Forskere har avdekket den genetiske mekanismen som opprettholder ulike livsstrategier i regnbueørret – migrering til hav og et liv i ferskvann.
Funnene ble <a href="https://www.nature.com/articles/s41559-019-1044-6">publisert i prestisjetunge tidsskriftet Nature Ecology &amp; Evolution</a> denne uken. Arbeidet har vært ledet av forskere ved <a href="https://cigene.no/">Centre for Integrative Genetics (CIGENE)</a> ved NMBU.
Noen populasjoner av regnbueørret lever hele sitt liv i ferskvann (disse kalles rainbow trout) mens andre har et liv som likner på det vi har hos Atlantisk laks, der fisk tilbringer to eller flere år i havet før de vandrer tilbake til elva for å gyte (disse kalles steelheads).
Det som bestemmer om en fisk vandrer ut i havet eller ikke er bestemt av både genetikk og miljø, men også kjønn spiller en vesentlig rolle. Det er nemlig slik at hunnfisk kan ha en stor fordel av å tilbringe en tid i havet, der næringstilgangen er svært god. Dette øker potensiale for eggproduksjon og dermed antallet avkom en hun kan få.
Hanner derimot kan produsere store mengder kjønnsceller og reprodusere med stor suksess selv om de forblir i ferskvann. De kan derfor være tjent med å ikke risikere livet på å vandre ut i havet med alle farer dette medfører. Hanner og hunner har dermed ikke den samme optimale livshistoriestrategien og dette resulterer i en såkalt «seksuell konflikt» mellom kjønnene.
I noen andre arter løses slike genetiske konflikter ved at det utvikles spesifikke kjønnskromosomer som kan inneholde ulike gener og dermed også kan gi kjønnene ulike egenskaper.
«Regnbueørreten har ikke tradisjonelle kjønnskromosomer men har istedenfor utviklet en annen genetisk mekanisme – et supergen - for å kunne gi hunnfisk et ‘genetisk potensiale’ for å migrere til havs,» skriver forskerne ved Cigene som har jobbet med studien.
De forklarer at store deler av kromosomet er snudd rundt noe som blokkerer rekombinasjon mellom kromosomer og gjør at genvariantene som er tilpasset en migrerende livsstil forblir intakte og nedarves sammen.
- Det spesielle med regnbueørret er at en variant av supergenet stimulerer til havmigrasjon i hos hunner, men har liten effekt på hannenes valg av strategi. På denne måten kan den genetiske konflikten mellom kjønnene løses og bidra til å opprettholde variasjonen i ulike livsstrategier. Dette er igjen viktig på lang sikt for å beholde muligheten for en art til å tilpasse seg ulike typer miljø både i havet og ferskvann, sier Sigbjørn Lien, direktør for Cigene og professor i genetikk ved NMBU.
Pearse, D.E., Barson, N.J., Nome, T. et al. <a href="https://www.nature.com/articles/s41559-019-1044-6">Sex-dependent dominance maintains migration supergene in rainbow trout</a>. Nat Ecol Evol 3, 1731–1742 (2019) doi:10.1038/s41559-019-1044-6
<div class="factbox"></div>

trout_photo_m_bond-20_002.jpg

Avdekket «supergen» som fører til kjønnsforskjeller i havmigrasjon hos regnbueørret 

