cop27_shutterstock_2168872631.jpg

COP27: NMBU wants to spread knowledge about climate change

dump-truck-pit-mine-web.jpg

PhD course: Extraction Ethnographies

En delegasjon med ulike parter involvert i fredsprosessen i Mali besøkte NMBU i sommer for å bli bedre kjent med universitetets arbeid i det vestafrikanske landet.
NMBUs Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (<a href="mm/1926">Noragric)</a> har jobbet i Mali i mange år for blant annet å fremme økt sikkerhet i området, med spesiell vekt på matsikkerhet, inkludert utvikling av klimasmart landbruk. Dette arbeidet er en del av det norske utenriksdepartementets (UD) nye strategi for Afrikas Sahel-sone, en region preget av sårbare stater og tilbakevendende humanitære kriser, inkludert en matsikkerhetskrise med 20 millioner rammede og nesten fem millioner barn i fare for akutt underernæring <a href="https://www.un.org/undpa/en/africa/sahel">[kilde: FN].</a>
<h4><a href="mm/7714/node/35135">Tilpasser avlinger og husdyr til klimaendringene i Mali</a></h4>
 Delegasjonen fikk høre Noragrics Gry Synnevåg og Jens Aune snakke om instituttets arbeid med å utvikle regnbaserte landbrukssystemer som er tilpasset klimaendringene, inkludert bruk av dromedarer som husdyr for både matproduksjon og dyrking i regionen. Skogvern og hagebruk i tørre områder er andre viktige tema i dette arbeidet.
<h4>Innovativt jordbruk ved bruk av dromedarer og såmaskiner</h4>
<a href="mm/7714/node/35135"> Dette UD-finansierte prosjektet</a> har etablert en veterinærtjeneste i regionen, spesielt tilpasset dromedarer og produksjonen av yoghurt og ost basert på dromedarmelk, med den hensikt å støtte matproduksjon fra disse dyrene, utvikle en verdikjede og øke bøndenes inntekter.
Enkle, innovative tekniske løsninger er også utviklet av prosjektgruppen, for eksempel såmaskiner som gjør at bønder kan så med bedre presisjon og til rett tid.
<h4>Værmeldinger tilpasset maliske bønder</h4>
 Bønder i Mali er veldig avhengige av tidsriktig, sesongmessig nedbør. Uventede værforhold utenfor sesongen er en stadig hyppigere utfordring. Prosjektgruppen jobber, i samarbeid med det bergensbaserte forskningsinstituttet <a href="https://www.norceresearch.no/en">NORCE</a>, for å hjelpe bønder til å takle denne utfordringen ved å tilpasse værvarslingstjenesten yr.no til maliske forhold, og trene maliske bønder i å bruke moderne værvarslingstjenester.
Dette prosjektet er nå i sin andre 5-årige fase. Resultatene av dette prosjektet, per i dag, inkluderer:
<ul>
<li>Matvaresikkerheten har økt fra 6 til 8 måneder i prosjektområdene</li>
<li>Større avlinger og mindre arbeidskraftbehov for såing og luking på grunn av småskala mekanisering og klimasmarte teknologier</li>
<li>Sysselsetting av ungdom og lokale smeder</li>
<li>Nye teknologier introdusert til 10 000 bønder gjennom landbruksveiledningstjenesten og frivillige organisasjoner i Mali, i tillegg til nabolandene Niger, Elfenbenskysten og Sudan</li>
</ul>
<h4>Amerikansk bistand i Mali</h4>
 Mellom 2010-2013 jobbet Leder ved Noragric, Shai Divon med pastoralsamfunn som var opprettet i permanente landsbyer, bygd som en del av Alatona Irrigation Project finansiert av USA, der vanningsanlegg ble modernisert og utvidet i et forsøk på å ‘drought-proof' avlinger og øke matsikkerheten i området. Diskursen om amerikansk bistand i Mali ble gitt i en historisk kontekst i Divons bok <a href="https://www.routledge.com/United-States-Assistance-Policy-in-Africa-Exceptional-Power/Divon-Derman/p/book/9781138647190">United States Assistance Policy in Africa</a>, skrevet med Noragric-professor emeritus Bill Derman.
