2015

Professor Jon Swenson fra NMBU og kolleger står bak artikkelen. Den beskriver hvordan Europas store rovdyr er i ferd med å gjøre et comeback. Til tross for pessimistiske spådommer, er sameksistens mellom mennesker og rovdyr mulig, i følge forfatterne.

Rangeringen er gjort av Altmetric, som sporer vitenskapelige artikler via flere kilder, både fagfellevurderte og populærvitenskapelige, som nyhetssider, blogger, sosiale media og liknende. Flere forlag, som Blackwell Wiley, Science og Nature, bruker Altmetric til å spore sine artikler.

Swensons artikkel er nummer 48 av alle publisert mellom november 2014 og november 2015. Den er også nummer 23 av de 30 875 artiklene som er publisert i Science (innenfor samme periode).

Les artikkelen "Recovery of large carnivores (...)" her.

Published 21. desember 2015 - 18:22 - Updated 12. juli 2021 - 11:58

NMBU-forsker Liv Torunn Mydland.

NMBU-forsker Liv Torunn Mydland.

Foto
Håon Sparre
NMBU-forsker Adrijana Skugor.

NMBU-forsker Adrijana Skugor.

Foto
Håkon Sparre
 Verdens befolkning øker og vil ifølge FN passere ni milliarder mennesker i 2050. Det stiller krav til innovative løsninger, som å finne alternative proteinkilder til dyrefôr som er kortreiste og som ikke kommer i konflikt med matproduksjon.

Klimaet i Norge egner seg ikke til dyrkning av soya, men vi har rik tilgang til andre  proteinkilder, som raps. Men flere slike lokalt dyrkede råvarer inneholder gjerne mye mer fiber enn soya. Så liker grisen dette fôret? Tåler den maten? Hvilke gener kan avgjøre hvorfor noen griser har bedre appetitt og utnytter fiberet i fôret bedre? Det er noen av spørsmålene som NMBUs forskere håper å finne svar på når de bytter ut soyamel med rapsmel  i grisefôret.

Finslige landsvin

Norsk Landsvin, den norske grisen, er avlet fram for å vokse raskt på proteiner og stivelse av høy kvalitet. Takket være et møysommelig avlsarbeid, utmerker grisen seg også ved å ha god helse og høy fruktbarhet. Landsvinet er mest vant til fôr der mye av proteinet kommer fra importerte råvarer som soya. Derfor er det ikke gjort i en håndvending å endre kostholdet.

– Vi ser etter biomarkører som i stor grad påvirker grisens evne til å fordøye og utnytte fiberet i fôret, sier NMBU-forsker Adrijana Skugor.

På sikt er målet å kunne avle fram en mer robust gris som vokser like bra, er like frisk og produserer kjøtt av høy kvalitet, selv om fôret består av mer lokalproduserte råvarer.

Helse og kjøttkvalitet

På nyåret skal grisene slaktes. Da vil forskerne dissekere dyrene og foreta en lang rekke undersøkelser for å se hvordan grisene har tålt den nye kosten.

– Etter at grisene er slaktet, vil vi ta ut prøver fra forskjellige deler av fordøyelsessystemet og indre organer. Vi vil analysere blant annet arvestoffet, DNA, hvordan genene utrykkes i de enkelte grisene, og hormoner i blodet. Alt skal sjekkes for å finne ut mer om hva som regulerer forskjellene mellom «super-fibergriser» og andre griser, sier NMBU-forsker Liv Torunn Mydland.

Sammen med industripartnere vil forskerne også nøye undersøke kvaliteten på kjøttet når fôret endres, der de blant annet vil se nøye på fettinnholdet. Når grisen spiser sunnere, påvirker det også det kjøttet du og jeg fortærer.

Den framtidige svineribba blir ikke bare mer miljøvennlig. Den blir forhåpentligvis også sunnere.

 

Published 21. desember 2015 - 11:04 - Updated 12. juli 2021 - 11:58

NMBU-professor Yngvild Wasteson.

NMBU-professor Yngvild Wasteson.

Foto
Gisle Bjørneby
 Selv om sannsynligheten for eksponering er lav, fastslår Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) at det trengs mer kunnskap for å si noe om hvor stor sannsynligheten er.

På oppdrag fra Mattilsynet har VKM vurdert sannsynligheten for at mennesker eksponeres for resistente bakterier fra husdyr, mat og drikkevann. Komiteen har konsentrert seg om bakterier som er resistente overfor de antibiotika som er viktige for behandling av infeksjonssykdommer. VKM har kategorisert sannsynligheten som neglisjerbar eller ikke-neglisjerbar. Mangel på forskning og data har gjort at det ikke var mulig å gjøre en mer nyansert vurdering. VKM konkluderer med:

- at sannsynligheten for at antibiotika resistente bakterier overføres fra storfe, melk, melkeprodukter, fisk, sjømat og drikkevann til mennesker er neglisjerbar.

- at sannsynligheten for overføring av meticillinresistente Staphylococcus aureus-bakterier (LA-MRSA) fra levende griser som er bærere av disse bakteriene til mennesker er ikke-neglisjerbar, mens sannsynligheten er neglisjerbar for svinekjøtt.

- at sannsynligheten for overføring av tarmbakteriene ESBL/AmpC-produserende Enterobacteriaceae, kinolonresistente E. coli og resistensgener fra fjørfe og fjørfeprodukter til mennesker regnes som ikke-neglisjerbar.

Obs-varsel for fjørfe og gris

NMBU-professor Yngvild Wasteson leder VKMs Faggruppe for hygiene og smittestoffer som er ansvarlig for rapportene om matkjedene og om kjæledyr.

- Det er i dag en ubetydelig sannsynlighet for at forbrukere eksponeres for bakterier fra norske husdyr og norskprodusert mat som er resistente overfor viktige antibiotika. Unntaket er fjørfekjøtt og levende gris og fjørfe. Her er sannsynligheten ikke-neglisjerbar, men uten at vi med dagens kunnskap kan angi størrelsen mer presist, sier Wasteson.

Antibiotikaresistens hos bakterier er et økende problem globalt og det er bekymring for at vi i fremtiden ikke vil ha effektive antibiotika i kampen mot alvorlige infeksjoner hos mennesker og dyr.

Årsaken til at problemet er mindre i Norge enn de fleste andre land er at vi generelt har en god dyrehelse og at det er en restriktiv holdning til bruk av antibiotika til behandling av husdyr. Dette gjør at man finner en lav forekomst av antibiotika resistente bakterier i de fleste matproduserende dyr i Norge.

- Foredling og varmebehandling av mat vil ofte bidra til å redusere forekomsten av bakterier i maten. Dermed blir også sannsynligheten for at levende resistente bakterier overføres fra mat til mennesker mindre, sier Wasteson.

Wasteson understreker at VKM ikke har vurdert konsekvensene av at resistente bakterier som finnes hos dyr og i mat etablerer seg i menneskenes egen bakterieflora.

Usikre framtidsvurderinger

Rapporten til VKM gir ifølge Wasteson et bilde på hvordan situasjonen er i dag, men det er mange usikkerheter knyttet til denne vurderingen, fordi det trengs mer kunnskap om antibiotikaresisens.

- Situasjonen kan også raskt endre seg fordi bakterier er svært tilpasningsdyktige organismer. Bakteriene vil hele tiden respondere på menneskenes bruk av antibiotika ved å utvikle resistens, og jo mer antibiotika vi bruker jo mer resistente blir bakteriene. De deler også ut resistensegenskaper til hverandre, og derfor kan nye resistensformer spre seg effektivt, sier Wasteson.

Kjæledyr – en mulig risikofaktor

VKM har også vurdert sannsynligheten for overføring av antibiotikaresistens mellom hund og katt og mennesker. Forbruket av antibiotika til behandling av kjæledyr i Norge har økt med 19 prosent i perioden 1995 til 2014.

- Det er dokumentert at hudbakteriene S. aureus og S. pseudintermedius og tarmbakteriene Enterobacteriaceae spp. kan overføre antibiotikaresistens direkte mellom dyr og mennesker. Det er imidlertid ikke godt nok kunnskapsgrunnlag til å tallfeste hvor stor sannsynligheten for overføring virkelig er. Vi kan heller ikke med sikkerhet si noe om hvilke av alle de bakteriene vi vet om som er de mest effektive bidragsyterne til å overføre resistens mellom kjæledyr og mennesker, sier Wasteson.

Behandling av kjæledyr og mennesker med antibiotika, fôring med rått kjøtt, reiser til land med mer antibiotikaresistens og tett kontakt mellom dyr og mennesker er ifølge VKM faktorer som øker sannsynligheten for at antibiotikaresistens overføres mellom kjæledyr og mennesker.

- Det å ha kjæledyr har svært mange positive sider i seg selv. Det er likevel viktig å være bevisst på faktorer som kan øke sannsynligheten for overføring av antibiotikaresistens mellom dyr og mennesker, sier Wasteson.

Følg hygieneråd for kyllingkjøtt

I en tredje rapport har VKM vurdert risikoen for å utvikle antimikrobiell resistens ved bruk av koksidiostatika (narasin) i fjørfefôr. Konklusjonen er at det er svært lite sannsynlig at mennesker får i seg narasin-resistente bakterier ved å spise kyllingkjøtt, hvis kjøttet er gjennomstekt. Dersom man ikke følger rådene om god kjøkkenhygiene ved håndtering av rått kyllingkjøtt, er det mulig til sannsynlig at man får i seg koksidiostatika-resistente bakterier. Dersom man følger hygienerådene, vil sannsynligheten bli mindre. Også her er det imidlertid behov for mer kunnskap.

- Det finnes lite forskning på om bakterier som er resistente mot koksidiostatika vil slå seg ned hos mennesker. Videre vet vi ikke hvor sannsynlig det er at resistensgener fra fjørfebakterier blir overført verken til menneskers naturlige bakterieflora eller til bakterier som kan gi sykdom. Hvis bakterier i menneskers normalflora blir utsatt for kosidiostatika er det tenkelig at de kan bli resistente. Vi vet imidlertid ikke hvor mye koksidiostatika som skal til for at bakteriene skal bli resistente, sier Live Lingaas Nesse ved Veterinærinstituttet, som har ledet arbeidsgruppen for narasin og resistens.

 

Vil du vite mer? Les blogginnlegg på Tryggmatbloggen.com om antibiotikaresistens. Her finner du også oversiktlige infografikker >

 

 

Published 15. desember 2015 - 12:04 - Updated 12. juli 2021 - 11:57

Arild Angelsen, professor ved Handelshøgskulen, NMBU.

Foto
Håkon Sparre
Arild Angelsen, professor ved Handelshøyskolen, NMBU.Likevel blir det rekna som ein stor siger at landa klarte å bli samde om klimaavtale. Delar av suksessen kjem av dynamikken som forhandlingane i Paris var tufta på.

– Det som har skilt desse forhandlingane frå tidlegare klimatoppmøte er dei såkalla Intended Nationally Determined Contributions (INDCs), der alle land har lagt inn frivillige, sjølvbestemde planer for kva dei vil gjera dei kommande ti åra. I Kyotoavtala sette ein kvotar («caps») for dei rikaste landa. Desse var juridisk bindande og den enkelte nasjonen kunne bli halde ansvarleg for gjennomføringa. USA har mellom anna derfor aldri godkjent Kyotoavtala. Tidlegare var mykje av spelet å avgrensa forpliktingane sine, medan denne gongen har det vore enklare for land å signalisera dei mindre forpliktande ambisjonane sine, seier Arild Angelsen, professor ved Handelshøgskulen, NMBU, som sjølv var til stades under delar av klimatoppmøtet i Paris som starta 30. november.

Siktar mot 1,5 grad

186 land sende inn planar for framtidige klimatiltak til FNs klimasekretariat. Løfta deira er langt frå tilstrekkelege til å avgrensa temperaturstiginga til to grader sidan førindustriell tid.

– For første gong har vi forpliktingar som det er mogleg å lesa av på gradestokken. Basert på kva landa har meldt inn, er anslaga ein temperaturauke på 2,7 til 3,7 grader, seier Angelsen.

I innspurten danna over 100 land den såkalla High Ambition Coalition. Koalisjonen, som består av utviklingsland og industriland, inkludert Noreg, USA, Mexico og Colombia, jobba i sluttspurten for ein meir ambisiøs, bindande avtale. Blant krava var ein mekanisme for å overvaka landa og forplikta dei til å leggja fram meir og meir ambisiøse klimatiltak kvart femte år og å avgrensa temperaturstigninga i dette hundreåret til 1,5 og ikkje to grader. Målet er at verda i løpet av siste halvdel av dette hundreåret skal bli klimanøytrale.

– Uforpliktande politiske målsetjingar endrar ikkje dei faktiske utsleppa. Eg er redd for at manglande tiltak blir kompenserte med ambisiøse mål. Mange ordspel svekkjer truverdet, seier Angelsen.

Klimateknologi

Skal den felles målsetjinga i verdssamfunnet om å avgrensa oppvarminga slik at sårbare øystatar ikkje blir slukt av havet, må klimateknologiske løysingar vera ein del av redninga. Frå 2020 skal det brukast minst 100 milliardar dollar i året på klimateknologi i utviklingsland, og dessutan at fattige land som blir ramma av klimaendringar skal få økonomisk støtte for tilpassing.

– Nøkkelen er å kopla klimamål til andre mål, der innbyggarane kan motiverast lokalt og nasjonalt, men kor effekten er global. Energiøkonomisering er eit slikt døme. Det er økonomisk lønnsamt, bidrar til redusert luftforureining lokalt og reduserte utslepp globalt, seier Angelsen.

Skog og landbruk en del av løysninga

Noreg har vore blant landa som har markert seg med utsleppsforpliktingar, ved hjelp av mellom anna handel innan EUs kvotesystem. Men skal vi nå dei målsetjingane som vart nedfelte i Paris, må det sterkare lut til enn dei forpliktingane som vart melde inn i forkant av møtet. Angelsen meiner ein stor del av kutta må takast innan landbruks- og skogsektoren.  

– Utslepp frå landbruk og avskoging står til saman for éin firedel av utsleppa. Ifølgje FNs klimapanel (IPCC) kan tiltak i desse to sektorane utgjera ein større del, kanskje éin tredel, av klimaløysinga. Inntrykket frå Paristoppmøtet er likevel at desse to sektorane utgjera ein større del, kanskje éin tredel, av klimaløysinga. Inntrykket frå Paristoppmøtet er likevel at desse to sektorane ikkje får éin tredel av merksemda, seier Angelsen.

Han trur éi årsak er at det er meir komplisert å måla utslepp frå skog- og landbrukssektoren. 

– I tillegg er mange, inkludert ein del miljøorganisasjonar, redde for at det skal ta merksemda bort frå hovudproblemet, nemleg utslepp frå fossil brensel. Skal vi ha noko som helst moglegheit for å nå togradersmålet, må det likevel satsast på brei front.

"Mirakel og kastastrofe"

Etter at avtala vart offentleggjort laurdag, har det vore hausta mange lovord. Angelsen meiner jubelen har vore litt for høg.

– Det beste ein kan håpa på frå Paris, er at det har starta ein dynamikk med nasjonale politikkendringar og teknologiutvikling som fører oss nærare ein togradersbane. Eg synest kontrastane i vurderinga av avtala resultat vart godt summert opp i den britiske avisa The Guardian: «Samanlikna med kva som kunne ha skjedd er det eit mirakel. Samanlikna med kva som burde ha skjedd er det ei katastrofe». Gapet mellom det politisk realistiske og det klimamessige nødvendige er stort, men har vorte litt mindre etter Paris, avsluttar Angelsen.

– Eit viktig gjennombrot

Instituttleiar ved Institutt for miljøvitskap, Jan Vermaat, meiner Paristoppmøtet er eit svært viktig gjennombrot.

– Kall meg gjerne naiv, men eg har forska på og undervist om klimaendringar i mange år no. Igjen og igjen har eg sett korleis vitskaplege bevis har vorte skove til side som usikkert, kontroversielt eller berre 'venstrevridd'. Også denne gongen vil det sjølvsagt vera styresmakter som prøver å vri seg unna og fortolka avtaleteksta. Likevel, aldri har vi komme så langt. Alle land og leiarane deira har no formelt erkjent at klimaendringar utgjer ein alvorleg, global trussel. Og alle har dei lova å gjera noko med det. Det er flott, og viser at politikarar kan gjera ein forskjell. Det kan òg vi forskarar. La oss derfor vera positivistar og jobba for konkrete løysingar, seier Vermaat.

Published 14. desember 2015 - 11:27 - Updated 12. juli 2021 - 11:36

-Det er nettopp den mentale styrken og den sterke fysikken som gjør hesterasene velegnet til Skeid og andre bruksområder hvor det gjelder å ta en utfordring, og samtidig beholde roen og holde hodet kaldt, sier forsker Hanne Fjerdingby Olsen ved NMBU.

Rødlistet og stadig færre
På få tiår har situasjonen for de nasjonale norske hesterasene fjordhest, nordlandshest/lyngshest og dølahest endret seg fra å være uunnværlig arbeidskraft i jord- og skogbruk, til å bli sports- og hobbyhester. Og antallet hester har hatt en dramatisk nedgang. Rasene er rødlistet, og står på listen over utryddingstruede hesteraser.

-Derfor er det behov for å definere «nye» bruksområder for hesterasene, slik som Skeid, sier Olsen.

Totalt antall hester øker i Norge, men antall norskfødte føll, spesielt i de norske hesterasene går ned. Det er fordi det importeres et stort antall hester som brukes til sports- og fritidsmarkedet.

-De fleste synes jo det er fint å se en fjording på beite på Dokka, men fortsetter nedgangen i antallet individer er de snart museumsgjenstander eller havner i fryseren. Og det er helt reelt, sier Olsen.

Sprang og dressur hersker
Deler av markedet kan ikke dekkes gjennom de importerte rasene, fordi hestene ikke passer for nybegynnere, turisme og helse- og terapiridning. For eksempel importert varmblods ridehest som er avlet for prestasjon.

- Mange av disse hestene er mentalt for heite for hobbymarkedet, påpeker Olsen.

-Det er fint at varmblods ridehest har en arena, men profesjonell ridesport jager frem avlsarbeidet basert på prestasjoner i sprang og dressur, noe som kan gjøre de er veldig ømfintlige overfor omgivelsene de er i. Mange av de er rett og slett ikke egnet i hendene på mer uerfarne ryttere.

Tøff off roader
Olsen mener at styrken til de nasjonale hesterasene ligger i temperamentet.

Lynne er et ord som ofte er brukt om hvordan en hest er og oppfører seg, og om den har «et godt eller dårlig lynne». Men i et kartleggingsarbeid erfarte Olsen at hestens temperament er langt mer sammensatt enn som så.

Begreper er ikke arvelige
For å kunne bruke en egenskap i avlsarbeidet må den kunne måles. Det holder ikke å mene at en hest eller en rase har godt temperament eller godt lynne.

-Det er ikke mulig å avle på begreper. Man avler på egenskaper. Hvis man ikke vet hva man måler blir det ingen systematiske endringer, sier Olsen, som har en doktorgrad fra NMBU i avl på de nasjonale hesterasene.

-Ikke alle individer av nasjonale raser er snille og greie. For å kunne markedsføre hestene på rett sted og til riktige arbeidsoppgaver må egenskapene de har kartlegges og kvalitetssikres. Den løypa er det ingen som har gått opp tidligere, sier Olsen.

Temperament er fem egenskaper
I en spørreundersøkelse Olsen gjennomførte blant hesteeiere av de nasjonale rasene ble de bedt om å gradere adjektiver knyttet til temperament. Det viste seg et tydelig mønster som endte opp i fem hovedkomponenter i begrepet temperament.

  • Fryktsomhet – i hvilken grad hesten reagerer med frykt i møte med ulike omgivelser, vises ofte gjennom grad av fluktatferd. Hester er fluktdyr, og trangen til å flykte er en vesentlig egenskap hos hest
  • Håndterbarhet – hvordan hesten reagerer på håndtering av kjente og ukjente mennesker
  • Arbeidsvilje – hvilken evne og vilje hesten har til å følge kommandoer og være i aktivitet og fremdrift under krav fra mennesker
  • Nysgjerrighet – hvor utforskende og nysgjerrig hesten er på omgivelsene
  • Dominans – i hvilken grad hesten er dominant overfor sine flokkmedlemmer eller omgivelser

For å teste ut de fem komponentene gjennomførte Olsen en undersøkelse på nordlandshest/lyngshest hvor hestene ble utfordret til blant annet å gå over presenninger, over broer, de ble utsatt for veivende flagg og plutselige lyder.

-Det vi gjorde var å hente virkeligheten inn i testform. Vi ønsket å finne ut av hvordan hesten reagerer på ytre stimuli og hvordan den jobber under utfordringer, sier Olsen.

Resultatene viste at det er stor sammenheng mellom komponentene knyttet til temperament og de ulike delene av testløypa.

-Det betyr at det er mulig å benytte en testløype eller en tilsvarende konkurranseform for å samle inn informasjon om temperamentsegenskapene hos hester, sier Olsen.

Jevnt over lite fryktsom
De fleste hestene var lite påvirket av utfordringene de ble utsatt for.

-Vi så jo variasjoner, men ingen tok helt av eller skåret veldig høyt på fryktsomhetsskalaene, og jeg er ganske sikker på at de nasjonale rasene har et gjennomgående lavere nivå av fryktsomhet enn for eksempel varmblods ridehest, selv om jeg ikke kan påstå det, sier Olsen.

Dypdykket i temperament viste også at hestene hadde forskjellig sammensetning av komponentene.

Hester som av eier fikk høy karakter for fryktsomhet viste i testløypa høyere puls enn normalt. De hadde også lavt fokus på arbeidsoppgaven, brukte lang tid på å gjennomføre og viste stor grad av fryktsomhet for mange av utfordringene i testløypen.

Hester som av eier fikk høy karakter for arbeidsvilje viste i testløypa høyt fokus på arbeidsoppgaven, brukte kort tid på å gjennomføre og hadde lavere pulsverdier.

Hester som av eier fikk høy karakter på faktoren nysgjerrighet brukte i testløypa mye tid på utforsking av løypa og brukte lang tid på gjennomføring.

Skreddersydd temperament
Forskjellig sammensetning av komponentene i temperament har betydning for brukse genskapene til hesten, og hvilke arbeidsoppgaver den passer til.

-Man kan for eksempel ikke uten videre benytte en hest som viser stor grad av fryktsomhet til helsearbeid eller som hest for nybegynnere. Men en hest som scorer høyt på håndterbarhet og arbeidsvilje vil jo antakeligvis være veldig godt egnet.

Mental bruksattest
Olsen ser for seg for en bruksprøve for temperament satt i system og som inkluderer disse egenskapene i avlsarbeidet på et helt annet nivå enn det gjøres i dag.

-En hest er jo ikke ubrukelig selv om den ikke skårer topp i alle testene. Men det er formålstjenlig å kunne si noe om hvilke hester som egner seg innenfor ulike bruksområder, selvsagt sett i sammenheng med øvrige bruksegenskaper i avlsmålet, sier Olsen.

Olsen har tro på at temperament og mentale egenskaper kan brukes i markedsføring, og at det derfor er viktig å finne ut av hvordan temperamentet er skrudd sammen og hvordan det kan testes.

Å bevisst bruke temperament i markedsføringen av de nasjonale hesterasene vil løfte elementene i temperament opp til bruksegenskaper for rasene, sier avlsforsker Hanne Fjerdingby Olsen.

Å bevisst bruke temperament i markedsføringen av de nasjonale hesterasene vil løfte elementene i temperament opp til bruksegenskaper for rasene, sier avlsforsker Hanne Fjerdingby Olsen.

Foto
Janne Karin Brodin

Hestekamp i Skeid
I senere tid har det igjen blitt populært å bruke de nasjonale hesterasene i bygdetevlingene Skeid, som er «off road» stevner hvor hestene virkelig får vist seg frem.

I Skeid er hestene ute av ridehusene og tilbake i naturen hvor de er best tilpasset til å være. Konkurransen foregår både på hesteryggen og med vogn, og består av utfordringer på bane og i terrengløyper, hvor det å ta seg opp og ned skråninger med løs grus og forsere kampesteiner er et par eksempler.

 

Det krever et kaldt hode og en sikker fot for å tørre, ville og få til å ta seg ned en skrent med mye løs grus.

Det krever et kaldt hode og en sikker fot for å tørre, ville og få til å ta seg ned en skrent med mye løs grus.

Foto
Svein Ulvund ©

 

______
Video fra FjordSkeid 2012
_____

Det første Skeid-stevnet ble arrangert på fjordhestutstillingen på Eid i Nordfjord for rundt fire år siden, hvor fjordhester som vanligvis blir brukt til dressur og sprang ble prøvd i løypene.

-Og som de naturtalentene de er, gikk hestene løypa som om de aldri skulle ha gjort noe annet, sier en begeistret Olsen.

Olsen ledet arbeidet med «Handlingsplan for nasjonale hesteraser 2011-2020» på oppdrag for Norsk Hestesenter, og jobber nå blant annet for å bruke Skeid som en arena for å registrere egenskapene som inngår i temperament.

Nesten alltid islandshest
Selv om de nasjonale hesterasene passer godt i norsk natur, er det ikke de du møter flest av når du har fjellstøvlene på.

-Turistnæringen er invadert av islandshest. Skal du ri på de norske fjellviddene, er det oftest islandshest du blir tilbudt, sier Olsen.

I Norge er det stort sett menn driver med islandshest, de har mange hester og driver hesteholdet som en næring. De nasjonale hesterasene eies ofte av damer, på mer idealistisk grunnlag, og eieren har gjerne to, tre hester. 

-En islandshest er langt høyere priset enn en nordlandshest/lyngshest, som går for spottpris ute i markedet. Men sannheten er at mange ikke engang ser forskjell på de to rasene, forteller Olsen.

Hun mener at islandshesten var tidlig ute med å bygge opp et godt omdømme, og hesten selges i dag som en merkevare fra Island, godt hjulpet av islandsk kultur og natur, og basert på et solid og godt dokumentert avlsarbeid.

De nasjonale rasene er et stykke unna å kunne vise til de samme skussmålene.

-Vi har lenge fundert på om folk her hjemme har uheldige assosiasjoner til de norske rasene, slik som at dølahesten er traust og treg, og at fjordingen er feit og lat, sier Olsen.

Men en undersøkelse gjennomført ved NMBU viste at det ikke nødvendigvis er forklaringen på manglende popularitet. Ifølge Olsen er både helse- og turistnæringen et marked som de nasjonale hesterasene bør hevde seg i i fremtiden, i tillegg til markedssegmenter knyttet til hobby og fritid.

-Det må finnes bruksområder for de nasjonale hesterasene og en etterspørsel i markedet, ellers kan man ikke forsvare å bruke ressurser på å bevare levende populasjoner, avslutter Olsen.

Kilde:
Olsen, H.F. og Klemetsdal, G. (2015). Temperament of the Norwegian horse breeds – a questionnaire based study (submitted).
Olsen, H.F. og Klemetsdal, G. (2015). Validation of a temperament test in the Norwegian horse breeds (submitted).

 

 

 

Published 10. desember 2015 - 10:18 - Updated 12. juli 2021 - 11:36

Nasjonale strategidokument framhevar viktigheita av grøne velferdstenester på gard som eit komplimenterande dagaktivitetstilbud for personar med demens. Nyleg kom Demensplan 2020. Ho har som mål at alle kommunar skal ha dagaktivitetstilbud for den aktuelle gruppa innan 2020. Dette kan bidra til å imøtekomma eit aukande behov for dagaktivitetar åt denne gruppa. I tillegg til samfunnsnytta, kan ei slik teneste òg bidra til økonomisk verdiskaping for garden over tid som involverer ei utnytting av ressursane i garden ut over bioproduksjon. 

Tal frå Matmerk viser at heile 20% av dei registrerte Inn på tunet-gardane ser personar med demens som ei aktuell målgruppe for tilbudet sitt.

Grete Patil leiar prosjektet.

Foto
Privat
 - Vi vil i dette prosjektet fokusera på kvalitetsutvikling av tenestene for personar med demens og på å forstå og stimulera gode samarbeidsmodellar mellom gardane og kommunen, fortel prosjektleiar Grete Patil. 

Tydinga av tilbodet

Ei av arbeidspakkane omhandlar personar med demens som deltek i slike tilbod og dei næraste pårørande deira. 

- Vi ønskjer å utforska gruppa av brukarar, forstå erfaringane deira og undersøkja moglege fordeler av tilbudet i forhold til helse og livskvalitet for personane det gjeld for og pårørande deira, seier Patil. Både intervju, observasjon, ei tverrsnittstudie og longitudinell data vil bli innhenta for å svara på denne arbeidspakka. 

Dyr og natur som omsorg
Vidare vil forskarane undersøka bruk av dyr, natur og fysisk aktivitet, for å forstå korleis desse bidrar til omsorgsmiljøet på garden. Intervju, videoopptak og aktivitetsmålarar vil bli brukt i dette arbeidet

- Vi vil òg samanlikna omsorgsmiljøet på garden med liknande dagaktivitetstilbud på institusjon, seier Patil.

Samarbeid med kommunen

Sosiale, institusjonelle og økonomiske aspekt rundt det å starta opp og driva slike grøne velferdstenester skal òg forskast på. Samhandling mellom gardane og kommunen er av spesiell interesse. Her vil det nyttast studiar av gardar, spørjeundersøkingar og økonomiske modellar. Eit dialogforum samansett av brukarar, tilbydarar og kjøparar av tiltak vil òg bli nytta til formidling og datainnsamling. 

NMBU - Noregs miljø- og biovitskaplege universitet leier prosjektet. Nasjonal kompetanseteneste for aldring og helse, Senter for bygdeforskning og Norsk institutt for bioøkonomi er partnarar. Prosjektet går over ein periode på fire år.

Published 9. desember 2015 - 22:51 - Updated 12. juli 2021 - 11:33

Over de neste fire årene skal professor Fredman og kolleger se nærmere på det naturbaserte reiselivet i Norge.  Prosjektet er organisert i fem integrerte arbeidspakker og vil gi ny vitenskapelig kunnskap om det naturbaserte reiselivet i den norske bioøkonomien. Det innebærer bland annet sektoranalyser, trender, ressursanalyser, landskap- og markedsanalyser, bedrifters motivasjon, produktpakking, kommunikasjonsteknologi og kunnskapsdrevet entreprenørskap.

 

Viktig samarbeid
For å styrke relevans og næringsinvolvering er prosjektet planlagt i nært samarbeid med sentrale norske reiselivsorganisasjoner.
– Det er essensielt å samarbeide med næringen om dette, sier prosjektleder professor Peter Fredman.
– Til syvende og sist er det deres kunder og opplevelsestilbud som utgjør den del av bioøkonomien som vi forsker på.
Med seg på laget har prosjektet NHO Reiseliv, Hanen, Norges Bondelag, Den Norske Turistforening og Innovasjon Norge.

 

Fire varianter av naturbasert reiseliv
I prosjektet skal det gjøres empiriske caseundersøkelser av fire varianter av naturbasert reiseliv: opplevelser, vill natur, turruter («trails») og arrangementer («events»).
– Gjennom å anlaysere disse temaene nærmere kommer projektet til å bidra til den fremtidige utviklingen av norsk naturbasert reiseliv, sier Fredman. 

 

Internasjonale partnere
Prosjektet er en del av et større samarbeid mellom forskningsinstitusjoner i inn- og utland. I tillegg til NMBU inkluderer de norske samarbeidspartnerne Norsk senter for bygdeforskning, Transportøkonomisk institutt, Norsk institutt for Naturforskning og Høgskulen i Sogn og Fjordane. Internasjonalt skal European Tourism Research Institute i Sverige, Natural Resources Institute i Finland, University of Applied Sciences i Sveits og Oregon State University i USA også bidra.

­

Mange stillinger
Prosjektet skal finansiere flere forsker- og stipendiatstillinger, både ved NMBU og hos noen av samarbeidspartnerne. Det blir stor aktivitet de neste årene.
– Dette blir kjempespennende. Totalt planlegger vi over 20 fagfellevurderte publikasjoner, en internasjonal konferanse og en bok basert på resultatene.
– Vi gleder oss til å sette i gang, avslutter han smilende.

Published 9. desember 2015 - 11:17 - Updated 12. juli 2021 - 11:33

Alstadsæter har doktorgrad fra NHH og startet etter det som forsker i Statistisk Sentralbyrå. De siste årene har hun vært førsteamanuensis i bedriftsøkonomi ved Universitetet i Oslo.

Du blir Handelshøyskolens første professor i skatteøkonomi. Hva har du lyst til å utrette ved Handelshøyskolen?
– Det er med stolthet og glede jeg starter i stillingen som professor i skatteøkonomi. Jeg ser fram til å bli kjent med mine nye kollegaer og være en del av Handelshøyskolens dynamiske miljø. Jeg gleder meg også til å møte studentene, og jeg håper å kunne inspirere bachelorstudentene på forelesningene i grunnleggende bedriftsøkonomi fra høsten av.

– Det første jeg gjør i min nye jobb er å reise til San Francisco for å delta på konferansen til American Economic Association i begynnelsen av januar. Der skal to artikler som jeg er medforfatter på presenteres. Det blir spennende å høre tilbakemeldinger på forskningen vår og få nye impulser fra verdens ledende forskere.

Hvilke forskningsprosjekter jobber du med nå?
– Hovedfokus i min empiriske skatteforskning er på selskapers og personers skattetilpasning. I en internasjonal forskergruppe analyserer vi hvordan eierbeskatning påvirker selskapenes investeringer, finansiering og utbyttepolitikk. Vi analyser også hvordan integrasjonen mellom selskap og eier påvirker observert inntektsulikhet. I et relatert prosjekt studerer vi om eiernes skattetilpasning smitter. Foreløpige resultat viser at dersom en eier tilpasser seg til nye regler, så fører det til at andre i hans nettverk også gjør det. Jeg jobber også med et spennende prosjekt der vi analyserer internasjonal skatteunndragelse og skjulte utenlandsformuer i skatteparadis.

Annette Alstadsæter

Annette Alstadsæter

Foto
Privat
Du var medlem i Scheel-utvalget som leverte sin innstilling for et år siden og som nå er aktuell i skattedebatten. Kan du fortelle litt om hva utvalget jobbet med og hva du tar med deg fra den prosessen?
– Scheel-utvalget skulle vurdere om beskatningen av selskaper er godt nok tilpasset den internasjonale utviklingen med reduserte bedriftsskattesatser og økende overskuddsflytting mellom land. Det norske skattesystemet er basert på alminnelig inntektsbegrepet, med en felles skattesats i bunn for alle typer inntekter. Derfor må man også vurdere endringer i personbeskatningen dersom man ønsker å endre bedriftsbeskatningen, noe som gjorde dette til en svært kompleks oppgave.

– Gjennom arbeidet med denne rapporten ble det tydelig at teoretiske skatteanalyser er et viktig grunnlag for skattepolitikken, men at det på grunn av alle forutsetninger som ligger bak modellene langt fra er nok. Det er et stort behov for mer empirisk basert kunnskap om hvordan Norges bedrifts- og eierstruktur ser ut og om hvordan skattesystemet påvirker personers og bedrifters adferd.  Vi har i Norge verdens beste mikrodata til å gjøre grundige empiriske analyser av effekter av skatter på adferd. Disse dataene er i stor grad underutnyttet. Grundig forskning krever forskningsvilje, tid og finansiering. I fravære av dette blir ofte overfladiske og misvisende konsulentrapporter premissleverandører til skattedebatten. Og i verste fall tar politikerne beslutninger på feil grunnlag.

Saken ble også omtalt av E24 i artikkelen "Hun blir landets første professor i skatteøkonomi".

Published 8. desember 2015 - 11:28 - Updated 12. juli 2021 - 11:32
 

 

Forskingsrådet gir totalt 1,96 milliardar kroner til Fri prosjektstøtte (FRIPRO) frå 2016. Sjølv om innvilgelsesprosenten for FRIPRO samla er noko lågare ved årets tildeling enn i fjor har NMBU fått innvilga fleire søknader i år enn i fjor.

På NMBU har fem forskingsprosjekt ved høvesvis Basam, IKBM, Noragric og IMT fått innvilga søknadene sine. I tillegg har tri unge forskartalent ved IKBM, IMT og INA fått FRIPRO-midlar, og IMT har vidare fått arrangementsstøtte for ein to-årig konferanse.

I fjor fikk NMBU innvilga støtte åt fire forskingsprosjekt og to unge forskartalent frå FRIPRO. Ei oversikt over innvilga prosjekt og unge talent for 2016, 2015 og tidlegare finn du her.

 

Foto
Gisle Bjørneby, NMBU
- Vi har sett oss ambisiøse mål, og det er utruleg gledeleg at NMBUs forskarar hevdar seg enda betre i år enn i fjor òg på desse prestisjearenaene, seier NMBU-rektor Mari Sundli Tveit.

NMBU har i år fått innvilga støtte innanfor alle dei tri hovudkategoriane til FRIPRO: humaniora og samfunnsvitskap (FRIHUMSAM), medisin, helse og biologi (FRIMEDBIO) og matematikk, naturvitskap og teknologi (FRINATEK).

Tri unge forskartalent

47 unge forskartalent får middel åt prosjekta sine i år. Det betyr at omlag 16 prosent av søkjarane får innvilga støtte, skriv Forskningsrådet.  Tri av desse er frå NMBU:

FRIMEDBIO

Morten Kjos, Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitskap (IKBM): «Identification of novel cell cycle proteins in Staphylococcus aureus».

Johan Asplund, Institutt for naturforvaltning (INA): «Functional traits across primary producer groups and their effects on tundra ecosystem processes»  (les meir om prosjektet hos INA).

FRINATEK

Rozalia Lukacs, Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT): «Development of a new ray model for understanding the coupling between dielectric spheres for photovoltaics with higher efficiency».

Fem forskingsprosjekt og arrangementsstøtte

NMBU-forskarar har òg fått innvilga FRIPRO-støtte til fem forskingsprosjekt og ein to-årig konferanse.

FRIHUMSAM

Stig Jarle Hansen, Institutt for Internasjonale miljø- og utviklingsstudiar (Noragric): «The Jihadist War Economies Project».

FRIMEDBIO

Finn-Arne Weltzien, Institutt for basalfag og akvamedisin (BASAM): «Size-dependent anthropogenic perturbations - from genes to ecosystems and back».

Gustav Vaaje-Kolstad, Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitskap (IKBM): Discovering novel functions of carbohydrate-active enzymes to unravel novel mechanisms of bacterial virulence».

Phillip Pope, Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitskap (IKBM): «Back to basics: simplifying microbial communities to decrypt complex interactions».

J-en Hans. Overgaard, Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT): «Determination of entomological indices to assess dengue transmission, predict dengue outbreaks, and evaluate vector control interventions».

I tillegg har Harsha Ratnaweera ved IMT fått innvilga støtte til ein to-årig IWA konferanse, «Utvikling innan partikkelvitskap og separasjon, under FRIPRO-kategorien FRINATEK.

- Eit kvalitetsstempel

- Vi gleder oss over at NMBU hevdar seg i desse programma som er veldig prestisjefylte og vanskeleg å få tilslag på. Eg synest spesielt det er veldig gledeleg at vi får støtte til unge forskarar. Det er viktig for framtida at dei unge hevdar seg og lykkast, og det er vi jo sjølvsagt veldig stolte av. Det er eit kvalitetsstempel, seier Sundli Tveit.

I følgje Forskningsrådet har FRIPRO fått ein vekst i statsbudsjettet for 2016, og Forskningsrådet forventar ytterlegare vekst i tråd med Regjeringas langtidsplan for forsking.

Dessutan er tildelingsramma auka for å unngå store, framtidige overføringar av forskingsmiddel ved kvart årsskifte. Trass i dette er innvilgelsesprosenten for FRIPRO samla noko lågare enn i fjor fordi talet på behandla søknader auka med heile 21 prosent. Les meir om årets FRIPRO-utdeling hos Forskningsrådet her.

 

Denne artikkelen er omsett til nynorsk

Pengedryss over forskertalenter og nye NMBU-prosjekter

NMBUs forskere hevder seg enda bedre i år enn i fjor i årets tildeling av Fri prosjektstøtte.

 

Published 7. desember 2015 - 9:52 - Updated 12. juli 2021 - 11:31

Oftere og oftere hører vi at meteorologene varsler om «lokalt kraftig nedbør». Forskerne som står bak rapporten «Klima i Norge i 2100» er klare på at vi må forberede oss på mer ekstremnedbør og større og flere regnflommer. Overvann vil bli en hovedutfordring. Fortetting har ført til at nedbørsfeltene er blitt endret.

– Våre inngrep i nedbørsfeltene form av bygg, veier eller steinsatt grunn og klimatiske endringer medfører at den gamle infrastrukturen ikke klarer å håndtere nedbørsmengdene, sier amanuensis og PhD-student ved Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT), Jon Arne Engan.

Innovativt nybrottsarbeid i Regnbyge 3M

Hvis du nå sukker tungt og ser for deg at det må anlegges helt ny og kostbar infrastruktur, så må du lese videre. En mulig løsning som kan bedre situasjonen, er kanskje nærmere enn du tror. Et viktig stikkord er «lokalt». For mens avløp tettes og kumlokk spretter ett sted, kan det være mer beskjedne eller ingen nedbørsmengder ikke langt unna. Hva da hvis det var mulig å overvåke, forutsi, varsle og kontrollere de lokalt store nedbørsmengdene? Da kunne kapasiteten i ledningsnett og renseanlegg utnyttes bedre enn i dag. Vannmengdene kunne bli ledet dit det er kapasitet, og hvor overvannet gjør minst skade. I Regnbyge 3M testes slike løsninger ut. Satsingen er et spleiselag mellom det Regionale Forskningsfond – Oslofjordfondet og pilotbyene Drammen, Trondheim og Oslo.

– Denne tverrfaglige satsingen er nyskapende. Noe lignende er aldri tidligere blitt gjort i Norge. I Regnbyge 3M jobber forskere, kommuner og innovative utviklingsbedrifter sammen, sier avdelingsingeniør ved IMT og prosjektsekretær for Regnbyge 3M, Kaia Bing.

Samler informasjonen

Når flere hoder med ulik kompetanse og bakgrunn jobber sammen og samler informasjonen på ett sted, da kan det oppstå innovasjoner. En ny værradar, for eksempel, som kan kartlegge lokale nedbør- og ekstremhendelser som kan gjøre stor skade lokalt. Radaren på Helsfyr i Oslo gjør at meteorologene nå kan overvåke og varsle hvor de kraftige regnbygene vil treffe. En mengde lokale nedbørsmålere med et varslingssystem fanger opp regndråpene og varsler når det er fare på ferde. På forhånd foreligger det allerede modeller av ledningsnettet.

– Når livedataene fra meteorologisk institutt og fra nivåmålerne tikker inn på den samme plattformen som modellene der vi har prøvd ut ulike scenarioer, kan vi styre avløpsstrømmene dit de gjør minst skade, sier Engan.

Kan begrense skadeomfanget

De proaktive løsningene for å håndtere økte og kraftigere nedbørsmengder innenfor dagens renseanlegg og ledningssystem, kan gi massive økonomiske innsparinger.

– For tre år siden falt det om lag 150 mm nedbør i løpet av to timer i København. Prislappen på skadeomfanget var på om lag én milliard euro. Hvis vi kan optimalisere dagens system, håper vi å kunne bidra til å begrense skadene, sier Engan.

I tillegg til økonomiske tap fører overvann til økt forurensning. Dessuten kan de menneskelige belastningene være store når bolighus eller bondens åkerarealer må gi tapt for vannet.

– I Regnbyge 3M vil vi se også på de direkte og indirekte kostnadene. Vi vil ha et bærekraftperspektiv. Der vil vi undersøke hvordan skader og forurensning forårsaket av overvann kan reduseres og hvordan man innenfor dagens system kan sikre mest mulig effektiv drift, sier Engan.

 Samfunnsnyttig trepartssamarbeid

Overingeniør og kontaktperson i Drammen kommune for Regnbyge 3M, Dag Lauvås, mener samfunnsnytten kan bli stor når forskere, kommuner, og innovative forretningsaktører jobber sammen.

– Drammen er hovedpilotprosjekt i Regnbyge 3M. Vi deltar fordi dette prosjektet sammenfaller godt med de utfordringene vi har. Vi håper at prosjektet skal gi gode resultater for Drammen kommune isolert sett, samt kunne gi gevinst for andre kommuner.

Jobbe smartere

Lauvås tror blant annet at Regnbyge 3M vil kunne bidra til vann- og avløpssektoren kan klare å jobbe smartere.

– Forskning og utvikling kan gjøre oss bedre i stand til å velge de riktige tiltakene, forbedre systemene og og eventuelt også unngå eller utsette investeringer. Vi har stor på at prosjektet vil kunne bidra til å optimalisere avløpssystemet.

Stor nytteefekt, men ingen «quick fix»

Med klimaendringer og mer ekstremvær må det imidlertid andre og langt mer omfattende løsninger til enn forbedringer i vann- og avløpssektoren for å kunne unngå flomskader, som helhetlig arealplanlegging, etablering av flomveier og lokal overvannsdisponering.

– Samfunnet må leve med mer ekstremvær og flere naturskader enn tidligere. Et avløpssystem i rør, som ikke er dimensjonert for endringene, kan ikke løse klimautfordringene alene. Regnbyge 3M har satt tanken om å optimalisere det eksisterende systemet på dagsorden. Dette vil vi jobbe videre med også når prosjektet er over. Vi ser at nytteeffekten av prosjektet er stor. Blant annet har vi direkte nytte av bachelor- og masteroppgaver som inngår i prosjektet, sier Lauvås.

Published 7. desember 2015 - 8:26 - Updated 12. juli 2021 - 11:31

Under den pågående Tekmar-konferansen i Trondheim kom han med klar kritikk mot en ukultur som professoren mener gir dårlig omdømme for hele næringen.

Det er Kyst.no som rapporerer fra Tekmar-konferansen som pågår i Trondheim. Her skriver de om at NMBU-professor Trygve Poppe tar et oppgjør mot de aktørene som går i skyttergravene når forskere og forvaltning påpeker utfordringer i oppdrettsnæringen. Det var under foredraget "Behandling på knivseggen - dødfisk på æren og samvittigheten løs?" at Poppe rettet den kritiske pekefingeren. Poppe preisiserer at hans kritikk sendes til enkeltaktørene som stadig utmerker seg og ikke hele næringen.

– Næringen bør være takknemlig for at de er her. Det er mye reguler drittkasting fra næringen mot forskere. Kanskje er det på tide med en unnskyldning etter trakassering og sjikane fra enkelte organisasjoner i næringen. Jeg finner det underlig at næringen kan være tjent med slike sjarlataner, sier han ifølge Kyst.no.

Hele artikkelen til Kyst.no kan leses her.

Published 2. desember 2015 - 12:46 - Updated 12. juli 2021 - 11:30

Ole Jørgen Hanssen, Professor II, INA

Ole Jørgen Hanssen, Professor II, INA

Foto
NMBU
Avfalls- og gjenvinningsbransjen ønsker å styrke sin fagsatsing og rekruttering. I 2015 setter de i gang et stort kompetanseløft på over 2 millioner kroner, som NMBU er en integrert del av.

– Nasjonalt skal det opprettes flere professorater, og utdanningstilbudet ved NMBU og NTNU skal styrkes, sier Ole Jørgen Hanssen, professor (30 %) ved NMBU, og deltaker i satsingen.