Ved Senter for husdyrforsøk ved NMBU, er det ro i fjøset. Tre unge kalver tar ettermiddagsluren i myk flis. Rett utenfor bingen ligger en av mødrene og hviler sammen med ei venninne. Mor og kalv kan se og høre hverandre gjennom sprekker i treverket.
Ole, Dole og Doffen som de heter, reiser seg snart opp. Ikke lenge etter vagger det i inngangsporten. Det er «gamlemor» som kommer på besøk. Gjennom øremerket sitt har hun og to andre mødre tilgang til bingen der kalvene befinner seg. «Gamlemor» har fått seks kalver før. Men det er første gang hun får være mamma. Melkekyr blir fratatt kalven samme dag den blir født i konvensjonell drift. Må det være slik? <a href="mm/2783/node/21647">Julie Føske Johnsen tok en doktorgrad ved NMBU Veterinærhøgskolen</a> om det å holde ku og kalv sammen.
Da hun leverte avhandlingen sin, var hun klar for å forske på noe annet. Men nå er hun tilbake på det samme sporet. Under en innovasjonscamp i februar kom nemlig hun og gruppen på en idé. Hva med å designe en løsning som gjør at mor kan besøke kalven sin? – Ideen var å lage en løsning der ku og kalv ikke er sammen hele tiden, men at man også kan holde de litt fra hverandre. Slik blir kalven klar til å bli en drøvtygger og til livet etter. Hun ble huket tak i av Irma Caroline Oskam, lederen for Senter for husdyrforsøk ved NMBU. <a href="https://forskning.no/dyreverden-husdyr-landbruk/hun-har-fatt-seks-kalver-for-na-far-hun-endelig-vaere-mor/1581563">Les hele saken hos Forskning.no</a>
 
<div class="column adnuntius-ad floatRight display-label" style="width: 599px;"><div id="adn-000000000002f1cc" class="adnuntius-ad-content" style="display: block; width: 580px; height: 400px;"> </div></div>
<div class="factbox">
<a href="mm/16316/node/38091">SmartCare</a> er ett samarbeidsprosjekt mellom TINE, Veterinærinstituttet, Felleskjøpet Agri, NORSØK, Senter for Husdyrforsøk ved NMBU og DeLaval.
Prosjektet jobber med en løsning for mjølkeprodusenter som ønsker et praktisk system som tillater ku og kalv å gå sammen de første ukene etter fødsel. SmartCare-bingen skal etableres og testes på Senter for Husdyrforsøk i Ås høsten 2019.
</div>

kuogkalvshutterstock_476052922.jpg

Hun har fått seks kalver før, nå får hun endelig være mor

- Vi har flere samarbeidsaktiviteter med Veterinærhøgskolen, så når de flytter på seg, er det naturlig at vi blir med, sier leder for prosjektgruppa for førerhundskolen og markedssjef i Blindeforbundet, Knut Fr. Blütecher. <a href="https://www.blindeforbundet.no/om-blindeforbundet/nyhetsarkivet/ett-skritt-naermere-forerhundskole-i-as">Den nye førerhundskolen skal bygges på ei tomt på rundt ni mål</a>, og bygget blir på  rundt 1200 m2. Kommunestyet i Ås <a href="https://www.aasavis.no/nyheter/as/as-kommune/avgjort-na-blir-det-forerhundskole-i-as/s/5-2-387881">vedtok nylig reguleringsplanen for utbyggingen</a>.
- Anlegget er såpass stort at vi vil ha mulighet til å øke antallet hunder i forhold til det vi har i dag. Det vil bli plass til 40 hunder som skal trenes til å førerhunder og 10 som skal bli servicehunder forteller Blütecher.
Kunnskapsutveksling og samarbeid De siste årene har det vært ulike samarbeid mellom NMBU Veterinærhøgskolen Smådyrklinikken og førerhundskolen. Smådyrklinikken tar blant annet røntgenbilder for hofteledds- og albueleddsdysplasi hos førerhundene. Blütecher håper at man etter hvert også kan få til andre samarbeid mellom institusjonene.
- Jeg håper vi kan dra nytte av hverandre og få til kunnskapsutveksling og samarbeidsprosjekter på flere nivåer, også med veterinærstudentene, sier han.
[[{"fid":"40746","view_mode":"venstrejuster_bilde","fields":{"format":"venstrejuster_bilde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Markedssjef i Blindeforbundet, Knut Fr. Blütecher, ser fram til å videreutvikle samarbeidet med Veterinærhøgskolen.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Blindeforbundet","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"1":{"format":"venstrejuster_bilde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Markedssjef i Blindeforbundet, Knut Fr. Blütecher, ser fram til å videreutvikle samarbeidet med Veterinærhøgskolen.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Blindeforbundet","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-venstrejuster-bilde","data-delta":"1"}}]]
Flytter våren 2021 Det første spadetaket skal tas allerede i løpet våren 2020, og våren 2021 skal den nye førerhundskolen stå klar på Norderås.
Instituttleder ved Institutt for sports- og familiedyrmedisin ved Veterinærhøgskolen, Henning Andreas Haga, og avdelingsleder ved Smådyrklinikken, Kristin Prestrud, ser fram til å få førerhundskolen som nabo.
- Vi er veldig glad for at førerhundskolen etablerer seg på Ås og med det styrker tyngdepunktet for hund på Ås, sier Haga.
- Vi ser fram til å fortsette og videreutvikle et samarbeid til beste for begge parter, sier Prestrud.
<div class="factbox"></div>

