2019

I Nordfjella har villrein og sau beitet side om side i mange år. Men etter at skrantesyke ble funnet hos reinsdyr i den ene av to soner i fjellområdet i 2016, har myndighetene skutt alle villreinene i den ene, i et forsøk på å utrydde sykdommen.

Området er satt i karantene og skal være tomt for reinsdyr i fem år. Men fortsatt kan det være smitte i jorda og miljøet. Og fortsatt beiter tusenvis av sauer der. Er det trygt?

Mattilsynet er svært bekymret for spredning av smitte. De ba tidlig i år Landbruks- og matdepartementet om å forby bruk av saltsteiner i Nordfjella.

Dette er steiner som småfebønder setter ut for å holde sauene samlet, og de fører til ansamlinger av både sau og hjortedyr. Mattilsynet ønsker å begrense muligheten for at sauene eventuelt kan ta med seg smitte ut av området.

Dødelig og smittsom

– Det har aldri vært påvist skrantesyke i Norge eller i Europa før det oppsto i Nordfjella, sier Cecilie Ersdal som er førsteamanuensis ved Veterinærhøgskolen, NMBU sin avdeling i Sandnes.

Ersdal leder et forskningsprosjekt om skrantesyke der målet er å lære mer om sykdommen og å finne ut om sauene som fortsatt beiter i Nordfjella kan være utsatt for smittefare.

– Skrantesyke er en prionsykdom. Prionsykdommene oppstår når de normale prionproteinene, som finnes naturlig hos alle pattedyr, forandrer form. Vi sier at de feilfoldes, og de kalles da prioner. Prionene hoper seg opp og angriper hjernen, og det fører til dødelige nevrologiske og mentale forstyrrelser, forklarer Ersdal.

Det finnes ulike typer prionsykdommer hos dyr og mennesker. De mest kjente er kugalskap, skrapesyke hos sau og geit, skrantesyke hos hjortedyr og Creutzfeldt-Jakobs sykdom hos mennesker. Felles for dem er at de alle er dødelige.

Skrantesyke og skrapesyke er dessuten svært smittsomme.

– Reinsdyr med skrantesyke skiller ut smittsomme prioner i blant annet urin og avføring. Prionene er hardføre og brytes sakte ned i miljøet. Dermed kan prionene bli liggende i jorda og smitte andre reinsdyr, forklarer Ersdal.

Etter at skrantesyke ble funnet hos reinsdyr i den ene av to soner i Nordfjella i 2016, har myndighetene skutt alle villreinene i den ene sonen, i et forsøk på å utrydde sykdommen.

Etter at skrantesyke ble funnet hos reinsdyr i den ene av to soner i Nordfjella i 2016, har myndighetene skutt alle villreinene i den ene sonen, i et forsøk på å utrydde sykdommen.

Photo
Shutterstock

Kan sauer bli syke?

Men hva så med sauene?

Utgangspunktet for forskningsprosjektet er at det er cirka 70 000 sauer som beiter i Nordfjella. Sauene har hatt mange kontaktpunkter med reinsdyrene og kan derfor også ha fått i seg disse prionene.

– Prionsykdommene har en sterk artsbarriere. Det vil si at de nesten aldri smitter mellom ulike arter. Derfor vurderer myndighetene det som trygt å la sauene fortsette å beite der. Men selv om artsbarrieren er stor, kan vi ikke utelukke at sykdommen kan smitte mellom arter, forklarer Ersdal.

Hun forteller at det tidligere er gjort noe begrenset forskning i USA som har vist at skrantesyke kan overføres til sau dersom smitten gis direkte i hjernen. Det er ikke tidligere undersøkt om sauen også kan bli smittet via fordøyelseskanalen som er den naturlige smitteveien.

– Vi vil finne ut om det er slik at sauene kan ta opp i seg de smittsomme prionene som reinsdyrene har skilt ut. Og så lurer vi på om de i så fall bare bærer dem med seg og skiller dem ut igjen uten selv å bli syke, eller om de også kan bli syke, forklarer Ersdal.

– Vi ønsker ikke at denne sykdommen skal spres til andre områder av Norge, og derfor er det viktig å finne ut om sauen kan være smittebærer, sier Cecilie Ersdal. Her i saufjøset.

– Vi ønsker ikke at denne sykdommen skal spres til andre områder av Norge, og derfor er det viktig å finne ut om sauen kan være smittebærer, sier Cecilie Ersdal. Her i saufjøset.

Photo
Camilla Wiik Gjerdrum

Sauen som smittebærer

Hvis sauen ikke selv blir syk, kan den likevel utgjøre en trussel for reinsdyr og andre hjortedyr gjennom å være smittebærer. Artsbarrieren forhindrer ikke at dyr som er nær beslektet, kan smitte hverandre.

Prionsykdommen skrapesyke smitter lett mellom sau og geit, og i USA og Canada har skrantesyken smittet mellom ulike hjortedyr.

– Sauene som beiter i Nordfjella, kan bli flyttet til nye beiteområder. Hvis de har med seg prioner i avføringen, kan de skille dem ut i det nye området. I teorien kan da andre hjortedyr plukke dem opp og bli syke, sier Ersdal.

Mennesker som besøker karanteneområdet må vaske sko og støvler grundig før de forlater området for å unngå at de tar med seg smitte. Men når sauene forlater sommerbeite, vet vi ikke hva de tar med seg.

– Vi ønsker ikke at denne sykdommen skal spres til andre områder av Norge og derfor er det viktig å finne ut om sauen kan være smittebærer, sier Ersdal.

Bruker viltkamera og GPS

Forskningsprosjektet består av fire delstudier med mange forskjellige undersøkelser for å finne ut mest mulig om sykdommen. Forskerne utfører blant annet kontrollerte smitteforsøk på sauer og gjør laboratoriestudier av prionproteiner fra ulike arter.

En annen viktig del av prosjektet er å undersøke tarmvev fra sauer som har beitet i Nordfjella. I tillegg bruker de kameraer som er satt opp ved saltsteinene som både reinsdyrene og sauene har brukt. Kameraene ble satt opp før området ble underlagt karantene, slik at de kunne følge med på adferden til dyrene.

– Vi har også GPS-data fra reinsdyr som gjør at vi kan studere bevegelsene deres. Vi håper også å få slike data fra sau i området. Da kan vi undersøke hvor stor grad av overlapping det har vært mellom artene. Det kan si oss noe om risikoen for at sauene kan ha tatt opp prioner fra miljøet. Vi analyserer også jordprøver fra gamle saltsteinsplasser i områder hvor vi vet at det har vært mye rein, forteller Ersdal.

Risiko for mennesker

– Dersom undersøkelsene viser at skrantesyken lar seg overføre til sau. Hva kan det ha å si for oss mennesker som spiser både reinsdyrkjøtt og sauekjøtt?

– Det er ingenting som tilsier at mennesker kan bli smittet av skrantesyke. I Nord-Amerika har de hatt en tilsvarende sykdom hos hjortedyr i mange år uten at det har smittet til mennesker, sier Ersdal, men legger til at de ikke kan fullstendig utelukke det.

– Alle prionsykdommer kan potensielt overføres til mennesker. Artsbarrieren er stor, men i teorien lar de seg overføre. Dessuten har skrantesyken i Norge oppstått hos en annen art enn i Nord-Amerika, så kanskje finnes det ulike varianter av sykdommen. Derfor må vi utforske alle mulige problemstillinger, forklarer hun.

Føre var-prinsippet

I Storbritannia oppdaget de på midten av 1990-tallet at kugalskap kunne smitte til mennesker gjennom kjøttprodukter.

– I Storbritannia trodde man jo at det var trygt å spise biff fordi kugalskap ikke kunne la seg overføre til mennesker. Men det viste seg jo å ikke være sant. Kugalskapen utløste den forferdelige sykdommen variant Creutzfeldt-Jakobs sykdom (vCJD) hos noen unge mennesker, og de døde, forteller Ersdal.

– Nettopp på grunn av det som skjedde i Storbritannia, har vi en føre var-holdning når det kommer til prionsykdommer, selv om det er svært usannsynlig at vi kan bli smittet, sier Ersdal.

Nordfjella som beiteområde

Forskningsprosjektet har vært i gang i omtrent et år, men fortsatt vil det ta tid før forskerne har noen endelige resultater. Prosjektet skal gå enda tre år fram i tid, og enn så lenge beiter fortsatt sauene i Nordfjella.

– Det er så mye vi ikke vet om skrantesyke hos reinsdyr siden det er en ny sykdom i Europa. Derfor er det svært viktig at vi gjør grundige undersøkelser for å lære mest mulig om sykdommen og for å hindre at den sprer seg. Det er viktig å få svar på om sauen kan bli smittet. Det dreier seg om forvaltning og om hvorvidt Nordfjella fortsatt kan brukes som beiteområde, sier Ersdal.

Det er mye mer som påvirker god helse enn hva vi kanskje er klar over. I artikkelserien "Helseeffekter", som også publiseres hos Forskning.no og Nationen, ser vi på hvordan vi må se på samspillet mellom mennesker, dyr, miljø, mat og smitte hvis vi forstå og løse noen av de største helseutfordringene vi står overfor.

Published 27. desember 2019 - 9:51 - Updated 20. juli 2021 - 15:01

Menneskeheten står overfor en kolossal utfordring: mer enn en fjerdedel av verdens pattedyrarter er utrydningstruet. Hvordan møte denne på best mulig vis? Ideelt sett burde vi da vite hvilke arter som er sårbare for hvilken type trusler, og hvordan vi mest effektivt kan redusere tapet av artsmangfoldet. Utfordringen er at mange arter er sjeldne og lite forsket på, og vi mangler en god forståelse av hva som påvirker deres sårbarhet.

Et nytt NMBU-koordinert prosjekt skal fylle dette kunnskapshullet ved å benytte seg av en helt enestående mulighet og banebrytende statistiske analyser.

Millioner av bilder

Den unike muligheten kommer i form av over 3,4 millioner bilder fra viltkameraer. Disse bildene er fra tropiske skoger over hele kloden, og resultatet av et enormt systematisk arbeid over mange år.

Hva kjennetegner sårbarhet?

Resultatene fra disse kameraene er bilder av 244 pattedyrarter, hvorav de fleste er sky og lite forsket på. Disse bildene, sammen med banebrytende statiske analyser og økologisk teori, vil gjøre det mulig for forskerne å dechiffrere eksakt hva som gjør arter sårbare.

– Vårt hovedmål er å forbedre menneskehetens forståelse for hva som gjør arter sårbare for utryddelse, og bedre kunne forutsi hvilke arter som er spesielt utsatt, sier prosjektleder og professor Douglas Sheil.

Massiv systematisering

Ved å bruke nye analytiske tilnærminger skal Sheil sitt team utforske mønsteret av lokale artsutryddelser og re-koloniseringer, samt hvor og når dyrene er aktive.

– Vi skal systematisere hvor dyrene finnes og hvilke aktivitetsmønstre de har på en måte som aldri før har blitt gjort, kommenterer han.

Enklere andre gang?       

Forskerne skal undersøke hvordan arter responderer på lokale forhold og trusler, og bestemme hvilke metoder som er best til å forutsi utryddelser. En sentral hypotese, «the extinction filter hypothesis», er at artenes forhistorie vil hjelpe.

– Enkelt sagt er idéen at arter vil være mer motstandsdyktige mot trusler og dårlige forhold dersom de har overlevd lignende prøvelser før, forklarer Sheil.

Forskerne skal teste denne hypotesen, sammen med flere andre, for å utvikle bedre metoder til å forutsi hvilke arter som er sårbare for hvilke trusler, og under hvilke omstendigheter.

Prosjektet skal ikke bare benytte seg av et stort nettverk av data, men også kompetanse.

– Vi har ambisiøse mål: vi skal øke vår forståelse av og evne til å forutsi arters sårbarhet på banebrytende vis. Prosjektet skal bidra med både vitenskapelig kunnskap og råd til forvaltningen, avslutter han.

 

Published 22. desember 2019 - 20:14 - Updated 20. juli 2021 - 15:00

Her er NMBUs tildelingsbrev for 2020:

Published 19. desember 2019 - 14:57 - Updated 20. juli 2021 - 14:59

Det skal utvikles verktøy som forbedrer skogens motstandsevne mot klimaendringer og som bidrar til reduserte klimagassutslipp ved å erstatte fossilbaserte produkter med skogprodukter, og som samtidig gir en økt og bærekraftig avkastning for skogeieren.

Norske skoger binder 45-50% av landets årlige klimagassutslipp, men både norske og europeiske skoger viser tegn til lavere karbonbindingsrater som følge av mer eldre skog.

En aldrende skog er ikke bare forbundet med lavere vekst, men også med høyere risiko for betydelige karbonutslipp og økonomiske tap på grunn av naturlige forstyrrelser forårsaket av for eksempel av rotråte, insekter, vind og brann. I de boreale skogene øker klimaendringene både den naturlige forstyrrelsesfrekvensen og alvorlighetsgraden av dem.

Et nytt samarbeidsprosjekt skal utvikle forslag og strategier for hvordan norske skoger best kan forvaltes for å tilpasse seg klimaendringene.

Rom for forbedringer

Forskernes hypotese er at dagens skogforvaltning kan forbedres slik at vi reduserer risikoen for naturlige forstyrrelser og samtidig øker veksten.

– Dette vil igjen kunne gi samfunnsmessige fordeler gjennom en bedre tilpasning til  klimaendringene, i tillegg til forbedret økonomisk avkastning for skogeieren, sier prosjektleder og professor Tron Eid.

– Vi skal bruke klimasmart skogbruk som tilnærming for å øke klimagevinsten fra skog og skogsektoren på en måte som skaper synergier på tvers av sektorer og behov.

Risiko må tas med i betraktning

Prosjektet skal utvikle klimasmarte skogbehandlingsstrategier for økt karbonbinding og lagring, samtidig som det skal legge til rette for synergier med andre skogøkosystemtjenester og bioøkonomien. Det vil også utvikle et rammeverk for forekomstene av de naturlige forstyrrelsene som klimaendringene vil forårsake gjennom å kartlegge de viktigste forstyrrelsesfaktorene i Norge og sannsynlighetene for dem.

– For å forstå hvordan vi kan tilpasse den norske skogen til klimaendringene, og ikke minst lage gode strategier og tiltak for å takle dem, må vi ha kunnskap om risikoen for forstyrrelser, sier Eid.

Forskerne vil også vurdere karbonlagring, og fordeler av å erstatte fossilbaserte produkter med relevante skogbaserte produkter, og undersøke det markeds- og ressursbaserte potensialet for et mer klimavennlig utvalg av skogbruksprodukter.

Published 18. desember 2019 - 14:21 - Updated 20. juli 2021 - 14:59

Den totale summen er på 3,3 milliardar kroner og går til Forskarprosjekt, Unge forskartalent og Mobilitetsstipend. NMBU har fått innvilga pengestøtte i alle søknadstypane.

– Vi er godt nøgde med tildelinga frå Noregs forskingsråd. All ære åt NMBUs medarbeidarar for godt arbeid. Dette er ei super julegåve!, seier Ragnhild Solheim, avdelingsdirektør for Forskingsavdelinga.

Det er spesielt hyggeleg at NMBU har motteke fleire prosjekt over FRIPRO, og vi er stolte av å ha fått to prosjekt til Yngre forskarar. Prosjekta representerer eit godt utsnitt av NMBUs fagområde.

– Vi er òg stolte av at vår TTO, Ard Innovation, fikk tildelt tri kommersialiseringsprosjekt frå FORNY-programmet, seier Ragnhild Solheim.

 

NMBU-forskarar har fått støtte til følgjande prosjekt:

FRIPRO, Forskarprosjekt:

Åsmund Røhr Kjendseth: «Evolving novel carbon dioxide reducing enzymes»

Douglas Sheil: «Empty forests and extinction filters»

Siri Fjellheim: «Live or let die? Deciphering the developmental and genetic basis for transitions between perenniality and annuality in temperate grasses»

Knut Rudi, Livsvitenskap: «UnveilMe: Unveiling the role of microbial metabolites in human infant development» 

FRIPRO, Unge forskartalent:

Kristian Berland: «New ferroelectric organic molecular crystals through computer design and experimental realization»

Live Heldal Hagen: «SeaCow: Promoting 'efficient, low emitting' cows through nutritional manipulation of the rumen microbiome»

FRIPRO, Mobilitetsstipend:

Pawel Lycus: «Nitrous oxide reduction in acidic environments»

HAVBRUK:

Simen Sandve: «Improving aquaculture sustainability by modulating the feed-microbiome-host axis in Fish»

Øystein Evensen: «Virulence motifs of piscine myocarditis virus causing CMS in Atlantic salmon»

Espen Rimstad: «Virus entry and receptors in fish»

Sigbjørn Lien: «LiceRESIST: Unravelling genetic mechanisms underlying sea lice resistance in salmonid fishes»

Volha Shapaval: «Oil from oleaginous microbial biomass derived from Norwegian resources as a sustainable alternative to replace Fish/Plant oils in fish feed»

Aase B. Mikalsen: «Salmonid alphavirus - recombination products and its impact on disease development, host response and therapeutic possibilities»

NORGOBAL2:

Jan Mulder: «Climate smart innovations in agriculture in Uganda: Improved food security, livelihoods and soil carbon»

Meley Rannestad: «Towards a climate-smart policy and management framework for conservation and use of dry forest ecosystem services and resources in Ethiopia» 

BIONÆR:

Yngvild Wasteson: «Microplastic as an emerging vector for foodborne pathogens in the food chain»

 

Denne artikkelen er omsett til nynorsk:

Ca. 160 millioner til nye prosjekter fra Forskningsrådet

Forskningsrådet deler ut penger fra tidenes største pott til 350 forskningsprosjekter nå. NMBU får støtte til 16 prosjekter.

Relatert innhold
Nytt prosjekt om klimasmarte innovasjoner i ugandisk jordbruk

Nytt prosjekt om klimasmarte innovasjoner i ugandisk jordbruk

Et nytt NMBU-prosjekt skal bruke klimasmart landbruk til å øke matsikkerheten, avlingenes lønnsomhet og entreprenørskapet i lokalsamfunnene for småbrukere i Uganda.

Klimasmarte løsninger for økosystemtjenester og ressurser i Etiopias skoger

Klimasmarte løsninger for økosystemtjenester og ressurser i Etiopias skoger

Et nytt NMBU-prosjekt skal se nærmere på nedbørsfattige skoger i Etiopia, og utvikle klimasmarte politiske rammer og styringsverktøy for forvaltning av økosystemtjenester og ressurser. 

Published 18. desember 2019 - 12:56 - Updated 20. juli 2021 - 14:58

 

Knut Røflo i Felleskjøpet fôrutvikling (tv) og Bernt K. Snapa i Nortura (th) flankere rektor Sjur Baardsen under den høytidelige åpningen av det nye fjørfehuset.

Foto
Håkon Sparre
Det var eit sterkt ønske frå både fjørfenæringa og NMBU om å få reist eit fjørfehus ved Ås gard. Det resulterte i eit spleiselag mellom ei samla næring og NMBU. Sjølv om prosessen frå idé til vedtak og byggestart har teke tid, gikk det fort når universitetetsstyret ved NMBU fatta vedtak om igangsetting 6. desember 2018. Eit år etter står fjørfebygninga klar til  bruk. Da er det lagt ned 35 millionar kroner i sjølve bygget. Dei første kjuklingane kjem til gards rett over nyåret.

– Eg vil gjerne takka Felleskjøpet, Fiskå Mølle, Norgesfôr, KLF, Nortura og Animalia for å ha gått om bord i dette prosjektet, sa Baardsen i sin opningstale.

Stolt næring

I dag så Bernt K. Snapa i Nortura ingen grunn til å dvela ved den krunglete vegen fram til opning.

– I dag kan vi gratulera heile bransjen og NMBU med eit splitter nytt bygg for forsking og undervising på fjørfe. Egg og kvitt kjøt er ein dominerande kjelde for animalsk protein i det norske kosthaldet – og vi ser at forbruket aukar. Denne bygninga vil gi oss moglegheiter til å utvikla næringa, sa Snapa.

Knut Røflo i Felleskjøpet fôrutvikling peikte i sin helsingstale på at fjørfenæringa med den nye bygninga var rusta til å møte nye krav frå marknaden - både frå produsentane og konsumentane.

– Utvikling av nytt fôr er viktig, vi kjem til å verta meir merksame på dyras atferdsbehov og vi ser behov for nye hybridar som er tilpassa norske fôrressursar. I tillegg til dette skal huset òg verta bruka til aktivitetar som rettar seg mot forbrukarane, uttala Røflo.

Administrasjonsdirektør Lars Atle Holm (tv) sammen med avdelingsleder Irma Oskam (midten) og rektor Sjur Baardsen (th) under omvisning i det nye fjørfehuset.

Foto
Håkon Sparre
Avdelingsleiar av Senter for husdyrforsøk, Irma Oskam, kunne fortelja at bygget gir mange moglegheiter for forsking- og undervising.

– Her kan vi gjennomføra forsøk og undervising knyta blant anna til fôrråvarer, dyrehelse og dyrevelferd og mattryggleik. På ei anna side skal òg huset brukast til kurs- og konferansar knyta til fjørfeproduksjon og vera ein møteplass for alle interessentar i næringa, sa Oskam.

Denne artikkelen er omsett til nynorsk:

Ny forskningsbygning for fjørfe

– Nå kan NMBU og den norske fjørfenæringa si at vi sammen har reist avgjørende infrastruktur for forskning og utdanning på et stadig viktigere dyreslag, sa rektor Sjur Baardsen under åpningen av den nye bygningen for forskning på fjørfe ved Ås gård.

Published 6. desember 2019 - 16:24 - Updated 20. juli 2021 - 14:58

– Kunsten sprer seg utover det offentlige gulvet på campus; utendørs i parken og innendørs konsentrert rundt de ulike inngangsområdene. Vi vil at den nye kunsten på universitetsområdet skal være mest mulig tilgjengelig for studenter, ansatte og befolkningen på Ås, samt også koble seg på det som allerede finnes av eksisterende kunst. Vi håper at grepet med å sammenkoble tidligere og nye verk i en kunstvandring vil bidra til å tiltrekke et utvidet publikum til campus og flette sammen park, arkitektur og kunst.

Trond Hugo Haugen og Robert Johansson fra KORO har klare tanker om all kunsten som skal komme i forbindelse med de nye veterinærbygningene.

Se glimt av all kunsten som kommer i denne videoen:

Honningdogg

Marte Johnsliens verk, Honningdogg, som skal henge fra taket i Bikuben (fellesbygget). Det var opprinnelig en del av en internasjonal konkurranse for ny kunst til Deichmanske hovedbibliotek.
I konkurransen deltok Ai Weiwei, Bente Sommerfeldt-Colberg, Marte Johnslien, Carsten Höller og Lars Ø. Ramberg, og Ramberg vant i 2016.

Venstre: Kunstverket håndblåses ved Hadeland glassverk. Høyre: 'Honningdogg' skal henge fra taket i Bikuben. Kunstner er Marte Johnslien.

Venstre: Kunstverket håndblåses ved Hadeland glassverk. Høyre: 'Honningdogg' skal henge fra taket i Bikuben. Kunstner er Marte Johnslien.

Photo
/Illustrasjon: Marte Johnslien
I utvikling av arbeidet var Marte i tett dialog med birøkter og tidligere professor Per Ove Røkholt ved NMBU, så på mange måter kommer verket hjem - samtidig som et fantastisk godt kunstverk blir realisert. Det er nedskalert i størrelse, men har samme utførelse og er laget av håndblåst glass i samarbeid med Hadeland Glassverk.

Glasskolbene er fylt med lys og glasset har gultoner, slik at de visuelt kan minne om honning som drypper ned fra taket.
Referansen til verket er hentet fra dogget til asken Yggdrasil i norrøn mytologi. Den doggen som falt fra treet på jorden ble kalt honningdogg. Johnslien har også valgt bruke bikubemønsteret når hun former opphenget til kolbene.

Stort, ansvarsfullt oppdrag

Haugen har ledet kunstutvalget som har hatt en formidabel jobb med å skaffe oversikt over hva som finnes ute og inne på Ås og på Adamstuen, legge en plan, avholde konkurranser og i siste instans; anbefale hva som kan og skal flyttes med fra Oslo og hvilke kunstnere som skal få nye oppdrag og dessuten hvor alt skal plasseres. Små og store valg er tatt i tett samarbeid med kunstutvalget, Statsbygg og brukerne, det vil si ansatte og studenter ved NMBU og VI.

–  Det er en stor oppgave og et stort ansvar med mange involverte, men steg for steg nærmer vi oss målet. Vi har hele veien brukt mye tid på forankring for å bli kjent med dem som skal leve med kunsten og gjøre dem kjent med kunsten som kommer. Det arbeidet fortsetter ut prosjektet. Vi har også vært på en rekke befaringer, både på Ås og Adamstuen, sier Haugen og Johansson.

Les også:

Glimt fra fremtiden: Slik blir det for studentene når Veterinærhøgskolen flytter til Ås

Glimt fra fremtiden: Slik blir det nye parkanlegget

Glimt fra fremtiden: Slik blir det i Bikuben

 

Kunstplan – ny kunst til Campus Ås

Den helhetlige kunstplanen ble godkjent av KORO i tett dialog med NMBU i 2016. Kunsten blir plassert i alle fire områder av den nye delen av campus. Innendørs i Veterinærbygningene, Bikuben og Ås gård, samt utendørs i Uraksen – landskapsdraget fra Urbygningen til Nordskogen.

Kart over en tenkt vandring langs eksisterende og ny kunst på Campus Ås. Illustrasjon fra kunstplanen, KORO.

Kart over en tenkt vandring langs eksisterende og ny kunst på Campus Ås. Illustrasjon fra kunstplanen, KORO.

Photo
Ill. KORO Campus Ås
Veterinærbygningene rommer studentarbeidsplasser, gruppe- og seminarrom, auditorier, spesialrom, kontorer, administrasjon, dyresykehus og laboratorier, Bikuben med kantine, auditorier, studentarbeidsplasser, lesesaler og resepsjon og Ås gård med driftsbygninger, forskings- og undervisningsfasiliteter, administrasjon og verksted.

– Det som gjør dette prosjektet spesielt er størrelsen; økonomisk, arealmessig og med tanke på de ulike virksomhetene som er involvert med sine identiteter og historikk, samt det å få arbeide med et sted som allerede har en stor kunstsamling, sier Haugen og fortsetter:

– De nye kunstprosjektene går i tett dialog med den eksisterende kunstsamlingen på universitetsområdet, både innendørs og utendørs. Nye forbindelser blir etablert og flere gamle får også ny aktualitet når vi flytter med kunst fra Adamstuen. 

– NMBUs park er den fineste og stolteste universitetsparken vi har her i Norge og vi har et håp om at kunsten fra 2020 kan bli formidlet på samme nivå som selve parken og arkitekturen den huser - at vi kan bidra til at parken som helhet, som sted og som historie, får ytterligere et lag å være begeistret over. Det meste av den nye kunsten blir permanent og skal leve med hverdagen på Ås i flere tiår fremover, men det kommer også noen temporære kunstverk med kortere tidshorisont. De blir plassert i Nordskogen.

Kunstutvalget

Et kunstutvalg ble opprettet i 2014, og fra mai 2014 til april 2016 hadde utvalget 12 ordinære utvalgsmøter hvor kunstplanen ble utarbeidet. Kunstplanen åpnet for flere former for konkurranse og utvelgelse i arbeidet. Utvalget har dermed funnet fram til kunsten gjennom direkte oppdrag, lukket konkurranse for inviterte kunstnere, åpen internasjonal utlysning og innkjøp. 

Til dags dato har kunstutvalget hatt 28 ordinære møter, og i tillegg kommer et stort antall enkeltmøter med ulike bidragsytere frem til ferdigstilling og formidling.

– Vi har hatt mange viljer og ulike erfaringer av samtidskunst i utvalget, men vi har blitt enige til slutt, sier konsulentene og billedkunstnerne med et smil og tilføyer:

– Det har vært et stort, ekte og verdifullt engasjement hos alle involverte. Det er vi glade for. Kunst skal engasjere.

Skisse fra kunstnerne Elise Storsveen og Jon Gundersen, som vant konkurransen om å utforme et arbeid til inngangsområdet til NMBU Veterinærhøgskolen i veterinærbygningen.

Skisse fra kunstnerne Elise Storsveen og Jon Gundersen, som vant konkurransen om å utforme et arbeid til inngangsområdet til NMBU Veterinærhøgskolen i veterinærbygningen.

Photo
Statsbygg

Utvalget har valgt seg flere føringer i utvelgelsesprosessen. En av dem, fra KORO, har vært at kunsten skal være et tidsbilde for 2020 - i likhet med det nye bygget, sier Johansson:

– Oppgaven er å jobbe med ny kunst, ikke historisk kunst. Vi håper jo at kunsten skal ha relevans senere og at den vil fungere som en identitetsmarkør i framtiden. Men sikre kan vi ikke være.
Dette er kunst i det offentlige rom - påvirket av at mange har ment noe om den. Det er alltid en fare for at kunsten blir for pen, for ufarlig og mister sin spenning i slike prosesser. Vår oppgave har vært å sørge for at kunstneren får størst mulig rom for sitt kunstneriske arbeid.

En annen, mer selvpålagt, har vært at det skal være noenlunde lik kjønnsfordeling blant kunstnerne, med bakgrunn i at kvinnelige kunstnere historisk sett ofte har vært forbigått. Av kunstnerne som er valgt, er det nå 9 menn og 12 kvinner.

I tillegg har det vært viktig for oss å gi nye kunstnere en sjanse:

– KORO forvalter statens samling av kunst i offentlige rom og har dermed Norges største samling av kunst. For oss har det vært viktig å få inn nye kunstnere inn i denne samlingen, å gi noen sitt første offentlige oppdrag. Vi er begge opptatt av at staten som samler skal ha en bredde. På Campus Ås både betyr dette bredde i kunstnerisk uttrykk, kjønn, alder og tidsepoke. Når den nye kunsten ses sammen med eksisterende verk, oppnår vi dette, avslutter Haugen og Johansson.

Hva koster herlighetene?

17,11 millioner kroner inkl. utgifter til administrasjon, formidling og konkurranser. All ny kunst vil være i Statens eie. KORO har det overordnede forvaltningsansvaret, mens mottaker har det daglige praktiske og økonomiske ansvar for å ta vare på kunstverkene på en forsvarlig måte.

Published 2. desember 2019 - 14:21 - Updated 20. juli 2021 - 14:57

– Det er en stor glede for meg å ønske dere velkommen til denne stipendutdelingen, men ikke minst velkommen til tjeneste for en viktig primærnæring som trenger unge folk med god kompetanse, sa landbruks- og matminister Bollestad under stipendutdelingen i dag.

– Jeg gleder meg over å kunne dele ut stipendene som blir gitt av næringa selv som et tegn på at de setter pris på dere og ønsker dere velkommen til arbeid i skogsektoren.  Skogressursene er rike og gir mulighet for økt innsats og økt ressursuttak framover. 

Belønner de tre beste

Masterstipendet er på 50 000 kroner og gis til de tre beste studentene. De aktuelle kandidatene velges ut fra gjennomsnittskarakteren fra masteroppgaven og alle emner som er inkludert i mastergraden. En av forutsetningene for å få stipend er at studentene har fullført på normert tid.

Stipendene for 2019 gikk til:

  • Øivind Sørhuus

  • Steinar G. Stensli

  • Svein Harald Frøberg Skjerstad

Beste masteroppgave: fremtidens etterspørsel etter trelast av bartrær

I tillegg til masterstipendene, ble det også delt ut et stipend på ytterligere 50 000 kroner til årets beste masteroppgave. Oppgaven vurderes ut fra faglig kvalitet og relevans for skognæringen. I år gikk dette til Svein Harald Frøberg Skjerstad for oppgaven "Estimating Global Demand for Coniferous Sawnwood Taking Uncertain Variables into Account". Oppgaven har vært veiledet av professor Maarit Kallio, professor Birger Solberg and førsteamanuensis Olvar Bergland.  

I oppgaven har Skjerstad jobbet med estimater angående etterspørselen etter trelast av bartrær. Han har estimert etterspørsel for 92 land, noe som utgjorde 97 % av etterspurt volum i 2015. Resultatene viste at fremtidig økonomisk vekst vil påvirke etterspørselen etter trelast betydelig.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (midten) delte ut stipend til skogfagstudenter i dag. Fra venstre: vinner av beste masteroppgave, Svein Skjerstad, landbruks- og matminister Olaug Bollestad, og professor Maarit Kallio (NMBU).

Foto
Brage Monsen

Relatert innhold
Lett å få jobb i skogbruket

Lett å få jobb i skogbruket

Denne våren leverer masterkandidatene i skogfag sine gradsoppgaver. 8 av 10 har allerede fått relevant jobb. 

Published 28. november 2019 - 13:30 - Updated 20. juli 2021 - 14:56

Cathrine vant statsministerens julekortkonkurranse 2019 med sitt bilde av Ås sitt mest fotograferte motiv - Eika på NMBU

Hvert år annonserer statsministeren det hun kaller det årlige ritualet, julekortkortkurransen, hvor tradisjonen er at folk oppfordres til å sende inn gode julemotiv fra et av våre fylker. I år var det Akershus som stod for tur, og Cathrine ble trukket ut blant 200 deltakere.

Til NRK forteller Solberg at lyset på bildet var en av årsakene til at det ble valgt.

– Bildet viser frost, vinter og et vakkert tre. Det gir meg vinterfølelse, sier Solberg.

– Jeg trodde aldri jeg skulle vinne. Nå kan mitt julekort havne i Det hvite hus eller hos Angela Merkel. Det er jo helt surrealistisk, sier Cathrine til NRK.

 

Ble takket av statsministeren

Besøket hos statsministeren var veldig hyggelig og ga et minne for livet, forteller en rørt Cathrine.

─ Statsministeren spurte både om hva som inspirerte meg til å ta bildet, om jobben min og om NMBU.

Cathrine, som er hobbyfotograf, forteller at hun ofte har speilreflekskameraet i håndveska, i tilfelle gode motiver skulle dukke opp. En kort stopp langs veien ved et godt motiv er dagligdags, og hun ser motiver i alt fra landskap til marihøner.

 

Statsminister Erna Solberg sitt julekort 2019 med motiv av eika på NMBU.

Foto
Janne Karin Brodin

På baksiden av kortet er det blant annet beskrevet at fotografiet viser den gamle eika ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås kommune, og at fotografen er Cathrine. Teksten står både på engelsk og norsk.

Folk som har en relasjon til Ås har sendt Cathrine hilsninger og gratulasjoner fra både fjern og nær, kjente og ukjente, fra hele landet.

─ Det varmer at så mange andre gleder seg over bildet og er glad i eika vår, sier Cathrine.

Published 28. november 2019 - 13:23 - Updated 20. juli 2021 - 14:55

Forskere ved NMBU vil finne ut om målrettet avlsarbeid i Norge kan ha påvirket innholdet og sammensetningen av ulike stoffer i melka fra norske kyr.

- En studie fra Irland fra 2016 fanget vår nysgjerrighet. Den viste at melka fra rasen Norsk rødt fe (NRF) har høyere innhold av immunkomponenter, altså stoffer som bidrar til motstandsdyktighet mot bakterier og infeksjoner, sammenlignet med melk fra andre raser, forteller førsteamanuensis ved Veterinærhøgskolen, Ingrid Olsaker.

I tillegg viste den irske studien at enkelte sykdomsfremkallende bakterier vokste dårligere i NRF-melka. Sammenlignet med andre melkekuraser, har NFR-kua lavere forekomst av jurbetennelse.

- Denne studien fikk oss til å lure på om den norske melka har unike kvaliteter og egenskaper, og om dette kan skyldes avlsarbeidet i Norge, sier Olsaker.

Elena Kirsanova (t.v.) og Ingrid Olsaker ved Veterinærhøgskolen studerer ekstracellulære vesikler som finnes i melka.

Foto
Kristine Welde Tranås

God jurhelse
Pilotprosjektet som Olsaker er prosjektleder for, er finansiert av interne såkornmidler fra NMBU. Det har gitt muligheten til å starte opp med undersøkelser om hvorvidt god jurhelse har gitt den norske melka en unik sammensetning. Prosjektet samler sju forskere fra tre ulike fakulteter ved NMBU.

- Storfebøndenes samvirkeforetak, GENO, har bidratt med kompetanse som har gjort at norske bønder i mange år har avlet kyr med god jurhelse. Det har ført til at vi har fått friske dyr, men ikke bare det: Det har sannsynligvis også gitt melka unike egenskaper, sier stipendiat ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, Tora Asledottir.

- I Norge har vi god tradisjon for å produsere melk. Å være et av verdens beste land når det gjelder dyrevelferd, gir også god kvalitet på melka vi drikker, sier Olsaker.

Tora Asledottir ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, behandler prøver på laboratoriet på campus Ås.

Foto
Kristine Welde Tranås

Hva består melk av?
I 2015 skrev Kristine Blans ved Aarhus Universitet en doktorgradsavhandling om melk fra både mennesker og kyr, og en spesiell type partikler som finnes i melka. Hun studerte små blærer som kommer fra cellene i brystet eller juret som lager melken, såkalte ekstracellulære vesikler. Disse blærene frakter beskjeder fra en celle til en annen. Hun fant ut at genmaterialet som finnes inne i disse blærene kan overføres direkte fra mor til barn og bidrar til å påvirke barnets helse, immunforsvar og utvikling. 

Dette fanget interessen til forskerne.

- Er det slik at de genetiske materialene som styrker barnets immunforsvar, også finnes i kumelk? lurer Asledottir på.

- Melk har en kompleks sammensetning. Vi vet mye om melkekvalitet og sammensetning av de komponentene i melk som har betydning for produktkvalitet og utbytte, men det finnes flere hundre ulike proteiner og andre komponenter i melk. De fleste av disse finnes bare i små mengder, og funksjonen deres er foreløpig ukjent, forklarer hun.

Dette er en ekstracellulær vesikkel fra fersk NRF-melk. Den er ca. 80 nanometer i diameter, altså 0.00008 millimeter. Prøven er farget med uranylaceat, og bildet er tatt med transmisjons-elektronmikroskopet ved Imaging Center Campus Ås, NMBU.

Foto
Lene C. Hermansen

Effekt på menneskers helse
Nå vil forskerne finne ut om det er slik at stoffene som melka består av henger sammen med kyrenes genetiske forutsetninger og helse. Da kikker de på de ulike proteinene og immunkomponentene i melka.

- Vi studerer det genmaterialet og de proteinene som bidrar til motstandsdyktighet mot bakterier og infeksjoner, forklarer Ingrid Olsaker.

I tillegg til å finne ut hva melka har å si for kua, lurer forskerne på om den også kan påvirke menneskers immunsystem.

- Vi vet fra før at melka inneholder flere komponenter som har betydning for jurhelse og kalvhelse, men vi vil vite om de også kan ha en positiv effekt på folk som drikker melka, sier Tora Asledottir.

- Gjennom å studere alle bestanddelene i melka, kan vi få et bilde av om norsk melk er unik og hvilken funksjon den kan ha, sier Olsaker.

 

 

Published 27. november 2019 - 11:05 - Updated 20. juli 2021 - 14:55

Forskere har avdekket den genetiske mekanismen som opprettholder ulike livsstrategier i regnbueørret – migrering til hav og et liv i ferskvann.

Funnene ble publisert i prestisjetunge tidsskriftet Nature Ecology & Evolution denne uken. Arbeidet har vært ledet av forskere ved Centre for Integrative Genetics (CIGENE) ved NMBU.

Noen populasjoner av regnbueørret lever hele sitt liv i ferskvann (disse kalles rainbow trout) mens andre har et liv som likner på det vi har hos Atlantisk laks, der fisk tilbringer to eller flere år i havet før de vandrer tilbake til elva for å gyte (disse kalles steelheads).

Det som bestemmer om en fisk vandrer ut i havet eller ikke er bestemt av både genetikk og miljø, men også kjønn spiller en vesentlig rolle. Det er nemlig slik at hunnfisk kan ha en stor fordel av å tilbringe en tid i havet, der næringstilgangen er svært god. Dette øker potensiale for eggproduksjon og dermed antallet avkom en hun kan få.

Hanner derimot kan produsere store mengder kjønnsceller og reprodusere med stor suksess selv om de forblir i ferskvann. De kan derfor være tjent med å ikke risikere livet på å vandre ut i havet med alle farer dette medfører. Hanner og hunner har dermed ikke den samme optimale livshistoriestrategien og dette resulterer i en såkalt «seksuell konflikt» mellom kjønnene.

I noen andre arter løses slike genetiske konflikter ved at det utvikles spesifikke kjønnskromosomer som kan inneholde ulike gener og dermed også kan gi kjønnene ulike egenskaper.

«Regnbueørreten har ikke tradisjonelle kjønnskromosomer men har istedenfor utviklet en annen genetisk mekanisme – et supergen - for å kunne gi hunnfisk et ‘genetisk potensiale’ for å migrere til havs,» skriver forskerne ved Cigene som har jobbet med studien.

De forklarer at store deler av kromosomet er snudd rundt noe som blokkerer rekombinasjon mellom kromosomer og gjør at genvariantene som er tilpasset en migrerende livsstil forblir intakte og nedarves sammen.

- Det spesielle med regnbueørret er at en variant av supergenet stimulerer til havmigrasjon i hos hunner, men har liten effekt på hannenes valg av strategi. På denne måten kan den genetiske konflikten mellom kjønnene løses og bidra til å opprettholde variasjonen i ulike livsstrategier. Dette er igjen viktig på lang sikt for å beholde muligheten for en art til å tilpasse seg ulike typer miljø både i havet og ferskvann, sier Sigbjørn Lien, direktør for Cigene og professor i genetikk ved NMBU.

Pearse, D.E., Barson, N.J., Nome, T. et al. Sex-dependent dominance maintains migration supergene in rainbow trout. Nat Ecol Evol 3, 1731–1742 (2019) doi:10.1038/s41559-019-1044-6

Published 27. november 2019 - 8:42 - Updated 20. juli 2021 - 14:54

NMBUs professor Douglas Sheil er utnevnt av "Web of Science" som en høyt sitert forsker for 2019. Oppføringen er basert på artikler publisert og sitert i løpet av 2008-2018, og har som hensikt å anerkjenne "forskere med bred samfunnsinnflytelse", sier organisasjonen bak oppføringen.

Antall siteringer sier noe om hvor ofte en bestemt vitenskapelig artikkel har blitt henvist til av forskere i andre vitenskapelige publikasjoner. Tallet kan brukes til å måle innflytelse og betydning av en forskers arbeid.

Tropiske skoger og vann

Sheil er en økolog som fokuserer på tropiske skoger, selv om en del av hans siste arbeider har rettet seg mot klima og tilgjengelighet av vann. For å komme på lista har han bidratt til artikler utpekt som "høyt siterte artikler" - rangert blant de 1% beste som ble sitert for sitt fagområde og publiseringsår.

– Det er smigrende å stå oppført blant så mange anerkjente navn og publikasjoner, kommenterer Sheil.

Verdsette de mindre siterte

– Det er imidlertid viktig å merke seg at det ikke finnes noen universelt anerkjent metode for å identifisere hva som utgjør verdifull eller eksepsjonell forskning. Vi har en tendens til å fokusere for mye på ting som lett kan telles, som siteringer, og for lite på immaterielle verdier krever at vi leser og bedømmer selv.

– Jeg vil slå et slag for de mindre siterte vitenskapelige arbeidene, for eksempel de taksonomiske verkene vi er avhengige av for å dokumentere planetenes bemerkelsesverdige mangfold. Det trenger vi.

– Å bli sitert er ikke et mål i seg selv. Mange viktige artikler, faktisk mange av de beste - i det minste etter mitt syn - blir sjelden sitert.

Utvalgte artikler

På spørsmål om noen utvalgte høydepunkter fra publiseringslisten sin, valgte Sheil disse tre artiklene:

Published 25. november 2019 - 12:57 - Updated 20. juli 2021 - 14:54

– Det har skjedd et stemningsskifte, sier Erling Holden, nyansatt professor i fornybar energi.
– Jeg har jobbet med bærekraftig utvikling i mange år, og tidligere begynte folk vanligvis å gjespe når jeg prøvde å forklare hva jeg drev med.

Så i 2015 kom FNs bærekraftsmål.
Etter det har noe skjedd. Plutselig er alle opptatt av bærekraft og hvor viktig det er.

Holden smiler.
– Det har vært en hyggelig forandring for en som forsker på bærekraftig utvikling. 

Atferdsinteressert maskiningeniør

Holden kombinerer tre ulike teoretiske perspektiver: teknologisk-orienterte miljøstudier, sosiologiske atferdsstudier og fysiske panleggingsstudier.

Han er utdannet maskiningeniør (termodynamikk) fra NTNU, og har en doktorgrad i fysisk planlegging fra samme sted. Han har tidligere arbeidet i instituttsektoren, på Høgskulen på Vestlandet (HVL), NTNU og Universitetet i Oslo.

Hva styrer oss?

Noe av det Holden er særlig nysgjerrig på er hvorfor folk gjør som de gjør.
– Et utrolig morsomt spørsmål er «hvorfor i all verden gjorde du det?»

– Hva ligger bak enkeltbeslutninger? Hvilke virkemidler, rammer og holdninger er det som påvirker individet og neste ledd beslutningene de tar? Det er kjempespennende!
Holden tar folks handlinger og setter dem inn i større sammenheng, og da særlig relatert til bærekraft og fornybar energi.

Miljøvennlig el-bil?

For tiden arbeider han blant annet med veiene til bærekraftig transport, og hvor langt folk er villige til å strekke seg når de skal reise miljøvennlig.

– Transport står for en stor og økende andel av våre CO2-utslipp, sier han.
– Hvordan skal vi møte den utfordringen? Må vi reise bedre, annerledes eller mindre?

Han arbeider også med å tallfeste elbilen som transportmiddel. Hvor miljøvennlig er den egentlig?
– Når vi har den kunnskapen, hvordan vil folk agere?

Den eksplosive vindkraftdebatten

Et annet tema er de store konfliktene som følger i kjølvannet av utbygging av fornybare energianlegg, som blant annet vindkraft.

– All energiproduksjon har sine fordeler og ulemper.
– Det vi som samfunn må velge er hvilke ulemper vi foretrekker. 

For tiden jobber han blant annet med hvordan eierskap påvirker nordmenns holdninger til vindkraft.  

– Konflikten mellom klima og biologisk mangfold innebærer at det i mange tilfeller er vanskelig å oppnå den aksepten som man trenger, både lokalt og nasjonalt, for å bygge ut vindkraft, sier han.

Enda vanskeligere blir det når størstedelen av vindkraften på norsk jord kjøpes opp av utenlandske investorer.
– Mye av verdiskapningen føres dermed ut av landet. Hvordan vil dette påvirke lokal og nasjonal aksept? Vil den skjøre balansen mellom vindkraft som klimaløsning og naturtap bli enda vanskeligere å håndtere?

Holdninger til bærekraft

Dersom du skulle plukke fra aller øverste forskningshylle, hva kunne du tenke deg å arbeide med?

– Jeg vil gjerne vite hva folk tenker om bærekraft. Helst vil jeg inn i større bedrifter og snakke med folk. Og da med ansatte på alle nivå, ikke bare HR-sjefer og direktører. 
– Ideelt sett kunne jeg tenke meg å jobbe med bærekraftsmålene og folks holdninger til dem på et nasjonalt nivå. Det er i hvert fall et mål på sikt.

– Ellers er jeg veldig interessert i konseptutvikling innen bærekraftig utvikling.
– Å jobbe dypere med moralfilosofi og bærekraft hadde vært kjempeartig, men det er det nok ingen som betaler for, så det får jeg ta litt innimellom alt annet, avslutter han med et smil.

 

Published 16. november 2019 - 16:26 - Updated 20. juli 2021 - 14:53

Ved Senter for husdyrforsøk ved NMBU, er det ro i fjøset. Tre unge kalver tar ettermiddagsluren i myk flis. Rett utenfor bingen ligger en av mødrene og hviler sammen med ei venninne. Mor og kalv kan se og høre hverandre gjennom sprekker i treverket.

Ole, Dole og Doffen som de heter, reiser seg snart opp. Ikke lenge etter vagger det i inngangsporten. Det er «gamlemor» som kommer på besøk. Gjennom øremerket sitt har hun og to andre mødre tilgang til bingen der kalvene befinner seg. «Gamlemor» har fått seks kalver før. Men det er første gang hun får være mamma. Melkekyr blir fratatt kalven samme dag den blir født i konvensjonell drift. Må det være slik? Julie Føske Johnsen tok en doktorgrad ved NMBU Veterinærhøgskolen om det å holde ku og kalv sammen.

Da hun leverte avhandlingen sin, var hun klar for å forske på noe annet. Men nå er hun tilbake på det samme sporet. Under en innovasjonscamp i februar kom nemlig hun og gruppen på en idé. Hva med å designe en løsning som gjør at mor kan besøke kalven sin? – Ideen var å lage en løsning der ku og kalv ikke er sammen hele tiden, men at man også kan holde de litt fra hverandre. Slik blir kalven klar til å bli en drøvtygger og til livet etter.

Hun ble huket tak i av Irma Caroline Oskam, lederen for Senter for husdyrforsøk ved NMBU. Les hele saken hos Forskning.no

 

 
Published 11. november 2019 - 14:17 - Updated 20. juli 2021 - 14:53

I podcasten ”Vett og vitenskap” er målet å drive folkeopplysning om ideer og vitenskap. Hver episode er en samtale mellom Einevoll og en gjest, og tar for seg gjestens fagområde. Målet er - ifølge programlederen selv - å klargjøre viktige, men ofte komplekse temaer for oss selv og lytterne gjennom uhøytidelig diskusjon.

Temaene vil både være knyttet til dagens store utfordringer, for eksempel knyttet til globalt miljø og helse, og spenner fra hjerneforskning til mat, via insekter, økonomi og menneskenes byggeklosser.

- Det er et mål å skille mellom objektive vitenskapelige funn, som vi alle kan være enige om, og verdivurderinger som vil variere fra person til person. Om sigarettrøyking er farlig er et vitenskapelig spørsmål, hva vi som samfunn eventuelt skal gjøre med det er mer et verdispørsmål. Jeg håper mange vil like podcasten og, som meg, lære noe nyttig eller artig av den, sier Einevoll.

Podcasten Vett og vitenskap

Foto
Håkon Sparre

Lanseringen av Vett og vitenskap markeres med en live-podcast på Vitenparken på Campus Ås 22. november. Her vil flere av gjestene danne et panel som skal diskutere utvalgte temaer, og programlederen skal naturligvis geleide både dem og publikum gjennom kvelden.

Når Einevoll ikke lager podcast, er han professor i fysikk ved NMBU og UiO. HAn underviser kurs, veileder studenter og forsker på hjernen. Han har også lenge vært aktiv i popularisering av vitenskap, blant annet i TV og radio. I 2007 gav han ut boken ”Hva er fysikk”,  og  i 2005 var han redaktør for boken ”Naturens kode” sammen med Eirik Newth.

Du kan høre på podcasten i en spiller på din mobil, søke den opp i Spotify, eller høre direkte i nettleseren din hvis du vil ha en smakebit.

Vett og vitenskap er laget av Gaute Einevoll og produsert av NMBU.

Published 9. november 2019 - 2:45 - Updated 20. juli 2021 - 14:52

- Vi har flere samarbeidsaktiviteter med Veterinærhøgskolen, så når de flytter på seg, er det naturlig at vi blir med, sier leder for prosjektgruppa for førerhundskolen og markedssjef i Blindeforbundet, Knut Fr. Blütecher.

Den nye førerhundskolen skal bygges på ei tomt på rundt ni mål, og bygget blir på  rundt 1200 m2. Kommunestyet i Ås vedtok nylig reguleringsplanen for utbyggingen.

- Anlegget er såpass stort at vi vil ha mulighet til å øke antallet hunder i forhold til det vi har i dag. Det vil bli plass til 40 hunder som skal trenes til å førerhunder og 10 som skal bli servicehunder forteller Blütecher.

Kunnskapsutveksling og samarbeid
De siste årene har det vært ulike samarbeid mellom NMBU Veterinærhøgskolen Smådyrklinikken og førerhundskolen. Smådyrklinikken tar blant annet røntgenbilder for hofteledds- og albueleddsdysplasi hos førerhundene. Blütecher håper at man etter hvert også kan få til andre samarbeid mellom institusjonene.

- Jeg håper vi kan dra nytte av hverandre og få til kunnskapsutveksling og samarbeidsprosjekter på flere nivåer, også med veterinærstudentene, sier han.

Markedssjef i Blindeforbundet, Knut Fr. Blütecher, ser fram til å videreutvikle samarbeidet med Veterinærhøgskolen.
Foto
Blindeforbundet

Flytter våren 2021
Det første spadetaket skal tas allerede i løpet våren 2020, og våren 2021 skal den nye førerhundskolen stå klar på Norderås.

Instituttleder ved Institutt for sports- og familiedyrmedisin ved Veterinærhøgskolen, Henning Andreas Haga, og avdelingsleder ved Smådyrklinikken, Kristin Prestrud, ser fram til å få førerhundskolen som nabo.

- Vi er veldig glad for at førerhundskolen etablerer seg på Ås og med det styrker tyngdepunktet for hund på Ås, sier Haga.

- Vi ser fram til å fortsette og videreutvikle et samarbeid til beste for begge parter, sier Prestrud.

Published 4. november 2019 - 12:27 - Updated 20. juli 2021 - 14:52

Hans Fredrik Hoen.

Foto
Håkon Sparre @ UMB
Hoen kommer fra stillingen som forsker og underviser ved MINA. Han har lang erfaring fra lederstillinger ved NMBU. I perioden 2003-2010 var han ansatt som instituttleder ved Institutt for Naturforvaltning og i perioden 2010-2014 var han rektor (valgt) - fram til etableringen av NMBU. Stillingen han nå går inn i som dekan er en åremålsstilling. 

Fokus på samfunnsutfordringene

Som dekan vil Hoen vektlegge hvordan MINA kan bidra med relevant forskning og utdanning av kandidater som er forberedt på å bidra til å løse sentrale samfunnsutfordringer knyttet til miljø og naturforvaltning. Fakultets fag dreier seg om natur og miljø, og hvordan menneskelig aktivitet samvirker med naturen. 

Kunnskapsbaserte avveininger

Hoen påpeker at avveiinger mellom bruk og vern er sentrale spørsmål for utviklingen av bio-/sirkulærøkonomien. Den må være basert på forskning om forvaltning, høsting og utvikling av produkter og tjenester fra jord, skog og utmark. På dette området vil Hoen at MINA skal bidra med ny, forskningsbasert kunnskap og videreutvikle og fornye MINA’s utdanninger.

Published 31. oktober 2019 - 17:42 - Updated 20. juli 2021 - 14:51

Vi har forberedt oss godt, og tropper opp hos en av NMBUs matvitere, Tove Devold, med en pose full av søtt, klissete, seigt og surt Halloweengodteri. Vi har med oss hodeskalledrops, blodige øyeepler i vingummi, skumle kremsjokoladeflaggermus og avkuttede storetær. Masse deilig snadder, men også en lang liste med e-stoffer.

Devold jobber på Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, og har god kjennskap til e-stoffer. Hun mener at dette med e-stoffer er noe vi skal ta med knusende ro.

Mange myter og forestillinger

Matviter Tone Devold tar e-stoffene i Halloween-godteriet med stor ro.

Foto
Morten Ellingsen

– For de aller fleste av oss er det ikke e-stoffene som er problemet med dette godteriet, for å si det slik. Det er vel snarere alt sukkeret. Dette bør nok ikke være en del av hovedkostholdet til noen, sier Devold og smaker på et gulnet gummigebiss.

Det er mange myter og forestillinger knyttet til e-stoffene. Noen tror for eksempel at det er slik at jo høyere nummer, jo farligere er det. Slik er det ikke.

– Bruk av e-stoffer er veldig godt regulert i Norge og resten av Europa. Det er strenge regler for hva du kan putte i maten, og hvor mye tilsetningsstoffer du kan ha, forklarer Devold.

Hun legger til at et fåtall personer kan være allergiske mot enkelte tilsetningsstoffer, og at barn under tre år bør være forsiktig med å ikke spise mat med mye tilsetningsstoffer.

Alt skal ha en funksjon

Poenget er at alle e-stoffene som brukes skal ha en funksjon i maten.

– Det kan for eksempel være holdbarhet, konsistens, smak eller farge, sier Devold.

– La oss ta en titt på det du har kjøpt her, sier hun, og plukker opp en av posene med øyeformede marshmellows. Her finner vi blant annet E330.

– Stoffene på 300-tallet hører med i kategorien antioksidanter som gir økt holdbarhet, noen fungerer også som såkalte surhetsregulerende midler, og er enten salter eller syrer som bidrar med syrlig smak.  E330 er sitronsyre som gir en litt syrlig smak, forklarer Devold.

Naturlige farger

I posen med skumle skjelett-kjærligheter i rødt, grønt og gult finner vi blant annet E160c, E140 og E141.

– De som er fra 100 – 200 er stort sett fargestoff. De aller fleste av disse er laget av naturlige råvarer f eks. planteekstrakter. E140 er klorofyll, som finnes i helt vanlige planter. Den gir grønnfarge. E160c er paprikaekstrakt, som gir rødt eller oransje, forklarer Devold.

Påvirker konsistensen

I et lite oransje nett finner vi mørke kremsjokolader med skumle motiver. Og i kremen finner vi E322. Det er stabiliserende lektin.

– Det gjør at fettet i kremen blander seg god med vesken, og at kremen holder seg jevn og fin, og ikke skiller seg. Lektinet er også en antioksidant, som gjør at fettet i kremen ikke harskner, sier Devold.

Sjekk selv på nettet

Etter vi har jobbet oss gjennom listen, var det altså ikke så skummelt likevel, alt dette skumle godteriet.

Nå er det ikke bare godteri som inneholder e-stoffer. Hva som er i maten din, kan du sjekke på varedeklarasjonen på pakningen. Og dersom du er usikker på hva som faktisk er i maten din, er det veldig lett å finne hva som skjuler seg bak numrene på nettet. Tove Devold anbefaler Mattilsynets hjemmesider og Matportalen.no.

 

 

 

Published 31. oktober 2019 - 11:00 - Updated 20. juli 2021 - 14:50

Dagsavisen hadde fredag 25. oktober en sak om viktigheten av å etterforske vold mot dyr og sammenhengen mellom vold mot dyr og mennesker. De har intervjuet forsker Karianne Muri ved Institutt for produksjonsdyrmedisin ved Veterinærhøgskolen, som viser til en rekke utenlandske studier som har bekreftet denne sammenhengen.

- Blant annet kan dyremishandling være en del av annen familievold, altså at det også forekommer barnemishandling, partnervold eller mishandling av eldre eller uføre i de hjemmene der dyr mishandles, sier hun til Dagsavisen.

- Ofre for vold i nære relasjoner kan også bli truet med at familiens dyr vil skades eller drepes dersom de forteller noen om hva de utsettes for eller forlater voldsutøveren. Dette er en viktig grunn til at noen voldsofre ikke tør å forlate en voldelig partner, og det er noe krisesentrene i Norge også erfarer, forklarer hun.

Skjermbilde av Dagsavisens sak "Mener oppklaring av dyrekrim kan redde voldsutsatte mennesker" fredag 25. oktober 2019.

Foto
Dagsavisen

Den første mistanken
Muri forteller til Dagsavisen at Veterinærhøgskolen jobber med å gjøre studentene oppmerksomme på sammenhengen mellom vold mot dyr og mennesker ettersom de ofte er de som avdekker vold mot dyr.

– På grunn av sammenhengene kan veterinærer noen ganger være de første som mistenker mishandling av barn eller annen vold i nære relasjoner. De kan i sitt virke møte voldsofre på tomannshånd, noe som kan være en faktor som gjør det lettere for offeret å åpne seg om volden dersom veterinæren har kompetanse om tematikken og hvordan de kan håndtere situasjonen, sier Muri til avisen.

Krever tverrfaglig samarbeid
Muri sier til Dagsavsien at hun mener mishandling av dyr i seg selv bør være grunn nok til at politiet tar saker på alvor.
- Men det at det også kan forekomme annen vold i de samme hjemmene betyr at det er behov for at både politiet og andre yrkesgrupper som jobber med voldsutsatte og voldsutøvere har kunnskap om sammenhengene, og vet hvem som skal varsles om hva, sier Karianne Muri og legger til at dette krever mer tverrfaglig og tverretatlig samarbeid.

Dagsavisen skriver også om Veterinærhøgskolens samarbeidsprosjekt med Krisesentersekretariatet og Dyrebeskyttelsen Norge, "Se sammenhengen", der man jobber med å spre kompetanse om sammenhengene og stimulere til mer samarbeid mellom de ulike etatene og yrkesgruppene dette angår.

Avisen har også intervjuet daglig leder for Krisesentersekretariatet i Oslo, Tove Smaadahl, som sier at det er problematisk at det ikke finnes formelle varslingsrutinger mellom Mattilsynet og barnevernstjenesten eller helsevesen.

Hele saken kan du lese på Dagsavisen.no, bak betalingsmur: Mener oppklaring av dyrekrim kan redde voldsutsatte mennesker

Published 29. oktober 2019 - 10:44 - Updated 20. juli 2021 - 14:50

Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet. Utdanningsdirektoratet er samarbeidspartner for utforming og finansiering.

Natur i skolegården gir helsefordeler

Variert terreng og innslag av natur, slik som trær og busker, gir både fysiske og psykiske helsefordeler. For eksempel bidrar trær til å motvirke helsefarlig UV-stråling fra sola. Variert terreng bidrar til lek, mangfoldig bruk, fysisk aktivitet og motorisk utvikling. Forskerne anbefaler samtidig å begrense omfanget av store flater med få alternativer for bruk, slik som fotballbaner.

— Da er det bedre med mindre områder som har gode forbindelser med hverandre, hvor barna selv kan velge aktivitet. En fotballbane brukes kun av fotballinteresserte elever, som i det store og det hele er en nokså liten gruppe, forklarer Kine Halvorsen Thoren, hovedforfatter av rapporten.

Les også: Små uteområder i skoler og barnehager skaper bekymring (forskning.no)

For å legge til rette for lek og annen fysisk aktivitet er også trafikksikre omgivelser avgjørende:

— Vi ser for eksempel at det er en fordel å redusere antall parkeringsplasser og legge til rette for syklister og fotgjengere. Gjennomgangstrafikken i området rundt skolen eller barnehagen bør være begrenset. Barna må kunne bevege seg fritt, uten hensyn til biler og annen motorisert trafikk.