 

Styrke fagsatsingen
– Prosjektet tar for seg utvikling og systematisering av kunnskap om avfall, ressurser og gjenvinning, sier Hanssen.
– For NMBUs del betyr dette økt satsning på undervisning, et utvidet etter- og videreutdanningstilbud, samt prosjekt- og masteroppgaver innenfor temaet for våre studenter.

Dugnad
Avfall Norge er en bransjeorganisasjon for hele avfalls- og gjenvinningsbransjen hvis medlemmer håndterer 95 prosent av alt husholdningsavfall i Norge. Nettverket er en pådriver for en samfunnsansvarlig og kretsløpsbasert avfallspolitikk, og arbeider for en bedre ressursutnyttelse. I denne sammenheng lanserer de nå Kompetanseløftet 2020, et 5-årig prosjekt finansiert av avfalls- og gjenvinningsselskaper i Norge. Avtalen med NMBU er på 1,9 millioner innenfor perioden.

Erfaringsbasert bransje
En av avfallsbransjens største utfordringer i dag er at den har mye erfaringsbasert kompetanse, men ikke nok utdanningsbasert kompetanse.
– Vi vil ha flere studenter til å studere våre fagområder, sier Hanssen.

Mange aktuelle fagområder
Gjennom kompetanseløftet ønskes rekruttering fra mange forskjellige bransjer.
– Avfallsbransjen trenger forskjellige hoder. Det går på alt fra avfallsteknologi, kretsløp, ressursgjenvinning, fornybar energi, miljø, og industriell økologi, til økonomi, logistikk, arkitektur og byplanlegging.
– Avfall utgjør en betydelig ressurs som det er viktig å forvalte best mulig. Det er mange spennende jobbmuligheter denne i bransjen for engasjerte mennesker som vil gjøre en forskjell, avslutter han optimistisk.

 

Published 27. november 2015 - 10:40 - Updated 12. juli 2021 - 11:29

Arild Angelsen, professor ved Handelshøyskolen, NMBU.

Arild Angelsen, professor ved Handelshøyskolen, NMBU.

Foto
Håkon Sparre, NMBU
 Det viser den største studien som er blitt gjort om sammenhengen mellom å ha tilgang til naturressurser som inntektskilde og klimatilpasning, der data fra nærmere 8,000  husholdninger i 24 utviklingsland Afrika sør for Sahara, Sør- og Øst-Asia og Latin-Amerika er samlet inn.

– Naturressurser som inntektskilde er ofte blitt oversett, til tross for at de i store områder i fattige land viser seg å være på samme nivå som jordbruksinntekter. Våre tall viser at inntekter fra skog alene i gjennomsnitt utgjør 21 prosent av husholdningenes inntektsgrunnlag, mens inntekt fra andre naturområder utgjør sju prosent. For de fattigste er naturavhengigheten enda høyere, sier Arild Angelsen, professor ved Handelshøyskolen, NMBU.

Å kunne høste fra naturen er ikke minst viktig når fattige familiers inntektsgrunnlag reduseres på grunn av eksempelvis ekstrem tørke eller flom. Dessuten kan salg av eksempelvis trekull eller fisk være en mulighet til å spare opp midler og kunne ta steget ut av den dypeste fattigdommen.

Klimaendringer skaper fattigdom

Angelsen er én av forfatterne bak to av 14 bakgrunnsrapporter for Verdensbankens nye rapport om klima, sårbarhet og fattigdom: «Shock Waves: Managing the Impacts of Climate Change on Poverty». Verdensbankrapporten viser at konsekvensene av et endret klima utgjør en konstant trussel for mange verdens fattigste familier. I løpet av de neste 15 årene kan klimaendringene dytte nye 100 millioner mennesker ut i dyp fattigdom.

– I et verstefallscenario kan til sammen 120 millioner mennesker ende i dyp fattigdom innen 2030. Hvor omfattende klimaendringene blir, avhenger av hvilken politikk vi fører. Verdensbanken peker på hvor viktig det er å se klimaendringene og fattigdomsbekjempelse i sammenheng, sier Angelsen.

Anbefalingene fra Verdensbanken er utslippskutt, kombinert med høy innsats for å redusere fattigdom og skape utvikling. For å kunne hanskes med klimaendringene må det satses på spesifikke tiltak, som varslingssystemer, flombeskyttelse, kornsorter som tåler høyere temperaturer og at lokalbefolkningen sikres tilgang til å høste av naturressurser som skog og fiske.

– I de 330 landsbyene som vi studerte, ser vi en tendens til at verdens fattigste lever under mer ekstreme forhold, der variasjonene fra år til år er store. I områdene nær ekvator har befolkningen lite å gå på når temperaturen øker. Jordbruk er den sektoren som rammes hardest av klimaendringene. Tilgang til naturressurser kan være deres sikkerhetsnett, sier Angelsen.

Vern vs. tilgang til ressursene

Trær binder karbon, og vern av skog er derfor et viktig utslippsreduserende tiltak. For lokale innbyggere kan imidlertid vernetiltak som fører til at de stenges ute fra de områdene der de henter en betydelig del av sin inntekt, føre til økt fattigdom.

–  Våre to delrapporter synliggjør hvor viktig en ressurs som skog er som tilleggsinntektskilde. Dersom lokalbefolkningen ikke gis tilgang, kan det være kime til konflikt. Utfallet avhenger av hvordan politikken utformes, sier Angelsen.

Blant de nesten 8,000 husholdningene som danner datagrunnlaget, ville én av sju familier ha kommet under fattigdomsgrensen på $1,25 om dagen dersom de ikke hadde kunnet spe på inntekten med det de henter fra naturen.

Endringer i klima truer imidlertid dette viktige ressursgrunnlaget. Skogene her hjemme er for eksempel vant til store temperatursvingninger, mens skogene rundt ekvator er dårligere rustet til å takle et endret klima.

– Skogene rundt ekvator er vant til stabile temperaturer og er derfor mindre robuste overfor store endringer i temperatur. For lokalbefolkningen kan derfor klimaendringene føre til at de blir enda mer sårbare dersom ressursgrunnlaget for viktige tilleggsinntekter degraderes, sier Angelsen.

 

 

 
Published 27. november 2015 - 8:56 - Updated 12. juli 2021 - 11:29

Sandnes Education And Research Center Hoyland, Search, er eit samarbeid mellom Universitetet i Stavanger, Stavanger universitetssjukehus, NMBU og Stiftelsen Norsk Luftambulanse, der veterinærmedisin og ordinær medisin samarbeider. Senteret skal kursa og utdanna helse- og veterinærpersonell, og dessutan ha ein betydeleg forskingsaktivitet.

Nybrotsarbeid

- Tildelinga gjer det mogleg å utvikla dette samarbeidet vidare gjennom forskingssamarbeid og undervising, seier forskingsdirektør ved NMBU, Ragnhild Solheim.

Alle veterinærstudentar har i løpet av studiet undervisningsperiodar i Sandnes. Budsjettmidla skal brukast til å reisa eit nybygg, med ei budsjettramme på 15 millionar kroner. Resten av dei sju millionane er eit spleiselag mellom Sandnes kommune, Rogaland fylkeskommune og Sandnes sparebank. Det nye bygde på 250 kvadratmeter skal innehalda mellom anna grisefjøs og to operasjonssalar.

- Ved senteret blir det drive nybrotsarbeid, der ein utnyttar likskap i fysiologi mellom dyr og menneske, seier Solheim. 

- Dette er spennande moglegheiter innan komparativ medisin, seier Sundli Tveit.

Elleve månaders studiestøtte

For studentane er gladmeldinga i budsjettet at det er innvilga 11 månaders studiestøtte.

- Det er veldig bra, fastslår NMBUs rektor.

I tillegg får dei statlege universiteta og høgskulane til saman 94 nye stipendiatstillingar, 250 nye masterstudieplassar og 300 nye bachelorstudieplassar.

- Vi er glad for nye studieplassar åt universiteta og høgskulane og at det vert satsa på rekrutteringsstillingar, seier Solheim.

Tri millionar åt Vitenparken

For Vitenparken er gladnyhenda i budsjettet ei bevilling på tri millionar kroner.

Denne artikkelen er omsett til nynorsk:

Statsbudsjettet for NMBU

Den politiske dragkampen om budsjettet sikret åtte millioner kroner til et nytt forskningssenter, Search, på Høyland i Sandnes. - En gledelig tildeling, sier NMBUs rektor Mari Sundli Tveit.

 

Published 24. november 2015 - 9:44 - Updated 12. juli 2021 - 11:28

Forsker Pål Johan From fra Institutt for matematiske realfag og teknologi ved NMBU har tatt med seg landbruksroboter til Brasil. NMBU skal holde en demonstrasjon med robotene Doris, den tidligere godt omtalte Thorvald (se film) og en undervannsdrone. Landbruksroboten Thorvald er utviklet for å kunne erstatte tunge traktorer og for å kunne utføre ulike handlinger, som såing og luking, på en mer bærekraftig måte.

Doris er utviklet for å overvåke oljeplattformer. Hun kan blant annet avsløre feil ved avanserte maskiner gjennom å analysere lydfrekvenser, finne blokkeringer i rør ved bruk av infrarødt og identifisere feilplasserte eller manglende objekter. Den tredje roboten som er med til brasil er en undervannsdrone utviklet av Christine Spiten. Den kan gi oss verdifull informasjon om havet, og kan blant annet overvåke korallrev.

Anledningen er at den norske regjeringen nylig har lansert en ny strategi ("Panorama") for samarbeid innen høyere utdanning og forskning med utvalgte land utenfor EU, blant annet Brasil. Målet med besøket er å finne nye muligheter for å styrke samarbeidet. Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) og Norges forskningsråd er ansvarlig for en del av programmet under oppholdet. Rektor Mari Sundli Tveit fra NMBU skal blant annet delta på en paneldebatt om interaksjon mellom høyere utdanning, forskning og innovasjon.

Samarbeid er etablert
NMBU samarbeider med Universidade Federal do Rio De Janeiro (UFRJ) i Brasil om å utvikle kurs i robotteknikk, og studentene som har vært med på å utvikle landbruksroboten på NMBU, har tidligere vært på en måneds opphold på UFRJ.

Førsteamanuensis ved Institutt for naturforvaltning Torbjørn Haugaasen er også tilstede i Brasil. Han holder et innlegg under hovedtemaet “Forskning på klimaendringer og biodiversitet i Amazonas». Hans foredrag har tittelen: Unravelling waterbird migrations in a seasonal Amazonia.

 

Published 16. november 2015 - 18:28 - Updated 12. juli 2021 - 11:28

Politiske grenser dikterer hvordan biologisk mangfold overvåkes og styres, men ville dyr beveger seg ofte fritt. Til tross for moderne forskningsmetoder som radiomerking og genetiske analyser, så er viltforvaltningen fragmentert på grunn av juridiske grenser. Selv om Norge og Sverige har et økende samarbeid om overvåking og forvaltning av enkelte arter, er mange slike tiltak fremdeles delt av internasjonale grenser.

Ny forskning fra NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med flere viser at dersom man ikke tar hensyn til at dyreliv krysser grenser, kan dette medføre sterkt overdrevne bestandsestimater.

Krysser grensene flere ganger
– Det kommer neppe som noen overraskelse at bjørner er i stand til å gå langt. Det er ikke uvanlig at et individ på vandring kan tilbakelegge hundrevis av kilometer, sier lederen for forskningsprosjektet, NMBU-forsker Richard Bischof.

Overdimensjonerte bestandstall
Bjørner respekterer ikke nasjonale landegrenser, i motsetning til forvaltnings- og overvåkingsregimer som er pålagt å overholde dem. Problemene oppstår når samme bjørn blir talt på begge sider av en grense, uavhengig av hvilket land den egentlig sogner til.
– Resultatet blir overdrevne bestandstall, og kan føre til at forvaltningen baserer sine beslutninger på unøyaktig informasjon, forklarer Bischof. 

Overestimat på 119 %
Forskerne har tatt utgangspunkt i norsk og svensk forvaltnings egne data (genetiske prøver tatt i forbindelse med landenes overvåkingsprogram), og modellert hvordan bestandstallene påvirkes dersom man ikke tar hensyn til at bjørnene beveger seg på kryss og tvers mellom landene.
– Vi fant at opptil 49 % av binner registrert i Norge egentlig har sine aktivitetssentrum i nabolandene Finland, Russland og Sverige. Når man ikke tar hensyn til at bjørnen krysser grenser, så kan det resultere i overestimater på så mye som 119 %, sier Bischof.
Det er også en risiko for det motsatte:
– Ikke alle bjørner blir talt i slike registreringer. Dersom det heller ikke inkluderes i beregningene, kan bestandsestimatene bli for lave, sier han.

Ikke god nok kontroll
Dette er i utgangspunktet en problemstilling som gjelder for alle arter som er i stand til å forflytte seg over en politisk grense.
– Forvaltningsregimer som ikke tar hensyn til at dyrearter krysser grenser kan ende opp med å ta beslutninger basert på en feilaktig følelse av kontroll, sier Bischof.

Må ta hensyn til bjørnens bevegelser i tid og rom
– Forvaltning av arter som krysser grenser bør foregå på økologisk relevante skalaer for å unngå feilestimater. Dersom det ikke er mulig å gjøre dette rent politisk, kan matematiske modelleringer som tar hensyn til bjørnens bevegelser i tid og rom gi forvaltningen bedre bestandsestimater, og følgelig et bedre beslutningsgrunnlag, avslutter han.  

Forskningen ble finansiert av Norges forskningsråd, og er et samarbeid mellom NMBU, Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og Université de Montpellier i Frankrike.

 

Originalartikkel:
http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/conl.12183/full

Published 9. november 2015 - 10:38 - Updated 12. juli 2021 - 11:27

Vil du vita meir om forsking og utvikling som motor for å utvikla bioøkonomien som ei framtidsnæring i Noreg? Blant dagens gjester finn du konsernsjef og investor Jens Ulltveit-Moe, adm.dir i Geno Sverre Bjørnstad, Gudbrand Rødsrud, teknologidirektør i Borregaard.

PÅMELDING

 

Seminarprogram kl. 11.00-17.00

Kl. 11.00 Mingling og enkel servering

Kl. 11.30 Opning av seminaret ved rektor Mari Sundli Tveit, NMBU

Kl 11.40 Kvifor og korleis la forskinga ved IHA grunnlaget for SFI ved instituttleiar Torstein Steine

Kl 12.10 Kvifor og korleis la forskinga ved IKBM grunnlaget for SFI ved instituttleiar Are Aastveit og professor Vincent Eijsink

Kl 12.40 Kvifor og korleis vart Geno og Norsvin avlsselskap i verdsklasse ved adm dir Sverre Bjørnstad

Kl 13.00 Pause

Kl 13.15 Kvifor og korleis vart Borregaard eit selskap i verdsklasse ved teknologidirektør Gudbrand Rødsrud

Kl 13.35 Måla for Foods of Norway” – kva skal vi oppnå og korleis ved senterleiar Margareth Øverland

Kl 14.10 Kva verkemiddel kan samfunnet setja inn for å utvikla bioøkonomien som ei framtidsnæring i Noreg ved tidlegare departementsråd Per Harald Grue

Kl 14.30 Forsking og utvikling som motor for å utvikla bioøkonomien som ei framtidsnæring i Noreg

Kl 14.45 Pause

Kl 15.00 Panelsamtale:

Forsking og utvikling som motor for å utvikla bioøkonomien som ei framtidsnæring i Noreg

Paneldeltakarar:

  • Stortingsrepresentant (H) Nils Aage Jegstad
  • Tidligare landbruksminister og stortingsrepresentant Johan C. Løken
  • Administrerande direktør Erik Lahnstein
  • Konsernsjef og investor Jens Ulltveit-Moe
  • Senterleiar Margareth Øverland
  • Stortingsrepresentant (Ap) Odd Omland

Samtaleleiar: Per Olav Skjervold, Vitenparken Campus Ås.

Kl 16.30 Seminaret blir avslutta

Kl. 16.30 Vitensmak og mingling

Ei kulinarisk reise med ”Foods of Norway”

 

Arrangementet blir avslutta kl. 17.00.

 

Arrangørar: NMBU, Vitenparken Campus Ås og Vitenparkens vener.

Published 4. november 2015 - 14:11 - Updated 12. juli 2021 - 11:27

Øystein Haga Kaldahl ved husdyrfag er ein av tri NMBU-studentar som mottek Yara-stipend.

Foto
Yara
 Stipendordninga vart etablert i 2010. Masterstudentar kan kvart år søkja om stipendet på totalt 200 000 kroner. Yara ønskjer gjennom stipendet å stimulera til forsking som bidrar til berekraftig norsk matproduksjon eller tiltak som gir forbetra kvalitet i fôr eller matvarer. Støtta blir tildelt masteroppgåver som omhandlar matproduksjon, planteproduksjon og tilgrensande fagområde. 

Desse fire NMBU-studentane fekk stipend:

Torhild Narvestad Anda

Tittel: «Jordflytting som tiltak for å halda oppe dyrka areal med høg produksjon etter terrenginngrep i jordbruksområde»

Torhild Narvestad Anda er 24 år og mastergradsstudent på plantevitskap. I oppgåva si skal ho undersøkja om jordflytting er eit godt tiltak for å halda oppe dyrka mark i samband med samfunnsmessig utbygging. I arbeidet sitt skal ho studera eit areal dit ein flytta jordmassar på 80-talet, og opparbeidde dette til jordbruksmark. Arealet vart den gongen skildra, men ingen har undersøkt det i ettertid. Torhild skal undersøkja korleis  jordas kjemiske og fysiske eigenskapar har utvikla seg over tid, og korleis avlingsnivået ser ut samanlikna med andre areal. Arbeidet hennar vil gi viktig innsikt i langtidseffektane av jordflytting, og i kva grad metoden er eit godt tiltak for å halda oppe dyrka areal. 

Øystein Haga Kaldahl

Tittel: «Effekt av fôring frå tri månaders alder og fram til drektigheit på mjølkeyting i første og andre laktasjon»

Husdyrfagstudenten Øystein Haga Kaldahl skal i mastergradsarbeidet sitt sjå nærare på optimal fôringsstrategi for rekrutteringskviger. Formålet med oppgåva, og prosjektet som oppgåva er knytt til, er å finna strategiar som gjer det mogleg å redusera alder ved kalving utan negative effektar på mjølkeproduksjonen. I forskingsarbeidet hans skal han systematisera innsamla data om dagleg mjølkeavdrått, kraftfôropptak og kroppsvektendringar av kyr i 1. laktasjon. Kunnskapen som Øystein opparbeider kan bidra til auka fôreffektivitet og fortenestemarginane i norsk mjølkeproduksjon.

Åsmund Mikalsen Kvifte

Tittel: «Utvikling av fosfortilgjengeligheit i jord og fosforstatus i plantar gjennom ein vekstsesong»

Åsmund Mikalsen Kvifte er 23 år og tek ein mastergrad i miljø- og naturresursar med studieretning jord og miljø. I mastergradsarbeidet sitt skal han undersøkja korleis plantetilgjengeligheit og opptak av fosfor blir utvikla gjennom ein vekstsesong. Feltarbeidet sitt har han utført på Rothamsted Research i Storbritannia, og i tillegg har han data frå Noreg til rådvelde. I arbeidet sitt skal han mellom anna bruka og evaluera eit prøvetakingsinstrument som simulerer ein planterot. Åsmunds arbeid vil bidra til auka kunnskap om eit næringsstoff som er essensielt for plantar, men som kan bindast hardt i jorda og bli utilgjengeleg for plantar. Arbeidet hans vil òg gi nyttig kunnskap om kor godt prøvetakingsinstrumentet verkar samanlikna med metodane som vanlegvis er i bruk i dag. 

Espen Sørensen

Tittel: «Identifisering og validering av SNP-markørar for Fusarium-resistens i kveite»

Den 24-årige plantekunnskapsskapstudenten Espen Sørensen skal i mastergradsarbeidet sitt kartlegga kva QTL´ar som påverkar resistens mot fusarium-sopp i kveite. QTL´ar (quantitative trait loci), det vil seia område i DNA´et, inneheld gen som påverkar kvantitative eigenskapar slik som fusarium-resistens. I tillegg til å kartlegga desse skal han utvikla genetiske markørar for dei viktigaste QTL´ane. Desse kan så bli bruka i praktisk planteforedling for å få fram sortar med betre resistenseigenskapar. Fusarium er den viktigaste sjukdommen i brødkveite og forårsakar alvorleg kvalitetsforringing. Espens arbeid vil vera eit viktig bidrag for å auka resistensen mot Fusarium, og på det viset vil arbeidet hans bidra til betre kvalitet av norsk matkveite.

Denne artikkelen er omsett til nynorsk:

Møt årets vinnarar av Yara-stipend

NMBU og Yara Norge samarbeider om en stipendeordning hvor fire dyktige NMBU-studenter mottar 50 000 kroner hver i arbeidet med sine masteroppgaver.

Published 2. november 2015 - 13:45 - Updated 12. juli 2021 - 11:26

NMBU minner om kampanjen universitetet har gåande hos Flyktninghjelpen.

Målet er å samla inn 150.000 kroner over to månader til formålet, og vi oppmodar alle til å hjelpa oss med å nå målet på aksjonssida vår. I skrivande stund er det samla inn rundt 70.000 frå studentar, tilsette og organisasjonar. I tillegg har det vorte gjennomført marknadsdagen for Syria på Vitenparken i  oktober, der midla går til kampanjen. Det betyr ein samla sum på 100.000,- til no.

Rektor Mari Sundli Tveit

Foto
Håkon Sparre

NMBU-rektor oppmodar til framleis innsats

– Det er heilt fantastisk at vi har samla inn 100,000. Eg håpar det er mange fleire som har lyst til å gi slik at vi når målet for kampanjen, seier NMBU-rektor Mari Sundli Tveit. 

Ho seier ho òg vil takka alle som har medverka til no og rette ei spesiell takk til Næringslivsutvalget ved NMBU, Samfunnsstyret, VEKA og Tuntreet, som donerte 10 kroner per besøkjande student under årets Karrieredag, Vitenparken og SiÅs for Marknadsdagen for Syria og Universitetsbiblioteket for informasjonsserien dei har køyrt om Syria.

På marknadsdagen for Syria 18. oktober vart det samla inn mest 30,000 kroner, i hovudsak via loppemarknaden dei heldt. Stig Jarle Hansen, førsteamanuensis ved NMBUs Institutt for internasjonal miljø- og utviklingsstudiar (Noragric), heldt òg eit foredrag om korfor situasjonen har vorte som han har vorte i Syria.

Akademisk dugnad for flyktningar 

NMBU støttar opp òg opp om Universitetet i Oslos initiativ til akademisk dugnad.

– Mange flyktningar og asylsøkjarar som kjem til Noreg er svært ressurssterke. UiO ønsker å gå aktivt ut med informasjon om korleis dei kan bruka eller gjera ferdig den høgare utdanninga si i Noreg. Vi tek derfor initiativ til ein akademisk dugnad for flyktningar, seier rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen.

– Dette er eit felles initiativ som vi støttar opp om, og som er under utarbeiding. Vi ønskjer å bidra til at dei som var under utdanning da dei måtte flykta, får halda fram utdanninga si og til at samfunnet får meir kvalifisert arbeidskraft, forklarer Sundli Tveit.

Les meir om den akademiske dugnaden her. (var publisert på www.uio.no, funne artikkel med tilsynelatande same innhald på uios nettmagasin Uniforum. )

Utover NMBU, har til no mellom anna Universitetet i Bergen (UIB), Noregs arktiske universitet (UIT), Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU), Høgskulen i Oslo og Akershus (HIOA) og Universitets- og høgskulerådet (UHR) gitt tilsluttinga si til dugnaden.

Ekstra opptak og språkopplæring

UHR skriv:

«Mange av flyktningane som no kjem til oss har fullført høgare utdanning, er forskarar eller var studentar da dei vart tvinga til å forlata heimlandet sitt. Universitets- og høgskulerådet er kjende med at det ved fleire av medlemsinstitusjonane våre allereie er stor aktivitet i planlegging av mellom anna ekstra opptak av studentar, informasjonsmøte, mentorordninger, praktisk hjelp, språkopplæring med meir.

«...Flyktningar som har fått avbrote studiane sine må få moglegheit til å gjennomføra dei her. Det må raskt leggast til rette for at flyktningane kan komma i gang med studiar og arbeid så snart som mogleg etter at dei er komne til Noreg.»

NMBU skisserer fleire tiltak

Den akademiske dugnaden er framleis i startfasen. I skrivande stund har NMBU skissert følgjande til UHR om nokre av tiltaka som er gjennomførte eller kan vera aktuelle å setja i gang:

1. NMBU er sjølvsagt opne for at flyktningar som har måtta avbryta studiar heime, kan få opptak og fullføra utdanninga hos oss. Dette føreset at dei oppfyller vanlege opptakskrav. Vidare deltar NMBU på UIO og HIOAs informasjonsmøte i desember. NMBU kan utvida eksisterande norskkurs for dei internasjonale studentane våre til også å omfatta denne gruppa. Vi har òg erfaringar med mentorordninger og praktisk hjelp gjennom arbeidet vårt med dei internasjonale studentane til universitet frå sør.

2. Organiseringa av arbeidet vil ligga i sentraladministrasjonen på NMBU, i tett samarbeid med relevante fagmiljøer, for mellom anna realkompetansevurdering av kompetansen åt søkjarane.

3. Vi ser det som naturleg å samarbeida med UH-sektoren, mottak i lokalregionen, det lokale Raude teamet i kor, Helsestasjonen for ungdom i Ås, og dessutan Ås kommune.

4. Det er absolutt behov for nasjonal koordinering. Vi meiner det er naturleg at denne koordineringsoppgaven ligg hos NOKUT.

 

Denne artikkelen er omsett til nynorsk: 

NMBU støtter flyktningdugnad og minner om innsamling 

NMBU stiller seg bak UIOs initiativ til akademisk dugnad for at flyktninger kan bruke eller gjøre ferdig sin høyere utdanning i Norge – og oppfordrer til å fortsette å gi til mennesker på flukt. 

Published 30. oktober 2015 - 10:36 - Updated 12. juli 2021 - 11:25

Professor Ole Gjølberg leder Handelshøyskolens Senter for råvaremarkedsanalyse

Professor Ole Gjølberg ved Handelshøyskolen, NMBU.

Foto
Håkon Sparre
Førre veke var leiarar og studentar frå to av NMBUs institutt, Handelshøgskulen (HH) og Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT), inviterte til Refsnes Gods for møta med Moss Industri- og Næringsforeining (MIN).

Formålet for møtet var å sjå på moglegheiter for tettare samarbeid, og Næringsutvalget ved NMBU og NMBU Technology Transfer Office (TTO) var òg med på møtet.

«Eit nærare samarbeid mellom universitetet og Moss er spennande,» sa Minst leiar Widar Salbuwik til Byavisa Moss, som dekte møtet.

«Vi har gode kandidatar og trur nærare kontakt og eit samarbeid med næringslivet vil vera til gjensidig glede og nytte,» sa Jens Bengtsson, førsteamanuensis ved Handelshøgskulen NMBU til avisa.

Ole Gjølberg, professor ved Handelshøyskolen, fortel i etterkant av møtet at det ligg mange spennande moglegheiter i eit slikt samarbeid.

- Moss har tradisjonelt hatt ein stor prosessindustri, men no dukkar det opp heilt nye verksemder her og det er veldig mykje spennande på gang i regionen, seier han.

Eit tettare samarbeid med næringslivet i Mosseregionen kan mellom anna innebera samarbeid om masteroppgåver og forsking. Dette er eit av fleire initiativ for tettare samarbeid mellom universitetet og forskingsmiljøet på den eine sida, og regionalt næringsliv på den andre.

- Hos Handelshøgskulen NMBU blir det kvart år utdanna omlag 100 masterstudentar og like mange bachelorstudentar. Studentane våre gjennomfører ei omfattande forsking og utgreiing som ikkje har nokon geografiske grenser... Med ein betre kontakt mellom forskingsmiljøet og næringslivet kunne mange av mastrane hatt relevans. Studentane er heilt opne for å stilla opp for regionalt næringsliv med tanke på analysar og utgreiingar, sa Gjølberg nyleg til magasinet «Næringsliv i Østfold og Follo».

- Vi har òg ein stab på cirka 50 personar som kan stilla opp og gjera store og små utgreiingar for næringslivet. Fram til no har vi likevel vore for dårlege til å knyta desse kontaktane, både innan industri, service og det offentlege. Dette er i ferd med å snu. Handelshøgskulen er mellom anna i ferd med å utvikla eit samarbeid med næringsforeininga i Moss. Vi skal møtast utover hausten for å sjå om det er ting vi kan gjera saman, sa Gjølberg i same høve.

MIN har samlet presentasjonene fra møtet på Refsnes Gods her.

Denne artikkelen er omsett til nynorsk:

Tettere samarbeid mellom NMBU og regionalt næringsliv på trappene

Ser på muligheter for tettere kontakt mellom NMBU og regionalt næringsliv.

Published 26. oktober 2015 - 15:20 - Updated 12. juli 2021 - 11:24

Interreg-finansiert forskingsprosjekt skal forska meir på behandling og vaksiner mot flåttborne sjukdommar. Flåtten vert rekna som den verste smittespreiaren blant blodsugarane i Nord-Europa.

Foto
Erik Karits / Shutterstock
Med eit budsjett på 8,7 millionar euro, 72 millionar kroner, er ScandTick Innovation det største prosjektet om flått og flåttborne sjukdommar i Skandinavia.

Prosjektet fikk i sommar 4,4 millionar euro i Interreg-støtte, og drygt éin million euro kjem via dei norske Interreg-midla. Dei deltakande partnarane frå Noreg, Sverige og Danmark bidrar med eit like stort beløp som medfinansiering. Interreg Øresund-Kattegat-Skagerrak-prosjektet blir leia av Sørlandet sjukehus og Länssykehuset Ryhov i Jönköping i Sverige. Resten av partnarane i samarbeidsprosjektet er Folkehelseinstituttet, Universitetet i Agder og Noregs miljø- og biovitskaplege universitet (NMBU), og dessutan seks andre partnarar i Danmark og Sverige. ScandTick Innovation hadde oppstart i september.

- Det skal forskast meir på flåttmikrobar som Cand Neoehrlichia, Anaplasma, Rickettsia, Bartonella og Babesia. Vi inkluderer òg det veterinærmedisinske fagområdet, med fokus på flåttborne infeksjonar som er viktige for dyrehelsa, seier Snorre Stuen, som er professor ved Noregs miljø- og biovitskaplege universitet, til Interreg.no. Les heile saka her.

Published 26. oktober 2015 - 14:44 - Updated 12. juli 2021 - 11:24

Bergens Tidende omtaler artikkelen i Tidsskrift for Den norske legeforening, hvor professor i parasittologi ved NMBU, Lucy L. Robertson, er førsteforfatter. Sammen med leger på Haukeland universitetssykehus og forskere ved Universitetet i Bergen tilbakevises kommuneoverlege Torgeir Landviks teori om at hundeskitt var årsaken til at 4-6000 bergensere ble syke på grunn av parasitter i drikkevannet fra Svartediket.

- Basert på tilgjengelig kunnskap er Giardia-smitte fra mennesker fortsatt den mest sannsynlige årsaken til sykdomsutbruddet og langtidsplagene, lyder gruppens konklusjon. 

Etter at Giardia-utbruddet ble oppdaget, ble 5–10 kilo hundemøkk fra området samlet inn. Stikkprøver ble sendt til NMBU Veterinærhøgskolen, og analysert. Ingen av prøvene inneholdt Giardia eller Cryptosporidium, en annen parasitt som gir magesjau hos mennesker.

«Resultatene utelukker ikke Giardia-infeksjon hos hund i området, men det gir heller ingen grunn til skjerpet mistanke», skriver Robertson.

 

 

Published 21. oktober 2015 - 9:30 - Updated 12. juli 2021 - 11:23

Ei doktoravhandling ved NMBU kan no gjere det enklare å utvikle programvare for medisinsk bruk.

Ole Løseth Elvetun har studert eit optimeringsproblem innan medisinsk forsking som kan nyttast til å forebygge hjarteinfarkt.

Ole Løseth Elvetun har studert eit optimeringsproblem innan medisinsk forsking som kan nyttast til å forebygge hjarteinfarkt.

Foto
Privat

Kvar dag får 35 nordmenn hjarteinfarkt, ifølgje ein rapport frå Norsk hjerteinfarktregister i 2014.

Ved å kombinere elektrokardiografi (EKG), som registrerer den elektriske aktiviteten i hjartet, med matematiske utrekningar kan forhåpentlegvis denne dystre statistikken reduserast.

– Målet er å kome dit at ein ved ein vanleg legekonsultasjon kan gjennomføre ei vanleg EKG-måling og så la datamaskina lokalisere eventuelle iskemiske hjarteinfarkt, seier Ole Løseth Elvetun, som nyleg fullførte doktoravhandlinga si ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Matematikk for å studere årsak

Matematikk vert i dag nytta innan dei fleste fagfelt. Det har vorte eit essensielt verktøy for å lage modellar av ei lang rekkje fenomen.

– Veldig mange av desse problema kan beskrivast ved hjelp av noko som heiter partielle differensiallikningar – PDE-likningar. Dette er ei matematisk grein der også endringar av den ukjende vert ein del av likninga, seier Elvetun.

Han samanliknar bruken av differensiallikningar med korleis størrelsen på ein softis vil vere avgjerande for kor raskt han smeltar.

– Vi seier at likninga kan modellere verknaden av årsaka. I tilfellet softis er smeltinga verknaden og varmen er årsaka.

– Men ofte er det slik at vi ikkje kan observere årsaka, bare verknaden. Då får vi eit matematisk problem som er meir komplisert å løyse: eit PDE-betinga optimeringsproblem, forklarer Elvetun.

Sjølv om dette høyrest veldig eksotisk ut, er det ei aktuell problemstilling for veldig mange fagfelt, deriblant medisin. Det er eit slikt optimeringsproblem innan medisinsk forsking som Elvetun har studert.

Kva område i hjartet er råka

For at hjartet kan slå, er det avhengig av ein elektrisk straum som gjer at det kan trekkje seg saman. Denne straumen er eit resultat av ei endring i det elektrisk potensialet i hjartet og kan følgjeleg modellerast ved hjelp av ei partiell differensiallikning.

– Viss ein pasient har eit iskemisk hjarteinfarkt, ei fortetting av ei av blodårene som forsyner hjartet med blod, så vil det elektriske potensiale i hjartet endre seg i denne regionen, seier Elvetun.

Han forklarer at iskemi er ein forløpar for eit fullt hjarteinfarkt og det er difor avgjerande at dette vert oppdaga i tide. Ved å bruke matematikk og EKG-målingar kan slike iskemi avdekkjast.

– Ideen er at sidan EKG målar elektrisk potensial på kroppsoverflata, kan vi nytte ei partiell differensiallikning til å avgjere kva for eit område i hjartet som er råka av det iskemiske infarktet, seier Elvetun.

Spørsmålet er: Kor er iskemien (årsaka) som gir det elektriske potensialet som kan målast på kroppsoverflata (verknaden)?

Elvetun har undersøkt mange uløyste problem knytt til det å bruke matematikk og EKG-målingar for å avdekkje iskemi.

Finn raskare svar

Ein liten feil i EKG-målingane kan gi eit heilt feil resultat når eit slikt problem skal løysast. Sidan slike målefeil er uunngåeleg i praksis, er ein nøydd til å gjere problemet meir stabilt.

Sidan eit slikt optimeringsproblem ofte får fleire millionar ukjende når ein skal representere det på ei datamaskin, er det heilt naudsynt at ein klarer å løyse det raskt.

– Enkelt forklart har eg endra likningane slik at problemet vert raskare å løyse med numeriske metodar, seier Elvetun.

Sjølv om det er færre pasientar som døyr av hjarteinfarkt no enn tidlegare, er framleis iskemisk hjartesjukdom ifølgje Norsk hjerteinfarktregister ein av dei vanlegaste dødsårsakene ved norske sjukehus.

– Det er framleis mykje forsking som står att, men det er fleire matematikar som jobbar med dette problemet. Eg trur vi kjem dit at algoritmane vert så gode at matematikk i løpet av sekund kan fortelje legane kor iskemiet til pasienten er lokalisert, seier Elvetun.

 

 

Published 20. oktober 2015 - 8:28 - Updated 12. juli 2021 - 11:22

Noragric-forsker John Andrew McNeish.

Noragric-forsker John Andrew McNeish.

Foto
Gisle Bjørneby
Hvordan er det mulig å få til utvikling og samtidig ivareta miljøet? Hva er et godt liv? Og skal urfolk ha spesielle rettigheter? Det er noen av spørsmålene som vil bli diskutert i kurset i utviklingsstudier, og som vil være tilgjengelig for både bachelor- og masterstudenter.

– Vi har hatt en tilsvarende kurs på bachelornivå, og så at de problemstillingene vi tok for oss var viktige i en større diskusjon om utvikling, sier førsteamanuensis ved Noragric, John Andrew McNeish.

 

Splittede lokalsamfunn

260 millioner mennesker bor i regnskogen. Mens Regnskogfondet i sine reklamekampanjer for TV-aksjonen viser et ganske ensidig bilde av urbefolkningens kamp for å bevare regnskogen, er virkeligheten mer sammensatt.

– Som ellers i verden har også urfolk i Amazonas ulike syn på om det å hente ut naturressurser fra regnskogen er positivt eller negativt for utvikling, sier McNeish, som har lang erfaring som forsker på urbefolkningsproblematikk i Latin-Amerika.

Til tross for store motsetninger preges likevel Amazonasindianerne av sin grunnleggende ideologi om at det ikke finnes noe skille mellom mennesker og natur, og menneskene derfor må beskytte den naturen de er så avhengig av.

– Ut fra sin idelogi stiller mange urfolksbeboere spørsmålstegn ved vår definisjon av hva som er utvikling og hva som er et godt liv, sier McNeish. 

 

Sats på kapasitetsbygging

Noragric-forskeren mener midlene fra årets TV-aksjon vil ha aller størst effekt hvis de brukes til å styrke urbefolkningens muligheter til å drive politisk påvirkningsarbeid.

– Mitt klare råd er: Ikke invester i betong, i form av helsestasjoner, vannposter eller infrastruktur som veier. Det er ansvaret til nasjonale myndigheter. Urbefolkningen trenger støtte for å bygge sterke organisasjoner som kan ivareta deres rettigheter. Det er gjennom støtte til kapasitetsbygging at bistand kan ha størst påvirkning, sier McNeish.

Verstinglandet Peru

Ifølge McNeish er Latin-Amerika den mest gjennomregulerte regionen i verden for hvordan myndigheter og selskaper skal ivareta urfolks rettigheter og miljø. Samtidig er det ingen steder i verden hvor det er flere sammenstøt som følge av at det hentes ut naturressurser fra regnskogen på en måte som er i strid med lovverket.

– Selv om regionen er gjennomregulert, ignoreres lover og reguleringer av myndigheter og selskaper, sier McNeish.

Han trekker fram Peru som et verstingland.

– I Peru er myndighetene fiendtlig innstilt til lokalbefolkningens interesser og rettigheter. I Perus del av Amazonas og i høylandet har det vært ti år med jevnlige sammenstøt som følge av en politikk hvor mineraler hentes ut fra regnskogen, sier han.

 Kongelig visdom

En av dem som har latt seg imponere over urbefolkningens levemåte, og som reflekterer over lærdommer fra Amazonas, er Kong Harald.

I 2013 fikk han oppfylt en drøm om å besøke Amazonas sammen med Regnskogfondet. Da Kong Harald kom tilbake fra besøket hos yanomamiene i Brasil, uttrykte han sine tanker om hvorvidt han reiste til eller fra den såkalte sivilisasjonen.

«Det var disse menneskene vi besøkte som lever i pakt med naturen. Helt og holdent», har Kong Harald uttalt.

 

Laura Sofia Luna-Maira, stipendiat ved Institutt for naturforvalting (INA.

Laura Sofia Luna-Maira, stipendiat ved Institutt for naturforvalting INA.

Foto
Håkon Sparre

Mer vestlig og moderne

Siden 1960-tallet er store landområder i Amazonas blitt omregulert til naturreservater for at urbefolkningen skal kunne bevare regnskogen. Mange steder har imidlertid urfolkssamfunn gjennomgått store endringer, både kulturelt og hvordan de forvalter naturen. Et eksempel på endring er at det i dag oftere og oftere jaktes med hagle framfor pil og bue. Dermed blir det mulig å felle mange flere dyr, og presset på naturen øker.

– Mange ønsker å leve mer «vestlig». Flere steder vokser befolkningen. For å sikre at det kulturelle og biologiske mangfoldet blir ivaretatt, trengs det mer kunnskap og forvaltningsplaner som sikrer bærekraft, sier Laura Sofia Luna-Maira, stipendiat ved Institutt for naturforvalting (INA), som har gjort feltarbeid i to urfolksreservater i Araracuara-regionen i Colombias del av Amazonas.  

Colombia var blant de første landene som etablerte indianerreservater, hvor urbefolkningen selv skulle ta ansvar for forvaltning. Nesten halvparten av Colombias del av Amazonas består av reservater. Det er imidlertid store forskjeller i hvor langt ulik befolkningsgrupper har kommet i å utarbeide egne forvaltningsplaner (planes de vida).

– Hensikten med prosjektet er å samle inn og rapportere viktig informasjon relatert til jakt, fiske og skogbruk. Dataene vil bli brukt for å utarbeide egne forvaltningsplaner. I denne prosessen jobber vi sammen på likefot. Vi i som forskere stiller med vitenskapelig kunnskap, mens indianerne selvsagt er eksperter på egen kultur og levesett. Sammen utfyller vi hverandre, sier Luna-Maira.

 

Published 16. oktober 2015 - 18:42 - Updated 12. juli 2021 - 11:21

Resultatene viser at kun én prosent av skog med miljøverdier og høy hogstsannsynlighet ligger innenfor vernede områder, hvilket tilsier økt behov for vern.

Norsk skogpolitikk har som mål å øke avvirkningen betydelig innenfor rammen av et bærekraftig økonomisk skogbruk. Det er foreslått at avvirkningen kan økes fra dagens 10 mill. m3 til 15 mill. m3 tømmer årlig, uten å gi vesentlige negative effekter på naturmangfoldet. En slik økning vil enten medføre at større deler av dagens skogbruksmark faktisk tas i bruk til skogsdrift, eller at driften intensiveres på dagens skogbruksarealer.

Mindre enn én prosent av skog som både er rik på viktige miljøverdier og har høy sannsynlighet for å bli hogd, er sikret ved vern. Dette er et av resultatene i en ny rapport der forskere fra NINA og NMBU har sett på hva som kan skje dersom vi øker hogsten med 50% fra dagens nivå.

Les mer på NINA sine sider her.

Published 14. oktober 2015 - 12:05 - Updated 12. juli 2021 - 11:21

Snorre Nordal disputerer16. oktober 2015 for grada ph.d. ved NMBU – Noregs miljø- og biovitskaplege universitet med avhandlinga «Åpenbaringsrom: Rom for deltakelse i realfagsundervisningen».

Treng fleire realistar

I kjølvatnet av oljekrisa, og det stadig meir presserande behovet for å finna berekraftige næringsvegar som kan erstatta Noregs oljeinntekter, har mange samfunnsaktørar etterlyst auka realfagssatsing. 

Å løfta matematikkprestasjonane til norske elevar og å skapa ein ny kultur for realfag, er dessutan ein av den sitjande regjeringa sine uttalte viktigaste prioriteringar. I samband med dette lanserte dei senest i august ein eigen realfagsstrategi.

- Alternative læringsarenaer kan auke læringsutbyttet

Nordals doktorgradsarbeid argumenterer for at læring kan vurderast som ein funksjon av deltakinga åt elevane, og demonstrerer korleis alternative læringsarenaer kan utformast og brukast for å auka læringsutbyttet.

- Mange elevar slit med realfaga fordi dei blir oppfatta som abstrakte, og som noko som derfor ikkje gjeld dei. For å møta denne utfordringa har skuleforskarar og realfagsdidaktikarar teke til orde for at undervisinga i større grad enn i dag bør leggast til arenaer utanfor klasserommet. Men ekskursjonar er ikkje noko mål i seg sjølv – målet må vera å oppsøkja eller skapa læringsarenaer som er eigna til å inspirera og påvirka positivt læringsprosessane åt elevane, og slik styrka læringsutbyttet, seier Nordal som til dagleg jobbar som realfagslærar ved Ski vidaregåande skule. 

I doktorgradsarbeidet bruker han to case-studiar for å utforska kva for nye kvalitetar alternative læringsarenaer kan tilføra undervisinga, og når i eit undervisingsforløp ulike arenaer best kan stimulera læringsarbeidet til elevane.

Brukar utstilling og energilaboratorium som casar

- Mine to casar representerer ytterpunkt kva gjeld den fysiske konteksta til ein alternativ læringsarena, og kan med det reisa nokre interessante utviklingsperspektiv for realfagslærarar som ønskjer å driva ekskursjonsbasert undervising, seier han.

Den eine casen – referert til som Teateret – tek utgangspunkt i ei utstilling ved Norsk Teknisk Museum om hjernen og hjerneforsking, designa som ein avantgardistisk kunstinstallasjon av scenekunstnaren Robert Wilson. Til denne utstillinga vart det laga omvisings- og undervisingsopplegg, og Nordal følgde åttande- og niandeklasseelevar frå fem skular gjennom forarbeid, omvising og etterarbeid. Undervisingsopplegget omfatta forarbeid og etterarbeid på skulen, og ei timelang omvising i utstillinga.

Den andre casen – referert til som Verkstedet – relaterer seg til eit vekelangt vindturbinbyggingsprosjekt ved NMBUs Energilaboratorium, der 24 niande-klassingar samarbeidde i grupper om å byggja vindturbinar og utarbeida ei plan for korleis dei kunne gjera seg sjølvforsynte med elektrisitet ved hjelp av slike turbinar.

Eit viktig funn frå analysa er at ulike fasar i prosessen til læringa til elevane fordrar ulike kvalitetar ved læringsrommet. Nordal brukar omgrepet læringsrom om summen av det ytre, fysiske rommet, og det indre opplevingsrommet som byggjer seg opp i den enkelte eleven etter kvart som vedkommande involverer seg i læringsprosessen. Når læringa blir definert som ein funksjon av deltakinga til elevane, handlar det å designa læringsrom om å bygga opp potensial for deltaking.  

Anne Willumsen i labforsøk på VA-teknisk forsøkslaboratorium ved NMBU.

Laboratorieverksted kan være svært nyttig i én fase av læringsprosessen fant Nordal.

Foto
Gisle Bjørneby, NMBU

Ønskjer å stimulera til læring og personleg utvikling

- Eg argumenterer for at Teaterets iscenesette læringsrom eignar seg godt i ein innleiande fase av eit læringsforløp, når elevane skal setja seg i samband med lærestoffet, medan Verkstadens autentiske læringsrom eignar seg best i den neste fasa, når lærestoffet skal omarbeidast i den avsluttande fasa, når erfaringane og lærestoffet skal oppsummerast og setjast i perspektiv, kan ein gjerne vera tilbake i den meir nøytrale atmosfæra til klasserommet, forklarer han, og held fram:

- Som lærar ønskjer eg å stimulera elevane mine til å læra fagstoff og tileigna seg nyttig kompetanse, men òg å utvikla seg som menneske. Det som kallast transformativ læring handlar nettopp om korleis læring kan påverka den som skal læra sin identitet og sjølvforståing. Eg introduserer i avhandlinga omgrep som  openbaringsrom, for å beskriva læringsrom som byggjer potensiale for slik transformativ, identitetspregande læring.

