Hopp til hovedinnhold

Studieretninger master i bærekraftige matsystemer

Master i bærekraftige matsystemer består av tre studieretninger. Under finner du mer informasjon om studieretningene.

  • Agroøkologisk transformasjon i landbruk og matsystemer

    (Studieretning innenfor masterprogrammet i bærekraftige matsystemer)

    Fokus på gårder og matsystemer som sosial-økologiske systemer, deltakende endringsprosesser og agroøkologiske prinsipper.

  • Sirkulært urbant landbruk

    (Studieretning innenfor masterprogrammet i bærekraftige matsystemer)

    Vil du jobbe med løsninger som gjør byer bedre å leve i – for både mennesker og natur? Sirkulært urbant landbruk passer for deg som vil gjøre byene grønnere, smartere og mer bærekraftige. Studieretningen tar deg inn i skjæringspunktet mellom miljø, samfunn, teknologi og matproduksjon. Dette er langt mer enn å dyrke planter i byen – det er en utdanning for fremtidens grønne problemløsere.

    Du får stor valgfrihet og mulighet til å fordype deg i temaene du brenner mest for. En kan kombinere emner fra en rekke fagområder, som blant annet:

    • Grønn byutvikling
    • Sosial inkludering og folkehelse
    • Matproduksjon og plantebruk
    • Vann, avløp og forurensning
    • Økologi, økonomi og bærekraft
    • Gründerskap og sirkulærøkonomi

    Mange studenter benytter også muligheten for å ta et internship i løpet av studiet.  I et internship jobber du som student med en relevant problemstilling i en bedrift eller på et forskningsanlegg. Du får arbeidserfaring, kontakter i arbeidslivet, praktisk læring og en viktig erfaring utenfor universitetet.

    Her har vi samlet noen intervjuer med studenter som har tatt internship i løpet av studiet sitt: Studentintervjuer internship

    Hva vil du lære

    I denne studieretningen vil du: 

    • Lære å forstå og håndtere komplekse, reelle samfunnsutfordringer som bærekraft, klima, matsikkerhet og sosial inkludering. 
    • Jobbe tverrfaglig og praktisk sammen med andre studenter – tett på kommuner, næringsliv og samfunnsaktører. 
    • Utvikle ferdigheter innen samarbeid, kommunikasjon og problemløsning – kompetanse arbeidslivet etterspør sterkt

    Hva kan du bli

    Utdanningen åpner dører til jobber innen: 

    • Kommuner og statlige etater
    • Miljø- og byutviklingsprosjekter
    • Organisasjoner og NGO-er
    • Grønn næringsutvikling og sirkulærøkonomi
    • Private selskaper som jobber med bærekraft, planlegging og innovasjon

    Kort sagt: Du kvalifiserer deg for roller som krever innsikt i både natur, by og mennesker – og hvordan disse henger sammen.

    Obligatorisk for denne studieretningen

    Studieretningen sirkulært urbant landbruk er bygget opp av følgende obligatoriske emner:

    Velg ett av følgende økonomi/ledelsesemner i løpet av 1.studieår:

    SemesterEmnerStp.
    Høstparallell INN200 - Økonomistyring5
    Høstparallell AOS235F - Praktisk endringsledelse - Nettversjon5
    Vårparallell AOS235 - Praktisk endringsledelse5
    Vårparallell AOS236 - Sustainability Leadership10
    Vårparallell BUS311 - Environmental Management and Sustainability Reporting5
    Vårparallell BIOEC360 - Sirkulærøkonomi i biobaserte virksomheter10

    Velg ett av følgende metodeemner i løpet av 1. eller 2. studieår

    SemesterEmnerStp.
    Vårparallell PAE306 - Agroecology: Action Oriented Research10
    Vårparallell MINA310 - Methods in Natural Sciences5
    Høstparallell MTH300 - Web-kurs: Planlegging og skriving av en masteroppgave5

  • Analyse og transformasjon av matsystemer

    (Studieretning innenfor masterprogrammet i bærekraftige matsystemer)  

    Studieretningen i analyse og transformasjon av matsystemer er utviklet for studenter som ønsker å forstå hvordan matsystemer fungerer på tvers av skalaer, fra lokale verdikjeder til nasjonale og globale systemer, og hvordan de kan transformeres for å nå bærekraftsmål. 