<h4>Tørre områder blir grønnere i stedet for ørkenspredning</h4>
 Tor A. Benjaminsen har forsket på ulike problemstillinger i Mali siden 1987. En oversikt over arbeidet hans ble presentert for delegasjonen inkludert hans arbeid med spørsmål knyttet til ørkenspredning i Mali, der han sammen med kolleger har vist at det blir grønnere framfor at ørkenen sprer seg i Mali, og i Sahel generelt.
<h4><a href="https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/03066150.2018.1474457">Hvorfor slutter pastoralister i Mali seg til jihadistgrupper? En politisk økologisk forklaring</a></h4>
 Benjaminsen, professor ved Noragric, har også jobbet mye med spørsmål om jordkonflikter i regionen, særlig mellom nomadiske og fastboende grupper, og har nylig samarbeidet med juristen Boubacar Ba for å analysere sammenhengen mellom jordkonflikter, statsforvaltningen og rekruttering til jihadistgrupper i Mopti-regionen i landet.
Benjaminsens arbeid med landbruksutvikling og dyrking av bomull i Mali ble også forklart for delegasjonen.
<h4>Mer enn 30 år med global innsats har ikke bidratt til å begrense jihadismen i regionen</h4>
 Delegasjonen fikk også høre om Stig Jarle Hansens pågående forskning basert på feltstudier i mer enn 15 land, inkludert Mali, for å undersøke hvorfor jihadisme i Afrika sør for Sahara vokser, til tross for mer enn tretti år med global innsats for å begrense det. Hansens arbeid indikerer at mange vanlige borgere i Mali har lite annet valg enn å integrere seg med jihadistgrupper for å sikre lokal beskyttelse, og at finansieringskilder fra lokalsamfunnet er sterkt undervurdert som 'livslinjer' for jihadistgrupper.
Denne 'semi-territorielle' situasjonen, der jihadister utøver kontroll over lokalbefolkningen til tross for at de har overlegne militære styrker, forklares fullt ut i Hansens bok <a href="https://www.hurstpublishers.com/book/horn-sahel-and-rift/">'Horn, Sahel and Rift - Fault-lines of the African Jihad'</a>, utgitt i mai i år. Hansen er professor ved Noragric og en av verdens ledende eksperter på islamister i Øst-Afrika og Yemen.
Møtet var del av et utvidet besøk til forskjellige institusjoner i Norge som jobber med naturressursforvaltning og politisk styring.
<div class="factbox">
[[{"fid":"38991","view_mode":"nmbu_lite_bilde","fields":{"format":"nmbu_lite_bilde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"The Norwegian MFA's strategy for efforts in the Sahel Region includes cooperation with Noragric to promote climate-resilient agriculture in the area.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Johannes Zielcke / Flickr via the Norwegian Ministry of Foreign Affairs","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"1":{"format":"nmbu_lite_bilde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"The Norwegian MFA's strategy for efforts in the Sahel Region includes cooperation with Noragric to promote climate-resilient agriculture in the area.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Johannes Zielcke / Flickr via the Norwegian Ministry of Foreign Affairs","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-nmbu-lite-bilde","data-delta":"1"}}]] Foto: Johannes Zielcke/Flickr/Utenriksdepartementet <a href="https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/ud/dokumenter/sikpol/strategy_sahel_mbilder.pdf">Utenriksdepartementets strategi</a> for innsats i Sahel-regionen inkluderer samarbeid med Noragric for å fremme matsikkerhet i området.
