra periodisk programevaluering og oppføling av denne, årlig spørreundersøkelse for ph.d.-kandidater)
    Fakultetets forskningsutvalg- Behandler programrapport
    - Koordinerer oppfølging av tiltak
    Dekan- Godkjenner programrapport
    Forskningsavdelingen- Utarbeider NMBUs årsrapport om forskerutdanningen
    (Kilder: programrapporter og diverse tallgrunnlag)
    NMBUs forskningsutvalg- Godkjenner NMBUs årsrapport om forskerutdanningen og anbefaler oppfølging
    Universitetsstyret- Behandler NMBUS årsrapport om forskerutdanningen og vedtar oppfølging
    Rektoratet- Følger opp fakultetene i styringsdialog
    NMBUs forskningsutvalg- Oppfølging av tiltak fra NMBUs årsrapport om forskerutdanning (?)
    - Årlig revidering av plan for periodisk programevaluering
    Prorektor for forskning- Bestiller programevaluering
    Fakultetet - Gjennomfører periodisk programevaluering
    Tabell over det systematiske kvalitetsarbeidets prosesser med rapporteringslinjer, forskerutdanningen.

Prosessene

  • Nye emner – uansett om de inngår som del av et studieprogram eller gis som enkeltstående emner, for eksempel som EVU-tilbud – opprettes i henhold til gjeldende rutine. Fakultetsstyret selv oppretter (og nedlegger) emner etter tilråding fra fakultetets studieutvalg (FAK-SU).

  • Emnevalueringer er en integrert del av det løpende arbeidet rundt emnet og skal bidra til aktiv deltakelse i egen læring for studentene. Den årlige evalueringen består av underveisevaluering og sluttevaluering, og gjennomføres i henhold til fastsatte rutiner.

  • Hvert tredje til sjette år skal det gjennomføres en periodisk emneevaluering som skal ha oppmerksomhet på helheten i emnet, sammenhenger mellom emner og emnets plass i studieprogrammet. Fagmiljøet står fritt til å utforme evalueringen på en måte som tjener utviklingen av emnet. Det kan gjennomføres periodisk evaluering av flere emner samtidig hvis hensiktsmessig. Studenter, fagfeller og andre relevante representanter fra fagmiljøet skal delta i evalueringen.

  • Nye studieprogram som skal innlemmes i universitetets portefølje, skal utvikles i henhold til gjeldende rutine (rutine for program på bachelor- og masternivå). Fakultetsstyret tilrår opprettelse av nye program. Studieutvalget (NMBU-SU) tilrår så opprettelse av nye program på bachelor- og masternivå. Universitetsstyret vedtar nye program i den årlige studieprogramporteføljebehandlingen (se beskrivelse nedenfor).

  • Programevalueringer skal legge til rette for kontinuerlig arbeid med kvaliteten i utdanningen. Årlig og periodisk programevaluering skal i kombinasjon gi programmiljøet nødvendig kunnskap til å utvikle programmet videre.

    Årlig programevaluering gjennomføres etter gjeldende rutiner for henholdsvis bachelor- og masterprogram, årsenheter og andre ikke-gradsgivende studieprogram på 60 studiepoeng eller mer samt ph.d.-program. Dekanen har overordnet ansvar for årlige programevalueringer.

    Programleder evaluerer programmet i tett samarbeid med programrådet. Resultatet framkommer i en kortfattet programrapport. Kvaliteten i programmet vurderes, kvalitetsarbeidet og effektene av dette omtales, og nye tiltak for å forbedre kvaliteten i programmet foreslås. Over tid viser programrapportene tiltak og utviklingsarbeid som er iverksatt for et program og hvilken effekt disse har hatt på kvalitetsutviklingen. Rapportene gir også programmiljøet mulighet til å synliggjøre behovet for endring av ressurser eller andre faktorer som påvirker programmiljøet.

    Gjennom den årlige evalueringen kontrolleres det at programmet oppfyller alle krav som stilles til program ved NMBU. Eventuelle avvik skal frakomme av programrapporten og følges opp med tiltak.

  • Fakultetets kvalitetsrapport er en overordnet vurdering av kvaliteten i fakultetets program på bachelor- og masternivå og er basert på programrapportene. Rapporten inneholder også fakultetets innspill til neste års studieprogramportefølje (inkludert opprettelse og nedleggelse av studieprogram) samt forslag til program som skal gjennomgå periodisk evaluering. Dekanen er ansvarlig for utarbeidelse av rapporten.