For små uteområder skaper problemer

For skolers uteområder ser det ut til å gå en smertegrense når arealstørrelsen er mindre enn 20 kvadratmeter per elev. Når det blir mange elever på små områder vil vegetasjonen bli påført varige skader og slitasje. Små uteområder gjør det dessuten vanskelig å innpasse variert terreng og stor nok variasjon for bruk - noe som igjen kan bidra til mindre aktivitet. Mange barn på lite areal gir også mindre rom for at elevene kan trekke seg tilbake alene, eller i mindre grupper.

Les også: Naturen viker for plast og gummi på lekeplassene i skoler og barnehager (forskning.no)

Rapporten avdekker også at størrelsen på barnehagers uteområder har blitt betydelig redusert etter innføringen av Barnehageforliket i 2003, som forpliktet kommunene til å gi barnehageplass til alle.

— Full barnehagedekning førte til press om raskt å finne tomter for utbygging. Da var det nok flere så mellom fingrene når det gjaldt å skaffe tomter som sikrer barna nok boltreplass ute, sier Halvorsen Thoren. 

 

Rapporten kan lastes ned i sin helhet, eller som kortversjon med oppsummering av hovedkonklusjoner og funn.

Rapporten kan lastes ned i sin helhet, eller som kortversjon med oppsummering av hovedkonklusjoner og funn.

Photo
Thea Dyring

Du kan laste ned rapporten i sin helhet, og en kortversjon med kortfattet oppsummering av funn og anbefalinger: 

 

 

Published 21. oktober 2019 - 15:42 - Updated 12. oktober 2021 - 15:46

Vi oppfordrer alle våre studenter til å svare på undersøkelsen. Undersøkelsen er landsomfattende og gjennomføres i regi av Kunnskapsdepartementet og NOKUT.  Å delta i undersøkelsen innebærer å fylle ut et spørreskjema. Dette tar ca. 10-12 minutter. Undersøkelsen starter 21. oktober og det sendes ut egen epost til alle 2.- og 5.-årsstudenter som deltar ved NMBU. Undersøkelsen stenger 14. november. 

 

Offentliggjøres i februar 2022

Resultatene for hvert enkelt studieprogram i Norge offentliggjøres i portalen www.Studiebarometeret.no i februar 2022. Du kan i dag se resultatene fra fjorårets undersøkelse i portalen.

Har du ikke fått epost?

Dersom du ikke har fått innbydelse til å delta i undersøkelsen kan det hende at du bør sjekke spamfilteret for epost. Det er også mulig å skrive inn ditt mobilnummeret via denne lenke for å få tilsendt en lenke til undersøkelsen.
Dersom du er i målgruppen men ikke har mottatt noen invitasjon, og ikke får logget inn med mobilnummer, kan ta kontakt på studiebarometeret@nokut.no

Mer informasjon om undersøkelsen

 

 

Published 21. oktober 2019 - 13:56 - Updated 22. oktober 2021 - 10:12

Da Akershus, Buskerud og Østfold fylkeskommunar vart til Viken fylkeskommune saman med nokre tilliggjande kommunar frå 1. januar 2020 var det ei historisk hending.

Til saman vil Viken ha 1,2 millionar menneske – nær ein fjerdedel av Noregs innbyggjartal.

Fylkestinget er det øvste politiske valde styret i ein fylkeskommune, og treffer vedtak på vegne av fylkeskommunen.

Presse og politikarar var godt representerte da Viken Fylkesting vart konstituert i Festsalen i Urbygget ved NMBU.

Foto
Håkon Sparre

NMBU-rektor Sjur Baardsen innleia da Viken Fylkesting vart konstituert ved NMBU 17. oktober 2019 i Urbygninga.

Foto
Håkon Sparre

Denne artikkelen er omsett til nynorsk:

Viken Fylkesting konstituert i Urbygningen på NMBU

Viken Fylkesting ble konstituert på NMBU torsdag 17. oktober i Urbygningen.

 

Published 17. oktober 2019 - 15:32 - Updated 20. juli 2021 - 14:48

I sommer kom hun ut med bok nummer to, barneboka "Insektenes hemmeligheter snorkelmygg, zombiebiller og andre småkryp rundt deg", etter å hatt stor internasjonal suksess med boka "Insektenes Planet" (2018) som er utgitt på over 20 forskjellige språk.

Professor Anne Sverdrup-Thygesons ambisjon er intet mindre enn å få "alle til å elske insekter", noe hun beskriver nærmere i denne forskerprofilen.

Den ambisjonen, entusiasmen og formidlingsgleden har bidratt til masse medieoppslag verden over - ikke minst i forbindelse med lanseringen av IPBES' Naturpanelrapport om naturdød og tap av naturmangfold i mai.

Da siterte blant annet The Guardian henne på at "vi må redde insektene for å redde oss selv" og at "insektene er limet i naturen", mens Aftenposten og andre norske medier spesielt trakk frem Sverdrup-Thygesons "hengekøye-metafor":

– Alle menneskene og all vår velferd holdes oppe i en hengekøye hvor trådene som bærer oss er artene og naturen. Nå trekker vi ut tråd etter tråd. Noen hull går bra, men nå er så mange tråder ute at hengekøya er i ferd med å rakne. Snart rakner vår velferd og våre liv, sa hun, og manet til at alle straks må gjøre alt for å unngå at det skjer.

I starten av denne uka er hun én av 19 norske forfattere som tar Kronprinsessens Litteraturtog i Tyskland til bokmessen i Frankfurt fra Berlin via Köln - et samarbeid mellom Utenriksdepartementet, NORLA og Deutsche Bahn.

Bokmessen i Frankfurt, Frankfurter Buchmesse, er den viktigste bokmessen i verden. Hvert år er ett land fokus for messen som gjesteland – i 2019 har Norge denne rollen og den norske statsministeren holder åpningstalen på vegne av Norge tirsdag 15. oktober.

Slagordet for den norske gjestelandsatsingen på Frankfurt bokmesse er hentet fra Olav Hauges dikt «Det er den draumen». Her forteller Sverdrup-Thygeson om SIN drøm, den hun sier hun tar med seg til Frankfurt denne uka (videoen er laget av Goethe Instituttet i Norge, Tysklands kulturinstitutt):

Sammen med professor Tone Birkemoe og forsker Rannveig Jacobsen skriver Sverdrup-Thygeson også den populære bloggen "Insektøkologene: En forskerblogg om insektenes fantastiske verden"

Published 15. oktober 2019 - 7:37 - Updated 20. juli 2021 - 14:48

Mange var innom Realtek under bærekraftsmarsjen.

Foto
Marius Grønflaten

Bærekraftsmarsj gjennomført på Ås for første gang

Vitenparken, Ås kommune og NMBU arrangerte sammen en kveldsvandring. Bærekraftsmasrsjen ble vellykket og fant sted fredag kveld. Arrangementet viste frem endel tanker rundt FNs bærekraftsmål. Itillegg fikk publikum møte litt av forskningen på NMBU ved at det var åpent hus på Realtek, KBM og Vitenparken. Arrangementet starter med appeller fra studentleder, miljøagenter og ordfører i Ås.

Lørdag var det Vitensmak på Meierplassen

Vitensmak finner sted på parkeringsplassen ved det gamle Meieribygget. Har du noensinne smakt is laget på geitemelk? På kunnskapsmarkedet, Vitensmak, på Meieriplassen kan du prøve is basert på geitemelk. I tillegg blir det gjennomført smakstester. Du kan også delta i en forbrukerundersøkelse på en helt ny ost. Og har du lyst kan du også se nærmere på landbruksroboten Thorvald og møte forskere og fagfolk fra Nofima, Tine, Food Pro Future, Matvett, Bio for fuels, og andre.

 

Serverte softis laget av geitemelk.Smak Ås på Meieriplassen.

Foto
Eivind Norum

Smak Ås.

Foto
Eivind Norum

Thorvald under Smak Ås.

Foto
Eivind Norum


Smak Ås har blitt arrangert siden 2016.

 

Published 14. oktober 2019 - 13:49 - Updated 20. juli 2021 - 14:47

NMBU og professor Vincent Eijsink er ein av fire partnarar i prosjektet CUBE som European Research Council (ERC) har tildelt rundt 100 millionar kroner over ein seksårsperiode for å sjå om dei kan finna slike katalysatorar. Løyvinga er eit såkalla «Synergy»-stipend som støttar banebrytande grunnforsking på grenseflata mellom ulike fagfelt.

–  Eg er veldig glad for og stolt over at CUBE-prosjektet har fått denne støtta. Det er eit prosjekt i ekte NMBU-and, der samarbeid med eksterne aktørar, framifrå og tverrfagleg forsking er stikkorda. CUBE-prosjektet er grunnforsking som kanskje verkar fjern for mange utanfor forskarverda, men dette er pionerarbeid for eit meir berekraftig samfunn. Ofte tenkjer vi på berekraftige løysingar som ferdige produkt for vanlege forbrukarar. Faktum er at dei løysingane er avhengige av forskingsprosjekt som dette – og ikkje minst av forskarar som vågar seg inn i ukjente landskap. At prosjektet har fått ERC-støtte, er eit tydeleg teikn på kor viktig det er, seier rektor Sjur Baardsen ved NMBU.

Samfunnet vårt er avhengig av karbonhaldige produkt som alle er laga av nokre få kjelder (venstre side i figuren): Kol, olje, naturgass og - i mindre grad - biomasse.

Det første trinnet i å konvertera desse råvarene til forbrukarprodukt er å kontrollere dei sterke hydrogen-karbonbindingane. I dag blir dette gjort indirekte og krev store industrianlegg for å vera økonomisk lønsamt.

Målet er å utvikla ein meir berekraftig kjemisk industri. Videre krev den globale overgangen mot ein syklisk økonomi, der forbrukarprodukt blir resirkulerte til nye kjemiske byggesteinar, små anlegg og mindre transport av avfallsmateriale over store avstandar. Med kontroll over hydrogen-karbon-bindingane er det både økonomisk og teknisk mogeleg å realisera små produksjonseiningar.

Foto
NMBU

Svært komplisert kjemi

Metan er eit godt eksempel. Det er eit svært enkelt hydrokarbon med fire hydrogenatom (CH4) som kvar for seg er bunde til eit karbonatom. Ved å byta ut eitt av desse hydrogenatoma med eit anna grunnstoff eller molekyl, som ei oksygen-hydrogen-gruppe (OH), blir det danna metanol. Metanol er ei kjemisk sambinding som blir nytta i store mengder i industrien. Utfordringa er at denne omdanninga frå metan til metanol er ressurs- og energikrevjande. På verdsbasis er det snakk om hundretusenvis av tonn med kjemikalium som blir utsette for eller er eit resultat av kontrollert aktivering av ein eller fleire karbon-hydrogen-bindingar.

– Kontrollert aktivering av karbon-hydrogen-bindingar verkar nok  abstrakt, men har svært mykje å seia i det daglege. Denne typen reaksjonar ligg ikkje berre til grunn for ein stor del av den petrokjemiske industrien, men er også viktige i for eksempel betre utnytting av biomasse og nedbryting av plast. Forskinga i CUBE er ikkje berre av stor vitskapleg interesse, men kan også vera eit viktig bidrag til det grøne skiftet, seier Vincent Eijsink, som leiar eitt av dei fremste forskingsmiljøa i verda innan enzymologi og enzym-engineering. Professor Eijsink er leiar for arbeidsgruppa for CUBE på NMBU, som elles består av professor Morten Sørlie og forskar Åsmund Røhr Kjendseth.

CUBE handlar om å utvikla kjemiske og biokjemiske katalysatorar

Kontrollert aktivering av karbon-hydrogen-bindingar er blant dei vanskelegaste kjemiske prosessane som finst. CUBE handlar om å utvikla både kjemiske og biokjemiske katalysatorar for å utføra kontrollert aktivering.

– Alle veit at det er lett å forbrenna metan (CH4) til vatn (H2O) og kabondioksid (CO2). Men det å modifisera metan delvis, altså utan å brenna metan heilt opp, er svært vanskeleg. Reint kjemisk betyr det å aktivera berre ei av dei fire karbon-hydrogen-bindingane i metan. Det å omdanna metan til metanol (CH3OH) er altså mykje vanskelegare enn å brenne metan heilt opp. Og det er denne prosessen den kjemiske industrien treng, forklarer Eijsink, som understrekar at kontrollert aktivering av metan berre er eitt, og det mest ambisiøse, dømet på dei kjemiske reaksjonane som CUBE-prosjektet skal sjå på.

Startar ikkje på berr bakke

I naturen finst det nokre veldig få enzym som faktisk klarer å katalysera omdanninga av metan til metanol på kontrollert vis. Inspirert av naturen har kjemikarar i årevis arbeidd med å utvikla syntetiske katalysatorar, såkalla zeolittar, som klarer det same, men resultata så langt har ikkje vore gode nok.

Biletet viser eit LPMO-enzym (i grønt), der dei brune kulene illustrerer dei delane av enzymet som er i kontakt med substratet som er farga lilla. NMBU er verdsleiande innan forsking på LPMO som bryt ned cellulose gjennom kontrollert aktivering av ein hydrogen-karbon-binding og som liknar på dei naturlege enzyma som kan konvertera metan til metanol. Oppdaginga av LPMO var sentralt for etableringa av CUBE. Desse naturlege LPMOane kan ikkje modifisera metan eller bryta ned plast, men forskarane trur at det kan gå an å endra LPMOane slik at dei blir i stand til det.

Foto
NMBU

Dei siste ti åra har vi sett to utviklingar som har vore viktige for denne problemstillinga, forklarer Eijsink:

– Kjemikarar har utvikla ein ny type syntetiske katalysatorar, såkalla «metal organic frameworks» (MOFs) og gjer det mogeleg å designa «enzym-liknande» katalysatorar på ei rad nye måtar . Med MOFs kan vi etterlikna naturen mykje betre enn med zeolittar. Her er forskarar ved Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo, som koordinerer CUBE-prosjektet, verdsleiande. Ein av dei mest lovande typane MOF har blitt utvikla i Oslo, påpeikar Eijsink.

Biokjemikarar ved NMBU har på si side oppdaga ein ny type enzym, som vi kallar «lytiske polysakkarid-monooksygenasar» (LPMOar) som bryt ned cellulose gjennom kontrollert aktivering av karbon-hydrogen-bindingar. LPMOer liknar litt på dei naturlege enzyma som kan omdanna metan til metanol.
– Dei naturlege LPMOane kan ikkje modifisera metan eller bryta ned plast, men vi trur at det er mogeleg å endra LPMOane slik at dei kanskje blir i stand til det, seier Eijsink.

Han forklarer at CUBE-prosjektet i stor grad er basert på desse to oppdagingane som begge har blitt gjort i Noreg, ved Universitetet i Oslo og NMBU, to av dei fire partnarane i CUBE.

Samlar forskingsmiljø med utfyllande kompetanse

For betre å forstå de katalysatorane som vi i dag alt har (zeolittar, MOFs, LPMOar), og for så å kunne utvikla betre katalysatorar, treng vi svært avanserte spektroskopiske analysemetodar. Vi treng massevis av spesialistkompetanse og tilgang til avansert utstyr. Heldigvis har vi klart å få med to leiande europeiske grupper som kan dette, og til saman har vi greidd å utvikla eit forskingsprosjekt som har vunne fram i ein svært tøff konkurranse, seier Eijsink.

I CUBE skal altså fire grupper med utfyllande kompetansar arbeida saman (sjå faktaramme). To av gruppene er norske, ei er tilknytt NMBU og ei til UiO.

– NMBU skal bygga vidare på den sterke posisjonen vi har innan enzymologi, og spesielt LPMOane som ble oppdaga ved NMBU i 2010.  Professor Morten Sørlie og forskar Åsmund Røhr Kjendseth ved vårt fakultet skal også ha leiande roller i prosjektet, avsluttar Eijsink.

Published 11. oktober 2019 - 12:00 - Updated 20. juli 2021 - 14:46

Kanin er i dag det tredje vanligste kjæledyret i Norge, etter hund og katt, men det finnes ikke noen samlet oversikt over normale blodverdier for friske kjæledyrkaniner. Det betyr at hvis du tar med kaninen din til en veterinær og tar en blodprøve, har ikke veterinæren noen normale verdier å sammenligne med. Dermed kan det bli vanskelig å få de svarene du trenger når kaninen er syk.

Finne normalen
Kaninekspertene ved Smådyrklinikken har derfor startet et omfattende prosjekt for å samordne data om friske, familieeide kjæledyrkaniner.

- Prosjektet går i korte trekk ut på å finne ut hva som er normalt for en kjæledyrkanin, slik at når det kommer inn en syk kanin, vil det være lettere å finne ut hva som er galt. Det er jo grunnleggende medisin, med siden vi ikke har visst hva som er normale verdier, har det vært med på å gjøre kaninmedisin nokså utfordrende, sier Mona Philippsen som er dyrepleier med spesialisering innen kaniner og eksotiske dyr (CertVNES).

Forskningsprosjektet går ut på å finne ute hva som er normale verdier for en kjæledyrkanin.

Forskningsprosjektet går ut på å finne ute hva som er normale verdier for en kjæledyrkanin.

Photo
Hanne Pernille Andersen

Forsøksdyrkaniner og kjæledyrkaniner
Det meste av data som finnes på kaniner i dag, er på forsøksdyrkaniner, og det byr på problemer.

- Man har tenkt at de tallene og dataene som finnes på forsøksdyrkaniner er representative også for kjæledyrkaniner, men det er slik at kjæledyrkaniner og forsøksdyrkaniner lever veldig forskjellige liv, noe som påvirker blodverdiene deres. Det betyr at man kan ikke bruke de samme dataene på forsøksdyrkaniner til kjæledyrkaniner, sier Phillipsen.

Forsøksdyrkaninene lever under nokså like forhold og er grupper med individer med samme kjønn, alder, rase, vekt og diett. De lever også under helt andre forhold enn kjæledyrkaniner. De er ofte skjermet fra sollys, og mange av dem har ikke mulighet til å utøve normal adferd og sosialisering med mennesker, andre kaniner og dyr. Dermed utsettes de ikke for de samme miljøfaktorene som kjæledyrkaniner.

- Det er langt større variasjoner hos kjæledyrkaniner. De kommer i alle farger, fasonger og størrelse og består av mange forskjellige raser og krysninger mellom raser. De lever under mange ulike forhold og dietter og er utsatt for ulik miljøpåvirkning. De fleste lever et nokså frittgående liv med tilgang på sollys, miljøberikelser og plass til å bevege seg, og det gjør at de sannsynligvis har andre blodverdier enn forsøksdyrkaninene, sier Philippsen.

Kjæledyrkaniner lever under mange ulike forhold, dietter og ulik miljøpåvirkning.

Kjæledyrkaniner lever under mange ulike forhold, dietter og ulik miljøpåvirkning.

Photo
Håkon Sparre

Helsesjekk av 80 kaniner
For å finne ut av forskjellene på blodverdiene og øke kunnskapen om kaniners helse, har Smådyrklinikken i vår hatt over 80 friske kaniner inne til en helsesjekk.

- Vi må vite hva det vil si at en kanin er frisk, før vi kan vite om den er syk. Derfor har vi gjort grundige helsesjekker av disse kaninene, tatt blodprøver og fått masse informasjon fra eierne om hva kaninene spiser og hvordan de bor, sier Philippsen.

Etter disse undersøkelsene sitter Smådyrklinikken nå igjen med en oversikt over normale data hos kjæledyrkaniner.

- Selv om vi er tidlig i forskningsprosjektet, ser vi allerede at noen av funnene våre avviker fra det som står i forskningslitteraturen. Vi har funn som kan indikere at noe av det man før trodde var riktig, kanskje ikke er det likevel, sier Philippsen.

Smådyrklinikken har i vår hatt over 80 friske kaniner inne til en helsesjekk.

Smådyrklinikken har i vår hatt over 80 friske kaniner inne til en helsesjekk.

Photo
Gisle Bjørneby, NMBU

Viktig forskning
På Smådyrklinikken kjører man blodprøver i en maskin der det ligger normalverdier inne fra forsøksdyrkaniner. Philippsen forteller at de allerede nå kan se at prøvene fra kjæledyrkaninene viser avvik fra disse dataene.

- Av de 80 blodprøvene fra friske kaniner som vi har tatt, var det ingen som havnet innenfor normalområdene. Det kan peke i den retningen at det er ulike blodverdier for forsøksdyrkaniner og kjæledyrkaniner, sier hun.

Philippsen underviser selv i kaninmedisin og er tydelig på hvor viktig dette forskningsprosjektet er.

- Det er klart det er alvorlig hvis ferske veterinærer tar en blodprøve av en kjæledyrkanin og tror den er syk fordi verdiene havner utenfor det forskningslitteraturen sier er normalen. Da kan man risikerer å gjøre mye galt, sier hun.

En av de første i verden
På verdensbasis er det gjort lite omfattende og systematisk forskning på kjæledyrekaniner.

- Vi må begynne litt fra begynnelsen når det gjelder kaninmedisin og systematisk prøve å bekrefte eller avkrefte det som før var hypoteser og anekdotiske funn. Vi har fått inn all data, og nå skal alt digitaliseres, systematiserer og bli til statistikk. Vi håper at vi kan få prosjektet ferdigstilt i løpet av et par års tid, og målet er at funnene forhåpentligvis skal publiseres både i Norge og internasjonalt, sier Philippsen.

Published 10. oktober 2019 - 15:40 - Updated 20. juli 2021 - 14:46

Byggeprosjektet er avhengig av ekstra bevilgninger for å rekke studiestart i 2020. Kunnskapsdepartementet øker derfor rammen til 8 milliarder i neste års statsbudsjett. 
– Vi er glade for at regjeringen nå sikrer at vi kan starte undervisning og forskning i det nye Veterinærbygget fra høsten 2020, sier rektor Sjur Baardsen. 
 
Ikke flere plasser på veterinærstudiet 
I 2008, da stortinget vedtok å flytte veterinærutdanningen til Ås, vedtok de samtidig å dimensjonere byggeprosjektet til 90 studieplasser. Dette innebærer en økning på 20 fullfinansierte plasser. Disse er ikke lagt inn i statsbudsjettet for neste år. 
– Nybyggets kapasitet vil ikke kunne utnyttes før vi kan ta opp 90 studenter per kull. Derfor er det leit at vi må vente på dette. Norges behov for veterinærer kommer til å øke. Faget og yrket blir bare viktigere framover, både for å sikre god dyrehelse og dyrevelferd, men også fordi veterinærmedisinen er sentral i å løse mange av bærekraftsutfordringene vi står overfor, sier Baardsen. 
 
Studiestøtten utvides 
I 2020-budsjettet fullfører regjeringen opptrappingsplanen for studiefinansiering. 
– Skal vi kunne utdanne gode kandidater, må studentene ha tid til å studere. Derfor er det positivt at regjeringen fullfører opptrappingen til 11 måneders studiestøtte, sier rektor Sjur Baardsen. 

Også studenttingsleder Tord Hauge er glad for økningen. 
– Dette er et viktig steg i riktig retning, og vi er glade for at det nå innføres 11 måneders studiestøtte. Men nivået er fortsatt for lavt. Det er et sterkt behov for at det også økes i størrelse, sier Hauge.

Han peker også på at regjeringen vil finansiere en levekårsundersøkelse blant studentene i 2020. 
– Vi er nødt til å vite hvordan studentene har det. Tidligere undersøkelser viser tydelig at de utgjør en sårbar gruppe. Dette kunnskapsgrunnlaget er avgjørende for å kunne lage gode velferdsordninger for studentene, sier Hauge. 

Krevende økonomi 
Kostnadene knyttet til flytting av NMBU Veterinærhøgskolen til campus Ås må dekkes av ordinære bevilgninger. I tillegg kommer kostnadene til drift både på Ås og på Adamstuen i en overgangsperiode, samt kutt på 6,6 millioner kroner som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. 
– 2020 blir et spesielt år for NMBU. Det blir såpass ressurskrevende å flytte inn i og ta i bruk nytt bygg at vi er nødt til å utsette andre viktige saker. På toppen av det hele må vi bidra med betydelige ressurser i regjeringens gjennomgang av statlig eiendomsforvaltning. Satsingen på campus Ås er ikke bare et løft for NMBU, men for hele landet. Vi hadde håpet på ekstra drahjelp i 2020, men konstaterer at vi må løse dette selv innenfor en allerede presset rammebevilgning, sier administrasjonsdirektør Lars Atle Holm. 
 
– Forskningssatsing bør matche EU 
NMBU får midler til 10 nye studieplasser over fire år, knyttet til teknologi og det grønne skiftet. I 2020 utgjør dette 450 000 kroner.  
– Vi er glade for disse studieplassene, og skal sørge for at de følger langtidsplanen så godt som mulig. Samtidig hadde jeg håpet å se en enda mer ambisiøs satsing på forskning og utdanning for en bærekraftig utvikling enn vi ser i dette budsjettet, sier rektor Sjur Baardsen. 
– Regjeringen holder løftet om å satse mer enn en prosent av BNP i en omstillingsfase. Men vi er enige med Dag Rune Olsen i Universitets- og høyskolerådet i at hvis den norske satsingen på bærekraftig utvikling skal monne, så bør den matche EUs mål, altså tre prosent av BNP. Ambisiøs satsing på forskning og utdanning er avgjørende om vi skal nå bærekraftsmålene, sier Baardsen. 

 


 

Published 7. oktober 2019 - 13:58 - Updated 20. juli 2021 - 14:45

På verdens dyredag, 4. oktober, ble det lansert et stort forskningsprosjekt for å forbedre forholdene til eggleggende høner. En rekke samarbeidspartnere innen utdanning og industri fra en rekke europeiske land, inkludert Veterinærhøgskolen NMBU, deltar i prosjektet.

- ChickenStress er et europeisk samarbeidsprosjekt som tar sikte på å bedre velferden for millioner av høner ved å lære mer om hvordan langvarig stress påvirker hjernen, sier førsteamanunsis ved Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi ved Veterinærhøskolen, Janicke Nordgreen.

Sammen med professor Andrew Michael Janczak ved Institutt for produksjonsdyrmedisin, leder hun den norske delen av prosjektet. De understreker hvor viktig slike internasjonale prosjekt er for å fremme god forskning for god dyrevelferd.

- Prosjektet bringer sammen grupper med mye ulik kompetanse og et felles mål; å forstå hvordan vi best kan ivareta velferden til eggleggende høner, sier Nordgreen.

Ved Veterinærhøgskolen skal det forskes på hønenes stressfølsomhet, helse og kognitive evner.

Ved Veterinærhøgskolen skal det forskes på hønenes stressfølsomhet, helse og kognitive evner.

Photo
Håkon Sparre

Prosjektet er et europeisk treningsnettverk (The ChickenStress European Training Network) hvor også utvikling av forskertalenter er en viktig del av prosjektet. 20 ulike partnere samarbeider om å levere topp forskning og å utdanne 14 stipendiater.

- En av disse stipendiatene er nylig ansatt ved Veterinærhøgskolen NMBU og skal forske på effekten av kompleksitet i miljøet når det kommer til hønenes stressfølsomhet, helse og kognitive evner, forteller Nordgreen.

Dr. Tom Smulder, ved Newcastle University, leder prosjektet i sin helhet.

- Forbrukere etterspør stadig best mulig leveforhold for høner, og i Europa førte dette til et forbud mot såkalte batteribur i 2012. De alternative produksjonssystemene har imidlertid ført til en rekke uforutsette problemer selv om de ble innført med de beste intensjoner, sier Smulder i en pressemelding om prosjektet.

- Vi vil bruke kunnskapen om hvordan stress påvirker hjernen, til å finne den beste praksisen, forklarer han.

 

For mer informasjon om prosjektet, les samarbeidspartnernes felles pressemelding i anledning lanseringen.

 

Dette er alle samarbeidspartnerne i prosjektet:
Newcastle University, Institut de Recerca Biomèdica de Lleida - Fundació Dr. Pifarré (IRBLleida), Universidad de Lleida, The University of St Andrews, The Open University of Israel, Universitaet Bern, Scotland’s Rural College, Universiteit Utrecht, Norwegian University of Life Sciences, Eigen Vermogen -Instituut voor Landbouw en Visserijonderzoek, Hendrix Genetics, Trinity College Dublin, Vencomatic Group BV, Noldus Information Technology BV, Max Planck Institute for Ornithology, University of Veterinary Medicine, Vienna, Linköpings Universitet, The Lakes Free Range Co. Ltd., Universiteit Gent, Tel Aviv University

 

Published 4. oktober 2019 - 9:55 - Updated 20. juli 2021 - 14:44

Etter sommerferien er det fortsatt mange forlatte katter som venter på et nytt hjem. Og om du lurer på om du kommer til å bli glad i en voksen omplassert katt, så viser forskning at det blir du, og det skjer i løpet av kort tid.

Mest sannsynlig vil du allerede etter tre måneder være omtrent like glad i og ha de samme sosiale båndene til omplasseringskatten som du har til gamlekatten du har hatt i mange år.

Men du må velge din katt med omhu, og være nøye på at katten er godt sosialisert. Det finnes mange omplasseringssentere, og noen er flinkere enn andre til å sosialisere katten og ikke gi den bort for tidlig.

─ Så lenge du er nøye med å sjekke at katten er sosialisert og fungerer godt i et sosialt miljø med andre katter og mennesker, så vil den mest sannsynlig fungere godt i et nytt hjem, sier professor Bjarne O. Braastad.

I den utvidede og oppdaterte utgaven av boken «Katten – atferd og velferd», som ble utgitt tidligere i år, skriver katteeksperten mer om analysen som ligger bak den sosiale bindingen vi har til katten vår.

Boken inneholder også nye og oppdaterte kapitler om alle sider ved kattens atferd. Alt fra domestiseringen og hvordan katten ble tamkatt for 10-12 tusen år siden, til hvordan kattens atferdsutvikling har vært frem til dagens typiske kattehold.

Andre emner er kattens språk, katten som jeger, dens evne til å navigere og finne frem på fremmede steder. Dyrevelferd har selvsagt plass i boken og du kan også lese om hvordan du kan dressere og trene en katt, med klikkertrening.

Har du problemer med atferden til katten din, finnes det gode råd for det, sammen med beskrivelse av typiske atferdsforstyrrelser.

Et godt utgangspunkt for et vellykket kattehold er å velge riktig katt i forhold til hvor du bor og hvor mye du har tenkt å engasjere deg i katten din, for det er litt forskjell på raser.

Raseforskjeller i atferd

Ifølge Braastad er skogkattrasene blitt mer og mer populære.

─ Nordmenn ønsker seg robuste katter som tåler en del.

Og det gjør skogkatter, men de liker også å være ute, og passer best som utekatt. Dette er resultater fra et forskningsprosjekt ved NMBU om raseforskjeller i personlighet, der katten ble karakterisert etter 22 atferdstrekk. Og det var forskjeller mellom raser på 19 av dem.

─ Ingen store forskjeller riktignok, for en katt er jo en katt, men noen fremtredende forskjeller er det mellom rasene. Den største forskjellen var på aktivitetsnivå og på sosiabilitet, altså hvor sosial katten er.

Skogkatter er mer aktive enn andre raser. De liker å være ute, og de er gode jegere. Det at de er mye ute gjør at de kan bli mer anspente i det sosiale livet innendørs.

Utekatter kan være bøllete hjemme

─ Forskning har vist at katter som er mye ute og kommer hjem av og til kan være ganske bøllete mot andre katter i husstanden, sier Braastad og tror at det kan være stress i opplevelsene ute som de tar med seg inn og lar det går ut over andre katter i husstanden.

De aller fleste katter er huskatter, som er betegnelsen på en katt som ikke er renraset. Huskattene avler seg selv mer eller mindre fritt.

─ Sånt kan jo skje når hele 81 prosent av huskattene går fritt ute. I motsetning til rasekattene, hvor bare 17 prosent er utekatter.

Rasekatter av det rolige slaget egner seg bedre som innekatter, og 40 prosent av rasekattene bor i byer, men bare 26 prosent av huskattene gjør det. Og mange av rasekattene bor i blokkleilighet.

Jevnt over er det mindre atferdsproblemer med typiske orientalske katter som siameser og orientaler, eller en perser.

Men uansett rase så er det stor individuell forskjell på kattene innen rasen. Så rådet er å se på gemyttet til kattungen i kullet, og finne den kattungen som passer for deg. Arv og gener har mye å si for hvordan katten er, men også miljøet kattungen vokser opp i er viktig. Et godt forhold til kattemor og menneskene i husstanden former også katten.

Avl på katter har ikke pågått så mange år som på hund, (20-150 år alt etter rase) og forskjellene mellom rasene er derfor foreløpig ikke så store. Hunder som det har vært avlet på i mange tusen år har stor forskjell mellom rasene.

Innekatt krever mer oppmerksomhet

En forutsetning for at en katt kan være innekatt er at den har levd hele livet inne og er vant til innetilværelsen. En utekatt kan ikke gjøres om til en innekatt, og blir katten sperret inne vil den bli veldig frustrert.

Hvis du har en innekatt må du bruke mer tid på katten din. Det å ha katteleker er ikke godt nok, fordi katten ikke alltid leker på eget initiativ, så ofte må eier ta initiativet.

─ Katten kan ignorere en bordtennisball som ligger på gulvet, men hvis den trilles bortover så vil det motivere kattens jaktinstinkt og katten vil leke med ballen, sier Braastad.

En innekatt må også ha et mer tilrettelagt miljø med aktivitetsobjekter og plass til å leke, og det kan være en fordel å ha to katter, foreslår katteeksperten. Gjerne søsken fra samme kull som går bra sammen.

Rødfargede katter er mer kranglete

Svarte katter er generelt sett mer tolerante overfor andre katter enn katter som har en rød/oransje farge, (røde, kremfargede eller skillpaddefargede). Og i strøk med mange katter er det ikke lurt å bruke tiden på å være sjefen i gata og krangle med alle, for i mellomtiden kurtiserer de svarte hannene hunnkattene, og de får paret seg, mens de rødhårede gutta slåss.

På landsbygda derimot, hvor det ikke er så tett kattebestand, lykkes rødhåringene bedre, fordi de kjeppjager de svarte hannene og har tid til å pare seg innimellom slagene.

─ Men rødhårede katter er ikke nødvendigvis mer aggressive, kanskje bare litt mer selvsikre og trygge, slik som Pusur og gatekatten Bob, sier Braastad.

Katter småprater ikke

Når katter snakker seg imellom driver de ikke med «small talk». Alt etter status og rang forteller de om sine hensikter, hvilke følelser de har, hva de ønsker å gjøre og hva de ønsker at andre individer skal gjøre.  På den måten kan en katt få en annen katt til å gjøre det den ønsker. I dyreverdenen er det helt unødvendig å angripe den underlegne. 

Hvis to konkurranselystne katter møtes, vil de først sette seg ned og stirre på hverandre. Hvis ingen gir seg, så er truende signaler neste trekk. Den som etter hvert føler seg underlegen vil gi seg og endre kurs, eller kanskje det aller tryggeste er gå tilbake der den kom fra.

Direkte kamper oppstår mest mellom individer som har omtrent samme evne til å konkurrere og når ingen av partene klarer å true den andre parten bort med trusselsignaler.

Hvordan du kan kommunisere med katten

Når du kommuniserer med katten må du gjøre det på kattens premisser. Du kan si «hei» til en fremmed katt ved å lage en lokkende mjau-lyd som går opp i tonehøyde på slutten. Hei-lyd er en mrrr-lyd i jevn tonehøyde, mens mrrr eller mjau som går opp i tonehøyde på slutten er en lokkelyd. Hvis du ikke synes noe om å mjaue, så går det fint å snakke med en stemme som går opp i toneleie mot slutten av setningen. Og så kan du smile med øynene ved å blunke gjentatte ganger, gjerne litt lange blunk. Hvis katten svarer med samme øyesignal, har den akseptert ditt nærvær. Da kan du strekke ut en hånd og invitere katten til kontakt.

Hvis du vil at katten skal komme til deg, så finnes det knep for det også. Braastad har opplevd at katter reagerer med å reise seg opp og komme mot ham når han plystrer i en tone rundt en langtrukken, enstrøken A.

─ Det ser ut til å fungere som et lokkesignal. Hvis du tester det på katten din, så prøv med litt forskjellige toner, for det er ikke sikkert at alle katter er tunet inn på tonen A, sier Braastad.

Kanskje det er slik at kattungen mjauer for å lokke på moren med dominerende lyder rundt tonen A. Kattemor kommer og svarer kanskje med å berøre kattungen.

Kattemor bruker berøringsspråk

Når kattemor kommer tilbake til kattungene i fødekassa etter å ha vært ut for å spise og drikke, så svarer hun ikke med lyd når kattungene mjauer av sult.

For nyfødte kattunger har verken syn eller hørsel, men de har berørings- og luktesans. Derfor svarer kattemor med å slikke kattungen over ryggen, for det føler ungen. Det er en instinktiv atferd hos kattemor, hun vet ikke at kattungene ikke kan høre.

Katten etablerer skiftordning for bruk av populære uteområder

I tillegg til det du og katten opplever sammen, så har jo katten din et liv som du kanskje ikke vet så mye om. I boken forteller Braastad om det du ikke vet om katten din, for eksempel katteatferd sånn katter imellom.

Kattens språk er et viktig tema i boken. Og katten har flere måter å uttrykke seg på. I tillegg til lyd kommuniserer den også med kroppsspråk, berøringsspråk og duftspråk. En katt kan legge igjen et visittkort ved å urinmarkere, som andre katter så kan snuse på for å sjekke personalia og hvor fersk markeringen er.

Hvis det er flere fremmede katter i et område bruker de duftmarkering for å regulere «trafikken» i området –  ikke for å sette opp gjerdestolper og hindre andre katter i å bruke området. Katter prøver i stor grad å unngå hverandre og de bruker synet og luktesansen for å sjekke terrenget. Duftmarkeringen gjør at forskjellige katter kan bruke samme område, men kanskje til forskjellig tid av døgnet.

Men hunnkatter har også revir, et område som de forsvarer. Det kan være stedet der kattungene er, eller et sted med viktige ressurser for katten. Kommer fremmede katter innenfor reviret blir den forsøkt jaget bort. Det går som regel bra, for den som har mest å forsvare har mest selvtillit.

Om to katter skulle være på kryssende kurs ute er det normalt at den ene setter seg ned og venter til den andre har gått fordi. Det er ikke av høflighetshensyn, men bare tanken på at det ikke er lurt å skape mer trøbbel enn nødvendig.

Blant sosiale katter er det vanlig at de respekterer hverandre innendørs. Det gjelder ved matfatet så vel som på hvilestedet. Den som kommer først har rangen. Kanskje ikke så lett å akseptere for Passopp, når hundekurven er okkupert av pus.

Katten viser deg tillit ved å berøre deg

Ifølge Braastad er berøringsspråket viktig for pattedyr og er ofte koblet til duftspråket.

─ Når katten gnir kinnet inntil buksebenet ditt, eller mot kinnet ditt, er det for å sette av duftstoffer, kinnferomoner. Det er signalstoff som skilles ut fra kinnet på katten, og når katten gnir seg til kinnet, skjorta eller buksebenet ditt, og så lukter du litt som katten din, og katten lukter litt som deg, sier Braastad.

Det er egentlig en tillitserklæring fra katten, fordi det er tegn på sosial tilhørighet. Fellesduft er typisk for sosiale dyr, og når man lukter felles så er det mer naturlig å se på hverandre som sosiale partnere.

 

Published 3. oktober 2019 - 14:18 - Updated 20. juli 2021 - 14:44

Når Norden og resten av Europa skal gjennom en storstilt omstilling for å nå sine klimamål blir fleksibilitet helt avgjørende. I energisammenheng handler dette blant annet om å løse utfordringen med å integrere en høy andel variabel fornybar energi, slik som sol og vind, inn i energisystemet på en effektiv måte.

Denne utfordringen har forskere ved NMBU studert i det nordiske prosjetet «Flex4RES», og det norske oppfølgingsprosjektet NorENS. 

Kabler blir viktig

Professor Torjus Folsland Bolkesjø minner om at handlingsrommet for en omstilling er kort hvis man skal ha ambisjon om å nå togradersmålet, men at det er mulig å oppnå store kutt i Europa de neste ti årene.

Én oppgave da er å løse fleksibilitetsutfordringen som oppstår når vi erstatter fossil produksjon med vind- og solkraft.

– I Norge for eksempel vil et bedre strømnett gjøre at vind og vann fra nord kan være med på å redusere markedet for gass lenger sør. Flere kabler mellom land kan også bidra til løse problemet, fordi vi da øker kapasiteten for å flytte kraft fra områder med høy produksjon til områder med stort behov for kraft, avhengig av værforholdene, forklarer Bolkesjø.

Les mer på disse eksterne sidene: 

Professor i fornybar energi, Torjus Folsland Bolkesjø.

Foto
Håkon Sparre

Published 29. september 2019 - 21:42 - Updated 20. juli 2021 - 14:43

Ja, trær kan spises, men må først bearbeides.

Foto
Bjørge Westereng
Tarmbakteriene skiller ut en mengde signalstoffer og nedbrytningsprodukter som kroppen kan ha nytte av, som organiske syrer og vitaminer. Andre bakterier kan medføre ubehag og sykdom ved at de spiser opp det karbohydratrike beskyttende laget på tarmveggen, mucin. Et tynnere mucin lag kan bidra til at sykdomsfremmende bakterier kan bryte seg igjennom tarmveggen.

– Vi ønsker naturlig nok å stimulere vekst av gode bakterier. Næringsstoffer som fremmer disse kalles prebiotika, og er i all hovedsak karbohydrater, forteller førsteamanuensis Bjørge Westereng ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap.

En blid, mannanknaskende gjeng fra NMBU med god tarmhelse ; Sabina Leanti La Rosa, Magnus Ø Arntzen, Phil Pope, Leszek Michalak, og Bjørge Westereng i analyselaboratoriet ved Kjemi, bioteknologi og matvitenskap på NMBU i laboratoriet hvor har framstilt karbohydratene mannan fra trær.

Foto
Privat

Karbohydrater, langt fra bare sukkerbiter
Det finnes mengder av forskjellige typer karbohydrater i omgivelsene våre, og ikke minst i maten vår.

– De bidrar til søt smak som for eksempel sukrose (bordsukker), laktose (melkesukker), fruktose og glukose eller til tekstur (stivelse i poteter), gjøre syltetøyet vårt stivt (pektin), eller sørge for at isen holder samme konsistens når vi tiner iskremen for andre gang og gjør et nytt forsøk på å tømme boksen (forskjellige stabilisatorer). Mange karbohydrater er gode alternativer til gluten og er dermed mye brukt av glutenintolerante, forklarer Westereng.

Her er en skisse av noen karbohydrater vi stapper i oss. Variasjonen er enorm, fra de enkle sukkerartene glukose og fruktose til lange kjeder av glukose som vi kjenner som cellulose og kompliserte karbohydrater. De siste er sammensatt av en rekke sukkerarter og har også andre molekyler koblet til seg. Disse karbohydratene brukes i en mengde matvarer i dag; som f.eks. pektin i syltetøy og mannan, karragenan og xantan i sjokolademelk og iskrem.

Foto
Bjørge Westereng

Norske trær erstatter kostbare, eksotiske råvarer

Tarmbakterien Roseburia gir bedre tarmhelse. Derfor har Westereng og hans kolleger brukt denne i sin forskning.

– Karbohydratene mannan og xylan hjelper den gode bakterien Roseburia til å etablere seg i tarmen, samtidig som de begrenser vekst av mindre gunstige bakterier. Mannan og xylan finner vi i vanlig mat som korn, nøtter, kakaobønner og iskrem, men det er vanskelig å få i seg tilstrekkelige mengder av disse gode karbohydratene. For oss som drikker kaffe, får vi i oss en jevnlig dose med det gode karbohydratet mannan, sier Westereng og fortsetter:

– Ved å tilsette mer xylan og mannan i kostholdet, kan man oppnå en bedre effekt. Disse karbohydratene kan produseres fra billig råstoff lokalt, som gran og bjørk, istedenfor å bruke eksotiske og importerte råvarer fra palmer, johannesbrødkjernetre og djeveltunge, slik man gjør idag.

Karbohydratet mannan framstilles fra eksotiske plantekilder som Johannes brødkjerne frukter, djeveltunge (konjac mannan), elfenbensnøtter (ivory nut) og brukes som tilsetningsstoffer i en mengde dagligdagse matvarer.

Foto
Bjørge Westereng

Persontilpasset diett
Økt forståelse om hvordan bakteriene bryter ned ulike komplekse karbohydrater og hvilke bakterier som kan nyttiggjøre disse karbohydratene kan brukes til å sette sammen et kosthold som bidrar til en god tarmflora.

– Bakteriesammensetningen i tarmen varierer fra person til person. Derfor vil en bestemt kostfiber kunne "rette" opp en tarmflora som er i ubalanse hos en person, mens for andre vil en annen kostfiber kunne fungere bedre, forklarer Westereng.

Nøysommelig forskningssamarbeid gir matnyttige resultater

Veien fra trær i skogen til det helsebringende karbohydratet mannan er spekket med avansert bioraffinering - men likevel billig. For å utvinne de ønskede karbohydratene fra trærne må de bearbeides gjennom høyt trykk og høy temperatur, som i dette dampeksplosjonsanlegget ved NMBU. Og ut kommer den herligste karamell.

Foto
Privat
Det kreves langvarig forskningsinnsats for å forstå hvordan tarmen, kosthold og bakterier samhandler. Arbeidet med bakterien Roseburia går helt tilbake til 2014.

– Vi ved NMBU startet et samarbeid med professor Maher Abou Hachem sitt laboratorium ved Danmarks Tekniske Universitet, professor Eric C. Martens ved University of Michigan og professor Finn L. Aachmann ved NTNU. Målet var å avsløre hvordan Roseburia intestinalis bryter ned komplekse karbohydrater, og da spesielt xylan og mannan, avslutter Westereng.




Disse studiene viser nedbrytning av Xylan og mannan:

The human gut Firmicute Roseburia intestinalis is a primary degrader of dietary β-mannans. Leanti La Rosa et al. Nature Communications volume 10, Article number: 905 (2019)

Differential bacterial capture and transport preferences facilitate co-growth on dietary xylan in the human gut. Nat. Microbiol. 3, 570–580 (2018).

Wood-Derived Dietary Fibers Promote Beneficial Human Gut Microbiota, mSphere (2018), 10.1128/mSphere.00554-18

Published 27. september 2019 - 10:00 - Updated 20. juli 2021 - 14:42

På grunn av det nye Salmonella-utbruddet som ble påvist torsdag 19. september, vil Hesteklinikken holde stengt helt fram til vi flytter til campus Ås.

Salmonella er en svært vanskelig bakterie å bli kvitt i miljøet. Tross svært omfattende saneringsarbeid kan det tyde på at klinikken ikke er smittefri. Smittekilden er ikke identifisert. Hesteklinikken vil derfor ikke åpne igjen før Veterinærhøgskolen er på plass i nye lokaler på Ås.

Dette er en stor belastning for både ansatte og studenter, og Veterinærhøgskolen gjør sitt beste for å ivareta dem i denne vanskelige situasjonen. Det er også trist for det norske hestemiljøet. Veterinærhøgskolen jobber imidlertid med løsninger som gjør at de ansatte kan bidra på andre måter frem til åpningen, slik at Hesteklinikkens kompetanse fortsatt kan komme hestemiljøet til gode.

Hesteklinikkens veterinærer gir fortsatt gjerne råd og veiledning til kolleger i felt.

I artikkelen "Spørsmål og svar om Salmonella ved Hesteklinikken" kan du lese mer om Salmonella-utbruddene.

For akutt-situasjoner, må man ta kontakt med Bjerke Dyrehospital. Deres akutt-nummer er 22 95 60 10.

Redigert 8. november:

Båndlegging av tredemølle og billeddiagnostiske enheter er opphevet. Det betyr at vi kan utføre funksjonstester og andre tredemølleutredninger, billeddiagnostiske undersøkelser og polikliniske undersøkelser/behandlinger.

Hesteklinikken har også inngått ny avtale med Mjøsa Hesteklinikk om bruk av operasjonsfasiliteter. Våre kirurger, anestesiologer og dyrepleiere vil utføre elektive stående og liggende operasjoner ved Mjøsa Hesteklinikk fram til flytting til Ås våren 2020.

Ta kontakt med hesteklinikken på 67232424 for timebestilling.

Published 26. september 2019 - 15:19 - Updated 20. juli 2021 - 14:41

Ungforsk 2019 på NMBU.

Foto
Håkon Sparre
Ungforsk arrangeres årlig i Oslo og Akershus for 10. klasse og VG1-elever i tilknytning til Forskningsdagene. Her får skoleklassene oppleve hvordan realfag og naturvitenskap kan være med på å løse noen av fremtidens utfordringer. De fleste elevene kom fra skolene i Ås, Nordby, Vestby, Frogn.
 

Ungforsk 2019 på NMBU.

Foto
Håkon Sparre

Vitenshow og praktiske elevøvelser
Besøket på NMBU startet med et vitenshow i Vitenparken bestående av kjemiøvelser og foredrag om statistikk og vaksiner. Deretter gikk klassene til en aktivitet hvor elevene fikk prøve seg som forskere i praksis. De fikk blant annet lære grønn koding, genenes verden og genmanipulering og å teste smakssansene sine gjennom sensorikkfag. Gode aktiviteter planlagt av pedagogene Aiyana Hudgins og Ole Andreas Nordhaug ved Vitenparken skapte stort engasjement blant elevene.
 
Årets Ungforskdager på Ås har vært en suksess
– Det har vært god stemning, og det virker som om elevene har blitt veldig engasjert. Vi har hatt et godt samarbeid med Vitenparken som har sydd sammen mange interessante faglig-pedagogiske opplegg hvor elevene har fått prøve ting i praksis, sier Ungforskgeneral Johan Berlin.

Published 25. september 2019 - 15:56 - Updated 20. juli 2021 - 14:41

Rektor Sjur Baardsen taler til doktorene under doktorgradsseremonien.

Foto
Håkon Sparre

– I løpet av de siste året – For hver av dere har de siste årene vært en lang og intrikat reise. Du har jobbet hardt, sannsynligvis hardere enn noen gang før. Du har brutt ny grunn, sa rektor Sjur Baardsen under årets doktorgradsseremoni.

– Du er trent i å gjenkjenne problemer og har utviklet viktige verktøy for å løse dem. Foruten den personlige utviklingen, er arbeidet ditt selvfølgelig veldig viktig for NMBU. Dere er alle gode representanter for det hardtarbeidende vitenskapelige personalet som holder universitetet i live og kan eksistere, understrekte Baardsen.

Prorektor for forskning Øystein Johnsen la vekt på den store betydningen de nye doktorene hadde for universitetet.
– Denne dagen er en milepæl - ikke bare for deg personlig, men også for dette universitetet. Dine bidrag til vitenskap og samfunn er betydningsfulle - på alle måter. Ditt arbeid har brakt oss nærmere å nå våre mål. Det er en stor glede for oss å feire deg og din innsats her i dag. Vi er alle veldig stolte av deg, sa Johnsen.

Alf Bjørseths inspirasjonspris gikk til Torbjørn Mehl

Alf Bjørseth overrekker Alf Bjørseths inspirasjonspris til Thorbjørn Mehl.

Foto
Håkon Sparre

– Torbjørn Mehl forsvarte doktorgradsavhandlingen ved NMBU - innen fornybar energi i 2018. Det nye i Mehls tilnærming er kombinasjonen av de teoretiske og eksperimentelle metodene som brukes. Han har vært en utmerket vitenskapelig formidler og promoterte resultatene av forskningen på 10 forskjellige internasjonale konferanser. Kandidatens arbeid har vekket betydelig interesse fra de fremste gruppene innen forskning innen solcelleteknologi i verden, sa Alf Bjørseth da han overrakte vinneren inspirasjonsprisen.

Bak Alf Bjørseths inspirasjonspris ved NMBU står selskapet Scatec og Alf Bjørseth. Prisen er på 100 000 kroner. Prisen skal være en viktig inspirasjon for unge forskere innen fornybar energi og biovitenskap tidlige i karrieren. Prisen tildeles en kandidat som har oppnådd en doktorgrad ved NMBU i løpet av de to siste årene.

NMBUs forskningspris 2019 til Morten Kjos

Rektor Sjur Baardsen overrekker NMBUs forskningspris til Morten Kjos.

Foto
Håkon Sparre
– Kjos arbeider innen mikrobiologi og brukt anvendt kunnskap, metoder og utstyr på en ny og original måte. Kjos jobber for å forstå hvilke molekylære mekanismer som forklarer måten bakterier multipliserer og hvordan antibiotikaresistens spres mellom bakterier.
Vinneren har lenge blitt beskrevet som en uavhengig forsker - til tross for sin unge alder.
Han har mottatt midler fra mange forskjellige kilder: Norges forskningsråd, EU, samt stipend fra europeiske biokjemiske samfunn. I tillegg har vinneren inntatt flere stillinger i arbeidsgrupper og evalueringskomiteer og er valgt som en representant for fakultetsstyret. Juryen var imponert over kandidatens forskningsresultater, innsats og engasjement, leste rektor Sjur Baardsen fra juryens begrunnelse.

NMBUs forskningspris ble opprettet i 2015 og deles ut hvert andre år. Prisen går til unge forskere ved NMBU som har utført forskning av høy kvalitet i internasjonal front, har stor innvirkning på det faglige miljøet når det gjelder innsats og tradisjoner innenfor fagfeltet og har vist et høyt nivå av individualitet og evne til å være nyskapende. Prisen er på 100.000 kroner.


Tre nye æresdoktorer ved NMBU

Tre nye æresdoktorer. Fra venstre professor Kongjian Yu innenfor landskapsarkitektur, professor Ottar Brox innen samfunnsvitenskap og Sven Olof Brunberg innen fagområdet økologi og naturressursforvaltning

Foto
Håkon Sparre

Universitetsstyret ved NMBU har godkjent tildelingen av æresdoktorat til professor Kongjian Yu innenfor landskapsarkitektur, professor Ottar Brox innen samfunnsvitenskap og Sven Olof Brunberg innen fagområdet økologi og naturressursforvaltning.

Les mer om de tre æresdoktorene i denne lenken.

Avsluttet med festmiddag
Doktorgradsseremonien ble avsluttet i Urbygningen med fotografering. Deretter gikk turen til Vitenparken for festmiddag og feiring langt ut over kvelden.

Published 20. september 2019 - 21:15 - Updated 20. juli 2021 - 14:40

Æresdoktoratene er innen fagområdene landskapsarkitektur, samfunnsvitenskap og økologi og naturressursforvaltning.

Landskapsarkitektur: Professor Kongjian Yu, Peking Universitet.

Professor Kongjian Yu, Peking Universitet, Landskapsarkitektur.

Foto
Kongjian Yu
Professor Kongjian Yu er en av verdens mest anerkjente landskapsarkitekter med et tydelig miljøperspektiv og tverrfaglighet i sitt arbeid. Nominasjonen hans blir fremmet av NMBUs avdeling for landskapsarkitektur som en del av 100-årsjubileet for denne akademiske disiplinen. Kongjian Yu har doktorgrad fra Harvard University (1995); han var professor i by- og regionalplanlegging ved Beijing University fra 1997 hvor han grunnla School of Landscape Architecture, og hvor han i dag er professor i Landscape Architecture. Yu er også grunnlegger og eier av det største landskapsfirmaet i Kina, Turenscape. Hans innflytelse på disiplinen har styrket miljøperspektivet gjennom arbeidet sitt, publikasjonene og som gjesteforeleser. Han er gjesteprofessor ved en lang liste over universiteter over hele verden og er æresmedlem i American Society of Landscape Architects.

Samfunnsvitenskap: Professor Ottar Brox

Professor Ottar Brox, Samfunnsvitenskap.

Foto
Eivind Davis
Ottar Brox er en kjent norsk forsker innen samfunnsvitenskap, politiker og deltaker i samfunnsdebatter. Han er agronom og har en doktorgrad fra Norges Landbrukshøgskole, nå NMBU. Han var professor i sosiologi ved Universitetet i Tromsø fra 1972 til 1984, senere adjunkt, mens han var forskningssjef ved Norsk institutt for by- og regionalforskning (NIBR). Ottar Brox er medlem av Det Norske Videnskapsakademi. Han har en tydelig tverrfaglig profil og en imponerende evne til å omsette kunnskap til handling, Brox var en pioner innen det som nå kreves av dagens samfunnsundersøkelser, innvirkning. Han har spilt en viktig rolle i samfunnet gjennom mange tiår som forsker, politiker og deltaker i samfunnsdebatter.

Økologi og naturressursforvaltning: Sven Olof Brunberg

Sven Olof Brunberg, Økologi og naturressursforvaltning.

Foto
Sven Olof Brunberg
Graden tildeles Sven Olof Brunberg basert på hans langsiktige og essensielle bidrag til suksessen til Scandinavian Brown Bear Research Project (SBP). Sven har vært et avgjørende medlem av dette prosjektet siden 1985 og har hatt et sterkt vitenskapelig bidrag i prosjektet med sin deltagelse i 20 vitenskapelige artikler. Brunberg har også bidratt sterkt med formidling til publikum og til institusjonene. Han har også organisert en stor gruppe lokale frivillige som dekket hele prosjektets studieområde som har vært ekstremt verdifullt for prosjektet.
 
Brunbergs vitenskapelige bidrag og hans harde arbeid med formidling til publikum og til lederne blir høyt verdsatt.

Published 18. september 2019 - 10:42 - Updated 20. juli 2021 - 14:40

I en geriljakrig stjeler gjerne krigere utstyr hos fienden for å opprettholde kampevnen. Slik fungerer også taktikken til enkelte bladflekksykdommer som herjer i åkeren i fuktige somre.

– Det finnes flere soppsykdommer på korn. Men kornplantene har utviklet evnen til å kjenne igjen soppene som forårsaker sykdom, og setter inn tiltak for å stoppe infeksjonen som er på gang, sier forsker Morten Lillemo ved NMBU.

Det finnes to sopptyper: De biotrofe som er avhengig av levende plantemateriale for å kunne utvikle seg og de nekrotrofe sopptypene, som lever av dødt plantemateriale

Både sopp og planter bruker list for å vinne og forsvare seg, men noen er mer listige enn andre.

Angrep og forsvar i kornåkeren

Når kornplanten skjønner at den er under angrep og må hindre at soppen får tilgang til levende plantemateriale, lar den cellene rundt angrepsstedet dø.

Planten bruker denne begrensede selvmordstaktikken for å stoppe infeksjonen på et tidlig stadium. Det er jo bedre for planten å ofre noen få planteceller, enn at hele bladet dør.

– Som oftest kan du ikke se på bladet hva som har skjedd, fordi området er så lite, sier Lillemo.

Og det fungerer jo vel og bra når planten er angrepet av en biotrof sopp, som må ha tilgang til levende plantemateriale for å utvikle seg.

Men så er det de nekrotrofe soppene, som har spesialisert seg på å leve av dødt plantemateriale.

– Disse soppene har funnet ut at de kan trigge celledød hos kornplanten ved å skille ut signalstoff som blir gjenkjent av plantecellene. Planten tror at den er infisert av en biotrof sopp, og setter i gang sitt naturlige forsvar ved å la planteceller dø, sier Lillemo.

Når plantecellene dør utløser det produksjon av enda større mengder av signalstoffer i soppen, som igjen forsterker forsvarsmekanismen i planten. Det kan føre til at store områder på et blad begår selvmord. Soppen får mye dødt plantevev som den kan trives og vokse i, og den kan spre seg til andre deler av planten.

Stipendiat Min Lin og forsker Morten Lillemo ser på hvordan soppsykdommene har påvirket plantene i feltforsøk med mange forskjellige hvetesorter.

Foto
Janne Karin Brodin

Ikke lett å være plante

De tre plantesykdommene hveteaksprikk, hvetebladprikk og hvetebrunflekk opptrer ofte sammen. De kan være vanskelig å skille fra hverandre, men for bonden har det ikke vært så viktig.

– De sprøytemidlene vi har virker i utgangspunktet mot alle tre i mer eller mindre samme grad, så det har holdt at bonden vet at han skal sprøyte når han ser soppflekker på bladene, sier Lillemo. Men nå er det mye som tyder på at soppen som forårsaker hvetebladprikk har utviklet mindre sensitivitet overfor noen av de mest brukte sprøytemidlene.

Til vanlig er Lillemos forskningsområde foredling av kornsorter for å gjøre de mer resistente mot klimaendringer og plantesykdommer. Men selv om flekkene på kornbladene ser ganske like ut, så er genetikken bak forskjellig for de ulike soppsykdommene. Det gir stadig nye utfordringer.

Frem til 2014 var mjøldogg, hveteaksprikk og soppsykdommen aksfusariose de tre viktigste soppsykdommene på hvete. Men etter 25 år med lite gulrust, så har også denne soppsykdommen etablert seg på nytt i Norge, og det med et helt nytt spekter av raser.

Lillemo har omtanke for sine forskningsobjekter.

– Det å være plante er ikke så lett. Som plante må du kjenne igjen fiendene dine og opptre riktig, og nå er det jo hele fire viktige soppsykdommer på hvete i Norge.

Resistensforedling

Forskningen til Lillemo dreier seg om resistensgenetikk, det vil si å finne hva i plantegenene som gjør at akkurat en sort er mer motstandsdyktig mot soppsykdommer enn andre sorter.

Forskjellen kan være stor mellom en mottakelig hvetesort (til venstre) og en sort med virksomme resistensgener (til høyre)

Foto
Morten Lillemo

Graminor, et planteforedlingsselskap som utvikler plantesorter for norsk og nordisk klima, har sammen med NMBU testet mange hvetelinjer for å finne ut hvor resistente de er mot bladflekksykdommene. Det finnes ingen hvetesorter som er helt resistente, men det er tydelige forskjeller mellom sortene i mottakelighet for sykdommene.

Lillemo og hans kolleger må ikke bare finne hvilket genmateriale i kornplanten som gjør planten mer resistente, de må også forstå soppene.

– Vi prøver å forstå infeksjonsprosessen og forsvarsmekanismene i planten og hvordan vi kan utnytte disse til å utvikle sorter med bedre resistens, sier Lillemo.

Verktøy i resistensforedling

Stipendiat Min Lin ved NMBU har sett spesielt på genene til høsthvete og sammenlignet hvor sensitive plantene er mot tre kjente signalstoffer som soppen sender ut for å sette i gang celledød.

Ved å infiltrere plantene med signalstoffene har hun funnet sammenhenger i arvestoffet og sensitivitet mot signalstoffene.

Dette er informasjon som planteforedlere kan bruke direkte. Vanligvis blir planter testet ut i ganske tidkrevende feltforsøk. Ved å gjennomføre infiltrering på småplanter i veksthus er det mulig å gjøre en grovsortering av planter før feltforsøk og foredling.

Redusert avling

Enhver kornåker har et potensielt problem med en eller flere av soppsykdommene. Soppsporer er i lufta, på bakken i åkeren eller i nærområdene. De kan skape en epidemi hvis værforholdene legger til rette for det.