Nordal presenterer vidare eit forslag til retningslinjer for det han kallar «openberringspedagogikk», som kan vera relevant både for dei som skal jobba med å utvikla alternative læringsarenaer og for realfagslærarar. 

- Openberringspedagogikken handlar om at vi som lærarar må møta elevane både med sansen til komponisten for dramaturgi, og den virtuose sensitiviteten til musikar for det som oppstår nett no. Vi skal planleggja og forma læringsrom og læringsprosessar, og samtidig ha blikk for kva som skjer i den enkelte eleven, og korleis dette igjen pregar læringsrommet og læringsprosessen, seier han.

Realfag viktig for å møta miljøutfordringar

Nordal meiner at både den enkelte læraren, skulen og samfunnet bevisst bør arbeida for å utvikla og ta i bruk varierte læringsarenaer for realfagsundervisinga. Han understrekar vidare at god realfagsundervising er spesielt viktig gitt dei utfordringane vi står overfor nasjonalt og globalt i dag:

- Realfag er viktig, og vi treng fleire realistar. Det norske samfunnet står ovanfor enorme utfordringar i åra som kjem. Fallet til oljenæringa kjem samtidig med stadig sterkare bevis for at klimaforandringane er i ferd med å gjera verda vår ubueleg. Skal vi som samfunn kunne møta desse samansette utfordringane på ein god måte, er vi heilt avhengige av at befolkninga innehar og er i stand til å bruka realfagleg kunnskap.

Om metodane nytta i doktorgradsarbeidet:

Doktorgradsavhandlinga er ein monografi, basert på casestudiar og aksjonsforsking knytt til naturfagundervising i ungdomsskulen ved to svært ulike læringsarenaer utanfor skulen.

Nordal var sjølv ein aktør i begge casane, og trekkjer i prosjektet òg inn si eiga praksiserfaring frå tidlegare arbeid med undervising og utvikling av alternative læringsarenaer.

Dei innsamla kvalitative dataa tek utgangspunkt i ein kombinasjon av observasjon av, og interaksjon med, elevar og læringssituasjonar. 

I tillegg til Nordals eigne feltloggar og audiovisuelle opptak frå undervisinga (elevane har mellom anna brukt hodekameraer under ekskursjonane), har intervju med involverte lærarar og elevar vore viktige kjelder til data.

Dei to casane har vorte analyserte med omsyn på kva for nokre ulike former for deltaking som gjer seg gjeldande, og korleis ulike læringsrom blir utvikla og blir strukturerte for å fremja deltaking. Analysa har vore hermeneutisk i den forstanden at analyseverktøyet har vorte utvikla parallelt med datainnsamlinga.

Published 14. oktober 2015 - 11:23 - Updated 12. juli 2021 - 11:20

Bjarne O. Braastad er en av Norges fremste eksperter på katters atferd og velferd. Her gir han noen smakebiter på noen av kattens egenskaper.

 

Katten kan høre mus snakke sammen

Hvis katten din stirrer tilsynelatende uten mål og mening på veggen, kan det hende den hører en samtale mellom mus inne i veggen. Smågnagere kommuniserer med ultralyd som katten kan høre. Katter hører lyder på opptil 50–60 kHz (kilohertz), som er langt over det mennesket kan oppfatte. Også kattemor og kattungene kommuniserer med ultralyd.

Katten kan drepe slanger

Slanger og ormer er ikke kattemat, men katten dreper dem hvis de utgjør en trussel for kattungene. Katten vet at hoggorm er farlig, og den bruker list og hurtighet for å få has på trusselen. Hoggormer er farligst når de er sammenkveilet. Derfor får katten hoggormen til å angripe seg. Katten er hurtigere og smetter unna. Ormen ligger utstrakt og litt forsvarsløs idet katten biter seg fast bak hodet på den. Katter kan drepe betydelig større ormer og slanger enn hoggorm.

Et mjau er mer enn mjau

Et mjau består av lydkomponentene m-i-a-u, og hvilken bokstav katten legger trykk på forteller ganske mye. Trykk på m-lyden eller «mrrr»-lyd, som også er et mjau, brukes for å oppnå kontakt, og betyr «hei». Trykk på i-lyden forteller at katten er fysisk stresset eller har smerte. Trykk på a-lyden betyr «jeg vil», og er en kravlyd som brukes flittig av hannkatter i paringstiden. Hvis katten ikke får det som den vil, legger den i frustrasjon etter hvert mest trykk på U-lyden i mjauet.

Halvsøsken i samme kull

En litt over gjennomsnittlig løssluppen hunnkatt kan få et kull hvor ungene har både to og tre forskjellige fedre. Grunnen er at hunnkatter har indusert ovulasjon, som betyr at eggløsningen kommer som en følge av paringen. Når hunnkatten parer seg på nytt, kanskje noen timer etter første paring, skjer det en ny eggløsning. Ofte parer hunkatten seg flere ganger med én og samme hannkatt.

Hannkatter kan også være gode fedre

Selv om hannkatten ikke deltar direkte i omsorgen for kattungene, kan det hende at han bidrar med å fange mat. I hvert fall hvis han tror at kattungene er sine. Et annet eksempel på ansvarsfølelse er en hannkatt som tok affære og bar kattungene inn i huset og til kjøkkenet da kattemor døde.

Det er mulig å dressere en katt

Hvis katten er motivert, kan man bruke klikkertrening akkurat som på hund. Klikket forbinder dyret med belønning, i form av godbit eller tilgang til en leke. Etter hvert reagerer katten på klikket i seg selv. Kattens nysgjerrighet stimulerer til læring, men det vil nok ta litt tid før katten skjønner meningen. En hund er opptatt av å gjøre oss mennesker til lags, men en katt ser ikke på det som sin oppgave. Så hvis katten ikke gidder, så gidder den ikke.

Hund og katt misforstår hverandre

Hund og katt har forskjellige kommunikasjonssignaler. Det kan føre til misforståelser, spesielt halesignalene. En hund som logrer er glad, fornøyd og vil ha kontakt. En katt som vifter med halen, vil være i fred. Kattens vifting er en advarsel om at den kan bite eller klore hvis den ikke får være i fred. En hund som inviterer til lek, kan derfor få seg en overraskelse. Katt og hund som bor sammen, lærer etter hvert hvordan signalene fungerer.

Snu på maten

Duftstoffene fra maten er viktig for katten. Når maten har stått en stund i matfatet blir det en hinne på den, og den avgir ikke lenger fristende duftstoffer. Ved å snu maten eller røre i den med en skje, vil positive og fristende lukter komme frem igjen.

Mennesket blir kattens lydige tjener

Når eieren går bort til katten og sier «nei» i en mild tone fordi katten klorer på godstolen i stua, vil katten erfare at dette er en utmerket måte å få kontakt med eieren på. Når katten vil ha oppmerksomhet er det bare å klore på stolen. Det virker hver gang, og atferden blir stadig forsterket.


Katten stammer fra afrikansk villkatt

Katten stammer fra Felis silvestris libyca, som er afrikansk villkatt. Den afrikanske villkatten er så tam at bongofolket i Sør-Sudan fanger den og holder den som kjæledyr. Europeisk villkatt er derimot ekstremt vill og umulig å temme. Villkatter og tamkatter er så like at de er samme dyreart, og får levedyktige avkom når de krysses. Flere nye katteraser er laget ved å krysse huskatt og ville kattevarianter.

Published 13. oktober 2015 - 14:44 - Updated 12. juli 2021 - 11:20

- Hovedhensikten med prosjektet er å finne genetiske uttrykk i torsk assosiert med miljøpåvirkninger som forurensing og klimaendringer. Vi skal blant annet finne ut hvilken del av torskens genapparatet som blir berørt ved eksponering for potensielt skadelige miljøkjemikalier, sier professor i toksikologi Jan Ludvig Lyche ved Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi (Matinf), som skal lede analysedelen av det nye forskningsprosjektet «dCod 1.0: decoding systems toxicology of cod (Gadus morhua)».

dCod, som ledes av Universitetet i Bergen (UIB), er et av seks tverrfaglige forskningsprosjekter under det nye, virtuelle nasjonale senteret for bioteknologi, Norsk Senter for Digitalt Liv (DLN), som ble lansert i høstferien. Norges Forskningsråds BIOTEK2021 har tildelt 50 millioner kroner til DLNs nettverksoppgaver og totalt 200 millioner kroner til forskningsprosjektene som fikk innvilget støtte fra programmet. Av dette vil 38 millioner gå til det fireårige forskningsprosjektet dCod.

Vil effektivisere miljøovervåkning

- Håpet er å kunne skape verktøy som effektiviserer miljøovervåking og risikovurdering i forbindelse med for eksempel oljevirksomhet, kloakkutslipp til havner og industrielle utslipp til norske fjorder. Også klimaforandring og havforsuring, samt blandingseffekter av flere stressfaktorer, vil bli studert sa professor Anders Goksøyr ved Universitetet i Bergen (UIB), som skal lede dCod, da tildelingen ble kjent. 

NMBU har fått innvilget støtte til mye spennende ny forskning fra Forskningsrådets programmer.

NMBU har fått innvilget støtte til mye spennende ny forskning fra Forskningsrådets programmer.

Foto
Faksmile
Prosjektet skal bruke en systembiologisk (matematisk) metode for å forstå torskens tilpasning til endrede miljøbetingelser. Det tar utgangspunkt i torskens genom (samlede genmateriale), og vil studere hvordan torskens biologi samspiller med eksponering på ulike miljøpåvirkninger.

Tar i bruk ny metode

Sammen med Professor Ian Mayer, som er professor i fiskereproduksjon ved Institutt for produksjonsdyrmedisin (Prodmed), skal Lyche jobbe med analysedelen av prosjektet, det som i prosjektsøknaden kalles arbeidspakke to. De skal blant annet ta i bruk en ny metode som gir mulighet til å avsløre til nå ukjente miljøgifter.

De skal også være involvert i en annen arbeidspakke som ser på helseeffekter, hvor man benytter biomedisinske metoder som patologi, klinisk biokjemi, ser på hormonendringer og reproduksjonsparametere som egg- og sædkvalitet samt flere biologiske markører for toksiske effekter.

- I prosjektet skal vi sammenligne torsk fra farvann med lite forurensning med torsk fra farvann som vi vet er forurenset, forteller Lyche.

Blant annet skal de sammenligne torsk fra Indre Oslofjord, Bergensfjorden  og Frierfjorden, farvann man vet sliter med betydelig forurensning, med torsk fra Ytre Oslofjord hvor det er påvist mye mindre forurensning.

Forskerne skal sammeligne torsk fra farvann med forskjellig grad av forurensning.

Forskerne skal sammeligne torsk fra farvann med forskjellig grad av forurensning.

Foto
Dennis Jacobsen / Shutterstock
Selv om hele torskegenomet er sekvensert skal dCod også kartlegge bedre spesifikke gener og samspillet mellom gener.

Svært tverrfaglig

«Genuttrykk er mangfoldige og derfor må miljøgenomikk integrere data fra flere disipliner: molekylærbiologi, toksikologi, fysiologi, veterinærmedisin, økologi, bioinformatikk / biostatistikk, topologi og dynamisk systemmodellering. Denne tverrfaglige tilnærmingen gir en enestående mulighet til å forstå hvordan genomer samhandler med miljømessige stimuli,» heter det i prosjektsøknaden for dCod.

- Min spesialitet er reproduktiv endokrinologi, spesielt for laks og torsk. Men noe av det mest spennende med dette prosjektet er hvor tverrfaglig det er, og at det involverer både nasjonale og internasjonale partnere, sier Mayer.

Prosjektet skal utføres av et konsortium ledet av Institutt for  biologi (BIO) ved UIB, i samarbeid med Matematisk institutt og Institutt for informatikk ved UiB, NTNU, UiO, NMBU, HI, NIFES og IRIS, og dessuten internasjonale partnere i Sverige (Gøteborg), Spania (Barcelona) og USA (Woods Hole, Florida og Stanford) og starter opp våren 2016.

Om bakgrunnen for prosjektet heter det blant annet i prosjektsøknaden:

«Kystsoner og hav utgjør et viktig fundament for Norges historie, og for dagens nasjonale økonomi, og gir oss økosystemtjenester for fiskeri, havbruk, transport, turisme og rekreasjon.»

«Petroleumsvirksomheten i norske farvann har vært avgjørende for at Norges økonomiske vekst og for å finansiere den norske velferdsstaten. I løpet av de siste 20-30 årene har også fiskeri- og havbruksnæringen utviklet seg til en betydelig sektor for norsk økonomi, i dag er den rangert som den tredje største eksportnæring etter norsk olje og gass.»

«Når presset på havene øker kontinuerlig, har både petroleumsindustrien og sjømatindustrien erkjent at økt bevissthet og handling er nødvendig for å opprettholde et sunt havmiljø og for å sikre Norges fremtidige marine bioøkonomi. Marine næringer må også operere i samsvar med statlige og internasjonale bestemmelser om bærekraftig marin virksomhet, og nye teknologier er nødvendig for effektivt å takle slike fremtidige krav ...»

dCods mål er å løse disse problemene, som et aktuelt initiativ i samsvar med både nasjonale og internasjonale strategiske dokumenter.

Published 12. oktober 2015 - 9:26 - Updated 12. juli 2021 - 11:18

– Tunisia er et fyrtårn i Midtøsten. Derfor er denne fredsprisen en strategisk og riktig pris, sier Hansen. Prisen gikk i år til Den tunisiske dialogkvartetten.

Hansen utførte i fjor feltarbeid i Tunisia, der han studerte brorskapet Ennadah.

– Tunisia er viktig fordi de har vist at islamister og sekulære kan sitte sammen i regjeringen og samarbeide. Ennadah kan bli en modell for andre islamister i midtøsten. Leder for Ennadah,  Rached Ghannouchi sin ideologi har fått økt viktighet. Ideologien er en suksess og den er ganske moderat. Derfor er dette en av de viktigste fredsprisene på mange år, sier Hansen.

Ledere i Ennadah besøke NMBU senest i mai i år.

 

 

 

 

 

Published 9. oktober 2015 - 12:10 - Updated 12. juli 2021 - 11:17

Foods of Norways nettsider

Sammen med direktør for Foods of Norway-senteret, NMBU-professor Margareth Øverland, fikk hun i går overrakt plaketten fra Norges forskningsråd. Den viser at NMBU for første gang har fått et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Foods of Norway har som målsetning å øke fôreffektiviteten og å utvikle nye, innovative bioraffineringsteknikker. Da kan naturlige bioressurser bli høykvalitetsfôr. Det kan redusere dagens avhengighet av soyaimport, og muliggjøre en fortsatt vekst i oppdrettsnæringen.

– I 2013 var produksjonen av oppdrettslaks på 1,3 millioner ton. I 2050 er den anslått å kunne utgjøre fem millioner tonn. Flaskehalsen er tilgangen til fôr. I Norge har vi begrenset tilgang til landbruksareal. Men vi har mye skog. I Foods of Norway vil vi blant annet se på hvordan trær kan bli fôr, sa Øverland.

 

Traff tidsånden

At Foods of Norway har truffet tidsånden med sin SFI, ble uttrykt både fra Landbruks- og matdepartementet og fra Norges forskningsråd:

– Foods of Norway er et viktig og tidsriktig initiativ, som kan bidra til en bærekraftig bioøkonomi, sa departementsråd i Landbruks- og matdepartementet, Leif Forsell.

– Med Foods of Norway tar dere tak i noen vår tids store utfordringer. Dere traff tidsånden med satsingen på bioøkonomi. Dere har et sterkt team. Vi har store forventninger til at samarbeidet mellom forskning og næringsliv vil gi innovative løsninger, sa Anne Kjersti Fahlvik divisjonsdirektør i Norges forskningsråd, før hun overrakte plaketten til NMBUs rektor.

– Foods of Norway handler om å gjøre en forskjell, for samfunnet og for industrien. Jeg ser fram til resultatene i årene som kommer, sa Sundli Tveit.

Published 8. oktober 2015 - 15:58 - Updated 12. juli 2021 - 11:17

NMBU-rektoren mener at NMBU har gode forutsetninger for å lede an når det gjelder forskning og utdanning innen bioøkonomi.

– Vi hadde håpet på enda mer midler til forskning og utdanning som er forutsetningen for å få til det grønne skiftet, sier Sundli Tveit.

Langtidsplan for omstilling

I budsjettet følger regjeringen opp de langsiktige planene og satser på forskning og utdanning. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 2,1 milliarder kroner, slik at den samlede potten vil utgjøre om lag 32,5 milliarder kroner. I regjeringens langtidsplan for forskning og utdanning legges rammene for å møte omstillingen til lavutslippssamfunnet. Klima, miljø og energi prioriteres, blant annet ved å opprette et eget teknologifond.

Styrker realfagene

I budsjettet er det særlig realfagene som styrkes, med en budsjettøkning fra 60 til 135 millioner kroner. 40 millioner kroner er satt av til Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Det bevilges også 25 millioner kroner til nye Sentre for fremragende forskning. Regjeringen øker satsingen på praktisk-pedagogisk utdanning med 350 millioner kroner.

NMBU får sju nye rekrutteringsstillinger i matematiske, naturfag og teknologiske fag.

– Det er bra at det satses på rekrutteringsstillinger. Av det totale antallet rekrutteringsstillinger på 288 tildeles imidlertid NMBU kun sju stillinger. Det er lavt, sier Sundli Tveit.

 

Midler til nybygg og fusjon

Som forventet følges samlokaliseringsprosessen opp i budsjettet, med en bevilgning på 920 millioner kroner til nybygg. NMBU har også fått midler til ferdigstilling av Urbygningen.

Regjeringen foreslår å øke midler til fusjonskostnader. Dette anser rektor som meget postivit.

– Vi har erfaring med at det i en overgangsperiode er kostbart å fusjonere, så disse midlene er helt nødvendige for å få til vellykkede fusjoner, sier Sundli Tveit.

 

Nytt finansieringssystem

For 2017 har regjeringen foreslått nye indikatorer i finansieringssystemet.

– Jeg er fornøyd med hovedlinjene i det nye finansieringssystemet, og er glad for at man ikke foreslår en dekomponering av basisbevilgningene, sier NMBU-rektoren.

 

Flere studentboliger

En gladmelding til studenter er at regjeringen foreslår totalt 2200 nye studentboliger. Her må NMBU søke for å få sin andel. Studiestøtten økes med 316 kroner.

– Det er bra med en økning, men den burde ha vært høyere, mener Sundli Tveit.

Published 7. oktober 2015 - 15:55 - Updated 12. juli 2021 - 11:16

Det foreligger en offentlig veterinærvakt som dekker hele Norge. Landet er delt inn i vaktområder, og ett område omfatter Oslo og seks nærliggende kommuner. I dette området er det Ambulatorisk klinikk ved Veterinærhøgskolen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, som etter avtale har ansvaret for vakten. Vakten finansieres av kommunene. Den sikrer at det er veterinær tilgjengelig for utrykning hele døgnet året rundt til å ta seg av akutt syke og skadde dyr. 

De fleste henvendelser kommer naturlig nok fra dyreeier angående deres egne dyr. Men det hender at vakthavende blir kontaktet angående «eierløse» dyr som er funnet skadet og trenger veterinærtilsyn. Lørdag 3. oktober 2015 kl. 12.30 ble vakthavende i distriktet som omfatter Oslo, kontaktet angående en selunge som lå i strandkanten på Tjuvholmen. Det ble opplyst at den var skadet og hadde ligget på stedet i mange timer.  Vakthavende rykket ut og fant selungen (senere veid til 12 kg) liggende nær vannkanten.

Ved undersøkelse ble det ikke funnet ytre tegn til skade. Men allmenntilstanden var åpenbart svekket, og prognosen ble vurdert som høyst tvilsom. Vurderingen var videre at det ikke ville være forsvarlig å la selungen bli liggende, overlatt til seg selv og en usikker skjebne. Den ble derfor avlivet på skånsomt vis ved injeksjon av et innsovningsmiddel. Det døde dyret ble transportert til Veterinærhøgskolen for obduksjon.

Published 6. oktober 2015 - 13:46 - Updated 12. juli 2021 - 11:15

Dersom interessen din pirres ytterligere og du vil vite mer om genforskning, kan du lese flere blogger på NMBU-bloggen DNAtur. Dette er en blogg startet opp av NMBU-forskere som bruker genetikk og genomikk for å studere biologi, økologi og evolusjon.

Interessen for genforskning og systembiologi er stor, ikke minst i forbindelse med bioteknologi og det grønne skiftet. Sandve og Hvidsten er en del av den tverrfaglige forskergruppen som forrige uke fikk tildelt forskningsmidler fra Norges Forskningsråd for å etablere et nytt virituelt og nasjonal senter, Norsk Senter for Digitalt Liv (DLN). Her skal forskning på bioteknologi løftes til et nytt internasjonalt nivå.

For oss ikke-genetikere er det bare å samle kunnskap. En god start kan være å lese om nettopp likheten mellom en rosinbolle og en laksefilet!  

 

Published 6. oktober 2015 - 11:19 - Updated 12. juli 2021 - 11:15

Østlandets blad har ei sak i dag der veterinærstudentane uttrykkjer skuffelsen sin over at NMBU ikkje kjøper Follo dyreklinikk for å bidra til å sikra pasientgrunnlaget til Universitetsdyresjukehuset sine klinikkar ved flytting til Campus Ås (ligg her, men bak betalingsmur). Saka vart først teken opp i Universitas.


Prorektor ved NMBU Halvor Hektoen har sjølv bakgrunn som prorektor ved Noregs veterinærhøgskule. I ei fråsegn til Austlandets blad seier han: 

- Vi har lenge sett på moglegheita for å kjøpa ein dyreklinikk, og vi har vurdert det som ei god løysing. Dessverre vart prisen for høg og det lét seg ikkje gjera økonomisk. Det beklagar vi. No må vi bruka åra fram til den fulle samanslåinga til å jobba hardt med å sikra pasientgrunnlaget på andre måtar.

Hektoen vil ikkje gå i detalj på kva andre moglegheiter NMBU har, men han understrekar at temaet har vore høgt prioritert gjennom heile fusjonsprosessen.

- Saka har lege framme heile vegen, og pasientgrunnlaget har vore ein sentral diskusjon heilt sidan prosessen starta i 2008. Eg garanterer at denne saka har den aller høgaste prioriteten for leiinga i universitetet, seier han.

Sett frå utsida kan det vera vanskeleg å sjå at NMBU ikkje har middel til å kjøpa Follo dyreklinikk med ei budsjettramme på over ein milliard.

Men faktum er at NMBU ikkje har lov til å nytta ordinære middel til å kjøpa aksjar i eit AS, i dette tilfellet Follo dyreklinikk.

Reglane i staten er klare på dette feltet.

NMBU kan berre bruka verksemdskapitalen sin, det vil seia overskot frå 100% eksternfinansiert aktivitet, til dette. Med andre ord kan NMBU ikkje bruka midla vi får frå Kunnskapsdepartementet til eit slikt kjøp.

NMBU har cirka 23 millionar i verksemdskapital. Over halvparten av denne kapitalen er bunde opp, og det gikk altså ikkje å frigjera nok pengar til å komma opp med eit tilbod som kunne konkurrera med eit tilbod frå ein annan aktør.

- NMBU er heilt avhengig av å ha eit godt pasientgrunnlag på plass frå første dag i det nye Universitetsdyresjukehuset på Campus Ås. Det er undervisinga vår avhengig av, og det skal vi sikra før innflytting i 2019,  seier NMBU-rektor Mari Sundli Tveit.

- For leiinga i universitetet er det heilt uaktuelt å setja veterinærutdanninga si internasjonale akkreditering i fare på nokon måte. Eg garanterer for at vi finn ei god løysing, avsluttar ho.

Published 5. oktober 2015 - 9:00 - Updated 12. juli 2021 - 11:13

Denne uken lanserte Norges Forskningsråd (NFR) det endelige rammeverket for et nytt virtuelt og nasjonalt senter for bioteknologi – Norsk Senter for Digitalt Liv (DLN) – som skal maksimere utnyttelsen av bioteknologi.

Tverrfaglig fokus

NMBU er involvert i tre av seks forskningsprosjekter under senteret, som tilsammen vil få 200 millioner i støtte over fem år, og et av disse er «DigiBrain: From genes to brain function in health and disease».

Prosjektet skal jobbe tverrfaglig med å forske frem en mer helhetlig forståelse av hjernens funksjon som kan brukes til å utvikle nye medisiner mot hjernesykdommer som for eksempel Alzheimer.

Gaute Einevoll

Professor Gaute Einevoll.

Foto
Gisle Bjørneby
«For å øke sjansen for å finne effektive kurer må dagens hjerneforskning lære noe fra forskningsmetoder på andre fagfelt. Vi bør for eksempel benytte oss av det effektive samspillet mellom eksperimenter og matematisk modellering som har gitt oss datamaskiner og mobiltelefoner,» skrev professor Gaute Einevoll, som er tilknyttet både NMBUs Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) og UIO, og Ole Andreas Andreassen, leder av NORMENT og professor i medisin, UiO, i en kronikk for NRK Ytring i sommer

Einevoll og Andreassen vil begge jobbe i det nye forskningsprosjektet DigiBrain, og Einevoll sier denne kronikken beskriver utfordringene DigiBrain vil jobbe med.

Hjerneforskning «med begge hender»

- I dette prosjektet vil eksperimenter og modeller jobbe veldig tett sammen, vi vil ha et tett «tohendt» samarbeid mellom de som gjør eksperimenter (den ene hånda) og modellbyggere som samler funnene i matematiske formler og ligninger (den andre hånda), forklarer Einevoll.

En av de forskerne som vil bidra med mye kompetanse og erfaring innen eksperimenter i prosjektet, er Finn-Arne Weltzien, professor ved NMBUs Institutt for Basalfag og Akvamedisin (Basam).

- Komplekse hjernefunksjoner er svært vanskelig å studere bare ved hjelp av en eksperimentell tilnærming, så kombinasjonen av eksperimenter og modellering er uvurderlig, sier Weltzien.

Han leder en forskningsgruppe som har jobbet spesielt mye med eksperimentell celle- og molekylærbiologi for å undersøke hvordan individuelle celler mottar og bearbeider signaler fra andre celler og vev. I dette arbeidet bruker han først og fremst modellfisken medaka som forsøksdyr. Medaka og sebrafisk er i økende grad benyttet som modell også i humanmedisinske problemstillinger fordi den har visse praktiske fordeler over gnagere, og fordi basale fysiologiske mekanismer generelt er forbausende like mellom fisk og pattedyr.

Hjernen - en avansert statistisk maskin.

Hjernen - en avansert statistisk maskin.

Foto
Shutter

- Disiplinorientert forskning ikke nok

I prosjektbeskrivelsen for DigiBrain heter det: «Til tross for enorm forskningsinnsats, er det fortsatt ingen botemidler tilgjengelig for hjernesykdommer som Alzheimers demens eller vanlige psykiatriske lidelser som schizofreni eller bipolar lidelse. Videre har store farmasøytiske selskaper i de seneste år redusert sin forskning på hjernelidelser som følge av flere mislykkede og kostbare forsøk på utvikling av nye medikamenter for ulike hjernesykdommer.

«Fremtidig utvikling av nye legemidler vil trenge en ny tilnærming for bedre forståelse av sykdomsmekanismer, spesielt koblingen mellom mikroskopiske (genetiske/molekylære) og makroskopiske (hele hjernen / atferd) skalaer. Ved å ta utgangspunkt i sterke norske tradisjoner og miljøer innen nevrovitenskap og beregningsorientert fysikk, er DigiBrain skreddersydd for å møte disse utfordringene.»

- Jeg synes det er veldig fornuftig at man tar konsekvensen av at disiplinorientert forskning ikke lenger er tilstrekkelig for å løse de store utfordringene vi står overfor i dag, sier Einevoll om utlysningen fra Forskningsrådet som resulterte i DLN.

«DigiBrain passer utmerket inn i visjonen for Nasjonalt Senter for Digitalt Liv (DLN) om å bryte tradisjonelle disiplingrenser for å oppnå en tilnærming som integrerer avansert eksperimentell biologi og bioteknologi med beregningsfagområder for å avsløre mekanismer for sykdom og bevege seg mot personlig behandling av sykdom.

«Som det fremgår av DLN: Kunnskap om samspill mellom gener, molekylærbiologi og fysiologi er viktig for innsikt i sykdomsmekanismer og ny behandling. DigiBrain løser disse utfordringene med et tett integrert tverrfaglig program som kombinerer medisin, bioteknologi, matematiske og fysiske fag og pharma for å forstå mekanismene av alvorlig psykisk sykdom, forbedre diagnostikk og avsløre nye medisin mål,» heter det i prosjektsøknaden til DigiBrain.

Trekker også inn studenter

- På IMT har vi allerede flere studenter og forskere som arbeider på tema relevant for DigiBrain, og flere vil komme til nå som vi får midler fra DigiBrain, forteller Einevoll.

På Basam er Weltziens gruppe i ferd med installere nytt utstyr som vil muliggjøre avanserte studier av enkeltcellers membranegenskaper og intracellulære signalering.

- Timingen er perfekt i forhold til oppstart av DigiBrain – med dette utstyret vil vi kunne produsere høykvalitetsdata til glede for modellbyggerne hos Einevoll, stråler Weltzien.

Allerede i januar begynner en masterstudent å jobbe med en masteroppgave som favner både IMT og Basams ekspertise i prosjektet.

- At eksperter snakker sammen på tvers av forskningsdisipliner gjør at resultatene blir sterkere både innovasjonsmessig og vitenskapelig, og at innovasjonskraften i prosjektene blir bedre, sier dekan ved NMBUs fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap, Øystein Lie, som har koordinert NMBUs innsats inn mot styringsgruppen for DLN.

Published 2. oktober 2015 - 10:05 - Updated 12. juli 2021 - 11:12

Forsking på bioteknologi skal løftast til eit nytt internasjonalt nivå når Noreg får eit nytt virtuelt og nasjonalt senter som skal maksimera utnyttinga av bioteknologi på tvers av forskingsdisiplinar, nemleg Norsk Senter for Digitalt Liv (DLN).

NMBU er involvert i tri av seks forskingsprosjekt under senteret, som tilsaman vil få 200 millionar i støtte over fem år fra Noregs Forskingsråd (NFR), og leier prosjektet «Towards the Digital Salmon: From a reactive to a pre-emptive research strategy in aquaculture (DigiSal).

Betre innovasjonskraft med tverrfaglegheit

- NMBU og NTNU er hovudpartnarar i prosjektet, med viktige bidrag frå universiteta i Bergen og Tromsø, Havforskingsinstituttet, avlsselskapet AquaGen, fôrselskapet EWOS, og partnarar i Nederland og Skottland. DigiSal dreg dessutan stor nytte av fusjonen mellom tidlegare UMB og Veterinærhøgskolen i 2014,  sidan veterinærmiljøet har viktig ekspertise på mikroskopi og tarmhelse som inngår i dette prosjektet, fortel koordinatoren for prosjektet Jon Olav Vik, som er forskar ved NMBUs Institutt for husdyr- og akvakultur og forskingssenteret Cigene (Centre for Integrative Genetics).

Om bakgrunnen for den nye storsatsinga DigiSal er ein del av, skriv Forskingsrådet:

«Det er behov for ei betre forståing av den breiare samfunnsmessige konteksta som bioteknologisk forsking og innovasjon er ein del av. Noreg har sterke forskingsmiljø på desse felta, men manglar eit fyrtårn på tvers av faggrenser og institusjonar.»

Øystein Lie, dekan ved fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap, NMBU.

- At ekspertar talar saman på tvers av forskingsdisiplinar gjer at resultata blir sterkare både innovasjonsmessig og vitskapleg, og at innovasjonskrafta i prosjekta blir betre, seier dekan ved NMBUs fakultet for veterinærmedisin og biovitskap (VetBio), Øystein Lie, som har koordinert NMBUs innsats inn mot styringsgruppa for DLN.

Derfor er DigiSals forskingsgruppe òg svært tverrfagleg, og heile fem av NMBUs institutt, tri på Campus Ås og to på Campus Adamstua, har forskarar som deltek i forskingsprosjektet.

Viktig med berekraftig laksefôr

Prosjektet skal «etablera ein matematisk modell for oppdrettslaksen... som vil vera eit nyttig verktøy for å kunna føreseia effekten av ulike fôr-samansettingar, basert på genetisk informasjon om laksen,» skriv Aftenposten.

Vik påpeikar at dette er ekstremt viktig for å kunna fôra oppdrettslaks på ein berekraftig måte.

Han forklarer at laksen er eit rovdyr av natur, og fram til tusenårsskiftet fekk oppdrettslaksen mykje fiskemjøl og fiskeolje. Men dette er knappe ressursar, og dagens oppdrettslaks får i staden over 70% av feittet og proteinet sitt frå plantar. 

I løpet av 10 år har laksefôr gått frå å innehalda omlag ti ingrediensar med éi proteinkjelde og éi feittkjelde, til meir enn tretti ingrediensar med fleire protein- og feittkjelder. 

Prisane på fôrråvarene skifta raskt, og det er dyrt og tidkrevjande å prøva ut nye diettar på fisk. Samtidig er plantefôret laks ikkje spesielt berekraftig, sidan laksen no konkurrerer med planteproduksjon til menneskemat.

Laks

Vil forstå laksekroppen betre

NMBUs nystarta senter Foods of Norway prøvar ut korleis husdyr og laks kan eta ny mat som gjær, bakteriemjøl og mikroalgar. Dette er miljøvennleg og framtidsretta dyrefôr frå naturlege ressursar som i seg sjølv er ueigna som mat for menneske. 

Men det nye fiskefôret har ukjente og samansette verknader på laksekroppen, som involverer mange organ så vel som bakteriesamfunnet i tarmen til fisken. Dessutan er det stor arveleg variasjon i kor godt fisk kan nyttiggjera seg ulike fôr. For å forstå dette kompliserte samspelet treng ein hjelp av matematikk og datamaskiner, men også storskala fôringsforsøk og avanserte målemetodar.

- DigiSal søkjer å skjøna laksekroppen som system, altså ein fungerande heilskap beståande av komponentar som både påvirkar kvarandre og avheng av kvarandre. Vi vil utvikla matematiske, målretta forenkla skildringar av livsprosessene i komponentar som tarm, lever og musklar, for å setja dei saman i datasimuleringar av den samla verknaden på laksekroppen av ein gjeven diett, seier Vik.

- Slik kan vi raskt prøva ut svært mange moglege fôr i datamaskina og ikkje minst sjå bort frå ein heil masse ueigna alternativ utan å plaga fisk med dei. Dei mest lovande anslaga må etterprøvast med eksperiment, der tradisjonelle fôringsforsøk blir supplerte med laboratoriedyrking av utvalde delar av kroppen (t.d. tynne skiver av lever). Etter kvar opparbeider vi oss ein kunnskapsbase over korleis fôring, genetikk og fysiologi heng saman, som kan gjera oppdrettsnæring, fôrprodusentar og avlsselskap raskt tilpasingsdyktige til å møta utfordringane i framtida, held han fram.

Han påpeikar at dette er første gong Forskingsrådet har hatt ei utlysing dedikert til systembiologi.

 - Det markerer eit tidsskilje for NMBU delen fordi vi ønskjer å vera leiande på å bruka systembiologiske arbeidsmåtar i produksjonsbiologi, seier Vik.

Han understrekar at systembiologi i seg sjølv er uhyre tverrfagleg. Grunnen til det er at kvar del av det biologiske systemet har sine eigne ekspertar, sjølve målemetodane krev avansert utstyr og ekspertise, matematikarar må analysera datamaterialet i diskusjon med biologar og utvikla matematiske modellar, og biokuratorar må systematisera kunnskapen og gjera den maskinlesbar.

 - DigiSal markerer starten på ein langsiktig visjon om Den Digitale Laksen: Ein einskapleg digital og matematisk representasjon av laksekroppen, som kan justerast til å reflektera individ med ulik genetisk utrusting, avlsbestandar, sjukdomstilstandar, fôringsregime eller andre scenario.

 -  Strengt tatt blir det ikkje éin digital laks, men ei samling av datamaskinmodellar kvar for formålet sitt, med ulike forenklingar og detaljgrad. Desse blir knytta til databasar der kvar variabel er namngitt på standardiserte måtar, slik at dei automatisk kan knytast saman på førespurnad. Målet er at Den Digitale Laksen skal bli eit felles prosjekt mellom industri og forsking, som også bidrar til forvaltinga av villaks, avsluttar han.

 

NMBU-forskarar som deltar i prosjektet utover Vik:

Published 2. oktober 2015 - 9:27 - Updated 12. juli 2021 - 11:12

Det håpar professor ved Institutt for naturforvaltning (INA), Torjus Folsland Bolkesjø å finna svar på. Saman med mellom anna Danmarks Tekniske Universitet (prosjektleiar), Kungliga Tekniska högskolan og finske Aalto-universitet nådde NMBU opp i konkurransen om forskingsmiddel frå Nordisk råds Nordic Flagship Project. Til saman var det 96 søkarar. Tri av desse fekk løyving, inklusive Flex4RES.

 – At vi nådde opp, viser at vi har bygd eit sterkt fagmiljø i fornybar energi her ved Institutt for naturforvaltning (INA), seier Bolkesjø.

NMBU-professor Torjus Fosland Bolkesjø er nøgd med å ha nådd opp i konkurransen om midlar frå Nordisk råd.
Foto
Håkon Sparre, NMBU

Energirevolusjon innan 2050

FNs klimapanel har anslått at vi må auka fornybarandelen frå dagens åtte prosent til nær 80 prosent i verda i 2050. Mesteparten av auken vil komma frå energikjelder som sol og vind. Sol- og vindkraft blir likevel berre produsert når sola skinn og vinden bles. 

– Utfordringa er at det ikkje alltid er samsvar mellom høgt energiforbruk og til dømes vindkraftproduksjonen. Vi vil sjå på korleis betre samspel mellom kraft-, varme-, transport- og gassektoren kan bidra til eit meir fleksibelt nordisk energisystem basert på fornybare energikjelder, seier Bolkesjø. 

Nordisk samarbeid kan visa veg

I dag er energimarknaden i kvart enkelt land ulikt regulert. Bolkesjø skal saman med INA-professor Erik Trømborg, stipendiat Åsa Grytli Tveten og kollegaer i Norden og Baltikum kombinera teknologisk kartlegging med økonomiske analysar av marknadar og verkemiddel. NMBU har ansvar for kvantitativ modellering av det framtidige energisystemet.

– Målet vårt er å modellera heile det nordiske energisystemet, der vi simulerer korleis ulike tiltak vil slå ut i marknaden. Forskingsarbeidet vil munna ut i konkrete tilrådingar åt energibransjen og politikarar for eit meir fleksibelt energisystem for å kunna ta i bruk meir fornybar energi.

 I energibransjen er det stor interesse for løysingar som kan bidra med auka fleksibilitet i det framtidige energisystemet. Frå Noreg deltar Statkraft, Statnett i eit breitt samansett rådgivande styre. Norsk institutt for innovasjon og utdanning (NIFU) deltar òg som forskingspartnar. Viser det seg at dei løysingane som forskarane kjem fram til kan bidra til å løysa dagens utfordringar med stabil levering av kraft, kan resultata ha konsekvensar òg utanfor Norden.

– Vi håpar Norden kan bli pionér på å integrera og remodellera energimarknadane slik at dei kan ta imot meir fornybar energi.

Published 1. oktober 2015 - 10:02 - Updated 12. juli 2021 - 11:11

 «Eit nytt senter for å maksimera utnyttinga av bioteknologi, og nye spennande forskingsprosjekt, skal løfta norsk samfunnsnyttig forsking... Tysdag kveld løyvde Forskningsrådet 250 millionar kroner til etablering av det nye senteret – Norsk senter for Digitalt Liv - pluss seks nye spennande forskingsprosjekt,» melder Aftenposten i dag.

Eit av dei nye forskingsprosjekta under senteret er NMBU-drevet og handlar om ei djupare forståing av biologien åt laksen. Tittelen på prosjektet er «Towards the Digital Salmon: From a reactive to a pre-emptive research strategy in aquaculture (DigiSal)».

Prosjektet skal «etablera ein matematisk modell for oppdrettslaksen... som vil vera eit nyttig verktøy for å kunna føreseia effekten av ulike fôr-samansettingar, basert på genetisk informasjon om laksen. Dette vil mellom anna nyttast for å optimalisera samansettinga av laksefôret og vil danna grunnlag for ei meir kunnskapsbasert næring basert på djupare kunnskap om biologien åt laksen.»

Prosjektkoordinator er Dr. Jon Olav Vik ved NMBUs Institutt for husdyr- og akvakultur og forskingssenteret Cigene (Centre for Integrative Genetics), men det er mange forskarar, både frå Campus Ås og Adamstua og frå fleire av NMBUs institutt, som deltek i prosjektet.  

- Dette er ei stor og viktig satsing så det er veldig gledeleg at vi fikk innvilga dette prosjektet, seier Sigbjørn Lien, professor ved NMBUs Institutt for husdyr- og akvakulturvitskap (IHA) og assisterande direktør i Cigene. Lien er ein av forskarane som deltek i det nye prosjektet.

NMBU deltek òg i to av dei andre forskingsprosjekta under «Digitalt liv», nemleg «DigiBrain: From genes to brain function in health and disease» og «dCod 1.0: decoding systems toxicology of cod (Gadus morhua)».

DigiBrain søkjer å bygja ein matematisk modell som integrerer informasjon om gen, protein, celler og vev, til ei heilskapleg forståing av funksjonen åt hjernen og blir leidd av Universitetet i Oslo (UIO). Men professor Gaute Einevoll, som er tilknytta både NMBUs Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) og UIO, er blant sentrale forskarar som medverkar i prosjektet. Det er òg professor Finn-Arne Weltzien ved NMBUs Institutt for basalfag og akvamedisin (Basam).

dCod blir leitt av Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen (UIB) og frå NMBU deltek professor Jan Ludvig Lyche ved NMBUs Institutt for mattryggleik og infeksjonsbiologi (Matinf) og professor Ian Mayer frå NMBUs Institutt for produksjonsdyrmedisin (Prodmed). Prosjektet handlar om miljøforsking på torsk, og UIB har skildra det nærare her.

- Dette er ei svært viktig satsing, og vi ser verkeleg fram til moglegheitene både ved senteret og forskingsprosjekta. Så er eg sjølvsagd særs godt nøgd med at vi både leiar eit prosjekt og deltek i to andre. Dette kjem til å bli eit givande og viktig samarbeid, som det skal bli uhyre spennande å følgja framover, seier NMBU-rektor Mari Sundli Tveit.

- Vi er stolte av at vi leier eit av prosjekta som inngår i «Digitalt liv» og medverkar i andre. Samarbeidet innanfor dette nye nasjonale senteret er viktig for NMBU for å utvikla oss vidare innan desse felta, seier Ragnhild Solheim, forskingsdirektør ved NMBU.

Noregs forskingsråds BIOTEK2021 har tildelt 50 millionar kroner til senteret Digitalt Livs nettverksoppgåver og 200 millionar kroner til forskingsprosjekta som inngår i det. Dei seks forskingsprosjekta, som er valde ut frå 47 søknadar, får mellom 20 og 40 mill. kroner kvar over fem år.

«Gjennom satsinga Digitalt liv – konvergens for innovasjon skal bioteknologar jobba skulder ved skulder med matematikarar, informatikarar og ingeniørar for å bringa fram nye innovasjonar frå bioteknologisk forsking, mellom anna ved å omsetja store mengder gendata til konkrete bruk,» skriv Forskningsrådet på eiga heimeside.

I ein annan artikkel om satsinga skildrar dei vidare korleis «Digitalt liv» skal leiast av NTNU i tett samarbeid med Universiteta i Oslo og Bergen. Desse tri utgjer navet i senteret. Andre forskingsinstitusjonar, mellom anna NMBU, kan kopla seg på som noder føresett at dei har fått middel til forskarprosjekt frå BIOTEK2021.

NMBU er tildelt eit viktig forskingsprosjekt som skal utvikla ein matematisk modell for oppdrettslaks og bruka systembiologiske arbeidsmåtar på produksjonsbiologi.

Denne saka er omsett til nynorsk:

NMBU tildelt millionprosjekt under nytt nasjonalt senter for bioteknologi

Det nye senteret «Digitalt Liv» får en kvart milliard i støtte for å forske innovativt og tverrfaglig på bioteknologi. 

NMBU er tildelt eit viktig forskingsprosjekt som skal utvikla ein matematisk modell for oppdrettslaks og bruka systembiologiske arbeidsmåtar på produksjonsbiologi.

Foto
Shutterstock

Published 30. september 2015 - 15:41 - Updated 12. juli 2021 - 11:11

Denne høsten er det oppstart for et nytt, innovativt treårig utdanningsprogram innen landskapsdemokrati.

Programmet drives av et konsortium av fem europeiske universiteter, koordineres av NMBU, og har fått innvilget 309,000 Euro (ca. 3 millioner NOK) i støtte av Erasmus+ Strategic Partnership Programme.

«Landskapet tilhører alle, vi burde alle delta i å bestemme hvordan landskapet brukes, og landskapsressurser burde tjene alle samfunnslag – ikke bare de velstående og mektige. Men utdanning i  arealplanlegging inkluderer sjelden slike temaer som demokratiske prosesser, deltakende planlegging eller samfunnsbasert planlegging og forbereder ikke landskapsarkitekter og -planleggere skikkelig til effektivt å jobbe sammen med samfunnene de tjener,» heter det om motivasjonen for det nye utdanningsprogrammet.  

Initiativtagere til «LED - Landscape Education for Democracy» søker å endre dette gjennom det nye utdanningsprogrammet som skal fremme myndiggjøring, deltakelse og aktivt medborgerskap blant unge mennesker. Virkemidlene er tverrfaglige, problembasert læringsmiljøer og et nyskapende pensum som introduserer landskap og demokrati som et tverrfaglig emne.

«Landskapsarkitekter og planleggere har en avgjørende rolle å spille i å fremme positiv, demokratisk endring i lokalsamfunn rundt om i verden, og dette innebærer at lanskapsplanleggere har et ansvar for å være bevisst de politiske aspektene av det offentlig arbeidet sitt.

«Lanskapsplanleggere må bli klar over sitt samfunnsansvar og mandat. Når landskapsplanleggeren tegner en linje på et kart eller bestemmer hvor man skal plassere og bygge i det offentlige rom, møter han eller hun spørsmål om eierskap, rettigheter, inkludering og tilgang som er sentrale i et demokratisk samfunn,» sier Deni Ruggeri, førsteamanuensis ved NMBUs Institutt for landskapsplanlegging (ILP) og prosjektleder for LED-konsortiet.

Utdanningsprogrammet starter denne høsten (2015), løper fram til sommeren 2018 og inkluderer virtuelle og tradisjonelle undervisningsmoduler. LED-kurset gir også studentene mulighet til å oppnå et sertifikat i Landskap og demokrati, en svært praktisk europeisk kvalifikasjon innen arealplanlegging.

Foruten NMBUs Institutt for landskapsplanlegging inkluderer LED-konsortiet Nürtingen-Geislingen University i Nürtingen, Tyskland; the University of Kassel School of Architecture, Urban and Landscape Planning i Kassel, Tyskland; Budapest Corvinus University Faculty of Landscape Architecture i Budapest, Ungarn; the University of Bologna Department of Architecture i Bologna, Italia og LE: NOTRE Institute, en profesjonell plattform som knytter sammen utdanning, forskning og innovativ praksis innen landskapsarkitektur, basert i Wageningen i Nederland.