shutterstock_127990031.jpg

NMBU får førerhundskole som nabo

"Hvor mange av dere vet hva et utsagn er?" Kathrine skanner publikum. Hvisking og noen fnis resonerer i hele salen. Guttene ved bakveggen dytter hverandre og våger hverandre å rekke opp hånden. Bilder av fashionistaer med store øreringer blinker over skjermen. Hva har de og en statistiker med en lidenskap for kommunikasjon til felles?
"Etter at jeg var ferdig med doktorgraden, bestemte jeg meg for å bli en influencer, så jeg startet en strikkeblogg."
Kathrines andre setning blir møtt med overraskede ansikter mens hun engasjerer mengden. For hvis motebloggere har sine signaturblikk, har Kathrine på seg egne utsagnsklær, klær hun designer, strikker og blogger om for å formidle forskning og statistikk. I dag vil hun påvirke ungdommene i kikhoste-ponchoen, et kreasjon i alpakkaull som viser prosentandelen av mennesker som må vaksineres for å unngå en epidemi med kikhoste. Med andre ord et bærbart kakediagram som fungerer både som stil og substans.
[[{"fid":"39916","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"2","format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Kikhoste Poncho","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Lene M. Linnerud","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"2":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"2","format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Kikhoste Poncho","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Lene M. Linnerud","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"2"}}]]
"Bloggosfæren skal ikke bare handle om sminketips og fasjonable dietter. Forskere som blogger kan bidra med kunnskap og innhold."
Kathrine viser deretter til skremmende subjektive historier om enkeltpersoner i nyhetene. For hvem har ikke gitt etter for "clickbait", overskriften som skriker "Marie, 18 år, er bundet til rullestol etter HPV-vaksinen". Slike personlige og sensasjonelle historier kan skade vår vurderingsevne. I stedet oppfordrer hun studentene til å se på logikken med tall fordi "Statistikk forteller historien til de mange, og ikke individet." I en verden med sminketips og forbrukspress, falske nyheter og "alternative fakta", injiserer forskningsresultater stoff i den offentlige samtalen; statistikk danner fortellingen som skiller virkelighet fra fiksjon.
[[{"fid":"40034","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"5","format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Kathrine Frey Frøslie","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"5":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"5","format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Kathrine Frey Frøslie","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"5"}}]]
I den medisinske verden kan konsekvensene av å ignorere vaksinasjonsprogrammer få epidemiske proporsjoner. Epidemier oppstår når det grunnleggende reproduksjonsnummeret er større enn en - det vil si når en syk person i gjennomsnitt smitter mer enn en person. Dette tallet forteller oss hvor raskt en sykdom vil spre seg. Ta meslinger, for eksempel, en av de mest smittsomme sykdommene. I gjennomsnitt har hver syk person potensiale til å smitte 12 til 18 friske individer. I en ikke-vaksinert befolkning vil en meslingepidemi spre seg som en gressbrann.
For å illustrere det grunnleggende reproduksjonsnummeret bruker Kathrine visuelle hjelpemidler. Hun holder opp fargeprøver av "infisert" hekling. Fargeprøven med et grunnleggende reproduksjonsnummer på en har en jevn bredde gjennom, med hver rad med masker som representerer en uke med sykdom. Hver uke smittes en person i gjennomsnitt og overfører sykdommen videre til en annen person. Når det grunnleggende reproduksjonsnummeret er mindre enn en, vil spredningen av sykdommen avta og stoppe, ettersom færre blir syke hver uke.