Når det regner drypper regndråper ned på de infiserte bladene, hvor det ligger soppsporer som blir kastet opp i lufta. Soppsporen havner kanskje på neste blad og starter en infeksjon der.

En tørr sommer gjør at det blir mindre sykdom. Varmt vær med høy luftfuktighet gir mer sykdom.

– Som om ikke det var nok, så vil et værforhold favorisere en sykdom fremfor en annen, så det er mange kompliserte samspill her, sier Lillemo.

Bladflekksykdommer forårsaket av soppene reduserer det grønne plantematerialet og den fotosyntetiske aktiviteten i bladet. I verste fall dreper soppen bladene. Det går ut over kornfylling i aksene og avlingen. I år hvor soppsykdommene har gode vilkår kan avlingen reduseres med opptil 50 prosent.

Tiltak for å redusere soppsykdommene

Dyrkingen av hvete er konsentrert rundt Oslofjorden og i Mjøs-området. Store kornområder og ensidig dyrking øker smittepresset.

Det finnes effektive sprøytemidler for bekjempelse av sykdommene, men hyppig bruk av plantevernmidler kan føre til at soppsykdommene utvikler resistens mot sprøytemidlene.

Sopp kan overvintre på dødt plantemateriale, så jordarbeiding og vekstskifte ved å bytte på hva som dyrkes på jordet er viktig. Det er mindre jordarbeiding nå enn før, noe som gjør at soppsmitten overlever på planterestene som ligger på bakken.

Enkelte av sykdommene kan også smitte gjennom frø, såkalt frøoverførte sykdommer. Når hele bladet er infisert av soppen, går soppen over på akset. De angriper så ytteragnene, de to ytterste bladene som omkranser hvert småaks i et hveteaks, og etter hvert overflaten på kornet.

– Så korn som høstes på en sånn åker vil jo ha med seg smitte. Derfor blir alle såvarepartier testet.

På såvarelaboratoriet Kimen på Ås fører de statistikk over forekomsten av sopp. Er det infeksjon over en viss terskel, så blir det anbefalt å beise såkornet, det vil si å drepe soppsporene. Hvis bonden bruker eget såkorn uten å teste det først, vil det kunne føre til en oppblomstring av sykdommene.

Statistikken viser at en sommer med rikelig med nedbør gir mer infisert såkorn. To regnfulle somrer etter hverandre gir et mye høyere nivå av angrep. Første året bygges det opp smitte som får full uttelling i år to.

Selv om ingen kan gjøre noe med været, er det mye bonden kan gjøre selv for å redusere smitten.

– Vekstskifte er et anbefalt tiltak, og forskning viser at to år er mer effektivt enn ett år. Pløying kan redusere smitten og friskt såkorn er avgjørende for å redusere tidlig infeksjon og spredning, sier Morten Lillemo.

Published 16. september 2019 - 7:36 - Updated 20. juli 2021 - 14:39

I 2005 ble det oppdaget seks tilfeller der norske hunder var syke med blodig diaré og oppkast og hvor man fant bakterien Providencia alcalifaciens. De fleste hundene ble friske, men noen døde, og man fant ikke smittekilden. De daværende studentene Aud Kari Fauske og Marit Næve Hirsch syntes denne sjeldne bakterien var så spennende at de skrev sin bachelor oppgave om den. I oppgaven konkluderer de med at Providencia alcalifaciens kan være årsaken til hundediareen.

Samme situasjon som nå
Året etter ble det oppdaget seks nye tilfeller, og Aud Kari Fauske, som i dag er ansatt ved NMBU Veterinærhøgskolen, har siden da fulgt med og ventet på at Providencia-bakterien skulle dukke opp igjen, og nå, 13 år senere er den funnet i de obduserte hundene og hos flere av de syke.

– Oppgaven min er først og fremst et bevis på at vi har hatt samme situasjon tidligere. Bakterien var primærårsak i de to utbruddene vi så da. Det støtter så klart opp om at det kan være en viktig årsak i det utbruddet vi ser nå, sier Aud kari Fauske til VG.

Overingeniør Aud Kari Fauske var en av to som skrev bacheloroppgave om Providencia alcalifaciens i 2006.

Foto
Privat

Oppsått på høsten
Fauske forklarer at både utbruddene i 2005 og 2006 og det store utbruddet vi ser i dag, alle har oppstått på høsten.

Providencia alcalifaciens kan finnes naturlig i jord og vann, så det våte klimaet om høsten kan være en årsak. Men hva det egentlig skyldes, vet vi ikke ennå, sier Fauske til VG.

Har utviklet antistoffer
Insituttleder og førsteamanuensis Trine L’Abée-Lund var veileder på oppgaven den gang og bidro i 2007 til å utvikle antistoffer mot bakterien som et verktøy i videre forskning.

– Disse har ligget i fryseboksen mens vi har ventet på flere syke hunder. Dette antistoffet gjør det nå mulig for oss og Veterinærinstituttet å studere sykdommen mer i detalj, sier L’Abée-Lund til Aftenposten.

– Antistoffene kan brukes til å sjekke om Providencia har invadert slimhinnen i tarmene hos de døde hundene. Hvis det er tilfelle, er vi nærmere et svar på om det er denne bakterien som er årsaken til sykdommen, sier L’Abée-Lund.

– Sensor på oppgaven var Bjarne Bergsjø ved Veterinærinstituttet, og han hadde den fremdeles i hyllen. Vi har samarbeidet tett med ham og de andre forskerne på Veterinærinstituttet siden de påviste Providencia i forrige uke, sier Trine L’Abée-Lund til Aftenposten.

Media skriver om oppgaven
Aftenposten skrev onsdag 11. september 2019 saken En 13 år gammel studentoppgave kan bidra til å løse hunde-mysteriet som handler om bacheloroppgaven. Hele artikkelen er kun tilgjengelig for abonnenter.

VG skrev torsdag 13. september saken Skrev oppgave om hundesykdom-bakterien: – Alle utbruddene har skjedd om høsten, som er et intervju med Aud Kari Fauske.

Published 12. september 2019 - 12:42 - Updated 20. juli 2021 - 14:39

Dette er verdens beste blender! Den inngår som en viktig del av IsDeCa mixing technology, som gjør det mulig å lage svært fuktige og ensartede blandinger selv ved svært små mengder med tilsetningsstoffer. Det er viktig enten det er produksjon av fôr eller medisiner. Nå håper NMBU og Fôrtek på salg av teknologien til en rekke bransjer.

Foto
Foto: Grimstad & Lerengen, 2015.


Noen gang er det relativt banale utfordringer som hindrer utviklingen av nye og langt bedre produkter på en rekke viktige samfunnsområder. En av disse utfordringene er blanding av tørre pulver med store mengder skikkelig våte ingredienser til en helt jevn blanding uten klumper av noe slag. Sluttresultatet skal være så jevnt at forholdet mellom ingrediensene forblir det samme uansett om du tar ut en stor eller knøttliten porsjon ut av blandingen. En svært viktig egenskap om man skal lage for eksempel skal lage medisiner med svært små mengder virkestoffer.

Det er førsteamanuensis Carlos Salas Bringas fra fakultetet Realtek og daglig leder Dejan Dragan Miladinovic og produksjonssjef Ismet Nikqi  ved FôrTek, alle tre fra NMBU, som har utviklet teknologien IsDeCa mixing technology og blenderen som kan håndtere virkelig våte blandinger.

Svært kostnadsbesparende

Ved produksjon av fiskefôr til oppdrettsnæringen brukes blant annet råvarer som har svært høyt vanninnhold. For å få fôr med av jevn kvalitet er det nødvendig å tørke råvarene før de inngår i produksjonen. Det er en svært kostnadsdrivende prosess.
– Det er blant annet et økende tilfang av nye råstoff produksjon av fôr til oppdrettsnæringen. Det kan være råvarer i væskeform basert på gjærings- eller fotosynteseprosesser (som alger). Disse vil i utgangspunktet være vanskelige og kostnadskrevende å utnytte i til fôr fordi råvaren må tørkes. Med vår teknologi det ikke være nødvendig med tørking - og dermed blir disse råvarene langt mer lønnsomme for fôrprodusentene, forklarer Dejan Dragan Miladinovic.

Bred industriell anvendelse

Men det stopper ikke med fiskefôr. Alle som produserer noe med mer enn to råvarer og høyt vanninnhold vil ha svært god nytte av IsDeCa-teknologien. Det vil være for eksempel være bransjer innen farmasi, næringsmiddel, fôrproduksjon, betong og også produksjon av bildeler.
– Det er ingen andre som kan blande ingrediensene med større nøyaktighet og presisjon en vår teknologi, avslutter Dejan Dragan Miladinovic.

Published 12. september 2019 - 10:56 - Updated 20. juli 2021 - 14:38

— Vi er svært fornøyde med besøket, og spesielt at utstillingen har tiltrukket et nytt publikum som vi vanligvis ikke ser så mange av på Nasjonalmuseet-Arkitektur, sier prosjektleder for utstillingen, Eva Madshus. Hun sikter til et publikum som interesserer seg spesielt for det grønne skiftet, i tillegg til at det har vært stor interesse fra landskapsarkitektene selv.

En stor labyrint fylte utstillingsrommet og ledet publikum gjennom en vandring i pionertiden i norsk landskapsarkitektur.

En stor labyrint fylte utstillingsrommet og ledet publikum gjennom en vandring i pionertiden i norsk landskapsarkitektur.

Photo
Frode Larsen/Nasjonalmuseet

Med UTESTEMME var det første gangen Nasjonalmuseet dedikerte en hel utstilling til landskapsarkitekturen. Kurator og NMBU-professor Jenny B. Osuldsen valgte å legge vekt på de norske pionerene fra perioden 1900-1960, med materiale fra NMBUs historiske arkiv for norsk landskapsarkitektur.

— Nasjonalmuseet har vært veldig positive til utstillingen, og de har uttrykt at de lenge har ønsket en utstilling om landskapsarkitektur. UTESTEMME har nok vært med å bane vei til å formidle et fagfelt som museet selv ikke har så mye kunnskap om, sier Osuldsen.

Les også: Norge var først i Europa: Utdannet landskapsarkitekter for å bygge nasjonen

Ved å spre utstillingen både innenfor og utenfor museumsbygningen, «sprengte» UTESTEMME rammene for museet. Hengende bambusskudd fra taket ga publikum et første møte med utstillingen i museets inngangshall. Hvelvet ble omgjort til sanserom for assosiasjoner til landskapets stadige forandringer i lys og lyd. En stor labyrint i hovedrommet ledet publikum gjennom en vandring i historien. Et blått teppe av vårblomster i kombinasjon med solsikker prydet uteområdene rundt museet.

 

Orginaltegningene fra pionerene i norsk landskapsarkitektur i peroiden 1900-1960 var en sentral del av utstillingen.

Orginaltegningene fra pionerene i norsk landskapsarkitektur i peroiden 1900-1960 var en sentral del av utstillingen.

Photo
Frode Larsen/Nasjonalmuseet

— Håpet er at mange flere har fått interesse for faget og oppdager uterommene vi omgir oss med. Så la det ikke gå særlig mange år før vi får en ny utstilling, som kan vise hvordan norske landskapsarkitekter har jobbet med et grønt skifte i mer enn 100 år, oppfordrer Osuldsen.

Utstillingen er et samarbeid mellom Nasjonalmuseet – Arkitektur og NMBU i anledning 100-årsjubileet for Europas første akademiske utdanning i landskapsarkitektur.

 

 

Published 11. september 2019 - 11:54 - Updated 20. juli 2021 - 14:38

Forskingsrådets styre vedtok fredag 6. september 2019 å investera inntil éin milliard kroner i 16 nasjonale forskingsinfrastrukturar. Halvparten av prosjekta er nye, mens dei andre prosjekta skal styrka eksisterande nasjonale infrastrukturar, melder Forskingsrådet.

– Topp moderne verktøy for databehandling, laboratoria og utstyr er avgjerande for forskingskapasitet på nasjonalt prioriterte satsingsområde. Det høge søknadsbeløpet til denne utlysinga viser at det framleis er eit stort udekt behov for å setja i gang nye prosjekt, men også for å oppgradera og vidareutvikla infrastrukturar som har vist seg å fungera godt, seier Forskingsrådets direktør John-Arne Røttingen.

– Dette er ei fantastisk nyhende vi er kjempeglade for. Det er spesielt flott at vi får midlar til å vidareføre arbeidet med Matpiloten, Noregs einaste forskingsfabrikk for mat. Denne fikk vi midlar til fase ein av i 2011, og no har vi fått midlar til fase to, seier Ragnhild Solheim, forskingsdirektør ved NMBU. [Saken fortset under bildet]

Matpilotanlegget på Campus Ås er ein etablert forskingsinfrastruktur for matforsking som no vert styrka gjennom avgjerande nye løyvingar.

Foto
Håkon Sparre

 

Forskingsrådet lyste ut ein milliard kroner til forskingsinfrastruktur hausten 2018 og 114 konsortier søkte til saman om nær sju milliardar kroner. No har Forskingsrådets styre vedteke å innvilga16 av søknadane innan blant anna helseforsking, datahandtering og berekraftig matproduksjon, skriv Khrono.

Søknadane som er innvilga kor NMBU er involvert handlar i hovudtrekk om berekraftig matproduksjon og bioteknologi.

– Dette er heilt fantastisk og betyr mykje for NMBU strategisk. No får vi midlar, gjennom Food Pilot Plant Norway II, til å oppgradera og utvikla matpilot- og bioraffineringsanlegga våre, noko som byr på nye og unike moglegheiter for forsking og innovasjon, særleg retta mot berekraftig matproduksjon. Gjennom National Network of Advanced Proteomics Infrastructure (NAPI) vil KBM truleg få midlar til nytt, svært avansert utstyr som vil styrka proteomikkplattforma vesentleg, seier Ågot Aakra, dekan for Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitskap.

Søknadane NMBU er partnar og/eller koordinator i som er innvilga:

  • NMBU/Nofima: FoodPilotPlant Norway

Pilot Plant er ein etablert forskingsinfrastruktur for matforsking. No vert det arbeidd med å styrka berekraftig matproduksjon og auka produktkvalitet. Infrastrukturen har høg relevans for næringsliv og samfunn, og held høg internasjonal kvalitet.

NMBU er prosjektkoordinator. Kontaktpersonar ved NMBU: Siv Skeie og Bjørge Westereng.

 

  • UiO, OUS, Akershus universitetssjukehus, NTNU, NMBU, UiB, UiT:
    National network of Advanced Proteomics Infrastructure (NAPI)


NAPI er ein nasjonal infrastruktur for proteomikk (proteinanalysar) og byggjer på eit eksisterande nettverk som vart etablert under FUGE-satsinga. Infrastrukturen er framheva på vegkartet som støtteverdig. Det er tidlegare vorte investert store middel i genanalysar. No er tida inne for investeringar i proteinanalysar.

UIO er prosjektkoordinator. Kontaktperson ved NMBU: Magnus Øverlie Arntsen

  • UiB, UiT, NMBU, NTNU, UiO: BioMedData - an infrastructure for data sharing and management

 

Infrastruktur for datahandtering og datadeling innan biologisk og medisinsk forsking. Infrastrukturen skal bidra til betre koordinering mellom etablerte infrastrukturar med å leggja til rette for tettare samarbeid og betre dataflyt på tvers av dei ulike infrastrukturane. Prosjektet støtter oppunder open forsking og deling/utnytting av forskingsdata. Forankra i ESFRI-prosjektet – ELIXIR.

 

 

UIB er prosjektkoordinator. Kontaktperson ved NMBU: Dag Inge Våge

Medarbeidarar og studentar ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitskap - KBM, arbeider med gjær i pilotanlegget for bioraffinering ved NMBU.

Foto
Håkon Sparre

 

Published 9. september 2019 - 13:03 - Updated 20. juli 2021 - 14:37

Er boligmarkedet inkluderende, eller presses unge og sårbare grupper ut av byene? Dette spørsmålet tar NMBUs Mari O. Mamre opp når hun stiller på scenen i Forsker Grand Prix.
Foto
Yngve Vogt

Mari O. Mamre

Det handler om boligpriser og førstgangskjøpere når Mari O. Mamre stiller på scenen på Latter den 24. september i år. I sin forskning ser hun nærmere på hvordan førstegangskjøpere av boliger har muligheter til å komme inn på boligmarkedet. Hun bruke avanserte datasystemer for å skaffe ny kunnskap som kan gi bransjen og kjøperne bedre og sikrere kunnskap i fremtiden. 

- Jeg vil bidra til økt kunnskapsgrunnlag innen feltet. Det motiverer meg. I forskningen min benytter jeg mobildata, ny og detaljert salgsstatistikk og muligheter til å raskt koble sammen ulike databaser. Det har gitt svært lovende fremskritt for kunne å fange opp hvem som kommer seg inn i boligmarkedet.

Og forskningen er nyttig for både selger og kjøper. 

- Jeg forsker på boligmarkedet og hvordan vi kan utnytte de nye metodene for forbedret datagrunnlag i boligmarkedsforskningen.

Et annet tema Mamre er opptatt av er kvalitetsendringer ved boliger og hele nabolag.

- Et stort svart hull innen verdivurdering av boliger og analyser av by- og regional utvikling er mangelfulle data for kvalitetsforskjeller. Stordata gir nye muligheter for å måle kvalitetsendringer ved boliger eller hele nabolag. Et eksempel er effekten av områdesatsninger i svake områder på ferdsel, befolkningsmiks eller byggeaktivitet. Et annet er muligheten til å skille prisvekst fra kvalitetshevinger i boligprisstatistikken.

 

Forsker frem nye metoder for å få finne frem i bakteriefloraen i magen . Møt Pranvera Hiseni på scenen under Forsker Grand Prix.
Foto
Yngve Vogt

Pranvera Hiseni 

I magene våre er det millioner av bakterier. Av og til skaper en ubalanse i disse tarmbakteriene trøbbel for helsen vår. Pranvera Hiseni jobber med utvikle en helt ny metode for å diagnostisere bakteriene i magene våre. Og får hun det til kan det endre hvordan det tas prøver, og hvor raskt en får svar på prøvene. 

- Jeg sammenligner bakteriefloraen med musikk. Når det spilles etter notene blir det hele en vakker harmonisk melodi. Men, av og til, hvis det spilles i utakt. Da låter det surt. Slik er det også magen. Er du sunn og frisk er mikrobene i harmoni, men er noen av mikrobene borte, i mindretall eller at noen har fått bli alt for mange. Da blir det en tarmsang som ikke låter bra, sier en smilende Hiseni.  

I sin forskning tester hun ut metoder for å få god oversikt over tarmbakterier. Det kan hjelpe til i diagnostiseringen av en rekke ulike sykdommer. Og forskningen gjennomføres ved help av både personer og dataanalyser.  

- Vi har prøvd ut ulike bakteriemiksturer på 500 personer. Nå er vi i ferd med å komme opp med et helt nytt system som vil gjøre dette arbeidet hurtigere og raskerere enn i dag.  Målet er at de nye testmetodene som avslører magens baktereflora skal bli et gjort tilgjengelig om ikke alt for lang tid. 

Kan dette på en måte revolusjonere testmetodene?

- Ja, sier Hiseni litt hemmelighetsfullt.

Du kan være publikum på Latter

Ønsker du å være publikum på Latter og ikke minst heie frem NMBUs to deltagere er det bare å møte opp på Latter.  Det blir et forskningsshow med høy underholdningsfaktor hvor den beste forskningsformidleren i Oslo og Akershus blir kåret. Arrangementet er helt gratis, åpent for alle og publikum trenger ikke billett.

 

Published 6. september 2019 - 14:48 - Updated 20. juli 2021 - 14:36

Mandag 25. november: Veterinærinstituttet melder at resultatene fra undersøkelsene de siste ukene ikke har gitt noen nye svar, men bekrefter og styrker resultater og vurderinger fra tidligere i utbruddet. Arbeidet med materialet fra de syke hundene har styrket mistanken om at Providencia alcalifaciens har bidratt til sykdommen, og enkelte analyser peker på at det kan dreie seg om en felles smittekilde. Man vet imidlertid fortsatt ikke hva den eventuelle smittekilden er.  Dersom det faktisk dreier seg om én felles smittekilde, er det lite sannsynlig at vi vil klare å identifisere den nå som utbruddet er over. Veterinærhøgskolen vil samarbeide med Veterinærinstiuttet om videre forskning på denne bakterien for å finne ut om den i seg selv kan skade tarmen.

Tirsdag 15. oktober: Spørreundersøkelsen Mattilsynet og Veterinærinstituttet sendte ut til veterinærklinikker ble avsluttet 30. september. Informasjonen fra kartleggingen gjennomgås og følges opp, for å se om det finnes fellestrekk som alder, rase, fôring, kontakt med andre hunder, områder og lignende. Det er et omfattende arbeid å systematisere data om de syke hundene og å finne eventuelle fellestrekk eller forbindelser mellom tilfellene. Det letes bredt etter mulige årsaker, som virus, bakterier, sopp og parasitter.

Fredag 27. september: Veterinærinstituttet og Mattilsynet vurderer nå at utbruddet er på hell. Mistanken om smitte mellom dyr er også ytterligere redusert, og Mattilsynet har opphevet det generelle rådet om å begrense nærkontakt mellom hunder. "I første omgang er det undersøkt bakterier fra 22 hunder, og det er funnet svært nært beslektede bakterier med nærmest identisk sammensatt DNA hos 14 av disse – alle med tilknytning til det sentrale Østlandsområdet. Hunder med så nært beslektede bakterier regnes for å være del av et utbrudd. Hos de resterende 8 hundene ble det funnet andre genetiske typer av bakterien. Dette kan bety at en del av hundene som er registrert med blodig diaré den siste tiden ikke er del av et utbrudd, men at de er sporadiske tilfeller av liknende sykdom. Dette er ikke uventet", skriver Veterinærinstituttet.

NMBU Veterinærhøgskolen vil fortsette å bistå og samarbeide tett med Veterinærinstituttet i det videre arbeidet med å finne mulige forklaringer på sykdomsutbruddet.

Fredag 20. september: Veterinærinstituttet sier i dag at undersøkelsene så langt tyder på at antallet nye tilfeller med samme akutte sykdom med blodig diaré på hunder ser ut til å gå noe ned. Veterinærinstituttet er, på grunnlag av de data en nå har, styrket i sin vurdering av at sykdommen ikke er sterkt smittsom fra hund til hund. "Med unntak av noen laboratoriesvar som fortsatt tar tid, er kjente sykdommer og påvirkningstoffer (agens) som kan gi slik sykdom, sjekket ut uten at det er funnet noe som kan tjene som en fellesforklaring på sykdomstilfellene. Det vil bli arbeidet videre med samme intensitet framover i håp om å avdekke hvorvidt bakterien som er funnet kan knyttes til tarmskadene som ses på hundene, samt finne andre mulige årsaker. I oppsummeringen pekes det samtidig på at mulige forklaringer kan være sammensatt, med flere faktorer som har slått til samtidig." 16 hunder er obdusert ved Veterinærinstituttet og tre ved NMBU Veterinærhøgskolen. Til nå har 12 av disse ført til funn av den samme bakterien, men alle de atten første har sammenfallende patologiske tegn på blodig tarmbetennelse.

Mandag 16. september: Etter prøvesvar på flere undersøkelser av mage-tarmvirus, mener Veterinærinstituttet nå å kunne stadfeste at valpesjuke, circovirus og coronavirus ikke er sannsynlig årsak til sykdomstilfellene. Prøver testet for gjærsopp og muggsopp er også negative.

Fredag 13. september: Veterinærinstituttet og Mattilsynet mener nå å kunne utelukke parvovirus og parasittene Giardia og Cryptosporidium som kilder til sykdommen.

Torsdag 12. september: Veterinærinstituttet og NMBY VEterinærhøgskolen fortsetter å søke etter bakterien Providencia alcalifaciens i prøver fra flere dyr. Veterinærinstituttet undersøker nå forekomsten av bakterien i prøver fra friske hunder. Denne kartleggingen av normalsituasjonen er ikke avsluttet, men det ser ut til at denne bakterien forekommer naturlig hos noen friske hunder. Veterinærinstituttet undersøker bakteriene fra de positive prøvene for å se om det er mulig å påvise nært slektskap. Dette kan si oss noe om det er et utbrudd, flere utbrudd eller en serie av enkelttilfeller vi opplever.

Onsdag 11. september: Veterinærinstituttet kommer i dag med noen positive nyheter. I de fleste tilfeller der det bor flere hunder i samme dyrehold, er det bare én hund som er blitt syk. Dette kan tyde på at en eventuell sykdom ikke er veldig smittsom mellom hunder. De skriver også at av de 60 hundene som så langt er innrapportert på spørreskjema og som har vært alvorlig syke, er 46 allerede blitt friske igjen. Dette indikerer at de fleste hundene blir friske. Du kan lese mer om dagens oppdatering fra Veterinærinstituttet her.

Tirsdag 10. september: Veterinærinstituttet melder i dag at de mener å kunne utelukke noen av de undersøkelsessporene det har vært søkt etter. Utifra sykdomshistorie og patologiske funn er det ikke sannsynlig at det er algeforgiftning. Det er heller ikke noen som tyder på flåttbårne sykdommer, miltbrann eller harepest (tularemi). Forundersøkelsen Mattilsynet og Veterinærinstituttet gjennomførte før helgen pekte ikke på tydelige fellestrekk mellom tilfeller av syke hunder med hensyn til alder, rase, fôring, kontakt med andre hunder, turområder og lignende. Her kan du lese mer om status per i dag.

Søndag 08.september: Vi ser at det spres rykter på Facebook om at noen har fått informasjon fra kilder i Mattilsynet og ved Veterinærhøgskolen om at sykdommen skyldes ett bestemt fôr. Denne fôrtypen navngis i meldingene som spres. Mange ringer også til oss og er bekymret og sinte fordi de tror vi holder tilbake informasjon. Vi understreker at dette ikke har noen rot i virkeligheten. Det er så langt ikke funnet indikasjoner på at sykdommen skyldes fôret hundene har spist. Vi viser til Veterinærinstituttets pressekonferanse på fredag hvor beredskaps- og sikkerhetsdirektør Jorun Jarp sa følgende:

– Vi har sett at det er brukt veldig mange typer av fôr hos hundene som er obdusert, og har ingen grunn til å tro at det har årsak i ett spesifikt fôr. Vi undersøker videre om det kan være fôr, virus, andre bakterier, eller sopp.

Vi ber alle om kritisk å vurdere rykter og spekulasjoner som dukker opp og ikke spre dem videre da dette skaper mye unødvendig engstelse og forvirring. Dersom man hadde hatt mistanke om at fôret hundene har spist har en sammenheng med sykdomsforløpet, ville man naturligvis ha informert om dette umiddelbart. Verken NMBU Veterinærhøgskolen, Veterinærinstituttet eller Mattilsynet holder tilbake informasjon som er av betydning for dyrs liv og helse.

Veterinærhøgskolen har stor pågang av pasienter med blodig oppkast og diaré. Alvorlighetsgraden er svært varierende, og så langt har utfallet dessverre vært fatalt i tre tilfeller. Disse er sendt til obduksjon. Heldigvis synes det å gå bra med de fleste pasientene med slike symptomer. I flere av disse tilfellene hvor pasientene er kritisk syke, er det behov for døgnkontinuerlig behandling og tilsyn.

Fredag 6. september - Samsvarende funn
Veterinærinstituttet holdt fredag 06. september en pressekonferanse der de la fram sine og NMBU Veterinærhøgskolens funn så langt. Det er gjort funn av to bakterier hos tre obduserte hunder ved Veterinærinstituttet. Dette er bakteriene Clostridium perfringens og Providencia alcalifaciens, og de kan gi diaré – enkeltvis eller i samspill,  Man vet ennå ikke om disse kan relateres til sykdomsutbruddet. På Veterinærinstituttets nettsider kan man lese mer om pressekonferansen og hva vi vet så langt. Søndag 08. september melder Veterinærinstituttet at det er funnet samme dyrkingsresultat i prøver fra totalt fem hunder (fire obduserte og en avføringsprøve fra levende hund). Av disse hundene er tre fra Oslo og to fra Akershus.

Prøver og undersøkelser
Vi tar fortløpende prøver av alle innkomne pasienter med lignende symptomer for videre undersøkelser. Det er satt inn store ressurser for å finne årsaken, og vi samarbeider også med andre klinikker om innhenting av prøvemateriale. 

Det er Mattilsynet som koordinerer undersøkelsene, i samarbeid med Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen.

Blodig oppkast og diaré hos hund forekommer jevnlig, og i enkelte tilfeller ender disse fatalt. Dette har vi også opplevd som enkelttilfeller i vår og sommer. Vi sammenholder obduksjonsrapporter fra disse pasientene med rapportene som vil foreligge fra det økte antall tilfeller de siste ukene.

Innsamling av informasjon
Sammen med Veterinærinstituttet jobber vi for å samle informasjon om sykdommen for om mulig å finne fellestrekk mellom tilfellene. Dette, sammen med resultater fra ulike laboratorieundersøkelser, vil forhåpentligvis kunne hjelpe oss nærmere et svar på hva årsaken kan være. Dette er et stort og omfattende arbeid, og vi leter bredt.

Mattilsynet, Veterinærinstituttet og NMBU Veterinærhøgskolen har utarbeidet et kartleggingsskjema for å innhente systematisk informasjon fra veterinærer om affiserte pasienter. Det er distribuert til alle landets dyreklinikker.

Fra våre pasienter blir det testet for virus, bakterier og toksiner. Vi holder fortsatt alle muligheter åpne. Det innsamles kontinuerlig data knyttet til hva hundene kan ha vært eksponert for i sitt miljø, samt hvilke typer fôr og godbiter de har fått den siste tiden.

Dersom man finner en årsak, vil informasjon om dette deles fortløpende.

Veterinærinstituttet sier de langt på vei kan utelukke Salmonella, Campylobacter og rottegift og lignende spesifikke forgiftninger.

Mulig smitte
Når det gjelder smittsomme sykdommer generelt, bør man unngå hundetette områder, men vi kan fortsatt ikke verken bekrefte eller avkrefte at det foreligger en smittsom sykdom. Smittevernberedskapen i vår klinikk er likevel på høyeste nivå for å ta høyde for en mulig smitte. Vi har ingen indikasjon på at sykdommen smitter mellom våre pasienter. 

Her kan man holde seg oppdatert på Mattilsynets råd til hundeeiere.

Fôr eller gift
Det har kommet mange henvendelser om hvorvidt sykdommen kan skyldes fôr. Beredskaps- og sikkerhetsdirektør ved Veterinærinstituttet, Jorun Jarp uttalte fredag 06. september følgende på Veterinærinstituttets pressekonferanse (gjengitt hos NRK)

– Vi har sett at det er brukt veldig mange typer av fôr hos hundene som er obdusert, og har ingen grunn til å tro at det har årsak i ett spesifikt fôr. Vi undersøker videre om det kan være for, virus, andre bakterier, eller soppr, sa Jorun Jarp.

Lørdag 07. september uttaler fagansvarlig ved Veterinærinstituttet, Hannah Jørgensen følgende til TV2:

- Vi har ikke utelukket at dette kan komme fra hundefôr. Vi gjorde en forundersøkelse hvor vi sendte en spørreundersøkelse til noen eiere for detaljert informasjon om hvor hunden har vært, hva den har spist og hva den har gjort. Der har vi enda ikke funnet noen fellestrekk.

Tiltak ved diaré
Vi minner om at det ikke er uvanlig at hunder får relativt harmløs og selvbegrensende diaré. I slike tilfeller kan det hjelpe å fôre med skånsom kost, slik som kylling og ris, og å holde hunden i ro mens man følger med på utviklingen videre. I lys av siste tids hendelser ber vi imidlertid eiere om å være ekstra på vakt og ta kontakt hvis de er i tvil om hunden bør vurderes av veterinær. Ta kontakt med veterinær dersom hunden har nedsatt allmenntilstand og blodig oppkast og/eller diaré.

Veterinærer oppfordres til å sende sine dyrkningsprøver til Veterinærinstituttet eller NMBU Veterinærhøgskolen og til å oppfordre eiere til obduksjon ved dødsfall.

Som vanlig vil Smådyrklinikken holde åpent for akuttbehandling.

 

Fredag 06. september. Angående medieoppslag:

Oppdatert: Alle tre mediehusene har nå endret sine misvisende overskrifter.

Vi ser at NTB er ute med en sak om at Veterinærhøgskolen sier det ikke er noen indikasjon på at hundesykdommen er smittsom. Denne saken er gjengitt i både Dagbladet og Aftenposten. Dette er en feilslutning i forhold til innholdet på våre hjemmesider der vi sier: "Når det gjelder smittsomme sykdommer generelt, bør man unngå hundetette områder, men vi kan fortsatt ikke verken bekrefte eller avkrefte at det foreligger en smittsom sykdom. Smittevernberedskapen i vår klinikk er likevel på høyeste nivå for å ta høyde for en mulig smitte. Vi har ingen indikasjon på at sykdommen smitter mellom pasienter."
Vi antar at NTBs overskrift er basert på den siste stningen i vårt innlegg. Vi presiserer at at vi ikke har noen indikasjoner på at sykdommen har smittet mellom våre inneliggende pasienter, men kan selvfølgelig ikke utelukke at det foreligger en smittsom sykdom likevel.

NTB er varslet og har gitt beskjed om at de vil endre sin overskrift.

Published 4. september 2019 - 16:29 - Updated 20. juli 2021 - 14:36

Tirsdag 27. august ble Sjur Baardsen innsatt som rektor ved NMBU. Baardsen tiltrådte stillingen 1. august og er ansatt ut åremålet til avtroppende rektor Mari Sundli Tveit, det vil si fram til 31. juli 2021. 

Video: Tonje Halvorsen Walde

Baardsen kom fra stillingen som dekan ved NMBUs Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA).

Baardsen har internasjonal erfaring fra blant annet EU-kommisjonens forskningsdirektorat og COSTs domenekomité for skogsektoren. Han har også hatt ledende verv ved European Centre for Nature Conservation, og arbeidet i Skogeiersamvirket. Baardsen har tidligere jobbet som professor i skogøkonomi ved daværende Institutt for naturforvaltning. Han er forstkandidat i skogbrukets driftsteknikk fra Norges landbrukshøgskole, bedriftsøkonom fra BI og har doktorgrad i skogøkonomi.

 
Published 27. august 2019 - 17:35 - Updated 20. juli 2021 - 14:35

– Jeg vil først og fremst beklage på vegne av NMBU til alle det gjelder at de har blitt utsatt for dette. Situasjonen er fullstendig uakseptabel, både for NMBU og for sektorens del, og den gjør meg både trist og frustrert. NMBU tar rapporten svært alvorlig og vil arbeide systematisk på kort og lang sikt for å sikre et godt arbeidsmiljø for alle våre ansatte og studenter, sier Baardsen.

To av de 1005 respondentene ved NMBU som har deltatt i kartleggingen, oppgir at de har opplevd at noen har skaffet seg seksuell omgang med dem ved bruk av vold, tvang eller press. Totalt svarer 18 respondenter i sektoren ja på dette spørsmålet.

– Dette er alvorlige lovbrudd, og jeg er svært opprørt over at dette har funnet sted ved NMBU. Jeg vil oppfordre dem som har blitt rammet til å kontakte politiet. Samtidig vil jeg oppfordre dem til å oppsøke støtte i NMBUs apparat, for eksempel bedriftshelsetjenesten, hovedverneombud, lokalt verneombud, nærmeste leder eller noen andre de stoler på. Uansett skal de det gjelder slippe å stå alene i situasjonen, sier Baardsen

Totalt har 35 respondenter ved alle de deltagende institusjonene i UH-sektortoren svart «vet ikke/ usikker» på samme spørsmål, noe som indikerer at de har blitt utsatt for en hendelse som de ikke vet om passer til beskrivelsen i spørreskjemaet. Vi vet ikke hvilke institusjoner disse er tilknyttet.

Seksuell trakassering
11 prosent (112 respondenter) oppgir at de har blitt mobbet eller trakassert i løpet av de siste 12 månedene. 1,6 prosent av respondentene ved NMBU oppgir at de har blitt utsatt for seksuell trakassering. Av disse har 19 prosent opplevd seksuell trakassering månedlig eller oftere det siste året.

- Ved NMBU har vi nulltoleranse mot mobbing og trakassering. At så mange føler seg trakassert, forteller meg at vi må være enda tydeligere på hvilken standard vi skal ha for kommunikasjon og omgangsformer på vår arbeidsplass, sier Baardsen.

Respondentene oppgir at den vanligste formen for seksuell trakassering er verbal trakassering, muntlig eller skriftlig. Trakasseringen utøves oftest av en sideordnet kollega, og menn står for brorparten av seksuell trakassering. Undersøkelsen viser at alder er vanligste grunnlag for mobbing eller trakassering blant respondentene ved NMBU.

- Vi har tydelige rutiner og verdier ved NMBU. Men det hjelper ikke så lenge vi ikke klarer å gjøre dem til praksis. Vi må tørre å si fra hvis en kollega opplever trakassering eller mobbing, understreker Baardsen.
Ledelsen vil nå samle relevante aktører for å finne ut hva som bør skje videre.
- Jeg vil umiddelbart ta tak i situasjonen. Det første jeg vil gjøre er å samle og involvere personalavdelingen, hovedverneombud, tillitsvalgte og ledergruppen. Sammen skal vi komme fram til en helt konkret handlingsplan med målrettede tiltak, konkluderer Baardsen. 

- NMBU er en god og trygg arbeidsplass i det store og hele. Men både vår organisasjon og akademia for øvrig er preget av sterke hierarkier og formelle og uformelle maktstrukturer. Denne undersøkelsen er en tydelig påminnelse om hvilke negative utslag disse strukturene kan få. Det å skape et godt arbeidsmiljø er ikke bare noe vi lager prosesser på og skriver dokumenter om. Det er også verdivalg vi gjør som enkeltindivider hver eneste dag, sier Baardsen.

I denne lenken finner du resultatene for NMBU fra kartleggingen av mobbing og trakassering i UH-sektoren

I denne lenken finner du de nasjonale resultatene fra kartleggingen av mobbing og trakassering i UH-sektoren

Published 22. august 2019 - 13:00 - Updated 20. juli 2021 - 14:34

Fjellheim arbeider aktivt med å finne undervisningsmetoder som passer til det hun skal undervise i. Målet er å aktivisere studentene på best mulig måte i hver eneste forelesning. En av metodene hun benytter kan være å lage en introduksjonsvideo til ukens tema. Videoen ser studentene før de kommer til forelesningen og dette gir et godt grunnlag slik at studentene kan løse oppgaver eller gjennomføre en lab-aktivitet når de møtes til forelesning.

- Jeg baserer undervisningen på hva forskningen viser er god undervisning. Og vi utvikler oss i forhold til hva forskningen viser funger godt.

I faget BIO120 har Fjellheim tilpasset undervisningen. Dette har ført til at studentene gir solide og hyggelige tilbakemeldinger hvor de skryter av Fjellheim og beskriver henne som en utmerket foreleser.  Studentene har særlig satt pris på at Fjellheim har gjort endringer i undervisningsformen slik at studentene får jobbe mer i grupper.  I slik setting får studentene gitt hverandre tilbakemeldinger og øker sin egen læring.  Dette er bakgrunnen til at studentene selv har kåret henne til vårens beste foreleser ved NMBU.

Fjellheim underviser i flere ulike kurs på NMBU. Blant annet har hun grunnkurs i genetikk, i kurset populasjonsgenetikk og molekylærrevolusjon og introduksjonskurset i biologi.

Fjellheim fikk 25 000 kroner av NMBU for sin innsats for bedre læring i forbindelse med Immatrikuleringen.

Published 19. august 2019 - 10:04 - Updated 20. juli 2021 - 14:34

Postdoktor Vegard Nilsen ved Fakultet for realfag og teknologi gjør alt han kan for å unngå rene forelesninger. Grunnen er at han mener at undervisning er så mye mer enn bare å stå foran noen å snakke i 90 minutter. Han velger derfor metoder der han bryter opp undervisningstimene med eksempelvis oppgaver.

- Det å bryte opp timene med oppgaver hever kvaliteten på undervisningen, sier Nilsen.  

Noe studentene også vet å sette pris på er Nilsens klare mål om å gjøre studentene klare for yrkeslivet. Nilsen underviser i THT300.

- Det er her på universitet de har sjansen til å lære det grunnleggende og få den virkelig gode bakgrunnen for det de skal gjøre siden.

En god undervisningstime er når Nilsen først introduserer et tema eller en problemstilling slik at studentene aktivt kan arbeide med denne i undervisningstimen. Da øker læringen og studentene kan få hjelp.

- Jeg praktiserer også åpen kontordør når som helst, og svarer på epost så raskt som mulig. Det er studentene veldig fornøyde med.

NMBU-studentene som har gitt Nilsen utmerkelsen beste underviser høst 2018 har satt særlig stor pris at han er tilgjengelig for studentene hele tiden. I sine tilbakemeldinger opplever studentene at Nilsen svarer og tar seg tid også utenom undervisningstimene.

Nilsen fikk 25 000 kroner av NMBU for sin innsats for bedre læring i forbindelse med Immatrikuleringen. 

Published 19. august 2019 - 10:01 - Updated 20. juli 2021 - 14:33

NMBU deler årlig ut en pris for den beste oppgaven som blir skrevet av studenter ved universitetet. For kalenderåret 2018 var seks masteroppgaver nominert til prisen, alle av svært god kvalitet. Universitetsstyret har tildelt prisen til Pia Olsen Haukali. Prisvinneren får 25 000 kroner for sin innsats.

 Oppgaven har fått solide og gode tilbakemeldinger på eget fakultet. Av vurderingskomiteen har oppgaven i tillegg blitt vurdert til å være svært viktig for arbeid med utforming av gater og byrom.  I sin vurdering skriver komiteen at oppgaven er allmenn og er relevant for alt arbeid med å utforme attraktive gater og byrom som arenaer for sosialt liv der trygghet utgjør en primær forutsetning. For Oslos arbeid med «Bilfritt byliv» er oppgaven spesielt relevant.

 - Jeg har sett på hvordan et feministisk perspektiv kan bidra til å skape mer inkluderende, trygge og levende byrom i Oslo. Det er viktig fordi det bidrar til bevisstgjøring i planlegging, sier landskapsarkitekturstudent Pia Olsen Haukali.

Verktøy for trygghet

Oslo kommune la i 2015 vekt i kommunedelplanen at tre målsettinger skal være førende for all planlegging i hovedstaden: Det er «Grønn, Smart og Trygg».  I sin masteroppgave har Haukali tatt tak i problemstillingen trygg.  Hun har stilt det gode spørsmålet. Hva trygghet innebærer som premiss for byromsplanlegging?  Ved å gjøre dette enkle grepet fant hun raskt ut at begrepet trygghet i liten grad er godt definert. I oppgaven har Haukali forsøkt å finne gode svar på hva som gjør at kvinner kan føle seg trygge i byen.

Lagde 16 prinsipper

Haukali utvikler derfor 16 designprinsipper for hvordan byrom kan utformes for å oppfattes som trygge for kvinner. Hun kommer med helt konkrete forslag til hvordan utforming kan bidra til å skape mer likestilte byrom. Og hun har tatt tak i at det primært er kvinner som føler seg utrygge i det offentlige rom. Blant annet mener hun at planleggingen må tilrettelegge for bruk, trygghet, synliggjøring og bevisstgjøring.  Det må ivaretas trygghetsskapende prinsipper som tilbaketrekning, mange gangveier, sikt og oversikt, belysning. I tillegg må det være fremkommelighet, sittemuligheter, mangfold av aktiviteter, estetisk kvalitet, prydvegetasjon, fleksibelt parkutstyr og aktivitetstilbud av mer kulturell art. Det er også vesentlig å tilrettelegge for omsorg for barn for å øke kvinners bruk.

 - Jeg endte med å forslå 16 designprinsipper for likestilte byrom slik at det kan tilrettelegges for trygghet, trivsel og synliggjøring.

Landskapsarkitekturstudent Pia Olsen Haukali fikk prisen for beste oppgave ved NMBU. I oppgaven tar hun opp hvordan kvinner kan bli tryggere i byen dersom byrom utformes på rett måte.

Foto
Håkon Sparre

Kvinner mer utrygge enn menn

Kvinner opplever større grad av utrygghet ved å være i det offentlige rom, og unngår steder som oppfattes som utrygge. Utrygghet er et likestillingsproblem fordi det fungerer som en begrensning på kvinners frihet. Ved å tilrettelegge særlig for kvinner kan utforming bidra til å skape mer likestilte byrom, sier Haukali i sin oppgave.

Komiteen begrunner sin innstilling med følgende:

Denne oppgaven imponerer juryen på svært mange måter. Oppgaven har en tydelig og klar problemstilling, teoridelen er svært god og det samme er analysene. På en spennende måte diskuterer kandidaten seg frem til planpremisser og designprinsipper for hvordan byrom kan utformes for å oppfattes som trygge og bidra til å skape mer likestilte byrom. I tillegg til et høyt faglig innhold presenteres oppgaven gjennom et godt språk som flyter lett og med en fantastisk layout. Oppgaven viser en moden og reflektert kandidat med høy faglig kompetanse, som i tillegg er kreativ og strukturert i sin måte å fremstille fagstoffet sitt. Komiteen er imponert.

 

Published 19. august 2019 - 9:14 - Updated 20. juli 2021 - 14:33

En dag for foto og gode minner.

Foto
Håkon Sparre

Det ble en flott festdag for de nye studentene som ble skrevet inn som akademiske borgere ved universitetet. Over 1000 nye studenter fikk hilse på NMBUs rektor og ledelse og for mange er dette det første møtet med høyere utdanning.

 

NMBUs rektorer i prosesjon. Rektor Sjur Baardsen (midten), Solve Søbø, prorektor for utdanning (t.v) og Øysten Johnsen, prorektor for forskning.

Foto
Håkon Sparre

Immatrikuleringen ved NMBU er en tradisjonsrik og hyggelig seremoni hvor nye studenter ønskes velkommen til NMBU. Seremonien fant sted på storplenen foran Urbygningen. 

Studenttingsleder Tord Hauge oppfordret studentene til å engasjere seg. - Jeg håper dere er her for å satse. Skryt gjerne at du er en del av bærekraftsuniversitetet, oppfordret Hauge fra talerstolen.

Foto
Håkon Sparre

Den høytidelige seremonien ble åpnet med NMBUs egenkomponerte fanfare. Fanfaren er skrevet av NMBU-professor Edvin Østergaard som også var dagens dirigent. Musikernene Kari Solheim, Kristoffer Kregnes, Petter Udnes, Andreas Karlsen og Elin H. Kurverud på trompet samt Torild G. Berg og Trond Nilsen på trombone fikk satt igang den gode immatrikuleringsstemningen.

Dagen ble fulgt opp med taler og prisutdelinger før det hele ble avsluttet med en konsert med HALIE.

Vokalist Hannah Emilie Grung alias HALIE. Her er hun på scenen under en konsert for NMBU-studentene som avslutning på immatrikuleringen.

Foto
Håkon Sparre

Published 16. august 2019 - 16:47 - Updated 20. juli 2021 - 14:32

AquaNor, som arrangeres 20. til 23. august i Trondheim Spektrum, er et viktig internasjonalt møtested for akvakulturnæringen, og er i dag verdens største messe for akvakultur-teknologi. Alle nyheter av betydning for næringen blir presentert, og det arrangeres en rekke seminarer, foredrag og debatter.

På Forskningstorget på AquaNor vil du få høre om de nyeste resultatene fra forsknings- og innovasjonsprosjekter. Ved siden av å besøke Forskningstorget og NMBU standen kan du høre på disse miniforedragene presentert i regi av NMBU:

 

Kvalitet og bærekraft - hype eller strategi?

«Forbrukerperspektiver på bærekraft» En studie av europeiske holdninger til bærekraft i sjømatnæringen.

Miniforedrag ved Frode Alfnes onsdag 21. august under seminartema «Kvalitet og bærekraft - hype eller strategi?» kl. 10.30 -11,15

 

Potensialet i vår nye genetiske verktøykasse

Det skjer mye spennende på genetikkfronten og verktøykassa og den genetiske verktøykassa blir stadig større og mer avansert.

Nye vinklinger og muligheter ved bruk av tradisjonell og ny teknologi gir oss den nødvendige kraften til å sikre et bærekraftig avlsarbeid. Vi snakker om å bruke det sekvenserte genomet til å forstå informasjonen som ligger i DNA’et, og bruke det målrettet for å forbedre fiskens velferd, produksjon og ressursutnytting.  

─ Helse er viktig, og at vi klarer å utvikle en robust fisk som er egnet for det miljøet den skal produsere i, sier dekan Kari Kolstad ved NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Våre genetikkmiljøer ved NMBU innen genombiologi og kvantitativ genetikk jobber tett med andre forskningsmiljøer og næringsaktører. Det fører til muligheten for avanserte og nye tilnærminger som vi kan putte i den genetiske verktøykassen.

Miniforedrag ved Kari Kolstad onsdag 21. august under seminartema «Hvordan sikre frisk fisk?» kl 15.00- 15.45

 

Gjær fra norsk biomasse som fôringrediens: Hvordan påvirker prosessering av gjær fordøyelighet og immunrespons i Atlantisk laks

I Foods of Norway jobber vi med å utvikle prosesser for å dyrke gjær på sukker fra blant annet norske grantrær og tare. Mye av forskningen fokuserer på utprøving av disse nye gjærtypene som fôringrediens til laks og andre husdyr.

─ Vi vil presentere resultater fra arbeidet vi har gjort med gjær og hvordan ulik prosessering vil påvirke næringsverdien av gjær samt dens evne til å stimulere laksens immunsystem, sier forsker Leidy Lagos ved NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Miniforedrag  ved Leidy Lagos torsdag 22. august under seminartema «Ernæringsbehov og nye fôrressurser – laks og torsk» kl 13.00 -13.45.

Fluelarver, tang og tarmhelse

Muligheter og utfordringer som ligger til grunn for forskning, utvikling og anvendelse av alternative fôrråvarer og ingredienser i fôr til laks og andre fiskearter i oppdrett, med særlig fokus på tarmhelse.

Det er et økende behov for bærekraftige ingredienser i fôr, og alternative fôrressurser er fokus i to forskningsprosjekt som har tatt for seg henholdsvis tang og insektsmel som fôrressurser.

─ Vi ser oss om etter alternative fôringredienser på fett og protein, og det er mye fokus på lavtrofiske fôrråvarer, råvarer som ikke konkurrerer med mat til mennesker, sier forsker Trond M. Kortner.

Kortner jobber som forsker ved NMBU Veterinærhøgskolen med hovedfokus på helsekonsekvenser med særlig fokus på tarmhelse ved bruk av alternative fôrråvarer til fisk.

─ Vi vil presentere resultater fra nylig gjennomførte fôringsforsøk med laks og modellfisk fôret på nye, lavtrofiske fôrråvarer som insektmel og tare.  Både tare og insektmel inneholder protein som kan tenkes å ha en verdi i fôr til fisk, og dessuten andre bioaktive komponenter som kan ha gunstige effekter på tarmhelsen.

Miniforedrag ved Trond Kortner torsdag 22. august under seminartema «Ernæringsbehov og nye fôrressurser – laks og torsk» kl 13.00-13.45.

 

Bioøkonomi – nye produkter fra fornybare ressurser

Trær, alger og insekter blir til lokale fornybare biologiske ressurser som gjennom prosessering omdannes til fullverdige alternative fôrråvarer.

Målsettingen er at lokale fôrressurser skal ta over for importerte fôrressurser.

─ Trær, alger og insekter er bioressurser som vi ikke så potensialet i tidligere, sier dekan Kari Kolstad ved fakultet for biovitenskap, NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Den kunnskapen rundt enzymatiske prosesser og dyrenes respons på alternative fôrmidler som nå utvikles, bl.a. i Foods of Norway, et senter for forskningsbasert innovasjon ved NMBU, bidrar til nye muligheter.  Dette er en viktig brikke i vår bioøkonomi.

Miniforedrag ved Kari Kolstad torsdag 22. august under seminartema «Nye muligheter fra havet» kl 15.00 -15.45

 

Fredag arrangeres det studentdag

Hva skal du bli når du blir stor? Spennende utdannings-, forsknings- og jobbmuligheter  innen forskning og innovasjon
Bærekraftig akvakultur – en tverrfaglig tilnærming  - miniforedrag ved Turid Mørkøre

 

Se profram for Forskningstorgets miniseminar og studentdag her


Aktuelle lenker

 

Published 16. august 2019 - 13:50 - Updated 20. juli 2021 - 14:31

En delegasjon med ulike parter involvert i fredsprosessen i Mali besøkte NMBU i sommer for å bli bedre kjent med universitetets arbeid i det vestafrikanske landet.

NMBUs Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric) har jobbet i Mali i mange år for blant annet å fremme økt sikkerhet i området, med spesiell vekt på matsikkerhet, inkludert utvikling av klimasmart landbruk. Dette arbeidet er en del av det norske utenriksdepartementets (UD) nye strategi for Afrikas Sahel-sone, en region preget av sårbare stater og tilbakevendende humanitære kriser, inkludert en matsikkerhetskrise med 20 millioner rammede og nesten fem millioner barn i fare for akutt underernæring [kilde: FN].

Tilpasser avlinger og husdyr til klimaendringene i Mali


Delegasjonen fikk høre Noragrics Gry Synnevåg og Jens Aune snakke om instituttets arbeid med å utvikle regnbaserte landbrukssystemer som er tilpasset klimaendringene, inkludert bruk av dromedarer som husdyr for både matproduksjon og dyrking i regionen. Skogvern og hagebruk i tørre områder er andre viktige tema i dette arbeidet.

Innovativt jordbruk ved bruk av dromedarer og såmaskiner


Dette UD-finansierte prosjektet
har etablert en veterinærtjeneste i regionen, spesielt tilpasset dromedarer og produksjonen av yoghurt og ost basert på dromedarmelk, med den hensikt å støtte matproduksjon fra disse dyrene, utvikle en verdikjede og øke bøndenes inntekter.

Enkle, innovative tekniske løsninger er også utviklet av prosjektgruppen, for eksempel såmaskiner som gjør at bønder kan så med bedre presisjon og til rett tid.

Værmeldinger tilpasset maliske bønder


Bønder i Mali er veldig avhengige av tidsriktig, sesongmessig nedbør. Uventede værforhold utenfor sesongen er en stadig hyppigere utfordring. Prosjektgruppen jobber, i samarbeid med det bergensbaserte forskningsinstituttet NORCE, for å hjelpe bønder til å takle denne utfordringen ved å tilpasse værvarslingstjenesten yr.no til maliske forhold, og trene maliske bønder i å bruke moderne værvarslingstjenester.

Dette prosjektet er nå i sin andre 5-årige fase. Resultatene av dette prosjektet, per i dag, inkluderer:

  • Matvaresikkerheten har økt fra 6 til 8 måneder i prosjektområdene
  • Større avlinger og mindre arbeidskraftbehov for såing og luking på grunn av småskala mekanisering og klimasmarte teknologier
  • Sysselsetting av ungdom og lokale smeder
  • Nye teknologier introdusert til 10 000 bønder gjennom landbruksveiledningstjenesten og frivillige organisasjoner i Mali, i tillegg til nabolandene Niger, Elfenbenskysten og Sudan

Amerikansk bistand i Mali


Mellom 2010-2013 jobbet Leder ved Noragric, Shai Divon med pastoralsamfunn som var opprettet i permanente landsbyer, bygd som en del av Alatona Irrigation Project finansiert av USA, der vanningsanlegg ble modernisert og utvidet i et forsøk på å ‘drought-proof' avlinger og øke matsikkerheten i området. Diskursen om amerikansk bistand i Mali ble gitt i en historisk kontekst i Divons bok United States Assistance Policy in Africa, skrevet med Noragric-professor emeritus Bill Derman.

Tørre områder blir grønnere i stedet for ørkenspredning


Tor A. Benjaminsen har forsket på ulike problemstillinger i Mali siden 1987. En oversikt over arbeidet hans ble presentert for delegasjonen inkludert hans arbeid med spørsmål knyttet til ørkenspredning i Mali, der han sammen med kolleger har vist at det blir grønnere framfor at ørkenen sprer seg i Mali, og i Sahel generelt.

Hvorfor slutter pastoralister i Mali seg til jihadistgrupper? En politisk økologisk forklaring


Benjaminsen, professor ved Noragric, har også jobbet mye med spørsmål om jordkonflikter i regionen, særlig mellom nomadiske og fastboende grupper, og har nylig samarbeidet med juristen Boubacar Ba for å analysere sammenhengen mellom jordkonflikter, statsforvaltningen og rekruttering til jihadistgrupper i Mopti-regionen i landet.

Benjaminsens arbeid med landbruksutvikling og dyrking av bomull i Mali ble også forklart for delegasjonen.

Mer enn 30 år med global innsats har ikke bidratt til å begrense jihadismen i regionen


Delegasjonen fikk også høre om Stig Jarle Hansens pågående forskning basert på feltstudier i mer enn 15 land, inkludert Mali, for å undersøke hvorfor jihadisme i Afrika sør for Sahara vokser, til tross for mer enn tretti år med global innsats for å begrense det. Hansens arbeid indikerer at mange vanlige borgere i Mali har lite annet valg enn å integrere seg med jihadistgrupper for å sikre lokal beskyttelse, og at finansieringskilder fra lokalsamfunnet er sterkt undervurdert som 'livslinjer' for jihadistgrupper.

Denne 'semi-territorielle' situasjonen, der jihadister utøver kontroll over lokalbefolkningen til tross for at de har overlegne militære styrker, forklares fullt ut i Hansens bok 'Horn, Sahel and Rift - Fault-lines of the African Jihad', utgitt i mai i år. Hansen er professor ved Noragric og en av verdens ledende eksperter på islamister i Øst-Afrika og Yemen.

Møtet var del av et utvidet besøk til forskjellige institusjoner i Norge som jobber med naturressursforvaltning og politisk styring.

Published 15. august 2019 - 11:03 - Updated 20. juli 2021 - 14:31

 – Data kan bli meir verdifulle når dei vert delte. Med å bruka matematiske modellar til å læra av kvarandre sine erfaringar kan vi raskare svara på næringa sine utfordringar, fortel Jon Olav Vik, prosjektleiar for forskingsprosjektet DigiSal.

5.-6. juni inviterte han kollegaer frå oppdrettsnæringa, forskingsinstitusjonar, Innovasjon Noreg, Noregs Forskingsråd, NMBUs teknologioverføringskontor, Sjømatklusteret og Senter for digitalt liv til ein oppstartsverkstad på Ski.

Samde om felles mål for kunnskap om laksen sin biologi

Arrangementet resulterte i ei arbeidsgruppe sett saman av industriselskap, universitetsforskarar og innovasjonsklynger, med Forskingsrådet som observatør.

Visjonen dei skal jobba vidare med er ein delt kunnskapsbase med data og matematiske modellar av laksebiologi, kalla "den digitale laksen" (DigiSal).

Meir berekraftig laksefôr

I dag får moderne oppdrettslaks 75% av fett og proteina frå planter. Men i DigiSal-prosjektet testar forskarane ut om vi òg kan fôre laks med råvarer som gras, grantre, tang og tare – mat som ikkje er menneskemat. Modellen dei lagar let oss rekna oss fram til kva oppdrettslaksen kan og bør eta.

Målet for digitaliseringa av laksekroppen er å laga eit bibliotek med ulike modellar av livsprosessar i kroppen, for med det å kunna setja det saman i skreddarsydde datasimuleringar slik at vi kan rekna oss fram til den beste bruken av ressursar - både med tanke på matsikkerheit og helse for både fisk og menneske.

I forskingsprosjektet «DigiSal» lagar forskarane ein modell som let oss rekna oss fram til kva oppdrettslaksen kan og bør eta.

 

Under workshopen i Ski tala innleiarane frå dei ulike sektorane blant anna om bruk av datastraumar til å skapa verdi innan havkultur, korleis ein kan sikra pålitelegheita av data og modellar, Forskingsrådets mogleggjerande rolle, og DigiSal-prosjektet i lys av "den digitale pasienten", eit liknande prosjekt innan medisinsk systembiologi.

Starten på eit viktig samarbeid

Grunntanken bak initiativet er at matematiske modellar av biologiske prosessar er nødvendig for å nyttiggjera seg det enorme datamaterialet som er tilgjengeleg i forsking- og utviklingsprosjekt i havkultursektoren. Gjennom å kopla saman data kan ein samla sektor enklare kombinera kjent og ny kunnskap.

Les hele saka hos Digitalt Liv.

Norsk Senter for Digitalt Liv (DLN) er eit virtuelt og nasjonalt senter som skal maksimera utnyttinga av bioteknologi på tvers av forskingsdisiplinar.

NMBU er involvert i fire av forskingsprosjekta under senteret, mellom anna  DigiSal kor NMBU òg har prosjektleiinga DigiSals fokus er å etablera ein matematisk modell for oppdrettslaksen, eller snarare ei samling av modellar, som vil vera eit nyttig verktøy for t.d. å kunna på førehand måla effekten av ulike fôr-samansettingar. Sjå prosjektet forklart i denne animasjonen:

NMBU har òg prosjektleiinga i Digitalt Liv-prosjektet "OXYMOD – Optimized oxidative enzyme systems for efficient conversion of lignocellulose to valuable products", og arbeidspakkar i Digitalt Liv-prosjekta "DigiBrain: From genes to brain function in health and disease" og "dCod 1.0: decoding systems toxicology of cod (Gadus morhua)".

Denne artikkelen er omsett frå nynorsk:

Nyskapende samarbeid for mer bærekraftig oppdrett

En ny arbeidsgruppe bestående av industriselskaper, forskere og innovasjonsklynger skal videreutvikle en kunnskapsbase med digitale modeller av laksekroppen. På sikt kan det gi en mer bærkraftig oppdrettsnæring. 

 

 

Relatert innhold
Ny metode kan føre til færre dyreforsøk

Ny metode kan føre til færre dyreforsøk

Med hjelp av matematiske modellar kan forskarar spare bruk av forsøksdyr.

Bli med på en digital fisketur

Bli med på en digital fisketur

Norske forskere bruker digitale verktøy for å løse store utfordringer innen oppdrettsnæringen. Kanskje kan de også oppdage hvordan det er å være en fisk?

Digitaliserer kunnskap om laksens kropp for å optimalisere vekst og sykdomsmotstand

Digitaliserer kunnskap om laksens kropp for å optimalisere vekst og sykdomsmotstand

NMBU-ledet forskningsprosjekt skal gjøre oppdrettsnæringa mer effektiv, bærekraftig og omstillingsdyktig gjennom å digitalisere kunnskap om hvordan laksekroppen virker.

Nytt forskingsprosjekt vil bidra til ei meir berekraftig oppdrettsnæring

Nytt forskingsprosjekt vil bidra til ei meir berekraftig oppdrettsnæring

NMBU-leia prosjekt får millionstøtte til lakseforsking som skal bidra til det grøne skiftet.

NMBU tildelt millionprosjekt under nytt nasjonalt senter for bioteknologi

NMBU tildelt millionprosjekt under nytt nasjonalt senter for bioteknologi

Det nye senteret «Digitalt Liv» får ein kvart milliard i støtte for å forska innovativt og tverrfagleg på bioteknologi.

Published 13. august 2019 - 9:25 - Updated 20. juli 2021 - 14:25

Nyetableringa av det biomedisinske forskings- og undervisingssenteret Sandnes Education and Research Center Høyland (SEARCH) vil bidra til betre dyrehelse og fører til at seksjonen kan utvida sitt aktivitetsnivå.

Varig styrking

Stortinget tildelte 8 millionar kroner som eingongsmiddel til nybygg til SEARCH i 2016, og 12 millionar kroner som eingongsmiddel til medisinsk utstyr og inventar i 2018. I 2019 tildelte Stortinget 10 millionar kroner til SEARCH.
No stadfestar statsrådane at denne tilrådinga vil verta vidareført, gjennom den årvisse rammetilrådinga åt NMBU, slik at det veterinære fagmiljøet ved NMBU Sandnes og SEARCH får ei varig styrking.

Obligatorisk undervising ved NMBU Sandnes 

NMBU Sandnes ligg midt i landbruksfylket Rogaland kor det er kort avstand mellom gardsbruk. Tett samarbeid med velvillige bønder og praktiserande veterinærar gjer det mogleg å tilby god, rikeleg og variert undervising. Alle veterinærstudentar har for tida obligatorisk undervising i innleiande besetningsmedisin på småfe ved NMBU Sandnes, og dei som vel fordjuping innan produksjonsdyrmedisin kjem attende for undervising i ulike tilleggskurs med hovudvekt på dyreartene sau og gris.

  

Bildet viser Prosjektleder for Search Marianne Oropeza-Moe og Nils Petter Oveland, overlege ved Stavanger Universitetssykehus.

Foto
Øystein Johnsen

NMBUs samfunnsoppdrag er å vera ein konstruktiv, framtidsretta og kritisk utdannings- og forskingsinstitusjon som samarbeider med universitet og forskingsinstitusjonar over heile verda for å utvikla ny kunnskap. Veterinærmedisinske forskingsprosjekt og undervising ved SEARCH / NMBU Sandnes hjelper til med å oppfylla samfunnsoppdraget innan tverrsektoriell forsking, utdanning og innovasjon

SEARCH-fasilitetane gir NMBU og partnerane SUS og UiS ein unik posisjon som trekkjer til seg både nasjonale og internasjonale samarbeidspartnarar. SEARCH har state-of-the-art lokaler og utstyr som mellom anna vert bruka til «high tech» kurs og forsking for helsepersonell.

NMBU har driftsansvar for SEARCH og andre partnarar er Helse Stavanger – Stavanger Universitetssjukehus (SUS) og Universitetet i Stavanger (UiS). 

Denne artikkelen er omsett til nynorsk:

Det veterinære fagmiljøet NMBU Sandnes og SEARCH styrkes

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) og landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) besøker NMBU i Sandnes 29. juli blant annet for å redegjøre for beslutningen om å styrke det veterinære fagmiljøet.

Published 29. juli 2019 - 8:00 - Updated 20. juli 2021 - 14:24

I artikkelen The case for a supply-side climate treaty som nettopp er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Science, tas det til orde for å få på plass en klimaavtale mellom produsenter av olje, kull og gass. En slik avtale vil, ifølge forskerne, øke sannsynligheten for å nå Parisavtalens togradersmål.

Artikkelen er skrevet av ni internasjonalt anerkjente norske samfunnsøkonomer fra Universitetet i Oslo, Statistisk sentralbyrå, OsloMet og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

- Om tilbudet av fossile brensler reduseres, vil internasjonale priser på fossile brensler øke. Land med ambisiøse klimamål kan dermed få større effekt av sine tiltak i Parisavtalen. Økte priser hindrer at etterspørselen bare flyttes til andre mindre ambisiøse land gjennom karbonlekkasje, forklarer én av forskerne, professor Karine Nyborg fra Universitetet i Oslo.

- Økte internasjonale priser vil også stimulere næringsliv og forskningsmiljøer til å utvikle nye lavutslippsteknologier – ikke bare i land som fører en aktiv og effektiv klimapolitikk, men i alle land, tilføyer medforfatter Taran Fæhn, som er forskningsleder ved Statistisk sentralbyrå.

Artikkelen argumenterer for at dette ikke trenger å være en dyr politikk. Dersom Parisavtalen skulle vise seg å lykkes, vil produksjonen av olje, kull og gass uansett falle i takt med forbruket. En samtidig begrensning av tilbudet gir da ingen tilleggseffekt på utslippene, men skader heller ikke. Ifølge artikkelforfatterne kan det tvert imot gjøre klimapolitikken billigere, ved å avverge investeringer i leting og utvinning av fossile brensler som senere viser seg ulønnsomme. 

Dersom Parisavtalen derimot mislykkes, vil en internasjonal begrensning av tilbudet av fossile brensler sikre at verden likevel unngår de verste klimaendringene. Slik sett fungerer en slik avtale som en forsikringsordning.

Om det åpnes for flere typer tiltak i det internasjonale klimasamarbeidet, vil kostnadene ved utslippskutt normalt falle på det enkelte land. En koalisjon av produsentland gjør bidragene enda mer effektive. Eksportland vil dessuten tjene på at prisene på deres fossile brensler øker.

- Mange produsenter av fossile brensler har hittil vært tilbakeholdne med løfter i Parisavtalen. Å bringe tilbudssidepolitikk inn i klimapolitikken kan få disse landene med. Produsentland vil tape på å la ressurser bli liggende urørt, men tjene på at internasjonale brenselspriser øker, fremholder professor Geir Asheim ved Universitetet i Oslo, som har koordinert arbeidet med artikkelen.

Forskerne bak artikkelen: Geir B. Asheim (professor, Universitetet i Oslo), Taran Fæhn (forskningsleder, Statistisk sentralbyrå), Karine Nyborg (professor, Universitetet i Oslo), Mads Greaker (professor, OsloMet), Cathrine Hagem (seniorforsker, Statistisk sentralbyrå), Bård Harstad (professor, Universitetet i Oslo), Michael. O. Hoel (professor emeritus, Universitetet i Oslo), Diderik Lund (professor emeritus, Universitetet i Oslo), Knut Einar Rosendahl (professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet)

 

Published 25. juli 2019 - 21:00 - Updated 20. juli 2021 - 14:23

Søkningen er større enn noensinne og poenggrensene har gått opp på flere av studiene.  Til de 989 plassene er det totalt 2975 søkere som står på venteliste for å få en studieplass ved NMBU.

– Vi er veldig tilfredse med den gode søkningen til våre studier tatt i betraktning en nedgang nasjonalt. Jeg tror stadig flere studenter som søker NMBU gjør det på grunn av vårt fokus på bærekraftspørsmålene. Både landbruk og havbruk går frem i søkertall nasjonalt og denne gledelige utviklingen ser vi også hos oss. Det arbeides godt på studieprogramsiden ved alle fakulteter, både når det gjelder kvalitet og samfunnsrelevans. Det tror jeg gjør alle våre studier enda mer attraktive blant de som skal begynne å studere. Jeg gleder meg til å følge utviklingen videre, sier Solve Sæbø, prorektor for utdanning.

Grønne studier attraktive
Det er merkbart at "det grønne skiftet" også preger søkningen til NMBU-studiene. Grønne studier som bioteknologi, biologi, økologi og naturforvaltning og matvitenskap øker også i 2019 sammen med utdanninger innen energi og miljøfysikk, industriell økonomi, fornybar energi og landskapsarkitektur.  Årets nykommer blant studiene ved NMBU «Anvendt robotikk», ble rangert på førsteplass hos 57 søkere.

Høye poenggrenser og sterkere konkurranse
Blant NMBUs studier er fortsatt veterinærstudiet det vanskeligste å komme inn på, med 56,9 poeng for førstegangsvitnemål (rett fra videregående) og 63,7 poeng for søkere i ordinær kvote. Men mange andre studier har også stadig høyere inntakskrav og stor konkurranse om plassene, bl.a. industriell økonomi (55,2/58,6), miljøfysikk og fornybar energi (54,8/56,0) og bioteknologi (54,8/56,1).
At nesten alle studiene har ventelister, viser at NMBU er et attraktivt studiested for stadig flere.

Svarfrist
Alle søkere har nå fått svar på søknaden sin, og 24. juli er siste frist for å svare Samordna opptak. Det må svares ja til tilbud og eventuelle tilbud om venteliste for å beholde studieplassen. Dersom svar ikke kommer innen fristen, blir dette tolka som nei.

– Her på NMBU har vi sterkt fokus på studiekvalitet og innovative undervisningsformer, og studentenes læring er sentral i vår læringsfilosofi, sier prorektor for utdanning, Solve Sæbø.  Dessuten har vi ett av landets beste studentmiljøer hvor studentene trives veldig godt.

– Jeg vil oppfordre alle som har blitt tilbudt plass til å ta den, og ønsker dem hjertelig velkommen til Ås i august.

Vi gleder oss til å ta imot årets nye studenter!

Velkommen som ny student

 

 

Published 23. juli 2019 - 11:00 - Updated 20. juli 2021 - 14:23

NMBU-CERAD SFF sine forskere har sammen med forskere fra Havforskningsinstituttet (HI), Direktoratet for Strålevern og beredskap (DSA) og fra Russland undersøkt den sunkne atomubåten "Komsomolets". Vraket har ligget på bunnen, på ca 1665 meters dyp, i 30 år, og forskerne har forventet at lekkasje en gang vil inntre på grunn av korrosjon.

ROV-en ÆGIR6000 som ble brukt til å ta prøver av den sunkne ubåten "Komsomolets".

Foto
Havforskningsinstituttet

Lekkasje av radioaktivt cesium

Ved hjelp av en ROV (miniubåt) er det samlet inn vann og sediment prøver omkring ubåten uten forhøyede verdier av radioaktivitet. Det ble også tatt prøver fra et ventilasjonsrør på ubåtvraket og en prøve viste klart forhøyet nivå av radioaktivt cesium, ca 100 Bq/l , i forhold til det som normalt finnes i Norskehavet. De ble også funnet aktivitet tilknyttet partikler som sitter igjen på filter etter filtrering av vannet. Dette er ventet hvis utslippet skyldes korrosjon. Nivåene ellers i Norskehavet i dag er rundt 0,001 Bq per liter.

Forskerne mener imidlertid at nivåene av cesium som er dokumentert ikke er representerer noen fare hverken for mennesker og miljø. Havet er stort og det er lite fisk på 1665 meters dyp.
– Dette er altså foreløpige konklusjoner, understreker NMBU-CERAD-forsker Hans-Christian Teien Teien, som har vært med på toktet.
– Nå skal vi i gang med omfattende analyser slik at mer nøyaktige resultater vil foreligge senere.

Forsker Hans-Christian Teien og ph.d.-student Shane Sheibener (MINA, CERAD).

Foto
Eivind Norum

Liten betydning for norsk sjømat

– Det vi har funnet på toktet har svært liten betydning for norsk fisk og sjømat. Nivåene i Norskehavet er generelt svært lave, og forurensningen fra «Komsomolets» fortynnes raskt, så dypt som vraket ligger, sier forsker og toktleder Hilde Elise Heldal fra Havforskningsinstituttet (HI).

HI har tidligere modellert hva som vil skje dersom alt radioaktivt cesium i vraket skulle lekke ut på en gang. Konklusjonen var at det knapt vil merkes på fisk i Barentshavet. Det er lite fisk i selve området «Komsomolets» ligger i.

Mange prøver og avanserte analyser

Forskningsfartøyet G.O. Sars kom fram til området der ubåtvraket ligger søndag. Allerede på første dykk klarte ROVen «Ægir 6000» å lokalisere vraket søndag kveld, og dermed kunne forskerne se tilstanden på vraket med egne øyne, i sanntid. De siste dagene har forskerne tatt prøver av sjøvann, sedimenter fra havbunn og organismer som har slått seg til på selve vraket.

Prøvene er nå på vei til land for å analyseres nærmere.

Slik ser den tidligere sovjetiske atomubåten «Komsomolets» ut – 30 år etter at den sank i Norskehavet. Ubåten ligger på nær 1700 meters dyp, og 7. juli 2019 ble den filmet av ROV-en «Ægir 6000»:

Published 11. juli 2019 - 0:30 - Updated 20. juli 2021 - 14:22

Mygg, eller rettere sagt virus og parasitter den kan overføre, dreper over 700,000 mennesker hvert år ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) - mer enn noe annet dyr.

For oss i nord vil vår levestandard gjøre at vi har bedre forutsetninger til å bremse slike sykdommer. Men i tropiske land under fattige forhold med stor urbanisering og dårlige boforhold, ligger vilkårene godt til rette for at sykdommer som denguefeber kan ramme hardt i årene fremover.

Varmere vær gjør at myggen kan leve lenger nord

Insektforsker Hans Jørgen Overgaard ved NMBU, forsker på risikofaktorer for malaria og denguefeber og hvordan klima og andre globale endringer påvirker sykdommer som spres med mygg.

Han bekrefter at varmere vær vil øke utbredelsesområdet for mygg som er bærere av farlig smitte:

– Får vi høyere temperaturer, vil myggen kunne leve lenger og parasitten i myggen utvikler seg fortere. Det er helt klart at varmere vær vil gi bedre betingelser for malaria og dengue både i områder som ligger høyere over havet og på nordligere breddegrader. Men utbredelsen vil reduseres dersom temperaturen ligger for høyt – ved temperaturer over 40 grader klarer seg myggen dårligere, sier Overgaard.

Videre sier han at ekstremvær kan gi bedre levevilkår for mygg som bærer farlig smitte, ved å gi bedre klekkeforhold.

Malaria har gått ned

Vi er i utgangspunktet meget sårbare for malaria i europeiske land fordi vi savner naturlig immunitet som mennesker i endemiske land ofte har, men vår levestandard gjør at vi har bedre forutsetninger for å beskytte oss.

– Sosiale og økonomiske forhold og tilgang til medisiner og sykehus gjør oss bedre forberedt, sier NMBU-forskeren.

På verdensbasis gikk dødeligheten fra malaria ned med 60 prosent i perioden 2000-2015. Nedgangen skyldes kontrolltiltak, som myggnett, sprøyting med insektmiddel innendørs, medisiner og bedre verktøy for å diagnostisere. I det siste har det blitt mindre penger til kontroll av malaria. Dette kan ha ført til en svak økning i antall tilfeller i 2016. WHO melder at fremgangen stoppet opp i perioden 2015-2017.

– Dette kan tyde på at malaria er på vei tilbake, sier Overgaard.

– Nødvendig med overvåking av mygg

Overgaard tror at denguefeber kan komme til å bli et større problem enn malaria fremover. Områder der denguemyggen trives vil øke under de fleste klimascenarioer.

Denguefeber er nå den vanligste myggoverførte virussykdommen. Verdens helseorganisasjon skriver at det er omtrent 96 millioner nye kliniske tilfeller årlig på verdensbasis. Det finnes ingen spesifikk behandling eller effektiv vaksine for dengue.

– Økte temperaturer kan føre til at dengue også blir et problem i Europa. Man har blant annet registrert lokal overføring i Sør-Frankrike, Hellas, Madeira og i Italia, sier Overgaard. [Saken fortsetter under bildet]

Gulfebermygg (Aedes aegypti) kan bla. spre dengue-, zika- og chikungunyavirus.

Foto
Shutterstock / Khlungcenter

Dette gjør at det er nødvendig med overvåkning av mygg, mener han.

– Man bør etablere overvåkingssystem rundt flyplasser og havner i Norge hvor en kan forvente seg at mygg kommer inn. Vi søker nå midler fra Forskningsrådet for å støtte et slikt initiativ i Norge, sier Overgaard.

Det finnes allerede et slikt EU-nettverk som kalles AIM COST Action, finansiert av EU, hvor Overgaard er medlem.

Gode forhold for myggen

Overgaard påpeker at den store forskjellen mellom malariamygg og denguemygg er at myggartene som overfører dengueviruset gjerne oppholder seg i og rundt tettsteder og byer, mens malariamyggen holder til i mer landlige strøk. Dessuten stikker denguemyggartene på dagtid.

– Da hjelper det ikke så mye med myggnett om natten. De som er ute om dagen, er i risikosonen. For eksempel barn som er ute i skoletiden eller i barnehagen.

De som vil bli hardest rammet er de som lever i sårbare samfunn.

– Denguemyggene trives i tettbefolkede byer med vannansamlinger. Myggene flyr ikke så langt, men holder seg der folk bor. Den trives spesielt i slumområder der ingen henter søppel og kloakkforholdene er usanitære, påpeker han.

Slike boforhold, klimaendringer og stor internasjonal reisevirksomhet passer myggen bra og gir mulighet for spredning. [Saken fortsetter under bildet]

Bangkok, Thailand: Slum langs en stinkende kanal full av gjørme og søppel i Khlong Toei-distriktet.

Foto
Shutterstock / David Bokuchava

Zika kan spre seg til middelhavsområdet

Zikaviruset fikk oppblomstring i Brasil i 2015. Det er samme myggart som bærer dette viruset som dengueviruset. Zika fikk mye oppmerksomhet i media fordi sykdommen kan gi fosterskader hvis moren får viruset.

– De som fikk zika er nå immune, og man har regnet ut at sannsynligheten er liten for at den skal komme tilbake i områdene hvor den har vært. Zika kan imidlertid komme til Europa, spesielt til Middelhavsområdet, og her er vi ikke immune, sier han.

Ifølge Overgaard er ulike tiltak i gang for å stoppe sykdommen, blant annet arbeid med vaksiner. Men vaksiner er vanskelige å lage, dyre, og tar lang tid.

Ny teknologi gjør at man også kan få fram mygg som har redusert evne til å overføre viruset. For eksempel har forskere innført Wolbachiabakterier i myggen som gjør at de ikke formere seg. Myggpopulasjoner reduseres og dermed også smitteoverføring.

– Australia og flere andre land har slike tiltak. De slipper ut den manipulerte myggen med jevne mellomrom og det fungerer til en viss grad.

I Karibien og Brasil er det også store prosjekter med genmanipulert mygg hvor man har satt inn gener som gjør myggen steril.

– Men man kan ikke satse på bare en metode. Integrert myggkontroll og personlig beskyttelse er også viktig. Dette er som sagt spesielt et problem i tropiske land hvor temperaturene er gunstige og det er stor kontakt mellom folk og mygg, pga av urbanisering og dårlige boforhold. Samtidig kommer det flere mennesker inn i middelklassen, og det kan være med på å bedre situasjonen, mener forskeren.

Kunnskap og praksis

En annen stor utfordring er at kunnskap og praksis ikke alltid henger sammen.

– Vi ser på forskjeller i kunnskap, holdninger og praksis i Thailand og Laos. Vi vil finne ut hva folk vet om klimaendringer og dengue. Foreløpige resultat viser at folk har relativt god kunnskap om dengue, sier Overgaard.

– Men forholdet mellom kunnskap og praksis er ikke alltid logisk. Folk bor i hus som er veldig lett for myggen å komme inn i, de oppbevarer vann feil og har ingen større forståelse for å holde rent rundt hjemmet. Det gjør det veldig vanskelig å kontrollere myggen. Det har vært kampanjer fra regjeringen om å holde husene rent, ha lokk på vannbeholdere og så videre, men folk gjør ikke alltid dette, sier han. [Saken fortsetter under bildet]

Mygglarver klekkes i slike vannbeholdere som er meget vanlige i husholdninger i Thailand og Laos.

Foto
DENGUE-INDEX

Overgaard påpeker imidlertid at vi mennesker kan få til veldig mye om vi virkelig setter oss inn i det.

– Folk må forandre sin praksis og innstilling. Vi har ingen tryllestav, det er en komplisert problematikk, men det er veldig mange som jobber med å finne løsninger, avslutter han.

Det er mye mer som påvirker god helse enn hva vi kanskje er klar over. I artikkelserien "Helseeffekter", som også publiseres hos Forskning.no, ser vi på hvordan vi må se på samspillet mellom mennesker, dyr, miljø, mat og smitte hvis vi forstå og løse noen av de største helseutfordringene vi står overfor.

Published 8. juli 2019 - 22:05 - Updated 20. juli 2021 - 14:22

Den 6. juli legger NMBU-CERAD SFF forsker Hans-Christian Teien og ph.d.-student Shane Sheibener ut på tokt sammen med forskere fra Havforskningsinstituttet (HI), Direktoratet for Strålevern og beredskap (DSA) og fra Russland for å undersøke den sunkne atomubåten "Komsomolets".

"Komsomolets" har ligget på bunnen i 30 år og det fryktes lekkasje fra det gamle vraket. Undersøkelsen er derfor et viktig samfunnsoppdrag. TV2 skal være med og vil dekke ekspedisjonen med daglige oppdateringer. 

– Vår jobb vil blant annet være å bestemme hvor plutoniumet i prøvene vi tar kommer fra, sier Teien.  

– Er det vi finner rester fra tidligere atombombenedfall, eller et resultat av lekkasje fra ubåten?  

Brann i styrerommet

Den 7. april 1989 brøt det ut brann i ubåten "Komsomolets" mens den var i neddykket tilstand. Brannen spredte seg raskt langs kabelpassasjene om bord, og ved å utløse ballasttanken kom båten opp til overflaten og fikk send nødsignaler. Mannskapet kjempet forgjeves mot brannen før båten sank. Selv om fly og fartøyer kom til unnsetning ble mange liggende for lenge i det kalde vannet. Av mannskapet på 69, omkom 42 personer. 

Ubåten ligger i dag på 1680 meters dyp i Norskehavet (se kart). 

Posisjonen til den sunkne atomubåten "Komsomolets".

Foto
Google Maps

Inneholder reaktor og atomstridshoder

"Komsomolets" var utstyrt med en 190 MW trykkvannsreaktor og 2 torpedoer med atomstridshoder. Da brannen brøt ut ble reaktoren stengt ned. Basert på russiske estimater inneholdt reaktoren en totale aktivitet på ca 29 PBq på den tid ulykken skjedde, mens stridshodene inneholder plutonium med totalaktivitet på ca 16 TBq. (Becquerel - Bq, er enhet for aktivitet av et radioaktivt stoff, red.anm.

Flere ekspedisjoner

Det har vært flere ekspedisjoner til Norskehavet for å undersøke om radioaktiv forurensning lekker ut fra ubåten, både russiske ekspedisjoner i perioden 1989 og 2007, samt årvisse norske undersøkelser utført av Havforskningsinstituttet og Direktoratet for Strålevern og beredskap i forbindelse med overvåking av det marine miljø. Undersøkelsene er vanskelig da vraket ligger på stort dyp.

Filming og innsamling av prøver

Årets tokt er det første toktet siden 2007 med mål å ta prøver fra selve ubåten. Dette toktet omfatter bruk av en svært avansert ROV (fjernstyrt miniubåt) som gjør det mulig å filme vraket og innsamle prøver på uvalgte steder på, i og rundt vraket. Prøvene skal sjekkes for radioaktivitet før de tas ombord.

Slik ser den sovjetiske atomubåten «Komsomolets» ut i 2019.

Foto
Havforskningsinstituttet/ «Ægir 6000»

Slik ser den sovjetiske atomubåten «Komsomolets» ut i 2019.

Foto
Havforskningsinstituttet/ «Ægir 6000»

Bestemme hvor plutoniumet kommer fra

Vannprøver skal filtreres og opparbeides kjemisk ombord for å identifisere mulig innhold av radionuklider i vannet eller knyttet til partikler. Innsamlede sedimentkjerner skal kuttes før analyse for å identifisere mulig innhold av radionuklider både i øvre og i dype lag av sedimentene. Enkle analyser vil utføres ombord, mens langt mer avanserte analyser av radionuklider vil senere utføres ved HI, DSA og NMBU/CERAD SFF. CERAD SFF vil spesielt ha ansvar for bestemmelse av ulike plutonium-isotoper i prøver tatt tett på ubåten for kildeidentifikasjon, enten plutonium fra atombombenedfallet på 1950-1960 tallet, eller på grunn av lekkasje fra ubåten. 

Les mer om NMBUs senter for fremragende forskning, CERAD, her.

Published 5. juli 2019 - 1:05 - Updated 20. juli 2021 - 14:14

Rundt frokostbordet på Stene Gård sitter latteren løst og praten går. Som når en god, gammel vennegjeng møtes er det ikke et stille sekund i løpet av den timen det tar å spise en god frokost.

- Frokosten er den mest livlige tida på dagen, forteller Mona Skogen. På gården sin i Onsøy tar Skogen imot personer med demens fem dager i uka som en del av tilbudet demensomsorg på gård, som hun driver i samarbeid med Fredrikstad kommune.

Bedre humør

I en studie som sammenligner ulike dagaktivitetstilbud for personer med demens fant forskerne at brukerne er i godt humør over halvparten av tiden de tilbringer på gården. På ordinære dagsenter observerte de brukerne i godt humør 34 prosent av tiden. Studien er en del av et omfattende forskningsprosjekt om dagaktivitetstilbud for personer med demens.

På gården er brukerne også mer sosialt og fysisk aktive enn på ordinære dagtilbud. Brukerne er i sosial aktivitet i over 80 prosent av tiden de tilbringer på gården, mot litt over halvparten av tiden på dagsenter. De sitter også langt mindre stille.

- Vi er ofte ute og går tur, og det er deilig, sier Tove-Britt Olsen mens hun står omgitt av sjø, skog og fargerike, duftende blomster.

- Vi er ofte ute og går tur, og det er deilig, sier Tove-Britt Olsen mens hun står omgitt av sjø, skog og fargerike, duftende blomster.

Photo
Tove Rømo Grande

Kartlegger aktiviteter

Mens kaviar, skinke, ost og syltetøy går på kryss og tvers over bordet flyter praten over til et minne om tomatplanten som vokste seg stor på gården sist sommer. Det var den største og fineste tomatplanten noen hadde sett, og de spiste og spiste.

- Her er det mange som sliter med husken, men akkurat den tomatplanta er det ingen som glemmer, sier Skogen.

Tre av de seks brukerne rundt frokostbordet er med i studien hvor forskerne har kartlagt aktivitetene på ti dagtilbud på gård og sju ordinære. Forskerne har sett på aktiviteter, fysisk miljø, sosialt samspill og brukernes humør. Formålet har vært å utforske kvaliteten på dagaktivitetstilbudene.

- Kan du sende makrellen? Er det mer kaffe? Hvor er syltetøyet vi sylta i høst?  - Dette er rene hotellfrokosten, utbryter Steinar Karlsen som har benyttet seg av tilbudet i fem år.

- Kan du sende makrellen? Er det mer kaffe? Hvor er syltetøyet vi sylta i høst? - Dette er rene hotellfrokosten, utbryter Steinar Karlsen som har benyttet seg av tilbudet i fem år.

Photo
Tove Rømo Grande

Går alltid tur ute

På ordinære dagtilbud er det stoltrim og dans innendørs som er de mest brukte aktivitetene, i tillegg til spill, quiz, høytlesning og håndarbeid. På gården foregår mye av aktiviteten utendørs med ulike typer gårdsarbeid, samvær med dyr og turer i naturen.

Men det er ikke typiske gårdsaktiviteter som venter gruppa på Stene gård i dag. En gang i året drar de på en årlig dagsutflukt til Risholmen, en øy i skjærgården utenfor Fredrikstad. Med hjelp av Norges landbrukshøgskole, i dag NMBU, anla filantropen Heddy Astrup de første plantefeltene på øya rundt 1950. Det som startet som noen få vekster, har nå blitt tusen rododendron som alle er i full blomst denne varme vårdagen i slutten av mai.

Lina Ellingsen-Dalskau (til høyre) er en av forskere som har observert aktiviteter på gårder som tilbyr demensomsorg. Her på tur med brukere på Stene gård.

Lina Ellingsen-Dalskau (til høyre) er en av forskere som har observert aktiviteter på gårder som tilbyr demensomsorg. Her på tur med brukere på Stene gård.

Photo
Tove Rømo Grande

For å være bruker av tilbudet på gården, må folk være i stand til å gå tre kilometer. I løpet av dagen er det alltid en gåtur, ofte med utgangspunkt i gårdstunet, og noen ganger utflukter i nærområdet.

- Vi har også hatt noen utflukter til byen, men da har det blitt for mye stress. Der er det for mye å forholde seg til, erkjenner Skogen.

Men det å gå tur i naturen gir derimot mulighet til å få rensa hodet. Ifølge Lina Ellingsen-Dalskau, en av forskerne i prosjektet, er det vel dokumentert at turer i naturen bidrar til mindre stress.

- Noe av den største forskjellen mellom gården og andre dagaktivitetstilbud er at brukerne tilbringer mer enn halvparten av tiden ute, sier NMBU-forskeren.

Mye aktivitet, men også hvile

I det daglige er lett gårdsarbeid, turer, samvær med dyr, og opplevelser i naturen en del av tilbudet på gården.

- I begynnelsen trodde jeg at vi skulle drive mer med gårdsarbeid. Men jeg oppdaga fort at det ikke skal være for mye jobb. Vi må ha god tid til å hvile. Og det beste er om brukerne får gjøre ting som de mestrer, forteller Skogen.

På Stene hender det også at brukerne setter seg i sofaen med en halvtimes episode med Fleksnes. Da er det bred enighet om at de eldste episodene, de som er i svarthvitt, som er best.

Gården gir mulighet til å være i kontakt med dyr, noe mange brukere setter pris på.

Gården gir mulighet til å være i kontakt med dyr, noe mange brukere setter pris på.

Photo
Tove Rømo Grande

Personlig tilrettelegging

Skogen er bonde, men har også bakgrunn som møbeltapetserer. Det har vist seg å være midt i blinken for Lilian Johansen som i utgangspunktet mente at hun ikke hadde behov for noe tilbud. Men da hun fikk muligheten til å lære om møbeltapetsering i verkstedet på gården skiftet hun mening. Nå snakker Johansen om gården som sitt andre hjem.

- Når jeg kommer hjem etter en dag på gården føler jeg at jeg har gjort noe bra. Det er mange mulige muligheter, forteller Lilian Johansen.

- Når jeg kommer hjem etter en dag på gården føler jeg at jeg har gjort noe bra. Det er mange mulige muligheter, forteller Lilian Johansen.

Photo
Tove Rømo Grande

- Nesten alle brukerne som er her i dag ville egentlig ikke være her, forteller Skogen. - Ingen følte behov for et slikt tilbud, men i dag sier samtlige at de er veldig glad for å delta, og blir værende i mange år. Nøkkelen, mener hun, er å finne aktiviteter som passer hver enkelt bruker. 

I en relatert studie har forskerne intervjuet sju gårdbrukere som tilbyr demensomsorg. Erfaringene som går igjen er at gårdbruker bruker mye tid på å finne aktiviteter som passer den enkeltes funksjonsnivå, men også interesser og preferanser. De jobber også veldig bevisst med det sosiale samspillet for å legge til rette for et godt samhold og god stemning i gruppa.

- Vi ser at det er viktig med varierte aktiviteter som passer for forskjellige personer. Samtidig skal ikke gårdstilbudene overta for de ordinære, men kan være et viktig komplementerende tilbud med et litt annet innhold for dem som trenger det, forklarer Ellingsen-Dalskau.

Noen blir sittende hjemme

Rundt én av fem personer med demens har i dag tilgang til dagtilbud. De fleste ønsker selv å bo hjemme, og har samtidig behov for offentlige tjenester, inkludert dagtjenester.

En nyere norsk studie viser at personer som har brukt dagtjenester rapporterer bedre livskvalitet enn dem som ikke gjør det.

Mona Skogen bruker nærmiljøet som en del av tilbudet på gården. Denne dagen gikk med på en rundtur i Rododendron-hagene på Risholmen utenfor Fredrikstad.

Mona Skogen bruker nærmiljøet som en del av tilbudet på gården. Denne dagen gikk med på en rundtur i Rododendron-hagene på Risholmen utenfor Fredrikstad.

Photo
Tove Rømo Grande

Innen 2020 skal alle norske kommuner tilby dagtilbud til folk med demens. Men det vil likevel ikke være plasser til alle.

- Det er klart at disse tilbudene er ren utgift for kommunene. Det er billigere om de bare blir sittende hjemme. Men hvilket samfunn vil vi egentlig være?, spør NMBU-forskeren.

Det er personer med de mest ressurssterke pårørende, altså med høy utdanning og god økonomi, som oftest tar i bruk tilbudene.

- I den nye folkehelsemeldingen som ble lagt fram i april fremheves livskvalitet hele livet. Det er ikke mindre viktig når man blir gammel, og heller ikke når folk får påvist demens.

Gårdbruker Mona Skogen og omsorgsarbeider Solbjørg Aleksandersen oppsummerer dagen i den gule boka. - Da er det lettere for dem hjemme å følge med på hva vi driver med, forklarer Skogen.

Gårdbruker Mona Skogen og omsorgsarbeider Solbjørg Aleksandersen oppsummerer dagen i den gule boka. - Da er det lettere for dem hjemme å følge med på hva vi driver med, forklarer Skogen.

Photo
Tove Rømo Grande

 Studiene på Demensomsorg på gård er foreløpig ikke publisert, men sendt inn til review i vitenskapelige tidsskrifter.

Published 1. juli 2019 - 14:19 - Updated 20. juli 2021 - 14:14

I år, som i fjor, noterer NMBU seg ny bestenotering på QS University Ranking sin rangering av verdens ledende universiteter innen jord- og skogbruk. NMBU ligger i 2019 på en 14. plass i kategorien. På topp troner universitetet i Wageningen i Nederland. Denne rangeringen er en av de tre mest brukte i verden.

Påtroppende rektor godt fornøyd

– Det er hyggelig at vi utmerker oss med en god plassering, sier dekan ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA), og påtroppende NMBU-rektor, Sjur Baardsen.

– Vi tar jo naturligvis slike rangeringer med en stor klype salt, men en liten klapp på skulderen unner vi oss.

Store og robuste miljøer

Han påpeker at NMBU har store og robuste skogfaglige miljøer.

– Ås er landets største kompetansesenter på forskning og undervisning i både jord- og skogbruk.

– Vi har mye tung forskning innenfor plante- og husdyrvitenskap.

Som eksempel trekker han frem Foods of Norway – et stort forskningssenter som jobber med å utvikle miljøvennlig og framtidsrettet dyrefôr fra Norges bioressurser i skog og hav.

Kraftig byks

– Det som kanskje er mest interessant, er at vi har klatret nesten femti plasser siden 2013, sier Baardsen.

Siden NMBU entret QS sin rangering, har kurven gått kraftig oppover.  

– Det er en trend vi er særs godt fornøyd med. Den bekrefter det vi allerede vet; at vi har gjort, og gjør, de riktige tingene.

Godt omdømme

QS rangerer etter flere parametere (se faktaboks for alle), inkludert vitenskapelig publisering og antall siteringer per artikkel. Om man vurderer etter akademisk rykte, så er NMBU helt oppe på en fin femteplass, kun slått av universitetet i Wageningen, Nederland, UC Davis i California, Agro ParisTech i Paris og SLU i Sverige.

Published 28. juni 2019 - 0:10 - Updated 20. juli 2021 - 14:13

Plattformen ledes av NTNU med NMBU, SINTEF, Nofima og Møreforsking som forskningspartnere.

En rekke bedrifter innen dyrking, prosessering og produktutvikling vil også være tilknyttet prosjektet.

Målet med satsingen er å skape en plattform for forskning, kunnskap, metodikk og ulike interessenter innen utvikling av en økonomisk og miljøvennlig bioraffinering av makroalger. Plattformen vil også bli brukt som et utgangspunkt for å søke tilleggsprosjekter innen tareforskning.

Sukkertare og grisetang

Når det gjelder råstoff vil fokus være på både dyrkede alger som sukkertare, butare og søl, samt på bruk av villhøstede arter som stortare og grisetang. En sentral del av prosjektet er å lage nye produkter fra tare ved hjelp av nye prosesseringsmetoder.

NMBU vil bidra med kompetanse innen analyse, bioraffinering, enzymteknologi, fermentering og fôrteknologi.

Kunnskapsplattformen mottar finansiering fra Norges Forskningsråd i fem år (2019-2024).

Kontaktperson ved NMBU for The Norwegian Seaweed Biorefinery Platform: Professor Svein Jarle Horn

27.mai 2019 var det oppstartsmøte for kunnskapsplattformen The Norwegian Seaweed Biorefinery Platform (SBP-N) på SINTEF SeaLab.

Foto
SINTEF

 

Les mer:

Tang og tare mer enn mat (Gemini.no)

Storstilt taredyrking er klimahjelp (Gemini.no)

Published 26. juni 2019 - 11:19 - Updated 20. juli 2021 - 14:12

Baardsen kommer fra stillingen som dekan ved NMBUs Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning.

- NMBU skal fortsette å bidra til felles innsats for en bærekraftig framtid, og vår fordel i dette arbeidet er at vi faglig sett står i sentrum av bærekraftsmålene. Vi har en tydelig strategi og et spesielt oppdrag, og dette skal vi ved NMBU sette ut i livet sammen, sier Baardsen.

- Så er det noen forutsetninger som må være på plass for at vi skal klare dette. Og det er blant annet at vi blir et samlet universitet. Det får vi ikke til skikkelig før vi også er samlet fysisk. Jeg vil bruke mye av energien min på å få til en god flytteprosess. Vi skal bruke denne muligheten til å styrke fellesskapet, sier den nye rektoren.

Baardsen har internasjonal erfaring fra blant annet EU-kommisjonens forskningsdirektorat og COSTs domenekomité for skogsektoren. Han har også hatt ledende verv ved European Centre for Nature Conservation, og arbeidet i Skogeiersamvirket. Baardsen har tidligere jobbet som professor i skogøkonomi ved daværende Institutt for naturforvaltning. Han er forstkandidat i skogbrukets driftsteknikk fra Norges landbrukshøgskole, bedriftsøkonom fra BI og har doktorgrad i skogøkonomi.

- I tillegg til å sikre forskningsbasert undervisning av høy kvalitet, er jeg svært opptatt av universitetenes og høyskolenes frie og uavhengige stilling og deres rolle som frie meningsdannere. Vi skal kunne ytre oss uten at det har konsekvenser for den enkelte eller universitetets økonomi. Dette perspektivet vil være viktig for meg som rektor, sier Baardsen.

Baardsen sitter ut åremålet til avtroppende rektor Mari Sundli Tveit, det vil si fram til 31. juli 2021. Universitetsstyreleder Siri Hatlen er svært fornøyd med ansettelsen.

- Styret har i dag enstemmig vedtatt å ansette Sjur Baardsen for de gjenværende to år av åremålet til avtroppende rektor. Sjur fremstår som en samlende kandidat for hele NMBU. Med sin omfattende erfaring som leder og fagperson har han et svært godt utgangspunkt for å lede NMBU gjennom den svært viktige, men også utfordrende perioden frem til hele universitetet er samlet på Ås. På vegne av universitetsstyret og hele NMBU vil jeg takke for at han har sagt ja til å ta på seg denne oppgaven, sier styrelederen.

- Det var totalt 11 søkere til stillingen, både interne og eksterne og flere meget godt kvalifiserte. Styret har gjennomført en omfattende prosess på den tiden vi har hatt til rådighet, og vi er godt fornøyde med resultatet, sier Hatlen.

Published 25. juni 2019 - 8:47 - Updated 20. juli 2021 - 14:11

Dei færraste veit kor mykje dei betaler i månadsabonnement på ymse tenester som ein ofte ikkje eingong bruker. Det hadde nok vore annleis dersom vi kvar dag fekk varsel om at «i dag har du betalt 20 kroner for ikkje å trene på PUST.» Eller, fleire ville nok redusert mobilbruken dersom det kom opp eit prisvarsel på mobilen som måtte aksepterast før bruk: «Det kostar 5 kroner å åpne Facebook».

Dette fenomenet kallar økonomane «salience», eller synlighet, som er ei forklaring på at folk ikkje oppfører seg slik som modellane med rasjonelle aktørar predikerer.

Shopping i USA kan vere ei blanda oppleving når ein kjem til kassa og oppdagar at omsettingsskatten først blir lagt på ved betaling, til frustrasjon for oss som forventar at det som står på prislappen er det ein betaler.

Dei amerikanske forskarane Chetty, Looney og Kroft gjorde eit eksperiment for å finne kor mykje synligheten av skatten betyr for folks kjøpsbeslutning: for enkelte varer la dei til totalprisen inkludert skatt på prislappen, i tillegg til den ordinære prisen utan skatt. Og meir synlig skatt førte til at salget av dei merka varene gjekk ned, sjølv om den endelege prisen ein skulle betale var den same heile tida.

Synligheten av bomstasjonane er ei forklaring på bompengeopprøret som har skylla over uforberedte politikarar. I Oslo opplevast det som om det har blitt meir bompengar gjennom fleire stasjonar, sjølv om den endra betalingsstrukturen etter ein komplisert prismodell (som ikkje går fram ved bompassering) har gjort ein del bilturar billigare.

Diverre for FrP så ser synlighetseffekten også ut til å gjelde for skattelette. Som Aftenposten har vist har bilistane fått 11 milliardar i netto skattelette med FrP i regjering, også når ein tar omsyn til auken i bompengar. Men desse lettingane er ikkje like synlige, og har fått lite merksemd i debatten.

Dermed får vi det merkelege fenomenet at ein person som har fått stort skattekutt ved kjøp av ny flott bil samtidig hissar seg opp over bompengar, sjølv om han eigenleg går ut i pluss. Problemet er bare at avgiftsreduksjonen på nybil er mindre synlig enn det gebyret han blir minna om kvar gong han kjører gjennom bomstasjonen.

Ei anna utfordring er at det ikkje nødvendigvis er dei same personane som får gleda av reduserte avgifter på flotte bilar som dei som betaler auka bompengar. Høge bustadprisar tvingar folk ut av byane og medfører lengre reiseveg til jobb, og tildeling av kommunal barnehageplass, eller arbeidstreningsplass, tar ikkje omsyn til kva side av bomringen ein bur på.

Eit tilbakevendande argument i debatten er at vi i Norge har så mykje pengar og må ta oss råd til å finansiere vegprosjekt (og alle andre gode formål) via statsbudsjettet, utan å ville drøfte kostnadene. Men politikk handlar om prioritering; ein kan ikkje gje meir til alle og oljefondet er ikkje uendeleg stort. Bompengefinansiering er ein måte å snike i køen på, å få gjennomført vegprosjekt som elles ikkje hadde blitt prioritert, i alle fall ikkje så raskt eller i same omfang.

Tradisjonelt har det vore ein direkte samanheng mellom bompengar og det dei skal finansiere: ein må betale for å kjøre over ei bompengefinansiert bru, der avtalen er at bompengane skal fjernast når brua er nedbetalt. Denne direkte samanhengen mellom betaling og bruk har også gitt legitimitet til bompengane.

Nå har bompengeordninga blitt utvida og har to hovudformål:

  1. Generell finansiering av regional veg-, sykkelveg- og kollektivutbygging.
  2. Betre miljø, gjennom redusert lokalforurensing og lågare utslepp av klimagassar.

For det første formålet ønsker ein minst mogleg synlighet av bompengane for å kunne generere finansiering (som i større grad har preg av ein regional skatt) til minst mogleg motstand. Men betre og meir vegar vil også føre til meir trafikk og dårlegare luft i byane, og øydelegg då for miljømålet.

For det andre formålet ønsker ein størst mulig synlighet for faktisk å påvirke folks val og få redusert trafikk som følge av høgare pris ved å bruke bilen. Dette følger prinsippet «forurensar betaler», og vi får ikkje redusert forurensinga utan at trafikken går ned. Men redusert trafikk øydelegg for finansieringsmålet.

Her er det ingen åpanbare quick fix. Løysingar på formål 1) øydelegg for formål 2), og omvendt.

Folk kan protestere så mykje dei vil, men det tar oss ikkje nærare ei løysing dersom vi ikkje diskuterer avveginga mellom desse to svært ulike formåla.

Published 24. juni 2019 - 22:36 - Updated 20. juli 2021 - 14:11

Mikroorganismer både påvirker, og påvirkes, tungt av klimaendringene. På tross av deres sentrale roller i klimasystemet, får de liten oppmerksomhet i klimaforskningen, og i utvikling av klimatiltak.

Konsekvensene er mange - ikke minst tapte muligheter for effektive klimatiltak.

Usynlige og uunnværlige

30 anerkjente mikrobiologer fra hele verden har signert et opprop hvor de advarer mot konsekvensene av å ignorere det de kaller “den usynlige majoriteten” på jorda vår. Mikroorganismer lever overalt på planeten og finnes i alle slags former.

Oppropet, kalt “Forskernes advarsel til menneskeheten: mikroorganismer og klimaendringer”, ble publisert i det internasjonalt anerkjente tidsskriftet Nature Reviews Microbiology i juni. 

– Vi hever røsten for å understreke mikroorganismenes mange roller i klimasystemet, og for å påpeke at dette bør få en større oppmerksomhet både i forskning på klima og i utvikling av klimapolitikken.  Ikke minst fordi ny kunnskap om mikroorganismer kan bane veien for effektive klimatiltak, sier Lars Bakken, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og en av medforfatterne av oppropet.

Hvorfor er mikroorganismene så viktige?

Mikroorganismer spiller en kritisk rolle for biologisk mangfold, mennesker og dyrs helse, matproduksjon, landbruk og industri. De utgjør alt livet vi ikke kan se med det blotte øyet. Mikroorganismene påvirkes, og påvirker, på flere viktige områder:

Photo
Brajesh Singh, Western Sydney University
Landbruk og matproduksjon: Klimaendringer og landbruk kan forsterke påvirkningen av plantesykdommer og på den måten utgjøre en stor risiko mot avlinger og matsikkerhet. Viktige planter som hvete og bomull blir mer mottagelige for sykdommer under ekstremvær. 

Photo
Marisol Collins, University of Liverpool
Dyrehelse: Klimaendringene bidrar til økt spredningen av mikroorganismer som forårsaker smittsomme sykdommer hos både husdyr og produksjonsdyr. Ett eksempel er blåtunge, en virussykdom hos drøvtyggere og hjortedyr, som nå er på frammarsj i Europa.

Photo
Alan Bannister, University of Liverpool
Global helse: Klimaendringene bidrar til en økt spredning av myggbårne sykdommer, ettersom myggen øker i antall og dekker stadig større områder. Derfor befinner millioner av mennesker seg i stadig nye risikoområder for sykdommer som denguefeber, Zika, chikungunya og gulfeber. Mikroorganismer kan bidra til å bekjempe disse sykdommene. Sykdomsspredning har for eksempel vist seg å dempes ved å utsette myggen for spesielle bakterier. 


Photo
Rick Cavicchioli
Havenes matfat: Så mye som 90 prosent av havenes totale biomasse består av mikroorganismer. Ett eksempel er mikroben fytoplankton. Denne tar opp karbondioksid fra atmosfæren på samme måte som planter, i tillegg til at den utgjør begynnelsen på den marine næringskjeden. Fytoplankton spises nemlig av krill, som igjen utgjør matfatet til blant andre fisk, hvaler og sjøfugler.

Bakterier som modellorganismer

Lars Bakken jobber med modellbakterier. Det gir ny kunnskap om hvordan bakteriene kan bidra til å redusere klimaendringer.

– Mange miljø- og klimaforskere drar på smilebåndet av vår forskning på modellbakterier, fordi disse er annerledes enn de «ville» organismene i naturen. Men de bør tørke av seg smilet, fordi modellbakteriene har vist seg å være en snarvei til forståelse av mekanismer som kan utnyttes til å redusere klimapåvirkningen i planteproduksjonen, sier Lars Bakken.

 

Klikk her for å lese artikkelen i Nature

Klikk her for å lese om oppropet hos Forskning.no

 

Se flere eksempler på hvordan mikroorganismer påvirker, og påvirkes av, klimaendringene:

Bildet viser et brunt lag med is-alger på havis i Antarktis. Disse mikrobene lever i havisen. De utgjør begynnelsen på mange næringskjeder som gir mat til større dyr i havet. Smeltende is er et problem for disse algene, hvilket igjen kan bety dårligere mattilgang også for større havdyr.

Bildet viser et brunt lag med is-alger på havis i Antarktis. Disse mikrobene lever i havisen. De utgjør begynnelsen på mange næringskjeder som gir mat til større dyr i havet. Smeltende is er et problem for disse algene, hvilket igjen kan bety dårligere mattilgang også for større havdyr.

Photo
Rick Cavicchioli

 

Når permafrosten tiner, frigjøres drivhusgasser. Dette kan også føre til at bakken synker enkelte steder.

Når permafrosten tiner, frigjøres drivhusgasser. Dette kan også føre til at bakken synker enkelte steder.

Photo
Moira Hough, University of Arizona

Hvete og bomull er eksempler på planter som er mer mottagelige for jordbårne plantesykdommer under klimaendringer og ekstremvær. Dette vil kunne påvirke produksjonen av disse plantene.

Hvete og bomull er eksempler på planter som er mer mottagelige for jordbårne plantesykdommer under klimaendringer og ekstremvær. Dette vil kunne påvirke produksjonen av disse plantene.

Photo
Brajesh Singh, Western Sydney University

Klimaendringene kan bidra til økt spredning av sykdommer som smitter fra dyr til mennesker, og via mat. Dette fordi klimaendringene påvirker økosystemer i naturen og landbruket.

Klimaendringene kan bidra til økt spredning av sykdommer som smitter fra dyr til mennesker, og via mat. Dette fordi klimaendringene påvirker økosystemer i naturen og landbruket.

Photo
Justin Remais, University of California, Berkeley

Endringer i nedbør og temperaturer i forbindelse med klimaendringene kan direkte påvirke spredningen av jord- og vannbårne sykdommer.

Endringer i nedbør og temperaturer i forbindelse med klimaendringene kan direkte påvirke spredningen av jord- og vannbårne sykdommer.

Photo
Justin Remais, University of California, Berkeley

Forskere måler metanendringer i mikrober i gresslandskap for å øke kunnskapen om hvordan mikrobene påvirkes av klimaendringene.

Forskere måler metanendringer i mikrober i gresslandskap for å øke kunnskapen om hvordan mikrobene påvirkes av klimaendringene.

Photo
David Reay, University of Edinburgh

Published 24. juni 2019 - 12:04 - Updated 20. juli 2021 - 14:10

Hva er det som gjør reinsdyr så unike? Reinsdyr har helt spesielle biologiske egenskaper og den underliggende genetiske basen har til nå vært ukjent.

Kinesiske forskere har i samarbeid med NMBU Veterinærhøgskolens forskere Knut Røed og Kjersti Kvie analysert reinsdyr-DNA og sammenlignet med andre dyr for å finne svar på reinsdyrets mange egenarter – og de fant flere av dem. Studien publiseres i det prestisjefylte tidsskriftet Science.

Smarte mutasjoner
Studiet viser at det er reinsdyrspesifikke mutasjoner som er årsaken til at også simlene utvikler gevir. I motsetning til bukkene som kvitter seg med geviret så fort de er ferdig med parringen, beholder simlene geviret til kalvene er født utpå våren. Dette er en tilpasning for å kunne konkurrere om begrensede matressurser. 

Studiet dokumenterer også den genetiske basen som kan forklare hvordan reinen kan leve godt under veldig spesielle lysforhold, vintermørke og sommerlys – men at de også godt kan leve med «normalt» nattemørke og dagslys, som for eksempel i fjellområdene i Sør-Norge.

Rein som tamdyr
Rein er det eneste hjortedyret som i stor grad er domestisert. Hvilke gener er det som gjør det enklere å domestisere rein?

Forskerne mener å ha funnet gener og mutasjoner som er involvert i slike egenskaper. Kjersti Kvie utdyper:

– Hjortedyr er i utgangspunktet sensitive og årvåkne som en tilpasning for å unngå rovdyr. Likevel er reinsdyr mer medgjørlige og enklere å håndtere (det de på engelsk kaller «docile») sammenlignet med andre hjortedyr. Denne egenskapen er mest sannsynlig årsaken til at reinsdyr i større grad enn andre hjortedyr lar seg temme.

Forskere har funnet gener assosiert med utviklingen av det som på engelsk heter «neural crest cells» som antas å spille en viktig rolle i forhold til domestisering og grad av medgjørlighet. I dette studiet ble det undersøkt blant annet reinsdyrspesifikke mutasjoner i gener knyttet til utviklingen av «neural crest cells».

Dette er grunnforskning, men professor Knut Røed antyder at funnene kan anvendes til hjelp i bl.a. avlsarbeidet innen tamreindriften:

– Det å finne og karakterisere gener assosiert til produksjonsegenskaper åpner for bruk av disse for å styrke produksjonen. Variasjon i slike gener kan brukes til mer presis utvelgelse av avlsdyr.

– Innen reindrift kan kunnskap om variasjon i gener assosiert til domestiserings-egenskaper komme til spesiell nytte.

Hvem eller hva er stamfaren?
Et annet spørsmål forskerne lenge har ønsket å finne svaret på er: Hva er opphavet til tamreinen som i dag er utbredt gjennom store deler av både Fennoskandia og nordlige Russland?

– Metodene brukt i dette studiet kan hjelpe oss å få en bedre forståelse for hvor og hvordan den tidlige domestiseringen av rein har foregått, forklarer Røed og ramser opp flere spørsmål de vil studere videre:

– Ble reinsdyr opprinnelig temmet på ett- eller flere steder i Eurasia? Og hvor skjedde dette? Var utgangspunktet reinbestander med spesielle egenskaper naturlig tilpasset sitt miljø? 

Published 22. juni 2019 - 13:00 - Updated 20. juli 2021 - 14:09

Innlegget ble først publisert i Dagsavisen.

Urbant landbruk og biologisk mangfold i fortettede bysentra er på dagorden som aldri før. Gleden ved å dyrke og se det gro er stor. Det syntes også våre bestemødre med røde Pelargonia og vakre blå Saintpaulia i vinduskarmen. Vinduskarmene er imidlertid borte i den moderne boligen, nå skal det dyrkes i pallekasser utendørs på asfalten. Hipsterne synes å ha en forventning om at dette skal være et godt bidrag for å redde en verden som er på vei mot stupet.

Misforstå meg rett, det er en god tanke, men hvorfor er det sterke fokuset på ørkenen av asfalt og betong i de mest ugjestmilde og karrigste omgivelsene for landbruk og biologisk mangfold? Sentrumsområdene i storbyen er definitivt ikke tilrettelagt for dette.

Les også: Byens grønne tak passer ikke for fuglene

Tar vi bussen fem minutter ut av sentrum, ut i villaområdene, hva ser vi der? Der blir hagene, som virkelig har et potensiale for dyrking og biologiske mangfold, nesten totalt ignorert. Beboere, utbyggere, politikere og bie-entusiastene i sentrum virker å ha glemt hvor viktig disse hagene er for både dyrking, fugler og insekter.

Hagebyen, hvor det tidligere ble dyrket, er i ferd med å forsvinne.

Like sikkert som at snøen forsvinner og villahagene våkner opp fra sin vinterlige tornerosesøvn, er det at lyden av motorsager og hekksakser brer om seg. Vi skal rydde. Trær, busker og kratt felles over en lav sko, for vi vil alle ha en hage skal være enkel, funksjonell og lettstelt. Ingen vil ha skygge, alle vil ha utsikt, frukten ligger til nedfalls på høsten og løv er altfor strevsomt hanskes med.

Les også: Turstier for alle - ikke bare turister!

Vi frakter «avfallet» vekk til en kommunal fylling for hageavfall, til tross for at det egentlig er en nyttig ressurs som vi burde brukt i hagen. Om vi har en litt rufsete hage får vi naboenes skrå blikk og prøver å få den til å se så ordentlig ut som mulig.

Kommer det en større villaeiendom på salg, så er det nesten garantert en utbygger som kommer inn. Det skjer en planløs fortetting. Hagen slaktes, det gamle huset rives og opp kommer et ukjent antall boenheter. Vannets naturlige ferd avskjæres både over og under bakken og må finne nye veier, om de finnes. Det trengs en biloppstillingsplass eller to, og gjerne en ekstra til utleieenheten. Den må vi asfaltere, inngangspartiet stenlegger vi og på hagesiden kommer plattingen, noe som synes å være enhver hageeiers våte drøm. Og så strøs det ut noen busker.

Les også: I slike nabolag trives barna best

Resultatet er at mangfoldet av fugler, insekter og andre kryp blir husløse. Det hjelper ikke å prøve å mate fuglene om vinteren når de ikke lenger har noe sted å bo. Fuglebrettet blir tomt. Det hjelper ikke bare å ha et insektshotell eller en fuglekasse. De må ha mer. De har ikke noe sted å være eller å søke tilflukt når det er nødvendig. De er blitt hjemløse når trær, busker og kratt er tatt vekk og gressbakken er blitt til en tom plen – eller enda verre: plattingen! Da er vi på vei mot den tause våren.

Fremtidens hageby

Både i villastrøkene og i sentrum skal vi huse flere mennesker samtidig som det grønne preget skal bevares. Det er en skinnbevaring, for det som skjer er at det biologiske mangfoldet blir radert ut. Slik blir boligområdene mer og mer monotone. Også her blir det mer grått enn grønt.

Les også: Universitetsparken på NMBU er laboratorium for fremtidens byer

Det undrer meg at politikerne ikke legger sterkere føring for fortetting i villaområdene som sikrer at både miljøet og identiteten blir bevart. Hva hjelper det om Stortinget har vedtatt en lov om biologisk mangfold eller at regjeringen har lagt frem en nasjonal strategi for å sikre levedyktige bestander av villbier og andre pollinerende insekt?

I stedet for noen ubrukelige frimerker av noen utearealer, bør vi samle husene og skape noe felles områder hvor biomangfold, bynatur, dyrking og plass for fremtidige generasjoner settes i fokus. La oss skape steder hvor biene føler at de hører hjemme.

Politikerne må vedta planer som ser ut over eiendomsgrensene, grensene må viskes ut og de må se over nabogjerdet. Vi må skape en sammenhengende grønnstruktur, summen av alle små og store grønne og naturpregede områder i byen. Disse må henge sammen. Hagene er en viktig del av den grønn struktur, hvor også vannet får sin naturlige plass. Denne blågrønnstrukturen må utvikles til å bli en sammenhengende, grønn vev med ferdselsårer, bekkedrag og oppholdsområder for planer, dyr og mennesker som igjen knyttes sammen med omkringliggende naturområder til beste for alle.

Les også: - Vandringer med landskapsarkitekter som guide – velkommen!

Når politikerne hevder at byøkologien er viktig i det grønne prosjektet, da forventer jeg å se det omsatt i gjerning og vedtak. Det er fellesskapets behov og verdier som må være førende, ikke den enkeltes vinning og fortjeneste. Bebyggelsen må tilpasses blågrønnstrukturen og dens funksjon, ikke omvendt. Dette må legges som premiss for all utbygging.

 

Published 19. juni 2019 - 13:05 - Updated 20. juli 2021 - 14:08

Dramatiske fjell, pittoreske fjordar og mektige fossefall. Naturen er trekkplasteret for majoriteten av turistane som ferierer i Noreg, men natur-turistane er langt ifrå like. Per i dag har me likevel mangelfull kunnskap om etterspurnaden etter naturbaserte reiselivsprodukt i Noreg.

Marknadsanalysar er difor ein viktig del av BIOTOUR-prosjektet. Det dreier seg om undersøkja og forstå potensialet for ulike produkt innan naturbasert reiseliv i Noreg.

– Meir kunnskap om ulike turistgrupper sine preferansar og behov er viktig når me skal utvikla, pakka og marknadsføra attraktive og berekraftige reiselivsprodukt. Slik kan me ivareta både turistar og lokalsamfunn, utan at naturressursane tek skade, seier Kathrin Jathe, BIOTOUR-forskar og doktorgradsstipendiat ved Noregs miljø- og biovitskaplege universitet (NMBU).

MELD DEG PÅ BIOTOUR SITT NYHEITSBREV!

5300 turistar har talt

Totalt har 5300 turistar bidrege til BIOTOUR sine marknadsanalysar.

I sin doktorgrad, studerer Jathe produktpreferansar og betalingsvilje for ulike reiselivsprodukt blant ulike turistgrupper i det naturbaserte reiselivet.

Preferansane varierer på tvers av ulike naturbaserte aktivitetar, men også innanfor turistgrupper som oppsøkjer den same aktiviteten.

– Eg ønskjer å finna ut kvifor visse reiselivsprodukt er meir attraktive for einskilde grupper enn for andre. Me trur at turistane sine preferansar blir påverka av erfaring, evner og dedikasjon, i tillegg til reisefølgje og sosio-demografiske karakteristikkar, seier doktorgradsstipendiaten.

Trolltunga, Varanger og Trysil

2800 Trolltunga-vandrarar, sykkelturistar i Trysil og fuglekikkarar i Varanger har mellom anna fått spørsmål om kven dei reiser saman med, korleis dei har førebudd seg og kva som var utslagsgjevande for val av destinasjon.

Mange av informantane har i etterkant delteke i eit omfattande, nettbasert oppfølgingsundersøking der dei blei spurde om haldningar til miljø og til spesifikke aktivitetar, ferdigheitsnivå og betalingsvilje for ulike pakkeprodukt.

Her nytta forskarane også metoden «valeksperiment», og gav deltakarane i studien valet mellom fleire hypotetiske produktpakkar og destinasjonar. Utifrå vala dei tek, kan forskaren analysera seg fram til preferansar for spesifikke produktpakkar og stadseigenskapar.

Fuglekikkarar på Hornøya er blant dei 5300 turistane som har svara på BIOTOUR-forskarane sine spørsmål.

Foto
Christian Roth Christensen

Kan motverka «overturisme»

Kunnskap om korleis ulike grupper av turistar og friluftsutøvarar verdset naturressursane, nye tenester og opplevingar er avgjerande for å lukkast med bevarings- og utviklingstiltak i stadig meir belasta naturområde.

BIOTOUR si pågåande kartlegging av den naturbaserte reiselivsmarknaden vil difor kunne bidra til meir berekraftige destinasjonar, Ifølgje Jathe.

– Marknadsundersøkinga vår kan til dømes gje destinasjonar innsikt i kva ulike grupper turistar er villige til å betala for økosertifiserte tilbydarar og for bevaring av natur. Reiselivsnæringa kan bruka denne kunnskapen til å marknadsføra seg opp mot dei segmenta som i størst grad bidreg til både berekraftig og lønsam drift. På denne måten kan ein også redusera trengsel og motverka “overturisme”,  forklarar Jathe.

I tillegg til feltundersøkinga ved Trolltunga, i Trysil og Varanger, gjennomførte BIOTOUR i 2018 ei spørjeundersøking blant over 2500 utanlandske turistar ved utreise frå Noreg. Også denne undersøkinga skal bidra til å kartleggja kven turistane er og kva dei ønskjer av kommersielle tilbod medan dei er her på ferie.

Kathrin Jathe i BIOTOUR forskar på turistane i det naturbaserte reiselivet. Her er ho sjølv naturturist i Bend, Oregon.

Foto
Privat

Resultata klare våren 2020

BIOTOUR-forskarane jobbar no med å analysera det omfattande datamaterialet.

Marknadsundersøkinga skal etter planen vera ferdig og rapporten tilgjengeleg våren 2020.

– Så langt kan me sjå at datamaterialet er bra og gir grunnlag for gode analysar, fortel Petter Dybedal ved Transportøkonomisk institutt (TØI), som er ansvarleg for marknadsanalysane i BIOTOUR.

Nokre overordna funn er likevel klare. Undersøkinga stadfestar mellom anna at naturbaserte opplevingar er ein langt sterkare motivasjonsfaktor for å reisa til Noreg enn opplevingar som er knytte til kultur og til urbane område. Turistane oppsøkjer både fjell, skog og kystområde.

– Me ser at oppleving av landskap og fotografering av natur er viktig for majoriteten av turistane. Fiske, kajakkpadling og korte og lange (over fire timar) fotturar i naturen er også ettertrakta, seier Dybedal.

LES OGSÅ: Ni av ti Trolltunga-turistar trur dei er godt nok rusta

Published 17. juni 2019 - 13:24 - Updated 20. juli 2021 - 14:07

Mye av klimadebatten dreier seg om produksjon av kjøtt som menneskemat, men den store mengden kjøttprodukter som går med til produksjon av fôr til hund og katt har sluppet unna oppmerksomhetens lys. Professor i husdyrernæring ved NMBU, Odd Magne Harstad lurer på hvorfor det er slik.

– Kritikken av jordbruket og kjøttproduksjonen er ofte detaljert, så det kan neppe skyldes uvitenhet om at produksjon av fôr til hund og katt bidrar til utslipp av klimagasser, sier Harstad.


Han møter ofte debattanter som er svært kritiske til kjøtt som menneskemat av miljøhensyn, men opplever at de blir tause når spørsmålet om kjøttprodukter i fôret til kjæledyra kommer opp. Harstad synes det er en interessant, men tankevekkende observasjon.

– Er det slik at det er mer legitimt å produsere kjøttprodukter til kjæledyrene enn til menneskemat?

Mangler tall

Det er sparsomt med vitenskapelig baserte tall for hvor stort klimaavtrykket fra den norske bestanden av hund og katt er, men Harstad har regnet seg fram til at det dreier seg om minst 400–500 000 tonn CO2-ekvivalenter årlig, og at mer enn halvparten av disse utslippene blir belastet klimaregnskapet til jordbrukssektoren i inn- og utland.

– Det betyr at hunde- og kattebestanden i Norge står ansvarlig for like store utslipp av klimagasser som drivstoffet (bensin og diesel) til 200–250 000 personbiler, hevder Harstad.

Verdiene er basert på informasjon om sammensetningen av fôret og faktorer for utslipp av klimagasser for de viktigste fôringrediensene basert på gjennomsnittsverdier for EU.

– Hund- og kattefôr inneholder mye kjøttprodukter. En god del er slakteriavfall fra kjøttindustrien som ikke egner seg til menneskemat, og det er god ressursutnytting, mener Harstad. Men fôret består også av deler av slakt som kunne vært brukt til menneskemat, føyer han til.

 

Odd Magne Harstad er professor i husdyrernæring ved NMBU

Foto
Janne Karin Brodin

Klimagassene stammer fra produksjonen av fôret

Hund og katt produserer lite klimagasser selv, sier Harstad. Det er tilvirkningen av fôret de spiser som gir størst klimaavtrykk. Klimagassutslippet er det samme om kjøttproduktene blir brukt til menneskemat eller til kjæledyr.

– Bare i Norge spiser hund og katt ifølge siste offisielle statistikk fra 2010 cirka 50 000 tonn fôr per år, mest til hunden, sier Harstad.

Mer enn 80 prosent av fôret er importert. Klimagassene stammer fra produksjonen av ingrediensene i fôret, tillagingen av fôret på fabrikken, produksjon av emballasje og transport.

Hva fôret lages av påvirker klimaavtrykket

– Produkter fra slakt- og kjøttindustrien gir som regel et høyere klimaavtrykk enn vegetabilske råvarer, sier Harstad.

Utslagene er størst ved bruk av produkter fra småfe og storfe fordi de slipper ut metan fra fordøyelsen av fôret i vomma.

Det går også med mye energi på veien fram til hunde- og kattefôret er hos forbruker, og CO2 utgjør derfor en betydelig del av klimaavtrykket, påpeker Harstad.

Det går med mye jordbruksjord

Harstad trekker fram en studie fra USA der de fant ut at det gikk med tolv kvadratmeter jord til å produsere én kilo tørrfôr til hund.

Ifølge Harstad, går det med minst like mye jord til å produsere én kilo tørrfôr til katt. Det betyr at hunde- og kattebestanden i Norge legger beslag på minst 350 000 dekar jordbruksjord, som tilsvarer rundt 50 000 fotballbaner.

Debatten må nyanseres

Hund og katt gir mye glede og er viktige for mange mennesker. Harstad mener at disse godene må veies opp mot deres klimaavtrykk og bruken av jordbruksarealer.

– Poenget er at disse skyggesidene som følger med selskapsdyra, må synliggjøres og inngå som en del av debatten omkring matproduksjon og utslipp av klimagasser, avslutter Harstad.

Referanse:

Rapport fra European Commission: Evaluation of the livestock sector's contribution to the EU greenhouse gas emissions. (2010)

Published 17. juni 2019 - 10:01 - Updated 20. juli 2021 - 14:07

En ny rapport fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) trekker frem eksempler fra "de som har knekt koden for praksis i høyere utdanning", deriblant Entreprenørskap og Innovasjonsstudiet ved NMBU.

Nylig fikk det samme studiet også ros i en NOKUT-rapport om tilbakemelding og veiledning.

–  Dette er en veldig hyggelig anerkjennelse av det systematiske arbeidet vi har langt ned over mange år, og at NOKUT går i dybden på dette på denne måten er veldig bra for å få mer fokus på det som ligger bak god utdanningskvalitet innen høyere utdanning. Vi er veldig stolt av resultatene og det vi har oppnådd, sier Førsteamanuensis Elin Kubberød som er programleder for masterprogrammet i Entreprenørskap og innovasjon.

Programgruppen består i tillegg til Kubberød av Universitetslektor Nils Sanne, Professor Siw Fosstenløkken og Professor Joachim Scholderer.

–  At NOKUT har valgt å bruke masterprogrammet i entreprenørskap og innovasjon ved Handelshøyskolen NMBU som et eksempel til inspirasjon for andre for hvordan man kan organisere, gjennomføre og videreutvikle praksis på, er en stor fjær i hatten for de som har jobbet målrettet over lang tid med dette programmet. Det viser også viktigheten av å ha en forskende tilnærming til egen undervisning. Det skaper motiverte og tilfredse studenter, sier Solve Sæbø, prorektor for utdanning ved NMBU. [Saken fortsetter under bildet]

Studenter på masterprogrammet i entreprenørskap og innovasjon sammen med programleder Elin Kubberød.

Foto
Privat

Mange kan lære av innovasjonsstudiet ved NMBU

Gjennom dybdeintervjuer og fokusgruppe med fagansatte og studenter på NMBU har NOKUT funnet frem til flere unike aspekter ved Entreprenørskap og Innovasjonsstudiet og gjengitt hovedfunn i to ferske rapporter: Faktorer bak god tilbakemelding og veiledning av studenter, rapport nr. 4 2019 og Praksis i høyere utdanning – gode eksempler, rapport nr. 10.

I innledningen til rapporten om tilbakemelding og veiledning heter det at resultatene fra Studiebarometeret, den nasjonale studentundersøkelse om studiekvalitet NOKUT gjennomfører hvert år, viser at tilbakemelding og veiledning er blant de kvalitetsaspektene studentene er minst fornøyde med.

"Variasjonen mellom studieprogrammene er imidlertid stor, og det er grunn til å tro at mange studieprogram kan lære noe av de studieprogrammene som lykkes best med tilbakemelding og veiledning. Derfor har vi valgt ut tre studieprogram der studentene er spesielt tilfredse med tilbakemelding og veiledning for en mer inngående analyse. Intervjuer med studenter og ansatte er gjennomført for å utdype resultatene fra Studiebarometeret," skriver NOKUT.

De tre studieprogrammene er Master i Entreprenørskap og Innovasjon ved NMBU, Bachelor ved Høgskolen i Innlandet (HINN) og Bachelor i Bioingeniørfag ved Universitet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT).

Lykkes med tilbakemelding og veiledning

"Masterprogrammet i Entreprenørskap og innovasjon ved NMBU utmerker seg med høy tilfredshet på alle spørsmålene om tilbakemelding og veiledning.

"Svarene til studentene på programmet ligger mellom 0,5 og 0,8 høyere enn landssnittet for utdanningstypen. Forskjellen er særlig stor når det gjelder tilfredshet med tilbakemeldinger etter endelig innlevering og hvordan tilbakemeldingene og veiledningen fra vitenskapelig ansatte har bidratt til læringsutbyttet.

"Studentene på Entreprenørskap og innovasjon svarer også klart mer positivt enn sine medstudenter innenfor utdanningstypen på andre spørsmål. Det gjelder både for spørsmålene om medvirkning, yrkesrelevans, undervisning, forventninger og enkeltspørsmålet om overordnet tilfredshet," heter det i NOKUT-rapporten.

I 2018 fikk den samme faggruppen Master i Entreprenørskap og innovasjon NMBUs Undervisningspris for programmet "Advancing learning through peer mentoring". Denne mentorordningen ble også trukket frem spesielt i denne rapporten. [Saken fortsetter under bildet]

Studenter på masterprogrammet i entreprenørskap og innovasjon.

Foto
Elin Kubberød

Lykkes også med praksisordningen sin

Nylig presenterte NOKUT også en ny rapport med eksempler på studieprogrammer som har "knekt koden" for hvordan lykkes med praksis i høyere utdanning - et annet område Studiebarometeret viser at en del studenter er lite fornøyde med.

Også her trekkes masterprogrammet for Entreprenørskap og Innovasjon frem som et godt eksempel som kan inspirere andre siden det kan være "nyttig å se til noen av dem som lykkes med praksisordningene sine."

– I rapporten viser vi frem noen eksempler på organisering og gjennomføring av praksis som vi håper kan være til inspirasjon for andre, forklarte Ingvild Andersen Helseth, medforfatter av rapporten og prosjektleder for "Operasjon praksis".

– Vi har blant annet sett at god kommunikasjon er avgjørende for studenters læringsutbytte og opplevelse i praksis. Gjennomgående for fagmiljøene vi har snakket med er at de fremhever god dialog med praksisstedene som en sentral grunn til at de lykkes. Det er også viktig at kommunikasjonen og samarbeidet fungerer internt i fagmiljøene, sa Helseth da rapporten ble lagt frem.

Forskningsbasert utdannelse i praksis

Kubberød påpeker at man ikke klarer ikke å oppnå slike resultater om man ikke har et godt fellesskap som står bak som brenner for utdanningen - og spesielt for studentene.

– Jeg har lyst til å berømme gruppas kreativitet når det gjelder pedagogisk utvikling. Vi er uredde og har lav terskel for å prøve ut nye ting.  Vi inkluderer alltid studentene i planlegging og utprøving av nye tiltak, slik at vi felles står sammen om programutviklingen. De fleste av de gode tiltakene, er sprunget ut av ideer fra studentene selv som vi setter ut i live. Vi som leder et program i entreprenørskap og innovasjon må jo selv vise at vi i praksis er innovative, påpeker hun.

–  Vi forsker også på vår egen undervisning og dokumenterer læringseffekter og læringsutbytte av det vi holder på med. Det er virkelig forskningsbasert utdanning i praksis, avslutter Kubberød.

NMBU har et godt apparat å støtte seg på for de som går rundt med en gründer i magen.

Foto
Shutterstock

 

 

Published 12. juni 2019 - 12:08 - Updated 20. juli 2021 - 14:06

I senere år har det blitt enklere å ta med kjæledeggen på ferie over landegrenser i Europa. Karanteneopphold for hund er ikke lenger nødvendig, så sant vaksinering og dyrepass er i orden, noe som har ført til en økning av ferierende hunder. Mange fristes også til å importere dyr til Norge.

Fra før vi vet vi imidlertid at import av hunder, spesielt av gatehunder med en ukjent forhistorie, kan ha med seg smitte vi ikke ønsker i Norge. Det kan være sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker, som rabies, eller bakterier som er resistente mot antibiotika. Derfor kom det en innstramming i regelverket i 2018 for å stanse import av gatehunder til Norge.

EU-pass for kjæledyr stiller i dag krav om rabiesvaksine og behandling mot revens dvergbendelorm. Men mange potensielle sykdommer og parasitter dekkes ikke opp av de generelle reisekravene for innførsel i det europeiske regelverket.

Selv om du følger reglene for vaksiner for hunder før du tar med Fido på ferie, er det altså en risiko for at han kan bli smittet av sykdommer, eller bli bærer av antibiotikaresistente bakterier som kan smitte over til mennesker. Eksempler på slik smitte er tarmbakterier som resistente enterokokker eller E. coli, Salmonella-bakterier og resistente gule stafylokokker (MRSA). Sistnevnte er svært utbredt i Europa. [Saken fortsetter under bildet]

Selv om du følger alle regler for vaksiner, er det ingen garanti for at hunden ikke blir smittet av sykdom eller får med seg resistente bakterier hjem fra ferien.

Selv om du følger alle regler for vaksiner, er det ingen garanti for at hunden ikke blir smittet av sykdom eller får med seg resistente bakterier hjem fra ferien.

Photo
Shutterstock / Billion Photos

Vår tids største helsetrussel

Yngvild Wasteson, professor ved NMBU Veterinærhøgskolen, understreker at antibiotikaresistens er en av vår tids største helsetrusler.

– All moderne medisin er egentlig avhengig av at vi kan bruke antibiotika - ikke bare infeksjonsmedisinen. I dag er resistens mot antibiotika hos sykdomsfremkallende bakterier et alvorlig og økende problem. Frykten er at mennesker skal dø fordi medisinen ikke lenger virker, sier Wasteson.

Å reise til land med høyere nivå av antibiotikaresistente bakterier er en dokumentert risikofaktor for mennesker.

– Det er i prinsippet ikke noe som skulle tilsi at det er annerledes for hunder, selv om vi vel ikke har noen vitenskapelig dokumentasjon på dette foreløpig. Det er gjort lite forskning på dette både i Norge og i andre land, sier professoren.

Forsket på hunder som ankom Gardermoen

Nylig utførte derfor forskere en pilotstudie på ferierende og importerte hunder på Gardermoen i samarbeid med Mattilsynet, politi og tollvesen.

Målet var å undersøke om disse i større grad er bærere av meticillinresistente stafylokokker (MRSA og MRSP), som er resistente mot en stor gruppe antibiotika – inkludert penicillin. Slike bakterier kan potensielt smitte til mennesker, selv om det ikke er så vanlig. Hos mennesker med svekket helse kan MRSA forårsake alvorlige infeksjoner og har derfor blitt kalt «dødsmikroben».

– Når det gjelder antibiotikaresistens, har det vært mest forskning på de matproduserende dyrene her i Norge. Men det begynner nå å komme større fokus på hund, sier Marte Fergestad, doktorgradsstipendiat ved NMBU.

Hun har ledet pilotstudien i samarbeid med veterinær- og forskerlinjestudent Nina Askim Vatne.

Grunnen til økt fokus er ifølge Fergestad at vi lever tett med hunden, og det er viktig å vite hva hundene blir syke av eller er bærere av. [Saken fortsetter under bildet]

Hos mennesker med svekket helse kan MRSA forårsake alvorlige infeksjoner og har derfor blitt kalt «dødsmikroben».

Hos mennesker med svekket helse kan MRSA forårsake alvorlige infeksjoner og har derfor blitt kalt «dødsmikroben».

Photo
Shutterstock / Karen Roach

Undersøkte 70 hunder

– I denne pilotstudien fant vi ikke reisende hunder som var bærere av meticillinresistente stafylokokker, selv om mange er bærere av stafylokokker uten meticillinresistens, sier Fergestad.

Men hun sier at dette var en forskerlinje-studentoppgave basert på rundt 70 hunder, og et prosjekt med tids- og ressursbegrensninger. En større studie på en annen tid av året, for eksempel i sommerferien, ville være nyttig for å kunne kartlegge grundigere, sier hun.

– Dette var jo et pilotprosjekt, og i et større materiale kan det tenkes at resultatene vil ligne mer på det man ser i humane studier, tror Fergestad.

Hun påpeker at mange hudinfeksjoner oppstår på grunn av stafylokokker og at det er relativt vanlig.

– Det kan være del av normalfloraen, men det blir et problem når det blir en infeksjon med en slik stafylokokk, fordi dette kan føre til at det blir vanskeligere å behandle infeksjonen. Det er viktig å tenke smittevern aller først når man har en hund i en sånn situasjon, slik at det ikke spres videre til andre. [Saken fortsetter under bildet]

Resistente gule stafylokokker (MRSA) er svært utbredt i Europa.

Resistente gule stafylokokker (MRSA) er svært utbredt i Europa.

Photo
Shutterstock

Meldeplikt fra 1. juni

Fra 1. juni ble forekomst av mange antibiotikaresistente bakterier, blant annet MRSA og MRSP, meldepliktig hos alle dyr.

– Det betyr at dersom slike bakterier påvises hos veterinær, vil Mattilsynet bli informert og det vil bli mulig å få en bedre oversikt, sier Yngvild Wasteson, professor ved NMBU Veterinærhøgskolen.

I 2015 gjorde Veterinærinstituttet en undersøkelse hvor de fant at 2,6 prosent av friske hunder var bærere av MRSP.

Wasteson forklarer at å få inn en hund med hudinfeksjoner, en komplisert problemstilling for veterinærer.

– Det er flott at Smådyrpraktiserende veterinærers forening nå har satt dette på dagsorden og har tatt initiativ til en kampanje for å bidra til redusert og korrekt antibiotikabruk ved behandling av hudlidelser hos hund, sier hun.

Norge best i klassen

Globalt har overforbruk av antibiotika til dyr har ført til en utvikling av mer aggressive mikroorganismer. I dag brukes omtrent 80 prosent av all antibiotika globalt til husdyr i industriell husdyrproduksjon.

– I denne sammenhengen er det kjekt å være norsk, da vi er best i klassen. I Norge går 85 prosent av all antibiotikabruk til mennesker, påpeker Wasteson.

Land som Spania, Italia og Kypros er blant verstingene i Europa når det gjelder høyt antibiotikabruk i husdyrproduksjon. Men også her hjemme dukker det opp bakterier med resistensmønster som ikke er observert tidligere, og dette settes ofte i sammenheng med internasjonal aktivitet.

Resistente bakterier kjenner nemlig ingen landegrenser og forflytter seg gjennom internasjonal trafikk av mennesker, dyr og mat.

– Dyrehelse og folkehelse kan være en og samme sak i mange tilfeller, spesielt når det gjelder infeksjonssykdommer og antibiotikaresistens. Derfor trenger vi å jobbe ut fra en helse-tilnærming, hvor man ser på sammenhengen mellom folkehelse, dyrehelse og miljøhelse og jobber på tvers av sektorer, for å møte disse utfordringene, avslutter Wasteson.

Det er mye mer som påvirker god helse enn hva vi kanskje er klar over. I artikkelserien "Helseeffekter", som også publiseres hos Forskning.no og Nationen, ser vi på hvordan vi må se på samspillet mellom mennesker, dyr, miljø, mat og smitte hvis vi forstå og løse noen av de største helseutfordringene vi står overfor. 
Published 11. juni 2019 - 9:24 - Updated 20. juli 2021 - 14:05

Hver enkelt institusjon vurderes på 36 forskjellige områder innen fem hovedområder. Hovedområdene er undervisning og læring, forskning, kunnskapsoverføring, internasjonal orientering og regionalt engasjement. NMBU økte med to A-er fra forrige vurdering.

NMBU klatrer på U-Multirank, som er en anerkjent årlig internasjonal vurdering av høyere utdanningsinstitusjoner. Undersøkelsen omfatter 1700 universiteter og høgskoler. I år ligger NMBU i toppen blant norske institusjoner sammen med UiO, NiH, og NTNU. Hver av disse institusjonene får toppkarakter på ni på ulike områder.

– Dette viser at NMBU stadig er i framgang, og det er vi veldig stolte av, sier prorektor for forskning Øystein Johnsen.

Blant nordiske universiteter ligger NMBU på 13.-plass sammen med fire andre institusjoner.

– Bak de gode resultatene ligger hardt arbeid og stolthet i hele organisasjonen - på fakultetene, i universitetsadministrasjonen og ved sentre og klinikker, sier Johnsen entusiastisk.

Entusiasmen deler han med Solve Sæbø, prorektor for utdanning ved NMBU.
– Vi er også nær flere A’er innen undervisning og læring, og jeg tror at med det bevisste fokuset vi har nå på tverrfaglighet og det å knytte utdanning, forskning og innovasjon tettere sammen, vil det bli spennende å følge utviklingen videre, sier Sæbø.

Rangeringen skjer etter antall A-er, hvor de med flest rangeres øverst. Selv om antall A-er viser toppnivå for det aktuelle universitetet, er det ikke nødvendigvis ett universitet som er det "beste". Hvert universitet har sin profil som fremhever ulike styrker.

Rektor Mari Sundli Tveit er svært fornøyd med spredningen i NMBUs gode vurderinger.
– Rangeringen viser at vi skårer svært godt og også forbedrer oss på mange områder, noe som viser at det jobbes bevisst med kvalitet i stor bredde på NMBU. Vi får toppkarakterer innen både forskning, kunnskapsdeling, internasjonalisering og regionalt samarbeid, sier Tveit.

Ved hjelp av U-multiranks grafiske framstilling får man et godt bilde av nivået ved NMBU. Figuren gjelder 2019-publiseringen. Lengden på stolpen viser nivået innen det enkelte område. Økende lengde viser bedre resultat. Tilsvarende framstillinger fins for alle institusjoner som er med i vurderingen.

Foto
U-Multirank

Brukerne velger
U-Multiranks webverktøy gjør det mulig for brukeren å sammenligne universitet eller spesifikke studieprogrammer. Basert på empiriske data, sammenligner U-Multirank institusjoner med lignende institusjonsprofiler ("like-like") og lar brukerne utvikle sine egne personlige rangeringer ved å velge indikatorer i forhold til egne ønsker. Verktøyet gir studiesøkende, studenter som vurderer utenlandsopphold og arbeidssøkende en persontilpasset oversikt over de beste institusjonene.

Om U-Multirank
U-Multirank vurderer over 1700 universiteter og høgskoler fra 96 land. Det er femte gang U-Multirank gjennomfører vurderingen. I 2019-publiseringen omfatter 13 universiteter og høgskoler fra Norge. Grunnlaget for U-Multirank er gjennomsnittstall for de tre foregående årene. Blant annet leverer NOKUT data til vurderingen. Karakterene publisert i 2019 av U-Multirank baserer seg på gjennomsnittstall for årene 2015 til 2017.

Her kan du se U-Multiranks vurdering av NMBU

Her kan du se vurdering av de 13 norske universitet og høgskoler

I denne lenken finner du forsiden til U-Multirank.

Litt om U-Multirankprosjektet

 

Published 7. juni 2019 - 13:21 - Updated 20. juli 2021 - 14:05

– Vi anbefaler studenter å virkelig utforske og bruke den kompetansen som sitter fordelt rundt omkring i de forskjellige byggene og garasjene på campus Ås, sier Ole Johan Aspestrand Bjerke, en av gründerne bak oppstartsselskapet Soundsensing som fikk én million i støtte fra Forskningsrådets STUD-ENT-ordning i år.

Selskapet har utviklet et sensorsystem for støy som kan brukes til å bekjempe lydforurensning, og blant annet skal levere sanntidsinformasjon om støy til Oslo kommune i et pilotprosjekt. Les mer om Soundsensing her.

Potent støtteapparat

– Det er viktig med god rådgivning underveis og kombinasjonen Eik Idéverksted og Inkubator Ås her på NMBU er veldig potent. Vi har mye kompetanse å støtte oss på, og det er helt gull å være her på Eik. Samspillet mellom forskning, teknologikompetansen på Eik og forståelse av behovet ute i markedet - det er derfor vi er på Ås, sa Axel Zeiner, en av gründerne i oppstartsselskapet Avox som fikk støtte fra STUD-ENT-ordningen i fjor, i kjølvannet av fjorårets STUD-ENT-tildeling.

Avox fikk millionstøtte til å utvikle verktøy for å effektivisere planteforedling.

NMBU-studenter som får støtte fra Forskningsrådets Studententreprenørskapsordning (STUD-ENT) trekker ofte frem det unike samspillet mellom undervisningsmiljøet og aktører som Eik Idéverksted, Inkubator Ås og Ard Innovation, som en viktig grunn til at de lykkes. [Saken fortsetter under bildet]

Maskingeringslaben ved Eik Idéverksted.

Foto
Lillian Andersen

Innovasjon i alle ledd

– NMBU har integrert innovasjon i alle ledd. Det gjør at vi får en unik ordning. Frem til nå har det vært i snitt 10 studenter i året som starter bedrift. Hvis du tenker på at NMBU har rundt 1500 studenter, så gir det et viktig signal, sier Jorun Pedersen administrerende direktør for Ard Innovation, som i samarbeid med fagmiljøene har det strategiske ansvaret for innovasjon og for å fremme entreprenørskap blant NMBUs ansatte og studenter.

– Det er små forhold på Ås - alle kjenner alle. Det skaper trygghet og en lav terskel til å prøve ut ideer. Det er viktig med god rådgivning underveis - og hvem som helst kan komme til oss, sier Pedersen.

Hun forteller at apparatet rundt studentene skal være tilgjengelig med veiledning når det gjelder alt fra valg av selskapsform, forretningsplan, pitchetrening og utarbeiding av søknader, avtaler, og kontrakter, til hjelp til å skaffe finansiering og med patent- og varemerkebeskyttelse.

Målrettet undervisning og kurs

NMBU har flere egne undervisningstilbud som retter seg spesielt mot de som vil lære om innovasjon og entreprenørskap, og som er åpne for alle.

Studentorganisasjonen Start NMBU jobber med å fremme innovasjon og entreprenørskap blant studentene gjennom ulike arrangementer.

Eik Ideverksted arrangerer også forskjellige kurs, workshops og prosjekter for studenter, og er en aktiv møteplass for fagmiljø, studentmiljø, lokalmiljø, og næringsliv.

I tillegg har NMBU aktive studentforeninger som både skaper kreativitet og knytter bånd til næringer. [Saken fortsetter under bildet]

Samspillet mellom undervisningsmiljøet og aktører som Eik Idéverksted, Inkubator Ås og Ard Innovation er viktig for studentgründere ved NMBU.

Foto
Shutterstock

Får ferdigheter

Ole Martin Steien, konst. daglig leder i Inkubator Ås AS, forklarer at noe av grunnlaget for at studentene kommer opp med gode prosjekter og har ferdigheter til å gjennomføre dem ligger i at de har erfaring fra å jobbe med utviklingsprosjekter ved siden av studiet.

– Her settes studenter fra ulike studier og årskull sammen i tverrfaglige team og matches med et reelt prosjekt med en reel og forventningsfull oppdragsgiver. Oppdragsgivere kan være fagmiljøer på campus, oppstartsselskaper i miljøet eller eksternt næringsliv og industri.

Det er stort læringspotensiale i ekte kunde som mener noe om resultatene og som forventer en leveranse, sier Steien.

– Sammen med tett oppfølging og et godt læringsmiljø med tilgang på ulike verktøy og ressurser på Eik Ideverksted, gir prosjektene en akselerert læring. De fleste prosjektene går på ulik ny teknologi med anvendelse i ulike bransjer og fagområder.

Han forklarer at den store jobben som gjøres fra Inkubatorens side å tilrettelegge for prosjekter fra industri eller gründerbedrifter.

– Vi har mottatt støtte fra Oslo- og Akershus fylkeskommune for å utvikle et rammeverk for prosjekttilgang for studentene og for å kunne bruke tid på å tilrettelegge og bearbeide prosjekter sammen med NMBU ved Fakultet for realfag og teknologi og Eik Ideverksted.

Selvforsterkende modell

– Det viktigste for prosjektene er at de gir læring for studentene, men en ser veldig mange gode effekter i tillegg. Slik som motivasjon til å gjøre det bra, både i prosjektene og i studiet ellers, og en erfaring for etter hvert å starte egne prosjekter, mener han.

– Når de får finansieringer til egne prosjekter, slik som gjennom Forskningsrådets StudENT, blir de så oppdragsgivere til andre studentprosjekter og leier inn studenter, som om et par år har nye ideer. Det er en selvforsterkende modell, påpeker Steien.

Han sier Forskningsrådets ordning er viktig fordi den gir studenter mulighet til å fokusere intensivt på en forretningside i et helt år.

– Jeg er imponert over de resultatene vi har fått gjennom de ressursene vi har. Det viser seg at mange av disse prosjekter også går veldig bra etter året med støtte fra Forskningsrådet, avslutter han. [Saken fortsetter under bildet]

NMBU har et godt apparat å støtte seg på for de som går rundt med en gründer i magen.

Foto
Shutterstock

Verdifull kobling mellom undervisning og innovasjonsstøtte

– Vi er heldige som har et prosjekt der undervisning og kompetansen som finnes ved NMBU i stor grad blir anvendt, og knyttet sammen. Entreprenørskap, akvakultur engineering, bildebehandling, datavitenskap og marin biologi er blant flere av kompetanseområdene vi må ha erfaring med for å kunne gjennomføre et slikt prosjekt - og da er det veldig nyttig å ha såpass lett tilgang til forskningsmiljøet rundt oss, sier Mathias Elvestad.

Han er en av tre gründere bak Salmogram, det andre oppstartsselskapet som fikk innvilget en million i støtte fra Forskningsrådets STUD-ENT-ordning i år. Salmogram er et foto- og datasystem, basert på egenutviklet kunstig intelligens, som har som mål å kunne gjenkjenne og følge hver enkelt laks i en laksemerd på sikt. Les mer om Salmogram her.

Elvestad trekker blant annet fram den praktiske tilnærmingen til læring ved Eik Idéverksted som vesentlig for prosjektet.

– Dette har gitt oss god erfaring med gjennomføring av industriprosjekter innen teknisk prosjektledelse, og rask prototyping. Det at utstyr, maskiner og verktøy er tilgjengelig for bruk gjør at vi raskere kan gjennomføre endringer og teste hypoteser. Det alene er ikke alltid nok, og det unike med Eik Idéverksted er kombinasjonen mellom miljøet med lærevillige problemløsere og engasjerte ildsjeler som Kristian og Ola Omberg som kan sparre og gi råd hele veien.

– Vi ser at innovasjonsmiljøet rundt NMBU vokser takket være dette, og det gjør at «start-upene» som kommer herfra deler erfaring - da føler man seg tryggere når man satser, påpeker han.

Studenter ved NMBU i studentøvelse med programmering.

Foto
Håkon Sparre

Published 31. mai 2019 - 12:34 - Updated 20. juli 2021 - 14:03

Salmogram er navnet på et foto- og datasystem som har som mål å kunne gjenkjenne og følge hver enkelt laks i en laksemerd på sikt. 

Det er utviklet av Mathias Elvestad, som har studert Entreprenørskap og innovasjon, og Hågen Toverud og Vetle Brekmo som begge tar Maskin, prosess og produktutvikling (Sivilingeniør) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). 

Selskapet fikk nylig innvilget én million kroner fra Forskningsrådets Studententreprenørskapsordning (STUD-ENT) til å videreutvikle forretningsidéen sin.

Gründertrioen trekker frem undervisningen og kompetanse fra forskningsmiljøet rundt NMBU som vesentlig for å kunne gjennomføre prosjektet.

Bruker kunstig intelligens

– Veldig kort og enkelt fortalt bruker vi vår egenutviklede kunstige intelligens på bilder for å se trekk på oppdrettslaks som er av økonomisk interesse innen akvakulturdrift, sier Mathias Elvestad.

– Her starter vi med laks og med å kunne identifisere og følge enkeltindivider gjennom hele livssyklusen. Videre vil vi bruke samme modell mot størrelsesmålinger, vekst, kjønn og fiskehelseindikatorer på individnivå, forklarer han.

Dette vil gi mulighet til å følge fisken hele veien frem til slakt, og skape et bedre datagrunnlag gjennom hele verdikjeden som kan være med å optimalisere driften.

– Vi har allerede kommet et godt stykke og har så langt fått lovende resultater - med god hjelp av Bjarne Gjerde ved NOFIMA, og Andreas Flø og Odd-Ivar Lekang ved NMBUs Fakultet for realfag og teknologi, opplyser Elvestad. [Saken fortsetter under bildet]

Salmogram. Fra venstre: Mathias Elvestad, Vetle Brekmo, Hågen Toverud.

Foto
Forskningsrådet

Penger til å jobbe videre

Støtten fra Forskningsrådet betyr at gründerne nå kan jobbe videre med å videreutvikle kameraløsninger for å hente bilder av høy kvalitet som blir treningsdata til modellen.

– Midlene vil gå til treningen av vår kunstige intelligens. Det vil også finansiere eksterne bidrag fra støttepartnere, og lønn internt slik at vi kan fokusere på prosjektet uten å bli underernært. Målet er å gjennomføre en større pilot der vi får testet løsningen i større skala, og over tid, forteller han.

Unikt samarbeid ved NMBU

Elvestad sier forskningsmiljøet rundt NMBU har vært vesentlig for å kunne gjennomføre prosjektet:

– Vi er heldige som har et prosjekt der undervisning og kompetansen som finnes ved NMBU i stor grad blir anvendt, og knyttet sammen. Entreprenørskap, akvakultur engineering, bildebehandling, datavitenskap og marin biologi er blant flere av kompetanseområdene vi må ha erfaring med for å kunne gjennomføre et slikt prosjekt - og da er det veldig nyttig å ha såpass lett tilgang til forskningsmiljøet rundt oss.

Han trekker blant annet fram den praktiske tilnærmingen til læring ved Eik Idéverksted som vesentlig for prosjektet.

– Dette har gitt oss god erfaring med gjennomføring av industriprosjekter innen teknisk prosjektledelse, og rask prototyping. Det at utstyr, maskiner og verktøy er tilgjengelig for bruk gjør at vi raskere kan gjennomføre endringer og teste hypoteser. Det alene er ikke alltid nok, og det unike med Eik Idéverksted er kombinasjonen mellom miljøet med lærevillige problemløsere og engasjerte ildsjeler som Kristian og Ola Omberg som kan sparre og gi råd hele veien.

– Vi ser at innovasjonsmiljøet rundt NMBU vokser takket være dette, og det gjør at «start-upene» som kommer herfra deler erfaring - da føler man seg tryggere når man satser, påpeker han.

NMBU-gründerne har også hatt god dialog med Ard Innovation og er en inkubatorbedrift hos Inkubator Ås, som har bidratt til enda mer erfaringsoverføring og sparring fra andre.

NMBU dekker spennende områder
Han sier NMBU dekker mange spennende områder innen blant annet primærbehov, fornybare energiløsninger og bioøkonomi, som fører til et godt innovasjonsmiljø og bidrar til risikoavlastning ved kommersialisering.

Nå ser gründertrioen frem til å lære mer, og bidra til å styrke miljøet ytterligere.

– Så vi er veldig glade for at vi er blitt vurdert verdige til Forny STUD-ENT. Nå gjenstår det bare å kjøre hardt på, avslutter han.

Les også: Disse studentene utvikler teknologi som gjenkjenner hver enkelt laks (Tekfisk)

Published 30. mai 2019 - 13:50 - Updated 20. juli 2021 - 14:03

Stadig flere mennesker plages av støy. En nyere rapport fra WHO, betegner støy som en «undervurdert trussel» som fører til irritasjon, søvnplager og andre alvorlige helseskader. Støy er derfor et viktig tema i arealplanlegging, eiendomsutvikling og byggebransjen.

Dette var bakgrunnen for oppstartsselskapet Soundsensing sitt sensorsystem Internet Of Noise (ION). ION er et robust og kostnadseffektivt system av sensorer (programvare og maskinvare) som generer et interaktivt støykart.

Bak selskapet står gründerne Ole Johan Aspestrand Bjerke og Jon Nordby, som nylig har avlagt master i henholdsvis Entreprenørskap og innovasjon og Data Science, og Erik Sjølund, som har ett år igjen på master i Maskin, prosess og produktutvikling (Sivilingeniør) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). 

ION er ett av to gründerprosjekter ved NMBU som nylig fikk innvilget én million kroner fra Forskningsrådets Studententreprenørskapsordning (STUD-ENT) til å videreutvikle forretningsidéen sin. [Saken fortsetter under bildet]

ION. Fra venstre: Jon Nordby, Ole Johan Aspestrand Bjerke, Erik Sjølund.

Foto
Forskningsrådet

Unik teknologi

Sensor-løsningen til Soundsensing gir detaljert sanntidsinformasjon om støy i et brukervennlig grensesnitt. I tillegg til informasjon om støynivå og lokasjon, kan den unike teknologien også identifisere årsaken til støyen, forklarer NMBU-gründer Aspestrand Bjerke,

–  Dette gir kunder et solid informasjonsgrunnlag for støyreduserende tiltak innen eiendoms-, trafikk-og utelivsbransjen - og for alle andre som ønsker å drifte sine områder forenlig med et godt bymiljø.

Studentene har utviklet en maskinlæringsalgoritme som trenes opp til å differensiere mellom ulike typer støy:

– Dermed gir vi ikke bare informasjon om sted og støystyrke, men også hva slags lyd. Dette er det ingen andre som gjør i dag, påpeker han.

Pilotavtale med Oslo kommune

Midlene fra Forskningsrådet skal i første omgang gå inn i å tilrettelegge og gjennomføre en pilotavtale med Oslo Kommune.

– Pengene går først og fremst til å utvikle og produsere et antall sensorer til dette formålet, og å videreutvikle og klargjøre vår egen programvare slik at det passer formålet Oslo Kommune ønsker. Ved endt prosjekt står vi igjen med et validert og sertifisert produkt, og underlag for videre produksjon, sier han.

I tillegg har det blitt satt av penger til å gjennomføre avgjørende undersøkelser av markeds- og finansielle/økonomiske forhold som er relevante for realiseringen av forretningsplanen, og gründeren legger til at de også kommer til å fokusere tid og ressurser på å etablere selskapet som en seriøs aktør i det norske «Smart City»-markedet.

Fantastiske ressurser ved NMBU

Han beskriver de forskjellige aktører på NMBU som et godt apparat å støtte seg på for de som går rundt med en gründer i magen:

– Spesielt Eik Ideverksted, med Ola og Kristian Omberg i front, har utmerket seg som en fantastisk ressurs for NMBU-studenter som klør litt ekstra i fingrene. Vi har også hatt god nytte av Inkubator Ås i søknadsprosessen, og de har vært en solid støttespiller i møte med Forskningsrådet, sier han.

Han tror det er vesentlig å gjøre seg kjent med hva som er tilgjengelig av støtte og kompetanse i forskningsmiljøet på NMBU.

– Vi anbefaler studenter å virkelig utforske og bruke den kompetansen som sitter fordelt rundt omkring i de forskjellige byggene og garasjene på campus.

Les mer på:
soundsensing.no

Les også: Stillhet er gull: Gründere bruker sensorer i kampen mot lydforurensning i Oslo (Shifter)

Published 28. mai 2019 - 8:08 - Updated 20. juli 2021 - 14:02

Hjernesimulering innebærer å skape en datamodell av hjernens funksjoner eller deler av hjernens funksjoner.

Noen kaller det også å skape en digital hjerne. En slik digital hjerne vil gjøre det mulig å teste teorier om kognisjon, som innebærer alt fra hukommelse til resonnering, språk og problemløsning, og hva som fører til hjerneskade eller -sykdom.

Her ligger nøkkelen til alt fra effektive behandlinger for hjerneskade og -sykdom til teknologiske nyvinninger.

I en ny vitenskapelig artikkel argumenterer forskerne for at slike simuleringer vil være avgjørende for å bygge broer mellom nervecelle- og systemnivåene i hjernen slik at vi bedre kan forstå hvordan disse samhandler:

Forstår nettverk av nerveceller dårlig

Til tross for tiår med intensiv forskning er det fremdeles mye vi ikke vet om hvordan hjernen fungerer, og vi mangler fortsatt effektive behandlinger for utbredte psykiske lidelser og demens.

«I hovedtrekk kan man si at vi nå har en ganske god forståelse av hvordan hver enkelt nervecelle opererer og behandler informasjon, mens vi forstår fortsatt dårlig hvordan nettverk av slike nerveceller oppfører seg,» skriver forskerne bak den nye studien "The scientific case for brain simulations" [Den vitenskapelige begrunnelsen for hjernesimuleringer], publisert i Neuron nylig. De er alle tilknyttet det europeiske forskningsprosjektet Human Brain Project (HBP).

– Både for å forstå en sunn hjerne, og for å kurere hjernesvikt ved skade eller sykdom, trenger vi den detaljerte forståelsen som bare kan gis av presise matematiske modeller, sier Hans Ekkehard Plesser, professor ved NMBU og en av forfatterne bak studien.

[Saken fortsetter under bildet]

Hjernesimulering innebærer å skape en datamodell av hjernens funksjoner. Noen kaller det også å skape en digital hjerne.

Hjernesimulering innebærer å skape en datamodell av hjernens funksjoner. Noen kaller det også å skape en digital hjerne.

Photo
Shutterstock

Superdatamaskin kommer

Allerede i fjor lanserte forskere tilknyttet det samme forskningsprosjektet en algoritme for storskala hjernesimuleringer. Men for å utnytte kraften til algoritmen optimalt trenger vi neste generasjon av superdatamaskiner.

Denne generasjonen datamaskiner, såkalte exascale-datamaskiner, forventes å være i drift rundt år 2022. De vil være i stand til å gjøre minst en milliard milliard, altså en kvintillion, beregninger per sekund.

Disse datamaskinene vil dermed overskride ytelsen til dagens mest avanserte superdatamaskiner ti til hundre ganger, og vil for første gang gi forskere beregningskraften som trengs for å simulere nevrale nettverk av samme størrelsesorden som den menneskelige hjerne.

– Da vi analyserte de nye algoritmene, innså vi at vår nye teknologi ikke bare ville muliggjøre simuleringer på exascale-systemer, men det ville også gjøre simuleringer raskere på nåværende tilgjengelige superdatamaskiner, sa Susanne Kunkel i en pressemelding. Hun er hovedforfatter bak studien om denne algoritmen, og postdoktor ved NMBU.

Kan lære av smartmobiler og værmeldingstjenester

Forskerne mener at hjernevitenskapen kan lære av hvordan smartmobilen og værmeldingstjenester har brukt matematikk og simuleringer for å bygge bro mellom modeller på ulike skalaer.

Dette er en stor utfordring, men det er oppmuntrende at det allerede finnes eksempler fra andre vitenskapsgrener hvor man har gjort det, skriver forskerne.

– Dagens mest imponerende eksempel er uten tvil værsimuleringene som gir oss værmeldinger med økende nøyaktighet år for år. Disse fysikk- og kjemibaserte simuleringene bygger broer fra en enkelt værstasjon til hele verden – og kan sammenlignes med hjernesimuleringer i beregningsmessig kompleksitet, sier professor Gaute Einevoll ved NMBU og hovedforfatter bak den nye studien.

Værmeldingene som i dag presenteres på yr.no og andre nettsteder er basert på numeriske værprognosemodeller som i realiteten er datasimuleringer av atmosfæren. De bruker matematiske modeller av atmosfæren for å forutsi været basert på dagens værforhold.

– Teknologien i smarttelefoner er et annet imponerende eksempel. Her er skreddersydde materialer laget av utvalgte halvleder- og metallatomer samlet i mange transistorer, som kan sammenlignes med nerveceller, og de er koblet i nettverk på en brikke, som en "hjerne", fortsetter Einevoll.

Viktig for vitenskapelig fremgang

– Vårt prosjekt kan sammenlignes med Isaac Newtons utvikling av en ny gren innen matematikk. Newton trengte å utvikle en type matematikk kalt differensialregning for å sjekke om hans foreslåtte gravitasjonslov om hvordan masser som planeter tiltrekker hverandre var riktig eller ikke. Med differensialregning kunne han beregne planetbanene i modellen sin og kontrollere at teorien hans var i samsvar med observasjoner.

Med simuleringsverktøyene utviklet i prosjektet kan forskerne på tilsvarende måte teste om modeller av hjernenettverk foreslått av forskere gir forutsigelser som er i samsvar med faktiske hjernemålinger.

– Denne arbeidsflyten vil være viktig for videre vitenskapelig fremgang, avslutter Einevoll.

– Vårt prosjekt kan sammenlignes med Isaac Newtons utvikling av en ny gren innen matematikk, sier professor Gaute Einevoll.

– Vårt prosjekt kan sammenlignes med Isaac Newtons utvikling av en ny gren innen matematikk, sier professor Gaute Einevoll.

Photo
Shutterstock

Published 28. mai 2019 - 6:39 - Updated 20. juli 2021 - 14:02

Parken vil være på sitt vakreste når landskapsarkitekt Ingrid Merete Ødegård inviterer publikum til vandring i universitetsparken på Ås den 4. juni.

Forskerne bruker parken til forsøk og eksperimenter for å utvikle naturbaserte løsninger på fremtidens klimaproblemer.

For visste du at det i løpet av de neste 50 årene er 100 prosent sannsynlig at en av de 20 byene rundt Oslofjorden og Skagerrak kommer til å bli rammet av styrtregn og storflom?

Det vil ramme huset, hagen, bygda og byen din.

Heldigvis kan regnbed, grønne tak og andre naturbaserte løsninger bidra til å ta vannet unna. Og løsningene er riktig så vakre!

Les også: Seks ting du kan gjøre for å forberede hagen på styrtregn i sommer

På denne vandringen kan hus- og hagentusiasten, byplanleggeren og folk flest få tips til hva som kan gjøres for å bøte på skadene når uværet kommer. Det vil være tips knyttet til økt nedbør, tørke og tap av biologisk mangfold. Parken er et av landets største laboratorium.

Arrangementet gir også anledning til å ta en tur i parken som blir omtalt som Nordens vakreste nyklassistiske anlegg.

Vandringene er en del av programmet for feiringen av 100 år med norsk landskapsarkitektur. Europas første utdanning i landskapsarkitektur ble etablert på Norges Landbrukshøgskole på Ås (i dag NMBU) i 1919.

Les også: – Norske byer tåler ikke store regnskyll

Vandringene inngår også i programmet for Oslo europeisk miljøhovedstad 2019.

Grønne tak er et av forsøkene som gjennomføres i Norges landskapslaboratorium NMBU.

Foto
Sindre Nyborg

I juni er universitetsparken på NMBU, Ås, på sitt vakreste.

Foto
Annar Bjørgli / Nasjonalmuseet

Published 20. mai 2019 - 10:40 - Updated 20. juli 2021 - 14:01

– Klimaendringer med økt nedbør vil kunne gi mer flått. På sikt vil det bli varmere og fuktigere i Norge og dermed et gunstigere klima for flått, sier Snorre Stuen, professor ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Han har jobbet med flått og flåttbårne sykdommer i over 30 år.

– Mens i Sør-Europa vil det enkelte plasser bli for tørt for skogflåtten Ixodes ricinus, som er den flåttarten som sprer mest smitte til både dyr og mennesker på vårt kontinent.

Fant 400 000 flått på én rein

Nye flåttarter kommer hovedsakelig til Norge med fugler, men en del kommer også fra import og transport av dyr.

– For noen år siden ble det blant annet importert en hest fra USA og den hadde med seg flåttarten Dermacentor albipictus. Dersom flåttarten hadde fått etablert seg her i landet ville det vært en katastrofe for vår viltpopulasjon. Det er den flåttarten som er funnet i et størst antall på et enkelt vertdyr, mer enn 400 000 flått er blitt påvist på en rein, sier Stuen.

Flått på jakt

Stuen forteller at ulike flåttarter har ulike måter å finne mat på:

Professor Snorre Stuen.

Professor Snorre Stuen.

Photo
Privat
– Skogflåtten vi har i Norge venter på deg, for eksempel på et gress-strå, og må ha direkte kontakt for å feste seg på kroppen, selv om den kun bruker fire hundredels sekund for å gjøre det, forteller han.

Men det finnes flåttarter som jakter på deg, såkalte hunting ticks – jaktende flått – som blant annet Hyalomma marginatum, forteller Stuen.

Han minnes en forsker fra Tyrkia som fortalte at en flått av denne arten hadde løpt etter ham i 15 minutter og da hadde forskeren beveget seg 500 bortover i terrenget.

– Det er for øvrig flere arter som er hunting ticks, hvorav en er målt til å kunne bevege seg 30 centimeter i sekundet – det er fort for en skapning som bare er noen millimeter lang. Flått er for øvrig funnet i rav som stammer fra dinosaurenes tid, og har derfor levd som blodsugere i millioner av år på ulike arter. Det er imponerende. [Saken fortsetter under bildet]

Professor Snorre Stuen med en jaktende flått: Amblyomma flått fra Sør-Afrika.

Professor Snorre Stuen med en jaktende flått: Amblyomma flått fra Sør-Afrika.

Photo
Privat

Ny flått gir nye sykdommer

Nå det gjelder jaktflåtten Hyalomma marginatum, er den nylig påvist flere plasser i Nord-Europa.

– Trekkfugl kan bære med seg flåtten, og Hyalomma-flått er påvist på trekkfugl både i Norge og Sverige. Denne flåtten er bærer av et virus som kan gi en alvorlig sykdom på menneske, nemlig Crimean–Congo Haemorrhagic Fever - hvor opptil 40 prosent dødelighet er rapportert. Dersom det blir varmere her i landet, kan også denne flåttarten komme til å etablere seg her, påpeker han. [Saken fortsetter under bildet]

Hyalomma flått har karakteristiske stripete ben, men det finnes flere forskjellige arter av Hyalomma.

Hyalomma flått har karakteristiske stripete ben, men det finnes flere forskjellige arter av Hyalomma.

Photo
Shutterstock / Armando Frazao

Skogflåttencefalitt (TBE) er en av de fire vanligste flåttbårne sykdommene i Norge og kan i sjeldne tilfeller gi alvorlig sykdom.

– Men det finnes flere varianter av viruset. Det finnes varianter av TBE-viruset som kommer østfra som er mye farligere enn den som vi allerede har her i landet, forteller Stuen. Flåtten som bærer dette viruset med seg, Ixodes persulcatus, er allerede påvist i Finland og Sverige, men ikke foreløpig i Norge.

Økt fokus på flåttbårne sykdommer

– I løpet av de siste 10-årene har nye diagnostiske metoder gjort det mulig å påvise mer enn 20 flåttbårne smittestoff bare i Europa og det er blitt en økt fokus på flåttbårne infeksjoner både innen human- og veterinærmedisin, forteller Stuen.

Som eksempel viser han til at Neoehrlichia mikurensis først ble rapportert som årsak til sykdom på menneske her i landet i 2017. Bakterien har nå vist seg å være vanlig forekommende hos skogflåtten i Europa, også i Norge.

– Med global oppvarming vil det høyst sannsynlig bli varmere og våtere her i landet. Sammen med økt tilgroing og økt tetthet av potensielle vertsdyr vil sannsynligvis forekomsten av flåttbårne sykdommer øke her i landet, sier Stuen.

Dette vil gjøre at flere flått overlever vinteren og at flåttsesongen blir lenger.

Flåttgrensa flytter på seg

Tidligere sa man gjerne at «flåttgrensa» i nord gikk ved Brønnøysund, og at flåtten holdt seg sør for den. Det er ikke tilfelle lenger, bestander av flått etablerer seg nå sakte men sikkert lenger nord.

– Flått påvises flere steder her i landet – både i Troms og Finnmark og på Østlandet er det enkeltobservasjoner. Hvert år blir det registrert flått på nye plasser, hvor det neste år ikke lenger påvises, særlig gjelder det funn av voksne flåttstadier.

Det vil si at flåtten som er funnet, er ferdigutviklet og har gått gjennom larve- nymfe-stadet.

– En regner med at de fleste av disse flåttene er kommet med trekkfugl eller vandrende hjortevilt. Men for å si at man har en etablert populasjon må du påvise alle flåttstadiene i minst to påfølgende år i samme område, sier Stuen.

– Det drysser flått utover landet

– Dette er et dynamisk bilde. Du har trekkfugler som kommer med millioner av flått til Norge hvert år. En undersøkelse viser blant annet at mer enn syv prosent av spurvefugl som kommer trekkende sørfra har med seg én eller flere flått. Så det drysser flått utover landet, påpeker han.

Om de overlever på de nye plassene, er som sagt en helt annen sak. Blant annet er tilgang på vertsdyr, og særlig hjortevilt, viktig for at flåtten skal overleve.

Men varmere klima og mer tilgang på potensielle vertsdyr kan gjøre det lettere for flåtten å etablere seg i nye områder i fremtiden.

Overlevde uten mat og drikke i elleve år

I Norge er spesielt skogflåtten en av de vanligste artene. Den kan være aktiv allerede ved tre til fem grader, men tåler frost og sult i lengre tid.

I enkelte kystområder her i landet kan den være aktiv hele året. Den tåler også vask ved 40 grader. Flåtten er imidlertid sårbar for lav luftfuktighet, og den må ha minst 80 prosent luftfuktighet for å overleve i lengre tid.

– Det var en forsker som hadde en flått i kjøleskapet i elleve år uten mat og drikke og den var fortsatt i live, forteller Stuen.

[Saken fortsetter under bildet]

Om det blir varmere og våtere i Norge, vil vi trolig få flere flått. Bildet viser en skogflått (Ixodes ricinus) som legger egg.

Om det blir varmere og våtere i Norge, vil vi trolig få flere flått. Bildet viser en skogflått (Ixodes ricinus) som legger egg.

Photo
Snorre Stuen

En stor trussel for husdyr

Det er lett å fokusere på faren flått utgjør for mennesker og kjæledyr, men de utgjør også en stor trussel for husdyra våre.

Visste du for eksempel at én flått er nok til å paralysere en hel ku?

Flåtten tar indirekte livet av tusenvis av lam årlig, og kan nok i enkelte områder være en langt større trussel mot disse enn rovdyr som ulv, gaupe, jerv og bjørn.

Flåttbårne smittestoffer kan dessuten ha helt forskjellige konsekvenser for ulike arter. For eksempel kan viruset Crimean–Congo Haemorrhagic fever være svært farlig for mennesker, men ufarlig for sau. Sauen blir altså et reservoar for smitten.

Trenger mer forskning

Med flere flåttbårne sykdommer i Norge blir det ekstra viktig med et bredt forskningssamarbeid på tvers av landegrensene. Stuen har vært en del av det største forskningsprosjektet på flått og flåttbårne sykdommer i Skandinavia, som ble avsluttet i høst.

– Prosjektet har ført til økt fokus på flått og flåttbårne sykdommer innen Norden, et utbredt nettverkssamarbeid landene imellom, nye diagnostiske metoder, samt evaluering av diagnostiske metoder for påvisning av nye flåttbårne smittestoff, nytt informasjonsmateriell til bruk på skoler og i annen undervisningssammenheng og utprøving av nye vaksinekandidater, forteller han.

– Det har også gitt mer kunnskap og informasjon om flått og flåttbårne sykdommer, både innen human- og veterinærmedisin, bedre rådgiving når det gjelder sykdommer forårsaket av flåttbårne smittestoff, utvikling av nye og forbedrede diagnostiske metoder og påvisning av nye smittestoff, sier Stuen.

Han understreker at et bredt og tett nettverkssamarbeid innen Norden er svært viktig for fremtidig samarbeid innen forsking og diagnostikk, for eksempel ved utvikling og utprøving av nye vaksinekandidater.

Det er mye mer som påvirker god helse enn hva vi kanskje er klar over. I artikkelserien "Helseeffekter", som også publiseres hos Forskning.no, ser vi på hvordan vi må se på samspillet mellom mennesker, dyr, miljø, mat og smitte hvis vi forstå og løse noen av de største helseutfordringene vi står overfor.

Published 13. mai 2019 - 9:15 - Updated 20. juli 2021 - 13:59

Magelssen er NMBU-student på første året. Og han er opptatt av internasjonalisering og klima. Akkurat nå arbeider han seg igjennom en bachelorgrad i International Environment and Development Studies. Før han kom til NMBU har studert sammenlignende politikk i Bergen.  Han er fra Oppegård like utenfor Oslo.

- Jeg brenner for studentpolitikk og internasjonalisering. Jeg vil jobbe for et mer internasjonalt solidarisk akademia, sier Magelssen.

Og legger til.

 - Verden er ganske tett knyttet sammen og utdanning er nøkkelen er til fred. Hvis vi som studenter kan bidra til økt utveksling og samarbeid i stedet for å jobbe mot hverandre vil vi få til mye.

Når han trer inn i sin nye rolle som internasjonalt ansvarlig i NSO 1. juli vil han bruke en del av tiden til å påvirke og bidra til mer utveksling og et mer miljøvennlig akademia.

- Jeg vil være en forkjemper for miljøvennlige alternativer. I dag har universitetene litt å gå på. Vi er langt unna bærekraftsmålene som hele akademia sier så mye om. De må følge opp det de sier på en god måte, sier en engasjert Magelssen.

På veien videre håper han at flere studenter blir motivert til å ta utenlandsopphold.

Published 9. mai 2019 - 11:20 - Updated 20. juli 2021 - 13:58

Ni universiteter og høyskoler får til sammen 161 millioner kroner til å oppgradere undervisningslokaler slik at de legger bedre til rette for nye undervisningsformer, mer læring og et godt psykososialt miljø for studentene.

Det kunngjorde Kunnskapsdepartementet i dag. Dette er midler fra statsbudsjettet for 2019 til oppgradering og tilpasning av bygg og et tiltak i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Av disse får NMBU 30 millioner til teknisk og funksjonell oppgradering av KA-bygningen og innvendig tilpasning til nytt tilbygg og moderne funksjoner. Fortkortelsen KA står for "Kjemisk Analyselaboratorium", men bygget huser i dag deler av NMBUs Fakultet for landskap og samfunn.

NMBU-ledelsen, studentleder og lokale politikere gleder seg over midler til oppgradering av KA-bygget. Fra venstre: Kjetil Barfelt (FRP), Sara Berg (Høyre), Paul Bolus Johansen (KRF), NMBUs administrasjonsdirektør Lars Atle Holm, leder av Studenttinget ved NMBU Tord Hauge, NMBU-rektor Mari Sundli Tveit, Maria-Therese Jensen (Venstre).

Foto
Håkon Sparre

– Vi er veldig glade for denne støtten fra Regjeringen. Den vil styrke vårt arbeid med å videreutvikle campus og bærekraftsuniversitetet NMBU. Vi har store oppgaver foran oss, og oppgradering av KA-bygget vil gi oss et enda bedre grunnlag for å løse disse oppgavene på en god måte, sier NMBUs administrasjonsdirektør Lars Atle Holm.

Målet med renoveringen er en miljøvennlig og tidsriktig bygning. Når man ser KA-oppgraderingen og planer for et nytt tilbygg i sammenheng vil dette skape mye bedre arealer for studentene.

– Dette bygget er en sentral brikke i den langsiktige campusplanen vår. Dette er en fantastisk nyhet for våre landskapsarkitektmiljøer og for NMBU midt i jubileumsåret. Det vil gi oss en fantastisk base for å utvikle faget de neste hundre årene, sier NMBU-rektor Mari Sundli Tveit.

– Dette er en gledelig melding. Det hjelper oss med å nå målene i campusplanen og gir oss økonomiske krefter til å fortsette på den lange listen med prosjekter, sier avdelingsdirektør ved eiendomsavdelingen ved NMBU Kjersti Sørlie Rimer.

Målet er at en renovert KA-bygning med nytt tilbygg skal stå ferdig til innflytting i 2021.

Oppgraderingsarbeidet vil også ha en tydelig miljøprofil.

"Prosjektet skal bruke metoder, rutiner og materiell som samsvarer med NMBUS miljømål.  Dette betyr i praksis: høy sorteringsgrad, minimering av avfall, lave klimautslipp samt effektive passive og aktive energiløsninger. Bygningen vil få et nytt, estetisk godt og presentabelt uttrykk som er tilpasset omgivelsene og NMBU’s vakre park. Fasade med holdbare materialer vil redusere framtidig behov for vedlikehold og føre til lavere driftskostnader," heter det i søknaden om prosjektmidler.

Published 9. mai 2019 - 8:47 - Updated 20. juli 2021 - 13:58

Et av de tydeligste tegnene på klimaendringer hos planter er endringer i vekstsesong. Det gjelder særlig over tregrensen, altså i de kaldeste områdene på kloden.

– I disse ekstreme miljøene er temperatur en spesielt begrensende faktor for plantene, sier Kari Klanderud, professor i planteøkologi ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

– Så når temperaturene øker, skjer det markante endringer veldig raskt.

Klanderud er en del av et internasjonalt forskerteam som har undersøkt hvordan høyere temperaturer påvirker planter som lever i de kaldeste miljøene, og deres utvikling gjennom vekstsesongen. Analysene er basert på forskning på cirka 43 000 fjell- og tundraplanter over hele kloden. 

Bilde av open-top-chamber fra feltforsøk på Finse.

Foto
Kari Klanderud

Kortere blomstring
Resultatene viser at økte temperaturer komprimerer perioden plantene blomstrer. Varmen gjør at blomster sesongen blir markant kortere i de kaldeste områdene.

– Dette skyldes at arter som vanligvis blomstrer sent på sommeren reagerer sterkere på høyere temperatur, og blomstrer tidligere enn før, sammenlignet med arter som blomstrer tidlig, forklarer Klanderud.

Klar-ferdig-gå!
Forskjellen mellom disse to gruppene skyldes at de har forskjellig «trigger» for når de begynner å blomstre. Den arktiske vinteren er kort. Alt er et kappløp med tiden, og det er om å gjøre å nyttiggjøre seg best mulig den korte vekstsesongen.

– Tenk på snøsmelting som ett startskudd, og temperatur som et annet, sier Klanderud.

– Enkelte arter starter løpet idet snøen forsvinner, andre når det blir varmt nok.

Annerledes enn varmere områder
Resultatene skiller seg fra tidligere forskning i varmere økosystemer. I varmere regioner er det de tidlig blomstrende artene som har vist seg å være mest følsomme overfor temperaturendringer.