NMBU driver også Centre for Landscape Democracy (CLaD), som var verdens første forskningssenter som koblet demokrati og landskap da det ble lansert i 2014. Deni Ruggeri er nestleder for senteret.

Published 30. september 2015 - 12:03 - Updated 12. juli 2021 - 11:10

Førsteamanuensis Jonathan Colman ved NMBUs Institutt for Naturforvalting (INA) samarbeider tett med Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) om korleis biologien i Bognelva best mogleg skal verta restaurert.

Han har grave elva opp igjen for å restaurera det naturlege elveløpet, godt hjelpt av forskarar og masterstudentar i naturforvalting ved NMBU, og fisken er no på veg tilbake. Erfaringane frå dette pilotprosjektet blir no overført til mange andre elvar over heile landet, og dette prosjektet blir omtalt i ein stor artikkel i Aftenposten Innsikt tysdag.

- Fisk er sårbar for endringar, og han reagerer raskt. Derfor er det gledeleg å sjå at fisken responderer positivt på at det naturlege elveløpet er attskapt, seier Per-Fredrik Rønneberg Nordhov frå Skien, som er masterstudent ved NMBU.

Saman med medstudent Sandra Marie Paulsen frå Oslo har han i sommar undersøkt vegetasjonen langs Bognelva, sett om fiskens naturlege gøymestadar fungerer, og dessutan undersøkt bunndyr som er mat for fisken og eit teikn på liv og produktivitet i elva.

Dei er to av i alt fem masterstudentar som følgjer utviklinga i vassdraget og blir rettleidd av Colman.

Les heile saka i Aftenposten Innsikt her.

Published 29. september 2015 - 14:49 - Updated 12. juli 2021 - 11:09

Hvert år blir fremstående norske forskere nominert til å danne og lede en internasjonalt sammensatt gruppe for ett års opphold ved CAS.

Professor Jon Swenson, ved NMBUs Institutt for Naturforvaltning (INA) og professor Atle Mysterud, UiO (CEES), leder forskningsgruppa som nå skal gjennomføre prosjektet Climate effects on harvested large mammal populations (Klimaeffekter i høstede bestander av store pattedyr) ved CAS.

Dette er en av tre grupper som får muligheten til å oppholde seg ved Senter for grunnforskning (CAS) dette året. CAS holder til i Det norske videnskaps-akademis ærverdige bygning i Drammensveien i Oslo. Swenson, Mysterud og kolleger er i ferd med å etablere seg ved CAS, og er allerede nå svært fornøyde med oppholdet. I løpet av året vil en rekke internasjonale kapasiteter  besøke CAS og bidra til forskningsgruppa og prosjektet.

Senter for grunnforskning (CAS):  forskningsgruppa som skal gjennomføre prosjektet "Climate effects on harvested large mammal populations".

Senter for grunnforskning (CAS): forskningsgruppa som skal gjennomføre prosjektet "Climate effects on harvested large mammal populations".

Foto
Privat

Klimaeffekt på bestander av store pattedyr?
Hovedmålet med prosjektet er å bidra til en grunnleggende forståelse av hvordan klimaet påvirker bestander av store pattedyr både direkte og indirekte gjennom fordeling av mat og gjennom jakt. Vi mangler i dag grunnleggende kunnskaper om hvordan klima indirekte påvirker bestander av store pattedyr avhengig av om de er planteetere, altetere eller rovdyr. Nesten alle bestander av store pattedyr er høstet av mennesker, og jakt kan påvirke atferden i betydelig grad gjennom fryktresponser («fryktens landskap»).

Målsettingen er å sammenligne hvordan store planteetere påvirkes relativt til en alteter (brunbjørn) av mer indirekte klimaeffekter gjennom fordeling av både planteressurser og byttedyr/kadavre, og hvordan dette påvirker og påvirkes av høstingen. Flere NMBU-ansatte skal delta i prosjektet sammen med en rekke internasjonale eksperter. CAS-prosjektet skal øke vår allerede stor kompetanse innenfor bestandsøkologi og effekter av jakt og klimaendringer på store pattedyr.

Unik mulighet
Et opphold på CAS er en unik mulighet for enkeltforskere, så vel som for hele fagområdet ved instituttet.

Et opphold innebærer ett års ekstraordinær forskningstermin for gruppelederne, som får mulighet til å sette sammen en forskergruppe av ledende internasjonale forskere på sitt fagområde, under rammene av et budsjett som for tiden ligger på 3,3 millioner kroner. Det er til sammen tre forskningsgrupper som hvert år inviteres til opphold ved CAS. Alle gruppene som starter nå, har vært gjennom en utvelgelsesprosess som startet i 2012, med hard konkurranse og omfattende evaluering.

Vurderingen av prosjektene baseres på ett kriterium: Vitenskapelig kvalitet.

Å bli invitert til et opphold ved CAS er en stor ære, og bare en svært liten krets av fremragende forskere oppnår CAS-status.

Tidligere har bare én forskergruppe fra NMBU vært invitert til CAS, nemlig The Ecology of Food Perception ledet av Gro Amdam og Bjørg Egelandsdal.


 

Published 29. september 2015 - 11:26 - Updated 12. juli 2021 - 11:08

Undersøkelsen er verdens første i sitt slag. Hestene har blitt lært opp og gitt mulighet til å si sin mening, og de ble raskt ivrige kommunikatører. Det har gitt forskerne funn som er av stor betydning for hestenæringen.

Knut Egil Bøe og forskerkolleger har tatt i bruk symboler for å spørre hesten om bruk av dekken. I løpet av 14 dager lærte en hestetrener 13 kaldblods- og 10 varmblodshester å kommunisere sine ønsker.

Etter å ha kjent på været i to timer, fikk de velge ved å peke med mulen på tre ulike symboler:

  • Liggende strek: Jeg vil ha dekken på
  • Stående strek: Jeg vil ta dekken av
  • Blankt symbol: Ingen endring

Hester har evne til å takle nordisk vær med store temperaturforskjeller godt. Likevel bruker 84 prosent av norske hesteeiere dekken på sine hester, viser en undersøkelse blant 2075 hesteeiere.

Bruken av dekken øker betydelig når utetemperaturen er lavere enn 10 grader, men nesten 30 prosent av eierne benytter dekken uavhengig av temperatur.

Lytt til hesten

Sammen med forskerne Grete Helen Meisfjord ved Norsk institutt for bioøkonomi og Cecilie Marie Mejdell ved Veterinærinstituttet har professor Knut Egil Bøe gjort dette banebrytende forsøket.


– For første gang i historien har vi spurt hesten om hva den foretrekker. Og svarene bør hesteeierne lytte til. Hestene mener dekken brukes for ofte, sier Knut Egil Bøe ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Varmblodshestene ønsket oftere å ha dekkenet på enn kaldblodshestene. Dessuten er det først og fremst er i regnvær hestene ønsker tildekking. Men undersøkelsen avdekket store individuelle forskjeller.

Les hele saken skrevet av Torkil Marsdal Hanssen, Norges forskningsråd

 

 

Published 23. september 2015 - 14:55 - Updated 8. juli 2021 - 7:11

 

I sommar inngjekk Iran og stormaktene ein avtale som skal hindra landet i å utvikla atomvåpen. Som masterstudent i miljøfysikk ved NMBU gjorde Thomas Mo Willig (29) i 2011 sitt til for å førebu grunnen for at avtalen kunne komma i stand. I masteroppgåva si skreiv han om korleis kjernekraftreaktoren nær Arak i Iran kan verta redesigna til å produsera mindre plutonium, som kan brukast i atomvåpenproduksjon, og samtidig framleis kunne produsera radioisotopar for medisinsk behandling.

Les heile saka hos Teknisk Ukeblad

Denne saka er omsett til nynorsk:

Student bidro til grunnlag for atomavtalen med Iran

Tidligere masterstudent ved NMBU, Thomas Mo Willig, skisserte løsning som reduserer plutoniumproduksjonen i reaktor i Iran. 

 

 

Published 21. september 2015 - 14:20 - Updated 8. juli 2021 - 7:11

Dyrene vil hele tiden prøve å tilpasse seg det miljøet de lever i.  Men fordi det er konkurranse om liggeplass, vannpunkt og tilgang til mat, blir dyrene stresset og fryktsomme.

– Responsen på frykten kan vises enten ved at de trenger seg frem eller ved at de trekker seg unna, alt etter hvilken strategi som lønner seg, sier professor Inger Lise Andersen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Uansett atferd krever dyrene mer stell fordi de både urinerer og gjør fra seg mer enn vanlig, beveger seg mer i bingen og er vanskeligere å håndtere. Det blir rett og slett mer arbeid for bonden.

Andersen har vært leder for et forskningsprosjekt som undersøkte hvordan dyrevelferden blir påvirket av miljøet før og etter fødsel.

Bli med inn i geitefjøset og få et innblikk i et nitid forskningsarbeid for å kartlegge dyrevelferden.


Melkebøtte til begjær

Scenen med sceneteppene er gjort klar til en ganske avansert form for problemløsningstest. Stillheten og lukten av geit er til å ta og føle på idet første kje ankommer småsprellende. NMBU-forsker Judit Bánfiné Vas holder henne på fanget og vender hodet hennes mot målet. Det er rødt og har «fingre»: melkebøtta.

Lite vet det lille kjeet om at det hun gjør når hun slippes ned på gulvet vil være med på å lage grunnlag for anbefalinger om hvordan drektige geiter skal ha det rundt om i Europa.

Lite vet det lille kjeet om at det hun gjør når hun slippes ned på gulvet vil være med på å lage grunnlag for anbefalinger om hvordan drektige geiter skal ha det rundt om i Europa.

Foto
Janne Karin Brodin

Scenen er hentet fra den delen av EU-prosjekt som har som målsetting å undersøke hvilken betydning det sosiale miljøet under drektighet og dagene etter fødsel har for mora og for overlevelse og utvikling av avkommet.

Scenen er hentet fra den delen av EU-prosjekt som har som målsetting å undersøke hvilken betydning det sosiale miljøet under drektighet og dagene etter fødsel har for mora og for overlevelse og utvikling av avkommet.

Foto
Janne Karin Brodin

Da mødrene til disse kjeene gikk drektige, sto de gruppert i binger med tre forskjellig størrelse på gulvplassen. En, to og tre kvadratmeter per dyr. Varierende dyretetthet heter det på fagspråket.

Hvor ble det av bøtta?

Hver dag bruker Vas og stipendiat Rachel Chojnacki en halv time på å rigge til testrommet. I alt skal 54 kje prøve seg i seks ulike tester. Dagene i fjøset blir mange og lange.

Forsker Judit Bánfiné Vas til venstre og stipendiat Rachel Chojnacki til høyre. Godt samarbeid og sansen for detaljplanlegging er nødvendige egenskaper for å gjennomføre alle testene.

Forsker Judit Bánfiné Vas til venstre og stipendiat Rachel Chojnacki til høyre. Godt samarbeid og sansen for detaljplanlegging er nødvendige egenskaper for å gjennomføre alle testene.

Foto
Janne Karin Brodin

– Alle kjeene i testen har vært samlet i rommet hvor testen gjennomføres, og de har drukket melk av røde melkebøtter. Så langt er alt kjent og trygt, forteller Chojnacki.

Bøtta er montert på en line, og på signal fra Vas begynner Chojnacki å trekke i linen med bøtta. I det Vas slipper kjeet ned på gulvet forsvinner melkebøtta bak ett av forhengene og ut av syne.

– Vi valgte å bruke denne testen fordi den er brukt i mange andre studier, og vi ville gjøre det samme, bare tilpasset for geit. Kjeet blir utfordret til å vise interesse for og skjønne hvor det ble av melkebøtta, forteller Chojnacki.

Forskerne lurer på om mødre som har hatt minst gulvplass i drektighetstiden, får avkom som kommer dårligere ut i testen. Grunnen er at liten plass fører til økt stress hos mora.

Testen har flere nivå av utfordringer, fra det letteste hvor bøtta enten går til høyre eller venstre i det kjeet fortsatt ser bøtta i det det slippes ned på gulvet. Neste trinn er at bøtta forsvinner bak forhenget og ut av syne før kjeet slippes. I de neste trinnene forsvinner først bøtta bak en plate for så å forsvinne sammen med platen bak forhenget.

Testen har flere nivå av utfordringer, fra det letteste hvor bøtta enten går til høyre eller venstre i det kjeet fortsatt ser bøtta i det det slippes ned på gulvet. Neste trinn er at bøtta forsvinner bak forhenget og ut av syne før kjeet slippes. I de neste trinnene forsvinner først bøtta bak en plate for så å forsvinne sammen med platen bak forhenget.

Foto
Rachel Chojnacki

I tillegg til ulike grader av utfordringer kategoriserer forskerne dyrene etter hvordan de reagerer. Og kjeene gjør forskjellige valg. Det kan være alt fra ikke å vise noen interesse i det hele tatt eller velge det samme som forrige gang selv om bøtta forsvinner til den andre siden, til å skjønne hvor det ble av bøtta og spring etter, også når den blir gjemt bak platen.


Må ha med kameraten

Kjekameraten i naboburet er helt nødvendig for å få gjennomført testene.  Uten en følelse av at flokken er til stede ville det bare blitt hyling. De to kjenner hverandre, de har gått sammen i bingen og forbinder situasjonen i rommet med noe positivt.

Judit Bánfiné Vas lar testkjeet få se og hilse på kameraten til høyre før testen starter.

Judit Bánfiné Vas lar testkjeet få se og hilse på kameraten til høyre før testen starter.

Foto
Janne Karin Brodin

– Geiter er veldig opptatt av at flokken er til stede hele tiden. Det øyeblikket vi tar dem vekk fra flokken, mora eller kompisen, kan de få et fryktnivå som gjør at de ikke er i stand til å løse utfordringer. Da kunne resultatene av testen bli påvirket av frykt for situasjonen, forteller Chojnacki.

Mange timer med video

Hver eneste test fanges opp på video. Forskerne fører lister for å holde rede på hvem om har vært gjennom hva. I ren Hollywood-stil holdes en lapp opp foran kamera med informasjon som hvem og hva som testes i neste scene. Veldig mange minutter med videoopptak skal etter hvert analyseres.

Kjeet i hendene til Judit Bánfiné Vas har inntil ti tidsbegrensede forsøk på å skjønne hvor det blir av bøtta.

Kjeet i hendene til Judit Bánfiné Vas har inntil ti tidsbegrensede forsøk på å skjønne hvor det blir av bøtta.

Foto
Janne Karin Brodin

Må følge med for å overleve

Dyr som overlever ved å unngå rovdyr, har utviklet evnen til å orientere seg raskt for å unnslippe.

– De fleste husdyr ville nok klart noen nivåer i testen, i hvert fall gris og geit. De er jo veldig nysgjerrige, og da har de lett for å løse slike oppgaver, forteller Chojnacki.

Riktignok er det få dyr som vil klare de vanskeligste nivåene, fordi det krever en evne til problemløsning som ikke engang en toåring har utviklet.

Kjeet i hendene til Judit Bánfiné Vas har inntil ti tidsbegrensede forsøk på å skjønne hvor det blir av bøtta.

Kjeet i hendene til Judit Bánfiné Vas har inntil ti tidsbegrensede forsøk på å skjønne hvor det blir av bøtta.

Foto
Janne Karin Brodin

Økt interesse for dyrevelferd

Interessen for dyrevelferd er på vei opp i Europa, i hvert fall politisk.  EU vedtar stadig nye direktiver, og det får selvsagt konsekvenser for dyr og bønder.

Høner skal ikke lenger stå i små bur og purker skal ikke lenger stå bundet eller stå inngjerdet i et hjørne av bingen. Det blir atferdsforskerne som må finne frem til vitenskapelig baserte løsningsforslag til dyrevelferdsspørsmål.

Vitenskapen gir de beste løsningene

For å få fortgang i arbeidet med dyrevelferd har EU trappet opp bevilgningene i de siste rammeprogrammene, hvor velferden for hvert enkelt dyreslag blir satt under lupen.  Resultatene vil danne grunnlag for anbefalinger til regelverk om husdyrholdet i EU.

Fordi det er viktig å få til en samordnet vurdering og oppfatning i Europa av hva som gir best dyrevelferd, var i alt ti land involvert i samarbeidet i prosjektet NMBU-forskerne er med på.

Det kan være lett å synse og prøve å gjøre tiltak for å tilpasse seg de nye reglene, men resultatene er ikke nødvendigvis det beste for dyrene.

– Det er avgjørende at tiltak for å øke dyrevelferden er basert på vitenskapelige resultater og ikke på synsing, sier professor Inger Lise Andersen.

Tester også atferd og hårlag

Testen med bøtta er ikke den eneste testen forskerne bruker for å finne ut av hvordan dyretettheten under drektigheten påvirker mor og avkom. Det å observere sosiale interaksjoner, det vil si hendelser mellom individene, er et sentralt begrep i en atferdsforskers vokabular og i forskningen.

Da mødrene gikk drektige ble de ukentlig observert for å se om dyretettheten påvirket atferden og hvordan de oppførte seg mot andre individer. Og det var tydelig forskjeller mellom gruppene.

– Det var store individuelle forskjeller mellom geitene, men det var også en klar økt aggresjon som følge av at dyrene hadde mindre plass, forteller Andersen.

For å undersøke stress hos mødrene over tid, ble pelsen barbert to steder på halsen ved starten av forsøket. Da forsøket var over, ble gjenveksten barbert og analysert for mengden av stresshormonet kortisol. Forskerne tok også blodprøver for å måle kortisolnivået.

– Blodprøvene gir bare svar på kortisolnivået der og da, mens hårprøvene forteller om stresset over tid, forteller Andersen.

Målingene viste ingen forskjell i kortisol mellom gruppene. Det ble riktignok funnet høyere nivå av kortisol hos hvite geiter enn geiter med flere farger, uten at det var en del av prosjektet.

Å bli alene er det verste som kan skje

Geitene ble også utsatt for en test på sosial atferd som gikk ut på å se hvor motivert kjeet var til å ta kontakt med andre kje for å søke trygghet. Under testen ble kjeet sluppet inn i en binge med et kjent og et ukjent kje i hvert sitt bur. Det ble også gjennomført en frykttest eller separasjonstest hvor kjeet ble satt alene inn i en tom binge.

Forskerne telte antall mekringer, som er navnet på den lyden geiter lager, og som er en tydelig indikator på frykt. De så også på hvor mye og hvordan kjeet beveget seg i bingen. Fluktforsøk ved å prøve å hoppe over bingekanten eller se etter veier ut, og motivasjonen til å ta kontakt med andre kje.    

Både den sosiale testen og frykttesen viste tydelig forskjell mellom gruppene. Alle kjeene viste frykt i separasjonstesten. Noen roet seg litt etter hver, mens hos andre eskalerte fryktatferden.

Kje av mødre fra gruppene med høy dyretetthet viste mer frykt basert på antall fluktforsøk, bevegelse i bingen, forsøk på å kalle på flokken gjennom mekring og antall ganger de søkte kontakt og trygget med andre kje.

Litt skuffende for NMBU-forskerne viste ikke testen med melkebøtta noen forskjell mellom gruppene. Denne testen målte nivå av evne til problemløsning, mens de andre testene målte hvilke mestringsstrategier dyret har.

– Kort oppsummert er det sosiale stresset som oppleves ved stor dyretetthet, en belastning for mordyret, men ikke verre enn at det ikke gir skadelige effekter på avkommet. Det er ikke så ille at det resulterer i økt dødelighet eller redusert tilvekst, sier Andersen.

Mulig feilkilde i bøttetesten

Selv om det ble lagt stor vekt på at alle kjeene skulle ha helt like forhold under testene var det én ting som kan ha påvirket resultatene i den første runden. Kjeene ble testet ved avvenning, seks uker gamle.

– Mor er mer enn bare melk. Det ligger mye læring i å være med mor. Det kan ha formet kjeene på en måte som ikke hadde skjedd om de ble avvendt rett etter fødsel, og det kan ha påvirket testene, forteller Andersen.

Alle kje som var med i bøttetesten måtte mestre å drikke av melkebøtta for å få være med. I runde to, året etter, ble kjeene tatt fra mora ved fødsel. De kjeene ble ekstremt kontaktsøkende, men det var vanskeligere å få dem til å drikke av melkebøtta.

Norge er ikke best

I Norge finnes det geitebesetninger som har mindre plass enn én kvadratmeter per dyr.

– Det er fordi vi ikke har forskrifter som bestemmer minste areal per dyr, slik som i EU. Norge har velferdsforskrifter for sau og geit, men den sier ikke annet enn at dyrene skal ha tilstrekkelig plass. I Norge er det bare økologisk drift som har arealkrav, og det er 1,5 kvadratmeter per dyr, sier Andersen.

Dyretettheten i EU er rundt 1–1,5 kvadratmeter per dyr. Ifølge Andersen har Mattilsynet som formål å utarbeide retningslinjer om arealkrav pr dyr i Norge.

 

Published 21. september 2015 - 9:01 - Updated 8. juli 2021 - 7:10

Sentralbanksjef Øysten Olsen

I forbindelse med sentralbanksjefens besøk ved Handelshøyskolen, NMBU, vil han holde foredrag om utsikter og utfordringer for norsk økonomi og pengepolitikk på bakgrunn av svingninger i oljepris og offshoreaktivitet.

Foto
Nancy Bundt

Foredrag med sentralbanksjef Øystein Olsen

Tittel: "Oljen og norsk økonomi"
Dato: Onsdag 14. oktober
Tidspunkt: 13.00-14.00
Sted: Auditorium Arabidopsis i Bioteknologibygningen, NMBU

Foredraget er åpent for alle interesserte.

Vel møtt!

Informasjon om arrangementet på Facebook.

Published 15. september 2015 - 12:46 - Updated 8. juli 2021 - 7:09

Under debatten om klima og kollektiv på Vitenparken på Campus Ås i onsdag kveld, ble det klart Studenttinget ved NMBU har vunnet frem med sitt krav om sonesammenslåing i Follo.

Tirsdag aksjonerte de på Ås stasjon for å slå sammen Rutersonene 2S (bla. Kolbotn og Ski) og 3S (bla. Ås og Drøbak) til 2S for å gjøre det billigere å pendle til og fra NMBU.

Aksjonen var en suksess: Det var 150 fremmøtte, deriblant mange lokale politikere, og aksjonen ble behørig dekket av lokal og regional presse.

Du kan se et Storify-sammendrag fra studentaksjonen her.

Dagen etter, under debatten om klima og kollektivtrafikk på Vitenparken på kvelden, støttet alle fylkespolitikere i panelet studentenes krav om sonesammeslåing.

Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, SV, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Rødt stilte alle med sentrale fylkespolitikere i panelet.

I etterkant gratulerte NMBU-rektor Mari Sundli Tveit studentene med full seier.

«Alt klart for billigere kollektivtrafikk i Follo etter at et samlet politikerkorps nå går inn for dette. Hjertelig takk til alle som har stått på for å få til sonesammenslåing!,» skrev hun.

Etter debatten skrev Østlandets Blad:

For å kunne slå sammen sonene 2S og 3S trengte fylkeskommunen rundt 20 millioner. I samtale med Ruter-sjef Bernt Reitan Jenssen har fylkesordfører Anette Solli (H) fått tallet bekreftet i dag. Problemet har lenge vært pengene. Det er det ikke lenger, forsikrer fylkespolitikerne.

– Dette skal vi få til, istemte en samlet politikerflokk, som onsdag kveld var samlet i Ås for å debattere miljø og kollektivtrafikk.

Les hele saken i Østlandest Blad her.

Et Storify-sammendrag med medieoppslag og oppdateringer på Twitter og Instagram fra debatten finner du her:

 

 

Published 10. september 2015 - 12:19 - Updated 8. juli 2021 - 7:08

Er du opptatt av godt kollektivtilbud og gode lokale klimatiltak?

Tirsdag morgen (8. september) inviterer Studenttinget ved NMBU til kollektivaksjon på Ås stasjon, og onsdag kveld (9. september) er det åpent debattmøte om klima og kollektiv på Vitenparken, Campus Ås.

Studentene aksjonerer for billigere kollektivtrafikk
Leder av Studenttinget NMBU, Pål Adrian Ryen, utfordrer tidligere Ås-kandidat og konsernsjef i NSB, Geir Isaksen, til sammenslåing av Ruter-sonene 2S og 3S til 2S.

Pål Adrian Clausen Ryen

Pål Adrian Clausen Ryen

Foto
Sindre Nyborg
– NMBU har hatt en eventyrlig vekst i antall studenter siden Isaksen selv var student, noe det virker som han ikke har fått med seg. Et pressa boligmarked tvinger flere studenter til å pendle, noe det overhode ikke er lagt til rette for. En sammenslåing vil halvere reiseutgiftene mellom Ås og Ski, sier Ryen med ettertrykk.

Ryen påpeker at Akershus fylkeskommune selv har utredet å utvikle Ås og Ski til en regionby, og sier det da blir kunstig å starte utviklingen med å opprettholde en deling som legger regionbyen i to soner. Han tviler sterkt på at Oslos befolkning hadde akseptert en slik soneinndeling i egen by.

– Dette er enkelt å løse ved at fylkeskommunen følger Ruters anbefaling om å slå sammen sonene 2S og 3S til 2S. Den samfunnsøkonomiske og miljømessige nytten en slik sammenslåing er svært stor.

NMBU med rektor Mari Sundli Tveit i spissen støtter studentens krav og ser at sammenslåingen gagner både ansatte og lokalbefolkningen.

Facebook-event med mer informasjon om Kollektivaksjonen finner du her.

Åpent debattmøte om klima og kollektiv

Hvordan kan vi forholde oss til den globale klimadebatten i et politisk lokalvalg?

NMBU og Vitenparken Ås har invitert våre fylkespolitikere til en åpen debatt om lokale klimatiltak, onsdag 09. september kl. 19:00

Kollektivtilbudet er en viktig sak for studenter, lokalbefolkning og næringsliv på Ås. Med to campuser, en på Adamstuen og en på Ås, er det blitt desto viktigere for studenter og ansatte på NMBU.

Kollektivtilbudet er en viktig sak for studenter, lokalbefolkning og næringsliv på Ås. Med to campuser, en på Adamstuen og en på Ås, er det blitt desto viktigere for studenter og ansatte på NMBU.

Foto
Monkey Business Images / Shutterstock

Flere av Norges politiske partier vil utvikle verdens mest miljøvennlige transportsektor. Men hva er et klimavennlig transportsystem og hvordan kan lokale politiker bidra til at vi får det i vår region? Hvilke andre klimatiltak vil politikerne prioritere i Akershus og Ås?

Kom til Vitenparken - vær enig, uenig, eller still dine egne spørsmål til politikerne.

Debatten innledes av rektor ved NMBU Mari Sundli Tveit

Debattleder er Jon Bjartnes, leder for klima- og energiavdelingen i WWF-Norge.

I panelet stiller:

Arbeiderpartiet - Tonje Brenna (fylkesordførerkandidat)
SV - Gjermund Skaar (førstekandidat til fylkestinget)
Senterpartiet - Morten Vollset (leder i Akershus)
Rødt - Tobias Langås Handeland (leder i Akershus og regionsrepresentant)
Miljøpartiet De Grønne - Ingunn Bohmann (1. kandidat i Ås og 4. kandidat i Akershus)
Venstre - Solveig Schytz (leder i Akershus)
Kristelig Folkeparti - Lars Salvesen (fylkesvaraordfører i Akershus)
Høyre - Anette Solli (fylkesordfører i Akershus)
Fremskrittspartiet - Vibeke Limi (fylkesordførerkandidat)

Åpen kafé på Vitenparken! De griller mais fra Haneborg Gård og selger varm mat, blant annet gryte på okse fra Dyster gård med rotgrønnsaker og andre godsaker.

Facebook-event for debatten finner du her.

Ruter har nylig omdøpt bussen som kjører forbi NMBU fra 906-bussen til 510-bussen, flyttet bussholdeplassen ut av Ås sentrum og lagt om rutetidene.

Ruter har nylig omdøpt bussen som kjører forbi NMBU fra 906-bussen til 510-bussen, flyttet bussholdeplassen ut av Ås sentrum og lagt om rutetidene.

Foto
Kristine Løwe

 

Published 7. september 2015 - 13:47 - Updated 8. juli 2021 - 7:08

Førsteårsstudenter innen landskapsingeniør og landskapsarkitekturprogrammene anlegger en hage som alle kan klare å få til å gro. I to uker har studentene arbeidet med å bygge «Den enkle hagen».

– Det er ikke mulig å anlegge en vedlikeholdsfri hage, men en enkel hage kan bygges, der kravet til vedlikehold er minimalt. Det krever riktig utvalg av planter og materialer, og et godt grunnarbeid, sier professor Kine Halvorsen Thorén. Siste nytt innen hageredskaper og klippere kan redusere vedlikeholdet ytterligere.

Hagen skal bli mest mulig vedlikeholdsfri, men krever et grundig forarbeid som studentene tok del i.
Hagen skal bli mest mulig vedlikeholdsfri, men krever et grundig forarbeid som studentene tok del i.
Foto
Håkon Sparre, NMBU

Konkurranse blant studentene

Hageprosjektet startet i januar da Insttitutt for landskapsplanlegging fikk en henvendelse fra PR-byrået PerPr med forespørsel om å samarbeide om å lage en tilnærmet vedlikeholdsfri hage, støttet av bedrifter i grøntsektoren. Forskere ved Institutt for landskapsplanlegging (ILP) fikk så en idé om å innlemme prosjektet i undervisningen. En prosjektgruppe med personer fra parken, fra ILP og PR-byrået ble nedsatt. Kine Halvorsen Thoren er prosjektleder.

 «Den enkle hagen» ble dermed temaet og utgangspunktet for et fritt emne og en studentkonkurranse rettet mot landskapsarkitekturstudentene. I løpet av kort tid meldte det seg mer enn 40 interesserte landskapsarkitekturstudenter som arbeidet på tvers av klassetrinn fra 1. til 5. klasse. Til sammen ble det levert ni prosjekter basert på gruppearbeid.

Vinneren av konkurransen består av studentene Mia Thun, Carol Wong, Caroline Lytskjold, Long Nguyen og Edvard Bondi Knowles.

Slik så det hele ut ved den første åpningen av hagen den 2.9
Slik så det hele ut ved den første åpningen av hagen den 2.9
Foto
Håkon Sparre

Gjenspeiler tiden vi lever i
– Vi ønsker at hagen vår skal bli et samlingspunkt for studentene. Et sted de kan sitte og nyte matpakken i solen. Vi har vært opptatt av at det skal være plass til mange, og at duvet at her vil du finne en benk som er ledig, beskriver studentene i vinnerteamet i sin presentasjon.

 I idéfasen lot studentene seg inspirere av de geometriske formene i Tetrisbrikker, som videre førte dem til NMBU-logoen. Dette har gitt en gjennomgående stram og moderne utforming av hagen som studentene mener er et godt tilfang til den ellers mer tradisjonelle NMBU-parken.

Stauder og solide materialer
Ildsjelene bak prosjektet håper at «Den enkle hagen» kan bli en liten utstillingshage og et sted til inspirasjon for de som ønsker en pen hage uten for mye arbeid.

Hagen består av stauder, Rhododendron og ulike sorter lavendel. Det er rom både for å være alene og for å være mange. De har brukt vedlikeholdsfrie materialer som skifer, lerk og staudebed i betongrammer.

I løpet av sommeren har vinnerprosjektet blitt ytterligere bearbeidet med nødvendige detaljerte tegninger.

– Dette er en morsom og realistisk introduksjon til den profesjonen de nettopp har startet å utdanne seg i, sier professor Kine Halvorsen Thorén. Arbeidet er innlemmet i introduksjonsemnet til første års landsapsingeniørstudenter og landskapsarkitekturstudenter.

Offisiell åpning av hagen blir våren 2016.

 

Studentene fikk hver sin klem av rektor, for godt utført arbeid.
Studentene fikk hver sin klem av rektor, for godt utført arbeid.
Foto
Håkon Sparre

Published 2. september 2015 - 14:48 - Updated 8. juli 2021 - 7:07

Professor Harsha Ratnaweera ved NMBUs Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) leiar eit stort internasjonalt prosjekt om vassressursforvalting og vass- og avløpsreinsing.

Dette prosjektet har no fått innvilga 1,33 millionar euro i støtte over tri år, eller bortimot 12 millionar kroner, frå årets søknadsrunde for Erasmus+ kapasitetsbygging. Nær på 30 prosent av dette er lønnsmiddel for alle partnarane.

I det NMBU-leia prosjektet deltek ti universitet frå seks land: Tyskland, Polen, Noreg, Kina, Sri Lanka og Ukraina.

– Partnealanda Ukraina, Sri Lanka og Kina er nok dei som kjem til å tena aller mest på samarbeidet. Dei får eit unikt innsyn i dei europeiske utdanningsmetodane våre. Men eg er heilt sikker på at læring kjem til å gå fleire vegar. Dei tri europeiske partnarar kan læra av kvarandre, og vi kan ha positive ting å ta med frå partnarane i sør, også, seier Ratnaweera til Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU).

Prosjektet går ut på å gå kritisk gjennom læreplanar, pensum og metodikk ved alle ti deltakande lærestedane innan faget vassressursforvalting og vass- og avløpsreinsing. Håpet er at partnarane skal komma til semje om kva svakheiter som finst, og at dei derfrå skal klara å utarbeida ein beste praksis.

Erasmus+ kapasitetsbygging er prosjekt mellom land som deltar i Erasmus+ og partnarland utanfor, og har som målsetjing å heva kvaliteten på høgare utdanning i partnarlanda utanfor Erasmus+ samarbeidd.

Lista over alle støtta Erasmus+ (KA2) prosjekt er publiserte her

Harsha Ratnaweera. Forskingsleiar.

Foto
NIVA

Published 25. august 2015 - 13:34 - Updated 8. juli 2021 - 7:06

Foto
Håkon Sparre, NMBU

Immatrikuleringen ble gjennomført i Aud Max på Campus Ås for alle nye studenter ved universitetet. Også de studentene som vil ha sin hverdag på Campus Adamstuen (veterinær- og dyrepleierstudenter) var på plass sammen med resten av førsteårsstudentene på Campus Ås.

 
Rektor tar personlig i mot hver student

Hver enkelt av de 1100 personer som møtte til seremonien ble ønsket personlig velkommen av rektor med håndtrykk og en hilsen. Fra leder av instituttet studentene er tilknyttet de en rose.  

I sin tale til studentene la rektor Mari Sundli Tveit vekt på at NMBUs utdannings- og forskningsområder er nøkkelen til et bedre samfunn og et grønt skifte.

– NMBU har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Våre fagområder er som skreddersydd inn mot mange av de store utfordringene samfunnet står overfor, slik som å sikre nok, trygg, sunn mat til en økende verdensbefolkning, løse de store miljøproblemene, finne frem til nye, kretsløpsbaserte løsninger, møte klimaendringer, utvikle fornybare energiløsninger, bedre folke- og dyrehelse, bruk og vern av natur. Vår forskning og utdanning vil bidra til løsninger som sikrer livsgrunnlaget for kommende generasjoner.

Ingen andre fagområder er så viktige for fremtiden som våre, sa Sundli Tveit.

Ta vare på hverandre

Avslutningsvis tok Sundli Tveit opp det menneskelig aspekt ved det å være student:

– Og i all deres harde jobbing som studenter, ikke undervurder viktigheten av å få venner, og å være en venn for andre. Få alle med. Ta vare på hverandre, se hverandre, vær der for hverandre, avsluttet Sundli Tveit før hun ønsket alle lykke til med studiene ved NMBU.

Internasjonalt universitet

Studenter fra Indre Mongolia, Kina, på veg til immatrikuleringen ved NMBU.

Foto
Håkon Sparre, NMBU
Av de 1100 som ble immatrikulert er ca 200 studenter med utenlandsk statsborgerskap. Det tas opp rundt 350 studenter til hvert av de tre fakultetene. Etter seremonien i Aud Max samles studentene fakultetsvis for lett bevertning og sosial omgang. Dagen ble avsluttet med at hver enkelt student hentet sitt borgerbrev.

Frem til 2019 vil undervisningen foregå på to campuser; i Oslo og på Ås. Veterinærstudiet og dyrepleier holder til på Campus Adamstuen i Oslo, mens resten av studietilbudet gis på Campus Ås.



Published 21. august 2015 - 16:27 - Updated 8. juli 2021 - 7:06

Marit Smith Wetlesen får skryt for det faglige innholdet i oppgaven og hun har ifølge vurderingskomiteen gjort en utmerket jobb. Med prisen følger prispenger på 25 000,- og blomster. Under immatrikuleringen fikk Wetlesen skryt av en stolt rektor.

De nominerte oppgavene for kalenderåret 2014 kom fra studentene: Mina Mæhlum Nordstrøm, Maria Durucz, Celine Marie Løken Cunen, Camilla Jacobsen og Marit Smith Wetlesen.

Komiteens begrunnelse:
Kandidaten har samlet inn melkerobotdata, og gjennom sammenstilling av data har hun blant annet vist at laktasjonskurvene for melkeytelse og kroppsvekt har ulik form for de ulike seleksjonslinjene av NRF. Det er første gang melkerobotdata er brukt på denne måten.
Oppgaven har en presist formulert problemstilling, og komiteen er imponert over hvordan Wetlesen har brukt omfattende og relevant litteratur og forskning til å forankre problemstillingen. Oppgaven er videre skrevet på et godt språk, og beskrivelse av materiale, metoder og resultater er svært oversiktlig og fullstendig. Wetlesen er overbevisende i sin diskusjon av resultatene, der både styrker og svakheter med studien og datamaterialet diskuteres, og oppgaven avsluttes med en klar og sammenfattet konklusjon. Oppgaven viser en selvstendig og systematisk kandidat som har stor forståelse for sitt fagfelt. Arbeidet er i tillegg innovativt, og de spennende resultatene har betydning og interesse for næringen! Komiteen er imponert.  

Published 21. august 2015 - 14:52 - Updated 8. juli 2021 - 7:05

Hvert eneste semester deler studentene ut sin egen pris til en foreleser kalt "semesterets beste foreleser".  Det er studentene selv som nominerer forelesere til prisen, og studentdemokratiet gjør en grundig jobb før verdige vinnere kåres. Det fører til at prisen er godt verdsatt blant foreleserne. Under immatrikuleringen fredag fikk Michael Tranulis og David Eilert Eilertsen 25 000 kroner hver for sin innsats med undervisningen av rektor Mari Sundli Tveit.

Published 21. august 2015 - 14:51 - Updated 8. juli 2021 - 7:04

Er pølser bare "fymat" eller kan det finnes noe ernærings- eller helsehåp inne i pølseskinnet? En større ernæringsdiskusjon pågår nå på TIME sine nettsider.  Noe av grunnlaget for diskusjonen har sitt utspill fra forskning her ved NMBU. En artikkel "Effects of Hemin and Nitrite on Intestinal Tumorigenesis in the A/J Min/+ Mouse Model", skrevet av forskerne Marianne Sødring,1,*Marije Oostindjer,2Bjørg Egelandsdal,2 and Jan Erik Paulsen1.

TIME har også intervjuet Marianne Sødring etter at forskergruppen skrev denne artikkelen.

 

Faksimile fra TIME

Faksimile fra TIME. www.time.com/hot-dog-nitrates

Foto
TIME faksimile

 

 

Published 7. august 2015 - 13:07 - Updated 8. juli 2021 - 7:04

Selv har hun brukt sin realfagsbakgrunn aktivt til å forske på nye løsninger innen alt fra kreftbehandling til atomnedrustning.

Cecilia Futsæther ble nylig utnevnt til professor i fysikk av instituttstyret ved Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) etter å ha blitt funnet kvalifisert til personlig opprykk av den nasjonale bedømmelseskomitéen i fysikk.

Fra miljø til kreft

Futsæther har en bred forskningsbakgrunn som spenner fra miljøforskning til kreftbehandling.

Hun har jobbet eksperimentelt med forskjellige problemstillinger innen miljø- og biofysikk, som effekter av ultrafiolett stråling på celler og effekter av luftforurensning på planter.

Hun har også arbeidet med utvikling av elementmetodeprogrammer for modellering av raketter og nylig, i samarbeid med Forsvaret Forskningsinstitutt, med hvordan Irans kjernereaktor IR-40 i Arak kan bygges om slik at den er mindre egnet til produksjon av plutonium og dermed atomvåpenproduksjon.

I den senere tid har Cecilias forskning vært rettet mot medisinsk bildeanalyse. Hun arbeider nå med å studere hvordan man kan bruke medisinske bilder til å forutsi behandlingsutfall for kreftpasienter.

Bildeanalyse for bedre kreftbehandling

Cecilia Futsæther

Cecilia Futsæther

Foto
Privat
- Formålet med sistnevnte er å fange opp pasienter som står i fare for tilbakefall tidligere slik at de kan få en alternativ og tilrettelagt behandling, og dermed bedre prognose for å bli friske. Dette er et samarbeid med grupper på Oslo Universitetssykehus og Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo, forteller Futsæther.

Det er mange pasienter involvert i prosjektet, og da må det naturlig nok også være helsepersonell involvert. IMT har mønstergjenkjenningsdelen av prosjektet, det som på fagspråket kalles «multivariat bildeanalyse» eller «radiomics» når det anvendes på kreftbehandling.

- Grunnleggende handler dette om å lete etter mønster i bilder og datasett. Et av bruksområdene er medisinsk diagnostistikk som kreftdiagnostistikk. Vi ser på om vi på bakgrunn av bildene tatt før kreftbehandlingen kan forutsi hvorvidt pasienter vil respondere dårlig på behandling, forklarer Futsæther.

Metodikk med bred anvendelse

I prosjektet har de også jobbet med utvikling av en type program som kan tegne svulsten inn automatisk for å spare tid.

Det tar radiologer mye tid å sette sammen veldig mange snitt fra f.eks. MR, CT osv. Derfor vil et slikt program være et nyttig hjelpeverktøy for radiologen. 

De samme metodene for bildeanalyse kan også brukes for å forske på luftforurensning, solceller og mange forskjellige andre problemstillinger.

Men forskning er bare en del av det man evalueres på ved opprykk til professor.

Heier på engasjerte studenter

- Det er jo et bredt spekter man blir vurdert på for et professorat: Blant annet forskning, administrasjon, prosjektledelse, publisering, synlighet og undervisning, sier Futsæther.

Selv synes hun sistnevnte er spesielt givende.

- Det er svært givende å være med å forme fremtiden gjennom studentene. Det er jo en av grunnene til at vi jobber på et universitet og ikke på et forskningsinstitutt. De aller fleste studentene ved NMBU er veldig motiverte og målbevisste og har lyst til å gjøre noe for samfunnet og verden. Eksempelvis er veldig mange av våre studenter interesserte i hvordan man kan bruke teknologi for å bidra til å løse miljøproblemer og det er spennende å kunne bidra til å hjelpe dem, sier hun.

Atomvåpenprosjektet som involverte kjernereaktoren IR-40 i Iran var forøvrig et resultat av masteroppgaven til student Thomas Mo Willig, som Futsæther var veileder for sammen med seniorforsker Halvor Kippe ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Fra våpen til medisin

Formålet var å se om reaktoren kunne ombygges til å produsere mindre plutonium, men samtidig kunne brukes i produksjon av medisinske radioisotoper (som trengs bla i kreftbehandling).

For å få til dette måtte de rett og slett kartlegge all tilgjengelig informasjon og gjøre et detektivarbeid for å komme frem til den mest sannsynlige modellen den ble bygget etter. Deretter lagde de en datamodell for å studere den på bakgrunn av denne kartleggingen.

Med  utgangspunkt i det kunne de redesigne reaktoren slik at den ble bedre egnet til produksjon av medisinske isotoper enn produksjon av plutonium.

- Det viser seg at det er mulig å halvere plutoniumproduksjonen ved å ombygge reaktoren. Jeg hadde selv min første jobb på FFI, hvor jeg jobbet med utvikling av programvare for modellering av rakettmotorer, så det var ekstra gøy å jobbe med FFI på dette prosjektet, sier hun.

Et skritt på veien

Opprykket til professor ser hun  først og fremst på som et av flere oppnådde mål.

- Jeg er glad for at jeg har klart å oppnå dette målet. Det gir motivasjon til å jobbe mot nye mål, avslutter hun.

Published 6. august 2015 - 15:29 - Updated 8. juli 2021 - 7:03

Prosessen hvor bier overfører vaksine til sitt avkom har lenge vært et mysterium for forskerne. Det er det ikke lengre. Denne nye kunnskapen kan bety mye for blant annet birøkting verden over.

Vaksine?

I fortsettelsen håper forskerne at dette kan åpne døren til å lage naturlige vaksiner for insekter. Det kan igjen forhindre biedød. Bare i USA har antallet honningbier gått dramatisk ned de siste tiårene. Mye av nedgangen har kommet som følge av sykdommer.  Vi mennesker er avhengige av bier siden disse står for mye av pollineringen. En god biebestand gir oss med andre ord frukt og grønnsaker.  I et globalt perspektiv kan dette være avgjørende for verdens matproduksjon.

Bak denne spennende nye kunnskapen står forskere fra Arizona State University, University of Helsinki, University of Jyväskylä og Norges miljø og biovitenskaplige universitet.

Les mer om forskningen her i ScienceDaily (engelsk).

Hele den publiserte artikkelen fra forfatterne Heli Salmela, Gro V. Amdam, Dalial Freitak ligger på PLOS.

 

En bie pollinerer en blomst.

En bie pollinerer en blomst.

Foto
NMBU

Published 3. august 2015 - 15:08 - Updated 8. juli 2021 - 7:03

I tillegg har det vært en sterk økning i flere andre programmer, som geomatikk, biologi og skogfag.

16 program har fått økte poenggrenser i forhold til hovedopptaket 2014.

De fleste av disse har mindre justeringer, men da altså gått litt opp på poenggrensene. Ellers er poenggrensene ganske stabile.

Biologi på sterk frammars
Bachelor i biologi har hatt en uvanlig høy økning. I fjor hadde dette studiet en poenggrense på 43.3/43.1 i hovedopptaket, mens i år så har det 51.8/51.1. (Tallene viser den ordinære kvoten/førstegangsvitnemålskvoten. Førstegangsvitnemålskvoten er for søkere under 21 år uten ekstrapoeng).

Studieveileder innen biologi Cathrine Strømø er rent overveldet.

- ­­­Det er utrolig hyggelig at det er så mange studenter som ønsker å studere her hos oss. Og vi gleder oss til å ta mot alle våre nye bachelor- og masterstudenter i august, sier hun.

Alle de 5-årige masterne i teknologi har økte poenggrenser. Veterinær og dyrepleier har fortsatt stabilt høye poenggrenser, med litt oppgang i den ene kvoten og litt nedgang i den andre.

Studenter utenfor Urbygningen

Hjertelig velkommen til NMBU til alle nye studenter!

Foto
NMBU

Ventelister
Flere studieprogram som tidligere har vært åpne, har fått ventelister i år. Disse er skogfag, kjemi og 5-årig master i geomatikk. Skogfag har ikke hatt venteliste på over 10 år. En av årsakene til den økte interessen for skogfag er at NMBU har endret opptakskravene fra realfagskrav til generell studiekompetanse. Det er gledelig at interessen for andre landbruksfag også øker.

