Etter en av tidenes tørreste somre ble kornavlingene bare 50 prosent av et normalår. Grunnen er at våre kornsorter ikke er laget for å kunne gi store avlinger under ekstreme forhold. De er tilpasset et dyrkingssystem hvor det blir tilført nok næringsstoffer og vann som plantene behøver.
Siden det var så varmt og tørt i vekstsesongen i år, fikk kornåkrene en dårlig start. Det ble stor avstand mellom plantene, og stråene ble korte.
Dette skjedde imidlertid ikke med ugraset. Til tross for lite nedbør var det akkurat nok til at ugraset fikk slå rot. Og i den glisne åkeren var det masse av lys, slik at ugraset fikk gode vekstvilkår.
– Det er jo egenskaper ved ugraset som vi gjerne skulle hatt i de kulturvekstene vi dyrker, slik som å tåle tørke. Men ugraset har også mange uønskede egenskaper som er fjernet gjennom de tusenvis av år mennesket har dyrket planter, sier planteforsker Morten Lillemo ved NMBU.
– Vi har valgt planter som er lette å dyrke og gir stor avling.
Stressa planter
Plantene våre opplever ulike former for stress og stressfaktorer. Det kan være sykdom, mangel på vann, for mye vann eller for lite næring eller lys. Og norsk korn er vant til å ha relativt gode dager, noe som har gitt veldig høye avlinger.
– Det å foredle inn resistens mot ulike stressfaktorer går på bekostning av avlingsframgang, sier forskeren, på forskerspråk.
Det vil si at å utvikle planter slik at de tåler for eksempel tørke, vil gjøre at planten bruker mer ressurser på å lage røtter, som igjen kan gå på bekostning av vekst i den delen som vokser over bakken.
[[{"fid":"33851","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Planteforsker Morten Lillemo en av forsøksfeltene på NMBU hvor hvete i fremtiden også vil bli testet for tørketoleranse. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Janne Karin Brodin"},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"1":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Planteforsker Morten Lillemo en av forsøksfeltene på NMBU hvor hvete i fremtiden også vil bli testet for tørketoleranse. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Janne Karin Brodin"}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"1"}}]]
Amerikanske tilstander
I Norge har vi vanligvis ikke noe problem med tørke, og det har ikke vært fokusert så mye på det i arbeidet med å utvikle nye kornsorter. Men et kornslag som hvete dyrkes mange steder i verden, også på steder med lite nedbør.
Både i Australia og i Midtvesten i USA finnes det store hveteareal i tørre områder.
– Kornsortene som dyrkes i disse områdene, er dårlig tilpasset norske dyrkingsforhold. De har langt strå, som har fordeler der de dyrkes. Til dyrking i vårt klima har de for dårlig stråstyrke, stråene vil lett knekke og plantene legger seg flatt på jordet. Dessuten er de dårlig tilpassa en typisk norsk høst med mye regn, og kvaliteten vil bli ødelagt på grunn av aksgroing, sier Lillemo.
Aksgroing skjer når kornet begynner å gro i akset. Dette er et stort kvalitetsproblem i norsk hvete og den viktigste årsaken til at kornpartier blir nedklassifisert til dyrefôr. Det fører til at kornet mister bakekvaliteten fordi stivelsen i kornet blir nedbrutt, noe som fører til at brøddeigen mister evnen til å ta opp vann under bakeprosessen.
Resultatet blir rått og klissent brød.
For mye og for lite vann
Klimaet i Norge er ofte en kombinasjon av tørke og mye nedbør. I mai, når plantene er små, kan de bli utsatt for mye nedbør. Det kan føre til vannmetningsstress, fordi luftlommene i jorda, som plantene er avhengig av, fylles av vann.
Rotutviklingen blir hemmet og plantene får dårlige røtter. Så kommer tørken, og plantene utsettes for tørkestress.
– Det er et mer vanlig scenario enn det været vi har hatt i sommer, hvor det var betydelig høyere temperaturer og betydelig mindre nedbør både i mai og spesielt i juli. Overlevelsesstrategier ved tørke
Det som skjedde i år med så unormalt høy temperatur fra tidlig i mai og etter hvert mangel på vann, gjorde at plantene ikke fikk tid til å buske seg. Ved busking vokser det vanligvis ut flere sideskudd som resulterer i flere kornaks på hver plante.
I år gikk plantene i stedet rett i aksskyting uten å sette sideskuddene først. Med færre aks per plante blir det mindre avling.
– Det er en form for overlevelsesstrategi plantene har for å sikre det å få fram avkom til neste generasjon før alt vannet er brukt opp, sier Lillemo.
Sorter som er tilpasset tørre forhold, utvikler dypere røtter slik at de kan ta opp mer vann og fortsette med fotosyntesen uten å tørke ut. Når tilgangen på vann stopper opp, slik som i sommer, lukkes spalteåpningene i plantene, og produksjonen stopper opp.
– Da handler alt om å overleve i stedet for å omsette sollys, vann og karbondioksid til biomasse og kornavling.
Kornplanten kan tåle mer tørke
Fortsetter tørkesomrene, er det behov for å tilpasse kornsortene. Det å foredle eller forandre de sortene som er tilpasset et norsk klima til å tåle mer tørke, lar seg gjøre, men er et langsiktig arbeid.
Ifølge forskeren finnes det ingen «quick fix». Det tar tid å forandre arvematerialet i planten. Men den unormale sesongen har gitt oss muligheter til å studere variasjonen i tørketoleranse til de norske sortene. For hvert år gjennomføres det feltforsøk med kornplanter rundt omkring i korndistriktene, hvor dagens sorter og nye potensielle sorter blir testet.
Lillemo venter i spenning på å se hvilke utslag tørken har gjort på vekst og avling.
─ Det er jo ikke sikkert de sortene som har gjort det best i år er de sortene som normalt gjør det best. Det kan være noe informasjon å hente der om hvilke sorter som best tåler tørke.
Nytt forskningsverktøy kan simulere fremtidig klima
På forsøksstasjonen Vollebekk på NMBU skal det neste år tas i bruk noe som kalles polytunneler som kan trekkes over plantefeltene i åkeren. Tunnelene er store, halvsirkelformede og monteres på jernbaneskinner. Ved å dra tunnelene over planteforsøksfeltene vil forskerne kunne kontrollere vekstmiljøet, slik som å hindre plantene i å få vann på de dagene det regner. Dette er et forskningsverktøy som gjør det mulig å simulere fremtidig klima og å teste planter under tørkestress og høy temperatur.
– Vi kan selvsagt gjøre forsøk i veksthus, men da dyrker vi i potter, og det er veldig forskjellig fra det naturlige dyrkningsmiljøet. Vi ønsker at ting skal ha direkte relevans for praktisk dyrking, sier Lillemo.
– Det er jo ikke sikkert de sortene som har gjort det best i år, er de sortene som normalt gjør det best. Det kan være noe informasjon å hente der om hvilke sorter som best tåler tørke.
Kornlager og beredskap
Tidligere hadde vi kornlager i beredskap for uår og etter mange år uten, er beredskapslagring igjen kommet på dagsordenen. Men det er ikke bare matkorn og korn til dyrefôr det ble for lite av i år, det gjelder også såkornet som skal brukes neste år.
Såkorn dyrkes på areal som er sertifisert og blir sjekket for alt av sykdommer og ugress gjennom vekstsesongen. Det er ikke bare å ta litt annet korn å bruke som såkorn, da det kan føre til spredning av ugras og sykdommer.
– Hadde vi hatt et tilstrekkelig lager av såkorn fra gode år, så hadde vi sluppet å importere såkorn neste år. For problemet er at det er ikke så mange andre land vi kan importere såkorn fra, som passer i vårt klima. Hovedsakelig kan vi bruke kornsorter fra Sverige og Finland, i tillegg til enkelte høsthvetesorter fra Danmark og Tyskland. Men alle disse landene er like hardt rammet av tørke som Norge, sier Lillemo.
Nå vil det bli behov for å importere også en del såkorn av sorter som ikke er så godt tilpasset norsk klima.
For lite, men med god kvalitet
Av den hveten som er levert så langt i år, holder hele 70 prosent matkvalitet, selv om avlingene nesten er halvert i forhold til i fjor.
Det er bakekvalitet på kornet, men utfordringen er små korn. De partiene som blir avvist til mat, er nemlig på grunn av skrumpne korn. Det kornet går til dyrefôr.
Ikke så galt at det ikke er godt for noe
Mye av kornet ble høstet tidlig, og det førte til at et rekordstort areal høstraps ble sådd i år. Og det er jo godt nytt for jordstrukturen og for en kornforsker som varmt anbefaler vekstskifte.
<div class="factbox"></div>

Drupal 7 link

img_3412.jpg

Burde kornplanten bli mer lik ugras?

Den synlige forskjellen er at den ikke-fossile rundballeplasten er grønn og plasten heter TrioBio. SHF ønsker å få litt egen erfaring med plasten før vi eventuelt velger å gå helt over til denne.Fossilfri plast til rundballer kan spare miljøet for opp til 4 kg CO2 pr kg plast sammenlignet med plast fra olje i følge: <a href="https://klimasmartlandbruk.no/100-losninger/fantastisk-med-fossilfri-rundballeplast-article243-7.html">https://klimasmartlandbruk.no/100-losninger/fantastisk-med-fossilfri-rundballeplast-article243-7.html</a>&nbsp; Om det går med ca 1 kg plast pr rundball er det altså ca 4 tonn CO2 å spare pr 1000 baller. Før SHF fikk plansiloer produserte vi 3000-4000 rundballer pr år. Nå er volumet 1000-2000 baller så fortsatt er det verdt å tenke på valg av type plast.I følge artikkelen er den fossilfrie rundballeplasten foreløpig laget på sukkerrør. Så raskt som den teknologiske utviklingen tillater det, er målsettingen at produksjonen skal baseres på trevirke. Plasten er ikke nedbrytbar, men kan resirkuleres og gjenvinnes som vanlig landbruksplast.<div class="factbox"></div>