Klanderud forklarer at i disse tilfellene vil antakelig tilgang på vann begrense plantene, i tillegg til temperatur.

NMBUs professor Kari Klanderud og daværende masterstudent i naturforvaltning, Ivana Molovcakova.

Foto
Privat
 Hvem vinner?
Forskerne er usikre på hvordan høyere temperaturer og en mer intensiv blomstringsperiode vil påvirke plantesamfunnene over tregrensen over tid.

– For det første forrykker temperaturendringene konkurransen mellom artene, sier instituttleder og professor Ørjan Totland ved Universitetet i Bergen. Han har også medvirket på prosjektet.

– Våre resultater tilsier at det er de som reagerer mer på temperatur enn på snøsmelting, altså de sent blomstrende plantene, som nå har et fortrinn.

Det kan bety at disse områdene på sikt kan bli mer artsfattige dersom temperaturene fortsetter å stige.

Reinrose er en typisk høyfjellsart som kan være utsatt for klimaendringer.

Foto
Kari Klanderud
 Komprimert matfat
Et bekymringsmoment er hvordan endringene i blomstring vil påvirke dyrene som er avhengige av dem.

– Det er ingen selvfølge at for eksempel pollinerende insekter reagerer likt på temperatur som blomstene de behøver for å overleve, sier Totland. 

– For insektene kan dette bety at de får mer mat, men i en kortere periode.

Det kan også være at konkurransen om de pollinerende insektene øker. Det kan gå hardt ut over de mindre attraktive planteartene.

 

Referanse:
Prevéy et al. 2019. Warming shortens flowering seasons of tundra plant communities. Nature Ecology & Evolution 3(1):45-52.
https://www.nature.com/articles/s41559-018-0745-6
DOI: 10.1038/s41559-018-0745-6

Published 5. mai 2019 - 20:00 - Updated 20. juli 2021 - 13:57

Prorektor for utdanning Solve Sæbø.

Foto
Håkon Sparre, NMBU
Økningen er spesielt gledelig ettersom det i år er første gang på flere år at det totale søkertallet til Samordna opptak har gått ned. Søkertallene har falt med rundt 2,3 %. 

– Vi er veldig tilfredse med den gode søkningen til våre studier tatt i betraktning en nedgang nasjonalt. Jeg tror også at stadig flere studenter som søker seg til NMBU har søkt seg til oss på grunn av vårt fokus på bærekraftsspørsmålene. Trenden er at landbruk og havbruk går frem i søkertall nasjonalt. Denne gledelige utviklingen ser vi også hos oss. Det arbeides godt på studieprogramsiden på alle fakulteter nå, både når det gjelder kvalitet og samfunnsrelevans, og jeg tror vi med dette ser at vi gjør alle våre studier enda mer attraktive blant de som skal begynne å studere. Jeg gleder meg til å følge utviklingen videre, sier Solve Sæbø, prorektor for utdanning.

Grønne studier attraktive

Det er merkbart at «det grønne skiftet» også preger søkningen til NMBU-studiene. Grønne studier som bioteknologi, biologi, økologi og naturforvaltning og matvitenskap øker også i 2019. Utdanninger innen energi og miljøfysikk, industriell økonomi, fornybar energi og landskapsarkitektur øker også i popularitet. Årets nykommer blant studiene ved NMBU "Anvendt robotikk", ble rangert på førsteplass hos 57 søkere.

Svak nedgang for noen studier
Veterinær og dyrepleierstudiene er fortsatt svært populære. Det er mange søkere per studieplass, men studiene har likevel noe færre søkere i år sammenliknet med 2018. For studier innen økonomi og administrasjon opplever NMBU i likhet med de andre utdanningsinstitusjonene en svak nedgang.

 

Published 25. April 2019 - 14:21 - Updated 20. juli 2021 - 13:56

Når vi vet at 20-40 % av vannforbruket i byer med fungerende kloakksystem brukes for å flushe toaletter, er det grunn til å spørre seg: Kan vi redusere vannforbruket til en tiendel uten å ofre komfort?

Nåsituasjonen er slik at både energi, mat og vann importeres til byer utenfra – og kommer ut igjen som avfall og forurensning.

- Vi vil lansere en visjon for en bærekraftig grønn by hvor energi, mat og vann går inn i et lokalt kretsløp. Systemet vi presenterer kan løse en rekke av dagens miljøproblemer, sier professorene Arve Heistad og Petter Jenssen.

Trøbbel nå

  • Klimaendringene har skapt kraftigere regnskyll og større fare for flom.
  • Den måten mat produseres på i dag, med mye kunstgjødsel, bidrar til å bruke opp den ikke-fornybare ressursen fosfor og til å skylle ut for mye nitrogen der det ikke hører hjemme slik at vassdrag gror igjen for eksempel.
  • Bruk av olje til drivstoff vet vi bidrar til å akselerere klimaendringene.
  • De lange vann- og kloakkrør i Norge er i dårlig forfatning og lekker, noe som vil ta mange tiår å reparere. I enkelte tilfeller kan kloakkvann sive inn i drikkevannsrør og føre til sykdom.
  • Vannbransjen er storforbruker av energi.
  • Norge må redusere utslippene fra avløpssektoren, både fra sentrale renseanlegg med tilhørende ledningsnett, og fra renseanlegg i spredt bebyggelse, og vi må samtidig redusere utslippene fra landbruket. Det vil kreve betydelig innsats i årene som kommer for å nå nasjonale og internasjonale mål om miljøkvalitet i vannforekomstene, sier professor Arve Heistad. Han er en av NMBUs fremste eksperter på løsninger for vannforsyning.

Problemene kan løses ved å bygge om til mer lokale kretsløp for vann, kloakk og matavfall samtidig som urbant landbruk kan få tilført næringsstoffer og vann gjennom en kildeseparert avløpsløsning.

(Artikkelen fortsetter under animasjonsvideoen)

Norge er på glid

Heistad mener at mens man har snakket om avløpsvann i et ressursperspektiv i 30 år, har de tunge aktørene i Norge først nå kommet ordentlig i gang med innovasjon innen feltet. Selv om forskningsmiljøet på Ås var veldig tidlig ute med å omtale fosfor i avløpsvann som ressurs, har Norge, med noen hederlige unntak, lykkes dårlig i konkurransen med europeiske land med å fremskaffe konkurransedyktig miljøteknologi.

– Det har tatt tretti år fra professor Petter D. Jenssen i Ås-miljøet pekte på disse utfordringene i et globalt perspektiv, men nå er mye på gang også her hjemme:

– Bransjeorganisasjonen Norsk Vann har iverksatt et to-årig prosjekt for koordinering av vannbransjens teknologiutviklingsarbeid. Folkehelseinstituttet har utredet et program for teknologiutvikling i vannbransjen og Petter Jenssen har søkt og fått én million kroner til å opprette et Forum for sirkulær økonomi i norsk avløpsbehandling.

Kretsløp som i naturen

I stedet for ett rør ut av huset, har man to. Det ene avløpet er et klosettavløp for svartvann, og det andre tar unna gråvannet, som utgjør mer enn 80 prosent (mer enn 90 med vakuumtoalett), fra dusj, vaskemaskin og så videre. Gråvannet kan blant annet gjenbrukes til å spyle ned i toalettet etter enkel rensing. Se animasjonsvideo som forklarer systemet.

– Gråvannet er relativt ufarlig, men svartvannet må behandles for å bli kvitt smittestoffer og organisk stoff, og for å kunne fange opp næringsstoffene. Ca. 90 prosent av næringsstoffene følger klosettløypa. Det samme gjør halvparten av energien og 99,9 prosent av smittestoffene. Med et eget klosettavløp blir det et mindre volum og lettere å oppkonsentrere og ta vare på næringsstoffene..

Ved bruk av lavtspylende toaletter, for eksempel vakuumtoaletter med kvern, blir vannforbruket redusert og næringsstoffene tilgjengelig i mer konsentrert form.

Når det gjelder gjenbruk av svartvann har det ikke vært noen kommersiell løsning tilgjengelig tidligere. Doktorgradsstipendiat ved NMBU Melesse Eshetu Moges fra Etiopia, har imidlertid funnet en metode. Sammen med Ecomotive og professor Rune Bakke ved Universitetet i Sørøst-Norge har han utviklet en reaktor for behandling av klosettavløp.

I laboratoriet ledes svartvannet inn i en bioraktor:

– I løpet av tre døgn omdannes åtti prosent av karbonet om til biogass, som kan brukes til for eksempelvis drivstoff. Målet er ikke bare biogassen, men å gjøre næringsstoffene tilgjengelig i flytende form for lokal matproduksjon. Vannet som kommer ut av reaktoren krever videre behandling, og etter filtrering får du til slutt en klar, blank væske – en flytende gjødsel rik på næringsstoffer.

Mat i et urbant kretsløp

Videre kan både renset gråvann og næring fra svartvann brukes til matproduksjon – og da gjerne i eller nær samme bygg som det er renset.

Dyrking i etasjer med hydroponiske systemer uten jord er allerede velprøvd og utbredt, og med LED-lys, sensorteknologi og robotisering er det mulig å få store avlinger på utradisjonelle steder.

 Ifølge Jenssen er jordbruk i byen nødvendig mange steder i verden.

– I for eksempel Havana på Cuba er ca 60 prosent av salaten som konsumeres i byen faktisk produsert i byen, sier Jenssen.

Systemet finnes

– Allerede i 1997 ble det bygget studentboliger på Ås med vakuumtoaletter og gråvannsrensing, opplyser Jenssen.

1997 ble et kretsløpbasert behandlingssystem bygget for 48 studentboliger på Ås. Systemet reduserer vannforbruket med 30 prosent og lager plantegjødsel fra avløp og organisk avfall.

 

Studentboligsamskipnaden i Ås (Siaas) har installert resirkulering av toalettavfall i studentboligene i Kaiaveien 15.

Foto
Håkon Sparre

– Siden da har vi videreutviklet konseptet og har nå et stort EU-prosjekt, SiEUGreen, hvor vi skal demonstrere resirkulering av næringsstoffer i form av både fast og flytende gjødsel og 90 prosent vannsparing, forteller han.

Forskerne i ferd med å realisere systemet på en boligblokk i Fredrikstad som er under oppføring på den gamle sykehustomta midt i byen.

NMBU-professoren forteller at den norske forskningen med dette ligger helt i front.

- Det er mye spennende som skjer på dette området også i Tyskland, men ingen vil gå så langt som i Fredrikstad når det gjelder å utnytte ressursene, fastslår han.

Trenger insentiver

Selv om det har vært arbeidet med økologiske systemer av denne typen i mange år, er det likevel ikke veldig utbredt. Det tror Jenssen først og fremst skyldes at vi har å gjøre med en veldig konservativ bransje. Samtidig tror han noe er i ferd med å løsne.

- Nå er tiden inne for å tenke nytt. Det skjer ting internasjonalt. Nå er det på høy tid å gjøre endringer, mener han.

Han tror likevel det kommer til å ta tid før slike systemer blir allment utbredt. Det er veldig opp til myndighetene som har muligheter til å stimulere ved å gi insentiver, slik man for eksempel har gjort med elbiler.

To be continued

I neste runde vil forskerne se på andre stoffer fra blant annet medisinrester, kosmetikk og husholdningskjemikalier.

– Dette gir oss en del problemstillinger som er krevende, men det vil samtidig gi oss raske indikasjoner på hvilke potensielle helse- og miljøutfordringer de neste generasjonene vil møte i det store vannkretsløpet. Det gir en dobbel verdi av å jobbe med dette som system. Noe av dette vil kreve teknisk innovasjon, mens andre deler griper direkte inn i vårt levesett og vil kreve nytenking rundt lovgiving og forvaltning, avslutter Heistad.

Published 24. April 2019 - 18:00 - Updated 20. juli 2021 - 13:56

Høyblokka Cicignon Park, Fredrikstad, som skal få minst 15 av leilighetene knyttet sammen i det nye systemet.
Foto
Niels Torp arkitekter
Toalettavfall og kvernet organisk husholdningsavfall (KOH) skal samles via et vakuumsystem og ledes til en biogassreaktor. I biogassreaktoren vil avfallsresurssene bli hygienisert (dvs. antall mikroorganismer redusert til et nivå som er akseptabelt for bruk i planteproduksjon) samtidig som biogass produseres. Se animasjonsvideo som beskriver systemet.

Utløpet fra biogassreaktoren skal behandles videre slik at ikke-nedbrutt organisk materiale filtreres fra og den næringsrike væsken benyttes videre til gjødsling av planter i et veksthus.

I prinsippet skal det meste av næringsstoffene og energien tas ut på stedet slik at eventuell overskuddsvæske vil være hygienisk akseptabel (dvs. badevannskvalitet).

Veksthuset skal bygges nær biogassreaktoren. Det skal og gjøres forsøk med produksjon av Struvit (magnesium-ammonium-fosfat, MAP) fra den næringsrike væsken som kommer ut av biogassreaktoren.

Utfelling av Struvit vil sørge for lavt innhold av nitrogen og fosfor. Prosjektet vil vise om innholdet er så lavt at overskuddsvæsken kan slippes ut på overvannsnettet eller må tilføres eksisterende spillvannssystem.  Mengden overskuddsvæske som eventuelt vil belaste eksisterende avløpssystem vil uansett bli svært liten – mindre enn 10 liter per person og dag.

Biogassen skal brennes av kontinuerlig slik at det ikke lagres gass. Dette vil generere strøm og varme. Varmen skal brukes til å varme veksthuset i den kalde årstiden og brukes til å produsere varmtvann når det er varmt. Strømmen skal brukes til belysning i veksthuset. Veksthuset skal isoleres slik at produksjon hele året er mulig. CO2 fra forbrenningen skal også tilføre veksthuset for å øke planteproduksjonen.

Gråvannet (vann fra bad oppvask og vask) skal renses i et lokalt renseanlegg på bakken utenfor høyblokken. Gråvannet skal renses til god badevannskvalitet som kan slippes til overvannsnettet.

Totalt vil de systemene som skal benyttes føre til en lagt lavere belasting på eksisterende ledningsnett og avløpsrenseanlegg enn et tradisjonelt system. Vann forbruket kan også forventes å bli 20 – 30 % lavere enn det som er vanlig i dag.

Figuren viser innsamling av toalettavløp og organisk husholdningsavfall via vakuumsystem. Dette skal gå direkte til biogassreaktoren. Gassen skal brennes og varme og strøm som genereres utnyttes i et veksthus. Det næringsrike utløpet fra reaktoren skal behandles og bli til gjødsel og vekstmedium.
Foto
Ill. Petter D. Jenssen/NMBU
 

Utviklingen av systemene er knyttet til det internasjonale prosjektet SiEUGreen, ledet av forskere ved NMBU.

Published 24. April 2019 - 17:55 - Updated 20. juli 2021 - 13:54

– Det har vært et stort privilegium og en glede å få lov til å skape NMBU sammen med ansatte og studenter. Jeg er veldig stolt av det vi har fått til sammen og den betydningen vi har for en bærekraftig framtid.

Jeg går nå inn i siste halvdel av mitt siste åremål, og jeg har måttet begynne å tenke på framtida. Nå har det dukket opp en unik mulighet til å ta min kompetanse og engasjement for bærekraft og betydningen av samspillet mellom akademia og næringslivet inn i en ny og svært spennende rolle.

Stillingen som rektor ved NMBU for resten av åremålsperioden vil bli lyst ut internt og eksternt snarest mulig. Styret har vedtatt at prorektor Øystein Johnsen konstitueres som rektor ved behov.
– På vegne av styret vil jeg takke Mari for den flotte jobben hun har gjort som rektor for NMBU, sier styreleder Siri Hatlen.

NMBU-rektor Mari Sundli Tveit

Foto
Håkon Sparre

Ved spørsmål, kontakt kommunikasjonsrådgiver ved NMBU Karen Moe Møllerop på telefon 67 23 02 16.

Published 24. April 2019 - 13:18 - Updated 20. juli 2021 - 13:53

Den unge labradoren Fyr er glad og vilter da han blir sluppet ut av bagasjerommet på bilen til eier Kristin Wear Prestrud. Han hopper opp og ned, men unngår å slikke eieren i ansiktet.

– Rolig, sier Prestrud.

Fyr setter seg ned og får en godbit. Prestrud er instruktør i Norske redningshunder, veterinær og klinikkleder ved Smådyrklinikken ved NMBU Veterinærhøgskolen, og Fyr er ung og fortsatt under opplæring.

Hun har lært Fyr at han får belønning ved å roe seg ned og ikke slikke henne i ansiktet, som ville vært naturlig uten trening. [Saken fortsetter under bildet]

Kristin Wear Presterud med hunden Fyr

Foto
Camilla Wiik Gjerdrum

Antall hunder i Norge har økt kraftig de siste årene. Norsk Kennel Klubb antar at det lever omtrent 550 000 hunder i Norge i dag.

Yngvild Wasteson, professor i mattrygghet, Henning Sørum, professor i bakteriologi og Trine L’Abee-Lund, instituttleder ved NMBU Veterinærhøgskolen jobber alle med mattrygghet, bakterier og antibiotikaresistens.

Sammen med klinikkleder Prestrud har de fem punkter det er viktig å tenke på når du tar valget om å la en hund slikke deg i ansiktet eller ikke.

1) Hunden viser at den er snill

– Når en hund slikker deg i ansiktet er det et uttrykk for hengivenhet. Den viser at den er snill og kommer med gode hensikter. Gjennom denne adferden unngår hunder konflikter seg imellom og knytter sosiale bånd, sier Prestrud.

Henning Sørum jobber også som akuttveterinær i tillegg til forskerjobben ved NMBU Veterinærhøgskolen. Han har erfaring med utrygge hunder.

– Den sosiale tryggheten er viktig for at en hund ikke skal bli aggressiv eller oppleve angst, forteller Sørum.

Han understreker at alle som tar inn en hund i familien, må akseptere hunden og dens adferd.

Henning Sørum

Foto
Liv Bjergene

– Hunden trenger rammer, men å hilse er en del av det sosiale mønsteret til en hund. Å kjefte på en hund for slik adferd, kan virke mot sin hensikt, sier han.

Prestrud er enig. Likevel er det ikke nødvendig å la hunden rundslikke seg i ansiktet. Adferden kan trenes til å bli positiv uten slikkingen.

– Det beste er å lære hunden en annen måten å møte mennesker på. Gjennom å lære den å sette seg ned, belønne den for å være rolig og bare gi oppmerksomhet når hunden gjør som du vil, kan hunden lære at et nytt hilserituale gir samme trygghet, sier Prestrud.

2) Ikke alle mikroorganismer smitter mellom hund og menneske

Innimellom dukker saker opp i media som forteller om mikroorganismer fra dyr som har ført til alvorlig sykdom hos mennesker.

– De fleste mikroorganismer spesialiserer seg til å trives i én art, for eksempel hund eller katt. Noen ganger kan sykdommer likevel smitte mellom dyr og mennesker, og slike sykdommer kaller vi zoonoser. Det er kun et lite antall mikroorganismer som gir zoonoser, sier professor Sørum.

Når en hund i familien har fått en infeksjonssykdom, er smitten derfor nesten alltid kommet fra en annen hund. Tilsvarende gjelder for menneskene i familien, for eksempel er bakterier som gir mennesker halsbetennelser ikke smittefarlig for hunder. Mekanismene som hindrer en mikroorganisme i å spre seg fra én art til en annen kalles artsbarriere.

– Det er tryggere å ha en sunn og frisk hund i familien enn å ha kontakt med andre mennesker eller å gå i barnehagen, sier Sørum.

3) Kroppens immunforsvar fungerer når det ikke er skadet

Det er likevel enkelte ting man skal være oppmerksom på.

– Det er ikke bra å la hunden eller katten slikke dine egne sår. Kroppen har mange fantastiske barrierer for å forsvare seg mot å bli invadert av mikroorganismer. Så lenge disse barrierene ikke er brutt er du mye bedre beskyttet enn om kroppen ikke har forsvaret sitt på topp, sier L’Abee-Lund.

Kroppens fysiske naturlige barrierer mot infeksjoner er en hel hud og friske slimhinner. Disse gjør det vanskelig for mikroorganismene å trenge inn, og den naturlige mikrofloraen i kroppen vil også beskytte mot infeksjoner. Hvis man får et sår, er barrieren brutt og det er mye lettere for mikrober å komme inn i kroppen. Da kan mikrobene lettere klare å krysse artsbarrieren.

– Åpne sår og eksem bør man derfor ikke la hunden slikke på, sier L’Abee-Lund.

4) Fra rumpe til munn

Veterinærer imellom snakker om fekal-oral smittevei.

I klar tale betyr det at avføring fra dyr og mennesker kan inneholde mikroorganismer som kan gjøre deg syk hvis du får dem i munnen.

De fleste bakterier og virus som gir infeksjon i tarmen smitter via munnen, og skilles ut i avføringen. Derfor skal man ikke få avføring i munnen. Det er selvsagt for alle mennesker og vi føler en naturlig avsky for avføring.

– Hunder har som naturlig atferd å snuse rundt på bakken, og vi ser innimellom at de spiser både avføring og andre råtne ting som vi mennesker ser på som ekkelt, sier Wasteson.

Hunder er fra naturens side tilpasset slik at de kan spise åtsler, svake og syke dyr. Tarmen er kort, noe som er typisk for rovdyr. De blir sjelden syke av infeksjoner når de spiser bedervet eller infisert fôr eller får i seg avføring fra andre dyr, men har andre grupper av bakterier i munnen enn mennesket.

5) Mennesker og dyr kan påvirke hverandres helse

Samtidig er det flere forskningsresultater som viser at det er bra for menneskets immunforsvar og tarmflora å ha nær kontakt med dyr.

– En hund bidrar med mikrober og en mikroflora som gjør ditt eget immunforsvar balansert og godt, sier Sørum.

For eksempel viste en studie omtalt i Pediatrics i 2012 at barn som hadde kontakt med hunder det første leveåret var sjeldnere utsatt for luftveissykdommer enn andre barn. Allergiviten omtaler også kontakt med dyr i spebarnsperioden som gunstig for å forebygge allergi.

Men som nevnt kan dyr også være bærere av smittestoffer som kan overføres til mennesker. De fleste kan forebygges ved håndvask, derfor er det alltid viktig å ha fokus på god hygiene ved alt fra fôrhåndtering til håndtering av hundens avføring.

Hvordan mennesker og dyr påvirker hverandres helse skal nå undersøkes nærmere.

Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT) har etablert et samarbeid med det veterinærmedisinske fagmiljøet i Norge, og har også lansert HUNT Én helse. Konseptet Én helse, One Health, er et anerkjent internasjonalt konsept som ser på sammenhengene mellom menneskers og dyrs helse.

Dette prosjektet vil gi forskere muligheter til å studere samspillet mellom dyr og mennesker og hvordan dette påvirkes av våre mikroorganismer.

– Kontakt med dyr er viktig både for menneskers psykiske og fysiske helse, samtidig må vi også ha kunnskap for å kunne forebygge uønsket smitte og sykdom, sier Sørum.

Det er mye mer som påvirker god helse enn hva vi kanskje er klar over. I artikkelserien "Helseeffekter", som også publiseres hos Forskning.no, ser vi på hvordan vi må se på samspillet mellom mennesker, dyr, miljø, mat og smitte hvis vi forstå og løse noen av de største helseutfordringene vi står overfor.

Published 23. April 2019 - 9:25 - Updated 20. juli 2021 - 13:53

"I år kom 18 prosjekt gjennom nålauget og vil få støtte for å vidareutvikla sine innovative studentprosjekt," skriv Forskingsrådet.

Prosjekta får ein million i støtte kvar frå Forskningsrådets STUD-ENT-ordning. Ordninga skal mobilisera til entreprenørskap blant studentar og bidra til å styrka entreprenørskapskulturen i universitets- og høgskolesektoren

To av prosjekta som får støtte er frå NMBU: Salmogram og Internet Of Noise (ION). Oppstartsprosjekta består av studentar frå Handelshøgskulen og Fakultet for realfag og teknologi.

– Gledeleg nyheit

– Dette er veldig gledelege nyheiter og det overraskar meg ikkje at våre studentar er involverte. Dei er trena i entreprenørielle ferdigheiter og det å sjå det kommersielle potensialet i teknologi og har mykje praksis gjennom utdanning, seier Elin Kubberød, førsteamanuensis ved Handelshøgskulens masterprogram for entreprenørskap og innovasjon.

Salmogram består av Mathias Elvestad, som har studert Entreprenørskap og innovasjon ved Handelshøyskolen og Hågen Toverud og Vetle Brekmo tek begge Maskin, prosess og produktutvikling (Sivilingeniør) ved Fakultet for realfag og teknologi.

ION består av Ole Johan Aspestrand Bjerke, som tek ein master i Entreprenørskap og innovasjon ved Handelshøyskolen, Jon Nordby, som studerer master i Data Science, og Erik Sjølund som tek ein master i Maskin, prosess og produktutvikling (Sivilingeniør). Begge dei to sistnemnde ved Fakultet for realfag og teknologi.

Frå lakseoppdrett og maskinlæring til interaktivt støykart

Salmogram brukar maskinlæring for å kjenna att individ og tilhøyrande individbaserte parametrar innan lakseoppdrett. Slik er det mogeleg å følga fisken heile vegen fram til slakt, og gir eit betre datagrunnlag gjennom heile verdikjeda.

"Internet Of Noise (ION) er eit kostnadseffektivt og robust system av sensorar (programvare og maskinvare) som generer eit interaktivt støykart," skriv Khrono i si framlegging av dei 18 prosjekta som får støtte. [saken fortset under bilda]

salmogram.jpg?itok=xc9E2_6o 

Salmogram. Frå venstre: Mathias Elvestad, Vetle Brekmo og Hågen Toverud.

Foto

Forskningsrådet

 ion_-_internet_of_noise.jpg?itok=vpc1hj-

ION. Frå venstre: Jon Nordby, Ole Johan Aspestrand Bjerke og Erik Sjølund.

Foto

Forskingsrådet

STUD-ENT-ordninga kan gi studentar med nyleg avlagt mastergrad inntil ein million kroner til å vidareutvikla ein forretningsidé. Utdanningsinstitusjonane stiller med mentor og hjelper  prosjekta med testfasilitetar, forskingsstøtte, arbeidsplass og hjelp til ulike aktivitetar i prosjektperioden.

Både i søknadsprosessen og for dei prosjekta som får støtte frå STUD-ENT er samspelet mellom undervisingsmiljøet og aktørar som Eik Idéverkstad, Inkubator Ås og Ard Innovation viktig. Sistnemnde opererer som Teknologioverføringskontor (TTO) på vegne av NIBIO og NMBU.

– Det er viktig med god rådgiving undervegs og kombinasjonen Eik Idéverkstad og Inkubator Ås her ved NMBU er veldig potent. Vi har mykje kompetanse å støtta oss på, og det er heilt gull å vera her på Eik. Samspelet mellom forsking, teknologikompetansen på Eik og forståing av behovet ute i marknaden - det er derfor vi er på Ås, sa Axel Zeiner, ein av gründerane som fikk støtte frå STUD-ENT-ordninga i fjor, etter fjorårets STUD-ENT-tildeling. 

 studenliv.jpg?itok=zmKPaibL

Eit fellestrekk ved alle NMBU-søknadar til Forskingsrådets Stud-Ent-program er at dei får mykje fagleg støtte, mellom anna frå Eik idéverkstad (bildet).

Foto

NMBU

Artikkelen er omsett frå bokmål, her er opprinneleg tittel og ingress:

Studentgründere fra NMBU får millionstøtte

To gründerprosjekter fra NMBU får millionstøtte fra Forskningsrådet til å videreutvikle sine forretningsideer.

Published 16. April 2019 - 15:01 - Updated 23. April 2019 - 15:56

 

Published 16. April 2019 - 15:01 - Updated 20. juli 2021 - 13:51

Det kommer stadig nye produkter med høyt innhold av planteprotein på markedet, både som rene vegetabilske produkter og blandingsprodukter med protein fra både animalske og vegetabilske kilder.

Anne Kjersti Uhlen er professor i plantevitenskap ved NMBU og prosjektleder for FoodProFuture.

Anne Kjersti Uhlen er professor i plantevitenskap ved NMBU og prosjektleder for FoodProFuture.

Photo
Gro Elden
Frø fra belgvekstene, for eksempel bønner, linser og soya er rike på protein og har blitt en viktig råvare for slike produkter. Men det aller meste av dette er importert til Norge.

Å produsere mer planteprotein i Norge kan føre til et mer bærekraftig matutvalg for forbruker – ved å redusere klimagassutslipp fra transport – og bidra til et ønsket skifte til mer plantebasert kosthold.

– Vi bør rett og slett spise mer av proteinrike planter. Det er bra for helsen og kloden – og kan bli god butikk for matprodusentene, sier forsker Anne Kjersti Uhlen ved NMBU.

Men kan vi produsere mer av disse varene i Norge? Det er forskere nå i ferd med å undersøke.

I et pågående prosjekt jobber forskere blant annet med dyrking av proteinvekster i Norge og nye metoder for å produsere attraktive plantebaserte produkter med høyt proteininnhold.

Åkerbønne dyrket i Ås

Åkerbønne dyrket i Ås

Photo
Håkon Sparre

Stort potensiale for belgvekster i Norge

Av dagens areal på cirka 2,9 millioner dekar som brukes til korn og andre frøvekster utgjør belgvekstene kun én prosent av arealet.

Av dette dyrkes det litt erter for produksjon av frosne, grønne erter til mat, men den øvrige produksjonen av erter og åkerbønne brukes til fôr.

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har nylig vurdert dyrkingspotensialet for belgvekster i Norge. De konkluderer med at det er mulig å dyrke ti ganger så stort areal av erter og åkerbønne som det vi gjør i dag.

Dette vil gi en produksjon på cirka 80 000 tonn. Hvis det meste av dette kan brukes til mat, vil det langt på vei dekke et framtidig norsk forbruk av belgvekster.

Hvis vi til sammenligning legger EAT-rapportens anbefalinger til grunn, om å spise 50 gram belgvekster per person og dag, vil dette med dagens befolkning utgjøre cirka 100 000 tonn.

– Det er nok ikke realistisk at alt dette arealet vil bli brukt til belgvekster, og det er heller ikke realistisk at all produsert vare holder matkvalitet. Men beregningen viser at vi har et stort potensial for å produsere råvarer i Norge, sier Uhlen.

Leguminoser skaffer sitt eget nitrogen og produserer viktig protein.

Leguminoser skaffer sitt eget nitrogen og produserer viktig protein.

Photo
Kristine Løwe

Også bra for kornbonden

Ensidig korndyrking skaper utfordringer med plantesykdommer og jordstruktur. Derfor er det gunstig å dyrke belgvekster i veksling med korn.

Belgvekstene har en god effekt fordi de kan utnytte nitrogen fra lufta gjennom sin symbiose med nitrogenfikserende bakterier. Derfor trenger ikke disse plantene nitrogen-gjødsling.

Belgvekstene kommer altså enda bedre ut enn for eksempel korn i analyser av miljøavtrykk, forteller Uhlen.

Gamle vekster i nye drakter

Forskerne er også i ferd med å utvikle nye metoder for behandling og utvikling av planteprodukter.

Gjennom å benytte høy temperatur og høyt trykk, kan protein fra planter prosesseres slik at produktene minner om kjøtt både i utseende, smak og tekstur.

– Vi jobber også med tørrfraksjonering av mel fra erter og åkerbønne, men også kornarter. Enkelt sagt, blir melpartiklene separert etter egenvekt, slik at partikler med høyt protein kan sorteres ut. En slik luftsortering gir en fraksjon med svært høyt proteininnhold. Denne fraksjonen kan blant annet brukes som en ingrediens i mange typer matprodukter, sier Uhlen.

Hun forteller at dette også er en skånsom metode som ikke krever tilsetningsstoffer og i tillegg er energieffektiv.

Lavere miljøavtrykk

Forskerne arbeider for tiden med å sammenligne miljøavtrykkene ved produksjon av de viktigste proteinkildene som vi spiser i Norge.

– Foreløpige resultater viser at planteproteinene gir betydelig lavere miljøavtrykk enn andre kilder på de fleste av de kriteriene som vurderes i en LCA-analyse, forteller Uhlen.

En LCA-analyse, eller livssykel-analyse vurderer blant annet utslipp av klimagasser, forbruk av fossile energikilder, arealbruk og vannforbruk.

Nå skal forskerne beregne klimaavtrykket etter behandlingen av ulike typer planteprodukter med høyt proteininnhold.

– Og arbeidet skal i neste trinn gå inn på både økonomisk og sosial bærekraft for å kunne vurdere alle disse tre tematikkene som inngår i bærekraftbegrepet, sier Uhlen.

Bør være billigere enn kjøtt

Et produkt laget av planteprotein burde være billigere enn kjøtt, nettopp fordi maten ikke går igjennom dyret først, men brukes direkte.

Selv om det løper på noen kostnader under prosessering, synes Uhlen likevel det er interessant å se at kjøtt-erstattere ikke er noe billigere enn kjøtt.

– Det er ikke bare å spille på entusiasmen til forbruker. Hvis forbrukeren skal velge et vegetarprodukt fremfor kjøtt, så må det jo være litt billigere enn kjøtt, sier hun.

– Men dette er relativt nye produkter og ny teknologi. Det norske markedet blir også betraktet som ungt innen dette produktsegmentet sammenlignet med andre europeiske land. Trolig vil prisen kunne synke med økt produksjonsvolum. Det kan bli spennende å se hvordan dette utvikler seg videre i Norge, avslutter Uhlen.

Referanser:

Gonera, A. og Milford, A.B.: The plant protein trend in Norway. Market overview and future perspectives". Rapport fra Nofima og NIBIO (2018). [pdf.]

Abrahamsen U. m.fl: Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. Rapport fra NIBIO. (2019) [pdf.]

Det er mye mer som påvirker god helse enn hva vi kanskje er klar over. I artikkelserien "Helseeffekter", som også publiseres hos Forskning.no, ser vi på hvordan vi må se på samspillet mellom mennesker, dyr, miljø, mat og smitte hvis vi forstå og løse noen av de største helseutfordringene vi står overfor.

Published 15. April 2019 - 13:18 - Updated 20. juli 2021 - 13:51

Reineierne bygger opp reinflokken for å maksimere egen profitt og nedbeiter vidda, og reindriften er en flaskehals mot Finnmarks økonomiske utvikling.

Dette er en sannhet om norsk reindrift som forsker Kathrine Ivsett Johnsen mener får stå ubestridt.

–Da jeg startet med min forskning i 2012, midt i en omstridt prosess med reintallsreduksjon i Finnmark, var det veldig tydelig at myndighetene og reineierne hadde forskjellige måter å forstå både problemet og prosessen på, forteller Johnsen.

– Men mediene stilte ikke kritiske spørsmål til statens påstander, og reineiernes historie ble ikke belyst. Journalistene gjorde rett og slett ikke jobben sin – de etterså ikke makta.

Fersk studie

I vinter presenterte Johnsen funn fra sin doktorgradsavhandling om norsk forvaltning av samisk reindrift i Vest–Finnmark.

I løpet av en treårsperiode fra 2012- 2015 har hun gjennomført dybdeintervjuer og uformelle samtaler med reineiere og myndigheter.

Hun jobbet også en periode sammen med fire eldre reindrifsutøvere og to andre forskere for å undersøke ulikheter i forvaltningens og reindriftens kunnskap og verdensbilder.

Johnsen har også brukt skriftlige kilder som offentlige dokumenter, brevkorrespondanser og vitenskapelige artikler som grunnlag for avhandlingen.

Ubalansert

I tillegg har Johnsen overvært en rekke konferanser og seminarer om reindrift:

– Der er det som regel noen fra Landbruksdepartementet og noen forskere som forteller om hva som er rasjonell og bærekraftig reindrift. I den grad reineiere er invitert som foredragsholdere, er det som regel dem som støtter statens politikk. Reineiere som har andre perspektiver har mindre rom til å komme til orde.

Riktignok peker Johnsen på at norske medier har vært noe mer balansert i den pågående saken mellom staten og reineier Jovsset Ánte Sara – en sak som dukket opp i etterkant av hennes undersøkelser.

Der har staten krevd at Sara reduserer reinflokken sin fra omtrent 350 til 75 dyr innen utgangen av 2018. Sara har tatt saken til retten, hvor han vant i to instanser, men tapte til slutt i høyesterett.

Reineieren har nå fremmet saken sin for FNs menneskerettighetskomité i Genève, og venter på at saken blir ferdigbehandlet der. Men staten, derimot, vil ikke vente og krever umiddelbar slakting.

Alle reineiere som Kathrine Ivsett Johnsen har snakket med ønsker seg mer reelt selvstyre for reindriften.

Foto
Privat

Lav tillitt til staten

Det er likevel ikke slik at alle reineiere motsetter seg staten og nekter å slakte.

– Av de som jeg har snakket med har jeg ikke truffet noen som var helt enig i alt det som forvaltningen sier, men mange har tilpasset seg politikken. Men alle har sagt at de ønsker seg mer reelt selvstyre for reindriften.

Som eksempel trekker Johnsen fram det første vedtaket i Reindriftsstyret i 2010 om å redusere reintallet i Finnmark. Da hadde reineierne og forvaltningen forhandlet seg fram til en reintallsreduksjon, men Landbruksdepartementet gikk inn og annullerte vedtaket – de ville ha enda lavere reintall.

Etter denne hendelsen kunne ikke reineierne lenger stole på at de ville bli hørt i beslutningsprosessen, ifølge forskeren. Det ble hardere fronter og tilliten mellom reineiere og myndighetene ble veldig dårlig. Myndighetene la ansvaret for manglende reintallsreduksjon på reineierne.

Er det egentlig overbeite på vidda?

I over 100 år har den norske staten vært bekymret for overbeite og for mange reineiere i Vest-Finnmark. Og siden 1970-tallet har myndighetene brukt ulike forskrifter og subsidieordninger for å gjøre reindriften økonomisk effektiv gjennom å redusere antall rein. Men i Vest-Finnmark har ikke staten lyktes i å redusere reinbestanden i henhold til egne mål, delvis på grunn av motstand fra reineierne.

Flere forskere har i de senere årene begynt å stille spørsmål om statens påstander om overbeite egentlig stemmer.

NMBU-forsker Tor A. Benjaminsen er en av dem som mener at de ikke finnes noen overbevisende dokumentasjon på at næringen ikke er økologisk bærekraftig.

Han viser til beiteundersøkelser fra 1998, 2005, 2010 og 2013, som inngår i et overvåkingsprogram utført av Norsk institutt for naturforskning (NINA), som viser at det var betydelig mer lav i reinbeiteområdene i 2013 enn da overvåkningen startet i 1998.

– Men med statens politikk om å redusere reintall og antall reineiere, spesielt i Finnmark, er det kanskje ikke så merkelig at disse ubehagelige faktaene ikke nevnes i stortingsmeldingen, skriver Benjaminsen i en kronikk på nrk.no. Stortingsmeldingen som han refererer til er den om reindrift (2016-2017) som stadfester behovet for slakting og reduksjon av reintall på grunn av overbeite.

NINA-forskerne forklarer imidlertid at den gode lavdekningen utover 2000-tallet «kom av lavere reintall rundt årtusenskiftet, samtidig med at sommernedbøren økte betraktelig på Finnmarksvidda sammenlignet med siste 30-årsnormal for nedbør (1961-1990)», i en relatert debattutveksling tidligere i 2019 i avisa Nordlys.

Media og politikere gjentar statens argumentasjon

– I mine studier har jeg sett at media og politiske partier har tendens til å gjenta forklaringene fra myndighetene, for eksempel at reineierne ikke evner å ta hånd om sin egen framtid. Også her blir det stilt få kritiske spørsmål til om dette faktisk er tilfelle, sier Johnsen.

Hun trekker igjen fram reintallssaken fra 2010: Regionsavisene i Finnmark omtalte noen få ganger at departementet instruerte reindriftsforvaltningen, men de kritiske spørsmålene manglet både i media og blant politikere.

Har du noen tanker om hvorfor reineiernes perspektiver blir usynlige?

– Det har med makt å gjøre. Forskere og byråkrater bruker en fagterminologi som tas inn i den politiske debatten, men som kan virke fremmed for en reineier. Det skrevne ord blir vektlagt mer enn det som blir sagt muntlig. Hvis man ikke så godt håndterer formen, og ikke er vant med rammene for å delta i den offentlige debatten, så er det vanskeligere å bli hørt.

– Statens framstillinger blir oppfattet som objektive og rasjonelle, reineiernes som subjektive og opportunistiske.

Reindrift er mer enn kjøttproduksjon

Statens overordnede mål er, ifølge Johnsen, bærekraftig kjøttproduksjon. For reineierne, derimot, er kjøttproduksjon ett av mange hensyn som driver reindriften. For dem handler det også om å ha en drift og en reinflokk som er tilpasset landskapet og klimaet de opererer i, typen beiter de har tilgang til, og den lokale rovdyrutfordringen.

Reineiernes økonomi, tilgang på arbeidskraft og slakterier, kjøttpriser, familiesituasjon, og tillit til myndighetene, påvirker også størrelsen og sammensetningen av flokken.

I dag står reineiere over hele landet i tillegg ovenfor økt press fra infrastruktur – vind- og vannkraft, hyttefelt, gruvedrift og generell urbanisering – i beiteområdene. Det truer en historisk samisk reindrift som i Norge dateres tilbake til minst 1600–tallet, og noen hevder til og med tilbake til vikingtiden.

Ifølge norsk lov kan bare samer eie rein, med unntak av noen områder i sørlige deler av landet. 73 prosent av samiske rein er i Finnmark, og mer eller mindre hele fylket er definert som reindriftsområder.

Vestlig verdensbilde

Hva mener du med at «statens styring av reindriften fremmer en reindriftspraksis basert på vestlig kunnskap og et vestlig verdensbilde», som du skriver i avhandlingen?

– Det handler om hvordan man forstår årsaksammenhenger. Myndighetene måler bærekraftig reindrift ved å se på slaktevekter og produksjonsvolum. Noen forenklinger må riktignok til i forvaltningen, men i denne sammenhengen blir styringsmålene rigide – det skal være markedsorientert – noe som bare framstiller én verdi av reindrift.

I samisk tradisjon er reindriften et levesett med kulturelle aspekter, i tillegg til å være viktig økonomisk.

– Det er også viktig å huske på at reineiere rundt om i landet kan ha veldig ulike lokale forhold. Tap på grunn av vanskelige vintre, rovdyr eller andre forstyrrelser vil variere fra år til år. Da er det vanskelig å forstå at det er én standard som gjelder for hele landet til enhver tid. Mens staten mener reineierne til enhver tid skal ha full kontroll over flokken, ser reineierne på flokken som en del av naturen som styres av egne biologiske behov, sier Johnsen.

Skaper vinnere og tapere

 

Den statlige styringen av samisk reindrift skaper vinnere og tapere i den samiske reindriften, mener hun.

Dette forklarer forskeren med at det finnes flere reineiere enn siidaandeler – altså konsesjoner for å drive med reindrift: Det å drive med rein er ikke lenger bestemt fra hvor dyktig man er, men av tilgang til konsesjoner og statlige subsidier.

Lederen av en siidaandel har myndighet til å bestemme hvem som kan ha rein i andelen, vedkommendes reintall, hvilke dyr som skal slaktes og fordelingen av subsidier.

– Dette går på tvers av samisk forståelse der alle har full råderett over egne rein. Konsesjons- og subsidieordningene skaper en ny maktbalanse internt, og det er uheldig, sier Kathrine Ivsett Johnsen.

Referanse:

Johnsen, K.I. : Motstridende kunnskap, konkurrerende verdensbilder: Norsk forvaltning av samisk reindrift i Vest-Finnmark, Norge. Doktorgradsavhandling ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (2019)

Published 11. April 2019 - 10:20 - Updated 20. juli 2021 - 13:50

– Matvitarpodden er eit resultat av interesse, engasjement og eit ønske om å formidla kunnskap på eit vitskapeleg grunnlag. Alle menneske har eit forhold til mat, og dei aller fleste har meiningar om det. Dette er bakgrunnen for korfor vi ønska å læra meir om kontroversielle – og mindre kontroversielle tema kring matvitskap, seier Stine Anthonisen.

Ho har starta Matvitarpodden saman med to medstudentar på masternivå i matvitskap. Bachelorutdanninga har dei teke på ulike stader. Siv Maria Nguyen har studert matteknologi ved NTNU, Carina Wiker Holmemo har ein bachelor i ernæring frå Høgskulen Kristiania og Stine Anthonisen tek heile utdanninga si ved NMBU. Dette gjer at dei samla sit på tverrfagleg kunnskap om matvitskap.

– Til å starta med tala vi om spanande, matrelaterte tema under kollokviar og middagar: Koss skal det vi lærer på førelesing enklast mogeleg nå ut til folk på gata? Korfor er det viktig at vitskap vert formidla på ulike arenaer i samfunnet? Og koss kan vi bidra til at nettopp dette skjer? Dette var spørsmål vi stilte oss, og som var starten til etableringa av podkasten, fortel Stine Anthonisen.

Dei inviterer føredragshaldarar og andre aktuelle fagpersonar til å delta og til å svara på spørsmål som dei tenkjer fleire enn dei funderer på.

Dei tri første episodane er lanserte. Temaene er:

Genmodifisering
Klima: kjøt versus planter
Mjølk 

 

 

Her kan du følgja podkasten på Spotify og Matviterpodden på Instagram

Published 10. April 2019 - 12:57 - Updated 20. juli 2021 - 13:49

NMBU mener at utvalgets analyse gir en god oversikt over hvilke typer kimarisiko Norge står overfor.

NMBU mener likevel at utvalget med fordel kunne gått mer i dybden med tanke på den dominerende rollen olje og gass har i norsk økonomi i dag, : "En brå og uventet nedtrapping av norsk petroleumsaktivitet, for eksempel som følge av global klimapolitikk, vil kunne ha store konsekvenser for norsk økonomi i en overgangsperiode. Her vil en grundigere analyse for det noe kortere tidsperspektivet ville gjort det enklere å diskutere evt. tiltak for å redusere denne overgangsrisikoen. Utvalget skriver for øvrig at det er «naturlig å synliggjøre klimarisiko i forbindelse med nye oljeinvesteringer» (s. 26)."

NMBU etterlyser også blant annet en nærmere drøfting av «behovet for omstilling og tilpasning i ulike deler av norsk næringsliv, spesielt naturbasert næringsliv» og foreslår at rapporten følges opp med en ny, uavhengig utredning av oljepolitikk og oljeskatt:
«I mandatet for utvalget står det at «Utvalget har heller ikke som oppgave å foreslå … endringer i petroleumsskattesystemet eller i norsk petroleumspolitikk». En naturlig oppfølging av denne utvalgsrapporten kan være å se nærmere på nettopp norsk petroleumspolitikk og ikke minst petroleumsskattesystemet i et klimarisikoperspektiv.»

Rapporten fra utvalget finnes her: Klimarisikoutvalget, Globale klimaendringer- hva betyr det for norsk økonomi?

Det er Handelshøyskolen ved NMBU som har vurdert rapporten.

Published 8. April 2019 - 14:38 - Updated 20. juli 2021 - 13:49

Å forstå den menneskelige hjerne er en av de største utfordringene innen vår tids vitenskap.

Det er nøkkelen til å finne effektive behandlinger for hjerneskade og sykdom, og også til teknologiske nyvinninger som å utvikle mer energieffektiv databehandling og bygge intelligente roboter som hjelper oss i våre liv.

Slike fremtidige teknologiske anvendelser kan også komme til nytte for humanmedisin, noe The Human Brain Project (HBP) demonstrerer godt.

NMBU med nøkkelrolle

HBP er et europeisk flaggskipprosjekt som koordinerer arbeidet til over 500 forskere i 19 europeiske land. Prosjektet, som ble startet i 2013, er ett av to flaggskipprosjekter under European Commission's Future & Emerging Technologies (FET) -program.

NMBU spiller en nøkkelrolle i prosjektet som ble tilskrevet en avgjørende rolle for fremtidens hjernevitenskap da FETs ekspertkomité evaluerte prosjektets første fase.

Prosjektet "adresserer utvikling av hvordan vi forstår den menneskelige hjerne. Det omhandler også utviklingen av støttende infrastrukturer som hjerneforskere trenger for å ta i bruk "big science"-tilnærminger basert på bruk av for eksempel store datasett. Arbeidet i flaggskipet Human Brain Project forventes å gi grundig innsikt i hva som gjør oss menneskelige, å muliggjøre bygging av revolusjonerende dataverktøy og å gi kunnskap som vil føre til utvikling av nye behandlinger for hjernesykdommer ... "

Representerer et paradigmeskifte for hjernevitenskap

"...Målet med Human Brain Project er å utvikle en felles IKT-infrastruktur som vil bli en forskningsbasert e-infrastruktur for fremtiden, og hjelpe samfunnet av hjerneforskere å samle, analysere, dele, integrere og modellere data om hjernen med sikte på å bedre forstå den menneskelige hjernes funksjoner og sykdommer,"  heter det i ekspertkomiteens rapporten.

–  Prosjektet vil integrere mye av vår kunnskap på nevrovitenskapens fagområder i matematiske modeller. Det er et stort paradigmeskifte, men nevrovitenskapen kan ikke komme videre uten den integrasjonen. Både for å forstå en sunn hjerne, og for å kurere hjernesvikt ved skade eller sykdom, trenger du den detaljerte forståelsen som bare kan gis av presise matematiske modeller,  sa Hans Ekkehard Plesser, Professor ved NMBUs Fakultet for realfag og teknologi. [Saken fortsetter under bildet]

F.v: Hans Ekkehard Plesser og Gaute Einevoll, begge professorer ved NMBUs Fakultet for realfag og teknologi, og Markus Diesmann, direktør for Institutt for Neurovitenskap og Medisin (INM-6) ved Jülich Research Center, er alle tilknyttet det europeiske prestisjeprosjektet "Human Brain Project" som utvikler en europeisk IKT-infrastruktur for hjerneforskning.

Foto
Håkon Sparre
Som president for "NEST Initiative" er han tungt involvert i utviklingen av NEST-simulatoren for nevrale nettverk, som i 2013 satte verdensrekord med en simulering av 1,86 milliarder hjerneceller forbundet med over 10 billioner koblinger på K, en av verdens største superdatamaskiner. Simulatoren har en viktig rolle i HBP, og Plesser er med å lede delprosjektet som bygger analyse- og beregningsplattformen til HBP. [Saken fortsetter under bildet]

NEST-simulatoren spiller en viktig rolle i Human Brain Project.

Foto
Håkon Sparre

Så hvorfor trenger vi egentlig slike simulatorer og matematiske modeller for å forstå hjernen bedre?

–  I hovedtrekk kan man si at vi nå har en ganske god forståelse av hvordan hver enkelt nervecelle opererer og behandler informasjon, mens vi fortsatt forstår dårlig hvordan nettverk av slike nerveceller oppfører seg. Vårt prosjekt kan sammenlignes med Isaac Newtons utvikling av en ny gren innen matematikk, sa Gaute Einevoll, professor ved NMBUs Fakultet for realfag og teknologi, og fortsatte:

Viktig for vitenskapelig fremgang

–  Newton trengte å utvikle en type matematikk kalt differensialregning for å sjekke om hans foreslåtte gravitasjonslov om hvordan masser som planeter tiltrekker hverandre var riktig eller ikke. Med differensialregning kunne han beregne planetbanene i modellen sin og kontrollere at det teorien hans forutsa var i samsvar med eksperimentelle observasjoner. Med simuleringsinfrastrukturen utviklet i HBP kan vi på tilsvarende måte teste om våre kandidatnettverksmodeller gir forutsigelser som er i samsvar med hjernemålinger. Denne arbeidsflyten vil være viktig for videre vitenskapelig fremgang.

Einevolls oppgave i HBP er å sette sammen biofysiske ligninger og datasimuleringsverktøy som kobler individuelle nervecellers aktivitet med elektriske hjernesignaler som for eksempel kan måles med Elektroencefalografi (EEG). EEG er en nevrofysiologisk metode for måling og registrering av hjernens elektriske aktivitet.  

Krever stor kulturell endring

– HBP lovte å skape en europeisk IKT-infrastruktur for hjerneforskning. Vi har gjort store fremskritt, men vi har også opplevd at det er utfordrende å få til dette fordi det krever stor kulturell endring. De fleste hjerneforskere er utdannet innen biologi eller medisin. Biologi er bygget på observasjon, klassifisering og kvalitative modeller, og matematisk modellering og fysikk er fortsatt litt fremmed for de fleste i fagområdet, forklarte han.

Det har blitt utviklet en rekke avanserte måleinstrumenter som gjør det mulig å studere hjerneprosesser fra molekylnivå opp til hele menneskehjerner. Til tross for dette er matematisk modellering i liten grad blitt tatt i bruk for å sette sammen de eksperimentelle dataene til å gi en helhetlig forståelse av hjernen.

–  Det er også interessant at HBP tvinger frem en ny kultur hvor vi må lære å samarbeide med mange mennesker, noe som er fremmed innen nevrovitenskap, sa Markus Diesmann, direktør for Institutt for Neurovitenskap og Medisin (INM-6) ved Jülich Research Center, og ansvarlig for en arbeidspakke i HBP om konstruksjon av modeller som dekker flere hjerneområder med utgangspunkt i enkeltnerveceller.

Forskningsinfrastruktur for hjerneforskning

I evalueringen av HBPs første faste heter det: "I mars 2016 annonserte Human Brain Project seks innledende versjoner av sine IKT-plattformer, som er kjernen i Human Brain Projects fremvoksende forskningsinfrastruktur for hjerneforskning.

"Plattformene representerer de viktigste målene for Human Brain Project: Å samle og formidle data som beskriver hjernen, simulere og bygge modeller av hjernen, å utvikle hjerneinspirert databehandling og robotteknologi og å skape et globalt vitenskapelig samfunn rundt forskningsinfrastrukturen under utvikling.

"Plattformene består av prototype-maskinvare, programvareverktøy, databaser, programmeringsgrensesnitt og innledende datasett som vil bli raffinert og utvidet på kontinuerlig basis i nært samarbeid med sluttbrukere. Utviklingen av plattformene har vært resultatet av en omfattende tverrfaglig innsats som involverer mer enn 750 vitenskapelige samarbeidspartnere og ingeniører fra 114 institusjoner i 24 land.

– Vil øke reproduserbarheten i forskningen

"Plattformene vil muliggjøre nye typer forskningssamarbeid innen nevrovitenskap, medisin og databehandling. Prototypeverktøyene, maskinvaresystemene og de første datasettene er utformet for å muliggjøre raskere og mer effektive forskningsteknikker i for eksempel modellering, simulering på datamaskiner eller dataanalyse."

–  Et viktig aspekt ved «effektive forskningsteknikker» som nevnes her, er å øke reproduserbarhet i forskning ved digitaliserte arbeidsflyter. Dataanalysen og modelleringstrinnene i nevrovitenskapen har blitt så komplekse at det er vanskelig å reprodusere andres arbeid. Men reproduserbarhet er viktig for den vitenskapelig metode, sa Diesmann.

Men de fleste datasettene HBP-forskere jobber med i dag er så store at du ikke kan lagre dem på din personlige datamaskin.

Forskningen genererer store mengder data som må lagres på spesialiserte superdatamaskiner, og forskerne arbeider intensivt med å forberede sine simuleringskoder og analyseverktøy for en ny generasjon datamaskiner:

Den såkalte "exascale" datamaskinen forventes å være på markedet rundt år 2022.

Forbereder seg på ny generasjon datamaskiner

"Exascale computing" beskriver databehandlingssystemer som er i stand til minst en milliard milliard (kvintillion) beregninger per sekund. En slik kapasitet representerer en tusenfold økning sammenlignet med den første petascale-datamaskinen som ble satt i drift i 2008," ifølge Wikipedia.

Fremtidige exascale-datamaskiner vil overskride ytelsen til dagens mest avanserte superdatamaskiner med ti til hundre ganger, og vil for første gang gi forskere beregningskraften som trengs for å simulere nevrale nettverk av samme størrelsesorden som den menneskelige hjerne.

Men den den ultimate drømmen er at slik datakapasitet til slutt vil bli normen og ikke unntaket. For å oppnå dette målet må datamaskiner, interessant nok, kanskje bli mer som våre hjerner med sine milliarder av nerveceller som opererer parallelt.

–  Min drøm er å kunne dra til hytta mi på fjellet, og hvis jeg får en idé om hvordan hjernenettverkene kan fungere mens jeg er ute på ski, kunne stikke tilbake til hytta og logge meg inn på forskningsinfrastrukturen via laptopen min og teste ideen umiddelbart,  sa Einevoll.

NMBU er involvert i flere av de 12 delprosjektene (SPs) av HBP, inkludert:

  • SP4 Theoretical Neuroscience,
  • SP7 High Performance Analytics and Computing Platform, and
  • SP11 Central Services (Education), as well as
  • Co-Design Projects. 
Published 5. April 2019 - 7:58 - Updated 20. juli 2021 - 13:48

Jan Halvorsen er lærlingkoordinator ved NMBU. Her får han pris for pallplass i Årets lærebedrift 2018.

Foto
NMBU

Førre veke vart "årets beste lærebedrift 2018"  kåra. NMBU fikk ein andre plass, rett etter Ringnes supply company. På tredjeplass kom C. P. Sand transport.

Det er Jan Halvorsen som er lærlingkoordinator ved NMBU. Han har jobba med lærlingprogrammet i rundt 13 år, og brenn for å gi ungdommane moglegheiter.

– Eg har gjennom alle desse åra sett at elevane kjem inn som unge, forsiktige gutar og jenter og avsluttar lærlingperioden sin som unge menn og kvinner. Det er like inspirerande kvar gong å sjå kva for modningsprosess dei har vore igjennom på to år, seier Jan Halvorsen.

NMBU har lærlingar innan fleire område, mellom anna røyrleggar, elektrikar, kontor og industrimekanikar.

I år delte fylkeskommunen for første gong ut utmerkinga «Årets lærebedrift» til ei bedrift som skapar positiv merksemd om fagopplæring i arbeidslivet og motiverer fleire verksemder til å ta inn lærlingar og lærekandidatar. Forslag til kandidatar var innhenta frå bransjen sjølv, lærlingar og publikum. Det var altså ein tidlegare lærling ved NMBU som nominerte oss. 

Eit stort ansvar

Å vera ei lærlingbedrift medfører eit stort ansvar. Jan Halvorsen er oppteken av å kopla fagansvarlege og lærlingar. Dei skal jobba tett saman i to år, så det er viktig at dei trivst saman. Derfor er det intervju og møter i forkant før kontrakt vert underskrive. Dei fagansvarlege får ekstra betalt for å følgja opp ein lærling, men har òg eit stort ansvar.

– Lærlingplassen er det første møte med arbeidslivet for ungdommen, og miljøet lærlingane blir ein del av er vel så viktig som den jobben dei skal utføra. Det er mange ting dei skal setja seg inn i, seier Halvorsen. Derfor inviterer han òg lærlingane til kurs utanom dagleg arbeid. Ås helsestasjon held fleire kurs mellom anna om psykisk helse, kosthald og sex og samliv. DNB kjem kvart år og snakkar om personleg økonomi.

– Eg føler meg privilegert som får lov til å jobba med dette, og eg har fått full fridom frå arbeidsplassen min til å laga eit opplegg. Det har eg sett stor pris på, seier Jan Halvorsen. Sølvplasseringa vitnar om at han har gjort mykje riktig i dei åra han har koordinert arbeidet.

 

Vi gratulerer!

 

Published 2. April 2019 - 12:37 - Updated 20. juli 2021 - 13:48

De fleste forbrukere er opptatt av at maten skal være billig, og reklamen fra matvarekjedene legger opp til at vi skal velge det. Men har du tenkt over at bak svineribba du kjøpte til 39 kroner pr kilo har det vært en gris som har levd et liv eller så du bare julemiddagen til en god pris?

Størstedelen av befolkningen i Norge velger å spise kjøtt, men billig kjøtt gjør at det blir lite penger igjen som bonden kan bruke på å gjennomføre velferdstiltak for dyrene sine.

─ Hadde forbruker vært oppriktig opptatt av at gris skal ha ekstra god dyrevelferd, og leve i et mer stimulerende og variert innemiljø og ha tilgang til et uteareal, så hadde de vært villige til å betale mer for kjøttet.  Og økt etterspørsel etter kjøtt produsert med ekstra god dyrevelferd hadde fått flere bønder til å gå over til en enda mer dyrevennlig produksjon, sier leder i Rådet for dyreetikk og professor i etologi/husdyratferd ved NMBU, Inger Lise Andersen.

For stor avstand mellom forbruker og dyr

Andersen observerer at folk nå har fått et mer distansert forhold til produksjon av mat enn tidligere. Før var det mer naturlig at vi hadde dyr som skulle avlives og bli mat, og slakting var en naturlig del av det. Hun synes den samfunnsmessige biten er interessant, fordi det er mange kontraster.

─ Enten så er du med på veganerbølgen eller så drar du til Sverige og handler kjøtt uten særlig tanke for hvordan dyrevelferden har vært, så lenge maten er billig.

─ Hvis folk drar til Sverige for å kjøpe billig kjøtt, hva er da incentivene for å produsere høykvalitet mat med en bedre dyrevelferd men til en høyere pris, spør Andersen.

Det er færre som fortsatt har et realistisk forhold til og en aksept for at vi har en husdyrproduksjon, og det ekstreme er mer fremtredende enn det har vært før. Andersen mener at den gylne middelvei ser ut til å ha gått ut på dato.

─ Vi har jo mindre aksept for å avlive dyr og spise kjøtt. Det er enklere å velge å bli veganer i stedet, for da slipper man å ta stilling til lidelse.

Ifølge Andersen er noen av skrekkbildene som legges ut på sosiale media hentet fra andre land.  Hun påpeker hvor viktig det er at forbrukeren får faktainformasjon og ikke en «realitetsorientering» fra sosiale medier. Diskusjonen som foregår bør også være basert på fakta om hva som reelt skjer i Norge.

─ I dyreetisk sammenheng går det an å ha respekt for dyr og ha fokus på å gi dem en god livskvalitet hele livet, selv om man avliver dem.

Dette er dyrevelferd

Kort sagt er dyrevelferd individets mentale og fysiske evne til å mestre miljøet det lever i, og det er ikke en enten/eller egenskap.

─ Det er ikke sånn at enten så har man dyrevelferd eller så har man det ikke. Det er nivåer av dyrevelferd, og veldig god dyrevelferd er dyrere å etterleve enn dårlig dyrevelferd, sier etolog og atferdsforsker Anne Lene Hovland ved NMBU.