Stykket Kathrine holder nå opp ser ut som noe jeg ville ha heklet ved en tilfeldighet, ettersom det gradvis smalner mot toppen. Det illustrerer også fordelene med et vaksinasjonsprogram - hver uke blir færre syke fordi de er beskyttet. Hva skjer hvis det grunnleggende reproduksjonsnummeret er større enn ett og de ikke er beskyttet? Kathrine vifter med en korallformet heklet masse av eksploderende farger. Radene med sting har utvidet seg som en svulst, en epidemi raser.
[[{"fid":"39903","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"1","format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Forskningsdagene - Kathrine Frey Frøslie","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Sari Cunningham ","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"1":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"1","format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Forskningsdagene - Kathrine Frey Frøslie","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Sari Cunningham ","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"1"}}]]
Kathrine poengterer fordelene med vaksinasjon ved å anmode publikum om deltagelse, og spør ut en jente. "Hvis du er syk, og det grunnleggende reproduksjonsnummeret er to, hvor mange mennesker vil du smitte?"
En gutt og en jente i rekken foran henne blir bedt om å reise seg. Hver av dem på sin side kan smitte to personer. Det er lett å se hvor raskt sykdom kan spre seg under dette scenariet, i dette auditoriet. Hvilken prosentandel av befolkningen må vaksineres for å få sykdommen under kontroll, for å få det grunnleggende reproduksjonsnummeret ned til en eller under? En av de to studentene vil trenge å sette seg - med andre ord, 50% av befolkningen vil måtte vaksineres.
I en ideell verden ville alle blitt vaksinert, men det er bare ikke mulig, understreker Kathrine. De veldig unge, de veldig gamle, og de med et svekket immunforsvar kan ikke risikere bivirkningene som følger med vaksinasjon. Det er opp til resten av oss å holde sykdommen i sjakk ved å følge et vaksinasjonsprogram, både til egen fordel og til fordel befolkningen samlet sett. Dette er hva vi kaller "flokkimmunitet".
[[{"fid":"39920","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"3","format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Forskningsdagene - Kathrine Frey Frøslie","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Sari Cunningham ","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"3":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"3","format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Forskningsdagene - Kathrine Frey Frøslie","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Sari Cunningham ","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"3"}}]]
Tilbake til kikhoste-ponchoen, som er basert på en sykdom med et grunnleggende reproduksjonsnummer på 5,5. Kathrine drar den nå ut i en bølge og gjør en liten virvel over scenen. Ponchoen løfter seg og slår seg ut i en vifte - en sandbrun konfekt besatt med paljetter, og med en bringebærrød seksjon foran. Det brune representerer prosentandelen av mennesker som må vaksineres i en befolkning for å unngå en epidemi: 4,5 av 5,5, det vil si 82%. Den røde representerer den ikke-vaksinerte minoriteten på 18%. Det er skarp og fantastisk statistikk som treffer rett i ansiktet ditt. Når auditoriumdørene åpnes, vil bildene av den aggressive heklede epidemien og hennes bølgende poncho henge inn i studentenes sinn. Forhåpentligvis vil dette bidra til spredning av faktabasert kunnskap i bloggernes verden, for å øke det grunnleggende reproduksjonsnummeret for statistisk fascinasjon.
 
 
 
<div class="factbox">
Vitenskapelige begreper
Grunnleggende reproduksjonsnummer: Dette kan betraktes som "infeksjonsnummer". Det er antallet mennesker en syk person kan smitte i gjennomsnitt. Dette tallet indikerer hvor raskt en sykdom kan spre seg.
Epidemi: En utbredt forekomst av en sykdom i en befolkning.
Besetningsimmunitet: Motstand mot spredning av sykdommer i en befolkning, når et tilstrekkelig antall av befolkningen har blitt motstandsdyktige gjennom vaksinasjon.
 