  • En periodisk programevaluering er et komplement til den årlige evalueringen og skal bidra med et helhetlig og eksternt blikk på programmets form og innhold. Den skal på linje med den årlige evalueringen, være et redskap for fagmiljøene i deres arbeid med å videreutvikle programmet.

    Periodiske programevalueringer gjennomføres etter gjeldende rutiner for henholdsvis bachelor- og masterprogram, årsenheter og andre ikke-gradsgivende studieprogram på 60 studiepoeng eller mer samt ph.d.-program. Dekanen har overordnet ansvar for periodiske programevalueringer.

  • Læringsmiljøutvalgets (LMU) årsrapport gir universitetsstyret en status og vurderinger av det fysiske og det psykososiale læringsmiljøet ved NMBU. Hovedfunnene gjengis i universitetets kvalitetsmelding.

  • To årlige rapporter utarbeides på studiekvalitetsområdet på universitetsnivå: kvalitetsmeldingen og årsrapport for forskerutdanningen. Dette er rektors årlige informasjon til universitetsstyret om måloppnåelse og arbeid på studiekvalitetsområdet. Rapportene bygger på fakultetenes programrapportering og skal ta for seg status på studiekvalitetsområdet og tiltak for å øke måloppnåelsen. Tiltakene er forankret i NMBUs studieutvalg (NMBU-SU) og forskningsutvalg (NMBU-FU). Læringsmiljøutvalget (LMU) gir innspill til tiltak vedrørende fysisk og psykososialt læringsmiljø. Kvalitetssystemet i seg selv blir også vurdert og endringer til systemet kan foreslås.

  • Den sentrale porteføljebehandlingen bygger på fakultetenes program- og kvalitetsrapporter, inkludert søknader om opprettelse og nedleggelse av program. Studiedirektør og forskningsdirektør vurderer rapportene og forbereder behandlingen av porteføljen i NMBUs studieutvalg (NMBU-SU) og rektorat. Saken legges så fram for universitetsstyret (US) som vedtar porteføljen, inkludert opprettelse og nedleggelse av program. Prosessen skal sikre strategisk utvikling av NMBUs studietilbud. US vedtar forbedringsområder for forskerutdanningen for gjeldende år på grunnlag av årsrapporten.

  • NMBUs årsrapport er universitetets årlige melding til Kunnskapsdepartementet (KD). Rapporten oppsummerer NMBUs aktiviteter og resultater fra året knyttet opp mot KDs sektormål, institusjonens styring og kontroll samt vurderer NMBUs framtidsutsikter. Årsrapporten ligger til grunn for styringsdialogen mellom universitetet og KD.

  • Årlig styringsdialog mellom universitetsledelsen og fakultetene tar opp resultater, gjennomføringsplaner for året og langsiktige utviklingstrekk. På utdanningsområdet er programrapporteringen et viktig grunnlag for dialogen, i tillegg til tallgrunnlag og større undersøkelser.

    Den årlige kvalitetsdialogen mellom prorektor for utdanning og fakultetet har programporteføljen og kvalitetsutvikling som hovedtema.

  • Avvikshåndtering (feilretting og forbedring) er i seg selv en forutsetning for et fungerende kvalitetssystem. Ordinære linjer og kanaler skal romme mesteparten av tilbakemeldinger og tiltak. Representasjon i styrer, råd, utvalg og grupper skal sammen med evalueringene gi alle involverte parter, studenter og ansatte, mulighet til å ta opp utfordringer og forbedringspunkter. Tilbakemeldinger skal håndteres på lavest mulige nivå. I tillegg har studentene en egen kanal, «Si fra», for å melde fra om avvik når oppfølging gjennom andre kanaler er prøvd eller ikke er mulig.

  • I tillegg til de systematiske prosessene har NMBU en rekke funksjoner og incentivordninger som skal støtte utviklingsarbeidet. Eksempler på dette er Læringssenteret, Universitetsbiblioteket, støtte til utvikling av innovativ undervisning, NMBUs utdanningspris og Alf Bjørseths inspirasjonspris for beste ph.d.-prosjekt innen naturvitenskapelige fag.

  • Illustrasjon av det systematiske kvalitetsarbeidets prosesser og rapporteringslinjer, bachelor- og masternivå.
    Illustrasjon av det systematiske kvalitetsarbeidets prosesser og rapporteringslinjer, bachelor- og masternivå. Photo: Illustrasjon, studieavdelingen, NMBU.
    Illustrasjon av systematisk kvalitetsarbeidets prosesser og rapporteringslinjer, forskerutdanningen.
    Illustrasjon av systematisk kvalitetsarbeidets prosesser og rapporteringslinjer, forskerutdanningen. Photo: Illustrasjon, studieavdelingen, NMBU.