Det er dyrevelferdsloven som bestemmer minimumsnivået av dyrevelferd i Norge. Loven sier at dyr har en egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

─ Vurderingen av husdyras velferd, hvordan dyra faktisk har det, baseres både på faktorer som oppstalling, tilgang til plass, aktivitetsobjekter og observasjoner av dyrets atferd. Til sammen sier det noe om dyrets mentale og fysiske helse, sier Hovland.

Hvordan er nivået av dyrevelferd i Norge?

Forskriftene for dyrehold er litt forskjellig for de ulike dyreslagene, men stort sett ligger Norge på et strengere regelverk enn EU og resten av verden.

På verdensbasis henger ofte gjennomsnittlig inntektsnivå og nivå av dyrevelferd sammen. I en studie om fjørfe og dyrevelferd kommer de nordiske landene Danmark, Finland, Norge og Sverige på annen plass. Sveits, som har gode systemer for å merke produkter «fra jord til bord», topper listen.

─ Men dyrevelferden styres også av holdninger og kultur. Japan, som også er et land med et høyt inntektsnivå, ligger langt nede på listen, fordi dyrevelferd ikke er prioritert og fordi holdningene tilsier at dyr ikke har så stor egenverdi, sier Hovland.

Det distanserte forholdet til produksjonen av mat er ikke bra for dyrevelferden, mener professor Inger Lise Andersen og forsker Anne Lene Hovland.

Det distanserte forholdet til produksjonen av mat er ikke bra for dyrevelferden, mener professor Inger Lise Andersen og forsker Anne Lene Hovland.

Photo
Janne Karin Brodin

Dyrevelferdsloven endrer måten produksjonen skjer på

De fleste EU-land har dyrene ute på beite, slik som Irland, hvor det ikke er nødvendig med konkrete beitekrav, fordi beiteperioden er klimatisk lang, og beite er en billig driftsform. I Norge er det derimot et krav at kyr skal være på beite i minimum åtte uker i året. Før kravet ble innført var det mange kyr som ikke var ute, eller var ute i en kortere periode. Det er også innført krav som fører til at bonden må bygge om fra båsfjøs til løsdriftsfjøs for ku, noe som gir kua større plass og mer frihet til å bevege seg. Kravene har også ført til mer frittgående høner og til innredning av grisebingen slik at grisepurka skal kunne gå rundt i bingen sammen med ungene sine og ikke lenger være innesperret på et lite område.

─ Likevel er selv det norske regelverket bare et minimum av krav som stilles til hvordan husdyra skal ha det, og det er ikke tilstrekkelig for å skape et optimalt husdyrmiljø. Da kreves det bruk av mer fagkompetanse og rådgivning basert på forskning, sier Andersen.

Dyreholdet krever tilsyn

I Norge er det Mattilsynets oppgave å sørge for at regelverket etterleves.

─ Mitt inntrykk er at reglene i stor grad etterleves, og at de fleste bøndene prøver å følge regelverket så godt de kan. Det finnes unntak, og det er de tilfellene vi hører om i media, sier Andersen.

Selv om vi har et strengt regelverk og strengere kontroll i Norge enn i ande skjer det overgrep mot dyr også her til lands. Enkelte hendelser er klare brudd på regelverket og eksempler på menneskelig svikt i ansvaret som dyreeier.

─ Men stort sett er bønder som folk flest, mer eller mindre empatiske mennesker. De fleste viser omsorg for dyrene sine og legger sin stolthet i det selv om de har effektivitetskrav og økonomiske krav som må etterleves. Men de gode eksemplene hører vi ingenting om, sier Andersen.

Helsetjenesten for dyr

I Norge har vi også en godt utbygd rådgivningstjeneste for husdyrprodusentene gjennom samvirkeorganisasjonene og helsetjenesten for husdyr.

 ─ Det er ganske unikt hvordan samvirkeorganisasjonene er organisert og hvordan de har tatt ansvar for en rådgivingstjeneste for bøndene. Helsetjenesten for de forskjellige dyreslagene har registrert sykdom i mange år og har gjort at vi har en helsetilstand hos dyrene som er vesentlig bedre enn i andre land. Alt dette er det mange som ikke er klar over, sier Andersen.

Hun har inntrykk av at det er mange som tror at vi bruker mye antibiotika i husdyrholdet. Det er ikke tilfelle, heller ikke når det gjelder fisk. I enkelte kretser er det også en oppfatning at dyr blir pumpet full av veksthormoner. Det er ikke tillatt i Norge.  Det er ikke tillatt i EU heller, men der er det et illegalt marked, fordi tilsynet hos bøndene er veldig begrenset, og det varierer om regelverk blir fulgt i praksis.

Vi har behov for dyrevernorganisasjonene

─ Dyrevernorganisasjonene har en agenda om å ta tak i dyrevelferdsproblemer. De vil at noe effektivt skal skje, og det klarer de også ofte, for de bruker jo media ganske aktivt. De fleste av oss reagerer på bilder av dyr som ikke har det bra, sier Hovland.

Hun synes det er bra at vi har dyrevernorganisasjonene, selv om hun poengterer at de jo har litt spesielle arbeidsmetoder innimellom.

─ De hjelper dyreeiere og bønder til å være litt på tå hev i forhold til viktigheten av god dyrevelferd.

Ikke de som roper høyest som vet best

Selv om dyrevernorganisasjonene markerer sine synspunkt såpass høyt at politikerne må på banen mener Hovland at den beste fagkunnskapen om dyrevelferd ikke finnes hos dem. Den finnes i fagmiljøer med spisskompetanse innen husdyrbiologi, husdyrmiljø og dyrevelferd

─ Kompetanse i etologi er spesielt viktig fordi dyrets atferd er en umiddelbar respons på om tilstanden det er i er god eller ikke. Fagkompetanse i dyreatferd gjør det mulig for oss å jobbe forebyggende. Vi ønsker å komme inn før skader og sykdom oppstår, og det blir oppslag i media, sier Andersen.

Å etterleve regelverket

For en tid tilbake leste vi om enkelte grisebønder i Rogaland som vanskjøttet dyrene sine på det groveste. Andersen mener det er holdninger og ikke regelverket som er årsaken, og at det derfor er viktig å luke vekk de som bryter regelverket og stimulere de som driver godt med å gi god veiledning og positiv oppmerksomhet.

─Bondeyrket er ofte et ensomt yrke, og det å gå i fjøset hver dag uten å få tilbakemelding utenfra på dyreholdet, kan føre til at mennesker etter hvert slutter å reagere på ting som de bør forbedre, sier Andersen.   

Dårlige holdninger kan utvikle seg over tid, og det er derfor viktig at bøndene også får god rådgivning og tilbakemeldinger og at god dyrevelferd faktisk skal lønne seg.  

Griseløftet – dyrevelferd ut over det lovpålagte

Dyrevelferdsloven og regelverk er minimumskrav for at dyrene skal ha det bra, men det går godt an å legge seg over det. Hovland mener at det er mulig å få til med et holdningsskapende arbeid.

─ Det er viktig for å få med seg bøndene, sånn at de ser betydningen av å gjøre velferdstiltak.

Norturas initiativ kalt «Griseløftet», er et eksempel på det. Det er et dyrevelferdsprogram på gris som baserer seg på frivillighet fra bonden. Kontroll av produksjonsforholdene i svinebesetningen, tettere oppfølging av produksjonen og dokumentasjon fra bonden kreves av de som er med. Dyrene har mer plass, har aktivitets- og rotemateriale i bingen, og rikelig med strø. 

Ved å informere forbrukeren om forskjellige nivå av dyrevelferd, går det an å ha en prisdifferensiering så kundene kan gjøre bevisst valg om de vil ha kjøtt fra dyr som har hatt det litt bedre. Griseløftet har lagt seg over gjeldende regelverk. Ved å gjøre forbruker oppmerksom på tiltakene for dyrevelferden kan bøndene få noen kroner mer for produktene sine.

─ Det er dit vi må, sier Hovland.

Vil ha merking slik som i Sveits

Sveits har et strengt regelverk i forhold til dyrevelferd, og de bruker det aktivt i markedsføringen av kjøtt. Landet ligger ofte på toppen av listen når det gjelder god dyrevelferd, og de er gode på å merke matvarene «fra jord til bord». Forbruker kan følge produktet helt tilbake til produsent og få et bevisst forhold til hvordan dyret har hatt det i livet.

─ Det er ikke noe i veien for at vi skal få til det samme som Sveits har klart med den vellykkede varemerkingen. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor vi ikke gjør det, sier Andersen.

For norske produsenter av mat har det ikke lønt seg å legge seg over regelverket for dyrevelferd, gjøre den ekstra innsatsen, for det blir jo bare mer jobb og utgifter uten at de får betalt for innsatsen.

─ Hvis det er politisk vilje til å endre kjøpemønsteret til folk, så må det etableres et apparat for å få det til gjennom informasjon til forbruker. Dessuten må matvarekjedene på banen og engasjere seg mer i hvordan vi produserer kjøtt og melk, sier Andersen.

Forbrukermakt kan bidra til god dyrevelferd

Det er viktig at forbruker skjønner hvilken makt han og hun har i forhold til å påvirke dyrevelferden.

─ Men problemet er at det ikke er noen som informerer dem. I Norge finnes det ikke stillinger rettet mot markedsføring av dyrevelferd. Butikkjedene tar ikke det ansvaret, så det har blitt til at det er samvirkeorganisasjonene som henvender seg til forbruker ved markedsføringen av produktene, sier Andersen.

Hovland har inntrykk av at det er bare en liten andel av befolkningen som er villig til å betale mer for kjøtt fra dyr som har hatt bedre dyrevelferd. Hadde folk vært mer bevisst sine valg i forhold til dyrevelferd, så hadde det kanskje vært annerledes.

─ Er du opptatt av dyrevelferd må du som forbruker være villig til å gjøre et valg, kanskje gå ned på mengden kjøtt, og heller etterspørre og kjøpe kjøtt som er produsert under andre betingelser, og som koster mer, sier Hovland.

Referanse:
Peter van Horne and Thom Achterbosch: Animal welfare in poultry production systems: Impact of EU standards on world trade, World's Poultry Science Journal, March 2008 (Sammendrag)

Published 1. April 2019 - 9:19 - Updated 20. juli 2021 - 13:47

Skisse av ny studentby i Skogvegen på Campus Ås. Byggherre er Samskipnaden i Ås (SiÅs).
Foto
Arkitekt Dyrø og Moen AS

Skisse av ny studentby i Skogvegen på Campus Ås. Byggherre er Samskipnaden i Ås (SiÅs).

Oppstarten av det første byggetrinnet var så vidt i gang da meldinga om fullfinansieringa av heile prosjektet kom i slutten av mars. Dermed ligg det an til tri år med hektisk byggeaktivitet.

– Ved NMBU er vi veldig glade og letta i dag. Tilskotet som Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) no har fått frå Kunnskapsdepartementet, betyr at alle dei planlagde 800 nye studentbustadane kan stå ferdig til veterinær- og dyrepleiarstudentane kjem til Ås neste haust. No veit vi at vi ikkje berre har hjarterom, men også husrom nok til å ta imot ei stadig aukande mengde studentar til Ås og NMBU.

NMBU er eit universitet i stor vekst på ein liten tettstad. No kan vi gi endå fleire av studentane våre moglegheit til å busetja seg i Ås og ta del i dagleglivet her. Eg er veldig glad for at Kunnskapsdepartementet tek dette behovet på alvor, seier rektor Mari Sundli Tveit.

Stor dag for SiÅs og studentane

For SiÅs betyr fullfinansieringa at byggeprosjektet i Skogvegen kan gjennomførast fortløpande.

– Dette er ein stor dag for NMBU og for heile Ås. Det er 17. mai, julaftan og bursdag på ein gong. Samfunnsoppdraget vårt var å få bygd ferdig studentbustadane innan studiestart 2020. Det greier vi no, seier administrerande direktør i SiÅs, Einride Berg.

– Dette er veldig bra og heilt nødvendig for å vera klare til flyttinga av veterinærutdanninga frå Oslo til campus Ås i 2020. Dette er så klart veldig viktig for studentane, men òg for Ås. Det er viktig at studentane har moglegheit til å både bu og ta del i samfunnet her. Da er det grunnleggande at ein har ein stad å bu. Med den veksten som er forventa i studentmassen, er det viktig at det kjem på plass bustader, seier leiar Tord Hauge i Studenttinget NMBU.

Les mer om byggeprosjektet i Skogvegen her.

Løpende informasjon om utbyggingen finner du i denne lenken (Facebook).

 

 



 

 

Published 27. mars 2019 - 12:54 - Updated 20. juli 2021 - 13:46

Alle husker vel den grusomme BCG-vaksinen vi måtte ta på barneskolen. BCG, som ble skapt på 1920-tallet, er ganske effektiv på små barn, men den virker ikke på voksne.

For å klare å bekjempe tuberkulose må en ny vaksine utvikles. I Norge blir det registrert i overkant av 300 nye tilfeller hvert år. De fleste hos innvandrere som kommer fra land med høy forekomst av tuberkulose.

Smitteforsøk i mus

Postdoktor Katarzyna Kuczkowska har testet en ny nesesprayvaksine mot tuberkulose i mus. Resultatet er svært lovende.

I et laboratorium i London har hun, i samarbeid med en forskningsgruppe på St. George's University of London, utført smitteforsøk på mus. De satte opp et forsøk med grupper av mus. Noen av musene fikk kun BCG-vaksine, noen fikk en kombinasjonsvaksine med BCG først og deretter tilleggsdoser av den nye vaksinen, mens andre fikk bare den nyutviklede vaksinen. Så ble dyrene usatt for tuberkulosesmitte.

Resultatene av forsøkene viser at BCG i kombinasjon med den nye vaksinen gjorde underverker.

– Kombinasjonen beskyttet musene vesentlig bedre mot tuberkulose enn BCG-vaksinen alene. Om dette kan overføres til mennesker så lover det godt for å få bedre kontroll med sykdommen på sikt, sier Kuczkowska.

Ingen sprøyteskrekk

Den nye vaksinen gis gjennom nesa til musene, og er tenkt å bli en nesesprayvaksine på sikt.

– Lungetuberkulose er en slimhinnesykdom som utvikler seg i luftveiene, og det kan gjøre nesespray mer effektivt enn både tabletter og sprøyter, sier seniorforsker Geir Mathiesen, som har forsket på utvikling av vaksinen gjennom flere år – et prosjekt som er støttet av Norges forskningsråd.

Han sier det er mange fordeler med en nesespray.

– Tuberkulose smitter ved dråpesmitte, så ved å ta vaksinen nasalt lages en beskyttelse i slimhinnene som kan hindre smitte ved å stoppe bakteriene før de får mulighet til å utvikle seg i lungene. I tillegg vil en slik form for vaksinering være en fordel for de med sprøyteskrekk, som slipper stikk. Den er enkel å gi og helsepersonell trengs nødvendigvis ikke for å kunne gi vaksinen, noe som kan gjøre det lettere å administrere vaksinen i u-land der tuberkulose er et stort problem. En nesespray vil dessuten kreve mindre spesialavfall enn sprøyter gjør, sier Geir Mathiesen.

Melkesyrebakterie som vert

Det er melkesyrebakterier som benyttes til å lage vaksinen. Dette er sunne bakterier som finnes i en rekke matvarer som for eksempel yoghurt eller spekepølse. Forskerne velger antigener fra tuberkulosebakterien og setter disse inn i melkesyrebakteriene. De overførte antigenene fremkaller en forsvarsmekanisme i kroppen, som gjør at du blir immun mot tuberkulose.

– I tillegg har vi satt på merkelapper på antigenene som øker sannsynligheten for at immunsystemet skal oppdage antigenene. Antigenene blir oppdaget av immuncellene i slimhinnene og gir en vaksineeffekt, forklarer Mathiesen.

De to forskerne ved NMBUs Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap vet ennå ikke hvordan den ferdige sprayen vil se ut. Nå blir det gjennomført nye forsøk med mus, og i neste runde blir det viktig å teste teorien på større dyr, som primater, før den forhåpentligvis vil gå inn i kliniske studier. Mange detaljer må utprøves før vi vil se vaksinen på markedet, blant annet vaksinens sikkerhet, hvor lang tid det bør være mellom dosene med vaksine, og nøyaktig hvor store dosene bør være.

Det er mye mer som påvirker god helse enn hva vi kanskje er klar over. I artikkelserien "Helseeffekter", som også publiseres hos Forskning.no, ser vi på hvordan vi må se på samspillet mellom mennesker, dyr, miljø, mat og smitte hvis vi forstå og løse noen av de største helseutfordringene vi står overfor.

Published 25. mars 2019 - 9:34 - Updated 20. juli 2021 - 13:46

I Ola Narr-skogen på Tøyen løper barna om kapp med hverandre gjennom det rødskimrende høstløvet. Skogen har vært der lenge, men har blitt lite brukt som leke- og aktivitetsområde. Men denne dagen er det klart for barnas gjenerobring av det lille skogholtet i Oslo øst.

Landskapsarkitekter fra Lala Tøyen og medlem av foreldrenes arbeidsutvalg ved Tøyen skole, Ådne Obrestad, har tatt initiativ til å rydde opp i skogholtet som har vært preget av sprøytespisser og ekskrementer fra hunder og mennesker. Nå kan barna kose seg blant de høyreiste trærne, og herje som de vil.

Det kan være godt nytt for det sosiale livet og den fysiske helsen for barna i nabolaget, viser en fersk studie.

NMBU-stipendiat Emma Charlott Andersson Nordbø har studert hvordan utformingen av våre nabolag påvirker norske åtteåringers helse og velvære.

Mer aktivitet med grøntområder i nabolaget

Tilgang til parker og grøntområder som ligger mindre en 800 meter fra hjemmet øker sjansen for at barn oppfyller minimumsanbefalingene fra helsemyndighetene om minst 60 minutter daglig fysisk aktivitet, viser studien.

- Det at skoleområder, lekeplasser, grøntområder og idrettsanlegg ligger i nærheten av der hvor barna bor har stor betydning, sier Nordbø. Barn som bor i nærheten av slike arenaer deltar mer i ulike typer aktiviteter og leker mer med venner og jevnaldrende.

- Vi skal møtes der oppe ved den nye leirplassen, sier Georgina Keable, og barna løper umiddelbart av gårde. Tall fra direktoratet fra e-helse viser imidlertid at norske 6-åringer sitter i ro 50 prosent av våken tid, blant 9-åringer er tilsvarende tall 60 prosent, mens blant 15-åringene, tilsynelatende fulle av energi og ungdommelighet, løper den inaktive tiden seg helt opp til 70% av våken tid.

- Vi skal møtes der oppe ved den nye leirplassen, sier Georgina Keable, og barna løper umiddelbart av gårde. Tall fra direktoratet fra e-helse viser imidlertid at norske 6-åringer sitter i ro 50 prosent av våken tid, blant 9-åringer er tilsvarende tall 60 prosent, mens blant 15-åringene, tilsynelatende fulle av energi og ungdommelighet, løper den inaktive tiden seg helt opp til 70% av våken tid.

Photo
Tove Rømo Grande

Studerte norske åtteåringer

- Store deler av barns liv utfolder seg gjennom aktiviteter i og nært hjemmet, forteller Nordbø for å understreke hvorfor nabolagets utforming har betydning for barnas helse og trivsel.

Når barna er i åtteårsalderen begynner deres verden å utvide seg. De får i økende grad lov av foreldrene sine til bevege seg på egenhånd. De begynner å få interesser utover det som skjer i familien, og får egne venner. Dette er noen av grunnene til at nettopp norske åtteåringer har vært under lupen i denne studien.

Informasjon om åtteåringenes fritidsaktiviteter og generelle helse har Nordbø hentet fra Folkehelseinstituttets mor- barnundersøkelse (MoBa). Demografi og morens livsstilsvaner ble også tatt høyde for.

Med assistanse fra Statistisk sentralbyrå koblet hun helsedata for hvert barn i MoBa-undersøkelsen til kartdata om befolkningstetthet og hvilke fasiliteter og grøntområder som finnes innenfor 800 og 5000 meter fra barnets hjem. Fasilitetene det er snakk om innebærer alt fra skoler, lekeplasser, biblioteker, idrettsanlegg og kirker.

Dermed fikk hun et grunnlag for å studere barnas helse og velvære i relasjon til hvordan nabolaget deres er utformet.

Nabolagets utforming har betydning for barnas sosiale liv

I tillegg til betydningen for fysisk aktivitet, viste det seg at tilgang til lekeplasser og idrettsanlegg innenfor 800 meter fra der de bor virker positivt på barnas sosiale liv. Også tidligere forskning støtter dette: av de få studiene som finnes om forholdet mellom barns sosiale liv og bygde omgivelser har det vist seg at barn er mindre sammen med venner og jevnaldrende i områder hvor det er begrenset med fasiliteter.

- I mer tettbygde strøk er møteplassene, slik som lekeplasser, idrettsanlegg og andre arenaer for sosial aktivitet, mer tilgjengelige. Det gjør at barna møter venner oftere, fordi det er enkelt å komme seg ut og av gårde til nabolagets lekeplass, hvor andre barn leker, sier Nordbø.

Slik er det også for voksne: I en NMBU-studie om sosiale relasjoner i byen blant voksne viste det seg at byfolk var mer fornøyde med det sosiale livet, enn folk som bodde i spredt befolkede områder i Oslo-regionen. Ifølge Nordbøs studie gjelder det samme prinsippet for barna: de er mer sosialt aktive i moderat tettbygde områder enn i lavt befolkede områder. Dette kan være nettopp fordi møtestedene er nærmere hjemmet.

Trafikk setter barrierer for fysisk aktivitet

Også når det gjelder barnas deltagelse i organisert aktivitet, slik som idrett, musikk eller fritidsklubber er nærhet til lekeplasser, idrettsanlegg og skoler av betydning. Skolen er en spesielt viktig aktivitetsarena for mange barn ettersom det i Norge er vanlig at organisert aktivitet utenfor skoletid finner sted på skolens område.

Men rundt skolene og andre arenaer må det være trygt:

- Foreldre kvier seg for å la barna gå ute hvis det er mye trafikk, og lite tilrettelagt infrastruktur, slik som gang- og sykkelveier, sier Nordbø.  I en relatert studie har gjennomgått 127 internasjonale studier om hvordan ulike typer bygde omgivelser påvirker barn og unges deltagelse i aktiviteter.

Etter å ha gått gjennom studiene er konklusjonen klar: i nabolag med trygge veier, det vil si med høy sikkerhet og lite biltrafikk, er barn og unge mer fysisk aktive.

- Funnene fra disse studiene er trolig også gjeldende for foreldre til norske barn. I slike situasjoner velger foreldre heller å kjøre barna til skolen eller andre fritidsaktiviteter, påpeker hun. Kjøring kan fort bli en barriere for å delta, og barna går glipp av muligheten til å gå eller sykle, noe som ville bidratt til jevnlig mosjon.

Samtidig kan foreldrekjøring skape en ord sirkel: flere biler er ute på veien, trafikksikkerheten svekkes, og enda færre foreldre lar barna sine gå til skolen for egen maskin.

Med mindre trafikk og andre sikkerhetstiltak, får sirkelen motsatt fortegn.

Bedre livskvalitet gjennom hele livet

Barn som er sosiale, fysisk aktive og er med i organisert aktivitet gjør det bedre på skolen og i høyere utdanning, viser tidligere forskning. Voksne som har vært aktive som barn rapporterer også selv bedre mental helse og er mer tilfredse med livet.

Tilfredse er i alle fall barna i Ola Narr-skogen. Med kanelboller i den ene hånda og ei grein i den andre veksler de mellom å løpe rundt i høstløvet, og bite i det velduftende bakverket. I ekte dugnadsånd har det lokale bakeriet Skatten bidratt med ferske bakervarer i anledning åpningen, mens samisk barnehage stod for innjoiking av nye leirplassen. Nå gjenstår det bare for resten av nabolaget å gjenoppdage den gamle skogen.

Det er mye mer som påvirker god helse enn hva vi kanskje er klar over. I artikkelserien "Helseeffekter", som også publiseres hos Forskning.no, ser vi på hvordan vi må se på samspillet mellom mennesker, dyr, miljø, mat og smitte hvis vi forstå og løse noen av de største helseutfordringene vi står overfor.

Published 25. mars 2019 - 9:34 - Updated 20. juli 2021 - 13:45

Først publisert på Forskning.no den 22.03.19.

Legger du egentlig merke til innsjøene når du er ute på tur? De ligger der stille som en naturlig del av landskapet - tilsynelatende uforanderlige. År ut og år inn. Men skinnet bedrar. Vannet er alltid i bevegelse, og under overflaten skjer det utallige prosesser som er koblet til omgivelsene rundt innsjøen. Er dette samspillet i ferd med å endres?

Mørkere vann
– Mange norske innsjøer har fått en mørkere farge, sier professor Gunnhild Riise fra NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Riise forsker på ferskvann i Norge. Hun har undersøkt flere innsjøer i et skogsområdet øst for Oslo, Østmarka, gjennom mange år. Blant annet er vannets farge bestemt ved en standardisert fargeskala (Pt-skalaen) – som går fra klart til mørkt brunt vann. Gjennomgående øker fargen for innsjøene i den undersøkte perioden. For enkelte innsjøer, slik som Solbergvann har det skjedd en tredobling i farge, i henhold til Pt-skalaen, siden 1980-tallet.

Mindre luftforurensning
Noe av fargeendringen skyldes mindre luftforurensning.

Det virker kanskje rart? Det naturlige er nok å tenke at mindre luftforurensning gir klarere vann. Vel, ikke nødvendigvis.

– I dette tilfellet er det snakk om mindre sur nedbør, sier Riise.

Sur nedbør har vært et alvorlig miljøproblem i mange tiår, og vært høyt på miljømyndighetenes agenda siden 1970-tallet.

– I utgangspunktet er reduksjonen i sur nedbør positivt for naturen, understreker hun.

Det er bare at denne reduksjonen også har ringvirkninger som påvirker innsjøens farge. Sur nedbør bidrar til å holde naturlig organisk materiale tilbake i jorda. Mindre sur nedbør bidrar til mindre surt jordsmonn. Noe som gjør organisk materiale i jorda mer vannløselig, og innsjøen brunere når det organiske materialet kommer ut i vannet.  

– Som er en mer naturlig tilstand, tross alt, sier Riise.

– Det virker fremmed for oss, for vi forestiller oss ofte at vann som ikke er påvirket av forurensinger skal være klart uten farge.

Krystallklart eller farget vann med liten sikt?
Et av Riises store interessefelt er sammenhengen mellom innsjøenes farge og prosesser i innsjøen.

– Vannets farge forteller deg mye om hva som skjer i innsjøen, sier Riise.

I innsjøer med mye naturlig organisk materiale (humus) absorberes mye lys med korte bølgelengder, og lite med lange bølgelengder, slik at fargen oppfattes som gulbrun eller brunaktig. Det er store variasjoner i mengden av organisk materiale i innsjøene. I krystallklare fjellvann er det mulig å se metervis ned i vannet, på grunn av små tilførsler av humus. I motsatt ende finner vi eksempelvis mørke skogsvann, som ofte er brunlige i fargen, og har svært dårlig sikt.

– Det er en sammenheng her: jo mørkere farge, desto mer humus.

Vann i Østmarka

Foto
Gunnhild Riise

Vann i Østmarka

Foto
Gunnhild Riise

Ferdselsåre for forurensning
– Det er en viktig kobling mellom organisk materiale og transport av forurensinger lagret i jorda, slik som kvikksølv, sier Riise.

Selv om avsetning av kvikksølv fra lufta avtar, kan økt avrenning av organisk materiale bidra til økte kvikksølvnivåer i innsjøene, ved at organisk materiale er en transportør for kvikksølv.

– Kvikksølv er et veldig giftig tungmetall, og et alvorlig miljøproblem, som

 kan gi alvorlige skader på nerve-, fordøyelses- og immunsystemet.

Kvikksølv akkumuleres i næringskjeden, og jo høyere opp i næringskjeden, desto høyere konsentrasjoner av kvikksølv.  Mattilsynet har innført kostholdsråd på grunn av høye nivåer av kvikksølv i flere ferskvannsfisk.

– Selv om avsetningen av kvikksølv fra lufta er langt mindre nå enn tidligere, på grunn av redusert luftforurensing, tar det lang tid før problemet er løst. Videre er kunnskapen om forholdene som omdanner kvikksølv til en form som tas opp i næringskjeden mangelfull.

Endrede leveforhold
Fargeendringene påvirker livet i vann på mange måter. Innsjøer er hjem for et yrende liv av bakterier, alger og insekter som igjen gir liv til fisk, fugl og pattedyr. Grunnlaget for nydannelsen av organisk materiale er fotosyntesen, og den krever sollys. Dersom vannet blir mørkere, vil sollyset stoppes i det øverste vannsjiktet, og dette påvirker algesammensetningen i innsjøen. 

– Store mengder organisk materiale som legger seg på bunnen av innsjøen, forbruker oksygen ved nedbrytning.

I innsjøer med mye humus slik som Solbergvann, kan det være mer eller mindre oksygenfrie forhold gjennom hele året. Noe som påvirker livet i vannet.

Historiske arkiv over tidligere fargenivåer
Vannprøver gir oss kun status for dagens forurensningssituasjon. Vi har imidlertid også mulighet til grave oss lenger tilbake i tid. Kronologisk avsatte sedimenter på bunnen av innsjøen utgjør historiske arkiv.  Ved å ta ut sedimentkjerner i dypere deler av innsjøen som sjiktes, dateres og analyseres får forskerne innblikk i innsjøens tidligere «liv». På samme måte som årringer kan fortelle oss om treets alder og gode og dårlige år, så forteller sedimentene oss hvordan innsjøen har endret seg over tid.

– Sedimentene kan gi oss uvurderlig informasjon om fargeutvikling i innsjøen under fortidens klima og miljø sier Riise.

–  De kan også gi oss en pekepinn om hva framtiden vil bringe.

Klimaeffekter
Nedbørsmengden er forventet å øke ved våre breddegrader, og dette påvirker forholdene i innsjøene.

– Mer og kraftigere nedbør bidrar til økt avrenning og transport av organisk materiale fra jorda og ut i nærliggende innsjøer, sier Riise. Langtidsundersøkelser fra Østmarka, viser at fargen i innsjøene øker i perioder med mye nedbør. Fargeøkningen var spesielt stor for flomåret 2000. Etter dette årstallet, har fargen i innsjøene stort sett vært høyere enn i perioden forut for år 2000. Det synes nesten som om dette året representerer en slags terskel for redusert farge grunnet sur nedbør.

– Økt avrenning og tilførsel av organisk materiale, kan også øke transport av akkumulerte forurensinger som kvikksølv ut i innsjøene.

Videre vil økte temperaturer påvirke nedbrytningen av organisk materiale. Hvordan økte temperaturer eventuelt kan påvirke opptaket av kvikksølv er noe som flere forskere er opptatt av.

Eiriksvann, Østmarka

Foto
Gunnhild Riise

Ikke «enten eller»
Tidligere har forskerne debattert om fargeøkningen i innsjøene skyldes klimaendringer eller endringer i sur nedbør. Svaret er nok «ja takk, begge deler». Andre forhold kan imidlertid også spille inn, slik som tilvekst av skog.

– Det viktigste budskapet er imidlertid at dette er et sammensatt samspill, hvor endring i en faktor kan påvirke en rekke andre som vi i utgangspunktet ikke hadde forutsett, sier hun.

Hoppe i vannet?
Endringene i innsjøenes farge har konsekvenser både for dyre- og planteliv, og for oss mennesker.

– Vi bruker i hovedsak overflatevann i vannforsyningen i Norge, og økt farge medfører derfor økte kostnader til vannbehandling

Rekreasjonsaktiviteter som bading og fiske er også påvirket av vannets klarhet og farge.

– Mange vil nok foretrekke å ta en dukkert i en klar innsjø med god sikt, sier Riise.
Hun understreker at et bad i et brunt humusvann i seg selv ikke er farlig, og at humus er en viktig bestanddel av naturmiljøet.

 

 

Referanser:

 

Published 21. mars 2019 - 23:29 - Updated 20. juli 2021 - 13:45

NMBU samarbeider med Oslo Energigjenvinningsetat om en egen dag i Oslo med fokus på resirkulering i Oslos miljøhovedstadsår.

I den forbindelse ble det gjennomført en idekonkurranse blant NMBUs studenter til en demonstrasjonsmodell som skal vise prosessen fra matavfall til biodrivstoff og gjødsel til korn.

Modellen skulle både være interaktiv og vise prosessene på en lett og forståelig måte, og skal vises til besøkende og lånes ut til arenaer Oslo Energigjenvinningsetat mener er viktige å være synlige på.

Modellen skal også være med på ulike arrangementer i miljøhovedstadsåret. Eik Ideverksted har hjulpet med gjennomføringen.

Det kom inn flere spennende forslag fra NMBUs studenter og Oslo kommune har kåret en vinner: "Miljøkameratene" Johannes Hildre Spilling og Svein Gjerdåker, begge studenter ved NMBUs Fakultet for realfag og teknologi. Premien var på kr 3000,-.

Oslo Energigjenvinningsetat tok en prat med den ene kameraten, Johannes Hildre Spilling, mens kamerat Svein Gjerdåker var på reise. Saken fortsetter under bildet.

Fra venstre: "Miljøkameratene" Johannes og Svein med bilde av modellen som de vant konkurransen med.

Foto
Cecilie Bjørnethun

Hvilket studium går du på?

– Jeg tar en bachelor i geomatikk.

Fremtidig drømmejobb?

– Jeg ønsker å undersøke mulighetene for å gå inn i en bistandsrettet jobb med fokus på etablering eller oppdatering av kart via fotogrametri.

Hva var det som lokket med konkurransen?

– Det var litt tilfeldig. Den andre miljøkameraten, Svein, spurte om jeg ville være med å brainstorme litt rundt konseptet. Det er lenge mellom hver gang man får trent de kreative musklene, så jeg kastet meg med.

Hva var den største utfordringen med å lage forslaget?

– Å tenke praktisk, vil jeg si. Idéene satt løst, og vi var på god bølgelengde med hverandre i forhold til konseptet. - Men så har ikke jeg erfaring med det faktiske arbeidet med å sette sammen modellen, gjøre den mobil, sørge for at den tåler å stå for seg selv uten oppsyn og fungerer slik som den skal. Strømforsyning, instrumentfølsomhet, temperaturforhold. Slike ting synes jeg er vanskeligere å tenke på, enn rent visuelle ting og konsept. Er nok utstyrt med en designhjerne heller enn ingeniørhjerne, kanskje...

Hva var vanskeligst å forstå med biogassprosessen?

– Skal jeg være ærlig så vet jeg ikke om jeg helt forstår den fortsatt! Altså, vi har laget en modell som bruker visuelle grep for å forklare et forenklet prosessforløp, uten å gå inn i de dypere kjemiske nivåene. Så sånn sett er jeg jo som folk fl est som kommer og ser modellen, hvor forkunnskap om biogassprosessen ikke er et nødvendig kriterium.

Hvordan var det å vinne?

– Det er selvsagt veldig hyggelig. Jeg synes vi kom opp med et bra konsept som hadde noen gode grunnidéer om kretsløpet som kom frem i utformingen av modellen, i tillegg til å være enkel å interagere med, så jeg er stolt av det.

All ære til Svein for å ta styringen underveis. Han innrømmer det kanskje ikke selv, men han er den miljøeste av miljøkameratane. (‘Alle miljøkameratar er like, men nokon miljøkameratar er likare enn andre’, som det heter i Animal Farm), ha ha.

Hva brukes pengepremien til?

– Hehe, ja, det var det, da. Jeg får benytte muligheten til å takke for den! Jeg brukte deler av pengepremien på en veldig forsinket julegave til min tålmodige kjæreste

Published 15. mars 2019 - 10:55 - Updated 20. juli 2021 - 13:44

Det var stappfulle auditorium både på campus Adamstuen og Ås, hvor 14 ulike studiepresentasjoner ble holdt. Prorektor for forskning Øystein Johnsen åpnet dagen. De interesserte blivende studentene fikk blant annet omvisning i det nye veterinærbygget på Ås, som skal stå klart i 2020. De fikk omvisning på de to campusene og på Pentagon, som rommer studenthybler og leiligheter. På programmet stod omvisninger, faglige foredrag og informasjon fra studentsamfunnet.

Åpen dag 2019.

Foto
Håkon Sparre

 

Published 7. mars 2019 - 14:43 - Updated 20. juli 2021 - 13:44

Dersom vi teller opp antall hanndyr og antall hunndyr på kloden, sørger insektene for at det er flest damer i verden.

Alle honningbiearbeidere er damer – det blir 83 milliarder damer, bare der. Alle maurarbeidere er damer – og det finnes enormt mange maur – de er den mest tallrike typen insekt på kloden. Og bladlus – de føder rett og slett ferdig utvokste, gravide bladlusdamer. Så Beyoncé hadde rett: Who run the world? Girls!

Insektsforsker og forfatter av boka Insektenes planet, professor Anne Sverdrup-Thygeson ser på 'Kvinnedagen sett med insektsblikk' i et foredrag ved Naturhistorisk museum.

Tid:    8. mars 2019, kl. 0830 - 0930

Sted: Tøyen hovedgård (Google Maps)

 

Plansje: innsiden av en maurtue.

Foto
Sandefjord Museum
Published 6. mars 2019 - 12:37 - Updated 20. juli 2021 - 13:43

Fulbright-programmet er det internasjonale utvekslingsprogrammet til den amerikanske regjeringa. Det vart oppretta i etterkant av andre verdskrig, for å auka gjensidig forståing mellom folket i USA og andre land gjennom utveksling av personar og kunnskap.

Hilde Nikoline Hambro Dybsand

Dybsand er stipendiat ved Fakultet for miljøvitskap og naturforvalting. Ho skal det neste halve året halda til ved Colorado State University. Forskinga hennar fokuserer på naturbasert reiseliv, eit nytt og veksande vitskapleg felt i Noreg. Som ein del av doktorgradsarbeidet hennar vil ho søkja ei grundigare forståing av turistar som deltek i reiselivsopplevingar med dyr i naturen, og samspel mellom menneske og dyreliv.

Kine Josefine Aurland-Bredesen

Aurland-Bredesen tek doktorgrad innan feltet økonomi. Ho er knytt til NMBU Handelshøgskolen. Forskinga hennar fokuserer på handtering av katastroferisiko, optimal styring av katastrofar når politiske tiltak er avhengige av kvarandre. Hausten 2018 hadde Aurland-Bredesen eit opphald ved UC Berkeley.

 

Kelly Fisher skal tilbringe ett år på utveksling i Norge.

Foto
privat

Kelly Fisher

Fisher er til dagleg knytt til We Schools, som er drive av WE Charity. Organisasjonen har til føremål å læra studentar om globale utfordringar. Han vil vera lærarassistent innan amerikansk historie og kultur ved Ås vidaregåande skule, og jobba ved NMBUs skrivesenter og Fakultet for landskap og samfunn. Han vil gje leksjonar og presentasjonar for studentar og elevar i vidaregåande skule.

Fulbright-programmet har vore aktivt i Noreg sidan 1949. Både norske og amerikanske regjeringar støttar programmet med årlege tildelingar av middel. Førstelektor ved Fakultetet for landskap og samfunn William Warner vart i desember utnemnt til styremedlem i U.S.-Norway Fulbright Foundation Board of Directors for ein tre års periode.

Kvart år mottek ca. 40 nordmenn stipend for å studera, undervisa eller utføra forsking i USA, og rundt 30 amerikanarar får tilskott til å gjera det same i Noreg. Studentar på master- og doktogradsnivå og forskarar er kvalifisert til å søkja.

Published 28. February 2019 - 12:41 - Updated 20. juli 2021 - 13:43

Sensommeren 1999 ble flere tilfeller av hjernebetennelse diagnostisert hos mennesker i New York, flere døde av det. Samtidig observerte man mange døde kråker, men så ikke umiddelbart sammenhengen.

The Center for Disease Control (CDC) ble satt på saken, og det viste seg at Vestnilviruset hadde kommet til USA - et virus som tidligere bare var påvist i Afrika og Asia.  

Vestnilviruset er en såkalt zoonose, en infeksjonssykdom som smitter mellom dyr og mennesker. Den ankom sannsynligvis storbyen med fugl og spredte seg raskt vestover i USA.  

– Dyrehelse og folkehelse kan være en og samme sak

– Zoonoser er et begrep vi har kjent lenge, men det var det voldsomme inntrykket det gjorde når det kom til New York, noe av det mest urbane vi har, som virkelig satte zoonosene på agendaen. Ut av dette utbruddet fødtes én helse-begrepet "One World, One Health", hvor man ser på sammenhengen mellom folkehelse, dyrehelse og miljøhelse og behovet for å samhandle mellom sektorer som tradisjonelt har jobbet veldig for seg: Veterinærene har jobbet med dyra, legene har jobbet med menneskene og økologer har jobbet med miljøet. Men her trengs det en samhandling for å adressere de store utfordringene våre. For det er slik at dyrehelse og folkehelse kan være en og samme sak i mange tilfeller, spesielt når det gjelder infeksjonssykdommene, sa Yngvild Wasteson, professor ved NMBU Veterinærhøgskolen. 

Anledningen var arrangementet "Går verden til helvete? – klimaendringer og løsninger på verdensproblemer innen helse og miljø på 180 minutter", hvor et knippe forskere fra forskjellige fagfelt innledet for et fullsatt lokale på Kulturhuset i Oslo.  

Arrangementet var et samarbeid mellom UiO:Livsvitenskap og NMBU under Oslo Life Science-konferansen 2019.

Du kan se hele debatten på video via lenkene på arrangementssiden. Denne teksten oppsummerer hovedtrekkene fra kvelden, men merk at dette er langlesing (ca 20-30min lesetid).

Wasteson innledet om én helse, antibiotikaresistens og hvordan menneskers helse trues av dårlig dyrehelse [saken fortsetter under bildet]

Vestnilvirus, 3D illustrasjon. Viruset er en myggbåren infeksjon. Det fungerer sånn at fugler infiseres, får høye nivå av virus i blodet, myggen suger blod av fuglene og så omformes viruset til enda høyere nivåer i myggen - og myggen stikker deretter mennesker og andre dyr og smitter dem med viruset.

Vestnilvirus, 3D illustrasjon. Viruset er en myggbåren infeksjon. Det fungerer sånn at fugler infiseres, får høye nivå av virus i blodet, myggen suger blod av fuglene og så omformes viruset til enda høyere nivåer i myggen - og myggen stikker deretter mennesker og andre dyr og smitter dem med viruset.

Photo
Kateryna Kon / Shutterstock

"Vi går mot en utvikling av mer aggressive mikroorganismer. Global spredning av disse mikroorganismene skjer raskt. Dette skyldes internasjonal trafikk med folk, mat og dyr, og endret klima.

"Mange folkehelsespørsmål kan ikke adresseres uten at de settes i sammenheng med både dyrehelse- og miljøhelsespørsmål. Én helse er et nødvendig perspektiv i både forskning, undervisning, forvaltning og politikk," har hun tidligere skrevet i en kronikk om temaet sammen med andre forskere.

Fra rabies til antibiotikaresistens

– 60 % av de omtrent 1400 kjente infeksjonssykdommene hos mennesker er zoonoser. De kan altså smittes mellom dyr og mennesker og dyra kan være reservoar. Dyra behøver ikke å være syke, de kan godt bare være bærere, sa Wasteson, og viste et bilde av de to mest fryktede zoonosene: rabies og ebola.

Rabies er en av de aller farligste zoonosene, hvert år dør det 50-70,000 mennesker i verden av rabies. De aller fleste er barn i India og de dør fordi de har blitt smittet av en rabiessmittet hund.    

– Så skal vi ikke glemme antibiotikaresistente bakterier, de kan også sees på å være en slags zoonose, og da må vi snakke litt om antibiotiaresistens. Antibiotikaresistens er en av vår tids største helsetrusler og det er jo fordi vi i dag i stor grad bruker antibiotika til å kontrollere veldig mange infeksjoner, men all moderne medisin er egentlig avhengig av at vi kan bruke antibiotika - ikke bare infeksjonsmedisin, påpekte Wasteson.  

80% av all antibiotikabruk globalt brukes i dag til husdyr i industriell husdyrproduksjon.

– I denne sammenhengen er det kjekt å være norsk, da vi i denne sammenhengen er best i klassen. Land som Spania, Italia og Kypros er blant verstingene når det gjelder høy antibiotikabruk i husdyrproduksjon. I Norge går 85 prosent av all antibiotikabruk til mennesker, sa Wasteson.

«Overforbruk av antibiotika til dyr har blant annet ført til en utvikling av mer aggressive mikroorganismer. Fenomenet er en av de store truslene mot folkehelsa og er et eksempel på hvordan menneskers helse trues av dårlig dyrehelse. Det er nettopp med bakgrunn i én helse-prinsippet og det store behovet for tverrfaglige innfallsvinkler at NMBU samarbeider med for eksempel UiO innenfor flere av livsvitenskapene,» skrev NMBU-rektor Mari Sundli Tveit om temaet i etterkant av debatten på Kulturhuset.

Nye og mer effektive DNA-vaksiner mot influensa og pandemi

Andre typer infeksjoner hvor smitte mellom dyr og mennesker utgjør en trussel er f.eks. influensa.

– For å møte fremtidens utfordringer fra pandemier, enten de oppstår på grunn av klimaendringer eller andre ting, trenger vi nye vaksineformater, sa Gunnveig Grødeland, forsker ved Det medisinske fakultet, UiO og Oslo universitetssykehus.

– Har dere hørt om fugleinfluensaen? Har dere hørt at dødsratene vi forventer i dag for fugleinfluensa ligger mellom 50 til 90 prosent? Det er ikke veldig hyggelig. Det vi er litt heldige med derimot er at for å bli smitta i dag med fugleinfluensa må du nærmest bo sammen med fuglene sånn at du får en massiv virusdose langt ned i lungene. Først da klarer viruset å feste seg, sa hun.

Men hun påpekte at selv om fugleinfluensa per i dag ikke smitter lett mellom dyr og mennesker krever det bare to mutasjoner for at det skal bli mulig og de mutasjonene vil oppstå helt tilfeldig.

– Alle influensatyper er fugleinfluensa

– Vi har ingen måte å finne ut når de mutasjonene kommer. Så poenget er vi må ha klar en god vaksine den dagen det eventuelt kommer. Hvert år dør 650,000 mennesker globalt av influensa. Hvis vi får en pandemi vil tallene bli langt høyere. Produksjonstiden for de influensavaksinene vi har i dag er rundt et år. Det er altfor lenge, konstaterte hun.

– Jeg sa fugleinfluensa, det er ørlite grann unøyaktig for egentlig er alle influensatyper fugleinfluensa. Fuglene er reservoaret hvor all type influensa oppstår, hvor de muterer og hvor de så beveger seg fra fugl til dyr og til mennesker. I et klimaperspektiv kan det være potensielt problematisk når migrasjonsmønstrene til trekkfugler endrer seg, fordi da kan nye arter og mennesker bli utsatt for nye virus som vi ikke har noen immunitet mot i utgangspunktet og da har du og et pandemisk grunnlag, forklarte hun, og fortsatte:

– Vi vet fryktelig lite om hvordan disse trekkfuglene vil påvirke faren for pandemi. Akkurat nå er vi midt inne i en influensasesong, den går på vinteren, så det er ganske intuitivt at det er et klimaperspektiv knyttet til influensa. Og det er omtrent det vi vet... Så hva har vi i dag? I Norge har vi influensavaksiner, og i Norge anbefaler jeg at risikogruppene tar disse vaksinene hvert år. Problemet er at i dag er disse vaksinene basert på en kvalifisert gjetning et år i forveien om hva vi tror kommer neste år. Effekten av disse vaksinene ligger derfor på rundt 10-40 prosent. Gjetningen er fryktelig vrien fordi det dreier seg om  beregne sannsynligheten for hvilke mutasjoner som vil inntreffe.

Så hva gjør vi?

Jo, Grødeland jobber med ett nytt vaksinekonsept. Dette vaksinekonseptet er basert på DNA, og da er tanken at du kan vente til det oppstår et mulig pandemisk scenario eller det kommer en sesonginfluensa, så lager du en vaksine som er skreddersydd mot akkurat den influensatypen som kommer.

Vaksinen kan produseres på et par uker for å møte trusselen fra en pandemi. Se Grødeland forklare mer om vaksinen i denne videoen.

– Ebola: Det nærmeste vi har vært krigføring mot infeksjoner

Under ebola-utbruddet i 2015 ble en ny vaksine prøvd ut i rekordfart. De endelige resultatene viste at vaksinen gir beskyttelse mot ebola-virussykdom, både for voksne og barn, og norske aktører spilte en avgjørende rolle i arbeidet.

Les mer om utviklingen av ebolavaksinen her.

– Det var et stort gjennombrudd med denne vaksinen, og det er den eneste vaksine som nå er i bruk i Vest-Afrika. Den skal nå sendes inn til godkjenning. Men ebolatruslene er ikke over, og det handler ikke bare om vaksine: det er også lokale forhold som krigføring osv. som kommer  veien for å bekjempe ebola-viruset, sa Gunnstein Norheim, direktør for vaksineforskningsteamet CEPI (The Coalition for Epidemic Preparedness Innovations) og seniorforsker Folkehelseinstituttet.

– Det er sammenheng mellom klima og ebola, men vi kan ikke sikkert si at ebola skyldes klimaendringer. Men det som kan skje er at vi kan få spillovereffekt fra klimaendringer i noen områder av verden hvor disse utbruddene stort sett skjer, sa Norheim.

Flått som klimatrussel

– Klimaendringer skaper helt nye utfordringer, som vandring av flått. Det handler om å forberede oss i tide, men vi må også være ærlige på at dette er ukjent territorium, sa Bjørn Samset, forskningsdirektør hos Cicero senter for klimaforskningen.

Og en effekt av klimaendringene som mange kanskje ikke tenker på, er nettopp utbredelsen av såkalte fremmedarter til områder de ikke tidligere er assosiert med - som f.eks. nye flåttarter i Norge.

– Klimaendringer og økt nedbør vil gi mer flått. Det er endringer på gang, og mange av de på grunn av klimaendringer som f.eks. gir mildere og lengre høster, økt tilgroing, økt skogtetthet og økt antall vertsdyr for flått i Norge, sa Snorre Stuen, professor ved NMBU Veterinærhøgskolen, i sin innledning om hvordan klimaendringene gjør at flåtten kryper nordover og omfanget av flåttbårne sykdommer øker.

Han påpekte at vi derfor må vi ha noen tiltak, og at vi kan prøve å f.eks. redusere eksponering, vaksinere oss og utvikle bedre risikovurderinger.

Tidligere sa man gjerne at flåttgrensa gikk ved Brønnøysund, og at flåtten holdt seg sør for den. Det er ikke tilfelle lenger.

Trekkfulger bringer med seg flått sørfra

– Flått påvises jo flere steder her i landet - også i Finnmark er det enkeltobservasjoner. Men for at du kan si at du har en populasjon som er levedyktig så skal du påvise flått i alle stadier, dvs. larve, nymfe, voksen osv. i minst to påfølgende år, sa han.

– Men dette er et dynamisk bilde. Du har jo trekkfugler som kommer med masse flått, millioner av flått kommer til Norge med trekkfugl. En undersøkelse viser at mer enn syv prosent av spurvefugl som kommer trekkende sørfra har med seg én eller flere flått. Så vi bombarderes av flått hele tida, påpekte han.

I Norge er spesielt skogflåtten en utbredt art, selv om 12-13 flåttarter er påvist her. Skogflåtten er aktiv ved 3-5 grader, men tåler frost og sult. Det den er sårbar for er luftfuktighet. - Det var en forsker som hadde en flått i kjøleskapet i 11 år uten mat og drikke og den var fortsatt i live, fortalte Stuen. [saken fortsetter under bildet]

Flåtten er en hardfør krabat, kunne Snorre Stuen fortelle.

Flåtten er en hardfør krabat, kunne Snorre Stuen fortelle.

Photo
Faksimile

Og visste du at én flått er nok til å paralysere en hel ku?

Det er lett å fokusere på faren flått utgjør for mennesker og kjæledyr, men de utgjør også en stor trussel for husdyra våre. Flåtten tar faktisk livet av tusenvis av sau og lam årlig, og er en langt større trussel mot disse en rovdyr som ulv og bjørn. 

Nye flåttarter gir flere flåttbårne sykdommer

Flåtten kan forårsake anemi (mange flått på et dyr kan gi anemi), paralyse (de har giftstoffer i spyttet sitt som gjør at de kan paralysere og én flått er nok til å paralysere en hel ku). I tillegg kan de påføre allergi som allergi mot rødt kjøtt - men det viktigste er jo at de kan forårsake infeksjon.

– Vi får nok flere flåttbårne sykdommer på sikt, og vi må øke diagnostikken - bare de siste 20 årene er det påvist mange nye smittestoffer i Europe relatert til flått, sa Stuen.

Men heldigvis finnes det også noen tiltak vi kan gjøre for å bekjempe flått. Vi kan redusere luftfuktighet langs bakken, åpne opp landskapet, fjerne busker og løv og redusere antall vertsdyr - da spesielt hjortedyr, påpekte Stuen. 

Og skulle du få en flått på deg gjelder det å fjerne flåtten så fort som mulig for å unngå smitte, det er smart å kle seg med heldekkende bekledning i områder hvor flått er utbredt og det finnes klær å få kjøpt som er impregnert med flåttmidler. For mennesker er det også mulig å vaksiner seg mot det flåttbårne viruset Skogflåttencefalitt (TBE).

Men flåtten er jo tross alt en slags mediekjendis gitt all medieoppmerksomheten den får, selv om den ikke kobles til klimaendringene så ofte.

Verden går vel neppe til helvete på grunn av disse små blodsugende edderkoppdyrene, men flått på vandring skaper nye utfordringer for dyre- og folkehelse, og mulige løsninger ligger i alt fra viltforvaltning til vaksineutvikling og landskapsarkitektur.

Fra venstre: Snorre Stuen (NMBU), Bjørn Samset (Cicero), Per Olav Alvested (ordstyrer) under arrangementet "Går verden til helvete?" på Kulturhuset i Oslo.

Fra venstre: Snorre Stuen (NMBU), Bjørn Samset (Cicero), Per Olav Alvested (ordstyrer) under arrangementet "Går verden til helvete?" på Kulturhuset i Oslo.

Photo
Kristine Løwe

Klimaendringer, korn og tørkesommer

– Sommeren 2018 ble vi utsatt for en skikkelig hetebølge og tørke - en følge av en blanding av global oppvarming og vær. Vi klarte oss ok i Norge fordi vi var godt forberedt og har god infrastruktur. Men de som ikke klarte seg så bra var landbruket. De hadde det jævlig. De gjorde så godt de kunne, men hadde det tøft - det viste at landbruket var dårlig forberedt, sa Samset.

Forsker Morten Lillemo ved NMBUs Fakultet for Biovitenskap jobber med nettopp klimatilpasning av norsk kornproduksjon.

– Slike ekstremutslag kommer vi til å få flere av i framtida, og den norske bonden trenger kornsorter som tåler dette. I tillegg ønsker vi at sortene skal ha god motstandsevne mot sykdommer slik at bonden slipper å sprøyte med kjemikaler for å berge avling og kvalitet. For å få til dette tester vi et stort antall sorter under ulike dyrkingsvilkår og sykdomspress, og utfører genetiske studier for å forstå tilpasningsmekanismene og utvikle verktøy som gjør det lettere å utvikle nye kornsorter med bedre klimatilpasning, fortalte han.

– Jeg tror de fleste av dere spiste frokost i dag, og den frokosten kommer jo fra kornåkeren. Men det som er litt spesielt i Norge er at det ikke alltid er så stor andel av den frokosten vi spiser som er produsert i Norge. Vi har potensiale til nesten å være selvforsynte, men i mange år har det bare væt en liten andel av frokosten som er norsk fordi vi har en ganske utfordrende værsituasjon, sa Lillemo.

Et typisk bilde i Norge er at vi får for mye regn tidlig i sesongen, da får vi vannmetningsstress. En annen typisk situasjon er for mye regn om høsten, det var situasjonen i 2017. Det som skjer da, når modent korn står ute og bonden ikke får høstet, da begynner det å spire i akset - så da blir stivelsen vi trenger for å lage godt brød brutt ned. I 2017 ble 2/3 av all mathveten som er dyrka i Norge ødelagt pga. aksgroing. Det er et forferdelig stort kvalitetsproblem vi har og det skjer relativt hyppig.

Så har vi da den ekstreme tørken vi hadde i fjor, hvor kornavlingene på Østlandet i gjennomsnitt ble halvert i forhold til et normalår. Da var situasjonen for lite regn.

– Så hva trenger bøndene? Det er ikke så enkelt å være bonde for du vet ikke tidlig på våren hvilket vær du får i løpet av vekstsesongen. Derfor trenger vi sorter som tåler ekstreme klimautslag. Vi trenger sorter som både tåler å stå ute når det er for mye regn, og når det er for lite regn. I tillegg blir også kornplantene våre angrepet av mange sykdommer, så vi trenger også sykdomsresistens. Sammen med Graminor, som er det selskapet i Norge som foredler nye kornsorter, så samarbeider vi om å utvikle nye verktøy som gjør foredling korn mer effektiv, forklarte Lillemo.

Å lage en kornsort er ikke gjort over natta, med dagens teknologi tar det ca. 15 år, forklarte han, og fortalte hvordan de bruker alt fra DNA-sekvenseringsteknologi til multispektrale bildeteknologier og ny sensorteknologi i det arbeidet.

Les mer om noen av metodene de bruker i ett av forskningprosjektene sine her.

[saken fortsetter under bildet]

Fra NMBU innledet bla. (fra venstre) Morten Lillemo, Margareth Øverland og Yngvild Wasteson denne kvelden. Snorre Stuen var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Fra NMBU innledet bla. (fra venstre) Morten Lillemo, Margareth Øverland og Yngvild Wasteson denne kvelden. Snorre Stuen var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Photo
Kristine Løwe

Kan vi bruke restråstoff til å fremme human helse?

Stine Marie Ulven, professor ved Avdeling for ernæring, UiO, innledet om forskningsprosjekter som ser på hvordan bruke restråstoff med dokumentert helseeffekt til nye matprodukter med tanke på å fremme helse og verdiskapning.

– Vi jobber med å utnytte råvarer bedre, både råvarer fra sjøen og fra landbruket, og tanken er at vi skal kunne vise at disse råvarene har en helsemessig effekt. Vi vet at et usunt kosthold er en av de viktigste risikofaktorene for ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdom, type 2 diabetes og kreft. Så det å bruke restråstoff med dokumentert helseeffekt ser vi på som veldig viktig, og det vi tenker på da er at vi kan bruke mer av allerede tilgjengelig råstoff. Det vil si at vi f.eks. kan bruke mer av fisken enn det vi dag bruker, fortalte hun.

Hun påpekte at vi vanligvis bruker 60% av laksen til humant konsum, mens 40% er det man kaller for restråstoff - restråstoff vi vet at inneholder mange viktige bioaktive komponenter.

– Det ville vært fint om vi da kunne bruke det til humant konsum, og ikke som i dag hvor det enten kastes eller brukes i fôr til dyr. Vi har et prosjekt hvor vi ser på fiskemel fra laks. Det vi er spesielt interessert i når det gjelder laks er blant annet bioaktive peptider som vi tenker kan ha betydning for glukoseregulering. Det kan ha stor betydning f.eks. for folk som er overvektige og er i risikogruppen for å utvikle type 2 diabetes. Så det er noe av bakgrunnen for at vi ser på fiskemel og hvorvidt det kan ha en helseeffekt opp mot humant konsum, sa hun.

I det andre prosjektet, OptiEGG, ser forskerne på eggeskallmembran (ESM). Man vet at eggeskallmembranen inneholder proteiner og sukkermolekyler som man vet har en betennelsesdempende effekt og sårhelende egenskaper.

– Dette eggeskallmembranet finnes i dag som kosttilskudd, men man vet ikke om det også har en effekt hvis man har det som en ingrediens i en matvare og det er det dette prosjektet skal finne ut av. Årlig har Nortura 80 tonn avfall fra egg. 40 tonn av dette er eggeskallmembranet, og det er jo fantastisk om man kan bruke også denne ingrediensen til human konsum for å fremme helse, sa hun.

Hva om laksen og grisen kan spise norsk skog istedenfor importert soya?

– Mat det er en del av klimaproblemet. Men vi må ikke bare tenke på hva vi skal spise, det er like viktig å tenke på hva husdyra våre skal spise. Vi blir snart mange flere mennesker i verden, og verden trenger mer mat. Derfor kan vi ikke gi husdyra våre mat som mennesker kan spise selv. Vi må også bli mer selvforsynte. Og visste dere at mer enn 90% av fôret til laksen er importert? Det er sårbart, også tatt i betraktning av at vi nå står overfor store klimatiske endringer, sa Professor Margareth Øverland, leder for forskningssenteret Foods of Norway ved NMBU.

– I Foods of Norway jobber vi med å øke matproduksjonen her til lands, samtidig som vi gjør den mer klimavennlig. Og hvordan gjør vi det? Jo, vi tar i bruk banebrytende teknologi og omdanner fornybare naturressurser til kortreist dyrefôr. Eksempler på dette er tare og trær som vi har mye av her til lands. Visste du at grisen og laksen like gjerne kan spise fôr laget av grantrær og tare fra Norge som soya fra Brasil? I Foods of Norway har vi vist at disse norske råvarene kan brukes til å produsere et proteinrikt gjærfôr som både er bra for dyra og for klimaet. Ved å redusere importen av soya minsker vi klimautslippene fra norsk matproduksjon, og i fremtiden må vi produsere mer mat med et betydelig lavere klimaavtrykk, fortsatte hun.

Foods of Norway har utviklet en prosess som omdanner fornybare naturressurser til kortreist dyrefor ved å lage dyrefôr av trær som kan erstatte importert soya fra Brasil. Øverland fortalte at senteret hadde et stort gjennombrudd i 2018 da produksjonen ble mangedoblet som følge av samarbeid med Borregård.

– Gjær trenger ikke landbruksarealer, det går med veldig lite vann, og det konkurrer ikke direkte med menneskemat. Her bruker vi kun biproduktene fra skogen. Gjærfôr er også bra i et én-helse- perspektiv: Det er bra for helsa til husdyra våre og friske husdyr utnytter fôret bedre. Det øker matsikkerheten og vi utvikler lokale verdikjeder som gir mindre klimautslipp og bidrar til å utvikle trygg mat. Det bidrar også til å bevare regnskogen i Brasil og til å skape norske arbeidsplasser. Men vi forskere kan ikke gjøre jobben alene – det er industrien og politikerne som må realisere våre løsninger for et mer bærekraftig matfat, påpekte hun.

Kan alger fra havet redusere vårt fremtidige matbehov?

– Norge sender milliarder til Brasil for å ta vare på regnskogen. Brasil hogger ned regnskogen, dyrker soya og selger soyaen tilbake til Norge og vi får laks - det er et evig paradoks, sa Stein Fredriksen, professor Institutt for biovitenskap, UiO.