<table><tbody>
<tr>
<td><img class="media-element file-nmbu-lite-bilde image-style-nmbu-small-original" src="https://www.nmbu.no/sites/default/files/styles/nmbu_small_original/public/Fotoarkivet/NMBU-045877%20%282%29.jpg?itok=04IluhV7" alt="" width="200" height="133"></td>
<td>
<a href="ans/jens.aune">Jens Bernt Aune</a> Professor, Noragric <a href="mailto:jens.aune@nmbu.no">jens.aune@nmbu.no</a>
</td>
</tr>
<tr>
<td><img class="media-element file-nmbu-lite-bilde image-style-nmbu-small-original" src="https://www.nmbu.no/sites/default/files/styles/nmbu_small_original/public/nmbu-benjaminsen.jpg?itok=dCcUgGml" alt="" width="200" height="200"></td>
<td>
<a href="emp/t.a.benjaminsen">Tor Arve Benjaminsen</a> Professor, Noragric <a href="mailto:t.a.benjaminsen@nmbu.no">t.a.benjaminsen@nmbu.no</a>
</td>
</tr>
<tr>
<td><img class="media-element file-nmbu-lite-bilde image-style-nmbu-small-original" src="https://www.nmbu.no/sites/default/files/styles/nmbu_small_original/public/Fotoarkivet/NMBU-041193.jpg?itok=-jj8C_ZG" alt="" width="200" height="133"></td>
<td>
<a href="emp/shai.divon">Shai Divon</a> Head of Department, Noragric <a href="mailto:shai.divon@nmbu.no">shai.divon@nmbu.no</a>
</td>
</tr>
<tr>
<td><img class="media-element file-nmbu-lite-bilde image-style-nmbu-small-original" src="https://www.nmbu.no/sites/default/files/styles/nmbu_small_original/public/dr_stig_jarle_hansen.jpg?itok=V5-EwShv" alt="" width="200" height="200"></td>
<td>
<a href="emp/stig.hansen">Stig Jarle Hansen</a> Professor, Noragric <a href="mailto:stig.hansen@nmbu.no">stig.hansen@nmbu.no</a> 
</td>
</tr>
<tr>
<td><img class="media-element file-nmbu-lite-bilde image-style-nmbu-small-original" src="https://www.nmbu.no/sites/default/files/styles/nmbu_small_original/public/wysiwyg_inserts/gry_preferred.jpg?itok=Veft4Gvz" alt="" width="200" height="133"></td>
<td>
<a href="ans/gry.synnevag">Gry Synnevåg</a> Associate Professor, Noragric <a href="mailto:gry.synnev%C3%A5g@nmbu.no">gry.synnevåg@nmbu.no</a>
</td>
</tr>
</tbody></table>
[[{"fid":"27283","view_mode":"nmbu_lite_bilde","fields":{"format":"nmbu_lite_bilde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"United States Policy in Africa - Exceptional Power","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Routledge","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"2":{"format":"nmbu_lite_bilde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"United States Policy in Africa - Exceptional Power","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Routledge","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-nmbu-lite-bilde","data-delta":"2"}}]]
[[{"fid":"37937","view_mode":"nmbu_lite_bilde","fields":{"format":"nmbu_lite_bilde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Horn, Sahel and Rift: Fault-lines of the African Jihad","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Hurst","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"3":{"format":"nmbu_lite_bilde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Horn, Sahel and Rift: Fault-lines of the African Jihad","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Hurst","external_url":""}},"attributes":{"height":"447","width":"285","class":"media-element file-nmbu-lite-bilde","data-delta":"3"}}]]
</div>