Øker litt hvert år
Det er ingen tvil om at mangfoldet av studieprogram ved NMBU treffer godt i forhold til ungdommenes interesser. Universitetet tilbyr i dag et omfattende utvalg studier som er viktige i møtet med de store globale utfordringene. NMBU utdanner bredt innen klima, bruk og vern av arealer og naturressurser, miljø, mat og helse for dyr og mennesker. Fagporteføljens unike sammensetning av miljø, biovitenskap, veterinærmedisin, teknologi, arealplanlegging og økonomi gjør NMBUs kandidater svært godt rustet til å bidra i utviklingen av den kunnskapsbaserte bioøkonomien.

- Våre kandidater er svært viktige for den fremtidige samfunnsutviklingen fra en oljebasert økonomi til bioøkonomien, det såkalte grønne skiftet, og det vil bli økende behov for den kompetansen de får hos oss. At ungdommen velger så fremtidsrettet må vi være veldig fornøyd med, sier prorektor Halvor Hektoen i en kommentar.

Relatert innhold
NMBU øker igjen

NMBU øker igjen

Antallet personer som velger NMBU som sitt førstevalg som studiested blir stadig høyere. Det viser tallene fra Samordna opptak.

Published 17. juli 2015 - 12:00 - Updated 8. juli 2021 - 7:02

Bruk hodet
Hundehold gir mye glede, og har positiv effekt på menneskers helse. Når du skaffer deg hund, påtar du deg et ansvar for mange år framover. Derfor er det lurt å planlegge godt og velge en seriøs oppdretter eller omplasseringsorganisasjon. Det er risikabelt å overta en hund uten pålitelige opplysninger om opprinnelse, oppvekst og helse.

Smuglervalper
Markedet for hundesalg har skyggesider du bør være klar over. Mattilsynet ser en økning i antallet hunder som har kommet til Norge på illegalt vis. Vær på vakt når hunder annonseres med at selger vil møte deg på en bensinstasjon eller et kjøpesenter, risikoen er stor for at valpene er smuglet inn i landet. Dette er kynisk utnyttelse av dyr for økonomisk gevinst. Mange smuglervalper kommer fra «valpefabrikker» hvor tispene går nesten konstant drektige og føder 10-12 kull.  Valpene lever også under elendige forhold. Du risikerer å pådra seg store ekstrakostnader ved å kjøpe en smuglet hund. Er hunden syk kan veterinærregningene bli svært høye, og hvis den i tillegg ikke oppfyller importkravene til Norge, kan den bli satt i karantene, sendes ut av landet eller avlives, på din regning.

Hunder

Hunder

Foto
Foto: Shutterstock


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Helserisiko
De alvorligste sykdommene som hunder fra andre land kan føre med seg, er dødelige for mennesker. Rabies er den mest kjente, og er 100 % dødelig hvis man ikke behandles før symptomene oppstår. Revens dvergbendelorm finnes i varierende grad i de fleste europeiske land, men er foreløpig ikke påvist på fastlandet i Norge. Denne parasitten kan også føre til sykdom med dødelig utgang hos mennesker. Å innføre hunder med ukjent helsestatus er å utsette norske dyr og mennesker for helserisiko.

Å innføre utenlandske hunder rett fra gaten medfører en betydelig risiko for å innføre sykdommer. Undersøkelser av importerte gatehunder har vist at flere hunder mangler beskyttelse mot rabies, selv om de har dokumentasjon på at de er vaksinert. Dette kan tyde på at det i noen tilfeller jukses med innførselspapirene eller at vaksinen ikke har hatt effekt. Det kan være lurt å teste hundens immunitet mot rabies før innførsel for å være sikker, også i de tilfellene der slik testing ikke er påbudt.
Dersom du faller for en hund i utlandet, er det svært viktig å skaffe dokumentasjon om hundens sykehistorikk og forhistorie. Du er ansvarlig for å følge regelverket for innførsel av hunder. Informasjon om dette finner du på www.mattilsynet.no. Selv om hunden har pass, er vaksinert mot rabies og får behandling mot dvergbendelorm slik regelverket krever, kan den være bærer av andre parasitter og sykdommer. Du bør be om råd fra både en lokal veterinær og norsk veterinær før du tar en avgjørelse, slik at du unngår å ta med nye sykdommer til Norge.

Ditt ansvar
Det er ditt ansvar å være bevisst på hvem du kjøper eller overtar hund fra. Det er du som kjøper som skaper et marked for useriøs avl og smugling. Hvis du kjøper en smuglet valp eller importerer en hund rett fra gaten i utlandet, utsetter du også norske dyr og mennesker for helserisiko. Ønsker du å hjelpe gatehunder til et bedre liv, anbefaler vi å hjelpe dem der de er. Dette kan du for eksempel gjøre ved å fjernadoptere en hund eller støtte seriøse omplasseringsorganisasjoner i utlandet. Slik kan du hjelpe mange flere hunder enn den ene som du faller for. Dersom du ønsker å ta en hund inn i familien, finnes det også mange hunder i Norge som trenger et nytt hjem.

Published 3. juli 2015 - 10:37 - Updated 8. juli 2021 - 7:02

NMBU ønsker å styrke forskning og utdanning samtidig.

– Sammenhengen mellom forskning og utdanning er grunnleggende for oss som universitet, og forskning og utdanning skal gå hånd i hånd i denne satsingen. Vi løfter ikke to faner, men én – sammen – gjennom satsingen «Fremragende forskning og utdanning», sier rektor Mari Sundli Tveit.

– Denne satsingen er et uttrykk for hva NMBU skal være - og det vi står for. Vi er et universitet med fantastiske muligheter og potensiale. Denne satsingen skal gjøre at vi dyrker frem og når ut med forskning og utdanning innenfor hele vår portefølje, sier Sundli Tveit.

En involverende prosess
Arbeidet kom i gang før jul, og det har vært lagt opp til en bred involvering fra ansatte og studenter gjennom prosessen. Rektor har snart vært på besøk på alle NMBUs institutter for å få den enkelte enhets ambisjoner for satsingen. På sin besøksrunde til instituttene og enhetene har rektor fått innspill til hvilke tiltak enhetene mener NMBU bør iverksette for å fremme fremragende forskning og utdanning.

Universitetsstyret vedtok i siste styremøte satsingen, og sluttet seg til ambisjonsnivå, innretning og tiltaksplan som baserer seg på innspillene fra organisasjonen.

– Styret er svært fornøyd for denne satsingen, som er et godt uttrykk for NMBUs ambisjonsnivå. NMBU skal utdanne kandidater som blir attraktive deltakere i det nasjonale og internasjonale samfunnet, og samtidig skal NMBU være et universitet med forskning, innovasjon og utdanning på høyt nivå. Jeg ser frem til å følge dette arbeidet tett og har store forventninger til prosessen videre, sier styreleder Siri Hatlen om satsingen.

Talentsatsing

Rektor deler gjerne bilder fra møter om fremragnedeforskning og utdanning. Her i møte med studenttinget ved NMBU.

Rektor deler gjerne bilder fra møter om fremragnedeforskning og utdanning. Her i møte med studenttinget ved NMBU.

Foto
NMBU
En sentral del av satsingen vil være å identifisere, støtte og løfte frem talenter.

Det skal etableres et talentsatsingsprogram for 10-15 enkeltpersoner. Talentene som utmerker seg skal få mye bedre utviklings og karrieremuligheter ved NMBU. Videre foreslås det å rekruttere 3-4 yngre forskere med stort potensiale, med henvisning til Kunnskapsdepartementets satsing på toppforskerrekruttering.

Det vil også gis støtte til miljøer som vil utvikle innovative undervisningsformer. For å øke koblingen mellom forskning og utdanning ønsker NMBU i større grad å trekke med studenter i forskningen, og det kan være aktuelt å etablere en prøveordning for et integrert master- og doktorgradsløp innenfor noen utdanninger.

Satsing på prestisjeprosjekter
– Det er en del av NMBUs kultur å strekke oss for å bli bedre. Vår satsing skal bygge videre på dette. Vi må satse både på spiss og bredde, og heve kvaliteten i alle ledd. Mange av våre miljøer har forutsetninger for å konkurrere helt i verdenstoppen. Noen gjør det allerede, og NMBU får stadig flere prestisjeprosjekter i porteføljen, sier Sundli Tveit.

Det er et mål å få tilslag på flere prestisjeprosjekter gjennom Forskningsrådets toppforskningsprogrammer og utdanningsprogrammer, på den europeiske arenaen, og andre prestisjearenaer spesifikke for de ulike fagområdene. For å få dette til skal NMBU både støtte miljøer som ønsker å konkurrere på disse arenaene og ikke minst satse tydeligere på dem som hevder seg.

Bred satsing på kvalitet
Målet om kvalitet i alle ledd skal favne bredt, både i fagmiljøene og i administrative tjenester. Denne satsingen skal involvere alle. Tiltakslisten inkluderer en rekke tiltak, blant annet utvikling av retningslinjer for pedagogisk merittering, styrking av Læringssenteret og tilbud om flere kompetansehevende kurs for doktorgradskandidater og vitenskapelig ansatte.

Published 25. juni 2015 - 14:03 - Updated 8. juli 2021 - 7:00

- Bankene må legge inn flere nyttefunksjoner, flere tjenester i ett produkt, før mobilbetaling blir allemannseie. Det vi ønsker oss er muligheten til å legge lommaboka hjemme og bare ta med mobilen, der vi har bankkort, kollektivbilletter, treningskort, rabattkort og  digital-ID.

Det sier Rune Alexander Hansen, som har skrevet masteroppgave om mobiltelefonen som nordmenns nye lommebok, til Nettavisen.

Hansen har studert  entreprenørskap og innovasjon ved Handelshøyskolen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Nettavisen beskriver hovedfunnenen fra Hansens studie hvor har han snakket med noen av dem som har vært tidlig ute med å prøve de nye tjenestene i det norske mobilbetalingsmarkedet.

Les hele saken hos Nettavisen.

Published 24. juni 2015 - 10:20 - Updated 8. juli 2021 - 6:59

Det er problematisk å rense avløpsvann i byene i utviklingsland da rensing er både kostbart og komplisert. Konstruerte våtmarker er naturlige systemer som behandler avløpsvann. Våtmarker er naturtyper der vann og fuktige områder utgjør en betydelig del av landskapets karakter. Dette systemet kan også være en potensiell metode for rensing av avløpsvann i byer. Det mangler imidlertid gode retningslinjer for dimensjonering i subtropiske områder.

Manoj Kumar Pandeys doktorgradsarbeid var å undersøke bruk av konstruerte våtmarker for desentralisert avløpshåndtering i byer og bynære strøk i Nepal. For å sammenligne renseeffekten av våtmarker med horisontal strømning (HF) under overflaten med våtmarker med vertikal strømning (VF), samt planters innvirkning på rensingen, ble det bygd et pilotskala våtmarkanlegg. Anlegget bestod av enheter med og uten planter. Redusert mengde avløpsvann ga redusert rensing, og i både HF- og VF-anlegg ble rensingen bedre med planter i våtmarksengene. I henhold til nepalesiske utslippskrav er det tilstrekkelig med en våtmark med horisontal strømning, men for å møte strengere krav anbefales en kombinasjon av HF og VF.

En pilotstudie med avvanning av slam i plantebaserte tørkesenger ble gjennomført for å studere hvilken slambelastning og hvilke tørkeintervaller som kunne benyttes i sub-tropisk klima som i Kathmandu. Studien viste at tørkeperioden kan reduseres vesentlig hvis anlegget er dekket for å avlede nedbør.

Konstruerte våtmarker gir drivhuseffekt
Miljøpåvirkningen fra våtmarker ble sammenlignet med andre behandlingsalternativer i en livsløpsanalyse.  Livsløpsanalysen ble sammen med en kostnadsanalyse brukt til å undersøke miljøpåvirkning og økonomisk bærekraft av tre våtmarksbaserte desentraliserte løsninger og en eksisterende sentral løsning med sekundærrensing. De tre desentraliserte alternativene var: Konstruert våtmark, våtmark kombinert med separasjon av urin og gråvannbehandling og våtmark kombinert med kildesortering av svartvann.

Livsløpsanalysen kunne ikke peke ut det beste alternativet, men avslørte flaskehalser i systemene og la grunnlag for beslutninger. Konstruerte våtmarker slipper ut klimagasser, men er samtidig et sluk for CO2 og netto drivhuseffekt av våtmarker er usikker. Det konvensjonelle systemet hadde høyeste energiforbruk, og transport bidrar betydelig til klimagassutslippene i alternativene med separasjon av urin eller svartvann. Behandling av svartvann i plantebevokste tørkesenger kan være et dårlig alternativ på grunn av høye klimagassutslipp. Våtmark kombinert med separasjon av urin hadde en positiv energibalanse. Den konstruerte våtmarken hadde den laveste kostnaden per år.

Våtmarker kan forbedres
Pandeys arbeid viser at større våtmarker eller en lengre oppholdstid for avløpsvannet her er nødvendig for å oppnå maksimal rensing. Hvis strømningsforholdene forbedres slik at en større del av våtmarken deltar aktivt i renseprosessene, kan både volum og areal reduseres. Optimalisering av strømningsforhold bør derfor prioriteres ved videre utvikling av våtmarker med horisontal strømning i Nepal.

Dagens mange septiktanker kan oppgraderes med grunne infiltrasjonsanlegg. Grunn infiltrasjon utnytter rensekapasiteten i mer av jorda, og maksimerer avstanden til grunnvannet. Rensing i konstruerte våtmarker med sluttdisponering av utløpsvannet gjennom grunninfiltrasjon vil gi utmerket rensing og robuste anlegg. Nepal har mange områder der infiltrasjon kan benyttes, men mangler lokale retningslinjer for dimensjonering og utforming. Det finnes imidlertid en betydelig internasjonal kunnskapsbase som kan lette arbeidet med å lage dimensjoneringskriterier for Nepal.
 

Published 17. juni 2015 - 14:32 - Updated 8. juli 2021 - 6:59

En god forvaltning av spesielle naturtyper er viktig for å stanse tapet av biologisk mangfold.

Marianne Evju ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) er prosjektleder for prosjektet ARKO, som er et samarbeid mellom Skog og landskap, NINA, NMBU og UiO. De har kartlagt naturtyper som har en høy konsentrasjon av arter – såkalte hotspot-habitater. Disse artsoasene inneholder mange sjeldne og truete arter, hvorav mange har svært høye krav til levestedene sine.

Åtte levesteder har vært i fokus: Hule eiker, gamle edelløvtrær, kalklindeskog, boreonemorale regnskoger, kulturmarkseng, sørlige strandenger, dyremøkk og åpen grunnlendt kalkmark rundt Oslofjorden. Professor Anne Sverdrup-Thygeson ved NMBU har ansvar for hule eiketrær.

Til sammen har forskerne dokumentert om lag 6500 forekomster av nesten 700 rødlistearter siden oppstarten av prosjektet i 2004. De har funnet mer enn seksti arter som ikke tidligere var kjent fra Norge, og mange som bare var observert en gang eller to tidligere.

ARKO har fokusert spesielt på insekter og sopp, siden disse til sammen utgjør over halvparten av de rødlistete artene i norsk natur. Av våre drøyt 3500 kjente biller er nesten hver fjerde art rødlistet, og mer enn en av ti arter er truet. Sopp utgjør også en mangfoldig artsgruppe, med mer enn 5000 arter. Over 900 av disse er rødlistet.

Hvorfor forsvinner arter?
Årsaken til at artenes leveområder forsvinner er for en stor del at vi mennesker bruker arealene annerledes. Nedbygging, beitedyr som forsvinner og skogdrift – alt dette bidrar til at mange arter mister hjemmet sitt. Faktisk er så mye som 87 prosent av norske rødlistearter truet av endret arealbruk.

Les mer hos NINA – Norsk institutt for naturforvaltning

Les mer om arbeidet med hule eiketrær som levested for arter

Published 16. juni 2015 - 12:37 - Updated 8. juli 2021 - 6:58

Det går fram av Qs world university rankings 2015: agriculture and forestry. At NMBU er blant de 100 beste universitene innen landbruk og skogbruk er hyggelig nytt for alle ansatte og studenter ved universitetet. Øverst på rankinglisten ligger University of California, Davis (UCD). 

Andre nordiske universiteter på listen er:

  • Swedish University of Agricultural Sciences, SLU - 10. plass
  • University of Copenhagen - 25. plass
  • Norwegian University of Life Sciences - 26. plass

At NMBU i år er på en 26. plass er klar forbedring fra året før hvor universitetet var litt lengre ned på rankinglisten.

- Det er utrolig inspirerende å se at NMBU suser frem fra noenogsekstiendeplass i fjor til en 26. plass i år. Vi lykkes med å posisjonere NMBU internasjonalt. Jeg vil gratulere oss alle med strålende resultat, sier rektor Mari Sundli Tveit. 

Hele rankinglisten finner dere her:

 

 .

NMBU ligger på en 26. plass på en ranking av de beste universitetene i verden innen landbruk og skogbruk.

Foto
Shutterstock

Published 11. juni 2015 - 10:46 - Updated 8. juli 2021 - 6:46

NMBU har påtatt seg å gjennomføre et oppdrag for Styret for Forskningsmidler over Jordbruksavtalenmed tittelen: Jordbrukets bidrag til bioøkonomien – potensial, muligheter, barrierer og tiltak.

Dato: Fredag 12. juni 2015


Tid: kl. 9.30 – 12:30


Sted: Vitenparken NMBU

Påmelding til colin.murphy@nmbu.no, tlf: 95 26 16 18

Om oppdraget

Oppdraget forutsetter at landbrukets organisasjoner, relevante bedrifter, FoU-institusjoner, statlige og ikke-statlige institusjoner og andre får mulighet til å gi innspill og synspunkter på de problemstillinger utredningen omhandler. NMBU har valgt å organisere dette gjennom et eget åpent dialogmøte. Dialogmøte er åpent for alle.
 
Bakgrunn
Norge må omstille seg fra en oljeavhengig økonomi til en økonomi som i enda større grad er basert på bruk og foredling av biobaserte ressurser fra bl.a. jordbruket. Spørsmålene er: Hvordan kan bioøkonomien bidra til en slik omstilling? Hvordan kan utviklingen av bioøkonomien bidra til økt verdiskapning i og fra jordbruket? Hvilket potensial har jordbruket? Hva er mulighetene og barrierene? Hvilke tiltak og virkemidler kan fremme en slik utvikling?
 
Utredningen skal omhandle jordbruket og ikke skogbruk eller andre biobaserte næringer som f.eks. havbruk og akvakultur. Målet er å peke på løsninger eller tiltak som gjøre det mulig å høste et uutnyttet potensial fra bruk og foredling av biobaserte råvarer fra jordbruket som kan gi nye næringsmuligheter. Utredningen skal munne ut i et sett av tilrådninger og tiltak. Utredning inngår som et av flere underlag for Regjeringens framtidige arbeid med utformingen av en Nasjonal bioøkonomistrategi.
 
Program  
09:30 – 09:40 Velkommen v/prorektor Halvor Hektoen 



09:40 – 10:40 Innlegg (maks 10 min hver) på temaet: «Jordbrukets bidrag til bioøkonomien – potensial, muligheter, barrierer og tiltak»

  • Ola Hedstein, adm.dir., Landbrukssamvirke
  • Kristin Ianssen, nestleder, Norges Bondelag
  • Atle Beyer, konserndirektør, Bama Gruppen
  • Knut Lutnæs, miljøsjef, COOP Norge
  • Vincent Eijsink, professor, NMBU
  • Harald Lossius, adm.dir., Bioforsk

Det vil være mulig med 1 – 2 spørsmål fra salen etter hvert innlegg. 



10:40 – 11:00 Kort lunsj 



11:00 – 11:45 Paneldebatt - moderator/prorektor Halvor Hektoen
Deltakere:

  • Ola Hedstein, adm.dir., Landbrukssamvirke
  • Ragnhild Solheim, forskningsdirektør, NMBU
  • Ragni Ofstad, forskningssjef, Nofima
  • Sigridur Thormodsdottir, leder av biobaserte næringer, Innovasjon Norge 
  •     

11:45 – 12:15 Spørsmål og kommentarer fra salen
12:15 – 12:30 Oppsummering og avslutning v/Halvor Hektoen


Published 5. juni 2015 - 12:04 - Updated 8. juli 2021 - 6:46

Bildet viser  Douglas Sheil mottar The queens award for forestry av rektor Mari Sundli Tveit.

Bildet viser Douglas Sheil mottar The queens award for forestry av rektor Mari Sundli Tveit.

Foto
Håkon Sparre, NMBU

Douglas Sheil ved Institutt for naturforvaltning, ble onsdag  tildelt «Queen’s Award for Forestry» for sitt omfattende vitenskapelige arbeid med skog og skogforvaltning.

Prisen deles ut av Commonwealth Forestry Association («Samveldets skogbruksforening», red.anm), og består av en pengepremie som skal brukes for reiser. Formålet med prisen er både å "anerkjenne prestasjoner og å støtte det videre arbeidet til en fremragende skogforsker"
Prisen er åpen for alle borgere av det britiske samveldet, og anses som en av de mest prestisjetunge prisene innenfor internasjonalt skogbruk.

– Jeg er beæret over å bli tildelt denne prisen, sier Douglas.
– Jeg har ofte vært svært heldig med mine samarbeid og muligheter, og har vært privilegert som har fått arbeide på mange bemerkelsesverdige steder, og med mange bemerkelsesverdige mennesker. Prisen vil gi meg muligheten til å utforske noen skogsområder i Sentral-Amerika senere i år. Dette gleder jeg meg veldig til - det er en region jeg ikke har besøkt før, og der er mye å lære.

Om Douglas Sheil:
Douglas Sheil ble født i Nord-Irland (noe som kvalifiserte ham som valgbar kandidat til prisen). Han tilbrakte de første tre årene av sitt liv i Nigeria, men vokste deretter opp i Republikken Irland. Han vendte tilbake til tropene flere ganger som naturvitenskapelig student ved Cambridge i England, før han tok en mastergrad i skogbruk ved Oxford, og senere en doktorgrad i tropisk økologi ved samme universitet. Han har også en mastergrad i naturvitenskap fra Universitetet i Cambridge, Storbritannia.

Hans senere erfaring omfatter ti år ved Senter for internasjonal skogforskning (CIFOR) i Indonesia, fire år som direktør for Institute for Tropical Forest Conservation (ITFC), et feltbasert forskningsinstitutt i Uganda, et år ved Wageningen University i Nederland og et år ved Southern Cross University i New South Wales, Australia.

Han er for tiden ansatt ved Institutt for naturforvaltning ved NMBU, og er fortsatt seniorforsker og førsteamanuensis ved Senter for internasjonal skogforskning (CIFOR) i Indonesia, samt professor II ved Southern Cross University, New South Wales, Australia. Hans mange publikasjoner dekker et bredt spekter av tropisk skog og skogforvaltning. Han er også medforfatter av en bok om regnskog, som er mye brukt.

Published 4. juni 2015 - 13:18 - Updated 8. juli 2021 - 6:45

Bioenergisenterets forskere og ledelse har over lengre tid gitt innspill til flere politiske strategier av betydning for veivalg i forskningen. I løpet av 2014 ble strategiene OEDs Energi 21, Landbruks og matdepartementets Skog 22 og Miljødepartementets Biogasstrategi ferdigstilt.

– Våre fagområder er blant de høyt prioriterte områdene i Skog 22 og Biogasstrategien, mens bioenergien har fått en mer perifer plass i Energi 21, skriver styreleder Harald Lossius i senterets årsrapport for 2014.

Bioraffineri er nytt satsningsområde
I løpet av 2014 ble bioraffineri definert som et nytt satsingsområde for senteret. Dette for å tydeliggjøre forskningen på Campus Ås, og følge opp politiske og kommersielle signaler. Dermed har Bioenergisenteret følgende satsinger: Bioressurser, biovarme, biogass, bioraffineri og bærekraft. Flere av prosjektene omfatter flere satsingsområder.

– Det viser at vi lykkes med å arbeide tverrfaglig og klarer å få fram den tette sammenhengen mellom satsingene, sier Lossius.

Høy aktivitet ved senteret
2014 var et år preget av stor produksjon av vitenskapelige artikler blant forskerne som er tilknyttet senteret. Undervisningen i fornybar energi ved NMBU er også omfattende. I alt 46 masteroppgaver i fornybar energi ble produsert av NMBU-studentene i 2014.

Ved utgangen av 2014 hadde senteret kontraktfestede prosjekter for 56 millioner kroner for 2015 og 51 millioner kroner i 2016. Det ser imidlertid ikke ut til at nesten full ordrebok reduserer forskernes motivasjon for å søke nye prosjekter.

– Jeg er glad for at Bioenergisenteret blir mye brukt både internt og eksternt, og at det fungerer som en møteplass for nye forbindelser i næringslivet, sier Senterdirektør Odd Jarle Skjelhaugen.

Om Norsk senter for bioenergiforskning
Senteret er et forpliktende samarbeid mellom Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet (NMBU). Senterets formål er å øke samfunnsnytten av forskningen på Campus Ås innen fornybar energi, med vekt på bioenergi. Senteret skal framstå utad som et samlet kompetansemiljø.

Norsk senter for bioenergiforskning er et virtuelt senter på Campus Ås. Forskerne er ansatt hos sentereierne og har sin arbeidsplass der.

Published 4. juni 2015 - 13:10 - Updated 8. juli 2021 - 6:45

Det er bedriften Keep-It Technologies som står bak Keep-It. En liten indikator som festes på emballeringen til matvarer og som forteller om holdbarheten til produktet. 

10 års forskning
Keep-it er basert på forskning ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU) i Ås. Bioteknologiselskapet Keep-it Technologies har med støtte fra Norges Forskingsråd og Innovasjon Norge siden 2001 utviklet, testet og patentert indikatorteknologi. Bak stårgründerne Per Olav Skjervold, Petter Heyerdahl, Helge Lien og Brit Salbu.  Du kan lese mer om indikatoren og forskningen her.

NRK har laget denne saken om prisen under EAT-konferansen.

NHO har skrevet om prisen og vinnerne

 

I 2013 vant Keep-IT en innovasjonspris under vårkonferansen ved NMBU. Her er Chrisitan Salbu Aasland fra Keep- IT Technologies og daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Vårkonferansen AKVA2013 ved UMB. På bildet: Vinner av Innovasjonsprisen 2013, Keep-it Technologies, representert ved Christian Salbu Aasland. I bakgrunnen: kunnskapsminister Kristin Halvorsen.
Foto
UMB/Gisle Bjørneby

Published 2. juni 2015 - 9:04 - Updated 8. juli 2021 - 6:44

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Kwame Nkrumah University of Science and Technology (KNUST), NMBU og Høgskolen i Ålesund (HiÅ).  

8,5 millioner NOK
INAs professor Muyiwa S Adaramola er prosjektets hovedkoordinator. Han skal jobbe sammen med f.amanuensis Razak Seidu (HiÅ) og f.amanuensis John Morken (IMT, NMBU). Adaramolas prosjekt er bevilget totalt 8,5 millioner norske kroner.
- Prosjektet må revideres litt i henhold til Norads direksjoner, men utover det er vi klare for å sette i gang, sier han fornøyd.

Støtte til forskning og undervisning
Prosjektet tar sikte å forbedre KNUSTs utdannings- og forskningskapasitet innenfor fornybar energiteknologi. I tillegg å styrke den institusjonelle forskningskapasiteten, vil man også oppgradere laboratoriums- og forskningsutstyr, og støtte forskning på doktorgrads- og postdoktornivå.

Styrke programmets relevans
KNUST har siden 2011 hatt et masterprogram i fornybare energiteknologier. Studieprogrammet er en viktig del av arbeidet som gjøres med å bygge opp en kritisk masse av afrikanske fagfolk på temaet i sør for Sahara (SSA). Adaramolas prosjekt skal styrke masterprogrammets relevans i forhold til SSA-området, forbedre dets kvalitet, samt øke den kvinnelige andelen fra dagens 7 % til 50 % innen 2019.

Published 1. juni 2015 - 14:59 - Updated 8. juli 2021 - 6:44

Bildene kommer her

Published 28. mai 2015 - 16:45 - Updated 8. juli 2021 - 6:43

Forskningsprisen 2015 ved NMBU ble gitt til Hanne K. Sjølie.

Forskningsprisen 2015 ved NMBU ble gitt til Hanne K. Sjølie.

Foto
Eivind Norum

Det var en glad og stolt prisvinner som i formiddag mottok Forskningsprisen ved NMBU. Og Sjølie takket famile og forskerkollegaer. Her står Sjølie sammen med rektor Mari Sundli Tveit (t.v.)

NMBUs forskningspris er tenkt å gå til yngre forskere som en påskjønnelse for forskning av høy kvalitet, og prisen skal stimulere til fortsatt fremragende forskning ved universitetet. Prisen deles ut på NMBUs årlige konferanse og vinneren får 100 000 kroner.

Universitetsstyret sluttet seg til nominasjonskomiteens innstilling som kan leses i sin helhet under. Nominasjonskomiteen som har vurdert de nominerte er: Arild Angelsen, Deborah Oughton, Simen Rød Sandve, Yngvild Wasteson og Knut Olav Åmås.  

Slik ble kandidatene vurdert:

"US og nominasjonskomiteen mener at begge kandidatene er godt kvalifiserte og er verdige til å motta NMBUs forskningspris. Både Sjølie og Olstad har oppnådd svært gode resultater sett i forhold til de fleste av kriteriene som skal legges til grunn for tildelingen.

Komiteen mener allikevel at Hanne K. Sjølie er den av kandidatene som har oppnådd mest på kortest tid etter avlagt doktorgrad. Komiteen er imponert over hva Hanne K. Sjølie har fått til i så ung alder.

Hanne K. Sjølie har en imponerende publikasjonsliste. Hun disputerte i 2011 og har allerede publisert i en rekke journaler med høye kvalitetskrav. Hun har innehatt en rekke verv, er aktiv innenfor forskningsformidling, hun veileder flere ph.d. -kandidater og masterstudenter og har mottatt to høythengende internasjonale priser.  Hun er miljøskapende og vært med å arrangere en rekke konferanser og seminarer.

Komiteens innstilling er enstemmig.

Om Hanne K. Sjølie og hennes skogforskning.

Skog spiller en helt sentral rolle i den globale karbonsyklusen og dermed i klodens klima. Skog binder CO2 når den vokser, og treprodukter som materialer og energi kan erstatte utslippsintensive materialer som stål og betong og fossile brensler. Skogen i Norge har høy tilvekst på grunn av intens tilplantning i tiårene etter krigen kombinert med et stabilt hogstnivå. Hvert år tas mer enn halvparten av Norges utslipp av klimagasser opp av våre skoger. I tillegg er mye byggematerialer til hus og annet tilvirket av tre, og bruken av bioenergi øker. På tross av skogens viktige rolle, er den i stor grad utelatt fra klimaavtaler. Det diskuteres imidlertid hvorvidt skog bør tas med i den neste, bindende internasjonale klimaavtalen («post-Kyoto»). Å inkludere skog i et slikt avtaleverk byr på mange utfordringer, på grunn av den lange tidshorisonten i skog, utstrakt internasjonal handel av tømmer og produkter og det faktum at hogst ikke bare påvirker CO2-opptaket i skog, men utslipp i produktsektoren og oppvarmingseffekten av solinnstrålingen på hogstflatene (albedo-effekt).

Sjølies arbeid har vært sentrert rundt analyser av hvordan bidraget til reduksjon av global oppvarming kan økes fra den norske skogsektoren (altså skogbruk, skogindustri og bioenergi fra skog). Disse analysene har i stor grad vært basert på bruk av en økonomisk modell som simulerer utviklingen i skogsektoren, med høy detaljeringsgrad. Adferden til aktører som skogeiere, industri og forbrukere simuleres i modellen, og man kan se på hvordan adferden påvirkes av politiske virkemidler. Dette gjør igjen at kostnader og effekter av virkemidlene kan analyseres.

Resultatene viser i hovedsak at

-          Skogsektoren kan øke sitt bidrag betydelig hvis virkemidler introduseres

-          Bidraget kan økes gjennom intensivering i skogskjøtselen, endringer i hogstmønsteret og i større grad bruke trevirke der klimaeffekten er størst

-          Virkemidler som ikke tar hensyn til albedoeffekten vil neppe gi den beste skogforvaltningen fra et klimaperspektiv

 

Published 28. mai 2015 - 12:35 - Updated 8. juli 2021 - 6:42

Bedriften jobber med innhenting og analyse av skogdata fra droner og satellitter, og de to unge gründerne er allerede godt i gang med det første pilotprosjektet som vil finne sted på Island til sommeren. Gründerne har internasjonale ambisjoner.

– Vi ser på NM som en stor mulighet til å fremme vår forretningsidé på nasjonalt nivå og få tilbakemeldinger på konseptet fra et bredere publikum. Vi har ambisjoner om å vokse som bedrift og deltakelse i NM gir oss erfaring og publisitet som vil kunne bruke ut mot markedet. Vi har visjon om å bli et verdensledende firma, derfor har vi forhåpninger på en billett videre til EM, sier Pål Hanssen, daglig leder i GeoBee SB. 

Les hele saken hos NMBU TTO

 

Published 28. mai 2015 - 11:37 - Updated 8. juli 2021 - 6:42

Published 27. mai 2015 - 13:02 - Updated 8. juli 2021 - 6:41

Doktoravhandlingen til Rannveig Søndergaard Holm omhandler veien fra besøkte gravplasser til et konseptuelt formgrep i fysisk modell. Dette skal kunne gi grunnlag for framtidig gravplassutforming. 

Søndergaard Holms avhandling handler om den landskapsarkitekturfaglige delen av gravplasser – uavhengig av tid og sted og historie. Hun har lett etter variasjoner i hvordan gravplasser er utformet. I møte med den enkelte gravplass har hun vært oppmerksom på det som er påfallende, annerledes, karakteristisk og det som gir særpreg. Gjennom modellarbeidet har hun avdekket, tydeliggjort og videreutviklet formgivningen fra de befarte gravplassene.

Trender fra sentral-Europa
Gjennom alle tider har ulike fysiske uttrykk regjert på gravplassen. I løpet av de siste 250 årene har mange av trendene startet i sentrale deler av Europa og spredt seg videre, også til Skandinavia. Stedegne tradisjoner påvirker, og lokale varianter oppstår. Landskapet, som gravplassen er en del av, har også stor betydning for utformingen.

– I hver av de ulike epokene hersker det en overbevisning om at den optimale gravplassutformingen er funnet, og det stemmer antagelig fordi utformingsprinsippet er velfungerende for den tiden det er skapt for. Så endrer samfunnet seg. Ny viten, nye behov, et ønske om noe nytt eller nye trender og moter inspirerer igjen til nytenkning omkring gravplassutformingen. Gravplassen kan sies å være et speil av tiden, sier stipendiat Rannveig Søndergaard Holm.

Hennes doktorgradsarbeid tar utgangspunkt i skandinaviske gravareal (områdene på gravplassen hvor gravene ligger), men trendsettende referanseanlegg fra Tyskland, Frankrike, England og Nederland beskrives også.

Gammel stil tilpasses moderne trender

Solheim gravplass i Bergen, der hekken har tilpasset seg større gravstøtter.

Solheim gravplass i Bergen, der hekken har tilpasset seg større gravstøtter.

Foto
Rannveig Søndergaard Holm

Hun beskriver en rekke ulike gravplasser som viser at variasjonen i utformingen av skandinaviske gravplasser er stor. Den tradisjonelle norske gravplassen, som denne fra Bergen, viser hvordan landskapsarkitektens formgivning endres med tiden. Dette gravarealet var planlagt med stramme hekker rundt små gravminner. Etter hvert som gravminnene har blitt større, må hekkene tilpasse seg nye trender. Landskapet endres fra snorrette linjer til skrå og tilpassede hekker, og gravarealet endrer karakter fra å være stramt og formelt til et lekent og uformelt gravarealuttrykk.

Gravplass som skogholt


Ordrup kirkegård i Gentofte i Danmark er utformet som et skogholt.

Ordrup kirkegård i Gentofte i Danmark er utformet som et skogholt.

Foto
Rannveig Søndergaard Holm

Naturlikt landskap, der gravene er plassert i et område med trær og viltvoksende planter, er en trend som er spesielt populær i Danmark. I eksemplet på bildet får eføyen vokse opp langs trærne, og selve gravminnene er rullesteiner som så vidt stikker opp av skogbunnen, navnet kommer såvidt frem i mellom eføyen.

– En videreføring av naturlikt landskap er skogsområder inne på gravplassen der aske kan spres. Inne på gravplassen er dette ikke tillatt i Norge i dag, men askespredning prøves blant annet ut på Skogskyrkogården i Stockholm. Askespredning i vann inne på gravplassen prøves ut i Sverige. En løsning som trolig vil være interessant for hinduister, sier Søndergaard Holm.

Brikker på en vegg

De Nieuwe Ooster i Amsterdam er utformet for å være tilpasset plassmangel.

De Nieuwe Ooster i Amsterdam har en navnet minnelund som passer godt når det er plassmangel.

Foto
Rannveig Søndergaard Holm

Nederland er et lite land med dårlig plass, og en må derfor her ofte tenke nytt. Her er et eksempel på en navnet minnelund fra Nederland der navneplatene plasseres samlet på en vegg, som på bildet. Navneplatene gir her et samlet nytt formuttrykk.

Rannveig Søndergaard Holms modell av gravtuer.

Rannveig Søndergaard Holms modell av gravtuer med utgangspunkt i Sejs Svejbæk kirkegård i Danmark.

Foto
Rannveig Søndergaard Holm

Den nederlandske løsningen er i stor kontrast til flere samiske gravplasser, der hver enkelt grav er en tue. Muslimer har en tilsvarende tradisjon, som er at en helst ser at man ikke tråkker på graven. Slik var det også i Norge for hundre år siden. Modellbildet viser et utsnitt fra Sejs Svejbæk kirkegård i Danmark hvor tuegraven har fått et moderne designuttrykk.

En visuell verktøykasse
Med sitt doktorgradsarbeid ønsker Rannveig Søndergaard Holm å lage en gavepakke til fremtidige landskapsarkitekter som de i fremtiden kan ha som et verktøy å jobbe ut ifra.

– I løpet av en karriere tegner kanskje landskapsarkitekten en eller to gravplasser. Da vil mange ha behov for et innblikk i gravplassens repertoar. Mitt forskningsresultat er et verktøy som viser variasjon, virkemidler og muligheter og som kan ligge til grunn for å tegne en gravplass som kan tilpasses tidens ønsker, behov og krav, sier stipendiaten.

Forskningsmaterialet skal for landskapsarkitekten være et inspirasjonsmateriale og kan brukes fritt. Et gravareal med en bestemt type utforming som i dag rommer kistegraver, kan i et nytt anlegg gjennom en videreføring av utformingen for eksempel romme urnegraver.

Visuelle forskningsmetoder
I den prosjekterende landskapsarkitektens arbeid inngår ofte befaringer, fotografering, skissering og modellarbeid. Dette er visuelle måter å både utforske og argumentere på. Tilsvarende arbeidsmetoder er benyttet i dette arbeidet. Befaringsfotografiene viser eksisterende gravareal. Enkelte av gravarealene er verdenskjente, andre er bare kjent i lokalmiljøet.

– Flere av gravarealene er eksempler på en utforming det finnes mange av, andre er unike. Noen viser detaljer, andre helheten. Flere er tydelig tegnet med et underliggende formgrep, mens mange har blitt til over tid, sier Søndergaard Holm, som har besøkt nærmere trehundre gravplasser.

Fotografier brukes både som en dokumentasjon fra befaringer og som en del av avhandlingens visuelle framstilling. Kandidatens ambisjon er at entydig bildekomposisjon og få elementer skal sikre at formspråket i det enkelte gravarealet kommer tydelig fram. Et omfattende antall fotografier danner utgangpunkt for videre modellarbeid.

Har utformet 60 modeller
Rannveig Søndergaard Holm har sett etter ulike virkemidler som gir karakter og særpreg, og eksperimenterer videre med komposisjonen. Modellarbeidet både avdekker, tydeliggjør og videreutvikler virkemidlene i de besøkte gravarealene. Rundt seksti modeller viser varianter over utvalgte gravareal.

Færre kistegraver
Gravplasser i dag forbindes med tradisjonelle kistegraver og urnegraver. Trenden er nå at andre gravformer også vil bli en del av gravplassen - og i byene vil dette først og fremst være kremasjonsgraver. Mer enn 80% kremeres i Sverige og Danmark i dag. I Norge har vi fortsatt et flertall av kistegraver, det kan være flere grunner til dette, blant annet at det i distriktene kan være langt til et krematorium. Men også her i Norge blir kremasjon mer vanlig, og vi begynner å nærme oss 40% kremasjon.

– Utformingen av gravplasser vil endre seg også i framtiden. Med kjennskap til variasjon, bevissthet om virkemidler og forståelse for muligheter, vil landskapsarkitekten kunne imøtekomme de nye kravene med et spekter av ulike tilnærminger, sier Søndergaard Holm.

Se invitasjon til disputas      

Søndergaard Holms modeller stilles ut i Vitenparken, museet på Campus Ås fra 19. mai til 28. juni 2015. Se utstillingsplakaten 

 

 

Published 27. mai 2015 - 11:36 - Updated 8. juli 2021 - 6:41

Bergan og Hovde har nylig etablert eget selskap, MSS Energy.

I løpet av hele våren har de arbeidet steinhardt med utvikling av forretningsmodellen. Og hardt arbeid lønner seg. For noen uker siden fikk de beskjeden: Gründerne fikk 150 000 i Etablerertilskudd fra Innovasjon Norge.

Målet til MSS Energy er å bli en totalleverandør og teknologipionèer av fornybare energisystemer til både privat og næringsmarked. I disse dager er selskapet, i samarbeid med kundene, i ferd med på montere og teste ut de første prototypene av produktet.

I utviklingen av selskapet har gründeren fått hjelp fra NMBU Technology Transfer.

- Uten dere hadde vi kanskje ikke fått dette tilskuddet, sier Martin. Dere har bidratt til at vi har sett muligheter vi aldri ville sett. Prosessen har vært krevende, men mest av alt lærerik! Tusen takk til den gode hjelpen og troen dere har hatt på oss hele tiden, sier de begge. Vi ser frem til videre samarbeid fremover!

Simen Bergan går 4. året av et 5.årig studium i miljøfysikk og fornybar energi ved Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT). Tidligere har Simen var med å starte opp firma Condelica med tilholdssted i Drammen.

Martin Hovde er også 4. års student i miljøfysikk og fornybar energi. I tillegg til ingeniørutdanningen og utvikling av MSS Energy arbeider han ved siden av studiene som hjelpelærer ved universitetet i matematikk og fysikkurs.

I teamet har Simen og Martin også med seg Svein Arne Bøhn. Han har utdannelse innen elektronikk og data. I tillegg har han erfaring fra Ambus AS der han arbeidet med smarthusteknologi gjennom prosjektering, programmering og implementering i næringsbygg. Han har også bygget sitt eget smarthus med teknologi tilpasset for allerede bygde hus.

Til sammen har de tre gründerne sterk interesse for ny teknologi og en utrolig evne til å omsette tanker og ideer til praktiske prosjekter og å faktisk gjennomføre dette med resultater.

 

Published 26. mai 2015 - 7:39 - Updated 8. juli 2021 - 6:40

Dyrevelferd er blitt lagt inn som en del av etterutdanningen innen miljøkriminalitet på Politihøgskolen. Ifølge fagansvarlig for miljøstudiene ved Politihøgskolen, politioverbetjent Henny Irene Bech, er målsettingen å styrke bekjempelsen av kriminalitet mot dyr.

Styrker innsatsen mot dyrekriminalitet
Kompetanseheving i politiet og kunnskap om hva Mattilsynet og veterinærene kan bidra med i slike saker vil kunne føre til at flere dyrekriminalsaker medfører en strafferettslig reaksjon. Samarbeid på tvers av fagområder og etater, blant annet med veterinærer og Mattilsynet, vil styrke etterforskning og straffeforfølgelse i dyrevernsaker.


Studentgruppen består av erfarne jurister og etterforskere fra hele landet som enten jobber eller skal jobbe med miljøkriminalitet (miljøkontakter/miljøkoordinatorer/miljøjurister).

Bildet viser sentrale personer i den nye samarbeidet mellom Politihøgskolen og NMBU. Fra venstre Karianne Muri, Marit Nesje, Randi Oppermann Moe (alle Forskergruppe Dyrevelferd ved NMBU Veterinærhøgskolen), Ellen Hestenes (Mattilsynet), og Henny Irene Bech (Politihøgskolen).

Bildet viser sentrale personer i den nye samarbeidet mellom Politihøgskolen og NMBU. Fra venstre Karianne Muri, Marit Nesje, Randi Oppermann Moe (alle Forskergruppe Dyrevelferd ved NMBU Veterinærhøgskolen), Ellen Hestenes (Mattilsynet), og Henny Irene Bech (Politihøgskolen).

Foto
Lisbeth Botnen

Gjensidig nytte
Medlemmer av Forskergruppe Dyrevelferd ved NMBU underviser blant annet i dyreetikk, dyrevelferd, forholdet mellom dyr og mennesker, og regelverk knyttet til dyrevelferdsområdet. For veterinærstudentene vil dette samarbeidet på sikt gi økt kompetanse bl.a. om hvordan veterinærer kan følge opp og sikre bevismateriale i dyrevernsaker.  

Published 20. mai 2015 - 10:47 - Updated 8. juli 2021 - 6:39

Det påpeker forskerne Beata Sirowy og Vilde Selvig, begge fra NMBU, og  Gro Sandkjær Hanssen fra Norsk institutt for by-og regionforskning, i en tankevekkende kronikk om utviklingen av det offentlige rom.

Demokratisk underskudd
Kronikken påpeker at flere års studier av byutvikling har avslørt viktige demokratiske utfordringer når det gjelder våre nye offentlige rom. Loven sikrer medvirkning bare i planfaser hvor rammene bestemmes (overordnede planer og reguleringsplaner) – ikke i selve utformings- og designfasen av offentlige rom.  Det er også liten medvirkning i reguleringsplanprosessen. De formelle medvirkningskanalene underkommuniseres ofte av utbyggingsaktører, som bare velger lovens minstekrav om varsel om oppstart og høring.

Medvirkningsmulighetene går ofte innbyggerne hus forbi. Slik utformes byens offentlige rom – hvor innbyggerne skal myldre – helt uten innspill fra innbyggerne selv.

Les hele kronikken i denne lenken.

Published 12. mai 2015 - 8:27 - Updated 8. juli 2021 - 6:39

Er det sammenheng mellom urbanisering og intelligens hos fugler?

Dette spørsmålet har lenge vært gjenstand for debatt innen biologien. En teori har gått på at byfugler er de artene med størst hjerne, fordi det er de som har klart å tilpasse seg et nytt miljø.

Større hjerne, mer suksess?

– Man har tidligere tenkt at hjernestørrelse er relatert til fuglenes suksess, fordi større hjerner kan gjøre at de er mer innovative og fleksible, sier professor Svein Dale fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

– For eksempel ved å utnytte nye matkilder, og unngå nye fiender og menneskelig forstyrrelse.
Kort sagt: jo større hjerne, desto bedre tilpasningsevne.

Store og små fuglehjerner

Forskerne har registrert fugler i parker, kirkegårder og grønne områder i Oslo og sett på sammenhengene mellom levested og flere forskjellige biologiske og økologiske faktorer, inkludert hjernestørrelse.
I tillegg samlet de data på en faktor som tidligere studier stort sett har ignorert: Hvor vanlige er fugleartene utenfor byen?

Den gjennomsnittlige fuglehjernen i denne studien veide 2,12 gram, hvorav den minste veide 0,31 gram og den største hele 15,31 gram. Det viste seg imidlertid at det ikke er omfanget på de små grå som er avgjørende.

– Vår forskning viser at hjernestørrelse ikke har noen betydning for om fugler er en del av bybildet.

Vanlig på landet, vanlig i byen

Resultatene tyder på at urbane fuglesamfunn i hovedsak er bestemt av hvor vanlige artene er i det omkringliggende landskapet utenfor byen, og hva slags levested og reirplassering de har. Hjernestørrelse har ingen betydning. Dette ble bekreftet gjennom analyser av publiserte data fra ytterligere seks europeiske byer.
 
– Det er de fugleartene som er vanlige utenfor byen, ikke de med stor hjerne, som blir urbane, sier Dale.

Grøntarealer er viktige

Selv om Oslos bybilde er preget av mange fuglearter – 60 er registrert i denne studien – så er det få arter som bare bor i byen.

– Antall fuglearter som er fullt tilpasset bylivet, er lavt. Dette betyr at hvor mange byfugler det finnes, avhenger av hvor stort mangfold det er i områder utenfor byen. Disse fuglene kan da fly inn til byen og gjøre den mer mangfoldig, sier Dale. 

I tillegg er selvfølgelig tilstedeværelsen av grønne områder i byen viktig.

– Man kan sammenligne grønne områder i byen med oaser, og hvor bebyggelsen rundt er en lite tiltalende ørken. Våre funn kan hjelpe byplanleggere og naturforvaltere til bedre å forstå hvordan det urbane fuglemangfoldet kan opprettholdes og økes, avslutter Dale.

Referanse:
Svein Dale, Jan T Lifjeld og Melissah Rowe: Commonness and ecology, but not bigger brains, predict urban living in birds, BMC Ecology, april 2015,

Published 10. mai 2015 - 15:03 - Updated 8. juli 2021 - 6:38

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug.

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug.

Foto
Håkon Sparre, NMBU
Med det er første trinn i byggeprosjektene på Campus Ås tatt i bruk.

 

I sin tale under overleveringen av de nye bygningene ved Senter for husdyrforsøk (SHF) vektla Listhaug betydningen av å øke kvaliteten i forskning og høyere utdanning.

– God infrastruktur og kvalitet henger sammen. Det nye Senteret for husdyrforsøk gir topp moderne og fasiliteter for forskning og undervisning innen husdyr, sa landbruks- og matminister Sylvi Listhaug.

Økt rekuttering og teknologi viktig

Rektor Mari Sundli Tveit i fjøset for melkekyr ved Senter for husdyrforsøk.

Rektor Mari Sundli Tveit i fjøset for melkekyr ved Senter for husdyrforsøk.

Foto
Håkon Sparre, NMBU
– Det vil også bidra til økt rekruttering  av dyktige fagfolk til landbruks- og matsektoren. Det fjøset det skal forskes i, må være minst like moderne som de nye høyteknologiske driftsbygningene som bygges i dag for framtida, sier Listhaug.

Rektor Mari Sundli Tveit var svært fornøyd med det nye anlegget og de mulighetne det gir for NMBUs satsing på framragende forskning og undervisning. Hun påpekt at SHF og Ås gård skal være det nasjonale anlegget for forsøk og undervisnings i husdyrproduksjon, veterinærmedisin, fòrteknologi, mattrygghet og matsikkerhet og at sentret gir nye muligheter til å sikre bærekraftighusdyrproduksjon.

 

SHFs avdelingsdirektør Ingvar Selmer-Olsen viser landbruks- og matminister Sylvi Listhaug med følge det nye fjøset for melkekyr.

SHFs avdelingsdirektør Ingvar Selmer-Olsen viser landbruks- og matminister Sylvi Listhaug med følge det nye fjøset for melkekyr.

Foto
Håkon Sparre, NMBU

Dyra har flyttet inn

Dermed er det første anlegget i forbindelse med samlokaliseringsprosjektet offisielt overtatt og tatt i bruk av NMBU. Det har vært prøvedriften siden påsketider og dyra er flyttet gradvis inn i de flotte lokalene. Geiten fikk æren av å flytte først, etterfulgt av storfe og gris.

Nøkkelseremoni

Det var byggherredirektør Synnøve Lyssand Sandberg fra Statsbygg som overleverte bygningene til Landbruks- og matdepartementet ved statsråd Sylvi Listhaug. Statsråden overleverte anlegget til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet ved rektor Mari Sundli Tveit som stiller lokalene til disposisjon ved avdelingsdirektør Ingvar Selmer-Olsen ved SHF.

I tillegg var den en rekke hilsningstaler til SHF i anledning overrekkelsen, blant annet fra senterets største kunde, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, ved instituttleder Torstein Steine.

Published 8. mai 2015 - 16:17 - Updated 8. juli 2021 - 6:37

Miljø- og klimaarbeidet i kirken blir stadig viktigere og møtet med utdannings- og forskningsmiljøene ved NMBU kan være første steg på veien mot framtidige samarbeid på ulike plan. Biskopen i Borg, Atle Sommerfeldt, var svært interessert i å få vite om NMBUs områder innen forskning og utdanning. I tillegg viste biskopen interesse for universitets forskning og ikke minst hvordan en eventuelt kan utvikle samarbeid i fremtiden.

Tilstede på møte med biskopen var flere dekaner og rektor og prorektor i tillegg til ulike fagfolk som orienterte biskopen om de ulike fagene. Biskopen var også opptatt av hvordan studentene har det i sine studieløp. Og ikke minst hvordan de har det utenfor lesesalene. Kirken har nylig laget sin egen klimamelding og øker fokuset på framtidens lokale og globale utfordringer innen dette området.

Biskop Atle Sommerfeldt i hyggelig samtale med dekan Eva Falleth og prorektor Halvor Hektoen.

Biskop Atle Sommerfeldt i hyggelig samtale med dekan Eva Falleth og prorektor Halvor Hektoen.

Foto
Håkon Sparre, NMBU

Published 6. mai 2015 - 15:09 - Updated 8. juli 2021 - 6:37

Professor Deborah H. Oughton ble 4. mai innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi. Diplomet ble utdelt på Årsmøtet for DNVA arrangert på Grand Hotell i Oslo.

Deborah er professor ved Institutt for miljøvitenskap (IMV) ved NMBU. Hun er i tillegg forskningsdirektør ved CERAD, NMBUs senter for fremragende forskning.

Om Akademiet
Det Norske Videnskaps-Akademi ble stiftet i 1857 og er en frittstående, landsomfattende organisasjon som omfatter alle vitenskapelige disipliner. Akademiet har norske og utenlandske medlemmer og dessuten æresmedlemmer.

CERADs ledelse samlet for senterets lanseringsseminar. Fra venstre: Per Strand (avdelingsdirektør i Statens Strålevern), Deborah H Oughton (professor ved UMB), Lindis Skipperud (professor ved UMB) og Brit Salbu (professor ved UMB).

CERADs ledelse samlet for senterets lanseringsseminar. Fra venstre: Per Strand (avdelingsdirektør i Statens Strålevern), Deborah H Oughton (professor ved UMB), Lindis Skipperud (professor ved UMB) og Brit Salbu (professor ved UMB).

Foto
Gisle Bjørneby

Published 5. mai 2015 - 15:04 - Updated 8. juli 2021 - 6:36

Selskapshunder er hunderaser som ikke lenger avles for annet formål enn å være til selskap eller til å konkurrere på hundeutstillinger. I motsetning til brukshunder, som kan være for eksempel gjeterhunder eller jakthunder.

Se NRK-innslag "Selskapshunder får mange sykdommer".

Helse- og velferdsproblemene i selskapshundrasene er et resultat av bevisst avl for å få til et rasespesifikt utseende, som ofte er usunt eller fører til tilstander som er et resultat av påført arvelig sykdom. På utstillinger er som regel rasespesifikt utseende lagt til grunn for utvelgelse av avlsdyr, og det er disse som blir de høyest premierte hundene.

Noen av disse hundene har problemer med å løpe uten å bli kortpustet, noen med å føde uten komplikasjoner, noen har problemer med å gå, andre har alvorlige øyelidelser eller har så rynket hud at de får hudlidelser.

_ Et premieringssystem med stor vektlegging av utseende vist på utstillinger legger ikke et godt grunnlag for en sunn avl, sier avlsprofessor Odd Vangen ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

–Et premieringssystem med stor vektlegging av utseende vist på utstillinger legger ikke et godt grunnlag for en sunn avl, sier avlsprofessor Odd Vangen ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Blandingshunder, som flerrasekrysningen Schabaka, blir ofte livskraftige og robuste, i følge Vangen.

Foto
Janne Karin Brodin

Vangen er leder for Genressursutvalget på husdyr som følger med på både store og små populasjoner og raser av husdyr. Målsettingen er at avlen av alle raser og arter skal være bærekraftig, ikke ha for stor innavlsøkning og at genetisk bredde i hele populasjonen skal opprettholdes.

Innavl ødelegger livskraften

Innavl blir brukt i hundeavlen fordi det fører til likhet og en ensartet rase, og det å uniformere eksteriøret har vært starten for alle hunderaser. Men det å standardisere eksteriøret og avle på slektninger har to vesentlige negative konsekvenser.

Det ene er at innavl eller slektskapsavl fører til sykdom. Innavl gir den største risiko for arvelige sykdommer. Gener opptrer i par, og slektskapsavl fører til økt opphopning av enkeltgener. Dette er gener som ikke gir sykdom når de opptrer i bare ett av genene i et par.

– Med slektskapsavl øker sannsynligheten for at disse sykdomsbærende genene opptrer i begge genene i et par og dermed gir sykdom. Følgene blir økt omfang av sykdommer og lidelser på en rekke raser, sier Vangen.

Representanter for Norsk Kennel Klub (NKK) har tidligere uttalt i en artikkel i Dagens Næringsliv i 2009 at «Med god kunnskap om genetikk, slektskap og helse på både hund, avkom og forfedre, kan linjeavl være et godt redskap for å forsterke sunne og funksjonelle egenskaper som godt gemytt og anatomisk riktig eksteriør».

Det er Vangen sterkt uenig i. Han sier at utsagnet er selvmotsigende.

– Linjeavl er bare et annet ord for innavl, og resultatet blir det samme, sier han. Med linjeavl mener NKK ifølge artikkelen paring av slektninger i tredje slektsledd og utover, det vil si paring av søskenbarn.

Genkrøll

I en britisk studie som omfatter de 50 mest populære britiske hunderasene ble det funnet anlegg for mange lidelser i enkelte raser og anlegg for enkelte lidelser i et stort antall raser.

Hele 301 genetiske sykdommer nevnes i rapporten. Så mye som 71 prosent av disse lidelsene er recessive, det vil si at de ikke gir sykdom når sykdomsgenet bare er i ett gen i genparet. Lavt stoffskifte og øyelidelser er blant de lidelsene som påvirker flest raser.

De mest utsatte rasene og antall lidelser rasen er disponert for, er:

  • Schæfer - 58
  • Golden retriever - 50
  • Boxer - 45
  • Labrador retriever - 44
  • Engelsk springer spaniel - 42

– Med så stor forekomst av anlegg for sykdom er det er helt kart at innavl dramatisk øker sannsynligheten for at sykdomsgenet opptrer i begge gen i et par og gir sykdom, sier Vangen.

Feil målsetting i eksteriøravlen

– Den andre negative konsekvensen er hunder som får sykdommer på grunn av feil eksteriøravl. Eksteriør eller utseende er egenskaper som er arvelige, og det går relativt fort å endre eksteriøret gjennom avl, både på godt og ondt, fordi egenskapene har høy arvelighet. Når målsettingen går i feil retning og det fører til så stor økning av sykdommer knyttet til feil eksteriør så er denne utviklingen mest på «ondt» og mindre på «godt», sier Vangen.

I en annen del av den samme britiske undersøkelsen av de 50 mest populære rasene finnes blant annet disse rasene i gruppen hvor eksteriøravl fører til mest sykdom:

  • Schæfer
  • Boxer
  • Miniatyr puddel
  • Golden retriever
  • Engels springer spaniel
  • Labrador retriever
  • Miniatyr Dachs
  • Mops
  • Bulldog
  • Basset Hound

Dessuten er eksteriøravlen med på å forsterke sykdom i blant annet rasene grand danois, schæfer og doberman.

Av 396 arvelige sykdommer skyldes over 21 prosent direkte eller indirekte seleksjon for eksteriør.

I rasene med store hunder er sykdommer i hjerte-kar, mage-tarm, muskel og skjelett de vesentligste. I raser med små hunder er det betydelig respirasjonsproblemer og lidelser i det sensoriske nervesystem (nerver som fører signaler inn til sentralnervesystemet).

Dyreplageri

I følge Vangen er avlen på enkelte raser så ekstrem at dyrene får en rekke lidelser som må klassifiseres som dyreplageri eller som alvorlige lidelser.

– Det er en del raser som det fortsatt avles på til tross for at det skulle vært satt en strek over hele rasen. Da har raseavlen i alle fall gått for langt. Hvis en ser på enkelte raser på før-og-nå bilderså viser det hvor feil en kommer ut i forhold til funksjonalitet. Noen raser er helt defekte, slik som shar pei og britisk bulldog, sier Vangen.

– Enkelte rasestandarder viser i seg selv mangelen på erkjennelse av problemene. Rasen mops skal ifølge rasestandarden ha mest mulig krøllete hale med knekk over ryggen, selv om det er en indikasjon på anlegg for eller for deformasjon av ryggraden. Vi må ta diskusjonen rundt denne utviklingen, sier Vangen.

Hvorfor fortsetter avlen i samme spor?

Innen hundeavl er lojaliteten til den internasjonale rasestandarden et problem. Det finnes regler for etisk avl på produksjonsdyr som storfe og gris, og ifølge Odd Vangen burde det være like strenge regler for hundeavl.

– I store deler av hundeavlen, ikke bare i Norge, men i mange land, er det vanskelig å få gehør for de samme etiske kravene. Det er tydelig mangel på kunnskap om avl. Selv om det finnes unntak, virker det som om hundeavlen aldri har tatt inn over seg de negative sidene ved innavl, slektskapsavl og eksteriøravl, sier Vangen.

Rasehundklubbene og Norsk Kennel Klub (NKK) ønsker å vektlegge egenskapene helse, temperament, lynne, atferd og bruksegenskaper. Men for å ha kontroll med disse egenskapene må de registreres og forvaltes for alle hundene i hele rasen.

– Da må det brukes registreringssystemer og verktøy for seleksjon på disse egenskapene, og det gjøres stort sett ikke, sier avlsprofessoren.

I følge NKKs etiske grunnregler for avl og oppdrett er det «Oppdretterens seleksjon og kombinasjon av avlsdyr som danner grunnlaget for utviklingen av hunderasene.»

– Det som mangler i mange av klubbene er en helhetlig avlsledelse og vektlegging av alle egenskapene som bør være med i et bærekraftig avlsarbeid på hund, påpeker Vangen.

NMBU har hatt samarbeid med klubbene til en del av brukshundrasene. Engelsk setter, Elghund, Vorsteh og Breton er blant de klubbene som har samarbeidet med de husdyrfaglige miljøene for å gjennomføre genetiske analyser av bruksegenskapene og styrke avlen for disse funksjonsegenskapene.

Har den kompetansen de behøver

Som et svar på Vangens påstand om mangel på kompetanse i hundeavlen svarer NKK til NRK at de har den kompetansen de trenger, men vedgår at ikke alt er som det burde.

– Vi kan være med å skape holdninger som gjør at vi i større grad avler på sunne, friske hunder, sier Trine Hage, administrerende direktør i NKK til NRK.

Hun mener også at avlen styres av det er hundekjøpernes preferanser.

– Kjøperen har uendelig mye makt. Hva er det i oss mennesker som gjør at vi synes det er tøft at hodet er så stort at hunden ikke kan føde naturlig? Vi jobber intenst for å motarbeide utviklingen, sier Hage til NRK.

Lov om dyrevelferd

I følge Lov om dyrevelferd§ 25 om avl heter det:
Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse.
Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som:

  1. endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg
  2. reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd

Dyr med arveanlegg som nevnt i andre ledd, skal ikke brukes i videre avl.

Brukshunder velges på bredere grunnlag

Forskjellen på avl på selskapshunder og på brukshunder er at brukshundene må fungere på andre områder for å bli tatt med i avlen. I motsetning til selskapshundene har brukshundene et premieringssystem som også omfatter hvordan hunden fungerer på jaktprøver og bruksprøver.

– En del brukshundklubber har utviklet egenskapsdatabaser for registrering av prestasjoner på jaktøvelser og bruksprøver, og bruker resultatene som en del av kriteriene ved valg av nye avlsdyr. Det gjør at eksteriøret ikke har så stor vekt i premieringssystemet, sier Vangen.

Avlen må legge om

De mest suksessfulle husdyrrasene er der hvor avlsorganisasjonene eier hanndyrene. Da kan innavl, slektskap og bruken av dyrene forvaltes på en bærekraftig måte. Men på hund er det enkeltpersoner som eier hanndyrene.

– Det gir ofte en interessekonflikt mellom de som forvalter helheten og de som eier hannhundene og har økonomiske fordeler av at de mest populære og best premierte hanndyrene blir brukt, sier Vangen.

Importerer de samme genene

For å få en større genetisk bredde og mindre slektskap i rasen er det er vanlig i husdyravlen å importere avlsdyr eller gener fra andre populasjoner. Mange hunderaser er verdensraser og har også mye import av avlsdyr. Det burde minske slektskapet i rasen, men slik er det ikke.

– Problemet er at det er slektninger som importeres, det vil si det samme genetiske materialet. Det er gjerne de samme populære linjene som går igjen i importen. I annen husdyravl ser vi på hvilke gener vi behøver å importere for å øke den genetiske bredden for egenskapene til rasen, sier Vangen.

Dog Health Groups Report fra 2012 viser at de fleste av de 100 undersøkte rasene har en populasjonsstørrelse som er under det anbefalte minimum for å kunne opprettholde en lav grad av innavl.

Noen tar grep

Noen raser har også tatt tak i atferdsegenskapene, men det skjer for lite og for sakte i forhold til den trusselen som eksteriøravlen representerer, mener Vangen.

Hunderasen collie er et positivt eksempel. På grunn av Lassiefilmene ble rasen veldig populær på 50- og 60-tallet. Men overdreven avl uten seleksjon førte til nervøse og engstelige hunder, som var redde for å bevege seg over et gulv.

– Avlen ble ikke bedre av at hundene ble bedømt oppå et bord på utstillinger, sier Vangen.

Siden våren 2010 har det vært et samarbeid mellom Sveriges lantbruksuniversitet, SLU, og den svenske collieklubben, og i en doktorgrad ved SLU ble det utviklet indekser for mentalitet, som nå er blitt et verktøy for collieoppdrettere.  En vitenskapelig artikkel viser gjennom mentaltester at redsel har en arvbarhet på 13 til 25 prosent. Over 200 collier testes nå årlig i Sverige. Formålet er å redusere egenskapen redsel.

– Dette er et godt eksempel på hva som kan gjøres hvis man virkelig ønsker å forbedre avlen, avslutter Vangen.

 

Published 4. mai 2015 - 11:19 - Updated 8. juli 2021 - 6:35

Leder for styringsgruppen og rektor ved NMBU, Mari Sundli Tveit, mener navnet er godt beskrivende og symboliserer at et samlet Campus Ås står bak satsingen.

Innovasjonssenteret skal bidra til å styrke Campus Ås i arbeidet med innovasjon og verdiskaping.

Et samlet Campus Ås omfatter i dag NMBU, Nofima, Veterinærinstituttet, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Norsk institutt for skog og landskap og Bioforsk.

Stor interesse i miljøet

Mari Sundli Tveit, UMB.

NMBU-rektor Mari Sundli Tveit.

Foto
Gisle Bjørneby @ UMB
Tveit poengterer at senteret skal være en forlenget arm til forskningen og at det er til for studenter, forskere og gründere.

Olav Arne Bævre, som er koordinator for innovasjonssenter-prosjektet, legger til at innovasjonssenteret favner bredt og jobber med alt fra tidligfase ideer til kommersialisering og selskapsetablering. Kontakt og dialog mellom forskningen, næringsliv og offentlig sektor er en viktig støttefunksjon for innovasjonssenteret.

Tveit understreker at senteret ikke blir bedre enn det miljøet ønsker at det skal være.

Det formelle samarbeidet er initiert, listen er lagt høyt og vi er nødt til å lykkes med å få i gang et profesjonelt økosystem og en kultur for innovasjon på Campus Ås.

Campus Ås som bioøkonomiklynge
– Man ser enda tydeligere nå enn tidligere at samfunnet er avhengig av ny kunskap, ny teknologi og nye innovasjoner. Institusjonene med tilknytning til Campus Ås har særdeles viktig kompetanse som kan bidra til en positiv utvikling. Utfordringene vi står overfor vil styrke campus  sin konkurransekraft som bioøkonomiklynge. 

– Norge må omstille seg fra en oljeavhengig økonomi til en økonomi basert på økt bruk og foredling av biologiske ressurser. For at Campus Ås i større grad skal bidra i de globale klima- og miljøutfordringene vi står ovenfor må vi ta i bruk produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Samfunnet må igjennom et grønt skifte, sier Tveit.

Veien videre
– Det første året fra man ble enig om denne satsingen og frem til nå har gått med til etablering, vi føler vi har kommet langt og fått til mye på veien – nå skal vi drifte innovasjonssenteret videre og utvikle de støttefunksjonene det er behov for i miljøet. Tilbudet tilpasses etterspørsel av tjenester – og nytteverdien, sier Bævre

– Det har vært stor interesse for satsingen, fra både næringsliv med faglige relasjoner til den stedlige kompetansen og offentlig sektor ønsker om kontorplass her. Noen har fått plass, men for å bli det navet for innovasjon som innovasjonssenteret skal være på Campus Ås er det behov for arealutvidelser og lokaler som er dedikert oppgavene til et innovasjonssenter Vi har ved flere anledninger måttet si nei på grunn av for liten plass, dette håper vi å gjøre noe med på sikt, avslutter Tveit.

Leder for styringsgruppen og rektor ved NMBU, Mari Sundli Tveit og koordinator for innovasjonssenter-prosjektet Olav Arne Bævre, ønsker studenter, forskere og gründere velkommen til Innovasjonssenter Campus Ås.

Leder for styringsgruppen og rektor ved NMBU, Mari Sundli Tveit og koordinator for innovasjonssenter-prosjektet Olav Arne Bævre, ønsker studenter, forskere og gründere velkommen til Innovasjonssenter Campus Ås.

Foto
Kjeller Innovasjon

Published 3. mai 2015 - 14:33 - Updated 8. juli 2021 - 6:35

- Tanken er at man skal få til et drømmeløft for innovasjon og forskning. Det er ingen tvil om at universitetene er viktige i denne prosessen, men det er viktig å se nærmere på hvordan vi kan bidra mer, sa NMBU-rektor Mari Sundli Tveit da hun åpnet dialogmøtet torsdag.

Innovasjon Norge arrangerer i vår en rekke tema-møter under overskriften Drømmeløftet. I den forbindelse inviterte NMBU denne uken norske universiteter til et dialogmøte for å drøfte og gi konkrete innspill i arbeidet med en ny strategi i Innovasjon Norge.

Spørsmålet dialogmøtet skulle drøfte var hvordan de norske universitetene kan bidra mer til næringsutvikling i Norge.

Her følger et knippe høydepunkter fra dialogmøtet for de som ikke var tilstede, men NMBU har også påtatt seg å samle alle innspillene fra møtet og oversende disse til Innovasjon Norge. Se NMBUs Technology Transfer Office sine bilder og oppsummering fra dagen her. 

Viktige studenter

NMBU-rektor Mari Sundli Tveit ledet dialogmøtet om hvordan norske universiteter kan bidra mer til næringsutvikling under Drømmeløftet på NMBU torsdag.

NMBU-rektor Mari Sundli Tveit åpnet Drømmeløftet på NMBU torsdag.

Foto
Kristine Løwe
- Det NMBU ønsker er å bidra til verdiskapning her i landet, og i det lange løp ønsker vi å bidra til en ny bioøkonomi, sa Sundli Tveit.

Hun sa at utover forskningsdrevet innovasjon tror hun studentene er en nøkkel til å komme videre her fordi de skaper så mye spennende. Her viste hun til en lang rekke eksempler - fra det studentdrevne Eik Idéverksted til studentbedrifter som Meshcrafts.

På dette punktet fikk hun støtte fra Morten Dæhlen, dekan ved det Matematisk – Naturvitenskapelige fakultetet (MatNat) på Universitetet i Oslo. Han viste til en undersøkelse fra Stanford University som viste at antallet innovasjoner fra studentene langt overgikk de fra ansatte fagfolk.

Han sa spørsmålet om universiteter og næringsutvikling essensielt handler om å ta forskning over på samfunnsnyttige formål.

- Det vi egentlig diskuterer her er hva som må til for å ta forskning over til nye, ferdig utviklede produkter og tjenester, påpekte han, og fortalte at MatNat snart lanserer en egen innovasjonsplattform.   

Han sa videre at det gir grunn til bekymring at pengene fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge i stor grad går til forskningsmiljøer som ikke driver utdanning, og at sammenhengen mellom virkemidlene til Forskningsrådet, som er drevet av Kunnskapsdepartementet, og Innovasjon Norge, som er drevet av Næringsdepartementet, mangler.

Dæhlen har oppsummert essensen av sine innspill under dialogmøtet her.

Ønsker seg mer langsiktig finansiering

- Langsiktig finansiering av forskning er helt vesentlig for universitetene, spesielt om man skal få til kunnskapsdrevet innovasjon. Den langsiktige finansieringen er for dårlig, sa Johan E. Hustad, prorektor for nyskaping, NTNU, og fortalte om hvordan de jobber med nyskapning på NTNU.

Blant annet viste han til konkrete næringslivssamarbeid som har båret frukter, som Centre for Autonomous Marine Operations and Systems (AMOS), og sa at mye av arbeidet med næringslivssamarbeid og innovasjon handler om kulturbygging.

Innspill fra NTNUs Johan E. Hustad under Drømmeløftet på NMBU.

Innspill fra NTNUs Johan E. Hustad under Drømmeløftet på NMBU.

Foto
Faksmile

Kenneth Ruud, Prorektor ved Norges arktiske universitetet (UiT), påpekte blant annet at vi må få innovasjon inn i studiene i større grad og at TTO’ene (universitetenes Technology Transfer Offices) må ha mer muskler enn hva som ofte er tilfelle i dag.

- Det er krevende for en bedrift og møte et komplekst universitet, det ville vært enklere om alle universiteter hadde et likt utgangspunkt, sa han.

Per Ramvi, Spesialrådgiver for innovasjon og nyskaping, Universitetet i Stavanger, var enig i at man må satse mer på TTO’ene.

- TTO’ene har en viss finansiering, men altfor dårlig... Universitetene kan bidra til næringsutvikling i langt større grad enn i dag, men vi må tilrettelegge bedre for TTO’ene og for relasjonsbygging mellom universiteter og næringsliv... Disse virksomhetene kan samles hos Forskningsrådet, foreslo han.

Etterlyser mer fokus på relasjonsbygging

Han påpekte at han trodde relasjonsbygging var et undervurdert punkt når det gjaldt å svare på spørsmålet for dagen om universiteter og næringsutvikling.

- Vi må skape gjensidig forståelse for kultur, språk, prosesstilnærming osv. for å skape gjensidig tillit. Men for dette punktet mangler det finansiering, sa han og foreslo en gaveforsterkningsordning for relasjonsbygging.

Reid Hole, Dekan, Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur, Universitetet i Nordland, viste til eksempler fra hvor man med suksess hadde utlyst finansiell støtte til oppdrettsnæringen som var betinget av at at konkrete forsknings- og kvalitetskrav ble oppfylt som en del av prosjektene det ble utlyst støtte til.

Innledningene til overnevnte representanter fra sektoren ble etterfulgt av en paneldebatt.

NB: NMBU har tatt på seg ansvaret for å sammenfatte de samlede innspillene fra dialogmøtet og oversende dette Innovasjon Norge i en separat prosess (Denne artikkel er bare en kjapp nyhetsoppsummering av noen av punktene som ble drøftet).

 

NMBU-rektor Mari Sundli Tveit

NMBU-rektor Mari Sundli Tveit ledet torsdags dialogmøte på NMBU om norske universiteter og næringsutvikling.

Foto
Gisle Bjørneby

Published 2. mai 2015 - 12:04 - Updated 8. juli 2021 - 6:34

Innen søknadsfristen 15. april var det 285 søkere til praktisk-pedagogisk utdanning i realfag og naturbruk ved NMBU. PPU ved NMBU har 79 studieplasser fordelt på hel- og deltidsstudium (1 år eller over 2 år) og kvaliteten på søkerne er meget god.

- De fleste søkerne har mastergrad i realfag eller naturbruksfag, men også flere har dr.grad, noe som gir et meget godt faglig grunnlag for å bli lektor i skolen, sier seksjonsleder Edvin Østergaard ved lærerutdanningene ved Institutt for matematiske realfag og teknologi.

 Nyhet om endringer i oljebransjen og søkning til PPU – NMBU E24

Fortsatt mulig å søke 2 årig master opptak høyere årstrinn 5 årig Lektorutdanning i realfag
1. juni er søknadsfristen for opptak på høyere årstrinn til lektorutdanning i realfag. Det fordres treårig relevant utdanning av minst 180 studiepoengs omfang. Allmennlærerstudenter, ingeniører, realister kan søke opptak til LUR og få godskrevet emner de har fra før. NMBU håper på at mange realister og lærere ser muligheten til å ta en mastergrad i ett realfag eller i realfagsdidaktikk ved NMBU.

 

Published 29. April 2015 - 8:31 - Updated 8. juli 2021 - 6:33

"Den norske forskrifta om økologisk akvakulturproduksjon og merking av økologiske akvakulturprodukter, har vore ute på høyring. Dette dreier seg mellom anna om økologisk fiskeoppdrett. Forskrifta er ei tilpasning til EUs regelverk.

"Paragraf 40, veterinærbehandling, har reist debatt og tenners gnissel. Her anbefaler dei nemleg homeopati som førstevalg i behandling av sjukdom," skriver Eystein Skjerve, professor ved NMBU Veterinærhøgskolen, og veterinær Anne Viken, som er ansatt på prosjekt hos Skjerve, i Aftenposten i dag.

"Det er lett å harselere med, men paragrafen er i grunn ingenting å le av. Paragraf 40 a) har nemleg lite med medisin, smittebekjempelse eller dyrevelferd å gjere. Ved å anbefale homeopati som førstevalg, får økologisk akvakultur ein regel som skil dei frå konvensjonell, eller «vanleg, ikkje-økologisk akvakultur».

"Paragrafen er der for å skape eit brand, eller ei merkevare, som skil økologisk frå ikkje-økologisk akvakultur. Vitenskapen har vike for merkevarebygging," fortsetter de.

Les hele kronikken hos Aftenposten her.

Fosforgjenvinning i fiskeoppdrett

Foto
NMBU

Published 28. April 2015 - 15:46 - Updated 8. juli 2021 - 6:33

– Vi har en formening om at det som teller for fattige i u-land er å fylle magen med mat, sørge for å ha husly og at de aller mest nødvendige behov er dekket. Sosial sammenligning er noe bare de rike bryr seg om, sier Arild Angelsen. Han er økonomiprofessor ved Handelshøyskolen, NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet, og medforfatter i en ny studie som snur disse inngrodde forestillingene på hodet.

Sosial sammenligning av stor betydning
Forskerne fant ut at absolutt inntekt er viktig for folks velvære. Det er et velkjent resultat: økt inntekt øker lykken, og effekten er større for folk som i utgangspunktet har lav inntekt.

Det som overrasket forskerne var at sosial sammenligning - hvor godt folk føler at de har det i forhold til sine naboer - også teller mye for fattige mennesker i u-land. 

– Poenget er at forskjellene ikke er så store mellom fattig og rik når det gjelder subjektivt velvære. Vi har ofte studert folk i utviklingsland som om de er en annen kategori - en annen rase - men det er veldig mye de samme mekanismene som slår inn. Man sammenligner seg med naboen uansett hvor man bor i verden, sier Angelsen.

Studie over år
Rundt 8000 husstander i 24 utviklingsland i Asia, Afrika og Latin-Amerika har blitt kartlagt. Forskere har samlet detaljerte sosio-økonomiske data fra 333 landsbyer.

Deltakerne fikk en rekke spørsmål om inntekt og formue, i tillegg til tilfredshet med livet, subjektivt velvære og lykke. De ga også tilbakemelding på sin egen økonomiske situasjonen i husholdning sammenlignet med andre i landsbyen, og sammenlignet med for fem år siden.

Det forskerne fant var at det er mye av de samme mekanismene som slår inn i i-land og u-land. Sosial sammenlikning og forbrukerpress påvirker tilfredsheten også for fattige, og forskjellen er ikke så stor på det området som mange hevder.

– Samtidig er inntekten viktig. Personer i rike land er gjennomgående lykkeligere enn i fattige land, og innen økonomifaget snakker vi om pengers avtagende grensenytte, det vil si at en krone ekstra er viktigere for en fattig enn for en rik person. Økonomisk vekst, altså en økning i gjennomsnittsinntekten, er derfor svært viktig i fattige land, og uttrykket «fattig, men lykkelig» mangler empirisk belegg, sier Angelsen.

Kan man måle lykke?

Arild Angelsen har bidratt i et stort forskningsprosjekt om lykke.

Arild Angelsen har bidratt i et stort forskningsprosjekt om lykke.

Foto
NMBU
– Et spørsmål som vi brukte i vårt spørreskjema var: «hvor tilfreds er du med livet ditt i løpet av de siste 12 månedene»? Svaret du får er selvsagt subjektivt, men at noe er subjektivt betyr ikke at det ikke kan måles, sier Angelsen. Han viser til at i mye av litteraturen brukes «subjektiv velvære» (subjective well-being) heller enn lykke, så lykke er mer enn bare følelser. Egenrapportert lykke stemmer dessuten bra med hvordan andre oppfatter deg. 

Et av de viktige funnene innen lykkeforskningen er det som kalles Easterlin-paradokset. Det går ut på at hvis man sammenligne personer med ulik inntekt innenfor et land, så er rikere mennesker lykkeligere enn fattige. Samtidig har ikke gjennomsnittsinnbyggeren i vestlige land blitt lykkeligere i løpet av de siste 50 årene selv om gjennomsnittsinntekten er mangedoblet. Her er paradokset. Det er ikke absolutt, men relativ, inntekt som teller.

– I tillegg til sosial sammenligning er en forklaring på dette hva som kalles den hedoniske tredemøllen, eller nytelsens tredemølle, forklarer Angelsen og utdyper:

– Når man for eksempel får en lønnsøkning, så oppleves en umiddelbar økning i lykke, men etter kort tid har man blitt vant til endringen. Noen studier viser at allerede ett år etter lønnsøkningen er lykkefølelsen halvert. Det betyr at vi tilpasser oss «lykken», og endrer krav og forventninger, sier Angelsen.

Lykke - et samfunnsansvar
Både i fattige og rike land er det en tendens til å se på lykke som et personlig ansvar, og ikke myndighetenes.

 

– Dette er et feil utgangspunkt, mener jeg. Myndighetene skal legge til rette for lykkelige borgerne. Derfor er det viktig å se på hva som skaper lykke. Lykkeforskningen gir mange svar på hva som bidrar til det: sikkert arbeid, lav kriminalitet, gode familie- og sosiale relasjoner, og deltakelse i frivillig arbeid er viktige ting som skaper lykke, sier Angelsen.

Mange av disse elementene finner vi igjen i undersøkelsen. Den viser at gode sosiale relasjoner og tillit er viktige indikatorer på lykke, mens sykdom og tap av eiendeler (tyveri er utbredt i mange av områdene fra undersøkelsen) virker motsatt.

Erfaring fra feltarbeid
Angelsen gjorde feltarbeid for sin doktorgrad på 1990-tallet på landsbygda i Indonesia. Mange drev med svedjebruk, og flyttet og bodde på en liten rismark flere km fra landsbyen i flere måneder. Han spurte den gangen om det ikke var ensomt å bo der. Svaret var at tvert imot likte mange det. På rismarken var det mindre kjøpepress under landsbyenes ukentlige marked, og ungene maste heller ikke om kjøp av godteri. Så kjøpepress og å holde følge med naboen er ikke bare et fenomen i rike land.

– Mange studier fra vestlige land har funnet en U-formet sammenheng mellom lykke og alder, med slutten av 40 årene som et bunnpunkt. Vi fant ingen slik sammenheng. Kanskje midtlivskrise er et vestlig fenomen? undrer økonomiprofessoren.

Resultatene er publisert i Journal of Happiness Studies.

Published 28. April 2015 - 8:32 - Updated 8. juli 2021 - 6:32

Norges mest fornøyde økonomistudenter

Norges mest fornøyde økonomistudenter

Foto
Gisle Bjørneby

Studieprogrammene som trekker opp søkertallene finner vi blant annet innen teknologi, sivilingeniørprogrammene, økonomiprogrammene ved Handelshøyskolen og by- og regionplanlegging. I tillegg ser vi sterk økning i flere av de andre programmene, som geomatikk, biologi, husdyrvitenskap og skogfag.

- Vi har meget sterke merkevarer blant våre programmer, som stadig øker i popularitet. Det er i tillegg gledelig at mange av de mindre fagområdene, som har slitt i mange år, nå har en solid oppgang, sier rektor Mari Sundli Tveit.

 

Hesteklinikken på Adamstuen, NMBU. På bildet: Cathrine Bjelke (veterinærstudent).

Hesteklinikken på Adamstuen, NMBU. På bildet: Cathrine Bjelke (veterinærstudent).

Foto
Gisle Bjørneby, NMBU

Solide i popularitet

Fagene som vekker absolutt størst interesse, er i år som i fjor, veterinærmedisin og dyrepleier. Her er søkningen svært god, men begge fagene registrerer en liten nedgang i forhold til i 2014.

  • Veterinærmedisin har en nedgang på 12,9 prosent
  • Dyrepleier har en nedgang på 6,7 prosent

 På begge studier forventes det lange ventelister.

 

Fagene med størst økning

Årets største enkeltoppgang kommer i Skogfag. Et fag som har mer enn doblet sin søkermasse. En av årsakene til den økte interessen er endringer i opptakskravene, hvor NMBU denne høsten endret opptakskravene fra realfagskrav til generell studiekompetanse. Gledelig er at interessen for andre landbruksfag også øker.

  • Skogfag har 159 prosent økning
  • Geomatikk har økt med 83,33 prosent
  • Biologi har 81,6 prosent økning
  • Husdyrvitenskap har 69,2 prosent økning
  • Frie realfag har 60 prosent økning
  • By- og regionplanlegging har 56,3 prosent økning
  • Kjemi har en 54,4 prosent økning
  • Bioteknologi har 41 prosent økning
  • Ettåring grunnstudium har 25,1 prosent økning
  • Utviklingsstudier øker med 15,3 prosent
  • Samfunnsøkonomi øker med 12,8 prosent
  • Industriell økonomi øker med 5,4 prosent
  • Økonomi og administrasjon øker med 4,9 prosent
  • Byggeteknikk og arkitektur øker med 4,7 prosent

 

Årlig vekst siden 2005

Ungdom vil til NMBU. Rektor Mari Sundli Tveit ser at flere søker seg til universitetet.

Ungdom vil til NMBU. Rektor Mari Sundli Tveit ser at flere søker seg til universitetet.

Foto
Gisle Bjørneby, NMBU

Den 1. januar i 2005 fikk NMBU universitetsstatus. Siden den gang har interessen for fagområdene økt hvert eneste år. Det er ingen tvil om at mangfoldet av studieprogram ved NMBU treffer godt i forhold til ungdommenes interesser. Universitetet tilbyr i dag et omfattende utvalg studier som er viktige i møtet med de store globale utfordringene. NMBU utdanner bredt innen klima, bruk og vern av arealer og naturressurser, miljø, mat og helse for dyr og mennesker. Fagporteføljens unike sammensetning av miljø, biovitenskap, veterinærmedisin, teknologi, arealplanlegging og økonomi gjør NMBUs kandidater svært godt rustet til å bidra i utviklingen av den kunnskapsbaserte bioøkonomien.

- Jeg er glad for at studiesøkende ungdom oppfatter oss som attraktive. Våre kandidater er svært viktige for den fremtidige samfunnsutviklingen, og det vil bli økende behov for den kompetansen de får hos oss. At ungdommen velger så fremtidsrettet må vi være veldig fornøyd med, sier rektor Mari Sundli Tveit.

 

Vanskeligere å få plass

Utfordringene, i kjølvannet av den årelange veksten, er at konkurransen for å få en studieplass ved universitetet stadig blir vanskeligere.

- Økte søkertall gir hardere konkurranse om plassene. Flere av våre studier krever nå svært gode karakterer for å komme inn, bekrefter Tveit.

 

 Sterk interesse for å få studiekompetanse

Det er også blitt noe vanskeligere å komme inn for å få økt sin studiekompetanse via ettårig grunnstudium.

- Situasjonen viser at interessen for realfagene er stabil. Mange ønsker å få faglig påfyll innen matematikk, fysikk og kjemi, slik at de kan gå videre på høyere utdanning, sier Tveit.

 

Flere søkere nasjonalt

I hele Norge var økte antallet førsteprioritetssøkere med 5,43 prosent til 128 157 personer i forhold til i 2014. Da var tallet på 121 557 personer. Begge tall er fra samme tidspunkt i april.

NMBU får litt av den totale veksten

Ved NMBU har universitetet 2869 førsteprioritetssøkere. Det er en oppgang fra 2014. Da var tallet 2816 søkere. I prosent er økningen på 1,88 prosent.

Fagene med nedgang

Noen fag ved universitetet har noe nedgang, men samtidig er dette fag med stor interesse og mange søkere.

  • Energi og miljøfysikk har en nedgang på 34 prosent
  • Eiendom har en nedgang på 30 prosent
  • Landskapsingeniør har en nedgang på 26,5 prosent
  • Matvitenskap har en nedgang på 11,1 prosent
  • Landskapsarkitektur har en nedgang på 11 prosent

 Resten av fagene har omtrent samme søkning som året før, viser tallene fra Samordna opptak.

Master i Bioteknologi

Master i Bioteknologi er ett av flere fag som øker

Foto
NMBU

 

Published 22. April 2015 - 12:21 - Updated 8. juli 2021 - 6:31
Sett av tiden til en inspirerende dag om:
  • Visjoner og ny kunnskap om landbruket
  • Ny viten om framtiden jord- og skogbruk
  • Fordelene eller ulempene med GMO

Påmelding og mer informasjon om program finner du på konferansens hjemmeside.

Published 20. April 2015 - 15:38 - Updated 7. juli 2021 - 23:43

Mari Sundli Tveit, rektor ved NMBU

Mari Sundli Tveit, rektor ved NMBU

Foto
NMBU
Det var under EUAs årlige konferanse som i år ble avholdt i Antwerp i Belgia at Sundli Tveit ble valgt inn med bred støtte fra de norske og nordiske medlemmene i tillegg til stor tilslutning fra institusjoner fra hele Europa.


– Jeg vil takke for all støtte og særlig til Universitets- og høgskolerådet og det Nordiske universitetssamarbeidet som nominerte meg. Jeg gleder meg til å gjøre en innsats, og ser frem til å bidra til den strategiske utviklingen av EUA, sier Sundli Tveit.

Sundli Tveit var en av ti kandidater som kjempet om fem ledige plasser i EUAs styre. Årets konferanse har tittelen “European Universities in Research and Innovation: People, policies and partnerships” og pågår i perioden 16.-17. april.  

Mer om årets konferanse kan du lese i denne lenken.

Mer om valget finner du i denne lenken.



 

Published 16. April 2015 - 15:58 - Updated 7. juli 2021 - 23:42

Ingeborg Skålnes fikk praksisplass hos Statsbygg i tøff konkurranse med andre søkere.

Ingeborg Skålnes fikk praksisplass hos Statsbygg i tøff konkurranse med andre søkere.

Foto
Privat
I år hadde Statsbygg 740 søkere til 28 praksisplasser, ifølge Aftenposten.

Ingeborg Skålnes, som går fjerde året på lanskapsarkitekturstudiet ved  NMBUs Institutt for Landskapsplanlegging (ILP), var en av de heldige som sikret seg praksisplass hos Statsbygg.

- Jeg planlegger å være ferdig med studiet til jul, derfor var det min siste sjanse for praksisplass - så den var jeg jo heldig med, sier Skålnes.

Summer Internship er et spesialisert praksisprogram, som gir kandidatene relevant erfaring i forhold til utdanningen deres. Det foregår om sommeren og varer som regel i seks-åtte uker. De fleste Internship er lønnet og kandidatene får veiledning under praksisperioden.

- Jeg ble tipset av professor Annegreth Dietze-Schirdewahn ved ILP om å søke. Hun visste at de hadde behov for en landskapsarkitekt. Jeg hadde tatt faget «Restaurering, bevaring og utvikling» som  Dietze-Schirdewahn underviste, og det faget hjalp meg nok med å få praksisplassen som er på Kulturminneavdelingen hos Statsbygg. Praksisplassen er på et prosjekt Statsbygg har på forvaltningsplan for Bygdøy, forteller Skålnes.

Det er ikke bare Statsbygg som tilbyr slike internships, og ifølge Aftenposten bruker selskapene store ressurser på sine Internships:

Under oppholdet hos bedriften skal de utvalgte få veiledning underveis, og ofte arrangerer bedriftene sosiale sammenkomster som skaper nyttige nettverk. Etter endt Internship er studentene ofte garantert å få komme på jobbintervju når selskapet lyser ut nye stillinger. Det legges også ned mye arbeid i utvelgelsesprosessen. Hos Statsbygg ble først kandidater på første og andre år av studiene silt ut. Deretter ble kandidater som hadde kompetansen de ulike lederne har behov for, plukket ut. 100 studenter kom på den måten videre til et førstegangsintervju via Skype. Til sist fikk hver avdelingsleder to kandidater å velge mellom. Les hele saken hos Afenposten her.

- Det var en veldig intensiv søknadsprosess, jeg aldri vært med på noe lignende. Bare det var god trening i seg selv, forteller Skålens.

Hun starter i praksisplassen 19. juni, og skal jobbe totalt seks uker for Statsbygg i sommer.

Tidligere har Skålnes blant annet  jobbet to år med ILPs historisk fagsamling fra norsk landskapsarkitektur frem til den ble lansert i mai i fjor.

 

 

Published 15. April 2015 - 9:17 - Updated 7. juli 2021 - 23:41

Vi har samlet et lite knippe med opplevelser av studier og hverdagsliv ved NMBU. Du kan også høre hva studentene mener om sine valg og muligheter i presentasjonen under (har du problemer med å laste den finner du den også ved å klikke her):

 

 

 

 

Published 14. April 2015 - 16:00 - Updated 7. juli 2021 - 23:41

Melkekyr med diende kalver

På gårder med melkeproduksjon blir de aller fleste kalver skilt fra kua rett etter fødselen. Med økt fokus på dyrevelferd følger ønske om driftsopplegg der kalven får være sammen med mora, samtidig som kua melkes på vanlig måte. En doktoravhandling diskuterer utfordringene ved slike opplegg og foreslår praktiske løsninger.

Det er imidlertid ikke problemfritt å holde ku og kalv sammen. Det hender at kalven får for lite råmelk fordi juret er stort og sidt. Og både ku og kalv reagerer høylytt når de skilles etter noen uker. Julie Føske Johnsen har studert båndet mellom ku og kalv, og foreslår også praktiske løsninger på noen av utfordringene som oppstår når ku og kalv skal være sammen.