gronn_rundball_bilde.jpg

SHF tester ikke-fossil rundballeplast

Kaninen Herman bor på sykehjem hvor oppgaven hans er å spre glede og trivsel. Han blir strøket og klappet på av varsomme hender, og kanskje han får en klem, for han er jo så rolig. Herman koser seg, tilsynelatende, men egentlig er han livredd.
Bare det hamrende hjertet avslører hvor redd Herman er.
Å bli passiv er naturlig atferd for en livredd kanin. I naturlig tilstand ville Herman løpt og gjemt seg, og vært musestille for ikke å bli funnet.
Kaniner har et veldig forsiktig kroppsspråk og de lager sjeldent lyder. Og ikke minst liker de som regel ikke å bli kost med.
Det krever kunnskap om dyret og dyrets naturlige atferd for at selskapsdyr som bor på institusjon, dyr som brukes i samhandling med mennesker skal ha det godt. Og det er langt fra sikkert at de som har ansvar for dyret har den nødvendige kompetansen.
Det er blitt populært å bruke dyr som besøksdyr eller selskapsdyr hvor dyret bor på institusjon og å bruke dyr i dyreassistert terapi, hvor kontakt med dyret er en del av behandlingen. Og forskning viser at det å ha relasjoner til dyr kan ha en positiv helseeffekt. Men det er ikke sikkert at det som er godt for brukeren er godt for dyret.
Og det er ikke bare kaniner som ikke blir forstått, det skjer også med så vanlige selskapsdyr som hund og katt.
<h4>Ikke nok kunnskap om dyrevelferd i helsevesenet[[{"fid":"29968","view_mode":"venstrejuster_bilde","fields":{"format":"venstrejuster_bilde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Dyr blir mentalt slitne av å samhandle med mennesker, sier professor Bjarne O. Braastad ved NMBU","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Janne Karin Brodin"},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"1":{"format":"venstrejuster_bilde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Dyr blir mentalt slitne av å samhandle med mennesker, sier professor Bjarne O. Braastad ved NMBU","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Janne Karin Brodin"}},"attributes":{"height":"172","width":"139","class":"media-element file-venstrejuster-bilde","data-delta":"1"}}]]</h4>
─ Når dyr brukes i samhandling med mennesker må det finnes en dyrefører i situasjonen som har kunnskap om dyret selv og ikke bare om terapien og brukeren, sier Bjarne O. Braastad, professor i etologi (dyreatferd) ved NMBU.
Han erfarer at det ofte er mangel på kunnskap når det gjelder dyrets naturlige atferd, hva som er god dyrevelferd og hvordan dyrevelferden skal ivaretas.
─ Den som har ansvar for dyret må kjenne til indikasjoner på at dyrevelferden ikke er så god, sånn at dyret tas ut av situasjonen for å ivareta dyret selv. Ellers kan dyret bli stresset, redd og frustrert, sier Braastad.
<h4>Pus kan ikke bo på dagligstuen</h4>
Det er også viktig å tenke på dyrevelferden der hvor det ikke er noen dyrefører til stede hele tiden. Et typisk sted er på et sykehjem hvor dyret bor. En katt kan ikke være på dagligstuen hele dagen. Braastad påpeker at dyr behøver mye hvile. De er ikke maskiner som kan jobbe overfor mange klienter over en lang arbeidsdag.
─ En i personalet må se til at dyret får mat i passe mengde, vann og et sted å hvile. Dessuten må dyret ha tilsyn av veterinær, behandles for parasitter og vaksineres.
<h4>Utfordringene krever sin hund</h4>
Dyr som brukes i terapi møter utfordringer som kan være vanskelig å forstå for dyret, og det krever dyr med spesielle egenskaper.
─ En god terapihund er voksen, robust, nervesterk og har erfaring. Den er pålitelig og godt vant til mennesker, og den håndterer uvante opplevelser uten å reagere med frykt og trekke seg unna, sier Braastad.
En erfaren hund kan sanse sinnsstemninger og justere atferden sin alt etter hvilken respons den får fra mennesket, og den merker fort om mennesket vil ha kontakt. Klienten kan lukte rart, for eksempel av medisiner. Katter og hunder lever i en luktverden. Derfor må dyret bli vant til den typen signaler og fortsatt ville innby til kontakt.
<h4>Ikke bruk dyr hvis det er mulig å gjøre noe annet</h4>
NMBU har et samarbeid med AntrozoologiSenteret på Ås i bruk av dyr i samhandling med mennesker. Og selv om Christine Olsen ved AntrozoologiSenteret jobber nettopp med å legge til rette for at dyr skal være med på å spre glede og øke livskvaliteten til mennesker, har hun en klar formening om bruk av dyr:
─Det høres kanskje rart ut, men det viktigste er å ikke starte med å bruke dyr i terapi, som besøkshund eller som institusjonsdyr, hvis det er mulig å gjøre noe annet i stedet.
Dyr har bedre av å være i sine vante omgivelser og med opplevelser de behersker og har større kontroll over. Det er bedre å bare være en vanlig familiehund eller familiekatt.
Olsen påpeker at hvis det viser seg at klienten har utbytte av at det bringes et dyr inn i terapien, så skal man være helt sikker på at dyret har det bra.
<h4>Forskjell på dyr</h4>
Det å være en katt på en institusjon er ikke det verste å være, fordi katten har en posisjon i samfunnet hvor den kan tillate seg å gjøre det den selv vil. Og hvis katten ikke vil ha kos, så slipper den det.
[[{"fid":"30312","view_mode":"venstrejuster_bilde","fields":{"format":"venstrejuster_bilde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Forskningsansvarlig ved AntrozoologiSenteret Christine Olsen er etolog med doktorgrad i folkehelsevitenskap fra NMBU.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Janne Karin Brodin"},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"2":{"format":"venstrejuster_bilde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Forskningsansvarlig ved AntrozoologiSenteret Christine Olsen er etolog med doktorgrad i folkehelsevitenskap fra NMBU.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Janne Karin Brodin"}},"attributes":{"height":"165","width":"167","class":"media-element file-venstrejuster-bilde","data-delta":"2"}}]]
En kanin som Herman derimot, egner seg ikke som dyr på institusjon i det hele tatt. Det skal mye kontakt til for å få kaninen sosial nok til å kunne brukes som institusjonsdyr.
Det største problemet for dyr er at de kan bli tvunget til fysisk kontakt, som jo ofte er hensikten.  Det å løfte opp en høne er ikke nødvendigvis bra dyrevelferd. Blir den holdt fast så vil også den til slutt bli passiv.
─ Akkurat som en kanin vil en høne dessverre fungere enda bedre når den er redd, for da vil den ligge helt stille, sier Olsen.
Kalver, lam, høns og kaniner er dyr som i tillegg til å bli tvangskost ofte frister tilværelsen i innhegninger og bur utenfor institusjonen. Ifølge Olsen har disse dyrene en tendens til å få for lite sosial kontakt og oppfølgning, og har derfor et enda høyere fryktnivå enn i vanlig husdyrhold. I tillegg til mindre sosial kontakt er ofte uterommet utformet slik dyrene ikke får oppfylt sine behov for naturlig atferd. Herman skal ha mulighet til å bevege seg, grave og gjemme seg hvis han vil.
<h4>Dyr har også intimsoner</h4>
Et dyrs intimsone avhenger både av art, rase og individ. Et terapidyr må tolerere mye fysisk kontakt, også av fremmede. Utfordringen er nettopp den tette fysiske kontakten, det å bli klemt og tatt på på steder som dyret ikke er helt komfortabel med.
For en hund er det ikke det at klienten fekter, roper eller klapper litt hardt som er det verste. Det er en større påkjenning å bli holdt rundt halsen og tvinges til å kose.
<h4>Ikke mulig å se i hjemmesituasjonen om hunden din egner seg som terapihund</h4>
De fleste hunder føler seg trygge og komfortable i hjemmet sitt, også med de som kommer på besøk i hjemmet. Men det forteller lite om hunden egner seg som terapihund. For situasjonen er en helt annen når hunden er på et fremmed sted og møter fremmede mennesker.
Med en gang det blir en jobbsituasjon blir det annerledes. Hunden har en oppgave, den er på jobb, og det stilles krav fra omverdenen.
─ I tillegg er det jo sånn at eieren er trygg på situasjonen hjemme, men i en ny terapisituasjon vil hundeføreren være bittelitt engstelig og litt spent. Og det vil hunden merke, sier Olsen.
<h4>Kyndig vurdering </h4>
Det kan være vanskelig å vurdere hunden for et utrent øye, og Olsen opplever å måtte fortelle hundeeiere at hunden under en vurdering viser tydelige tegn på ubehag og nok ikke passer som terapihund. Eieren har ikke sett det, fordi hun ikke kjenner nok til hundens normale atferd og tegn på stress.
Kanskje eier aldri har opplevd at hunden har bitt noen, men ved en vurdering så viser den tegn til at den godt kan finne på å bite hvis den kommer i en presset situasjon.
<h4>Små tegn som betyr ubehag</h4>
Endret atferd kan være en indikator på at dyret prøver å mestre stress og andre trusler mot dyrevelferden. Hunden kan ha som strategi å trekke seg tilbake, bli passiv. Kanskje den legger ørene bakover eller stikker ut tungen eller løfter labben. Tegn på stress og ubehag kan være noe så lite som at hunden legger hovedtyngden bak på kroppen. Derfor er det viktig at både hundefører og hund vurderes på avstand.
─ Når du har hunden ved din side så ser du ikke det samme som når du står et stykke unna, sier Olsen.
<h4>
Hundeførers oppgave </h4>
I en terapisituasjon med en hund er det klienten som er i hovedfokus, og hunden må tolerere det som skjer. Dyrefører skal være trygg på hva hunden kommer til å gjøre, sånn at det bare er behov for et sidesyn på hunden og ha fullt fokus på klienten.
─ Hvis du hele tiden må ha fokus på hunden, så føler ikke klienten at den får respons på det den har behov for, sier Olsen.
Dyrefører må også kunne lese handlingene til klienten. Hvis klienten har en litt uforutsigbar atferd, er det viktig at fører klarer å kjenne igjen atferden til klienten i forkant, før en situasjon oppstår.
─ Hvis klienten er på vei til å gjøre noe ubehagelig mot hunden, så kan hundefører ta hunden litt tilbake, sånn at fører kommer mellom hunden og klienten. Hos en kompetent hundefører vil det hele foregå rolig, mykt og fint, sier Olsen.
[[{"fid":"30311","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Hundefører Christine Olsen introduserer hunden. Hvis klienten ikke vil hilse på hunden motiverer hundefører klienten og hunden til kontakt.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Janne Karin Brodin"},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"3":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Hundefører Christine Olsen introduserer hunden. Hvis klienten ikke vil hilse på hunden motiverer hundefører klienten og hunden til kontakt.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Janne Karin Brodin"}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"3"}}]]
Krav til egnethet
Det finnes mange måter å benytte dyr i samhandling med mennesker, men en egnethetsvurdering av både dyr og fører bør ligge til grunn før beslutningen tas.
─ Blir dyret ivaretatt på en kvalifisert og god måte så er det helt greit å jobbe med dette. Men tenk grundig igjennom valget, fordi det fører til mange utfordringer for dyret, sier Olsen.
<div class="factbox"></div>

illustasjon_.jpg

Ikke alltid bra for dyr å bo på sykehjem

Har du en gammel katt som vekker deg på natta eller gjør sitt fornødne alle andre steder enn i dokassa? Da kan det være lett å bli irritert som eier.
Men katteekspert Bjarne O. Braastad mener det er viktig å finne ut hvorfor det skjer og hva du kan gjøre med det.
– Det å forstå katten når den er gammel er like viktig som å forstå den når den er kattunge, sier Braastad, som er professor ved NMBU.
Det kan nemlig være mange årsaker til at katten endrer atferd når den blir gammel, både fysiske og psykiske.
[[{"fid":"29968","view_mode":"venstrejuster_bilde","fields":{"format":"venstrejuster_bilde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Bjarne O. Braastad er katteekspert professor ved NMBU.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Janne Karin Brodin"},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"2":{"format":"venstrejuster_bilde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Bjarne O. Braastad er katteekspert professor ved NMBU.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Janne Karin Brodin"}},"attributes":{"height":"308","width":"247","class":"media-element file-venstrejuster-bilde","data-delta":"2"}}]]
Gamle katter sover mindre
Eldre katter har generelt sett ikke flere atferdsproblemer enn yngre, men de kan utvikle nye problemer. For eksempel blir gamle katter ofte mer masete.
– Akkurat som gamle mennesker så sover katten kortere tid av gangen, og den kan derfor finne på å vekke eieren om natten. Det er kanskje fordi den ønsker sosial kontakt eller fordi den føler seg ensom, sier Braastad.
En katt kan eldes allerede fra sju–åtte års alder, og rasekatter, som vanligvis ikke blir så gamle som vanlige huskatter, er særlig utsatt. Vanligvis er en ti år gammel katt på alder med et 60 år gammelt menneske.
Skikkelig gamle katter er 14–15 år og oppover.
Selv har Braastad en 16 år gammel katt som vekker både ham og fruen om natten. Vel vitende om at det er helt normalt, får pus både litt klapp og kos.
 
Mer avhengige av mennesker
[[{"fid":"24580","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Katt og menneske","field_umb_image_notes[und][0][value]":"Katt og menneske","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Shutterstock"},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"5":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Katt og menneske","field_umb_image_notes[und][0][value]":"Katt og menneske","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Shutterstock"}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"5"}}]]Katter blir gjerne mindre sosiale med alderen, men når de blir gamle, snur det. Eldre katter får nemlig mer behov for menneskelig kontakt igjen, forteller professoren.
De søker også ofte mer kontakt med andre katter de føler seg trygge på.
Eldre katter mjauer også ofte mer for å be om noe. Det kan ligge noe alvorlig bak dette, forteller Braastad.
– Hvis katten mjauer mer, bruker lokkelyder, så kan det hende at det er på grunn av at den har utviklet separasjonsangst. Hvis sansene svikter, katten blir forvirret og livet ikke er så greit som før, så kan den bli engstelig når eieren ikke er i syne.
Katten kan også ty mer til mennesker fordi den har fått en dropp i status på sine eldre dager. Kanskje møter den andre dominante katter som den ikke lenger kan hanskes med.
 
Liker ikke å bli holdt fast
Også andre atferder endres hos gamle katter.
De blir ofte mer motvillige mot å holdes fast. Og selv om aggressivitet gjerne avtar med alderen, øker det igjen hos gamle katter.
Det kan også skje andre mer alvorlige endringer i atferden, som desorientering, hvor katten vandrer, stirrer og er rastløs.
Et positivt trekk for eieren er at katter gjerne tar med færre byttedyr hjem etter hvert som den blir eldre.
 
Katten din kan bli dement
En gammel katt er ofte ikke like god til å tenke, konsentrere seg og holde oppmerksomheten. Den kan rett og slett ha fått kognitiv svikt. Ifølge Braastad kan dette gjøre at katten din oppfører seg annerledes enn før.
Kognitiv svikt kan oppstå fra ti års alder. Etter hvert kan katten også bli dement.
– Tilstanden kan likne på Alzheimers sykdom. Hvis veterinæren kan utelukke at atferdsendringer skyldes sykdommer og skavanker eller miljøfaktorer, så kan det være demens, sier Braastad.
Han forteller at katter med demens har de samme endringene i hjernen som hos mennesker. Hjernen skrumper litt inn og hjernecellene dør. De væskefylte områdene i hjernen utvider seg, helt parallelt med Alzheimer hos mennesket.
– Da er det nærliggende å tenke at det er de samme atferdsendringene hos katten som hos mennesket. De kan miste retningssansen. De kjenner etter hvert ikke igjen de sosiale partnerne. Kanskje de kjenner igjen eieren, men ikke de andre. Eieren er den siste katten glemmer, sier Braastad.
 
Går frem og tilbake på gulvet
Katter med kognitiv svikt har en tendens til å gjenta den samme handlingen mange ganger. For eksempel kan katten gå fram og tilbake på golvet, ut og inn gjentatte ganger, eller slikke og slikke på pelsen til hårene brekker og det blir hårløse partier.
Dette kalles stereotype atferder og er uvanlig for katter. Men demente katter kan oppføre seg slik fordi de er forvirrede og ikke finner ut av ting.
«Hyperslikking» kan også oppstå hos yngre katter, men da skyldes det sosial frustrasjon.
– Det er viktig å komme inn med virkemidler i tidlige stadier av kognitiv svikt. Mental stimulering og miljøberikelser kan forsinke utviklingen av demens, sier Braastad.
 
Kanskje det gjør vondt å gå på do
I tillegg til kognitiv svikt og demens kan katter også ha fysiske sykdommer som gir atferdsendringer.
Hvis katten din har vært renslig hele livet og så begynner å gå på do utenfor dokassa, så skyldes det ofte medisinske årsaker. Nyresykdommer og urinveissykdommer er ganske vanlig hos gamle katter. Da kan det være ubehagelig å gå på do.
– Katten assosierer ubehaget med toalettet og så prøver den å gå utenfor i håp om at der er det mindre ubehagelig, sier Braastad.
 
Gamle katter blir oftere syke
Akkurat som eldre mennesker er katter utsatt for mange sykdommer. Derfor bør du ta med katten din til veterinæren hvis den begynner å endre atferd, mener Braastad.
Hvis katten for eksempel ikke hopper så lett opp og ned fra sofa og bord som tidligere, så kan det tyde på at den kan ha leddproblemer eller skader på skjelettet.
 
Eller hvis du tar på katten et spesielt sted, og den ikke liker det, så kan det være en fysisk skade – eller muligens en kreftsvulst.
– Fôret er også viktig. Gamle katter trenger ikke det samme fôret som yngre katter. Og det finnes fôr tilpasset forskjellige medisinske tilstander, sier Braastad.
En gammel katt kan få mange forskjellige sykdommer, som urinveislidelser, høyt stoffskifte, nyresykdom, kreft, diabetes, leddproblemer, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, svekket syn, hørsel eller andre svekkede sanser. 
 
Lek med katten din
Ikke alle katter blir syke og demente når de blir gamle, og mange holder seg friske – både mentalt og fysisk – veldig lenge. Og du kan hjelpe katten din til å holde seg frisk, forteller Braastad.
Forskning har vist at så mye som halvparten av alle katter kan ha kognitiv svikt ved fylte 15 år. Så det viktigste, utenom å holde katten fysisk frisk, er å forebygge kognitiv svikt ved å aktivisere den.
Men det kan være vanskelig fordi lekelysten og aktivitetsnivået til katten avtar med alderen. Så hvis du vil beholde katten din i god form lengst mulig bør du bruke tid på å være sammen med den, ifølge professoren.
Når katten er halvgammel, åtte–ti år, så er det viktig å være bevisst på å leke med den. Du kan gi den intellektuelle utfordringer, som for eksempel klikkertrening. Det gjør du med en liten håndholdt dings du trykker på for å gi et lydsignal om at rett adferd er utført og at belønning er på vei.
Eller et katte-puslespill, hvor katten må finne ut av hva den må gjøre for å få tak i go’biten. På denne måten blir katten både aktivisert fysisk og må bruke intelligensen til å huske hva den gjorde for å få ut den pelletsbiten av leken.
– Men ikke overdriv aktivitetene og endringene. Og sørg for å ha et stabilt miljø som gir forutsigbarhet for katten. Introduser én endring av gangen, sier Braastad.
 
La gammelkatten få det som den vil
Budskapet fra Braastad er å la katten få lov til å være gammel. Hvis katten din viser tegn til å ville ha sosial kontakt, ligge i fanget, så la den få lov til det.
Hvis katten vil, så la den hoppe opp i sengen midt på natten og gi den et halvt minutt med kos.
[[{"fid":"29966","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Katten Rampoline er 16 år gammel, men katteekspert Braastad leker fortsatt med henne. Jaktinstinktet gjør at Rampoline gjerne er med på lek med fjærdusk.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"IKKE BRUK DETTE BILDET- fotorettigheter tilhører Audun Braastad","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Audun Braastad"},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"6":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Katten Rampoline er 16 år gammel, men katteekspert Braastad leker fortsatt med henne. Jaktinstinktet gjør at Rampoline gjerne er med på lek med fjærdusk.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"IKKE BRUK DETTE BILDET- fotorettigheter tilhører Audun Braastad","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Audun Braastad"}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"6"}}]]
<div class="factbox"></div>

rampoline_leker_med_fjaerdusk.jpg

Gamle katter trenger mer kos

[video:https://youtu.be/2sP-qAl_DfU width:30 height:30 align:left autoplay:1]&nbsp;<div class="factbox"></div>