Drupal 7 link

mali_visit_june_2019.jpg

Working towards peace and food security in Mali

"Hvor mange av dere vet hva et utsagn er?" Kathrine skanner publikum. Hvisking og noen fnis resonerer i hele salen. Guttene ved bakveggen dytter hverandre og våger hverandre å rekke opp hånden. Bilder av fashionistaer med store øreringer blinker over skjermen. Hva har de og en statistiker med en lidenskap for kommunikasjon til felles?
"Etter at jeg var ferdig med doktorgraden, bestemte jeg meg for å bli en influencer, så jeg startet en strikkeblogg."
Kathrines andre setning blir møtt med overraskede ansikter mens hun engasjerer mengden. For hvis motebloggere har sine signaturblikk, har Kathrine på seg egne utsagnsklær, klær hun designer, strikker og blogger om for å formidle forskning og statistikk. I dag vil hun påvirke ungdommene i kikhoste-ponchoen, et kreasjon i alpakkaull som viser prosentandelen av mennesker som må vaksineres for å unngå en epidemi med kikhoste. Med andre ord et bærbart kakediagram som fungerer både som stil og substans.
[[{"fid":"39916","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"2","format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Kikhoste Poncho","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Lene M. Linnerud","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"2":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"2","format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Kikhoste Poncho","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Lene M. Linnerud","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"2"}}]]
"Bloggosfæren skal ikke bare handle om sminketips og fasjonable dietter. Forskere som blogger kan bidra med kunnskap og innhold."
Kathrine viser deretter til skremmende subjektive historier om enkeltpersoner i nyhetene. For hvem har ikke gitt etter for "clickbait", overskriften som skriker "Marie, 18 år, er bundet til rullestol etter HPV-vaksinen". Slike personlige og sensasjonelle historier kan skade vår vurderingsevne. I stedet oppfordrer hun studentene til å se på logikken med tall fordi "Statistikk forteller historien til de mange, og ikke individet." I en verden med sminketips og forbrukspress, falske nyheter og "alternative fakta", injiserer forskningsresultater stoff i den offentlige samtalen; statistikk danner fortellingen som skiller virkelighet fra fiksjon.
[[{"fid":"40034","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"5","format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Kathrine Frey Frøslie","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"5":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"5","format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Kathrine Frey Frøslie","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"5"}}]]
I den medisinske verden kan konsekvensene av å ignorere vaksinasjonsprogrammer få epidemiske proporsjoner. Epidemier oppstår når det grunnleggende reproduksjonsnummeret er større enn en - det vil si når en syk person i gjennomsnitt smitter mer enn en person. Dette tallet forteller oss hvor raskt en sykdom vil spre seg. Ta meslinger, for eksempel, en av de mest smittsomme sykdommene. I gjennomsnitt har hver syk person potensiale til å smitte 12 til 18 friske individer. I en ikke-vaksinert befolkning vil en meslingepidemi spre seg som en gressbrann.
For å illustrere det grunnleggende reproduksjonsnummeret bruker Kathrine visuelle hjelpemidler. Hun holder opp fargeprøver av "infisert" hekling. Fargeprøven med et grunnleggende reproduksjonsnummer på en har en jevn bredde gjennom, med hver rad med masker som representerer en uke med sykdom. Hver uke smittes en person i gjennomsnitt og overfører sykdommen videre til en annen person. Når det grunnleggende reproduksjonsnummeret er mindre enn en, vil spredningen av sykdommen avta og stoppe, ettersom færre blir syke hver uke.
Stykket Kathrine holder nå opp ser ut som noe jeg ville ha heklet ved en tilfeldighet, ettersom det gradvis smalner mot toppen. Det illustrerer også fordelene med et vaksinasjonsprogram - hver uke blir færre syke fordi de er beskyttet. Hva skjer hvis det grunnleggende reproduksjonsnummeret er større enn ett og de ikke er beskyttet? Kathrine vifter med en korallformet heklet masse av eksploderende farger. Radene med sting har utvidet seg som en svulst, en epidemi raser.
[[{"fid":"39903","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"1","format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Forskningsdagene - Kathrine Frey Frøslie","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Sari Cunningham ","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"1":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"1","format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Forskningsdagene - Kathrine Frey Frøslie","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Sari Cunningham ","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"1"}}]]
Kathrine poengterer fordelene med vaksinasjon ved å anmode publikum om deltagelse, og spør ut en jente. "Hvis du er syk, og det grunnleggende reproduksjonsnummeret er to, hvor mange mennesker vil du smitte?"
En gutt og en jente i rekken foran henne blir bedt om å reise seg. Hver av dem på sin side kan smitte to personer. Det er lett å se hvor raskt sykdom kan spre seg under dette scenariet, i dette auditoriet. Hvilken prosentandel av befolkningen må vaksineres for å få sykdommen under kontroll, for å få det grunnleggende reproduksjonsnummeret ned til en eller under? En av de to studentene vil trenge å sette seg - med andre ord, 50% av befolkningen vil måtte vaksineres.
I en ideell verden ville alle blitt vaksinert, men det er bare ikke mulig, understreker Kathrine. De veldig unge, de veldig gamle, og de med et svekket immunforsvar kan ikke risikere bivirkningene som følger med vaksinasjon. Det er opp til resten av oss å holde sykdommen i sjakk ved å følge et vaksinasjonsprogram, både til egen fordel og til fordel befolkningen samlet sett. Dette er hva vi kaller "flokkimmunitet".
[[{"fid":"39920","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"3","format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Forskningsdagene - Kathrine Frey Frøslie","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Sari Cunningham ","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"3":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"3","format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Forskningsdagene - Kathrine Frey Frøslie","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Sari Cunningham ","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"3"}}]]
Tilbake til kikhoste-ponchoen, som er basert på en sykdom med et grunnleggende reproduksjonsnummer på 5,5. Kathrine drar den nå ut i en bølge og gjør en liten virvel over scenen. Ponchoen løfter seg og slår seg ut i en vifte - en sandbrun konfekt besatt med paljetter, og med en bringebærrød seksjon foran. Det brune representerer prosentandelen av mennesker som må vaksineres i en befolkning for å unngå en epidemi: 4,5 av 5,5, det vil si 82%. Den røde representerer den ikke-vaksinerte minoriteten på 18%. Det er skarp og fantastisk statistikk som treffer rett i ansiktet ditt. Når auditoriumdørene åpnes, vil bildene av den aggressive heklede epidemien og hennes bølgende poncho henge inn i studentenes sinn. Forhåpentligvis vil dette bidra til spredning av faktabasert kunnskap i bloggernes verden, for å øke det grunnleggende reproduksjonsnummeret for statistisk fascinasjon.
 
 
 
<div class="factbox">
Vitenskapelige begreper
Grunnleggende reproduksjonsnummer: Dette kan betraktes som "infeksjonsnummer". Det er antallet mennesker en syk person kan smitte i gjennomsnitt. Dette tallet indikerer hvor raskt en sykdom kan spre seg.
Epidemi: En utbredt forekomst av en sykdom i en befolkning.
Besetningsimmunitet: Motstand mot spredning av sykdommer i en befolkning, når et tilstrekkelig antall av befolkningen har blitt motstandsdyktige gjennom vaksinasjon.
 
<table style="width: 518.667px;"><tbody><tr><td style="width: 520.667px;">Følg Kathrine Frey Frøslies populærvitenskapelige blogg, <a href="https://www.statistrikk.no/">Statistrikk</a>.</td></tr></tbody></table>
 
</div>

ungforsk_-_kathrine_frey_froslie.jpg

Statistics wrapped in a poncho

Forskere har avdekket den genetiske mekanismen som opprettholder ulike livsstrategier i regnbueørret – migrering til hav og et liv i ferskvann.
Funnene ble <a href="https://www.nature.com/articles/s41559-019-1044-6">publisert i prestisjetunge tidsskriftet Nature Ecology &amp; Evolution</a> denne uken. Arbeidet har vært ledet av forskere ved <a href="https://cigene.no/">Centre for Integrative Genetics (CIGENE)</a> ved NMBU.
Noen populasjoner av regnbueørret lever hele sitt liv i ferskvann (disse kalles rainbow trout) mens andre har et liv som likner på det vi har hos Atlantisk laks, der fisk tilbringer to eller flere år i havet før de vandrer tilbake til elva for å gyte (disse kalles steelheads).
Det som bestemmer om en fisk vandrer ut i havet eller ikke er bestemt av både genetikk og miljø, men også kjønn spiller en vesentlig rolle. Det er nemlig slik at hunnfisk kan ha en stor fordel av å tilbringe en tid i havet, der næringstilgangen er svært god. Dette øker potensiale for eggproduksjon og dermed antallet avkom en hun kan få.
Hanner derimot kan produsere store mengder kjønnsceller og reprodusere med stor suksess selv om de forblir i ferskvann. De kan derfor være tjent med å ikke risikere livet på å vandre ut i havet med alle farer dette medfører. Hanner og hunner har dermed ikke den samme optimale livshistoriestrategien og dette resulterer i en såkalt «seksuell konflikt» mellom kjønnene.
I noen andre arter løses slike genetiske konflikter ved at det utvikles spesifikke kjønnskromosomer som kan inneholde ulike gener og dermed også kan gi kjønnene ulike egenskaper.
«Regnbueørreten har ikke tradisjonelle kjønnskromosomer men har istedenfor utviklet en annen genetisk mekanisme – et supergen - for å kunne gi hunnfisk et ‘genetisk potensiale’ for å migrere til havs,» skriver forskerne ved Cigene som har jobbet med studien.
De forklarer at store deler av kromosomet er snudd rundt noe som blokkerer rekombinasjon mellom kromosomer og gjør at genvariantene som er tilpasset en migrerende livsstil forblir intakte og nedarves sammen.
- Det spesielle med regnbueørret er at en variant av supergenet stimulerer til havmigrasjon i hos hunner, men har liten effekt på hannenes valg av strategi. På denne måten kan den genetiske konflikten mellom kjønnene løses og bidra til å opprettholde variasjonen i ulike livsstrategier. Dette er igjen viktig på lang sikt for å beholde muligheten for en art til å tilpasse seg ulike typer miljø både i havet og ferskvann, sier Sigbjørn Lien, direktør for Cigene og professor i genetikk ved NMBU.
Pearse, D.E., Barson, N.J., Nome, T. et al. <a href="https://www.nature.com/articles/s41559-019-1044-6">Sex-dependent dominance maintains migration supergene in rainbow trout</a>. Nat Ecol Evol 3, 1731–1742 (2019) doi:10.1038/s41559-019-1044-6
<div class="factbox"></div>

trout_photo_m_bond-20_002.jpg

Scientists uncover supergene that causes gender differences in ocean migration in rainbow trout

Det skal utvikles verktøy som forbedrer skogens motstandsevne mot klimaendringer og som bidrar til reduserte klimagassutslipp ved å erstatte fossilbaserte produkter med skogprodukter, og som samtidig gir en økt og bærekraftig avkastning for skogeieren.
Norske skoger binder 45-50% av landets årlige klimagassutslipp, men både norske og europeiske skoger viser tegn til lavere karbonbindingsrater som følge av mer eldre skog.
En aldrende skog er ikke bare forbundet med lavere vekst, men også med høyere risiko for betydelige karbonutslipp og økonomiske tap på grunn av naturlige forstyrrelser forårsaket av for eksempel av rotråte, insekter, vind og brann. I de boreale skogene øker klimaendringene både den naturlige forstyrrelsesfrekvensen og alvorlighetsgraden av dem.
Et nytt samarbeidsprosjekt skal utvikle forslag og strategier for hvordan norske skoger best kan forvaltes for å tilpasse seg klimaendringene.
<h4>Rom for forbedringer</h4>
Forskernes hypotese er at dagens skogforvaltning kan forbedres slik at vi reduserer risikoen for naturlige forstyrrelser og samtidig øker veksten.
– Dette vil igjen kunne gi samfunnsmessige fordeler gjennom en bedre tilpasning til  klimaendringene, i tillegg til forbedret økonomisk avkastning for skogeieren, sier prosjektleder og professor Tron Eid.
– Vi skal bruke klimasmart skogbruk som tilnærming for å øke klimagevinsten fra skog og skogsektoren på en måte som skaper synergier på tvers av sektorer og behov.
<h4>Risiko må tas med i betraktning</h4>
Prosjektet skal utvikle klimasmarte skogbehandlingsstrategier for økt karbonbinding og lagring, samtidig som det skal legge til rette for synergier med andre skogøkosystemtjenester og bioøkonomien. Det vil også utvikle et rammeverk for forekomstene av de naturlige forstyrrelsene som klimaendringene vil forårsake gjennom å kartlegge de viktigste forstyrrelsesfaktorene i Norge og sannsynlighetene for dem.
– For å forstå hvordan vi kan tilpasse den norske skogen til klimaendringene, og ikke minst lage gode strategier og tiltak for å takle dem, må vi ha kunnskap om risikoen for forstyrrelser, sier Eid.
Forskerne vil også vurdere karbonlagring, og fordeler av å erstatte fossilbaserte produkter med relevante skogbaserte produkter, og undersøke det markeds- og ressursbaserte potensialet for et mer klimavennlig utvalg av skogbruksprodukter.
<div class="factbox">
<h4>Om prosjektet:</h4>
Finansiering: BIONÆR, Norges forskningsråd gjennom Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA)
Prosjektperiode: 2020-2024
Budsjett: 20,5 MILL NOK
Prosjektkoordinator: NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Partnere: Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Natural Resources Institute Finland (LUKE), Wageningen University &amp; Research (Nederland)
</div>

News

COP27: NMBU wants to spread knowledge about climate change

PhD course: Extraction Ethnographies

Working towards peace and food security in Mali

Statistics wrapped in a poncho

Scientists uncover supergene that causes gender differences in ocean migration in rainbow trout

New project on climate smart forestry in Norway