Bånd dannes og brytes mellom ku og kalv
Båndet mellom kua og kalven er ikke først og fremst knyttet til selve diingen. Selv om kua ble utstyrt med et jurnett som hindret kalven i å suge, var ku og kalv like mye sammen og slikket og koste like mye som når kalven fikk die kua. Båndet mellom ku og kalv er altså like sterkt uavhengig av om de dier eller ikke. Dette bekrefter at forholdet mellom mor og avkom er komplekst også hos storfe, og dreier seg om langt mer enn ernæring

Hos kyr og kalver som har fått være sammen, utløser atskillelsen en tydelig atferdsmessig reaksjon med rauting og vandring frem og tilbake. Avvenning fra melk er også stressende for kalven, særlig hvis kalven mister mor og melk samtidig. For å lindre reaksjonen ved atskillelsen og forhindre vekttap hos kalven under avvenningen, kan ku og kalv få ha fysisk kontakt etter at de er atskilt. Kalvene kan dessuten lære å bruke en melkeautomat mens de ennå dier mora. Driftsopplegg der ku og kalv er sammen bare halve døgnet, ser ut til å fungere godt.

Råmelk er livsviktig for kalven

En viktig hendelse i livet til en nyfødt kalv er tilførsel av råmelk med immunstoffer som beskytter mot infeksjoner. Johnsen fant at nesten hver tredje kalv hadde lavt nivå av immunstoffer, samme nivå som hos kalver som tas fra kua ved fødselen og får råmelk med flaske. Råmelk med et høyt innhold av immunstoffer er den viktigste faktoren for god immunstatus hos kalven. I følge studien er det ingen direkte fordel å gi ekstra råmelk på flaske til kalver som er i stand til å finne juret og suge selv. Kvaliteten på kyrnes råmelk viste seg å være gjennomgående dårlig, og det var stor variasjon både mellom de enkelte kyrne og mellom gårder.

Arbeidet er utført ved Veterinærinstituttet og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

En Ku- Bh! Julie Føske Johnsen viser fram en litt uvanlig BH under sin deltagelse i Forsker grand prix.

En Ku- Bh! Julie Føske Johnsen viser fram en litt uvanlig BH under sin deltagelse i Forsker grand prix.

Foto
Benjamin A. Ward / HiOA

Julie Føske Johnsen har vært deltager i Forsker grand prix. Her viser hun fram en Ku-Bh.

Du kan lese mer om Julie Føske Johnsen her.

 

Published 14. April 2015 - 15:34 - Updated 7. juli 2021 - 23:41

Onsdag hedret studenter og ansatte ved NMBU de 148 terrorofrene, de fleste studenter, som ble brutalt drept i angrepet på Universitetet i Garissa, Kenya, i påsken.

- Jeg er dypt sjokkert over det grusomme angrepet på Universitetet i Garissa. Et angrep på et universitet er et angrep på oss alle. Mine tanker går til dem som er rammet i Garissa og deres familier, og til våre kenyanske kollegaer og medstudenter her på NMBU, sa NMBU-rektor Mari Sundli Tveit.

Al-Shabaab påtok seg ansvaret for angrepet, det dødeligste angrepet i landet siden al-Qaida drepte mer enn 200 mennesker ved den amerikanske ambassaden i Nairobi i 1998. Den kenyanske regjeringen sier Mohamed Mohamud er mesterhjernen bak torsdagens terrorangrep.

- Dette er en mann som har mye nag mot kenyanere, sa Stig Jarle Hansen, førsteamanuensis ved NMBU og forfatter av boka Al-Shabaab in Somalia: The History and Ideology of a Militant Islamist Group til CNN.

I en lengre artikkel i New York Times forklarer han mer om bakgrunnen for bevegelsen og sikkerhetsutfordringene den kenyanske regjeringen må løse i møtet med terroristene.

- Dette er et angrep mot kenyansk ungdom og deres ambisjoner for fremtiden, og dermed truer det ikke bare kenyanske samfunnet, men det akademiske samfunnet globalt, skriver Poul Wisborg, instituttleder ved Institutt for Internasjonale miljø- og utviklingsstudier, i en kommentar til terrorangrepet. Les hele kommentaren hans her.

Minnemarkeringen på NMBU ble holdt ved Andedammen på Campus Ås, og de fremmøtte tente lys for ofrene etter taler, sang og diktopplesning fra studenter. Du kan høre og se et av NMBUs studentkor, Noe ganske annet, sitt innslag på markeringen under (NB: Mobilvideo):

Det er ansatte og studenter med tilknytning til Kenya som tok initiativ til markeringen.

Studenter og ansatte ved NMBU tente lys til minne for ofrene i massakren på Universitetet i Garissa.

Studenter og ansatte ved NMBU tente lys til minne for ofrene i massakren på Universitetet i Garissa.

Foto
Kristine Løwe

Published 9. April 2015 - 8:38 - Updated 7. juli 2021 - 23:40

- Dette er et stort skritt for landskapsarkitektur som fag. Vi skal forske på et større parklandskap som var anlagt med en kunstnerisk intensjon. Dette har man ikke mye erfaring med i Norge, men det er ikke så uvanlig i andre land. Noen av de som lykkes har blitt verdensarv, for eksempel det tyske «Garden Kingdom Dessau-Wörlitz». De er en av de eksterne partnere i prosjektet, forteller professor Annegreth Dietze-Schirdewahn ved NMBUs Institutt for landskapsplanlegging (ILP).

 

Komplekse forvaltningsutfordringer

Hun er prosjektleder for et nytt forskningsprosjekt som tar utgangspunkt i Austrått på Ørland i Sør-Trøndelag, et herregårdslandskap fra 1600-tallet med spesielle natur- og kulturverdier og militær betydning.

I 2011 ble Ørland valgt som ny kampflybase, en base som blant annet skal huse de nye F-35-flyene.

Dette skaper komplekse forvaltningsutfordringer som involverer så forskjellige fag som naturvern, kulturminnevern, økonomi, planlegging, forvaltning, jordvern og juss.

- Kommunen er jo interessert i utviklingen dette vil medføre for lokalsamfunnet, men det er samtidig ganske dramatisk for halvøya siden den ikke har så stort areal. Det er så mange ulike interesser på et så lite areal. Det forventes tilflytting av mange mennesker, og det er store kulturverdier som til dels er fredet, naturverdier som naturreservat for trekkfugl og aktivt landbruk man skal ta hensyn til, påpeker Dietze-Schirdewahn.

NMBU forsker på komplekse forvaltningsutfordringer på Ørland, her: Austråttlandskapet.

NMBU forsker på komplekse forvaltningsutfordringer på Ørland, her: Austråttlandskapet.

Foto
Privat

Millionstøtte fra Forskningsrådet

Prosjektet har fått en bevilgning på 5,1 millioner kroner fra Norges Forskningsråd og søker å oppnå en bedre, enklere og mer integrert forvaltning av verdifulle landskap i lokal planlegging.

ILPs samarbeidspartnere på prosjektet er Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Norsk institutt for by- og regionplanlegging (NIBR) - i tillegg til Ørland kultursenter og internasjonale partnere.

- Dagens kulturlandskap er stort sett preget av fragmenter fra aktiviteter fra 1600-tallet. I vårt prosjekt: Austråttborgen med en hage og park, en jaktpark på ca. 3km², husmannsplasser, dammer til fiskeoppdrett, mølle, veianlegg med alleer og mye mer. I dag har man mest fokus på naturverdiene, som har fått noe av det strengeste vernet i landet. Men kulturverdiene venter på å bli oppdaget og forstått: Ikke som enkeltobjekter i landskapet, men som et helhetlig konsept med utgangspunkt på 1600-tallet, forklarer Dietze-Schirdewahn, og fortsetter:

- I tillegg må man forstå at noe av kulturpåvirkning har bidratt til å øke naturverdiene: Den nevnte jaktparken er den største sammenhengende skogen i området, kunstige dammer har vært viktige ferskvannreservoar for trekkfuglene osv. Nå når flybasen og en aktiv kommuneutvikling kommer inn i bildet er det en sjanse til å se og forstå sammenhenger og landskapet som helhet. Dette handler om å forstå kompleksiteten av hvordan natur og kultur påvirker hverandre. I tillegg skal man tilby utvikling og forvaltning av disse verdiene i lys av gamle og nye interesser som ligger på Ørland.

Prosjektet skal svare på fire problemstillinger:

Å forstå den historiske utviklingen av herregårdslandskapet; å inkludere og involvere lokale folks syn på verdiene; å forstå grønne kulturminneverdier (dvs. menneskeskapte landskap med verneverdier) og implementere dem i lokale og regionale utviklingsplaner; å fremme en integrert landskapsplanlegging.

Overføringsverdi for lignende områder

Resultater fra dette forskningsprosjektet vil ha direkte betydning for politikk og forvaltningspraksis av Austråttlandskapet på Ørland.

Det skal gi ny kunnskap og grunnlag for nye strategier i en helhetlig forvaltning av dette herregårdslandskapet. Resultatene vil også ha overføringsverdi til områder med tilsvarende utfordringer

- Med dette prosjektet har vi endelig fått anerkjennelse for slike meget komplekse utfordringer i faget vårt. Det er første gang at landskapsarkitektur har fått et forskningsprosjekt som hovedansvarlig. Vi har vært partnere mange ganger før, men nå er det vi som er prosjekteier. Vi skal se på landskapsutviklingen over tid og komme med forvaltningsforslag. Det er mange slike landskap som Austrått i Norge, men de har sjelden fått oppmerksomhet som «kultur». Ofte er det naturvern eller jordbruk som en form av kulturpåvirkning som har fokus, og dette ser vi også i tildelte forskningsprosjekter. Nå endelig har vi mulighet å studere et landskap ut fra et kunstnerisk ståsted, sier landskapsprofessoren.

ILP involverer også studenter i prosjektet, blant annet i form av kurs på Ørland, slik at studentene drar nytte av å få innsikt i slike komplekse problemstillinger.

Austråttborgen fra 1600-tallet på Ørland i Sør-Trøndelag.

Austråttborgen fra 1600-tallet på Ørland i Sør-Trøndelag.

Foto
Privat
 

 

Published 8. April 2015 - 10:32 - Updated 7. juli 2021 - 23:39

Omberg har designet og bygget et småskala biodieselanlegg for produksjon av biodrivstoff fra avfall, som en del av prosjektet Umbio.

Under Industriens motemesse på Telenor Arena denne uken fikk dette prosjektet delt andreplass i «Energistjernen», en konkurranse for studenter og unge gründere som har utviklet løsninger eller produkter innen fornybar energi.

Omberg er også en av ildsjelene bak det nyetablerte Eik Idéverskted som holder til på Høydelabben på Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT).

Stedet ønsker å utvikle ideer og inspirere studenter og mennesker i regionen til å satse på bærekraftig teknologi og innovasjon.

På Eik jobbes det med flere spennende prosjekter som blant annet OpenROV undervannsrobot, 3D-printet drone, Eco-twin 2.0 og Aquaponics.

Eik arrangerer også kurs i Arduino, hvor studenter blant annet lærer å bygge en robot, CNC maskin eller automatisering av egen hybel.

Eik Idéverksted samarbeider tett med NMBU Technology Transfer (TTO). Kontorets mål er å bidra til økt innovasjon og verdiskaping fra utdanningen og forskningen på NMBU.

NMBU-student Kristian Omberg fikk delt andreplass i "Energistjernen" med prosjektet Umbio.

NMBU-student Kristian Omberg fikk delt andreplass i "Energistjernen" med prosjektet Umbio.

Foto
Jens Kristian Rostad

Published 27. mars 2015 - 7:15 - Updated 7. juli 2021 - 23:39

– Ikke så rart, siden egget må inneholde alt som skal til for å lage en sprell levende kylling, sier ernæringsprofessor Birger Svihus ved NMBU. 

Egget er den matvaren som er rikest på mineraler, vitaminer og andre viktige næringsstoffer. Egget er dessuten en av de få gode kildene på land til D-vitamin og selen. Og som om ikke det var nok, så har proteinet høy kvalitet, noe som betyr at det er meget effektivt for å bygge for eksempel muskler.

I det hele tatt har Svihus mye pent å si om egget.

– I tillegg til at egget slår knockout på de fleste animalske produkter når det gjelder innhold av vitaminer og mineraler, så inneholder det bare ti prosent fett, noe som er mindre enn mange andre animalske matvarer. Så egget bidrar i liten grad til fedme, sier Svihus.

Egget er en kylling som ikke er puslet sammen ennå – riktig nok uten befruktning, ifølge ernæringsprofessor Birger Svihus.

Egget er en kylling som ikke er puslet sammen ennå – riktig nok uten befruktning, ifølge ernæringsprofessor Birger Svihus.

Foto
Janne Karin Brodin

En kylling på 21 dager

Svihus er fascinert av at egget er en kylling som ikke er puslet sammen ennå. Riktignok mangler det en befruktning. 

Egget har ellers noen egenskaper som er enestående, sett i et naturvitenskapelig perspektiv. 

– Det er bare å reorganisere molekylene inne i egget, og vips, så er det en kylling etter 21 dager, sier Svihus.

Til og med skallet er med i dette puslespillet. Det ser likt ut på utsiden, men på den 21. dagen er det mye tynnere enn på dag én. Skallet fungerer ikke bare som en beskyttelse for kyllingen, det har også funksjon som næringsstoff og blir til kyllingens skjelett.

– Dessuten kommer egget ferdig emballert. Ingen annen matvare gjør det. Dyr må slaktes og pakkes, og melk bearbeides under strenge hygieniske forhold, påpeker Svihus. 

– Egget inneholder i det store og hele alt som skal til for liv, i hvert fall hvis du er kylling. For riktignok mangler C-vitamin, men det kan kyllingen lage selv, sier Svihus.

Hva med kolesterolet?

Et problem med egget har vært det høye innholdet av kolesterol. Det har vært forkynt at høyt innhold av kolesterol kan føre til hjerte- og karsykdommer. Og på 1980-tallet falt forbruket av egg fordi vi fikk høre at det var farlig å spise egg. Men ifølge ernæringsprofessoren er ikke siste ord sagt i den saken.

– Det stemmer at egg inneholder veldig mye kolesterol. Hele 420 milligram per 100 gram spiselig vare. Kylling har 100 milligram og kjøttdeig 62 milligram per 100 gram. Det er derfor det har vært anbefalt å ikke ha et høyt inntak av egg. Men forskerne er ikke lenger så sikre på sammenhengen mellom kolesterol og sykdom, og det har alt blitt lempet på rådene om inntak av egg, sier Svihus.

Ingen øvre grense

Ifølge professoren er det nok av forskning som setter spørsmålstegn ved hvor mye kolesterolnivået betyr negativt for helsen. Det har vært flere kontrollerte studier som viser at vi ikke kan se noen særlig økning i det dårlige LDL-kolesterolet eller reduksjon i det gode HDL-kolesterolet som en følge av inntak av egg.

For de fleste er ikke kolesterolinnholdet i egg noe problem, og siden de fleste har god evne til å håndtere stort inntak av kolesterolholdig mat, er det heller ikke lenger noen anbefalt øvre grense for inntak av egg.

– Men rundt 20 til 30 prosent av befolkningen som har fått påvist høye kolesterolverdier i blodet, bør begrense inntaket.

En fettransportør

Kolesterolet er et resultat av at det transporteres fett i kroppen. I så måte er overvekt og mengden av fett i kroppen som skal transporteres i blodårene, et større problem enn inntaket av kolesterol, ifølge Svihus.

– Siden vi får for lite kolesterol gjennom maten, produseres store mengder kolesterol i kroppen. Rundt 2/3 av det vi behøver. Ett egg om dagen er greit utenom for de som har fått påvist høyt kolesterolnivå i blodet. Det er ikke sikkert det er et problem for dem, men det kan være det, avslutter Svihus.

 

Referanser: 

Jean-Michel Lecerf og Michel de Lorgeril. Dietary cholesterol: from physiology to cardiovascular risk. British Journal of Nutrition, 106, pp 6-14, 2011. doi:10.1017/S0007114511000237. Sammendrag.

Barona, J. og Fernandez, M.L. Dietary Cholesterol Affects Plasma Lipid Levels, the Intravascular Processing of Lipoproteins and Reverse Cholesterol Transport without Increasing the Risk for Heart Disease. Nutrients 2012, 4, 1015-1025. doi:10.3390/nu4081015. Sammendrag.

Published 26. mars 2015 - 11:20 - Updated 7. juli 2021 - 23:38

Statsminister Erna Solberg sa nylig at hun ønsket at sjømatnæringen skal vokse seg enda større, og bli enda viktigere for landet enn den er i dag – forutsatt at den skjerper seg i forhold til miljøutfordringer.

Atle Guttormsen er professor ved Handelshøyskolen, NMBU.

Atle Guttormsen er professor ved Handelshøyskolen, NMBU.

Foto
Håkon Sparre
Men om oppdrettsnæringen skal være del av slik vekst står og faller på rammebetingelsene den får, skriver Handelshøyskolens Atle Guttormsen i forordet til Stortingsmelding 16 om «Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett».

 «Når det gjelder reguleringer og politikk for vekst i oppdrettsnæringen har skiftende regjeringer vist alt annet enn forutsigbarhet. Sett utenfra, har kriteriene for utdeling av nye tillatelser fremstått som en oppvisning i gode ønsker kombinert med en god dose kreativitet..."

«...Kriteriene har vært uklare, og de fleste tildelingene har ført med seg både klager og sågar rettssaker. Det har heller ikke blitt kontrollert at søkerne faktisk har gjort det de har lovet. Pressen har ofte omtalt tillatelsesutdelingene som «skjønnhetskonkurranser» eller «sminkekonkurranser». Den som klarer å sminke seg best til den til enhver tid sittende ministers smak har fått tillatelse, og medfølgende gratis penger.

«Problemet med sminke er jo at den går av i regnvær, og det er slitsomt å beholde en sminke som en egentlig ikke liker selv, men som en kun tok på for å oppnå en hensikt, å skaffe gratis penger. Ganske mange av oppdretterne som har fått en billig eller gratis tillatelse har derfor solgt den videre relativt kjapt. En har for øvrig aldri evaluert skikkelig hvorvidt aktørene beholdt sminken etter at tillatelsen var i boks", skriver Guttormsen.

Du kan lese forordet og Stortingsmeldingen i sin helhet her.

Published 24. mars 2015 - 16:06 - Updated 7. juli 2021 - 23:37

Ås-miljøet har gjennom flere år lagt ned betydelig innsats i å kommersialisere gode idéer fra forskning. For å styrke satsingen  ble Inkubator Ås AS etablert av Siva og Kjeller Innovasjon i 2014, i samarbeid med FoU-miljøet på Ås.

Dette er en spennende satsning på gründere, sier forskningsdirektør Ragnhild Solheim ved NMBU.

Dette er en spennende satsning på gründere, sier forskningsdirektør Ragnhild Solheim ved NMBU.

Foto
Gisle Bjørneby, NMBU

- Vi håper at et slik satsning vil være med på å gi mer oppstart av nye virksomheter, sier forskningsdirektør ved NMBU, Ragnhild Solheim. 

I mars 2015 tiltrådte daglig leder, Simen Hesleskaug. Hesleskaug har solid bakgrunn innenfor etablering av teknologiselskaper, ledelse og forretningsutvikling. Inkubator Ås skal utvikle innovasjonsbedrifter i tidlig fase og bistå gründere med kompetanse og nettverk.

- Satsningen er spennende og kan bety mye for realisering av de mange gode forsknignsindeene som finnes på Ås og på Adamstuen, sier  Solheim. 

Inkubator
Inkubator Ås vil bli et naturlig kompetansesenter for selskaper innen bioøkonomi.

Simen Hesleskaug er daglig leder ved Inkubator Ås AS.

Simen Hesleskaug er daglig leder ved Inkubator Ås AS.

Foto
Inkubator Ås

- Selskapet skal bidra til at innovasjoner fra Ås-miljøet har større sannsynlighet for å lykkes, sier daglig leder i Inkubator Ås, Simen Hesleskaug. Selskapet skal gjennom en veldefinert inkubasjonsprosess sikre at kommersialiseringsløp gjennomføres så effektivt som mulig og bidrar til at nyetableringer i enda større grad lykkes i markedet, fortsetter han.

Inkubator Ås skal utvikle bedrifter i en tidlig fase og bistår med kompetanse og nettverk. Finansieringen av Inkubator Ås vil i oppstarten være gjennom bevilgninger fra Siva, Akershus fylkeskommune, Follorådet og FoU-aktørene på Ås, samt mye egeninnsats fra et samlet Campus Ås, sier styreleder i Inkubator Ås, Mariann Ødegård.

Kompetansesenter for innovasjon
Inkubator Ås er lokalisert kompetansesenter for innovasjon, som holder til i Skog og landskap sine lokaler, i Høgskoleveien 8 på Ås.

 

Published 20. mars 2015 - 10:15 - Updated 7. juli 2021 - 23:36

Anders Bostad

Anders Bostad er kåret til Årets unge leder 2014.

Foto
Assessit

Årets unge leder kåres av konsulentselskapet Assessit AS hvert år. Konseptet har vært gjennomført siden 2009. Han er seksjonsleder i Statnett, og har sin utdannelse fra NMBU.

På spørsmålet om hvorfor Anders han tror han vant svarer han:
– Jeg er blitt satset på av virksomheten, min leder og medarbeidere. Det betyder mye for meg.

På spørsmål om hvorfor han i sin tid valgte å utdanne seg ved NMBU er svaret:
- Jeg husker at jeg leste en sak i Morgenbladet hvor forsker Petter Heyerdahl uttalte seg klokt og vågalt om bruk av overskudd fra petroleumsbransjen til forskning på fornybar energi. Etter en telefonsamtale med Heyerdahl var jeg overbevist om at NMBU var rett sted for å lære om energisystemer med fornybare løsninger. Jeg forsto raskt at det tekniske fagmiljøet på Ås er unikt på grunn av høy faglig kompetanse i kombinasjon med stor åpenhet og nærhet til studentene.

Juryens begrunnelse:
«Kandidaten har fått svært gode tilbakemeldinger fra sin overordnede og sine medarbeidere. Vedkommende er flink til å skape gode relasjoner i sin enhet, samtidig som vedkommende setter klare mål og er resultatorientert. I oppgavene som kandidaten har løst i kåringen har kandidaten vist at vedkommende er en som ikke nødvendigvis vet alt enda, men er nysgjerrig og er interessert i lære. Kandidaten er dyktig til å skape tillit, skape en god atmosfære og en sterk motivasjon for å delta konstruktivt i samtaler.  Det er tydelig at kandidaten ønsker å utvikle sitt allerede effektive og gode lederskap videre. Vedkommende er god til å prioritere og bruker samtalens fremdrift til å nå målene som også er formulert ved starten av samtalen.»

 

Published 20. mars 2015 - 9:46 - Updated 7. juli 2021 - 23:36

Sivilombudsmannen gav 9. mars en uttalelse i en sak om byggeforbudet i strandsonen. Det prinsipielle spørsmålet var om byggeforbudet langs sjøen i plan- og bygningsloven av 2008 § 1-8 annet ledd har virkning for en eldre reguleringsplan fra 1985, som ikke hadde byggegrense mot sjøen.

Dette er ikke en ukjent problemstilling for Fredrik Holth og Nikolai K. Winge ved NMBUs Institutt for landskapsplanlegging (ILP). For om lag to år siden utarbeidet de på oppdrag fra Miljødirektoratet en ny veileder for juss i strandsonen. Et halvt år, og mange arbeidstimer, senere overleverte de veilederen til direktoratet. 

Daværende miljøverndepartement var stort sett enig i vår lovtolkning, forteller de to juristene, men på ett punkt var det uenighet. Departementet mente nemlig, i motsetning til Holth og Winge, at byggeforbudet i strandsonen ikke har virkning for eldre reguleringsplaner som åpner for utbygging. 

Veilederen er ennå ikke publisert. Om dette skyldes denne uenigheten er vanskelig å si.

Holth og Winge publiserte imidlertid en artikkel i Kart & Plan (pdf) hvor de diskuterte forholdet mellom byggeforbudet i pbl. § 1-8 og eldre planer.

Nå har altså også Sivilombudsmannen konkludert i tråd med NMBU-juristene. Byggeforbudet gjelder også for eldre planer.

Ifølge Holth og Winge er Sivilombudsmannens uttalelse svært prinsipiell og den får store, praktiske konsekvenser. Den innebærer nemlig at alle kommuner som har eldre reguleringsplaner i strandsonen må utarbeide nye eller endre disse planene. De eldre planene gir nemlig ikke hjemmel til å tillate utbygging.

Holth og Winge mener at Kommunal- og moderniseringsdepartementet nå må få dette budskapet ut til kommunene. Den praksis departementet en periode har åpnet for er i strid med en lovbestemmelse vedtatt av Stortinget.

Dette tilsier ifølge de to juristene at departementet raskt bør komme på banen. Hvis ikke blir det svært viktig at miljø- og friluftsorganisasjoner kjenner til Sivilombudsmannens uttalelse, slik at de kan klage på vedtak som bygger på feil lovforståelse.

Published 19. mars 2015 - 14:07 - Updated 7. juli 2021 - 23:35

Bachelor i Landskapsingeniør

Landskapsingeniørstudenter.

Foto
NMBU
Landskapsingeniørstudiet ved NMBU skårer over gjennomsnittet for 3-årige ingeniørstudier innenfor bygg- og anleggsfaget i Norge.

Ifølge Studiebarometeret sier studentene at fagområdet er bredt sammensatt og at instituttet aktivt jobber med samhold og kunnskapsdeling mellom studentene. Studentene føler også at de har en sosial sone i undervisningsbygget sammen med studenter fra andre programmer ved instituttet.

Studentene sier videre at de deltar aktivt og blir hørt i ulike råd og utvalg ved instituttet. Undervisning gis fra flere fagmiljøer på NMBU som alle er spydspisser på sitt fagområde. I tillegg bidrar enkeltpersoner, firmaer og forvaltninger fra bransjen i undervisning og veiledning.

I undersøkelsen har studentene evaluert læringsmiljø, medvirkning, engasjement, yrkesrelevants, undervisning, eksamener, læringsutbytte og helhetsvurdering.  

Ønsket av bransjen
Studiet er formet med mål om yrkesrelevans, og studentene er etterspurte på arbeidsmarkedet.

Landskapsingeniør er en ny yrkesgruppe i Norge. Første kull ble uteksaminert i 2009. Studiet ble opprettet etter forespørsel fra bransjen. NMBU er det eneste studiestedet i Norge som tilbyr dette studiet.

Les mer om studiet, opptakskrav og søknad her

Published 19. mars 2015 - 11:31 - Updated 7. juli 2021 - 23:35

Professor Vincent Eijsink er en av UMBs fremste forskere.

Professor Vincent Eijsink er en av NMBUs fremste forskere innen bioenergi.

Foto
NMBU

Bioenergy Innovation Award er en pris som deles ut av FME CenBio. 2015-prisen ble delt ut 17. mars under CenBiodagene i Trondheim.
Prisen er en nasjonal innovasjonspris innen stasjonær bioenergi som skal stimulere til og belønne kunnskapsbasert innovasjon og/eller entreprenørskap.

Vincent Eijsink får prisen for sin avgjørende innsats for utviklingen av bioenergi i Norge. Komiteen ser at denne instatsen har hatt betydning for bioenergifeltet som helhet, og for en helhetlig tilnærming til spørsmålet om hvordan biomassen best kan utnyttes.

Komiteen skriver i sin begrunnelse:

"Årets vinner scorer høyt på alle de tre kriteriene for Bioenergy Innovation Award; innovasjonen må bidratt til nytenking i bransjen, den må være forskningsbasert og den må ha et kommersielt potensial. Vinneren har over flere år bygget opp et vitenskapelig fagmiljø med internasjonalt renommé innen enzymteknologi og biogassprosesser. Vinneren er god på koplingen mellom grunnforskning og næringsliv, han har stort gjennomslag i næringslivet og bidrar til å skape langsiktige muligheter for dem. Han jobber målrettet med å utvikle biogassløsninger som er av direkte betydning for bedriftene. Biogassforskningen har vært konsentrert om utvikling av robuste, raske, og direkte implementerbare biogassprosesser, hovedsakelig i nært i samarbeid med Cambi, TINE, Seaweed, Energy Solutions og partnere på Ås campus. I tillegg har han tett samarbeid med Borregård innen enzymteknologi og med utvikling av ny prosess, samt at han samarbeider med verdens største enzymprodusent.


Vinneren viser nytenkning og dristighet innen enzymteknologi. På bakgrunn av grunnleggende enzymologisk kunnskap, utvikler han sine helhetlige tilnærminger til biomasseproblematikken, for å kunne beskrive, vurdere og analysere mulige forbedringer og standardisering av biogassprosesser. For bare et års tid siden tok han i bruk «ultra high throughput» sekvenseringsmetoder for å få bedre analyser av mikrobiologien bak biogassprosessen, en prosess som inntil da var en ”black box”.


Vinneren har utviklet enzymbaserte metoder for raskt å kunne teste biogasspotensialet til råstoffblandinger. Han er i fronten også når det gjelder biogassproduksjon fra tare, et område med betydelig kommersielt potensial. Det grunnleggende enzymarbeidet, som blant annet ble publisert i Science i 2010, har gitt flere patentsøknader og deler av disse har blitt solgt til internasjonal enzymindustri.

Vinneren har utviklet et fremragende forskningsmiljø som industrien trekkes mot, noe som er unikt. Hans deltagelse har hatt stor, varig og avgjørende positiv effekt på et samlet biogassmiljø i Norge. Han har vist at forskningsbasert kunnskap kan utnyttes i kommersiell sammenheng".

Om prisen: Prisen ble introdusert i 2011 av Senter for miljøvennlig energi Forskning CenBio (Bioenergy Innovation Centre) og deles ut årlig under CenBio Days. Tidligere vinnere har vært forsker Edvard Karlsvik fra SINTEF Energi, Cambi AS, Solør Bioenergi og Mjøsen Skog.

Published 18. mars 2015 - 10:37 - Updated 7. juli 2021 - 23:34

95,4 prosent solformørkelse

Fredag er det en total solformørkelse på Svalbard, 95,4 prosent solformørkelse i Tromsø, 93,4 prosent solformørkelse i Trondheim og 88,6 prosent solformørkelse i Oslo. Som økonom med stor interesse for fysikk har jeg oppfordret miljøene i Norge til å gjøre pendelforsøk ved den kommende solformørkelsen.

Astrofysikkmiljøet i Oslo er nå i gang med å forberede seg på å få i gang et pendelforsøk. De har videre tipset forskermiljøer i Trondheim, Tromsø og Svalbard om denne unike muligheten.

Det er over 46 år til neste gang vi har en full solformørkelse i Norge. Forhåpentligvis kan de norske miljøene være med på å bekrefte eller falsifisere Allais-effekten. Vil solformørkelsen sette nobelprisvinner på prøve, spør Espen Gaarder Haug i et aktuelt innlegg på Forskning.no.

Espen Gaarder Haug har tidligere jobbet på Wall Street og er i dag tilknyttet Handelshøgskolen ved NMBU.

Published 17. mars 2015 - 11:01 - Updated 7. juli 2021 - 23:34

Det var interesserte elever som hadde funnet vegen til campusene. Både i forbindelse med den generelle studieorienteringen og i etterkant av fagforedragene var det mange spørsmål. Arrangementet fenget og engasjerte elevene. Under kan du se noen glimt fra Campus Ås.


Se film fra Åpen dag

Åpen dag 2015.

Åpen dag 2015.

Foto
HÃ¥kon Sparre, NMBU

Åpen dag 2015. NMBU-student Helene Karstensen svarer på spørsmål fra interesserte elever.

Åpen dag 2015. NMBU-student Helene Karstensen svarer på spørsmål fra interesserte elever.

Foto
HÃ¥kon Sparre, NMBU

Åpen dag 2015.

Åpen dag 2015.

Foto
HÃ¥kon Sparre, NMBU

Åpen dag 2015.

Åpen dag 2015.

Foto
HÃ¥kon Sparre, NMBU

Åpen dag 2015.

Åpen dag 2015.

Foto
HÃ¥kon Sparre, NMBU

Åpen dag 2015

Åpen dag 2015

Foto
HÃ¥kon Sparre, NMBU

Åpen dag 2015.

Åpen dag 2015.

Foto
HÃ¥kon Sparre, NMBU

 

Published 12. mars 2015 - 15:50 - Updated 7. juli 2021 - 23:33

Det var mange engasjerte studenter som deltok på Innovasjonscamp med Norsk Gjenvinning 4. mars. Arrangementet var i regi av Norsk Gjenvinning, Ungt Entreprenørskap og NMBU Technology Transfer (TTO), og ble arrangert ved Kompetansesenteret for innovasjon ved NMBU.

I løpet av dagen fikk gjenvinningsselskapet inn mange gode idéer på hvordan avfall kan være løsningen på fremtidens ressursproblem. Studentene fikk i oppgave å velge et produkt eller en prosess, hvor man ser muligheter for endringer i fremtiden og beskrive hvordan avfallet, eller råvaren som benyttes, kan håndteres på en innovativ og ressurseffektiv måte.

Innovasjonscampen med Norsk Gjenvinning
Foto
Silje K. Jansen

De fleste deltakerne synes dette var en spennende oppgave å bryne seg på, og det tok ikke lang tid før alle var godt i gang. Gruppene spredte seg rundt på bord og grupperom, og hadde i overkant av 6 timer til rådighet før idéen skulle legges frem for juryen, som ble ledet av Thomas Mørch og Hans Fredrik Wittusen fra Norsk Gjenvinning.

Beste totalløsning
Vinnerne av den beste totalløsningen ble Magnus Berg, Haakon Andreas Holtaas og Christian Ringstad Schultz. Gruppa, bestående av økonomistudenter ved Handelshøyskolen NMBU, kom sammen opp med den idéen juryen mente var den beste.

Fra venstre: Thomas Mørch (sjef for forretningsutvikling i Norsk Gjenvinning), Christian R. Schulz (B-ØA), Magnus Berg (B-ØA), Håkon A. Holtås (B-ØA) og Hans F. Wittusen (direktør for strategi & bærekraft i Norsk Gjenvinning).

Utdeling av pris for beste totalløsning. Fra venstre: Thomas Mørch (sjef for forretningsutvikling i Norsk Gjenvinning), Christian R. Schulz (B-ØA), Magnus Berg (B-ØA), Håkon A. Holtås (B-ØA) og Hans F. Wittusen (direktør for strategi & bærekraft i Norsk Gjenvinning).

Foto
Jens Kristian Rostad
Gjenbruk av næringsavfall
Ideen til gruppa, dreier seg om gjenbruk av næringsavfall, og er i utgangspunktet en veldig enkel, men allikevel genial løsning. Gjennom å skape bedre løsninger for avfall til gjenbruk, vil dette på sikt redusere avfallsmengden som deponeres, og heller holde verdier i verdikjeden i en lengre periode.

 

Gruppa la også frem planer for fremdriften til ideen, og ikke minst hvordan ideen kunne ha både en miljø- og samfunnsmessig nytte, og i tillegg være lønnsom for Norsk Gjenvinning.

Berg, Holtaas og Schultz tok derfor med seg vandretrofeet «NMBU Nyskapning», så vel som en premie for beste totalløsning på 5000 kroner levert av Norsk Gjenvinning.
- Det var utrolig lærerikt å delta, og ikke minst veldig spennende. Å kunne komme opp med innovative løsninger for fremtidens avfallshåndtering, er noe som må til med den stadig økende befolkningsveksten og avfallsmengden, sier gutta på vinnerlaget.

Mest kreative idé
Det var også studenter fra Handelshøyskolen NMBU som ble tildelt prisen for «Mest kreative idé». Gruppa som vant denne prisen, bestående av Mette Nordnes, Marie Tørvold og Torkjell Melstokkå Jensen, hadde en idé som dreiet seg om bruk av «fløff» i brannhemmende produkter. Premien for beste kreative idé ble også premiert med 5000 kroner levert av Norsk Gjenvinning.

Fra venstre: Thomas Mørch (sjef for forretningsutvikling i Norsk Gjenvinning), Marie Tørvold (M-ØA), Torkjell M. Jensen (M-ØA), Mette Nordnes (M-EI) og Hans Fredrik Wittusen (direktør for strategi & bærekraft i Norsk Gjenvinning).

Utdeling av pris for mest kreative ide. Fra venstre: Thomas Mørch (sjef for forretningsutvikling i Norsk Gjenvinning), Marie Tørvold (M-ØA), Torkjell M. Jensen (M-ØA), Mette Nordnes (M-EI) og Hans Fredrik Wittusen (direktør for strategi & bærekraft i Norsk Gjenvinning).

Foto
Jens Kristian Rostad

Published 6. mars 2015 - 9:08 - Updated 7. juli 2021 - 23:33

Academic Press Elsevier har nettopp kommet med en ny bok i fiskehelse og fiskeimmunologi med vekt på mucosahelse. Dette er et område som får større og større viktighet i oppdrettsnæringen. Dette gjelder både etablering av smittsomme sykdommer, vaksinestrategier og responser på infeksjoner og andre stimuli som nye fôrkomponenter. I denne boken har man samlet slik informasjon i en felles presentasjon.

Det norske bidraget til boken er fra Veterinærhøgskolen NMBU ved professor Erling Olaf Koppang og universitetslektor Agnar Kvellestad i samarbeid med dr. Uwe Fischer ved Friedrich-Loeffler-Institut i Tyskland med et kapittel om gjeller.

 

 

Forsiden til den nye boka om fiskehelse og fiskeimmunologi. Bokens tittel er:Muscosal Health in Aquaculture.

Forsiden til den nye boka om fiskehelse og fiskeimmunologi. Bokens tittel er:Muscosal Health in Aquaculture.

Foto
Illustrasjon forside

Published 23. February 2015 - 13:37 - Updated 7. juli 2021 - 17:08

Forskere fra Gøteborg universitet og NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har studert tarmbakterier og hvilken rolle de spiller i beskyttelsen mot betennelsessykdommer i tarmen hos mus.

Resultatene tyder på at ulike bakterier i tarmen har ulik innvirkning på slimlagets barriereegenskaper, og at dette kan ha betydning for helse og sykdom.

Sykdommer som ulcerøs kolitt og Chrohns sykdom får stadig større utbredelse hos mennesker i den vestlige verden, og funnene i denne musestudien kan bidra til å forstå disse sykdommene bedre.

Ulike bakterier hos genetisk identiske laboratoriemus
To genetisk identiske musekolonier ble holdt i hvert sitt atskilte rom i et miljø fritt for spesifikke sykdomsfremkallende mikroorganismer. Ved nærmere undersøkelse av  tarmbakteriene hos musene, oppdaget forskerne at dyrene i de to koloniene hadde ulike bakterier. Og det var ikke det eneste som var ulikt. Musene produserte også tarmslim med ulik struktur.

Musene i den ene kolonien utviklet slim som var ugjennomtrengelig for bakterier, mens musene i den andre kolonien hadde et slimlag som bakterier kunne komme gjennom.

Hver musekoloni hadde en stabil bakteriepopulasjon som kunne overføres fra mor til foster. Gruppen med ugjennomtrengelig slimlag, hadde økte mengder Erysipelothrix-bakterier, mens den andre gruppen hadde høye nivåer med Proteobakterier og TM7-bakterier i slimlaget i den nederste delen av tykktarmen.

Forskerne viste også at bakteriesammensetningen i tarmen til en viss grad kunne endres gjennom musenes diett.

- Genetisk identiske mus med stabil og overførbar tarmflora viste uventet store forskjeller i tarmslimets egenskaper. Og sammensetningen av tarmfloraen har signifikant effekt på slimlaget, sier leder for studien, Malin E. V. Johansson fra Gøteborg universitet.

Solid beskyttelse hos viltlevende mus
Preben Boysen ved NMBU studerer hvordan husmusas immunsystem arter seg når dyra lever i et naturlig miljø, og har bidratt til denne studien med viltlevende mus.

Boysen fant at de ville musene har et tykt slimlag i tarmen, og at dette er ganske likt det som ble funnet hos den ene musekolonien i laboratoriet; det skaper en klar barriere mot bakterier.

- Til vanlig studeres mus veldig beskyttet fra både godartede og sykdomsfremkallende bakterier i laboratoriet, og det er viktig å ha kjennskap til disse dyra når de lever under naturlige forhold, sier Boysen. - I dette tilfellet viste det oss hvilken av musekoloniene som best representerte normaltilstanden.

-Resultatene fra villmusstudien argumenterer sterkt for hvor viktig det er for helsen å ha et velutviklet indre slimlag som effektivt skiller bakteriene i tarmen fra vertens tarmepitel, sier Johansson.
 
Slimegenskapene i de to musekoloniene ble gjenskapt ved å overføre de to mikrobesamfunnene til mus som var fri for bakterier (germfrie mus). Etter at germfrie mus hadde fått mikroorganismer fra de to koloniene, produserte de tarmslim med de samme strukturelle og funksjonelle ulikhetene som i de to koloniene.
 
Tarmslimet er den ytterste barrieren mot bakterier i tarmen vår. Hvis slimet ikke klarer å opprettholde en beskyttende barriere, får flere bakterier mulighet til å komme i kontakt med tarmepitelet og en tarmbetennelse kan bli resultatet. Derfor er det viktig at tarmen inneholder en mikroflora som er gunstig for dannelsen av en ugjennomtrengelig slimbarriere.

Du kan lese den omtalte studien i sin helhet (Open Access) her.

 

Vill småskogmus på skogbunnen (bildet er hentet fra Shutterstock).

Vill småskogmus på skogbunnen (bildet er hentet fra Shutterstock).

Foto
Shutterstock / CreativeNature R.Zwerver

Published 23. February 2015 - 10:27 - Updated 7. juli 2021 - 17:07

Studentene på masterprogrammet i Entreprenørskap og innovasjon deltok 18. februar i Gründeridol på Vitenparken, arrangert av leder for studiet i Entreprenørskap og innovasjon ved Handelshøyskolen, førsteamanuensis Elin Kubberød. Seks grupper fikk 10 minutter hver til å presentere sin forretningsidé og forretningsplan for jurymedlemmene fra Innovasjon Norge, Ungt Entreprenørskap og NMBU Technology Transfer. I salen satt også prosjektenes oppdragsgivere fra Idedrivhuset, Norsk Gjenvinning, Deep River, Nortura og NMBU.

Gründeridol 2015

Vinnerne og juryen (fra venstre): John Obstfelder (Ungt Entreprenørskap), Jens Kristian Rostad (NMBU TTO), Oda Haukebø, Anders Kobro Fugleneb (Innovasjon Norge), Truls Erik Opheim og Stian Weiseth.

Foto
Kateryna Krutskykh

Ny og hemmelig forretningsidé
Til slutt var det Stian Weiseth, Oda Haukebø og Truls Erik Opheim som kunne gå seirende ut av Gründeridol 2015. Forretningsideen som de gikk til topps med var en ny type snacks-produkt fra Nortura, som skal lanseres for dagligvaremarkedet. Men siden produktet er under utvikling, så kan ikke de tre studentene foreløpig fortelle mer om produktet de har jobbet med.

De tre vinnerne av Gründeridol var naturlig nok meget fornøyd med å gå til topps i konkurransen. Etter å ha jobbet med prosjektet i et halvt år, så var de glad for at de nå kunne presentere ideen, og de synes det har vært spennende og lærerikt å jobbe med Nortura som oppdragsgiver.

Karine Sveli, kategorisjef i Nortura (bildet), som har samarbeidet med vinnergruppa, var tilstede under Gründeridol. Nortura var oppdradgsgiver for to av gruppene i konkurransen. Sveli skryter av den jobben studentene har gjort og beskriver samarbeidet med studenten som spennende og fruktbart.

- Vi har fått mange gode innspill og konstruktive forslag fra studentene, sier hun.

I begrunnelsen for prisen la juryen vekt på at vinnerlaget fikk tydelig fram det forretningsmessige potensial i forretningsideen på en engasjerende måte, og at de klarte å overbevise publikum om at deres ide var den beste.

Ulik faglig bakgrunn
Masterprogrammet i Entreprenørskap og innovasjon er en breddemaster, der studentene har ulik faglig bakgrunn fra sin bachelorgrad. De tre studentene på vinnerlaget peker på at deres ulike bakgrunn har vært en styrke i gruppearbeidet.

Oda har bachelor i matvitenskap, Stian har bachelor i bioteknologi, mens Truls Erik har bachelor i interkulturelle studier og samfunnsøkonomiutdanning fra før.

For Oda var det første gang hun var med på å lage en slik forretningsplan, mens Stian har lang erfaring med å lage forretningsplaner. Han var blant annet med på Meshcraft som ble kåret til beste studentbedrift på NMBU i fjor.

Snart eksamen
Gründeridol er en del av emnet Entreprenørskap i praksis. Om en uke skal studentene ha eksamen i emnet. Da skal forretningsplanen og idéen igjen presenteres. Da er juryen byttet ut med sensor, og i stedet for diplom og blomster skal studentene få karakter. Utgangspunktet for vinnerlaget i Gründeridol bør være godt.

Gründeridol 2015

Studentene som deltok på Gründeridol skal snart i ilden igjen. Neste uke er det eksamen i Entreprenørskap i praksis.

Foto
Kateryna Krutskykh

Published 18. February 2015 - 15:49 - Updated 7. juli 2021 - 17:07

Eivind Ungersness, og hans kollegaer i Deloitte, var på plass da Næringslivsdagen ble arrangert ved NMBU. Målet var å rekruttere flere NMBU-studenter til selskapet som er verdens største leverandør av profesjonelle tjenester innen revisjon, rådgivning og advokatspekteret. Selskapet har 210 000 ansatte i over 150 land, hvorav 1200 av disse er stasjonert i Norge.

Deloitte på Næringslivsdagen ved NMBU (fra venstre): Helene Greeny (kandidat fra NMBU), Jenni B. Qvale, Eivind Ungersness, Nancy-Ann Karlsen (kandidat fra NMBU), Tina Steen.

Deloitte på Næringslivsdagen ved NMBU (fra venstre): Helene Greeny (kandidat fra NMBU), Jenni B. Qvale, Eivind Ungersness, Nancy-Ann Karlsen (kandidat fra NMBU), Tina Steen.

Foto
Kateryna Krutskykh

Rekrutterer flere fra NMBU
Ungersness, som er partner i Deloitte og bransjeleder for Technology, Media og Telekom i Audit & Advisory, kan fortelle at antallet NMBU-studenter de rekrutterer hvert år er økende.

- Vi har for hvert år stadig rekruttert flere økonomistudenter fra NMBU. Dette etter som universitetet har utviklet seg med flere studenter innen aktuelle studieretninger, og etter som vi ser at kvaliteten på studiet er bra. Dette er en trend som vi forventer skal fortsette å utvikle seg videre.

Eivind Ungersness holdt bedriftspresentasjon på Næringslivsdagen ved NMBU.

Eivind Ungersness holdt bedriftspresentasjon på Næringslivsdagen ved NMBU.

Foto
Kateryna Krutskykh

- Er det noe som kjennetegner kandidater fra NMBU i forhold til andre studiesteder?

- Jeg synes det er vanskelig å si noe som særtegner en NMBU-student. Men de jeg har blitt kjent med, oppfatter jeg som faglig gode med de rette verdiene, sier Ungersness.