    Denne studieretningen fokuserer på systemnivåanalyse, styring, politikk, ressursflyt og beslutningstaking i komplekse matsystemer. Du vil utvikle avanserte analytiske ferdigheter for å vurdere samspill og avveininger mellom miljømessige, økonomiske og sosiale dimensjoner, og lære hvordan politikk, markeder, institusjoner og teknologier former resultatene i matsystemene.

    Et sentralt fokus er på transformasjon: hvordan endring skjer i praksis, hvordan konkurrerende mål og interesser forhandles, og hvordan evidensbasert analyse kan støtte mer bærekraftige matsystemer. Studentene jobber med virkelige caser og anvender både kvalitative og kvantitative metoder, inkludert systemanalyse, livssyklusperspektiver, scenarioanalyse og bærekraftsvurdering.

    Studieretningen passer godt for studenter som er interessert i karrierer innen politikk, offentlig administrasjon, forskning, konsulentvirksomhet, frivillige organisasjoner, internasjonale organisasjoner eller videre akademiske studier (doktorgrad). Den appellerer også til studenter som liker å jobbe analytisk med komplekse problemer, samtidig som de forblir tett knyttet til reelle samfunnsutfordringer.

    Hva vil du lære 

    I denne studieretningen vil du: 

    • analysere matsystemer som sammenkoblede sosioøkologiske systemer
    • vurdere bærekraftsavveininger og synergier på tvers av skalaer
    • anvende analytiske verktøy for redesign og transformasjon av matsystemer
    • forstå rollen til styring, politikk og markeder i utformingen av matsystemer
    • kommunisere analytisk innsikt til ulike målgrupper og beslutningstakere

    Studieretningen kombinerer en felles programkjerne med målrettet analytisk og metodisk opplæring og høy grad av fleksibilitet gjennom valgfrie emner og internship. 

    Obligatorisk for denne studieretningen 

    Studenter som følger analyse og transformasjon av matsystemer fullfører: 

    • Totalt 120 studiepoeng
    • den felles programkjernen i systemtenkning og tverrfaglig samarbeid: SFS300 (5 studiepoeng, augustblokk, 1.år) og SFS301 (15 studiepoeng, høstparallell, 1.år)
    • SDG300 – Bærekraftsmål og redesign av matsystemer (5 studiepoeng, januarblokk, 1.år)
    • minst 5 studiepoeng i metodeemne, valgt fra en godkjent liste
    • valgfrie emner
    • en masteroppgave (30, 45 eller 60 studiepoeng), ofte knyttet til pågående forskning eller eksterne partnere

    Velg et av disse metodeemnene

    • PAE306 Agroøkologi: Handlingsorientert forskning (10 stp./vår + juni)
    • MINA310 Naturvitenskapelig metode (5 stp./vår)
    • HET300 Etologiske forskningsmetoder (10 stp./høst
    • MTH300 Web-kurs: Planlegging og skriving av en masteroppgave (5 stp./høst)

    Eksempelplaner

    Tabellene nedenfor viser illustrerende studieprofiler innenfor studieretningen analyse og -transformasjon av matsystemer. Emnekombinasjonene kan justeres for å passe individuelle interesser, semestertilgjengelighet og masteroppgaveplaner, i dialog med studieveiledere. 