<table style="width: 518.667px;"><tbody><tr><td style="width: 520.667px;">Følg Kathrine Frey Frøslies populærvitenskapelige blogg, <a href="https://www.statistrikk.no/">Statistrikk</a>.</td></tr></tbody></table>
 
</div>

Drupal 7 link

ungforsk_-_kathrine_frey_froslie.jpg

 Statistikk pakket inn i en poncho

Dagsavisen hadde fredag 25. oktober en sak om viktigheten av å etterforske vold mot dyr og sammenhengen mellom vold mot dyr og mennesker. De har intervjuet forsker Karianne Muri ved Institutt for produksjonsdyrmedisin ved Veterinærhøgskolen, som viser til en rekke utenlandske studier som har bekreftet denne sammenhengen. - Blant annet kan dyremishandling være en del av annen familievold, altså at det også forekommer barnemishandling, partnervold eller mishandling av eldre eller uføre i de hjemmene der dyr mishandles, sier hun til Dagsavisen. - Ofre for vold i nære relasjoner kan også bli truet med at familiens dyr vil skades eller drepes dersom de forteller noen om hva de utsettes for eller forlater voldsutøveren. Dette er en viktig grunn til at noen voldsofre ikke tør å forlate en voldelig partner, og det er noe krisesentrene i Norge også erfarer, forklarer hun.
[[{"fid":"40633","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"class":"media-element file-venstrejuster-bilde","data-delta":"1","format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Skjermbilde av Dagsavisens sak \"Mener oppklaring av dyrekrim kan redde voldsutsatte mennesker\" fredag 25. oktober 2019.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Dagsavisen","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"1":{"class":"media-element file-venstrejuster-bilde","data-delta":"1","format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Skjermbilde av Dagsavisens sak \"Mener oppklaring av dyrekrim kan redde voldsutsatte mennesker\" fredag 25. oktober 2019.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Dagsavisen","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"1"}}]]
Den første mistanken Muri forteller til Dagsavisen at Veterinærhøgskolen jobber med å gjøre studentene oppmerksomme på sammenhengen mellom vold mot dyr og mennesker ettersom de ofte er de som avdekker vold mot dyr.
– På grunn av sammenhengene kan veterinærer noen ganger være de første som mistenker mishandling av barn eller annen vold i nære relasjoner. De kan i sitt virke møte voldsofre på tomannshånd, noe som kan være en faktor som gjør det lettere for offeret å åpne seg om volden dersom veterinæren har kompetanse om tematikken og hvordan de kan håndtere situasjonen, sier Muri til avisen.
Krever tverrfaglig samarbeid Muri sier til Dagsavsien at hun mener mishandling av dyr i seg selv bør være grunn nok til at politiet tar saker på alvor. - Men det at det også kan forekomme annen vold i de samme hjemmene betyr at det er behov for at både politiet og andre yrkesgrupper som jobber med voldsutsatte og voldsutøvere har kunnskap om sammenhengene, og vet hvem som skal varsles om hva, sier Karianne Muri og legger til at dette krever mer tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Dagsavisen skriver også om Veterinærhøgskolens samarbeidsprosjekt med Krisesentersekretariatet og Dyrebeskyttelsen Norge, "Se sammenhengen", der man jobber med å spre kompetanse om sammenhengene og stimulere til mer samarbeid mellom de ulike etatene og yrkesgruppene dette angår.
Avisen har også intervjuet daglig leder for Krisesentersekretariatet i Oslo, Tove Smaadahl, som sier at det er problematisk at det ikke finnes formelle varslingsrutinger mellom Mattilsynet og barnevernstjenesten eller helsevesen. Hele saken kan du lese på Dagsavisen.no, bak betalingsmur: <a class="external" href="https://www.dagsavisen.no/oslo/mener-oppklaring-av-dyrekrim-kan-redde-voldsutsatte-mennesker-1.1606408">Mener oppklaring av dyrekrim kan redde voldsutsatte mennesker</a>
<div class="factbox"></div>