shf_bra_lite.jpg

Video - fôringsrutine i fjøset

BioWater er et Nordic Center of Excellence finansiert under Nordforsks nordiske program for bioøkonomi, og senteret holdt sitt oppstartsmøte i Silkeborg, Danmark den 17-19. oktober, 2017. BioWater er det første nordiske senteret og plattformen som skal levere løsninger for vannressursforvaltning i møte med potensielle og konkurrerende krav til biomasse, land og vannressurser. Temaet er knyttet til det grønne skiftet og den bioøkonomisk utviklingen. Åtte partnerinstitusjoner er involvert (se sidebar). NIBIO og NMBU koordinerer BioWater Center, ledet av Per Stålnacke (NIBIO) og Jan Vermaat (NMBU).Begrep som er kommet for å bli –&nbsp;Da begrepet bioøkonomi ble introdusert for 7-8 år siden, trodde jeg det ville være et annet kortvarig moteord, men jeg tok feil, sa Stålnacke ved åpningen av møtet. –&nbsp;Verdens befolkning vokser, og vi vil se økt etterspørsel etter mat, vann, energi og materialer. For å takle dette trenger vi et nytt økonomisk paradigme, fortsatte han og pekte på EUs bioøkonomi-strategi som et sentralt dokument. Det fokuserer på tre ting: forskning, politikk og markeder. Ifølge EU er "bioøkonomi" produksjon av fornybare biologiske ressurser og omdanning av disse ressursene og avfallsstrømmene til verdiskapende produkter som mat, fôr, bio-baserte produkter og bioenergi. –&nbsp;Vi står overfor en situasjon med økt landbruksproduksjon, økt skogbruk, økt behov for nye biobaserte produkter, og land brukt til andre formål, i tillegg til klimaendringer.Hva skjer når bioøkonomien blir stadig viktigere? Dette er bakgrunnen til BioWater Center, som vil kvantifisere innvirkning på vannressurser, vannkvalitet og økosystemtjenester med sikte på å oppnå en bærekraftig og miljøvennlig bioøkonomi. En viktig del av møtet i Silkeborg var å involvere interesserte parter i spørsmålet om scenarier, og forestille seg en fremtid hvor bioøkonomi blir stadig viktigere. –&nbsp;Scenarier som et verktøy gjør det mulig for interessenter å tenke fremtidsrettet og utover nåværende problemer, forklarte Jan Vermaat i sitt innledende foredrag. En av de første oppgavene til BioWater-teamet er å bli enige om et sett med scenarier som vil skissere hovedvirkningen av et grønt skifte. Aktørenes deltakelse i dette arbeidet er viktig for å sikre at senterets fremtidige arbeid bygger på gode vureringer.&nbsp; Til sammen var 50 BioWater-representanter samlet i Silkeborg for å diskutere fremtiden og hvordan senariene skal implementeres.Hvis du er interessert i følge Biowater-oppdateringer og -resultater, les mer på senterets nettsider:&nbsp;<a href="http://www.biowater.info" target="_blank">www.biowater.info</a>. [[{"fid":"28764","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Logo","field_umb_image_notes[und][0][value]":"Biowater logo","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Biowater"},"type":"media","field_deltas":{"1":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Logo","field_umb_image_notes[und][0][value]":"Biowater logo","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Biowater"}},"link_text":null,"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"1"}}]]<div class="factbox">BIOWATER består av følgende samarbeidspartnere:<ul><li>NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (med-koordinator)</li><li>NIBIO - Norsk Institutt for Bioøkonomi (koordinator)</li><li>Finnish Environment Institute (FI)&nbsp;</li><li>University of Oulu (FI)</li><li>Aarhus University (DK)&nbsp;</li><li>Swedish University of Agricultural Sciences (SE)</li><li>NIVA – Norsk Institutt for Vannforskning (NO)</li><li>Natural Resources Institute Finland (FI).&nbsp;</li></ul><ul><li>JRC-Ispra (Italia)&nbsp;</li><li>Ecologic (Tyskland)</li><li>Teagasc (Irland)&nbsp;</li><li>Max Planck Inst for Plant Physiology and Molecular Biology (Tyskland)</li><li>James Hutton Institute (UK)</li></ul>Finansiering: Nordforsk.</div>

shutterstock_334047221.jpg

Hvordan vil det grønne skiftet påvirke ferskvannsressursene? 

entity.node.canonical

Om oss

Finn en ansatt

Jobb hos oss

Presse

Kontakt oss

entity.taxonomy_term.canonical

Forskning

Innovasjon

Laboratorier og tjenester

Bærekraftige NMBU

Studentlivet

Canvas

Studier og emner

Studenttinget

Lag og foreninger

Si fra om avvik

Kvalitet i utdanningen

Studier

Om NMBU

Biblioteket

NMBU-student

E-post

Facebook

Instagram

Twitter

Linkedin

Snapchat