    Obligatoriske emner 1.året (alle profiler) 

    Semester EmnerStp. 
    AugustblokkSFS300 – Introduction to action learning in farming, urban agriculture and food systems
    HøstparallellSFS301 – Action learning in farming, urban agriculture and food systems 15 
    JanuarblokkSDG300 – Bærekraftsmål og redesign av matsystemer
    … Metodeemne (se liste over) 
     SUM:   30 

    Profil 1: Politikk, styring og globale matsystemer 

    For studenter som er interessert i politikk, styring og internasjonal matsikkerhet. 

    Valgfrie emner:

    1.år: 

    Semester EmnerStp. 
    AugustblokkObligatorisk emne (SFS300) 
    Høsparallell Obligatorisk emne (SFS301) 15 
    EDS285 – Globale matsystemer og matsikkerhet  10 
    JanuarblokkObligatorisk emne (SDG300) 
    VårparallellBUS311 – Miljøledelse og bærekraftrapportering
     Valgfrie emner15 
    Juniblokk ECN263 – Matvaremarkeder og politikk
     SUM:   60 

    2.år: 

    Semester EmnerStp. 
    Augustblokk…  
    Høstparallell Valgfrie emner, internship og/eller utveksling 15 
    EDS306 – Green Transformations in Theory and Practice 10 
    MINA320 – Tverrfaglig samarbeid og kontroverser om bærekraft
    VårparallellMasteroppgave30 
     SUM:   60 

    Typisk fokus for masteroppgaven 
    Analyse av matpolitikk, styring av matsystemer, internasjonale organisasjoner, offentlig forvaltning eller NGO-arbeid.


     Profil 2: Bærekraftsvurdering og systemanalyse 

    For studenter som er interessert i analytiske verktøy, modellering og bærekraftsvurdering. 
     
    Valgfrie emner

    1.år: 

    Semester Emner Stp. 
    Augustblokk Obligatorisk emne (SFS300) 
    Høstparallell Obligatorisk emne (SFS301) 15 
     Valgfrie emner10 
    JanuarblokkObligatorisk emne (SDG300) 
    Vårparallell FORNY220 – Livsløpsvurdering - miljøeffekter av energi- og avfallssystemer 10 
     BUS311 – Miljøledelse og bærekraftrapportering
     SDG301 – Klimakalkulatorer for plante- og husdyrproduksjoner 
     Internship og/eller valgfrie emner 
     SUM:   60 

    2.år: 

    Semester EmnerStp. 
    Augustblokk…  
    Høstparallell Valgfrie emner, internship og/eller utveksling25 
    JanuarblokkBIOEC310 – Innovasjon i biobaserte næringer 
    Vårparallell Masteroppgave30 
     SUM:   60 

    Typisk fokus for masteroppgaven
    Bærekraftsmålinger, systemmodellering, scenarioanalyse, livssyklusvurdering eller beslutningsstøtteverktøy. 

    Profil 3: Transformasjon, innovasjon og anvendt endring

    For studenter som er interessert i overganger i matsystemer, innovasjon og praksisorientert arbeid.

    Valgfrie emner 
    1.år: 

    Semester EmnerStp. 
    August blokkObligatorisk emne (SFS300) 
    Høstparallell Obligatorisk emne (SFS301) 15 
     EDS306 – Green Transformations in Theory and Practice 10 
    JanuarblokkObligatorisk emne (SDG300) 
    VårparallellBIOEC350 – Biologisk produksjon, industrielle prosesser og markeder (vår + juni) 10 
     Internship og/eller andre valgfrie emner 15 
     SUM:   60 

    2.år

    Semester Emner Stp
    Augustblokk…  
    HøstparallellValgfrie emner, internship og/eller utveksling 25 
    JanuarblokkBIOEC310 – Innovasjon i biobaserte næringer 
     INN271 – Bærekraftig entreprenørskap 
    VårparallellMasteroppgave30 
     SUM:   60 

    Typisk fokus for masteroppgaven  
    Anvendte transformasjonsprosesser, innovasjonsprosjekter, overgangsveier eller samarbeid med eksterne partnere.