nmbu-051610.jpg

Sammenheng mellom vold mot dyr og vold mot mennesker

Rapporten er utformet med take på å være lett tilgjengelig for målgruppene, for enkel utnyttelse til ulike formål som å dekke internt kunnskapsbehov samt for informasjonstiltak rettet mot forvaltning, beslutningstakere og samfunn. Rapporten er baser på en litteraturgjennomgang i prosjektet "Klimatiltak i landbruket- en utredning om modeller, karbonlagring og bærekraftig matproduksjon".
<h4>Livssyklusanalyser</h4>
Den gir en introduksjon til livssyklusanalyser (LCA) med forklaring på hva LCA modeller kan brukes til og hvorfor disse kan være nyttige for å dokumentere bærekraft i ulike landbruksproduksjoner. Det gis en oversikt over de formelle retningslinjene for LCA-analyser, om gjennomføring og om aktuelle datakilder. I tillegg beskrives hvilke svakheter som pr. i dag eksisterer med metodene.  
<h4>Korbonlaging i jord og klimagassutslipp fra drøvtyggere</h4>
Videre kan man lese om metoder for å inkludere karbonbalanse i jord ved beregning av klimagassutslipp fra drøvtyggere. Studier viser at jord kan ha et betydelig lager av karbon med stor betydning for netto utslipp fra drøvtyggere i favør av beitebasert produksjon. Pr. i dag er det ikke vitenskapelig enighet om hvordan endringer i karbonbalanse i jord skal beregnes. Det er behov for betydelig mer kunnskap.                                       
<h4>Mangler gode metoder for å måle bærekraft</h4>
Bærekraftig matproduksjon omfatter mer enn klimagasser. Pr. i dag kan man ikke miljømerke matvarer på en korrekt måte, fordi det mangler gode metoder for å måle bærekraft. Hva som er bærekraftig matproduksjon avhenger av det naturgitte produksjonsgrunnlaget i hvert enkelt land. Matsikkerhet er en viktig del av bærekraftbegrepet og tas opp til diskusjon.
<h4>Vurdering av det vitenskapelige innholdet i EAT-Lancet rapporten</h4>
EAT-Lancet rapporten gjengis som referat, inkludert en vurdering av det vitenskapelige innholdet. Konsekvenser for norsk landbasert matproduksjon og arealutnyttelse ved å innføre «EAT-dietten» er vedlagt i form av en kortfattet artikkel med foreløpige resulter. Det oppfordres til å lese forordet.
_______________
Rapporten består av disse fire delene:
<ul>
<li>DEL 1: Bærekraft i et livssyklusperspektiv (Forfatter: Hanne Fjerdingby Olsen)</li>
<li>DEL 2: Betydningen av å inkludere karbonbalansen i jord (Forfatter: Bente Aspeholen Åby)</li>
<li>DEL 3: Hva er et bærekraftig kosthold (Forfatter: Laila Aass)</li>
<li>DEL 4: Gjennomgang av EAT-Lancet rapporten (Forfatter: Laila Aass)</li>
</ul>
_______________
<a href="download/file/fid/40414" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Rapporten kan lastes ned her</a>
_______________
Prosjektet ble finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri under programmet «Søknad om midler til utredning – reduksjon av jordbrukets klimagassutslipp» i 2017.
<div class="factbox"></div>

Aktuelt

Avdekket «supergen» som fører til kjønnsforskjeller i havmigrasjon hos regnbueørret

Hun har fått seks kalver før, nå får hun endelig være mor

NMBU får førerhundskole som nabo

Statistikk pakket inn i en poncho

Sammenheng mellom vold mot dyr og vold mot mennesker

Klimatiltak i landbruket - en utredning om modeller, karbonlagring og bærekraftig matproduksjon