Fra Ås til Bjørvika
En av NMBU-kandidatene som partneren i Deloitte jobber med er Helene Greeny, som fullførte masterprogrammet i økonomi og administrasjon (siviløkonom) i fjor. Hun deltok også på Næringslivsdagen, der hun fortalte om overgangen fra økonomistudiene på Ås til Deloitte-jobben i Bjørvika. Hun anbefaler studentene å stille opp på bedriftspresentasjoner og stands når bedriftene kommer på besøk.

Helene Greeny fortalte om overgangen fra økonomistudiene på Ås til Deloitte-jobben i Bjørvika.

Helene Greeny fortalte om overgangen fra økonomistudiene på Ås til Deloitte-jobben i Bjørvika.

Foto
Kateryna Krutskykh

- For at Handelshøyskolen ved NMBU skal bli enda mer synlig i næringslivet, er det viktig at studentene viser interesse og engasjement når bedriftene setter av tid og ressurser til å besøke skolen, sier hun.

Samarbeidspartner for Næringslivsdagen
Eivind Ungersness reiser rundt på ulike studiesteder og holder bedriftspresentasjoner på flere skoler, i tillegg til at han gjennomfører intervjuer med søkere. Han kan fortelle at Deloitte har valgt å være samarbeidspartner for Næringslivsdagen ved NMBU fordi de ønsker å være med som støttespiller for studentorganisasjonen, og at de ser på dette som en god arena for å komme i kontakt med studentene på.

- Vi har tidligere også hatt lignende samarbeid på flere andre undervisningsinstitusjoner. Men for øyeblikket er det kun NMBU og NHH som vi har slikt samarbeid med, sier han. 

- Kan du si litt om hvordan dere jobber for å rekruttere studenter fra universiteter og høgskoler?

- Vi ønsker å komme i kontakt med studentene tidlig i studieløpet. Dette for å kunne være med i en dialog hvor vi kan formidle hva vi som arbeidsgiver synes er viktig i forhold til prioriteringer og fag. Dette også for å kunne være en faglig støttespiller for studentene. Vi har mange aktiviteter som rettes mot studentene i de forskjellige trinnene for at utviklingen skal være tilfredsstillende for begge parter. Frem mot siste året intensiveres kontakten i forbindelse med prosessen hvor vi ønsker å få de rette kandidatene til å søke jobb hos oss, sier Ungersness.

Gode jobbmuligheter
Studentforeningen ved Handelshøyskolen, Optimum, opplever stor pågang fra bedrifter i regnskaps- og revisjonsbransjen, som ønsker å profilere seg overfor økonomistudentene ved NMBU. BDO, PwC, EY og Deloitte er noen av firmaene som den siste tiden har kommet til NMBU for å kapre de beste økonomistudentene. Eivind Ungersness kan fortelle at mulighetene i regnskaps- og revisjonsbransjen er veldig gode.

- Vi ser at hos oss, og ellers i næringslivet, er det veldig stort behov for økonomer fremover. Evnen til fornyelse og endring ser vi er veldig viktig og vil være avgjørende for årene som kommer.

Attraktive kandidater
Flere av økonomistudentene ved NMBU har blitt rekruttert til regnskaps- og revisjonsbransjen før de har fullført studiet. I høst kunne de fire økonomistudentene Mathias, Ida, Anders og Sunniva fortelle at de hadde fått jobb ni måneder før studieslutt. De fortalte at mange av deres medstudenter også hadde fått jobb i enten Deloitte, BDO, EY og PwC før de hadde startet å skrive masteroppgaven.

Attraktive økonomistudenter (fra venstre): Mathias Græsmo Larsen, Ida Nathalie Jerve, Anders J. Broch og Sunniva Isabelle Kopperstad

Attraktive økonomistudenter (fra venstre): Mathias Græsmo Larsen, Ida Nathalie Jerve, Anders J. Broch og Sunniva Isabelle Kopperstad

Foto
Gisle Bjørneby, NMBU

 

 

Published 12. February 2015 - 10:33 - Updated 7. juli 2021 - 17:06

Resultatene kommer fram etter at NMBU Veterinærhøgskolen over tid har tatt leverprøver i forbindelse med obduksjon av døde hunder. Antallet funn av rottegift i disse prøvene er så høyt at professor Lars Moe ved NMBU Veterinærhøgskolen mener det er behov for å varsle om faren.

Superwarfarin

Giften heter Superwarfarin. Den virker blodfortynnende, og forstyrrer blodkoaguleringen og gir indre blødninger som kan ta livet av hundene. De seneste ukene har NMBU Veterinærhøgskolen fått inn flere hunder med denne typen forgiftning.  Av disse har tre dødd som følge av forgiftningen. Andre får langtidsbehandling med K-vitamin.

Reddet av blodoverføring

Monsen, en 1,5 år gammel labrodor retriever hannhund ble forgiftet av superwarfarin i slutten av januar i år og hadde blødninger fra tannkjøttet og svært blodfattig. Etter blodoverføring og væske intravenøst samt K-vitamin behandling kom han fort på beina igjen.

Monsen, en 1,5 år gammel labrodor retriever hannhund ble forgiftet av superwarfarin i slutten av januar i år og hadde blødninger fra tannkjøttet og svært blodfattig. Etter blodoverføring og væske intravenøst samt K-vitamin behandling kom han fort på beina igjen.

Foto
Lars Moe

 

En av hundene, Monsen, var svært dårlig. Monsen fikk både blodoverføring og K-vitamin. Han er nå helt frisk, men må følges i mange uker for å hindre tilbakefall. 

Det er et lengre prøvetakningsprosjekt basert på innsats fra flere fagmiljøer som står bak funnene, både dyrehospitalet og obduksjonsavdeling på NMBU Veterinærhøgskolen. Sentralt i arbeidet står flere veterinærstudenter som har samlet inn og analysert leverprøvene. Analysene har skjedd ved det toksikologiske laboratoriet til Veterinærinstituttet.

 

De to tidligere veterinærstudentene, Jeanette Pedersen og Eiril Pettersen (t.v) ble svært overrasket over funnene.

De to tidligere veterinærstudentene, Jeanette Pedersen og Eiril Pettersen (t.v) ble svært overrasket over funnene.

Foto
Eivind Norum

Skremmende høyt

Veterinærstudentene, som står bak masterprosjektet, jobber i dag som veterinærer. De er som hundeeiere flest bekymret og overrasket over omfanget av funnene de har kartlagt.

- Da vi begynte med arbeidet så vi dette som et interessant tema, men vi trodde aldri at forekomsten ville være så høy. Vi hadde nok antatt at vi ville få noen få utslag. Vi hadde aldri sett for oss at det skulle være så utbredt, sier veterinær Jeanette Pedersen.

Pedersen er en av tre tidligere veterinærstudenter som har jobbet med oppgaven som nå belyser problemet. Andre undersøkelser gjort i naturen viser jo at rovfugl får i seg mye rottegift som en følge av de spiser mye mus og andre gangere som har fått i seg giften. At hver femte hund skulle ha samme utfordring ante de lite om.

- Det har vært en spennende prosess. Vi har tatt prøver og gjennomført fysiske analyser. Vi har gjort noe helt nytt som kan blir svært viktig, sier veterinær Eril Pettersen.

Studentene forteller i videoen under om sine funn

Kjenner ikke langtidsvirkningene

Undersøkelsen har så langt bare avdekket at dette er et stort og omfattende problem som kan få konsekvenser for både dyr og mennesker.  Nå håper forskerne og veterinærene at forskningen fortsetter slik at vi kan avdekke hva som kan bli langtidsvirkningene. Noen ubesvarte spørsmål er:

  • Hvorfor så svært utbredt i så mange fylker og kommuner?
  • Utlagt rottegift er kilden til giften, men hvordan får den enkelte hund i seg giften?  
  • Hva kan det bety for andre husdyr og ikke minst mennesker? Hvor vanlig er det her?
  • Kan vanlig mat eller vann være en kilde?
  • Er det utbredt i naturen generelt, eller brytes det raskt ned i jorda.

 

Veterinær Eiril Pettersen og professor Lars Moe ved NMBU Veternærhøgskolen diskuterer funnene av rottegift.

Veterinær Eiril Pettersen og professor Lars Moe ved NMBU Veternærhøgskolen diskuterer funnene av rottegift.

Foto
Eivind Norum

Bekymret

Professor Lars Moe ved NMBU Veterinærhøgskolen er bekymret over at det kan tenkes at hunder får dette i seg ved for eksempel å drikke av vannpytter ute i naturen.

- Vi vet at det benyttes mye gift i bygårder for å holde bestanden av rotter og mus nede. Hvis det er slik at giften hunder får i seg kommer som av naturlig avrenning kan en jo tenke seg at barn kan bli eksponert for det samme.  De både smaker og putter ting i munnen. Vi må snarlig finne ut hva dette betyr for dyr og ikke minst mennesker.  La meg legge til at vi nettopp også har funnet samme gift i ei død purke, men de spiser av og til mus eller rotter. Hundene gjør ikke det like ofte. Hva er kildene, spør professoren.

Giften er farligere enn før

Superwarfarin er noe helt annet enn den gammeldagse «vanlige» warfarin som ikke var så farlig. Grunnen er at warfrin av den gamle typen ble raskt skilt ut av kroppen, mens superwarfarin ikke brytes ned eller skilles ut av kroppen på samme måte. Det tar svært lang tid. Giften blir med andre ord lagret i kroppen, antagelig hovedsakelig i leveren.

- Giften bruker trolig lang tid på å bli brutt ned i naturen. Konsekvensene av dette må det forskes mer på. Vi trenger å vite hva lave konsentrasjoner av giften gjør. Hvordan håndterer kroppen dette. Og hva gjør små konsentrasjoner av giften i blodet over tid. Vi vet at dette påvirker koagulasjonsfaktorene og at giften finnes i leveren i månedsvis, sier veileder og professor Lars Moe.

Nå etterlyses mer forskning, understreker professoren og studentene bak funnene.

- Vi trenger at noe bekrefter studien og undersøker hva som er kildene til dette. Det må det forskes mer på, understreker de tidligere veterinærstudentene.

 Ber veterinærer om å følge

Alle veterinærer bør være oppmerksomme og følge med når de får inn pasienter.

- Veterinærene må være årvåkne. Hvis det kommer det inn en slapp, og blek og syk hund må de være forberedt på å kjøre blodkoagulasjonstester mye oftere. Ved blødninger og anemi (blodfattighet) bør man være mer oppmerksom Forgiftede hunder vil bli friske om de får K-vitamin behandling og evt. blodoverføring, sier Moe.

 Han er likevel urolig over at en ikke vet nok om langtidsvirkningene siden superwarfarin har svært lang halveringstid. Det kan komplisere andre sykdomsbilder.

-  Hvis tallene er riktige er behovet for bedre diagnostikk veldig stort. Vi bruker mange medikamenter til daglig som nedsetter blodkoagulasjonen noe. Når over 20 % av hundene i tillegg har påvisbare mengder av superwarfarin i leveren, kan gjøre at veterinærene må ta helt andre og nye hensyn under sykdomsbehandlingen, sier professoren.

NRK Dagsrevyen sendte denne reportasjen om hunder og rottegift (Sendt 11.02.2015).

NRK har også laget denne artikkelen om saken.

Alle resultater og hele oppgaven kan du lese i vedlegget under.

Forfattere: Sara Olerud, Jeanette Pedersen, Eiril Pettersen
Kull 2009. Veiledere: Lars Moe, Andreas Lervik, Gjermund Gunnes, Jens Børsum

 

Published 12. February 2015 - 8:14 - Updated 7. juli 2021 - 16:46

Gris i FeedMileage-prosjektet. Målet er å finne griser som effektivt kan utnytte høg-fiberfôr.

Gris i FeedMileage-prosjektet. Målet er å finne griser som effektivt kan utnytte høg-fiberfôr.

Foto
IHA

Avl på produksjonsgriser har hatt fokus på rask vekst og god kjøttkvalitet. Det har vært mulig fordi norske svineprodusenter har tilgang på høykvalitetsfôr som bl.a. inneholder mye importert soya. Nå ser man mulighetene for å ta i bruk lokale fôrressurser som er lett tilgjengelig og kan utnyttes på en bedre måte enn i dag.

Rapsmel svært interessant
Rapsmel, det som er igjen av rapsen når oljen er presset ut, er et slikt råstoff. Utfordringen er at rapsmelet er atskillig mer fiberrikt enn dagens soyabaserte fôr. Skal rapsmel som fôr være konkurransedyktig, trenger man også en gris som effektivt fordøyer den fiberrike kosten. Med dette prosjektet begynner jakten på den fibereffektive grisen, både med hensyn på kjøttproduksjon og dyrehelse.

Innledende runder i bingen
I begynnelsen av januar gikk forskerne i gang med de første forsøkene. De 20 grisene som er med skal forhåpentligvis gi forskerne svar på hvilke biomarkører som er viktig. Selv om de fleste norske grisene er en blandingsgris, tar forskerne utgangspunkt i rene norsk landsvin for å finne fram til de grisene som omsetter fiberrik kost effektivt og hvilke markører (status for ulike stoffer/næringsstoffer) som viser denne egenskapen.

Testes med høg-fiberfôr

 Forsker Jon Øvrum Hansen viser fram høg-fiberfôr som brukes i forsøket med griser og fiberrikt fôr.

Forsker Jon Øvrum Hansen viser fram høg-fiberfôr som brukes i forsøket med griser og fiberrikt fôr.

Foto
Kai Tilley
Forsøksgrisene fôres med en svært fiberrik diett. Hvorfor forklarer forsker Jon Øvrum Hansen slik:
– Vi leter etter de meste effektive grisene og da har vi valgt å sette dem på en langt mer fiberrik og rapsbasert diett enn det som vil være tilfellet med normalt fôr basert på soya eller andre proteinråvarer. Det utfordrer fordøyelsen og vi får et større spenn mellom de som utnytter fôret ”best” og ”dårligst”, sier Øvrum Hansen og legger til: Vi vet lite om hvor stor variasjonen er mellom grisene, så det er en viss spenning knyttet til forsøkene.

Følger utviklingen i tarmen
Med endret diett, endrer også forholdene i tarmen seg. Endringen er forskerne opptatt av å kartlegge.
– Som for mennesker er mikrobiota  (bakterier og andre mikrober som hjelper til med nedbrytningen) i grisens tarmen et resultat av hva den spiser. Derfor følger vi endringene i mikrofloraen og endringer i tarmens overflate – hvordan tarmtottene påvirkes. Tarmbakteriene er interessante fordi de kan fermentere fiber og produsere ulike korte fettsyrer som lett kan tas opp av tarmcellene. Og disse fettsyrene er en energikilde for grisen, forteller Øvrum Hansen. En viktig del av det pågående forsøket er å utvikle gode verktøy for å forstå hvorfor enkelte griser har en høyere utnyttelse av høg-fiberdietten fôr.

Nye runder på gang
Grisene som er med i første omgang skal snart slaktes og erstattes av nye griser. Når erfaringene og resultatene fra dette forsøket er klare, setter vi i gang med forsøk i større målestokk med mange flere griser. – Målet for disse forsøkene er å plukke ut godebiologiske og genetiske markører som forklarer forskjeller i fôrutnyttelse og fiberfordøyelse som kan brukes videre i avlsprogrammet for norske griser, forklarer Øvrum Hansen.

Internasjonalt samarbeid
Gris i FeedMileage-prosjektet. Målet er å finne griser som effektivt kan utnytte norsk grovfôr. Marta Perez de Nanclares (næmest) er ph.d.-student fra Spania og arbeider på dette prosjektet, mens Michaela Trudeau (bak bingen) er masterstudent fra Minnesota.

Gris i FeedMileage-prosjektet. Målet er å finne griser som effektivt kan utnytte norsk grovfôr. Marta Perez de Nanclares (næmest) er ph.d.-student fra Spania og arbeider på dette prosjektet, mens Michaela Trudeau (bak bingen) er masterstudent fra Minnesota.

Foto
Kai Tilley
Erfaringene med mer fiber i kosten er ikke en helt ukjent problemstilling. NMBU har lenge samarbeidet med Universitetet i Minnesota, og dette er et område innen husdyrvitenskap som man trekker veksler på. For tiden har vi besøk av Michaela Trudeau, en masterstudent fra Minnesota, og PhD-studenten som jobber på dette prosjektet, Marta Perez de Nanclares er fra Spania.

Egenprodusert fôr
Med Fôrtek som nær samarbeidspartner har det vært mulig å utvikle fôr spesielt for dette prosjektet. Øvrum Hansen forteller at rapsmelet består av to deler med svært ulikt fiberinnhold.
– Skallet er tungt fordøyelig for grisen som følge av det høye fiberinnholdet. Kjernen er derimot lang mindre fiberrik og dermed lettere tilgjengelig for grisen. Ved NMBU klarer vi å dele fraksjonene og dermed lage et spesialfôr med ekstra høyt fiberinnhold, forklarer Øvrum Hansen.

Published 5. February 2015 - 11:29 - Updated 7. juli 2021 - 16:46

Oljefondet holder foredrag på NMBU.

Foto
Aker
Det vil bli gitt en presentasjon om forvaltningen av oljefondet. Rundt 450 personer forvalter oljeformuen. Deres oppgave er å sikre en finansiell formue for det norske folk gjennom en ansvarlig forvaltning av midlene. Les mer om Oljefondet her

Det blir også gitt informasjon om Norwegian Finance Initiative (NFI), som blant annet dreier seg om stipendier for studier i finans, sommerskole i finans etc.

Sted: Tårnbygningen, rom T401
Tid: Tirsdag 10. februar kl 12.15

Published 5. February 2015 - 11:17 - Updated 7. juli 2021 - 16:45

Ingrid Nyborg

Førsteamanuensis Ingrid Nyborg.

Foto
Privat
«Community-Based Policing and Post-Conflict Police Reform,» er tittelen på det nye, EU-finansierte Horisont 2020-prosjektet NMBUs Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric) skal lede.

Det internasjonale prosjektet får fem millioner euro (rundt 46 millioner norske kroner) i EU-finansering over en periode på fem år, og vil utføres sammen med en rekke samarbeidspartnere.

Blant de partnerne i prosjektet som får betydelige midler i prosjektet er Politihøgskolen, Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og University of Durham. Noragric-forsker og førsteamanuensis Ingrid Nyborg skal lede prosjektet, og Noragic vil ha en koordinator-rolle i prosjektet.   

- Vi koordinerer hele prosjektet og fem av Noragrics egne forskere er involvert i prosjektet. Vi disponerer også i underkant av halvparten av midlene i prosjektet, sier Nyborg.

Når sivilsamfunnet ikke stoler på politiet

- Vi har jobbet med dette sammen med Politihøgskolen siden 2009, basert på erfaringer fra blant annet Pakistan og Afghanistan. I disse landene har politiet veldig lite kontakt med lokalsamfunnet, og er litt for militærbasert. Lokalsamfunnet og politiet stoler ikke på hverandre. I flere av landene vi skal forske på har lokalsamfunnet heller ingen tillit til regjeringen, forteller hun.

I disse post-konflikt samfunnene trenger lokalbefolkningen og politiet å finne nye måter å snakke sammen på.

“Utfordringene i internasjonal politireform-assistanse er formidabel. Konvensjonell ovenfra-og-ned institusjonell reform har vist seg å verken være effektiv eller bærekraftig. Community-basert politiarbeid (COP) virker lovende, men evalueringer har pekt på mangel på dybde-forståelse av relasjonene mellom politiet og lokalsamfunnet,” heter det blant annet i prosjektbeskrivelsen.

- Den "norske måten" 

- På mange måter kan du si at “Community-based” politiarbeid er den norske måten å drive politiarbeid på. Men våre norske samarbeidspartnere synes forskningen vi skal gjøre også er relevant for norske forhold som en følge av en mindre homogen befolkning, transnasjonale problemstillinger og kriminelle nettverk, sier Nyborg.

Forskningsarbeidet skal også se på hvorvidt informasjonsteknologi (IKT) kan være et nyttig hjelpemiddel for å bedre dialog mellom politiet og lokalsamfunnet i de berørte områdene.  

Prosjektet vil studere sosial-, kulturell- og menneskelig sikkerhet, juridiske og etiske dimensjoner av COP ved å knytte sammen sosial og teknologisk forskning for å forstå hvordan innbyggerne og politiet kan utvikle bærekraftige relasjoner med bruk av IKT.

Områdene som inngår i prosjektet inkludere land i Sørøst-Asia, Sørøst-Europa, Afrika og Mellom- og Sør-Amerika (deriblant Afghanistan, Pakistan, Somalia, Kenya, Guatemala og El-Salvador).

Published 30. januar 2015 - 17:06 - Updated 7. juli 2021 - 16:44

Hun kommer fra en nylig avsluttet treårig post.doc-stilling ved Institutt for pedagogikk (IPED) ved Universitetet i Oslo (UiO), der hun forsket på brukerinnovasjon og læring i helsesektoren, samt tilliggende tematikk som innovasjonssystemer, innovasjonspolitikk og  innovasjonsfasilitering.

Siw Fosstenløkken er ny førstemanuensis i entreprenørskap og innovasjon.

Foto
UiO

Siw Fosstenløkken var en del av lederteamet i Forskningsgruppen for arbeidslivslæring i kunnskapssamfunnet (FALK) ved IPED. Hun deltok også i UiOs karriereprogram for kvinnelige postdoktorer, et omfattende mentorprogram for å øke andelen kvinnelige professorer.

Tverrfaglig erfarings- og utdanningsbakgrunn
Siw Fosstenløkken er utdannet cand.paed. (profesjonsstudiet i pedagogikk) fra UiO. Hun har også vært gjesteforsker ved Stanford University og Företagsekonomiska institutionen ved Stockholms universitet.

Hun har tidligere jobbet syv år som seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, der hun jobbet med prosjekter innen organisasjonsutvikling og regional innovasjon for en rekke kunder i privat og offentlig sektor.  

Før dette jobbet hun i seks år ved Institutt for strategi ved Handelshøyskolen BI, først som doktorand hvor hun forsket på kompetanse som strategisk ressurs i profesjonelle tjenestebedrifter, og senere som førsteamanuensis. Ved BI underviste hun i strategi og kunnskapsledelse på masternivå, inkludert MBA og andre excecutive program.

Forskningsinteresser
- Min primære forskningsinteresse har hatt kunnskap og læring som kjerne. Først i en kontekst av strategi og kunnskapsintensive konsulentbedrifter og deretter i en kontekst av organisasjonsutvikling og regional innovasjon, samt brukerinnovasjon og næringspolitikk i offentlig helsesektor, forteller hun.

Liker fornyelse og å prøve ut nye ting
- I en test i UiOs mentorprogram ble jeg klassifisert med fargekode «grønn». Dette er koden for gruppen visjonære og iderike. Videre hadde jeg stor tilhørighet til den «blå gruppen», som er koden for de oppgaveorienterte som faktisk gjennomfører noe i en organisasjon.

Jeg var godt fornøyd med dette, og jeg synes det passer bra. Jeg liker å sette meg mål, og har jeg et mål i sikte utløser det en enorm drivkraft.

-Jeg prøver å være litt fysisk aktiv. Jeg fikk tennisracket til jul. Det er en aktivitet jeg til nå har syslet lite med, så det skal blir gøy. I yngre dager «sportet» jeg mye og konkurrerte blant annet i friidrett, langrenn, håndball, fotball og turn.

Vil være del av et produktivt miljø for forskning
-Jeg har store forventninger til jobben her ved Handelshøyskolen, spesielt i forhold til faglig utvikling. Handelshøyskolen ved NMBU tilbyr mange interessante emner. Likevel tror jeg det er innovasjonspotensiale for emner med en ny og litt annen vinkling. Jeg har så klart noen ideer, og ser frem til å bidra i arbeidet her. Jeg håper fremfor alt å være del av et produktivt miljø for forskning.

Published 30. januar 2015 - 11:43 - Updated 7. juli 2021 - 16:44

Den nye boken Climate Change Adaptation and Development: Changing Paradigms and Practices er utgitt på Routledge og var nylig gjenstand for et lanseringsseminar i regi av Norad, Det nordiske utviklingsfondet og Fridtjof Nansens Institutt.

Fokus på klimatilpasning

NMBUs Siri Eriksen.

NMBUs Siri Eriksen.

Foto
NMBU
Bokens redaktører er Siri Eriksen, førsteamanuensis ved NMBUs Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric), Tor Håkon Inderberg ved Fridtjof Nansens Institutt, Karen O’Brien ved UiO og Linda Sygna fra cChange.

Boken understreker at klimatilpasning handler om mye mer enn å redusere effekten av klimaendringene. Det gjelder like mye å leve med endringene og å legge om aktivitetene som bidrar til sårbarhet.

Dyptgripende konsekvenser

«Klimaendringene innebærer flere utfordringer for utvikling. De påvirker liv og levebrød, infrastruktur og institusjoner, samt holdninger, kultur og identitet. Det er en økende erkjennelse av at de sosiale dimensjonene av sårbarhet og tilpasning nå må settes øverst på agendaen for utviklingspolitikk og praksis,» heter det i omtalen av boka.

NMBUs Siri Eriksen er en av redaktørene for den nye boken Climate "Change Adaptation and Development: Changing Paradigms and Practices".

NMBUs Siri Eriksen er en av redaktørene for den nye boken Climate "Change Adaptation and Development: Changing Paradigms and Practices".

Foto
Faksmile

Boka henvender seg til studenter, fagmiljøer og beslutningstakere som er opptatt av skjæringspunktet mellom klimaendring og utvikling. Det nordiske utviklingsfondet har finansiert et prosjekt om forholdet mellom klimatilpasning og utvikling som har ledet til publiseringen av denne boken.

En Storify som samler oppdateringer fra bokas norske lanseringsseminar finner du her.

Mer enn et miljøspørsmål

Eriksen var også er en av hovedforfatterne i del to av den femte hovedrapporten fra FNs Klimapanel (IPCC) - "Impacts, adaptation and vulnerability" (effekt, tilpasning og sårbarhet) – som ble publisert i fjor.

Hun var hovedforfatter for kapittel 13, "Poverty and livelihoods". Kapittelet handler om hvordan klimaendringer og eventuelle tiltak mot klimaendringer påvirker fattigdom og levekår. Dette var første gang det ble skrevet et eget kapittel om fattigdom og levekår i forbindelse med tilpasning til klimaendringene i en av FNs klimarapporter.

– Klima har dyptgripende konsekvenser og kan ikke skilles fra samfunn og folks levekår. Klimaendringer er mer enn et miljøspørsmål, det er del av fundamentale utviklingsproblem både i fattige og rike land, sa Eriksen da.

Den nære koblingen mellom fattigdom og bærekraftighet har vært og er tema i forskningen hennes. Les mer om arbeidet hennes for FNs klimarapport her.

 

Published 28. januar 2015 - 11:03 - Updated 7. juli 2021 - 16:43

Professor Jan Mulder, IPV.

Professor Jan Mulder, IPV.

Foto
Håkon Sparre
"Avlingene kan bli fordoblet eller tredoblet med tilførsel av moderate mengder biokull.

"Biokull er det man kan kalle «grønt» kull. Det er fremstilt av plante- og landbruksavfall, og man lager det gjennom forbrenning uten oksygen, såkalt pyrolyse.

"Biokull har store muligheter: Det kan lages på en billig måte av bønder i tropiske strøk. Det inneholder mye karbon, og ved innblanding i jord, kan biokull være stabilt i hundrevis av år.

"Dermed fungerer det som et langsiktig karbonlager som bidrar til å minske CO2-utslipp. Om man lager biokull av alt risskall som produseres hvert år i Indonesia, som ellers ligger og råtner, kan man kompensere for hele Norges årlige karbonutslipp.

"Utfordringen er å få bønder til å se nok verdi i å legge om sin produksjon og lage det," skriver NMBU-forskerene Jan Mulder og Vegard Martinsen i Aftenposten Viten sammen med Gerard Cornelissen og Sara Hale fra Norges Geotekniske Institutt.

Les hele saken her.

 

Published 27. januar 2015 - 12:47 - Updated 7. juli 2021 - 16:33

Professor emeritus Bjørn Olav Rosseland mottar akQva-prisen.

Foto
Margareth Ottesen Mjønes
Om prisen:
"aqKva-prisen er ei utmerking som vert gjeven til ein aktør i havbruksnæringa som gjennom ein spesiell innsats eller tiltak eller langvarig engasjement har teke næringa eit steg vidare framover og vore eit eksempel til etterfølgjing og dermed gjort seg fortent til ein hyllest frå heile havbruksnæringa."

Overraskende
Prisen ble overrakt under aqKva-konferansen 2015: "Føresetnad for vekst og bærekraft på Vestlandet" torsdag 22. januar 2015.
- Det var meget overraskende, men meget hyggelig, sier prisvinneren med et smil.

Langvarig engasjement
I juryens begrunnelse heter det blant annet at:
"Årets prisvinner fyller fullt ut kravet både til langvarig engasjement og god innsats, og også denne gangen er det snakk om en person med tilknytning til settefiskproduksjon. Og vi kan vel på dette stadiet røpe såpass at vedkommendes valg av fagområde og profesjon nok kan ha vært betinget av en viss familiær og genetisk belastning, eller skal vi kanskje si inspirasjon gjennom jakten på laksens vandringsveier.

Prisvinneren har vært en aktiv bidragsyter i 35-40 år, og har markert seg som en ivrig og høyt skattet foredragsholder og læremester innen sitt fagområde både nasjonalt og internasjonalt. Rekken av internasjonale samarbeidsprosjekt i stort sett alle verdensdeler er imponerende.

Best trives vedkommende i kjeledress og regntøy med lange arbeidsøkter i vær og vind ute i felten, eller i hvileløs vandring mellom oppdrettskar og vannbehandlingssystem på nådeløs jakt etter trusselfaktorene som omgir de unge lakseliv.

Vi snakker altså om en praktiker og et glimrende eksempel på hvordan grunnleggende kompetanse og forskning kan komme til praktisk anvendelse. Og vi tar vel ikke munnen for full når vi påstår at personens faglige bidrag har vært vesentlig for utviklingen og kvalitetsstyringen av dagens smoltproduksjon.

Dette er altså en person som tar sitt samfunnsoppdrag på fullt alvor, og som i så henseende kan tjene som et lysende forbilde for andre granskarar. Og vinneren er – Bjørn Olav Rosseland – vi gratulerer".

Published 27. januar 2015 - 11:24 - Updated 7. juli 2021 - 16:32

Ny forskning viser at bestandene av brunbjørn, ulv, gaupe og jerv øker i Europa. Dette til tross for at dyrene i økende grad må dele sine leveområder med mennesker. Bakgrunnen er en rapport som viser at Europas rovdyr lever i områder med høy menneskelig tetthet. Men dette betyr ikke at disse områdene er grunnlaget for bestandsveksten. Snarere kan rovdyrenes tilstedeværelse avhenge av innvandring fra gjenværende villmarksområder.

Villmarkens verdi
I kommentaren "Carnivore coexistence: Value the wilderness" manes det til forsiktighet om å konkludere med at betydningen av villmarksområder ikke lenger er like stor. James J. Gilroy, Andrés Ordiz og Richard Bischof står bak teksten som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science.
– Verneområder er under økende press, det er derfor viktig at politikere fortsetter å anerkjenne verdien villmark har for biologisk mangfold, sier en av forfatterne, NMBU-forsker Richard Bischof.

Uten villmark, ingen bestandsvekst
– Vellykkete eksempler på områder hvor rovdyr og mennesker bruker samme landskap bør applauderes, men det betyr ikke at man har grønt lys for å fjerne beskyttelsen av vernede områder.
– Uten det eksisterende vernet av europeiske villmarkssoner, er det usannsynlig at den gunstige bestandsutviklingen vil fortsette for de store rovdyrene, sier han.

Du kan lese hele kommentaren her:
http://www.sciencemag.org/content/347/6220/382.1.full

Rapporten "Recovery of large carnivores in Europe’s modern human-dominated landscapes" finner du her:
http://www.sciencemag.org/content/346/6216/1517

Published 26. januar 2015 - 14:05 - Updated 7. juli 2021 - 16:31

Blyisotopforholdet i ca 14 % av rovfuglene kan være forenlig med bly fra jaktammunisjon. Det ble påvist bly i lever hos 96 % av de norske rovfuglene. Det er mange kilder til blyforurensning, og blyisotopforholdet benyttes til å identifisere kilder.

Blyisotopforholdet i lever fra blybelastede kongeørner, i 1 jaktfalk og 1 havørn kan være forenlig med isotopforholdet vi finner i blyforurenset jord fra skytebaner.

Havørn.

Havørn.

Foto
Bjarte Aarmo Lund, Flickr

Blyforgiftning er en kjent problemstilling hos en rekke fuglearter. Ved Veterinærinstituttet har man i en årrekke diagnostisert blyforgiftning hos norske svaner, samt hos viltlevende arter av and og gås. Symptomene hos blyforgiftede fugler kan variere, men avmagring, apati, anemi og diaré er vanlig.

Det finnes lite data når det gjelder blyforgiftning og -belastning hos norske rovfugler, og en studie ble igangsatt basert på materiale lagret i Veterinærinstituttets biobank. Tidligere studier av havørn i våre naboland har vist at blyforgiftning utgjorde 30 % av dødeligheten hos denne arten i Finland (Isomursu, 2014) og 14 % av dødeligheten hos svenske havørner (Helander, 2009). 


Studie av rovfugl over 40 år

Leverprøver er hentet fra 116 kongeørner, 115 havørner og 37 jaktfalker som er kommet inn til obduksjon på Veterinærinstituttet med tanke på å fastsette dødsårsak. Prøvematerialet er innsamlet fra hele landet i perioden 1973-2014.


Isotoplaboratoriet ved NMBU har bestemt blyinnholdet i leverprøvene, samt forholdet mellom ulike blyisotoper, da dette kan brukes til å identifisere hvilke blykilder som gir opphav til bly i fugl. 
 
Bly ble påvist hos 95 % av rovfuglene. En blykonsentrasjon forenlig med blyforgiftning (> 15 mg/kg tørrvekt) ble funnet i 3.7 % av rovfuglene, derav 8 kongeørn, 1 jaktfalk og 1 havørn. Det ble videre påvist blybelastning (3-15 mg/kg) hos 27 rovfugler (10,0 %), derav 17 kongeørn, 8 havørn og 2 jaktfalker som kan ha bidratt til å svekke fuglenes helse. Kongeørn hadde høyest gjennomsnittlig blykonsentrasjon, mens jaktfalk og havørn hadde betydelig lavere nivå. Leverprøvene inneholdt også til dels høye verdier av andre tungmetaller som kvikksølv og kadmium.



Blykilder

Det kan være flere ulike kilder til bly hos rovfugl, for eksempel gammel avsetning fra bly i bensin, veitrafikk, langtransporterte blyforurensninger og ammunisjon. Sistnevnte omfatter inntak av blyhagl via skadeskutte byttedyr, og prosjektilrester (blyholdig rifleammunisjon) via organer/kadaver fra hjortevilt og rev som ligger igjen i skogen etter jakta.

Bly-isotopforholdet i lever fra de belastede kongeørnene, samt i leveren fra de to blyforgiftede individene av jaktfalk og havørn, kan være forenlig med bly fra jaktammunisjon. Foreløpig kan man ikke skille mellom bly fra ulike ammunisjonskilder som blyhagl og blyholdige rifleprosjektiler.

Du finner mer detaljer rundt studiet i vedlagt høringsbrev (se nederst i saken) fra Veterinærinstituttet til Stortingets Energi- og miljøkomité. Resultatene fra studien skal bearbeides videre, særlig med tanke på eventuelle geografiske forskjeller og endringer over tid, og publiseres internasjonalt.

Kontaktperson ved NMBU
Brit Salbu, NMBU 67 23 00 00

Kontaktpersoner ved Veterinærinstituttet

Knut Madslien, Aksel Bernhoft og Turid Vikøren, Veterinærinstituttet 23 61 60 00

Published 21. januar 2015 - 13:17 - Updated 7. juli 2021 - 16:30

Hesten står sentralt i Mongolia, et land med like mange hester som innbyggere, tre millioner av hver. Sommer og høst er sesong for å drikke airag, som lages på den samme måten nå som på Djengis Khans tid.

Tidlig om morgenen samles hoppene inn fra beite. Hver hoppe melkes rundt åtte ganger i løpet av dagen

Tidlig om morgenen samles hoppene inn fra beite. Hver hoppe melkes rundt åtte ganger i løpet av dagen

Foto
Dag Austbø, NMBU

Denne tradisjonen er også i ferd med å ta seg opp igjen i deler av Kina og Russland, som tidligere var en del av Mongolriket. Også Japan har vist interesse for hoppemelken.

– Det er både et innenlands- og et eksportmarked for hoppemelk, enten gjæret, som fersk melk eller som frysetørket, forteller stipendiat Naidankhuu Minjigdorj ved Norges universitet for miljø- og biovitenskap, NMBU.

– Men for å få til en industri, må produksjonen inn i mer ordnede former, og det må kunne dokumenteres kvalitet og garanteres leveranser, sier Minjigdorj.

 

Sunnere fett

I Mongolia er hestene ute på beite hele døgnet, hele året, og de spiser det de finner, uten tilleggsfôr som kraftfôr. I Europa fôres hester også på kraftfôr, silo og annet tillegg.

Et av spørsmålene Minjigdorj har arbeidet med, er om de ulike produksjonsformene gjør at innholdet i melken er forskjellig i Mongolia og i Europa.

Og for enkelte fettsyrer er verdiene vesentlig høyere i mongolsk melk. En høyere fettprosent kan skyldes at mye grovfôr gir mye gjæring i blindtarmen og i den delen av tykktarmen som kalles stortarmen. Det gir mye eddiksyre som igjen gir et godt grunnlag for å danne fett.

– Resultatene viser også at den mongolske hoppemelken har en gunstigere fettsyresammensetning enn den europeiske. Det gjelder spesielt de flerumettede fettsyrene, som jo er ønskede fettsyrer, forteller Minjigdorj.

Naidankhuu Minjigdorj i Gobiørkenen.

Naidankhuu Minjigdorj i Gobiørkenen.

Foto
Privat

Beitetype har liten betydning

Minjigdorj har også studert forskjeller i kjemisk sammensetning på de tre dominerende beitetypene i Mongolia; skogsteppe, steppe og Gobi-steppe.

Vegetasjonen og vanntilgangen er forskjellig i de tre beitetypene. Beitene er ikke blitt kultivert på tusenvis av år, bare blitt beitet på, og vegetasjonen på beitene har særegne typer av gras, urter og løk som ikke finnes i kulturlandskaper i Europa.

Skogsteppen i det nordlige og sentrale Mongolia har god tilgang på vann i elver og innsjøer, i motsetning til de flate steppene i den østlige delen av landet og Gobi-steppen i sør, som er ørken.

Selv om beitene har store forskjeller seg imellom viser resultatene at det er liten forskjell i kjemisk sammensetning i melken.

– Melk produsert på Gobi-steppen har høyere tørrstoffprosent, noe som mest sannsynlig kommer av mindre tilgang på vann, sier Minjigdorj.

 

Det er tradisjon for at føllene er bundet til en line på dagtid. De slippes sammen med hoppene og går sammen med dem om natten.

Det er tradisjon for at føllene er bundet til en line på dagtid. De slippes sammen med hoppene og går sammen med dem om natten.

Foto
Naidankhuu Minjigdorj

 

Vallaker brukes som ridedyr og linen de er festet til er opp i luften. I tillegg til at hestene ikke blir skitne når de står er ordspråket at «En god hest velger å stå.»

Vallaker brukes som ridedyr og linen de er festet til er opp i luften. I tillegg til at hestene ikke blir skitne når de står er ordspråket at «En god hest velger å stå.»

Foto
Naidankhuu Minjigdorj

Krevende produksjon

Både dyr og mennesker i Mongolia er tilpasset et hardt liv og et tørt klima med mye vind og kulde fra nord. Mongolia har tradisjon for å være et nomadisk samfunn med sauer, geiter, kameler, jak og hester. Hestene er også viktig til transport og kjøtt.

Rundt 40 prosent av innbyggerne er nomader som flytter hele året til der hvor det er beite for de store dyreflokkene.

Fra naturens side har hoppa føllet med seg hele tiden, og føllet dier mange ganger i døgnet. Hoppene har derfor små jur med liten kapasitet til å lagre melk. I sesongen melkes derfor hoppene annen hver time på dagtid, og med store hesteflokker krever det stor arbeidsinnsats.

Rytteren samler hoppene om morgenen. Kjeppen til rytteren har en løkken i enden som legges rundt halsen på de litt gjenstridige hoppene som ikke kommer inn til melking av seg selv

Rytteren samler hoppene om morgenen. Kjeppen til rytteren har en løkken i enden som legges rundt halsen på de litt gjenstridige hoppene som ikke kommer inn til melking av seg selv

Foto
Dag Austbø, NMBU

Må opprettholde den særegne produksjonsmåten

I et land hvor veinettet er dårlig utbygd er det en utfordring å få til nettverk for produksjon og innsamling av melken. Og lettvinte løsninger vil kunne ødelegge den tradisjonsrike produksjonen.

– Det er om å gjøre å få til produksjon og eksport uten å ødelegge den særegne produksjonsmåten. Det er jo det som skiller mongolsk hoppemelk fra den europeiske. Hvis det tas inn tilskuddsfôr som kraftfôr til hoppene, så forsvinner det særegne, sier Minjigdorj.

Men det vil være behov for å gjøre noen grep i krevende perioder med mindre tilgang på beite, slik at også dyrevelferden blir ivaretatt. I stedet for å gi kraftfôr må man ta i bruk andre virkemidler, slik som at hoppene får et friår, at tynne hopper tas ut og at ungdyr får tilskuddsfôr.

– Det må jobbes med hele produksjonskjeden, og melken må ha og opprettholde god kvalitet og jevn leveranse, slik at produktene får et stabilt marked, avslutter Minjigdorj.

Hesteflokken går i arv. Men også mongolske ungdommer er opptatt av et moderne samfunn. Det at barna ønsker en utdanning og et annet yrke har blitt en utfordring også i Mongolia.

Hesteflokken går i arv. Men også mongolske ungdommer er opptatt av et moderne samfunn. Det at barna ønsker en utdanning og et annet yrke har blitt en utfordring også i Mongolia.

Foto
Dag Austbø, NMBU

Referanse:

Naidankhuu Minjigdorj disputerte i november 2014 ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, med avhandlingen «Mongolian Mare Milk Composition».

Published 16. januar 2015 - 8:58 - Updated 7. juli 2021 - 16:28

Hjernekraft fra Forskerforbundet

Foto
Forskerforbundet

Formålet med Forskerforbundets Hjernekraftpris er å synliggjøre betydningen av forskning og utviklingsarbeid (FoU) for arbeids- og samfunnslivet – lokalt, regionalt, nasjonalt, globalt. Det er fire vinnerne som deler hjernekraftprisen på 100 000 kroner. Interessen for prisen har økt kraftig og juryen mottok i alt rundt 40 bidrag, noe som er nesten en tredobling fra året før.

Naturens samspill
- Vi er entomologer, eller insektforskere, forklarer Tone.
- Vi forsker på hvordan biller bidrar i naturens store samspill. Særlig er vi opptatt av den jobben billene gjør for å rydde i naturen, som var hovdefokuset for vårt bidrag til Hjernekraftprisen.
- Nedbrytning er en vital prosess, som livet på kloden, oss mennesker inkludert, er helt avhengig av at fungerer. Det er kjempespennende å forske på insektens rolle i denne store sammenhengen.

Viktigheten av små og store samspill
Om "Billebonanza" sier juryen følgende:
"Bidraget viser billenes rolle i nedbrytingsprosesser i skogen. Det har en tydelig profil og viser viktigheten av små og store samspill i naturen. Tematikken er viktig og relevant og formidles her på en levende, morsom og god måte."

Valsehjort

Foto
Anne Sverdrup-Thygeson
   

Trebukklarve

Foto
Anne Sverdrup-Thygeson

 

 

Følg bloggen til prisvinnerne: Insektøkologene

Published 12. januar 2015 - 14:20 - Updated 7. juli 2021 - 16:27

For en billig penge har flere europeiske selskaper de siste 20 årene tilbudt turister å redusere sin dårlige miljøsamvittighet under mottoet: Reis grønnere!

Noen av organisasjonene har kanalisert pengene inn til Ugandas styresmakter for å gjenoppbygge skog i nasjonalparken Mount Elgon National Park i Øst-Uganda.

Men skyggesidene av prosjektet har vært ukjent internasjonalt. Med voldelige midler ble menneskene som levde i området drevet på flukt.

Stipendiat Connor Cavanagh ved NMBU  satte søkelys på ugandernes skjebne i sin mastergrad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

- Mange europeere som har kjøpt klimakvoter når de har bestilt flybillett, kan uvitende ha bidratt til å fordrive innbyggere fra sine hjem og ut i uvisshet og fattigdom, forteller Connor Cavanagh til forskning.no. Les hele saken om forskningen hans her.

Dette er noen av dem som ble jaget fra sine hjem i Mount Elgon nasjonalpark i Uganda.

Dette er noen av dem som ble jaget fra sine hjem i Mount Elgon nasjonalpark i Uganda.

Foto
Connor Cavanagh/Noragric

Published 8. januar 2015 - 13:50 - Updated 7. juli 2021 - 16:26

NMBU-forsker Peter Fredman forsker på friluftsliv.

Foto
Privat
Friluftslivet vi driver endrer seg dramatisk.

I dag kan du velge mellom minst ti ulike måter å gå på ski. Teknikkene er endret. Utstyret er endret. Og kanskje aller mest har pengebruken endret seg.

Stadig flere konkurranser foregår ute i naturen, deriblant Birkebeineren, triathlon, kajakkrace.

Friluftsforsker Peter Fredman forteller til Forskning.no at friluftslivet vårt nå er preget av mange parallelle trender samtidig.

En viktig trend er at flere vil oppleve eventyr. Gjør nye ting på andre plasser. En annen trend er at flere søker mot tilrettelagte miljøer - og at friluftslivet grunnleggende sett blir mer diversifisert.

Les hele intervjuet med Fredman hos Forskning.no her.

Published 7. januar 2015 - 11:12 - Updated 7. juli 2021 - 16:25

Doktorgradsstipendiat Rannveig M Jacobsen.

Foto
Benjamin A. Ward / HiOA
Soppen lagar alkohol saman med kvaa i døde tre. Dette tiltrekker insekt under barken, som nyt godt av både sprit og sukker. Etter dei har forsynt seg av søtsakene dreg dei vidare til neste tre, sannsynlegvis med sporar - mikroskopiske formeringseiningar - frå soppen.

Slik kan soppen formere seg på ny osp.

Sidan i fjor haust har Rannveig Jacobsen, entomolog og doktorgradsstipendiat ved Noregs miljø- og biovitskapelege universitet (NMBU), studert insekt og sopp på død osp i Austmarka og Nordmarka utanfor Oslo.

Ho vil blant anna finne ut om enkelte soppartar er avhengige av insekt for å spreie seg.

- Vi lurar på om enkelte soppartar vert spreidd med insekt, heller enn med vinden. Det burde jo vere ein fordel å kunne ”haike” med insekt som kan flyge målretta til ein trestokk, heller enn å kaste sporane ut i vinden og håpe at dei treff blink. Særleg skulle ein tru at ”haiking” vil vere ein fordel for sopp som er spesialisert på tresortar det ikkje finnast så mange av i skogen, som til dømes osp, seier Jacobsen til forskning.no. Les hele saken hos Forskning.no her.

Published 6. januar 2015 - 9:33 - Updated 7. juli 2021 - 16:23