Kan du bygge likt i Kristiansand og Kirkenes? Nå får byggenæringen et presist verktøy som i større grad tar høyde for lokale variasjoner i klima i form av data.
Nye nasjonale klimadata gir byggenæringen et presist verktøy for å beregne energibehov i bygg, tilpasset lokale klimaforhold. Klimadataene gir et representativt bilde av klimaet i hver enkelt norske kommune.
Et viktig verktøy for byggenæringen
Med de nye klimadataene får rådgivere, arkitekter, forskere og energiplanleggere et felles, kvalitetssikret grunnlag for beregninger av energiytelse i bygg. Det vil bidra til bedre beslutninger, mer bærekraftige løsninger og enklere sammenligning av bygg på tvers av regioner og klimasoner, forklarer professor Thomas Thiis og førsteamanuensis Arnkell Petersen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). De har ledet arbeidet med å utvikle dataene.
– Målet har vært å skape et verktøy som både er vitenskapelig robust og praktisk anvendelig. Vi håper dette vil styrke arbeidet med energieffektive bygg i Norge – og inspirere til lignende initiativer internasjonalt, sier Thiis.
De nye klimadataene danner grunnlaget for energiberegninger i norske bygninger. De er utviklet av NMBU i samarbeid med Meteorologisk institutt og Skanska Teknikk, og er tilrettelagt av Standard Norge.
– Klimavariasjonene i Norge er store, og det er naturlig at våre standarder tar konsekvensen av det, sier Hanne Wells, direktør for bygg, anlegg og kontrakter i Standard Norge.
Fra forskning til standard
Behovet for bedre klimadata ble reist i Standard Norges komité for bygningers energiytelse under arbeidet med NS 3031 Bygningers energiytelse - Beregning av energi- og effektbehov. Datasettene følger som et tillegg til NS 3031, og kan lastes ned fritt fra klimadataforbygninger.no.
NMBU-forskerne bak prosjektet har publisert en vitenskapelig artikkel som beskriver hvordan klimadataene er produsert, validert og gjort tilgjengelige. Artikkelen presenterer metodikken bak utviklingen av såkalte Typical Meteorological Years for høye breddegrader, som er en sentral del av grunnlaget for de nye datasettene.
– Vi ønsket å gjøre metoden åpen og etterprøvbar. Dette gjør at også andre land og forskningsmiljøer kan bygge videre på vårt arbeid, og tilpasse det til sine egne klimaforhold, sier Thiis.
Thiis og Petersen forteller at de har opplevd stor interesse for prosjektet, både nasjonalt og internasjonalt.
– Det er allerede etablert et samarbeid med Island, som ønsker å utvikle et tilsvarende datasett. Vi har også startet arbeid med å lage klimafiler for utvalgte byer i Europa, sier Petersen.
Fremtidige klimafiler – neste store steg
Det neste målet for forskergruppen er å utvikle klimafiler som tar høyde for fremtidige klimaendringer.
– Det er helt nødvendig å ta hensyn til fremtidig klima når vi planlegger energisystemene våre, understreker Petersen.
– Innledende beregninger viser at varmebehovet i enkelte bygningstyper vil reduseres betydelig, mens behovet for kjøling vil øke. Dette vil få store konsekvenser for både energiforsyning og bygningsdesign fremover.
Arbeidet med å utvikle disse fremtidige klimafilene er del av et nytt prosjekt, finansiert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Resultatene forventes å være klare i løpet av 2026.
Forskning på bygg- og miljøteknologi ved NMBU
Thomas Thiis og Arnkell Petersen er ansatt ved NMBUs Institutt for bygg- og miljøteknologi. Der forskes det blant annet på hvordan vi kan gjøre byggebransjen mer miljøvennlig, for eksempel gjennom sirkulærøkonomi og materialvalg. Ved instituttet jobbes det også med hvordan vi kan sikre rent drikkevann, håndtere overvannsproblemer, forhindre forurensing og utvikle fremtidens renseanlegg for vann.
Er du interessert i tematikken, kan du lese andre saker fra instituttet her: