
<p>Verdens tropiske skogressurser er under press. Spesielt nedbørsfattige skoger er truet, og millioner av verdens fattige og mest marginaliserte mennesker er avhengige dem. Globalt er nedbørsfattige tropiske skoger er blant de mest truede og forsømte økosystemene.</p>
<h4>Konstant trussel</h4>
<p>Nedbørsfattige, tropiske skoger forekommer i tropiske regioner hvor det er flere måneder med alvorlig eller total tørke. Dette er et vanlig trekk i landskapene i de fleste land i Afrika sør for Sahara, inkludert Etiopia.</p>
<p>– Nedbørsfattige skoger og økosystemtjenestene de produserer er under konstant press på grunn av både naturlige- og menneskeliginduserte faktorer, sier prosjektleder og forsker Meley Mekonnen Rannestad.</p>
<h4>Fylle kunnskapshullene</h4>
<p>Et nytt NMBU-koordinert prosjekt skal å fylle viktige kunnskapshull om Etiopias nedbørsfattige skoger.<br>– Prosjektet er en respons på det store behovet for en integrert politikk- og forvaltningsmetodikk. Det er også behov for verktøy som kan gi beslutningsstøtte, og kan medvirke til en motstandsdyktig og bærekraftig utnyttelse av de nedbørsfattige skogenes økosystemtjenester og ressurser, sier Rannestad.<br>Prosjektet skal produsere viktig ny kunnskap, og bruke data, modeller og anvendte metoder for å integrere forskning, policy og praksis.</p>
<h4>Utvikle beslutningsstøtte</h4>
<p>– Hovedmålet vårt er å bidra til å designe ett analytisk rammeverk og utvikle et databasert beslutningsstøtteverktøy som legger grunnlag for en bærekraftig forvaltning av disse skogene. Konsekvenser og effekter av klimaendringene vil bli spesielt vektlagt, sier Rannestad.</p>
<p>Forskerne skal undersøke markedspriser- og forhold, og bakenforliggende årsaker til avskoging og skogforringelse i området. De skal også undersøke størrelsen og innretningen for potensielle effekter av klimaendringer, både på skogen og menneskene som er avhengige av den.</p>
<p>Videre skal de estimere potensialet for å redusere de samfunnsøkonomiske konsekvensene av forandringer som skyldes klimaendringer. Dette skal de gjøre ved å undersøke forskjellige kombinasjoner av politiske virkemidler og skogforvaltningsmessige tiltak.</p>
<p>– Vi skal se på avveininger og potensielle synergier mellom skogbaserte tiltak rettet mot å minske effektene av klimaendringer, og tilpasse seg dem. Alt innenfor et rammeverk basert på bærekraftig utnyttelse og forvaltning av skogområder og -ressurser, avslutter hun.</p>
<h4> </h4>
<div class="factbox">
<h4>Om prosjektet:</h4>
<p><strong>Full tittel:</strong> “Towards a climate-smart policy and management framework for conservation and<br>use of dry forest ecosystem services and resources in Ethiopia.”</p>
<p><strong>Finansiering:</strong> Norges Forskningsråd, Forskerprosjekt - NORGLOBAL2</p>
<p><strong>Varighet:</strong> 2020-2023</p>
<p><strong>Budsjett:</strong> 15 MILL NOK</p>
<p><strong>Koordinator:</strong> NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet</p>
<p><strong>Partnere:</strong> CICERO Center for International Climate Research (Norway), ICRAF - World Agroforestry Centre (Kenya), Mekelle University (Ethiopia); Hawassa University (Ethiopia).</p>
</div>

Drupal 7 link

etiopiabymeley1.jpg

etiopiabymeley2.jpg

Climate-smart solutions for dry forest ecosystem services and resources in Ethiopia


<p>Menneskeheten står overfor en kolossal utfordring: mer enn en fjerdedel av verdens pattedyrarter er utrydningstruet. Hvordan møte denne på best mulig vis? Ideelt sett burde vi da vite hvilke arter som er sårbare for hvilken type trusler, og hvordan vi mest effektivt kan redusere tapet av artsmangfoldet. Utfordringen er at mange arter er sjeldne og lite forsket på, og vi mangler en god forståelse av hva som påvirker deres sårbarhet.</p>
<p>Et nytt NMBU-koordinert prosjekt skal fylle dette kunnskapshullet ved å benytte seg av en helt enestående mulighet og banebrytende statistiske analyser.</p>
<h4><strong>Millioner av bilder</strong></h4>
<p>Den unike muligheten kommer i form av over 3,4 millioner bilder fra viltkameraer. Disse bildene er fra tropiske skoger over hele kloden, og resultatet av et enormt systematisk arbeid over mange år.</p>
<h4><strong>Hva kjennetegner sårbarhet?</strong></h4>
<p>Resultatene fra disse kameraene er bilder av 244 pattedyrarter, hvorav de fleste er sky og lite forsket på. Disse bildene, sammen med banebrytende statiske analyser og økologisk teori, vil gjøre det mulig for forskerne å dechiffrere eksakt hva som gjør arter sårbare.</p>
<p>– Vårt hovedmål er å forbedre menneskehetens forståelse for hva som gjør arter sårbare for utryddelse, og bedre kunne forutsi hvilke arter som er spesielt utsatt, sier prosjektleder og professor Douglas Sheil.</p>
<h4><strong>Massiv systematisering</strong></h4>
<p>Ved å bruke nye analytiske tilnærminger skal Sheil sitt team utforske mønsteret av lokale artsutryddelser og re-koloniseringer, samt hvor og når dyrene er aktive.</p>
<p>– Vi skal systematisere hvor dyrene finnes og hvilke aktivitetsmønstre de har på en måte som aldri før har blitt gjort, kommenterer han.</p>
<h4><strong>Enklere andre gang?        </strong></h4>
<p>Forskerne skal undersøke hvordan arter responderer på lokale forhold og trusler, og bestemme hvilke metoder som er best til å forutsi utryddelser. En sentral hypotese, «the extinction filter hypothesis», er at artenes forhistorie vil hjelpe.</p>
<p>– Enkelt sagt er idéen at arter vil være mer motstandsdyktige mot trusler og dårlige forhold dersom de har overlevd lignende prøvelser før, forklarer Sheil.</p>
<p>Forskerne skal teste denne hypotesen, sammen med flere andre, for å utvikle bedre metoder til å forutsi hvilke arter som er sårbare for hvilke trusler, og under hvilke omstendigheter.</p>
<p>Prosjektet skal ikke bare benytte seg av et stort nettverk av data, men også kompetanse.</p>
<p>– Vi har ambisiøse mål: vi skal øke vår forståelse av og evne til å forutsi arters sårbarhet på banebrytende vis. Prosjektet skal bidra med både vitenskapelig kunnskap og råd til forvaltningen, avslutter han.</p>
<p> </p>
<div class="factbox">
<h4><strong>[[{"type":"media","fid":"32614","view_mode":"nmbu_lite_bilde","link_text":null,"attributes":{"class":"media-element file-nmbu-lite-bilde","data-delta":"1"},"fields":{}}]]</strong></h4>
<h4><strong>Om prosjektet: </strong></h4>
<p><strong>Full tittel:</strong> Empty forests and extinction filters</p>
<p><strong>Finansiering:</strong> Norges Forskningsråd, Forskerprosjekt, FRIPRO</p>
<p><strong>Varighet:</strong> 2020-2023</p>
<p><strong>Budsjett:</strong> 11,6 MILL NOK</p>
<p><strong>Koordinator:</strong> NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet</p>
<p><strong>Partnere:</strong> Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), Rice University (Texas, USA), Museo delle Scienze (Trente, Italia), IUCN (Sveits), Organzation for Tropical Studies (USA) </p>
</div>

shutterstock_161805827-jaguar.jpg

What drives species extinction?

<p style="font-weight: 400;"><a href="https://forskning.no/arkitektur-nmbu-norges-miljo-og-biovitenskapelige-universitet-partner/folk-flest-trives-ikke-med-moderne-arkitektur/1622000">Artikkelen er også publisert på forskning.no. </a></p>
<p style="font-weight: 400;">Hvor i byen trives du best? Er det på steder omgitt av tradisjonell arkitektur fra, la oss si, 1920-tallet? Eller er det i byrom preget av moderne og tidsriktig arkitektur og utforming? Altså, for eksempel den tradisjonelle Bankplassen i Oslo, eller de moderne åpne plassene på Aker Brygge?</p>
<p style="font-weight: 400;">Ved hjelp av VR-teknologi har forskere fra NMBU studert folks opplevelser og følelser forbundet med ulike gater og plasser i Oslo.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Enkelte områder av byene bygges for å tiltrekke turister, kapital og investeringer. Byene blir mer og mer et markedsføringsobjekt med Instagram-vennlig arkitektur. Men trives lokalbefolkningen i områder preget av dagens rådende stil og utforming? Det er noe av det vi ønsket å finne ut i denne studien, sier NMBU-forsker Kostas Mouratidis.</p>
<p style="font-weight: 400;">[video:youtube.com/watch?v=flt1RDW9BpE&amp;t=1s]</p>
<h4 style="font-weight: 600;">Vakre omgivelser gjør oss lykkeligere</h4>
<p style="font-weight: 400;">At naturomgivelser gjør oss lykkeligere, er en veletablert sannhet blant forskerne. Generelt føler vi mennesker oss bedre når vi befinner oss i det vi selv synes er vakre omgivelser.</p>
<p style="font-weight: 400;">Også i bebygde områder, som i byen, påvirker utformingen av stedene vår følelse av velvære. Det handler ikke bare om hvor grønt det er rundt oss, men også om arkitekturen og gatebildet gleder det blotte øyet.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Jeg mener politikere, byplanleggere, eiendomsutviklere og arkitekter i større grad kan og bør vite mer om hvordan design og folks følelse av velvære henger sammen. Det tror jeg våre resultater kan bidra til, mener Mouratidis.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Vi vet fra tidligere forskning at estetikk og omgivelser ikke bare handler om folks meninger. Omgivelsene påvirker folks lykkefølelser, og positive følelser om omgivelsene er knyttet til høyere livskvalitet.</p>
<h4 style="font-weight: 600;">Oslos gater og torg under lupen</h4>
<p style="font-weight: 400;">I studien sammenligner forskerne åtte offentlige gater og torg i hovedstaden. Halvparten er preget av tradisjonell arkitektur, og den andre halvparten er utformet etter nåtidens trender innen arkitektur og byutvikling.</p>
<p style="font-weight: 400;">Det som i studien omtales som moderne, er arkitektur preget av minimalisme, asymmetri og lite bruk av ornamenter.</p>
<p style="font-weight: 400;">Byggene består ofte av glatt betong, glass og stål. Denne typen post-modernistisk og såkalt hightech arkitektur har blitt utviklet siden 1960-tallet.</p>
<p style="font-weight: 400;">Med tradisjonell arkitektur viser forskerne til plasser og gater som var typiske i Oslo på 1800- og 1900-tallet.</p>
<p style="font-weight: 400;">Bygningene på den tiden var i motsetning til i dag preget av symmetri, ornamenter, naturmaterialer og klare referanser til lokale tradisjoner.</p>
<p style="font-weight: 400;">[[{"fid":"42748","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"2","format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Bryggetorget på Aker brygge i Oslo er et eksempel på et moderne utformet byrom. Bygningene preges av asymmetri og består av materialer som glass, stål og betong.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Shutterstock","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"2":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"2","format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Bryggetorget på Aker brygge i Oslo er et eksempel på et moderne utformet byrom. Bygningene preges av asymmetri og består av materialer som glass, stål og betong.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Shutterstock","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"2"}}]]</p>
<h4 style="font-weight: 600;">Hva fant forskerne ut?</h4>
<p style="font-weight: 400;">Det viste seg at stedene som er preget av tradisjonell arkitektur, ble betydelig bedre mottatt enn moderne byrom.</p>
<p style="font-weight: 400;">Best ut kom Bankplassen og dårligst kom den moderne delen av Toftes gate på Grünerløkka. I den øvre delen av Toftes gate står det bygninger fra 1800- og 1900-tallet, mens det lenger ned i gata er relativt nyoppførte bygg.</p>
<p style="font-weight: 400;">Deltagerne svarte på spørsmål om førsteinntrykket de fikk etter å ha sett de ulike stedene.</p>
<p style="font-weight: 400;">De rangerte sine følelser på en skala fra behagelig til ubehagelig, spennende til kjedelig, avslappende til stressende, trygt til utrygt, interessant til uinteressant og aktivt til inaktivt.</p>
<p style="font-weight: 400;">De svarte også på flere ulike spørsmål om hvorvidt de likte bygningene, men også selve gaten eller plassen. </p>
<h4 style="font-weight: 600;">Nyutviklet forskningsmetode</h4>
<p style="font-weight: 400;">VR-teknologi, såkalt virtuell virkelighet, har vært på markedet lenge, men er under stadig utvikling.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Til denne studien har vi benyttet oss av 360-graders video fra plassene vi studerer. Disse har vi brukt i NMBUs VR-lab, hvor deltagerne har fått se akkurat de samme klippene fra hvert sted. Slik har det blitt enklere å kontrollere usikkerhetene som ligger i slike studier, forklarer NMBU-professor Ramzi Hassan.</p>
<p style="font-weight: 400;">Han forteller at det har skjedd svært mye med bildekvaliteten innen VR-teknologi de siste årene, noe som gjør denne studien mulig å gjennomføre.</p>
<p style="font-weight: 400;">– For to år siden gjorde vi en forstudie, men da var ikke teknologien moden nok enda. Bildekvaliteten var for dårlig. Men det har skjedd enorme forbedringer siden da.</p>
<p style="font-weight: 400;">Tidligere har forskere også hatt problemer med å tolke resultatene i slike studier på grunn av det som kalles <em><span data-lab-italic_desktop="italic">cyber sickness</span></em> – som ligner litt på det å være bilsyk. Når bevegelsene som øynene ser, ikke er de samme som kroppen oppfatter, kan en person bli uvel og kvalm.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Vi løste dette med at deltagerne satt stille mens de så på videoene. De satt også med øynene i samme høyde som kameraet da opptakene ble gjort. I tillegg er det ikke bevegelse i videoene.</p>
<p style="font-weight: 400;">Selv om noen av deltagerne følte seg uvel, var det langt færre en andre lignende studier.</p>
<p style="font-weight: 400;">[[{"fid":"42749","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Bankplassen i Oslo kom best ut av eksemplene brukt i studien. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Dronninga Landskap","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"5":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Bankplassen i Oslo kom best ut av eksemplene brukt i studien. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Dronninga Landskap","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"5"}}]]</p>
<h4 style="font-weight: 600;">Lite utnyttet teknologi i forskningsverden</h4>
<p style="font-weight: 400;">– Forskere har sitt eget fokus og overser ofte potensialet i ulike typer teknologi, mener Hassan.</p>
<p style="font-weight: 400;">Med VR-laben han har bygd opp ved Fakultet for landskap og samfunn på NMBU, ønsker han å bringe disse to verdene sammen. I løpet av sin forskerkarriere har han spesialisert seg i bruk av VR-teknologi i forskning på landskapsarkitektur, by- og regionutvikling.</p>
<p style="font-weight: 400;">Mer tradisjonelle metoder har vært å bruke foto, video eller besøk på stedene som undersøkes.</p>
<p style="font-weight: 400;">Og med svært god bildekvalitet og muligheten til å se seg om 360 grader, i kontrast til for eksempel stillbilder, framstår VR-teknologi som det mest realistiske alternativet.</p>
<p style="font-weight: 400;">[[{"fid":"42750","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"VR-teknologien kan nå brukes med smarttelefon. Dette gjør teknologien relativt billig og tilgjengelig for de fleste.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Tove Rømo Grande / NMBU","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"4":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"VR-teknologien kan nå brukes med smarttelefon. Dette gjør teknologien relativt billig og tilgjengelig for de fleste.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Tove Rømo Grande / NMBU","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"4"}}]]</p>
<h4 style="font-weight: 600;">Behov for større studier</h4>
<p style="font-weight: 400;">Med denne metoden har Hassan og Mouratidis lagt grunnlaget for et nytt steg innen forskning på byrom, trivsel og velvære:</p>
<p style="font-weight: 400;">– Vi ønsker å øke bevisstheten rundt forholdet mellom utformingen av byrom og livskvalitet. Det handler ikke om å være for eller imot moderne arkitektur, men å gi en pekepinn på hva det er med omgivelsene som gjør at folk trives. Da kan vi skape bedre byer for framtiden, sier Mouratidis.</p>
<p style="font-weight: 400;">Han understreker hvor viktig det er at byene bygges for folk som bor der. Det skal ikke være opp til utbyggerne og markedet alene å bestemme hvordan byene skal utvikles.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Innbyggerne bør få innflytelse gjennom medvirkning, men deres synspunkter bør også komme fram gjennom studier som denne. Dette er en liten studie i én by. Det vil bli viktig med større studier for å bedre kunne forstå hvordan bebygde omgivelser påvirker folks livskvalitet, mener Kostas Mouratidis.</p>
<p style="font-weight: 400;"><strong><span data-lab-bold_desktop="bold">Referanser</span></strong>:</p>
<p style="font-weight: 400;">Kostas Mouratidis og Ramzi Hassan: Contemporary versus traditional styles in architecture and public space: A virtual reality study with 360-degree videos. <em><span data-lab-italic_desktop="italic">Cities</span></em>, 2020. (<a href="https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0264275119311655">Sammendrag</a>). Doi.org/10.1016/j.cities.2019.102499</p>
<p style="font-weight: 400;">Kostas Mouratidis: Compact city, urban sprawl, and subjective well-being. <em><span data-lab-italic_desktop="italic">Cities</span></em>, 2019. (<a href="https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0264275118316184">Sammendrag</a>). Doi.org/10.1016/j.cities.2019.04.013</p>
<p style="font-weight: 400;">Chanuki Seresinhe mfl.: <a href="https://www.nature.com/articles/s41598-019-40854-6">Happiness is greater in more scenic locations</a>. <em><span data-lab-italic_desktop="italic">Scientific Reports</span></em>, 2019.</p>
<div class="factbox"></div>

bilde_moderne_arkitektur_2.jpg

Traditional architecture gives better sense of well-being than contemporary glass and steel buildings


<p style="font-weight: 400;">[<a href="https://forskning.no/afrika-nmbu-norges-miljo-og-biovitenskapelige-universitet-partner/forskere-er-bekymret-for-spredningen-av-koronaviruset-i-afrika/1661271">Artikkelen ble først publisert på forskning.no</a>]</p>
<p style="font-weight: 400;">Lenge så det ut til at de afrikanske landene var heldige. Det ble rapportert om få tilfeller av smittede, samtidig som at Asia, Europa og USA allerede stod overfor en krisesituasjon.</p>
<p style="font-weight: 400;">Men utviklingen endret takt denne uka. Over 1800 afrikanere er registrert smittet, hvorav Sør-Afrika, Algerie og Burkina Faso er aller mest berørt, <a href="https://who.maps.arcgis.com/apps/opsdashboard/index.html#/0c9b3a8b68d0437a8cf28581e9c063a9">ifølge tall fra Verdens helseorganisasjon.</a> I alt er det registrert smittede i 37 land.</p>
<p style="font-weight: 400;">«Aldri før i historien har demokratiet vårt stått overfor en så alvorlig situasjon», sa Sør-Afrikas president, Cyril Ramaphosa, i en tale på nasjonal TV sist søndag. Verdens helseorganisasjons regionale sjef, Dr. Matshidiso Moeti, hevder kontinentet står overfor en «ekstremt rask utvikling» av viruset, <a href="https://apnews.com/57d4f6edd80dc59dca9fa065a0a42818">skriver AP News</a>.</p>
<p style="font-weight: 400;">Derfor har en rekke afrikanske land innført strenge tiltak de siste dagene. Sørafrikanske myndigheter har stengt nærmest alle samfunnsfunksjoner i landet og bedt befolkningen om å holde seg innendørs i tre uker.</p>
<p style="font-weight: 400;">En rekke land har stanset internasjonale flyvninger, forbudt sportsarrangementer og store menneskemengder, stengt utdanningsinstitusjoner og i enkelte tilfeller også innført portforbud.</p>
<p style="font-weight: 400;">Til tross for de omfattende tiltakene er forskere ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric) ved NMBU bekymret for hvordan afrikanske land skal møte den globale viruskrisen.</p>
<h2 style="font-weight: 600;">Vanskelig å håndheve</h2>
<p style="font-weight: 400;">– Det er stor forskjell på hvordan de ulike afrikanske landene står rustet for å møte spredningen av korona. Det gjelder mellom land, men også innad i landene, sier Shai André Divon, leder ved Noragric. Han har selv observert hvordan helsesystemene fungerte under utbruddet av ebolaviruset i 2014 i land som Liberia.</p>
<p style="font-weight: 400;">Spesielt på landsbygda gjør dårlig infrastruktur, svak statlig kontroll over enkelte områder og vanskelig tilgjengelige helsestasjoner, det vanskelig for mange syke å få nødvendig helsehjelp. I tillegg har de knapt med ressurser.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Men dårligst står det til i borgerkrigsherjede land. Der har staten ofte ikke kontroll på territoriet i utgangspunktet, påpeker Divon. Han mener de store byene er bedre rustet for å håndheve sikkerhetstiltak. Der har politiet og militæret større ressurser.</p>
<p style="font-weight: 400;">Professor Stig Jarle Hansen mener på sin side at store taler fra ledere og lovnader om omfattende tiltak i enkelte stater er mer et spill for galleriet, enn tro på at tiltakene faktisk kan gjennomføres.</p>
<p style="font-weight: 400;">– I Somalia, som er preget av voldelig konflikt, ser jeg at myndighetene prøver, samtidig som at de vet at de ikke kan få det til. Men det er noen bokser de føler bør krysses av for å si at de har gjort noe.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Det handler mer om det å synes, og å ta på seg funksjoner som en stat bør ha, enn det handler om å redusere smitte. Det gjelder også for eksempel Mali i nord, Nigeria i nordøst og deler av Kongo. Med det er ikke hoveddelen av Afrika det er snakk om. Teateret foregår først og fremst i land med pågående krigshandlinger.</p>
<p style="font-weight: 400;">I de sterkere statene, som Ghana, Tanzania, Kenya og Sør-Afrika, kan det være fullt mulig å gjennomføre slike tiltak, mener Hansen. Der er myndighetene vant til å innføre grovere sikkerhetstiltak på et nasjonalt nivå.</p>
<h2 style="font-weight: 600;">Å jobbe eller ikke jobbe, er et spørsmål om overlevelse</h2>
<p style="font-weight: 400;">Mulighetene for hjemmekontor, økonomiske støtteordninger og matleveranser på døra er lite utbredt i afrikanske land.</p>
<p style="font-weight: 400;">Fattigdom gjør samtidig at mange stater står overfor et vanskelig dilemma: skal myndighetene innføre strenge reguleringer av den økonomiske aktiviteten i fattige områder? Når folk eksisterer på et minimum av inntekter, kan reduserte muligheter for handel og annen aktivitet føre til at mange ikke klarer seg.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Det er viktig for den fattige delen av befolkningen å få inn inntekter fra dag til dag. Jeg tror ikke det er mulig å isolere dem uten store menneskelige tragedier. Det er et hardt valg å ta også for land med større ressurser enn andre, som Ghana og Kenya, sier Hansen.</p>
<p style="font-weight: 400;">Samtidig er matsikkerheten lav i mange av landene. Underernæring er utbredt. Utviklingsfondet viser i en bekymret pressemelding til ebolautbruddet i 2014 som førte til kraftig prisøkning på matvarer.</p>
<p style="font-weight: 400;">Gry Synnevåg ved Noragric har i flere år jobbet med matsikkerhet i en rekke afrikanske land:</p>
<p style="font-weight: 400;">– Folk i de fattige delene av byene bruker en stor del av inntekten sin på mat. For dem vil en prisøkning få store, negative konsekvenser. Det blir enda større press på allerede sårbare grupper. Som alle andre kriser er det de fattigste som blir verst rammet, sier Synnevåg.</p>
<p style="font-weight: 400;">Også rent vann og såpe er mange steder mangelvare. Hygiene- og sanitærforholdene i fattige områder er allerede kritiske. Det er ikke uvanlig at folk dør av diaré.</p>
<h2 style="font-weight: 600;">Erfaringer fra Ebola-krisen</h2>
<p style="font-weight: 400;">Mellom 2014 og 2016 var de vestafrikanske landene Liberia, Sierra Leone og Guinea sterkt rammet av ebola-viruset som førte til rundt 12 000 registrerte døde. Verdens helseorganisasjon tror imidlertid mørketallene er store, og at antallet dødsfall er langt høyere.</p>
<p style="font-weight: 400;">Shai André Divon mener helsesystemene i disse landene vil dra nytte av både lærdommer og ressurser fra ebola-krisen i møte med koronaviruset.</p>
<p style="font-weight: 400;">Selv om det er vesensforskjell mellom hvordan ebola- og koronaviruset arter seg, vil erfaringer med tiltak som isolasjon, hygieneråd og sosial distansering være verdifulle.</p>
<p style="font-weight: 400;">Afrikanske land står til enhver tid overfor helserelaterte utfordringer, og mange land har funnet måter å takle dette på.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Folk vet hva en epidemi er. Det handler ikke bare om erfaringer med ebola, men også med for eksempel HIV, tuberkulose eller malaria. Det er ikke første gang det blir innført strenge tiltak.</p>
<p style="font-weight: 400;">Samtidig er det nettopp helsearbeiderne som står i frontlinjen: Ifølge Public Services døde åtte prosent av Liberias helsearbeidere under ebola-epidemien.</p>
<p style="font-weight: 400;">Det at det finnes en stor andel av befolkningen med underliggende sykdommer, kan også forsterke dødsratene i mange afrikanske land som følger av koronaviruset, påpeker Divon.</p>
<h2 style="font-weight: 600;">Er det rom for en global dugnad?</h2>
<p style="font-weight: 400;">Utviklingsminister Dag Inge Ulstein etterlyser en storstilt internasjonal dugnad for å avhjelpe de fattigste landene med de svakeste systemene.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Det er klart det er viktig at det internasjonale samfunnet stiller opp. I de aller svakeste statene er det allerede internasjonale organisasjoner som driver store deler av helsesystemet fordi det rett og slett ikke finnes noen andre, sier Stig Jarle Hansen.</p>
<p style="font-weight: 400;">Men Noragric-forskeren mener likevel at Afrika nok i større grad vil stå alene i denne striden enn ved andre kriser. Det vil være en kamp om tester og munnbind. Land uten egenproduksjon av slikt utstyr taper kampen. Det er ikke så mange afrikanske stater som kan heve seg i toppen av den konkurransen.</p>
<p style="font-weight: 400;">– Vi kan ikke tro at når vi får bukt med viruset innenfor et land, så har vi slått det ned for all framtid. Hvis viruset trives i Afrika eller andre steder, så kommer det også tilbake til oss. Det må vi være oppmerksomme på når vi iverksetter tiltak i dag, men også i tiden som kommer.</p>
<div class="factbox"></div>

shutterstock_1007424460.jpg

Scientists are concerned about the spread of the coronavirus in Africa


<p>Insekter er fascinerende skapninger som lever rare og forbløffende liv rett under nesen. Ofte ignorert eller til og med avsky, verdens verdens billioner av insekter fungerer fortsatt utrettelige for å opprettholde økosystemene våre og hjelpe mennesker å overleve.</p>
<p>– De er ekstraordinære, og redder livet ditt hver dag, forklarer Anne Sverdrup-Thygeson. </p>
<h4>Du kan se foredraget hennes "Insects Are Extraordinary. And They May Save Your Life" her: </h4>
<p>[video:https://www.youtube.com/watch?v=FR1eoOy1tSM]</p>
<div class="factbox">
<h4><strong>Hva er TED Talks? </strong></h4>
<p>TED (engelsk forkortelse for Technology, Entertainment, Design) er en årlig, amerikansk konferanse som startet i 1984. Konferansen har som mål å spre ideer ved hjelp av foredrag og opptredener innenfor blant annet forskning, kunst, teknologi, utdanning, design, politikk, økonomi, kultur, forretningsvirksomhet og underholdning. TEDx er uavhengige konferanser som organiseres lokalt og som opererer på lisens fra TED.</p>
</div>

andrena_lapponica.jpg

tedx5.png

NMBU-professor gives TED-talk about insects and their importance for our world


<p>Sheri Bastien, som er samfunnsforsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, har i flere år jobbet med strategier for å forbedre sanitærforholdene og hygiene. En helt nødvendig forutsetning for å få det til, er å spille på lag med lokalsamfunnet, særlig med barn og unge. Hun har gjennom prosjektet Shine jobbet med lokalsamfunn for å finne billige og gode innovasjoner for å unngå at folk blir syke. En av innovasjonene som har blitt utviklet og brukt av dette prosjektet er utvikling av <a href="https://www.foldscope.com/">dette lille foldskopet</a> – et minimikroskop som hver og en kan sette sammen selv. Det benyttes for å få en større forståelse for det mikroskopiske livet. Det livet vi ikke ser.</p>
<p>[[{"fid":"43758","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Med dette minimikroskopet kan vi se og lettere forstå mikroorganismer som virus og bakterier. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"Med dette minimikroskopet kan vi se og lettere forstå mikroorganismer som virus og bakterier. ","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Sheri Bastien","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"4":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Med dette minimikroskopet kan vi se og lettere forstå mikroorganismer som virus og bakterier. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"Med dette minimikroskopet kan vi se og lettere forstå mikroorganismer som virus og bakterier. ","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Sheri Bastien","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"4"}}]]</p>
<h4><strong>Engasjementet brer om seg</strong></h4>
<p>– Ved å introdusere foldskopet for barn og unge, vil forståelsen øke for hvordan bakterier og virus sprer seg. Ungdom kan samle prøver og få svar på spørsmål. Slik bidrar foldskopet til å gjøre vitenskap tilgjengelig og er et godt supplement til lærebøkene. Det åpner opp for nysgjerrighet og demonstrerer at du ikke trenger dyrt utstyr for å bli forsker, sier Sheri Bastien. Det er kolleger av henne ved universitetet i Stanford som har utviklet foldskopet.</p>
<p>En smarttelefon legges på foldskopet for å forstørre og ta bilde av det man ønsker å undersøke. <a href="https://microcosmos.foldscope.com/">Bildene, erfaringer og spørsmål kan sendes inn til en nettside og deles med andre</a>.</p>
<p>[[{"fid":"43759","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Sheri Bastien introduserer foldskopet til barn i en landsby i Karibien.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Privat","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"2":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Sheri Bastien introduserer foldskopet til barn i en landsby i Karibien.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Privat","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"2"}}]]</p>
<p>Over en million mennesker i mer enn 150 land har tatt i bruk foldskopet. Samfunn på Madagaskar og Cape Verde, i Tanzania, Nigeria, Kenya, øyer i Karibien, Mexico og India er blant de som har fått utdelt foldskop, og bidrar med bilder og spørsmål på denne nettsiden. Slik utveksles erfaringer på tvers av samfunn og land. Nå planlegger også Sheri Bastien med flere et stort prosjekt som skal bruke foldskopet til forebygging av denguefeber i Myanmar. Prosjektet blir finansiert av Norges forskningsråd.</p>
<p>[[{"fid":"43562","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Slik ser foldskopet ut når det er flatpakket.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"Slik ser foldskopet ut når det er flatpakket.","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Sheri Bastien","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"1":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Slik ser foldskopet ut når det er flatpakket.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"Slik ser foldskopet ut når det er flatpakket.","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Sheri Bastien","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"1"}}]]</p>
<h4><strong>Billig å produsere</strong></h4>
<p>Foldskopet er laget av papir som gjøre det rimelig å produsere og lett å frakte med seg. Det kreves som regel dyrt utstyr for å kunne studere den mikroskopiske verden og må derfor gjøres i laboratorier. Men foldskopet er ingen dårlig erstatning. Den gir optisk kvalitet som kan sammenlignes med et forskningsmikroskop.</p>
<h4><strong>Hovedårsak til sykdom og død</strong></h4>
<p>– Diaré er en av de viktigste dødsårsakene i fattige land, og det er barna som blir ekstra hardt rammet, sier Sheri Bastien. Årsaken er dårlige sanitærforhold og mangel på håndvask.</p>
<p>– Å forstå hvorfor håndvask fungerer gjennom å bruke et foldskop er en flott øvelse i disse dager. Håndvask redder liv, sier Bastien.</p>
<p>[video:https://vimeo.com/137421188]</p>
<p>Arbeidet i prosjektet har ført til at flere ser betydningen av å <a href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28173789">benytte toaletter eller latriner, å vaske seg på hendene etter toalettbesøk og før måltider</a>. Prosjektet Shine gir økt kommunikasjon rundt viktigheten av tilgang til rent vann, bedring av sanitærforholdene og personlig hygienerutiner. Ungdom er den neste generasjonen forskere som skal takle globale utfordringer som koronavirus.</p>
<p>– Foldskopet bør være like naturlig for barn og unge å ha med seg i sekken som en blyant, sier Bastien.</p>
<h4><strong>Lavkost innovasjoner</strong></h4>
<p><a href="https://www.project-shine.net/">SHINE-prosjektet</a> (Sanitation &amp; Hygiene Innovation in Education) ledes av Sheri Bastien. Det er et samarbeidsprosjekt mellom NMBU, universitetet i Calgary, the Catholic University of Health, Allied Sciences i Tanzania, Maasai-folket i Ngorongoro, Tanzania. Målet med prosjektet er å jobbe sammen med ungdom og lokalsamfunn med å hjelpe dem med å finne enkle, lavkost og lavteknologiske måter å forbedre sanitære og hygieniske forhold, som igjen vil redusere diaré. Diaré er en av de viktigste dødsårsakene i fattige land.</p>
<p>[[{"fid":"43760","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Her tar Maasai-folket i Tanzania i bruk minimikroskopet.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Sheri Bastien","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"3":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Her tar Maasai-folket i Tanzania i bruk minimikroskopet.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Sheri Bastien","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"3"}}]]</p>
<p>Prosjektet har blant annet ført til et biosand-filter som renser drikkevann, og etablering av en kvinnebedrift i Tanzania som produserer såpe.</p>
<p>I dag er to stipendiater tilknyttet prosjektet.</p>
<p> </p>
<div class="factbox">
<h4>Om SHINE-prosjektet</h4>
<p>Målet med <a href="https://www.project-shine.net/">SHINE-prosjektet</a> er å jobbe sammen med ungdom og lokalsamfunn med å hjelpe dem med å finne enkle, lavkost og lavteknologiske måter å forbedre sanitære og hygieniske forhold, som igjen vil redusere diaré.</p>
<p> </p>
<p><a href="https://historier.nmbu.no/vann/">Les flere artikler i denne serien:</a></p>
<p><a href="https://historier.nmbu.no/vann/">[[{"fid":"43892","view_mode":"nmbu_lite_bilde","fields":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"6","format":"nmbu_lite_bilde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Shutterstock","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"6":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"6","format":"nmbu_lite_bilde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Shutterstock","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-nmbu-lite-bilde","data-delta":"6"}}]]</a></p>
<p> </p>
</div>