Han innledet om hvordan vi med fordel kan utnytte alger og tare mer i kostholdet vårt.

– Hvis vi ser på hvor mye mat vi får fra havet på global basis så er det faktisk ikke så mye. Ca. 20% av protein på global basis får vi fra havet, bare ca. 2 % av kaloriene vi spiser kommer fra havet, hvert år fiskes det ca. 100 millioner tonn fisk - og taket er nådd. Alle fiskearter på global basis er overbeskattet. Så vi må finne andre matkilder. En mulighet er at vi begynner å høste fra havet lengre nede i næringskjeden: Vi kan f.eks. spise mer alger, sa han.

– De viktigste næringskildene våre for jod i dag er melk og hvit fisk, men tang og tare er gode alternativer. Noen tarearter er også ekstremt proteinrike, og tarearter inneholder mye B12 som veganere ofte sliter med å få i seg nok av. Tare inneholder også mye mer kostfiber enn vanlig frukt og grønt, påpekte han.

I Kina og Japan dyrkes det rundt 20 millioner tonn tare hvert år.

– Vi kan dyrke tare i Norge også, vi har en vanvittig lang kystlinje hvor det kan dyrkes tare. Vi kan også sanke sukkertare og flere andre tarearter som finnes naturlig ved kysten. Men vi må slutte å slippe ut all skiten vår, som plast, i havet, sa han.

Går verden til helvete?

Kveldens innlederne snakket alle om mulige løsninger og tiltak for å møte deler av utfordringene vi står overfor innen helse og miljø, og/eller behovet for å jobbe på tvers av fag og sektorer for å få til dette.

Men utgangspunktet var spørsmålet om verden går til helvete gitt de utfordringene vi står overfor. Og gjør den egentlig det?

– Svaret på det er jo veldig avhengig av øynene som ser. For en stor del av verdens befolkning er det vel ganske jævlig allerede. Det er mange som lever i den ytterste nød og elendighet som vil si at "ja, verden har gått til helvete". Mens for oss som sitter her oppe og mesker oss i vår overflod - vi synes vel det er greit å ha det som vi har det. Ser du det fra mikrobenes synspunkt så er det jo flott: De lever av å bryte ned og bygge opp så de kommer til å være her lenge etter oss, sa Wasteson.

– Nei, verden går ikke til helvete og det baserer jeg på kunnskapen jeg har om kornproduksjon. Også under den type ekstremsommeren vi hadde i fjor gjør dagens konsorter det bedre enn de vi hadde for 40 år siden, avlingene vil bli mer stabile på grunn av bedre kornsorter - til tross for mer ekstremvær, sa Lillemo.

– Jeg tror faktisk at vi har kommet dit allerede at vi må begynne å gjøre de tiltakene. Nå er det jo flere her som har sagt at "nei" er svaret på dette møtets hovedspørsmål. Jeg tror faktisk at vi har kommet til et punkt hvor vi virkelig er nødt til å begynne å tenke oss om, og at vi er nødt til å redusere fotavtrykket. Vi blir flere og flere, vi får større og større bein, og det er helt klart at vi ødelegger mer og mer av vår natur. Kanskje går vi inn i den sjette masseutryddelsen av arter, for eksempel - hvilke effekter vil det ha på økosystemet? Vi vet jo allerede at havtemperaturen stiger og stiger og stiger, og havet har en enorm varmekapasitet, så å få havet til å kjøles ned igjen tar enormt langt tid, og før havet eventuelt blir kaldt kanskje pol-isen er borte, kanskje vi har sett den siste isbjørnen på Svalbard. Det er noen perspektiver her som er ganske skremmende, uten at jeg skal svare ja på spørsmålet, sa Fredriksen. 

Verden går bare til helvete hvis vi ikke gjør noe snart

– De gode nyhetene er at: Nei, verden går ikke til helvete - i hvert fall ikke av dette. Jeg tror vi klarer det, sa Samset, som også var en av forfatterne på FN Klimapanels spesialrapport om global oppvarming som kom i høst. Denne kvelden innledet han spesifikt om effekten av global oppvarming utfra hvor mye vi klarer å begrense den eller ikke, og hvorvidt verden går til helvete med utgangspunkt i det:

– Takk for at dere våger å sette den tittelen [Går verden til helvete] på det, det er helt tydelig at det treffer en nerve. Det er ikke ofte UIO får i hvert fall 1600 interessert-klikk på et av Facebook-arrangementene sine. Og det er jo fryktelig trist, for det tyder på at dette spørsmålet, "går verden til helvete?", er et som sitter fremst i hodene på folk.

– Jeg møter det til stadighet når jeg er ute og kommuniserer klima, det møter veldig mange andre folk også, og vi skal jo ærlig innrømme at det er tildels vår feil: Oss klimaforskere, oss forskingskommunikatorer, som har brukt de siste 30 årene på å prøve å få verdens oppmerksomhet på at vi faktisk har et seriøst problem her, og hvis ikke vi gjør noe snart går verden faktisk til helvete. Så har vi vært så flinke til å få frem den biten med helvete at vi har glemt den biten først med hvis ikke vi gjør noe snart.

– Hvorvidt verden går til helvete er et veldig relevant spørsmål, men det er også et fordømrande ukonstruktivt spørsmål hvis du svarer ja. For da ender vi opp med bare å krype under bordet. Fordi det problemet er så stort og komplekst at vi orker ikke å hanskes med det, og der er det dessverre en god del som er.

– Så det jeg skal prøve å gjøre nå er å bryte ned det spørsmålet litt og komme fram til min egen konklusjon på det, som ikke er forskningsbasert men mitt synspunkt til slutt.

– Nei, jeg tror ikke at verden går til helvete. I hvert fall ikke av den grunnen der. La oss starte med å bryte opp problemet litt: Hva er det som skjer, hva er det verste som kan skje, hva er i verdens situasjon det beste som kan skje, og hvor ligger helvete hen i det landet der? Vi er ikke i helvete riktig ennå.

Enorm forskjell på 1 og 5 graders global oppvarming

– 1 grads global oppvarming er det vi har målt. Så på den ene siden kan du si at 1 grad global oppvarming det gikk tålelig greit. Helt på slutten av forrige istid var verden omtrent like varm som den er nå. Og så i løpet av en 6-7-8000 år har den gradvis avkjølt seg.... Så har det skjedd noe de siste 100 årene: I et geologisk knips har verdens temperatur hoppet opp med 1 grad. Så vi er sånn ca. der vi var på slutten av forrige istid...Studiene antyder at 1 grads global oppvarming det skulle vi klart å tilpasse oss. Men det er viktig å vite at vi ikke har sett effekten av den ene graden enda...

– Driveren bak det vet vi jo: Det er i all hovedsak våre utslipp av drivhusgasser, selv om det er masse andre småfaktorer også. Men hvis vi skal være enkle så kan vi skrelle bort alle disse og redusere det til menneskeskapte CO2 utslipp, og delvis metan. Hvis vi ser på dem så var fjoråret et rekordår: Vi greide det - det største CO2 utslipp noensinne fra menneskeheten i 2018.

– Så hvis dette var noe vi virkelig gikk inn for, ja så er vi på god vei. Da er vi på vei mot 4-5 graders global oppvarming innen år 2100. Det tallet har ikke endra seg på ganske lenge, det er et sånt tall klimaforskere har kommet med i flere generasjoner av forskere.

– Der er forskere jevnt over enige om at 4-5 grader, hvis vi skulle nå det, er det ganske tett på et helvete. Hvorfor det? Jo fordi da får du konsekvenser... av typen hetebølger, bare ved å ta dagens hetebølger og gjøre dem 4 grader varmere. Hetebølger som er så kraftige rundt områder hvor det bor mye mennesker at det i praksis blir umulig å bo der...

– Det er bare ikke snakk om å bo et sted hvor det er sånn. Vi bor ikke i midten av Sahara i dag, det er det en grunn til. Da vil områder som midt i Afrika, for eksempel, og mye av India være dekket av akkurat den type områder. Så 4-5 graders global oppvarming - da snakker vi helvete.

– Heldigvis ser det ikke ut til at vi er på vei dit. Det er det mest ekstreme scenarioet. Det har vi moderert. Vi tror ikke at det kommer til å skje. I den andre enden av skalaen, hva er det beste vi kan få til? Der kom FNs klimapanel med en spesialrapport, bestilt av stort sett alle verdens land, nå i høst hvor vi så på konsekvensene av 1,5 eller 2 graders oppvarming - disse "lave oppvarmingsscenarioene" som vi kaller det.

– Kan vi begrense global oppvarming til 1,5 grader

– Den første konklusjonen og den viktigste konklusjonen var at hvis vi virkelig tar i så kan vi klare å begrense global oppvarming til 1,5 grad. Det er faktisk en ganske god nyhet. Det visste vi ikke før den rapporten kom. Rapporten sier også to ting til.

– Det ene, på den negative siden, er at det vil være ekstremt vanskelig. Det vil kreve voldsomt mye, det viktigste er at det vil kreve en halvering av disse CO2-utslippene som var rekordhøye i fjor - hvert fall innen 2030 eller noe sånt, og ned til netto null, som ingen har peiling på hvordan vi skal få til, innen midten av dette århundret. Og det er en så voldsom endring at jeg tror ikke at selv en science fiction forfatter vil klare å si noe om hvordan det skal kunne gjøres.

– Det er det negative. Det positive det er at 1,5 graders global oppvarming er veldig mye bedre enn 2 grader og hvis vi hadde klart det hadde vi vunnet veldig mye.

– Konklusjonen fra den rapporten er at det er stor risiko forbundet med 1,5 grads global oppvarming, men det er ganske langt fra et helvete. Det vil være dyrt, det vil være plagsomt, en del mennesker vil absolutt måtte flytte og det er steder i verden vi ikke vil kunne bo, men det er noe vi vil kunne tilpasse oss... Så situasjonen nå er at vi sitter mellom barken og veden. Enten så kan vi gi litt f i alt dette med klimaendringer og sånn, eller så kan vi gjemme oss under bordet og si at vi orker ikke å bry oss - vi fortsetter å spy ut fossile brennstoff fordi det er det som er mest behagelig, det er det vi tjener mest penger på - da får vi sterkere og sterkere klimakonsekvenser et stykke inn i fremtiden. De er her allerede nå, men de vil blir sterkere.

– På den andre siden,  så kan vi ta konsekvensene av dette her og si at vi har ikke tenkt å la verden gå til helvete. Men da må vi gjøre så store endringer i dag at det kommer til å føles mye vondere enn de effektene av klimaendringene en gang i fremtiden.

– Det er bare å være ærlig. Det er ingen av oss som har lyst til å gjøre de endringene i livene våre, i samfunnet vårt som kreves selv om vi ser at det tar oss frem til en bedre fremtid.

Opplever radikal holdningsendring

– Der kunne jeg stoppet og sagt "derfor går verden til helvete". Likevel gjør jeg ikke det fordi jeg tror vi glemmer noe. Jeg sa at vi mennesker er ikke så veldig kreative på det der med å se konsekvenser og alt sånt. Men det er en annen ting vi ikke er så veldig gode på. Det er å se endringer når vi selv er midt oppe i dem. Det er vi i dag, vi er oppe i veldig store endringer. Ikke bare i klima, men i holdninger i samfunnet.

– Hvor lenge er det ikke siden du hadde en viss grupperinger i samfunnet som satt der med sine sigarer og tenkte at "vi kan jo mine damer og herrer", unnskyld dette var hvite herrer, "vi kan jo ikke kvitte oss med dette slaveriet. Det ville vært en forferdelig reduksjon i levestandard, vi må beholde det for alt i verden." Litt senere, samme typene hvite herrer egentlig: "Stemmerett for kvinner og kvinnefrigjøring: Vi kan jo ikke det, det vil resultere i en forferdelig reduksjon i levestandarden for oss menn - vi må stritte i mot alt vi kan."

– Litt senere enn det, nå vet jeg ikke om det bare er herrer lenger men det er jo folk som sitter rundt på baren din da - "vi kan jo ikke slutte å røyke på puben, det er en forferdelig reduksjon i levestandarden, jeg må jo få røyke akkurat her." Eller litt senere da, "vi kan jo ikke slutte å pumpe opp olje og slippe ut CO2. Det vil jo være en forferdelig reduksjon i levestandarden."

Fremtiden vil se tilbake på klimafornektere som moralsk forkastelig

– Spørsmålet er, dette er en litt urettferdig sammenligning jeg skjønner det, men om 50 år - når vi forhåpentligvis er på den andre siden av dette her - hvilke av holdningene som vi har i dag er det som kommer til å fremstå som like uspiselige som slaveriet, som "kvinne kjenn din plass" og disse tingene? Det er tre ganske forskjellige eksempler, men CO2-utslipp og ren rovdrift på naturen, som er det vi ser i dag, det tror jeg kommer til å være blant dem.

– Nå er jeg over fra forskningen til det jeg tror. En av grunnene til at jeg tror det er at nå er alle med på dette, med noen veldig få unntak som stort sett alle bor i Facebook-feeden min. Forskere ha sagt det lenge, politikerne har vedtatt 2-graders målet, det er den mest aggressive politiske beslutningen som er tatt noen sinne - men det er også den beste, det er fantastisk. Finansene er med på dette, det forrige foredraget mitt var for Finans Norge... og folk flest er med. Det at dette spørsmålet, "går verden til helvete?", fenger såpass mye interesse viser jo egentlig bare at folk har fått øynene opp. Det skjer så mye nå, det går så fort: Jeg tror vi klarer dette. Verden går ikke til helvete. I hvert fall ikke av denne grunnen, vi klarer det, konkluderte Samset.

Kan teknologiutviklingen redde oss fra levestandardreduksjon?

– Jeg er jo teknologioptimist på min hals, kan vi ikke slippe levestandardreduksjon bare ved hjelp av teknologifremskritt?, spurte ordstyrer Alvestad.

– Jo, vi hadde kunnet det. Jeg tror det hadde gått an, fordi vi har ikke egentlig et energiproblem for eksempel, vi har nok energi fra sola. Med litt smartere bruk og litt sirkulærøkonomi og sånn så har vi faktisk de ressursene vi trenger på jorda også. Problemet med det er at høyst sannsynligvis, og dette kommer fra økonomene ikke fra meg, så tar det for lang tid, sa Samset, og fortsatte:

– Det er en utviklingstakt der som må til. Du vet omtrent hvor lang tid det tar å utvikle ny teknologi, du vet omtrent hvor lang tid det tar å spre den rundt hele verden, og det tar mer enn den tiden vi har frem til 2050 eller noe sånt på å ha snudd dette her. Så derfor så trengs det større tiltak. De banene som FNs klimapanel bruker i rapporten sin som klarer 1,5 graders målet, men som ikke samtidig forutsetter en vanvittig vasking av karbon ut av atmosfæren i slutten av dette århundret som vi ikke aner hvordan vi skal gjøre, de banene forutsetter en vanvittig energieffektivisering, det forutsetter nesten å halvere verdens energibruk i løpet av en 10 års tid. Det tror jeg ikke er realistisk, men vi trenger teknologien også.

 

Published 27. February 2019 - 9:31 - Updated 20. juli 2021 - 13:42

Først på fjerde plass kommer et annet utdanningssted; master i biologi ved UiB.

Se hele listen i artikkelen Mastervinneren biologiske fag i Tekna-magasinet.

Tone Birkemoe, professor i entomologi og leder for studieprogrammet og Espen Arestøl, studieveileder er superfornøyde og er sitert i artikkelen:

De glade ansvarlige for masterprogrammet 'Naturforvaltning': Studieveileder Espen Arestøl og professor Tone Birkmoe.

De glade ansvarlige for masterprogrammet 'Naturforvaltning': Studieveileder Espen Arestøl og professor Tone Birkmoe.

Photo
Håkon Sparre
– Når vi som undervisere klarer å motivere studentene til å arbeide med faget blir resultatene gode og vi kan sende ut faglig sterke, nysgjerrige og motiverte kandidater til arbeidslivet. Det er slik vi vil ha det.

Relatert innhold

Mer om Naturforvaltning

Naturforvaltning kombinerer kunnskap om biologi, økologi, arealplanlegging, miljø- og forvaltningsrett, naturvern og naturforvaltning: skjæringspunktet hvor naturen møter menneskelige aktiviteter. Studiet fokuserer på de konsekvenser og effekter dette medfører.

Published 26. February 2019 - 15:22 - Updated 20. juli 2021 - 13:42

Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitskap (KBM) og Veterinærhøgskolen har utarbeidd eit høyringssvar til Mattilsynet der NMBU påpeikar utfordringar med det å tillata at rå mjølk og rå fløyte går til konsum:

  • Ei rad analysar og studiar har vist at konsum av rå mjølk er risikabelt
  • Overvaking, førebygging og kontroll er grunnleggande prinsipp i folkehelsearbeid. Mattilsynets forskriftsforslag er klart i strid med prinsippet om førebygging. Pasteurisering av mjølk er eit svært effektiv førebyggande tiltak mot matboren smitte og alvorleg sukdom og er ein metode som har vore nytta i over hundre år. Gjennom å opna opp for omsetjing av upasteurisert mjølk fjernar ein eit svært vesentleg nivå av forbrukarvernet
  • Der er ingen vitskaplege haldepunkt for at mjølk får lågare næringsverdi ved pasterurisering, og me ser såleis overhovudet ikkje grunn til at Noreg skal opna opp for omsetjing av rå mjølk og fløyte slik forskriftsforslaget gjer.
  • Dersom Mattilsynets forskriftdforslag går gjennom, vil det stilla heilt andre krav til bøndene når det gjeld kjennskap til eigne produksjonsdyr, hygienekontroll og ikkje minst grundig innsyn i kva for biologisk mangfald rå mjølk faktisk har. Sjukdomsframkallande bakteriar finst i rå mjølk.  At dyra som har produsert mjølka, er friske, er ingen garanti for at slike bakteriar ikkje blømer opp i mjølka og fører til sjukdom hos dei som drikk mjølka eller et osten som er ysta frå mjølka.  
  • Fagmiljøa innanfor næringsmiddelhygiene, meieriteknologi og mattrykkleik står fast ved det som tidlegare er sagt: Å eta og drikka rå mjølk er som å gambla med helsa.

 

Heile uttalen frå NMBU er å finna her:
18/06411-4 Høring - Forslag om endring i regler for å åpne opp for begrenset omsetning av rå melk og rå fløte til konsum - saksnummer 2017/226974         

 

Published 22. February 2019 - 14:16 - Updated 20. juli 2021 - 13:41

På verdensbasis har vi fått flere rapporter beskriver nedgang i insektbestander. Men foreløpig har vi lite kunnskap om hva som skjer i Norge. Det foreslår en ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning NINA å gjøre noe med.

Vil undersøke 200 steder

NMBU-professorene Anne Sverdrup-Thygeson og Tone Birkemoe har bidratt til denne rapporten, som foreslår å etablere en nasjonal overvåking for å få konkrete kunnskaper om hva som skjer med insektene. Slik det er i dag har vi nemlig bare overvåking av humler og sommerfugler i bestemte områder.

– Resultater fra tidligere studier antyder at en bør oppsøke omtrent 200 lokaliteter for kunne oppdage relevante endringer, står det i rapporten.

Økt bevissthet på insekter

De siste årene har vi blitt mer og mer bevisste på hvor viktige innsektene er for verden.

– Insektene er de små tannhjulene i naturen, som får hele maskineriet til å snurre og gå. De redder faktisk livet ditt, litt, hver neste dag, sier professor Anne Sverdrup-Thygeson ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning på NMBU.

– I lys av de dystre rapportene om insektdød verden over er det på høy tid at vi får startet en overvåkning i Norge. For å vite hvordan det går med insektene i Norge, og ikke minst hva vi kan gjøre om det viser seg å være en tydelig nedgang, er det viktig å starte en nasjonal overvåkning, sier professor Tone Birkemoe.

Dramatiske konsekvenser for alle

En kraftig tilbakegang i antall insekter vil ha konsekvenser for hele naturen, og dermed for oss mennesker.

– Vi trenger insektene til pollinering, nedbrytning og jorddannelse, og til å være mat for andre dyr. En dramatisk reduksjon i antall insekter kan skape dominoeffekter vi ikke kan forutsi konsekvensene av. Derfor er det viktig å følge med på dem, sier professor Anne Sverdrup-Thygeson ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning på NMBU.

Published 22. February 2019 - 13:39 - Updated 20. juli 2021 - 13:41

 

For å favne hele den faglige bredden har flere fagmiljøer ved NMBU gått sammen om å etablere Senter for urbant landbruk.
– Urbant landbruk er så mye mer enn bare mat, sa professor Trine Hvoslef-Eide i sin introduksjon av Senter for urbant landbruk. – Det er en aktivitet som omfatter hele spekteret, fra den profesjonelle bonden til den uerfarne amatøren. Det handler ikke bare om mat, men om bruken av grønne områder for å oppnå mange mål samtidig. Som bedre håndtering av regnvann, skape en vakker by, tilrettelegge for gode møteplasser samtidig som det gis mulighet for å produsere sin egen mat uten sprøytemidler. Vi ser også fra andre land at urbant landbruk har blitt en arena hvor folk møtes, uavhengig av sosialt lag eller etnisitet, og deler av den kunnskapen man har. Effekten av urbant landbruk kan ikke undervurderes, mente Hvoslef-Eide.

NMBU er tuftet på tverrfaglige løsninger
NMBU har lange tradisjoner i å løse konkrete problemstillinger gjennom tverrfaglig samarbeid. Derfor er flere fakulteter involvert i Senter for urbant landbruk. Det er Fakultet for biovitenskap (BIOVIT), Fakultet for miljøvitenskap og naturressursforvaltning (MINA), Fakultet for landskap og samfunn (LANDSAM), Fakultet for naturvitenskap og teknologi (REALTEK) i tillegg til Læringssenteret ved NMBU som står bak opprettelsen av senteret. Senere har Handelshøyskolen (HH) sluttet seg til.

Senteret hovedformål
Senterets formål er å fremme forskning, utdanning innen de ulike sosiale, miljømessige, økonomiske og økologiske dimensjonene innen urbant landbruk og bærekraftig og sirkulær økonomi. Utviklingen av urbant landbruk og alternative systemer for matproduksjon er et verdensomspennende fenomen som har fått mye oppmerksomheten blant beslutningstakere og bevilgende myndigheter. De ser på urbant landbruk som et viktig bidrag i forbindelse med matsikkerhet, økonomisk utvikling, gjenvinning av avfall og miljøvern.

Kontakt Senter for urbant landbruk
Professor Trine Hvoslef-Eide
Fakultet for biovitenskap
Institutt for plantevitenskap
Telefon +47 934 33 775
E-post trine.hvoslef-eide@nmbu.no

 

 

 

 

 

Published 19. February 2019 - 10:21 - Updated 20. juli 2021 - 13:40

Det sprudler energisk av programmet som studentene har satt opp. Det blir foredrag og samtaler om flytende solenergi, klimavennlig energiforsyning, bærekraftig velstand, lavutslipp, vindkraft, elbil, klimavennlig liv og transport for å nevne noe.

I innspurten  

De siste seminarbrikkene er i ferd med å falle på plass og studentene ved NMBU er i disse dager travelt opptatt med å sluttføre rammene og innholdet for Energiseminaret 2019. Helt i front står det en svært så energiengasjert Lanskapsarkitektstudent.

- Høy velstand krever høyt energiforbruk. Hvordan skal vi få sikker tilgang på energi uten å bruke fossile kilder? Vi er opptatte av klima, energi og fremtidig utvikling. I år handler det om fossilfri velstand, sier Energiseminarets leder Sigrid Jystad.

 

Sigrid Jystad er landskapsarkitektstudent, men brenner for energi og gode løsninger. Nå er hun sjef for Energiseminaret 2019 på NMBU.

Foto
Eivind Norum

Åpent for alle

Energiseminaret 2019 arrangeres 1. og 2. mars. På plass er en rekke kjente personer. Målet er at de sammen skal lære om og diskutere mulighetene som ligger i bærekraftige og fornybare energiformer. 

- Vi har fått med oss CICERO-direktør Kristin Halvorsen, TED-speaker Per Espen Stoknes og teknologisjefen i Ocean Sun, Børge Bjørneklett, samt en rekke andre spennende personer, sier Jystad.

Seminaret er åpent for alle og i år kommer det studenter fra flere andre universitet og høyskoler, samt folkehøyskoler, forteller Jystad.

- Vi inviterer alle som er interessert i de spennende mulighetene som ligger i fornybare energi. Vi er en møteplass for alle som er interessert. Ikke bare de som studerer fornybar energi, understreker hun.

Har stor relevans

At energiseminaret har fossilfri velstand som hovedtema i år er ikke tilfeldig

- Temaet har stort samfunnsfokus og alle må gjøre sitt. Vi må sette oss inn i det som skjer, og bidra der vi kan. Jeg har tro på at vi vil lære veldig mye på disse to dagene. Det handler om vår fremtid, sier Jystad.

Hun legger til at det bare er å melde seg på og at påmelding og biletter fås via nettsidene til Energiseminaret.

Published 14. February 2019 - 14:48 - Updated 20. juli 2021 - 13:40

I undersøkelsen kommer det frem at NMBU-studentene er fornøyd med det sosiale og faglige undervisningsmiljøet. Her ligger NMBU over landsgjennomsnittet i den store nasjonale Studiebarometerundersøkelsen.

Digitalisering

NMBU får en bedre poengsum enn flere andre universiteter på spørsmålet om «Digitale verktøy brukes på en slik måte at jeg blir aktivt involvert i undervisningen». På dette punktet gir studentene NMBU 3,6 poeng av 5 mulige.

Rektor Mari Sundli Tveit ved NMBU tar resultatene som en bekreftelse på at NMBU gjør mye riktig.

Foto
Håkon Sparre

- Dette viser at vi er på riktig vei, men at vi fortsatt har en vei å gå før vi når våre mål. I de kommende årene vil vi styrke satsingen på digitalisering ytterligere. Likevel er det hyggelig med en bekreftelse fra studentene på at vi har gjort noe riktig, sier rektor Mari Sundli Tveit ved NMBU.

På landsbasis er det slik at om lag halvparten av studentene er enige i at digitale verktøy brukes på en god måte i undervisningen, at de får opplæring i dem og at læringsplattformen fungerer godt. Et relativt stort mindretall, om lag 20 prosent, er ikke enige i det. Studentene er mest kritiske til påstanden om at de får opplæring i relevante digitale verktøy. Her er 30 prosent uenige. 

På NMBU er studentene mer fornøyd med opplæringen i digitale verktøy enn det som er gjennonsittet i landet. NMBU studentene gir nemlig opplæringen i digitale verktøy 3,4 i poeng. Det er 0,3 poeng over landssnittet.

Studenttingsleder Tord Hauge sier at mye er bra på NMBU, men at resultatet ikke må være noen hvilepute.

Foto
Håkon Sparre

- Det er et tegn på av vi gjør mye bra på NMBU, at vi er på vei i riktig retning. Jeg mener likevel at vi ikke må se på dette resultatet som en hvilepute. Vi skal og vi kan bli enda bli bedre, sier studenttingsleder Tord Hauge ved NMBU.

 

Relevans for arbeidslivet

Studentene ved NMBU er stort sett fornøyde med kompetansen de får og mener den er viktig i arbeidslivet. På spørsmålet om «jeg får kompetanse som er relevant for arbeidslivet» gir NMBU-studentene 3,9 poeng av 5 mulige. Utdanningsinstitusjonene som får best poeng her er profesjonsutdanninger som Politihøgskolen og Musikkteaterhøgskolen, som begge har 4,7 poeng.

- Som en del av vår strategi, skal vi nå gå grundig gjennom alle studieprogrammene våre. En del av dette vil være å se på tilknytning og relevans for næringslivet, sier Tveit.

På nasjonal basis viser NOKUT-undersøkelsen at det er mange studenter som opplever å bli lite informert om arbeidslivet, og at utdanningsinstitusjonene i større grad kan legge til rette for å knytte kontakter i arbeidslivet.

Tidsbruk

Totalt oppgir norske heltidsstudenter i 2018 at de studerer 34,51 timer i uka. I gjennomsnitt bruker norske studenter 16,2 timer i uka på organiserte læringsaktiviteter og 18,8 timer i uka på egenstudier. Studentene oppgir at de i gjennomsnitt bruker 7,9 timer på betalt arbeid.  Ved NMBU bruker studentene 16,7 timer i uka på organiserte læringsaktiviteter. NMBU-studentene bruker i tillegg 19,8 timer på egenstudier. I snitt har NMBU-studenten 5,9 timer betalt arbeid i uka.

- Jeg tror at NMBU-studenten har mer timer av flere grunner. Jeg mener det ikke er så relevant å se på organisert undervisning. Vi må heller se på læringsutbyttet for undervisningen. Gir undervisningen godt læringsutbytte vil behovet for egenstudier mindre. Dette kan tyde på at vi ikke har lykkes helt med å ha effektiv undervisning. Men uavhengig av dette er NMBU-studenten svært flittig, sier studenttingsleder Tord Hauge ved NMBU.

Fornøyd minister

- Studiebarometeret er en viktig kilde til kunnskap og læring for utdanningsinstitusjonene. Jeg er glad for at barometeret i hovedsak viser at studentene er godt tilfreds med utdanningen sin, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding.

 

Published 12. February 2019 - 15:16 - Updated 20. juli 2021 - 13:39

[Denne artikkelen ble først publisert i Nationen og forskning.no]

Mange tenker kanskje på ærverdige engelske hager, pompøse parkanlegg som i franske Versailles, eller store tyske og danske byparker når landskapsarkitektur nevnes.

Likevel var det Norges landbrukshøyskole på Ås, i dag NMBU, som etablerte Europas første akademiske utdanning i hagearkitektur – som det het den gangen. Bare Harvard og Cornell University i USA hadde en tilsvarende utdanning før Norge slo til i 1919. I år fyller utdanningen 100 år.

– Norsk hagekunst var ikke særlig kjent blant datidens store hagearkitekter. Men det betyr ikke at det ikke fantes noen norsk tradisjon for hagekunst, forteller professor Annegreth Dietze-Schirdewahn.

På midten av 1800-tallet hadde svenskekongen tatt initiativ til å gjøre deler av Bygdøy om til en folkepark, og rundt århundreskiftet dukket det opp en rekke offentlige parker i byer som Kristiansand, Bergen, Hammerfest og Mosjøen.

 Baroniet i Rosendal, hageanlegget rundt Eidsvollsbygningen, hagen til Dønnes gård i Nordland og Skrivergården i Mandal føyde seg i rekken av private hageanlegg som ble bygd for den relativt lille, men estetisk bevisste, norske overklassen med skipsredere, handels- og embetsmenn.

Nasjonsbygging

– For Norge ble det viktig å hevde seg som en selvstendig kulturnasjon etter opphevingen av unionen med Sverige i 1905, sier professor Karsten Jørgensen, medforfatter av boken «UTESTEMMER» om de norske pionerene i faget.

Arkitektur, byplanlegging og hagekunst var på den tiden viktige arenaer i det som kan kalles nasjonsbygging, men også for det nye borgerskapets selvhevdelse, og til å utvikle dannelse blant folket – som et slags folkeopplysningsprosjekt.

Ønsket om å heve nasjonens kulturelle nivå var også noe av bakgrunnen for jubileumsutstillingen på Frogner i 1914, som skulle markere hundreårsjubileet for Norges Grunnlov. Hagearkitektene Marius Røhne og Iosef Oscar Nickelsen stod bak utformingen av utstillingsområdet - til gode skussmål:

«Alle haaber vi, at jubilæumsudstillingens store opvisning af, hvor langt – eller kort – vort land nu efter 100 aar er naaet i materiel og aandelig kultur, skal vise sig at have virket vækkende og samlende til nye opgaver, inspirerende til nye og bedre løsninger. Ikke mindst er det at ønske med hensyn paa havekunsten. For første gang har vi herhjemme faaet se en række virkelig moderne haveanlæg i europæisk stil», skrev professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, Carl W. Schnitler, den gang.

Dam, speiling og utstillingsbygninger for jubileumsutstillingen for Norges grunnlov i 1914.

Dam, speiling og utstillingsbygninger for jubileumsutstillingen for Norges grunnlov i 1914.

Photo
Anders Beer Wilse, Oslobilder.no

«Hvordan haver ikke skal gøres…»

Dermed var grunnlaget lagt for opprettelsen av et eget studieprogram i landskapsarkitektur i høyere utdanning. Men at studiet skulle etableres på landbrukshøyskolen var ikke gitt.

En ledende fagmann i det danske miljøet fulgte den norske debatten fra sidelinjen og sa det slik:

«Men til sådan undervisning er landbohøjskolen selvsagt ikke stedet; der kan en vordende havearkitekt i bedste tilfælde kun lære, hvordan haver ikke skal gøres, ...».

Spesielt arkitektstanden var skeptisk: Hagearkitektur krevde knapt noen utdannelse utover vanlig arkitektbakgrunn, mente de. Likevel var det fagmiljøet i hagebruk på landbrukshøgskolen som vant igjennom for å få etablert en egen utdanning i faget.

En 100 år lang grønn kampanje

Den gang som i dag stod byene overfor en bølge med innflyttere som førte til stadig press på naturområdene i og rundt byen. Som landets første bygartner satte Marius Røhne (1883-1966) seg som mål å gjøre Oslo til en grønn by – i en tid hvor industrien preget bymiljøet.

Det var Røhne som stod bak planleggingen av en sammenhengende grønn infrastruktur i hovedstaden, som skapte et nettverk av parker og naturkorridorer som knyttet Oslo sentrum til byens omkringliggende skogsområder.

Planens viktigste formål var å løfte byfolket ut av skitt og uhelse, og representerte, en ny æra i Oslos byhistorie, skriver professor ved NMBU Annegreth Dietze-Schirdewahn i et blogginnlegg.

Røhnes parkplan ble presentert i generalplan for Oslo tegnet av arkitekten Harald Hald i 1929, og godkjent av bystyret i 1934.

Røhnes parkplan ble presentert i generalplan for Oslo tegnet av arkitekten Harald Hald i 1929, og godkjent av bystyret i 1934.

Photo
Historisk arkiv for norsk landskapsarkitektur

Det var også på denne tiden at kolonihager, parker for rekreasjon og idrett og parkbeltet langs Akerselva begynte å ta form. En av de første landskapsarkitektene som ble utdannet på Ås, Eyvind Strøm, ble ansatt i Oslo parkvesen i 1936, og står bak en rekke av disse prosjektene.

– Med det gamle fagmiljøet i hagebruk i ryggen har norsk landskapsarkitektur røttene godt plantet i naturen, og har siden den gang vært preget av grønne standpunkt i norsk by- og regionalutvikling, sier Schirdewahn.

Tegninger av hageparseller i Teisen kolonihage fra 1938 av landskapsarkitekt Eivind Støm.

Tegninger av hageparseller i Teisen kolonihage fra 1938 av landskapsarkitekt Eivind Støm.

Photo
Historisk arkiv for norsk landskapsarkitektur

Har samlet landskapsarkitekturens historie i nasjonalt arkiv

Etter at utdanningen var etablert, vokste det fram en rekke anlegg planlagt og formet av norske landskapsarkitekter. Vigelandsparken, Hydroparken, universitetsparker i Oslo, Bergen, Ås og Trondheim, nasjonale turistveier og Ekebergparken er blant de mer kjente.

Naturområder rundt vannkraftverk og veinett, og offentlige uteområder som gravlunder, skolegårder og bygater, er også en del av de norske landskapsarkitektenes portefølje.

Fra det historiske arkivet for norsk landskapsarkitektur har Schirdewahn, i samarbeid med Jørgensen og utstillingskurator Jenny B. Osuldsen, hentet fram kart, planer og fotografier fra pionerårene 1900–1960.

Materialet er gjort tilgjengelig for publikum i utstillingen «UTESTEMME» på Nasjonalmuseet – Arkitektur.

Referanser:

Historisk arkiv for norsk landskapsarkitektur. Blogg ved NMBU.

Osuldsen, J.B. m.fl: UTESTEMMER – Pionertid i norsk landskapsarkitektur 1900-1960. Orpheus forlag (2019).

Jørgnsen, K.: Landscape architecture in Norway: a playful adaption to a sturdy nature

Published 11. February 2019 - 8:31 - Updated 20. juli 2021 - 13:39

Marginene i utfor og slalåm er små. Det er ofte bare hundredeler som skiller mellom medaljene. Hvordan kan forskning få topputøvere til å prestere enda bedre og ikke minst knipe inn én hundredel eller to underveis?

Avansert teknologi er svaret

I et spenstig forskningsprosjekt, som involverer noen av Norges fremste alpinister, har forskerne med hjelp av avansert teknologi forsøkt å gi utøverne i både slalåm- og utforløypene mer fart.

- Det har vært svært interessant siden dette er noe på siden av det vi vanligvis gjør, sier professor Jon Glenn Omholt Gjevestad ved NMBU.

Gjevestad er en fremragende spesialist innen posisjoneringsteknologi i Norge og har deltatt i prosjektet med stor iver.

- Vi har brukt gyro, akselerometer og posisjonering. Dette har gitt oss langt flere og mer detaljerte målinger enn ved bruk av tradisjonell GPS-teknologi, forklarer Gjevestad.

Ved hjelp av GNSS teknologi har han nå så nøyaktige posisjonsbeskrivelser av alpinistene i bakken at en i prinsippet kan analysere hver eneste kjørte dm ned alpinbakken.

 

Forstyrret utøverne

Akkurat nå pågår verdensmesterskapet i alpint i Åre i Sverige. Her får Ragnhild Mowinckel testet ut om hjelpen fra forskerne har hatt effekt. 

- NMBU har vært med i dette prosjektet de siste tre årene. Vi har benyttet GNSS-basert prestasjonsanalyse, forklarer professor Jon Glenn Omholt Gjevestad fra NMBUs kreative teknologimiljø.

I praksis betyr dette at Gjevestad har tilbrakt en del timer i de stupbratte bakkene. Han har vært nødt til å starte utviklingen av nye bruksområder på avansert posisjoneringsutstyr.  Underveis i samarbeidet med alpinistene har Gjevestad vært nødt til å gjøre mange endringer.

- Vi startet med å feste utstyret på hjelmen til alpinistene. Det viste seg at det var en dårlig løsning for utøveren. Da måtte vi tilpasse oss. Nå er utstyret i en sekk på ryggen. Det virker å være en løsning som er så bra at vi nå er i gang med å utvikle en prototype på en sekk med det nødvendige utstyret, sier han.

Prototypen er ikke langt unna, men hardwaren skal fungere optimalt slik at resultatene av målingene kan benyttes på en enkel måte.

- Vi jobber med mennesker og tester utstyret sammen. Det er alltid en utfordring å få en toppidrettsutøver til å ha ekstra forskningsutstyr på seg for våre instrumenter skal ikke forstyrre utøveren samtidig som det skal ha lav vekt. Og det skal heller ikke kunne skade utøveren ved et fall.

I tillegg må resultatene kunne leses av på en slik måte at det både er enkelt og effektivt.

- Vi nærmer oss en løsning som kan brukes samtidig av flere utøvere.

 

Hurtigere og sikrere

Å vinne eller komme raskest ned bakken har ikke vært alt forskerne har vært opptatt av, for alpint er en sport som er svært krevende for topputøverne.

- Vi ville selvsagt øke farten ned løype og knipe hundredeler i svingene og vinne tid i løypa, men samtidig har vi også vært observante på å unngå skader på utøverne ved at løypene tilrettelegges på en slik måte at belastningene ikke blir for store for eksempelvis knærne til alpinistene. La meg legge til at min rolle i dette har vært å koordinere posisjoneringsdelen.

NRK har sett nærmere på denne forskningen i “Vitenskapen bak medaljen» en dokumentar der alpinist Ragnhild Mowinckel har en av hovedrollene.

Kontaktet av NIH

Forskningsprosjektet utenom det helt vanlige for professoren kom i stand etter at førsteamanuensis Mathias Gilgien ved Norges idrettshøgskole tok kontakt.  I begynnelsen benyttet forskerne vanlig GPS, men så at dette ikke ga gode nok målinger. Dermed ble ekspertisen ved NMBU tilkalt i form av NMBU-professoren.

- Ved å bruke GNSS sammen med treghetssensorer oppnår vi nå målinger 200 ganger i sekundet i stedet for 50 ganger i sekundet. I tillegg har vi jobbet med å tilpasse utstyret med gyrometer og akselerometer. Vi har også fjernet problemene med utfall av GNSS-signaler i bakker der trær står tett rundt løypa, forklarer Gjevestad.

Spennende utfordring

Ved NMBU har en et stort fagmiljø innen Geomatikk og GNSS. Ved universitetet har en mange spennende forskningsprosjekter hvor denne typen teknologi spiller en avgjørende rolle. Men å jobbe med alpinstjerner for Olympiatoppen var noe nytt.

- Det er kjent teknologi, men her har vi fått helt nye utfordringer. Heldigvis er fellesnevneren at prosjektene trenger en helt nøyaktig posisjonsangivelse. Enten det er avanserte roboter eller mennesker.

Gjevestad har selv vært i bratte alpinanlegg for å teste både utstyr og ikke minst for å finne gode løsninger.

- Vi har testet ulike prototyper. Vi har kjørt tester eksempelvis på Folgefonna og på ulike alpine treningssamlinger.

 

Gir unike data

Fordelen for alpinistene som bruker systemet er en svært unik og detaljert treningsdagbok.

- Først og fremst klarer vi å knipe inn tid gjennom løypa. Vi får sett og målt hvor utøveren gjør feil eller hvor alpinisten gjør det bra. Vi har laget en treningsdagbok som viser eksakt hvor en kjørte. Hvor fort og i hvilke porter utøveren eksempelvis mistet noen hundredeler.

Fordelen med systemet er at det er helt eksakt.

- En alpinist vet selv når det går bra, men gjennom å bruke forskningen kan vi fortelle detaljert hvor det er kjørt bra.

Stort potensial

Nå ender de digitale forskningsinstrumentene i sekker. Og forskeren leker med tanken på at dette kan brukes til å gjøre for eksempel tv-sendingene mer spennende.

- Det vil være mulig å få ut sanntidsinformasjon. Denne kan sendes som stream til de som ser på mens utøveren raser ned utforløypa. Det kan bli svært publikumsvennlig ved at vi kan få sanntidsinformasjon som viser G-krefter, fart osv, avslutter Gjevestad.

Published 8. February 2019 - 9:13 - Updated 20. juli 2021 - 13:38

Avtalen er signert, og innebærer at NMBU får åtte undersider på Global Opportunity Explorers nettportal.

Globalt utstillingsvindu

Gro Ladegård, dekan ved Handelshøyskolen, vil holde i dette for NMBUs del:

– Tjenesten innebærer for det første at vi kan presentere muligheter og løsninger som er utviklet ved NMBU slik at de blir tilgjengelig i det globale nettverket og få dem spredt verden rundt.  Det er altså et utstillingsvindu for vår satsning på bærekraft, sier hun.

– Den andre delen av avtalen går ut på at vi får tilgang til hele det globale nettverket av bedrifter som jobber med muligheter og løsninger på de globale utfordringene. 

– Den tredje delen er at DNV-GL tilbyr tjenester der vi kan gå igjennom hele universitetets profil når det gjelder vårt eget fotavtrykk. Det må eventuelt en strategisk satsning på sentralt nivå og er foreløpig bare en mulighet, sier Gro Ladegård.

Global Opportunity Explorer er i rask utvikling som det største åpne nettverket for bærekraftsløsninger i verden. Prosjektet ble lansert i Norge onsdag 6 februar på et stort arrangement hos BI i Oslo.

Go Global Explorer

BI og UiO er de to andre utdanningsinstitusjonene i Norge som foreløpig er partnere. På lanserings-eventet ble Global Oppurtunity lansert som et åpent økosystem for bærekraftige løsninger, med over 1000 kvalitetsløsninger allerede publisert.

DVV-GL tvitret dette:

Tweet fra DNV-GL om 'Matchmaking'-muligheter i GoExplorer.

Foto
Faksimile Twitter NMBU

Fra klimarisiko til klimamuligheter

Arrangementet hadde navnet GO Explorer Day og fokus var på å snu klimarisiko til klimamuligheter gjennom å vise innovative løsninger med forretningspotensiale. 

Plattformen er et resultat av at DNV-GL samarbeider med UN Global Compact og Sustainia i å samle alle verdens muligheter og løsninger på de globale utfordringene.

– NMBU er tematisk skreddersydd for å møte FNs bærekraftsmål, sier rektor Mari Sundli Tveit om avtalen.

 Hun deltok i den av paneldebattene som handlet om å få bærekraftighet inn i utdanninger. En deltager på eventet, Hilde Nordbø tviteret dette: 

Mari Sundli Tveit understreket NMBUs lange tradisjon i å arbeide interdisiplinært for å løse komplekse problemer og hvordan BÆREKRAFT går som en rød tråd i NMBUs strategi, samt at NMBU produserer både nødvendig kunnskap og arbeidstyrken for framtiden.

Foto
Faksimile Twitter NMBU

–  Vi vil at våre studenter skal tilegne seg en tankegang basert på bærekraft - ikke bare en grønn universitetsgrad, sa Tveit i debatten.

De unge er utålmodige

Greta Thunberg og hennes skolestreik for klima og tale i FN be nevnt flere ganger. En litt eldre, men likevel ung dame; Cilia Indahl, CEO Nordic Impact, holdt dagens kanskje mest inspirerende innlegg. 

Nordic Impact har som forretningside å investere i næring som kan forbedre verden.

Foto
Faksimile Twitter NMBU

Bærekraftig entreprenørskap

Handelshøyskolen NMBU har det siste året utviklet fire nye emner i bærekraft, både på bachelor og masternivå. To av disse handler om de globale utfordringene, der studentene får kunnskap om FNs bærekraftsmål, men først og fremst lærer seg å se kompleksitet, synergier og trade-offs i bærekraftsmålene.

– Dette er generisk kompetanse som er helt sentralt for å bidra til å finne muligheter og løsninger på utfordringene kloden står overfor. Vi har også undervisning i bærekraftig entreprenørskap, som avstedkommer nye forretningsløsninger som etter hvert kan kvalifiseres til å legges ut på GOE-plattformen, sier en optimistisk (og litt stolt) dekan.

Råd til næringslivsledere

I papirmagasinet alle deltagere fikk utdelt, var et utvalg av løsningene/historiene presentert, med tilhørende QR-kode for hver enkelt. I tillegg inneholdt magasinet flere artikler om enkeltpersoner som har gjort en forskjell i bekjempelsen av klimaendringene.

Her er EUs tidligere klimakommisjonær Connie Hedegaars tips for å gjøre profitt i en tid med hurtige klimaendringer:

Connie Hedegaard er presentert som Climate Thought Leader i magasinet. (Hold [ctrl] og [+] inne samtidig for å forstørre teksten)

Foto
Faksimile NMBU

Published 7. February 2019 - 13:31 - Updated 20. juli 2021 - 13:37

Ble inspirert

Noe av inspirasjonen og motivasjonen til å ta utdanningssteget fikk han til dels mens ha vasket av tavlene i forelesningssalene hos sin arbeidsgiver. Nå har inspirasjonen og knallhardt arbeid resultert i en økonomiutdanning. Og nylig feiret han vitnemålet.

- Ja, det var gøy. Jeg måtte ta en personlig runde rundt på universitetet. Jeg ville takke alle som ønsket meg lykke til, forteller Farah.

Han har satt stor pris på at kollegaer og andre på universitetet har heiet ham frem mot eksamen.

- Jeg er stolt av å ha jobbet hardt for dette, og jeg er stolt av å ha en økonomi- og administrasjonsutdanning. Jeg har lært mye og utdanningen har gitt meg mye kunnskap om hvordan verden fungerer. Du kan si at jeg har gått fra å være vaskemann til å bli bachelormann, sier han med et stort smil.

Kom til Norge i 2003

Farah Hassan Ibrahim kom til Norge i 2003. Da kom han fra Somalia. Første stopp ble Kirkenes. Der fikk han muligheten til å jobbe innen renhold. Men, han kjente allerede da at han ville mer. Mye mer. Han flyttet etter hvert sørover. Lærte seg norsk underveis.  Han klarte de nødvendige språkkravene, og tilegnet seg den nødvendige studiekompetansen. I dag 16 år etter at han kom til Norge har han bachelorgraden i baklomma.

Valgte NMBU

- Jeg startet først med vann- og miljøteknikk på NMBU, men valgte på grunn av familien å gå over til en treårig utdanning.

Den påbegynte masterutdanningen ble dermed byttet med en bachelorutdanning ved NMBU Handelshøgskolen.

- Jeg så mulighetene og tok sjansen. Og jeg har lært at alt er mulig bare en jobber hardt for det.

Lange dager

For Farah har de siste årene vært preget av mye arbeid og språket har hele tiden vært en utfordring.

- Jeg var papirløs en stund. Jeg måtte lære norsk selv, men skjønte fort at jeg måtte ta tak og arbeide selv.

Han har nylig sluttet i arbeidet som renholder på NMBU. Nå vil han ta fatt på andre utfordringer.

Published 6. February 2019 - 12:40 - Updated 20. juli 2021 - 13:36

Først publisert i Aftenposten Viten den 31.01.2019. 

Du har kanskje hørt om jenta som reddet julen, men har du hørt om vepsen som reddet regnskogen?
Dette er historien om hvordan man ved å innføre en fremmed art, klarte å forhindre avskoging av store mengder regnskog. Fortellingen har alle de dramatiske deler den kresne, moderne leser kan ønske seg: en ordentlig skurk verdig James Bond, trusler om både økologiske og økonomiske skader, samt en svært uanselig helt som ingen ved første øyekast er spesielt begeistret for.

Skurken først
Som alle James Bond-fans vet, blir det ikke noe godt drama uten en skikkelig skurk. Skurken i vår historie er et insekt ved navn Phenacoccus manihoti, en type ullskjoldlus. Opprinnelig kommer den fra Sør-Amerika, men den har også blitt innført, utilsiktet sådan, til blant annet Afrika.
Hvorfor skurk?
Vel, ullskjoldlusa er særlig glad i kassava, den mest spiste grønnsaken i tropiske områder. Kassava ser ut som en stor, brun gulrot og er svært næringsrik. Den er allsidig og en viktig kilde til karbohydrater for mange. Tenk på den som en tropisk potet, den brukes mye på samme vis.

Fra en åker i Thailand: stilken av en kassavaplante tettpakket med ullskjoldlus.

Foto
Phanuwat Moonjuntha, Thailand Department of Agriculture.

Effektiv synder
For å gi et bilde på hvor effektiv skurken vår er: den lille ullskjoldlusa brukte bare 16 år på å spre seg fra kyst til kyst i Afrika på 70- og 80-tallet. På veien ødela den opptil 80% av kassava-avlingene. Dette medførte hungersnød i enkelte områder, og et estimert avlingstap på rundt 2 milliarder amerikanske dollar per år.

Avlingstap og prisøkning
Historien vår starter i 2008, da ullskjoldlusa for første gang ble registrert i Thailand. Der spredte den seg, som forventet, raskt. To år senere hadde skjoldlusas fremferd ført til en drastisk reduksjon i landets kassavaproduksjon. Som konsekvens steg prisene raskt, og importen økte. Det samme gjorde bruken av insektmidler. Det ble også rapportert om liknende tilstander i nabolandene Laos, Vietnam og Myanmar.

Opplæring av lokale overvåkingsteam i østre Kambodsja.

Foto
Kris Wyckhuys

Skogen blir med i dragsuget
I tillegg til å ha dramatisk effekt på kassava, viste det seg at ullskjoldlusas aktiviteter også hadde uønskede effekter på omgivelsene rundt. Etter at den dukket opp, begynte nemlig avskogingen å øke i et galopperende tempo. I de mest intensive periodene ble det hogd 2- 6 ganger så mye skog som tidligere, avhengig av hvilket land vi snakker om (Thailand, Laos, Vietnam, Myanmar).
Årsak?
Når en avling ødelegges, så er det nærliggende for en fattig bonde å rydde nytt land og starte på ny. I dette tilfellet var det lettest å gå løs på urørt regnskog.

Vondt verre?
Det var ingen tegn på å at utbruddet skulle stoppe opp, og erfaringene fra Afrika truet i horisonten. På dette tidspunkt var gode råd dyre, og det ble besluttet å gjøre noe som både forskere og forvaltning aller helst vil unngå: nemlig å innføre enda en ny art til landet.
Vanligvis er vi økologer skeptiske til å innføre en art for å få bukt med en annen. Det finnes drøssevis av eksempler på scenarier hvor dette har gått katastrofalt galt. Som innførsel av stær til USA og kaniner til Australia. Begge arter medførte store, irreversible økologiske konsekvenser.

Så når slike tiltak først skal gjøres, så må man velge sin art, eller mulig helt, med omhu.

Som hentet fra skrekkfilmen
Helten i dette tilfellet, var en bitteliten snylteveps med det latinske navnet Apoanagyrus lopezi. Navnet «snylteveps» kommer av at den snylter på andre, den lever den nemlig første delen av livet sitt inne i et annet insekt, nemlig ullskjoldlusa.
Om du synes det høres risikabelt ut for ullskjoldlusa, så er det helt riktig. Larven lever herrens glade dager inne i matfatet, og ødelegger ullskjoldlusa innenifra. Og etter at den har spist seg god og mett, må den komme seg ut (tenk «Alien»...).
Det høres ikke spesielt appetittvekkende ut, men snylteveps kan være enormt nyttige for oss, de er nemlig ofte artsspesifikke. Det betyr at vepsen kun infiserer noen få, eller noen ganger, bare en art. Dette senker risikoen for at de skaper problemer dersom de innføres til nye områder.

Snyltevepsen Anagyrus lopezi er et par millimeter lang. På 1980-tallet forhindret den utspredt hungersnød og redddet livet til nesten 20 milioner mennesker i Afrika.

Foto
Georg Goergen, IITA.

En ekte helt
Snyltevepsen viste seg å være merkelappen «helt» verdig. Den kom inn og gjorde kort prosess.
Resultatet var at avskogingen ble redusert med 31-95% i de enkelte land. I dag er ikke ullskjoldlusa noen stor trussel mot kassavaproduksjonen i sørøst-Asia. Den finnes fremdeles der, men nå kun i små mengder, og den leker en evig gjemsel med snyltevepsen.

Bruken av insekter til kontroll av «skurker» er vanlig i landbruket. Og særlig i drivhus. Det er naturlig nok mer kontroversielt når det er snakk om å innføre en ny art til ett nytt økosystem. I tilfellet fra Sørøst-Asia hadde man lært fra ullskjoldlusas fremferd i Afrika og akkurat denne snyltevepsens evne til å kontrollere lusa der Det var også avgjørende at tiltakene kom raskt på banen.

Historien om ullskjoldlusa og snyltevepsen er et eksempel på hvordan fornuftige tiltak i landbruket både kan fjerne behovet for plantevernmidler og samtidig redusere tropisk avskoging.
En ordentlig gladhistorie altså – med en vaskekte helt!

 

Published 31. januar 2019 - 8:49 - Updated 20. juli 2021 - 13:36

Fiskeridirektoratet har tildelt selskapet Blue Revolution Centre tre tillatelser til å drive forskning på oppdrett av laks under særlig røffe forhold utenfor Frøya i Trøndelag. Selskapet, som eies av Sintef Ocean, Mowi og NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, har som mål å utvikle og teste ny teknologi som gjør at vi i fremtiden kan produsere mat på nye steder.

─  Potensialet ved å drive oppdrett på mer værutsatte steder enn vi gjør i dag er enormt, men dessverre vet vi alt for lite om hva som skal til. I tillegg til å åpne for nye areal, kan havstrømmer, bølger og vær også være bra for fisken, sier dekan ved NMBU Veterinærhøgskolen, Anne Storset.

Sammen stiller de tre partnerne med unik kompetanse innen teknologiutvikling, dyrevelferd, oppdrett av laks og gjennomføring av større forskningsprosjekt.

En rekke nye utfordringer
─ En innfasing av denne nye måten å drive oppdrett på, fører med seg mange nye utfordringer. Skal vi tenke nytt om oppdrettsløsninger, krever det ny forskning. Ved dette senteret vil vi gjennomføre forskning som kommer hele næringen til gode, og som forhåpentligvis vil bidra til at vi fremtiden kan høste enda mer mat fra havet på en bærekraftig måte, sier forskningssjef ved Sintef Ocean, Arne Fredheim.

Ved forskningssentret skal det testes ut en rekke nye teknologiske løsninger, som nye merdinstallasjoner, sensorikk og fjernkommunikasjon. I tillegg er det sentralt å sikre fiskens velferd og helse i både slike forhold og ved bruk av ny teknologi.

 ─ Vi driver i praksis med husdyrhold i sjø. Om ikke fisken trives og har det bra, hjelper det ikke hvor avansert teknologien er, sier prosjektleder for Mowi, Anders Sæther.

Ønsker flere tillatelser
Selskapet søkte for fem år siden om seks tillatelser til å drive forskning på oppdrett på værutsatte steder. Nå har Fiskeridirektoratet gitt dem tilsagn på halvparten. I tilsagnet sier Fiskeridirektoratet at «Ny kunnskap for å utvikle generelt mer robuste tekniske løsninger for produksjon og drift av anlegg i de mest værutsatte områdene, vil kunne utløse arealer av stor potensiell betydning for å nå de langsiktige målene som er satt for næringen.».

Selv om partnerne i Blue Revolution Centre er glad for tildelingen og annerkjennelsen av prosjektet, anser de tre tillatelser som for få til å kunne gjennomføre prosjektene som planlagt.

─ Dette er et prosjekt som raskt kan bevege den norske havbruksnæringen i en langt mer bærekraftig retning. Vi håper derfor i det lengste på at myndighetene lar oss gjennomføre disse viktige forskningsprosjektene som planlagt, sier Sæther.

 

Published 30. januar 2019 - 14:15 - Updated 20. juli 2021 - 13:24

– Vi har sagt at vi vil sprenge rammene for museet og være så høylytte som vi kan – og det er noe vi virkelig har prøvd å få til, sier NMBU–professoren og landskapsarkitekt i det verdenskjente arkitektkontoret Snøhetta.

Ønsket om endelig å være høylytt er noe av bakgrunnen for utstillingens tittel: UTESTEMME.

– Vi er ute, vi jobber ute og landskapsarkitekturen er ute. Samtidig har ikke landskapsarkitekten hatt for vane å skrike så veldig høyt – eller å ta i bruk utestemmen. Tendensen har heller vært litt mere å stå med lua i hånda. Jeg mener vi må bli bedre på å formidle det vi driver med. Denne utstillingen er et forsøk på å få til nettopp det.

Med naturen som designmateriale
I utstillingen UTESTEMME presenteres arbeidene til fagets norske pionerer fra perioden fra 1900 - 1960. Den kretser i hovedsak rundt fem tema: hagen, kolonihagen, grønne lunger, institusjonsparken og landskap ved livets slutt (gravlunder).

– Det handler om hverdagslandskapet som vi omgir oss med hele tiden, men som mange ikke tenker på at er planlagt og formgitt av noen, og forvaltet og vedlikeholdt i ettertid.

– Med en utstilling i landskapsarkitektur er det naturlig å vise deler av utstillingen ute, og det vil være spennende å se hvordan den varierer med årstidene, sier kurator Jenny B. Osuldsen.

Foto
Tove Rømo Grande

Bakgrunnen er en 100 år lang tradisjon som startet med etableringen av Europas første utdanning i landskapsarkitektur på Ås i 1919. I arkivet for norsk landskapsarkitektur, som drives av NMBU-professor Annegreth Dietze–Schirdewahn, forvaltes den, for de fleste, ukjente historien. Herfra har Osuldsen, i samarbeid med Schirdewahn og professor Karsten Jørgensen, hentet fram kart, planer og fotografier fra pionerårene.

– Vi har en fantastisk skatt med arkivet på NMBU. Men hvem har egentlig sett noe fra arkivet? Hvorfor ble det en utdannelse? Hvorfor utdanna vi landskapsarkitekter her helt oppe på Nordpolen? Hva var det de jobba med? Dette er noe av det vi vil belyse med denne utstillingen, og se hva betyr i dag.

En 100 år lang grønn kampanje
Før modernismens store brudd, rundt 20–30–tallet, var hager noe som tilhørte borgerskapet. Men med en stadig økende befolkningsvekst i byene ble det behov for å gjøre grøntområder til allemannseie. Etterspørselen for boligbygging var enorm og utviklingen presset fram en mer gjennomtenkt bruk av arealer. Det ble gjort store grep med såkalt blå–grønn struktur – hvor blått representerer vann, og grønt natur – et begrep som dukker regelmessig opp i dagens diskusjoner om bærekraftig byutvikling.

I Norge er det spådd mer styrtregn i årene som kommer - og dermed større flomfare i byene. Regnbed testes i landskapslaben på campus Ås som et tiltak for å fordrøye store mengder vann.

Foto
Håkon Sparre / NMBU

Ifølge Osuldsen har de blågrønne løsningene som i dag trekkes fram for å forberede by og land på klimaendringer, og for å løse miljøutfordringene, vært grunnlaget for landskapsarkitekturen.

– De grønne verdiene og miljøtankegangen som i dag preger fagmiljøet på NMBU satte også de første landskapsarkitektene høyt, forteller hun.

At det allerede var et hagebruksprogram på det som da het Norges Landbrukshøyskole er noe av grunnen til at utdanningen ble lagt til Ås, ifølge historikerne. Med hagebruk som utgangspunkt preget grønn tankegang – og kjærligheten til naturen – det fremvoksende fagmiljøet med norske landskapsarkitekter. Derfor legger utstillingen vekt på det grønne grunnlaget i faget – som hagen, parken og naturlandskapet – mer enn de harde, urbane plassene.

 –  Det blir supertydelig med denne utstillingen at blågrønne løsninger og tanken om det grønne skiftet ikke er noe nytt, bortsett fra at samfunnet er blitt litt mer utålmodig enn før. Alt skal se så veldig ferdig ut med en gang. Men UTESEMME er en påminnelse om at det tar tid å bygge med grønt, og at det grønne skiftet har pågått i det stille i mange, mange år allerede – det er en 100 år lang grønn kampanje.

Hvordan ser 100 år gamle parker ut i dag?
Tidsperspektivet er en naturlig del av landskapsarkitekturen. Vegetasjonen vokser og varierer med årstidene, og bruker tid på å sette seg og danne rom. 

– Noen ganger vil vi ikke vise hvordan prosjektet er fra dag én. Det må selvfølgelig funke, men utviklingen og hvordan det faktisk skal være ser man over tid. Enda mer gøy å se på prosjekter som ble planlagt tidlig på 20–, 30–, 40–, 50– og 60–tallet, som allerede nå er minst 60 år gamle, og opp til 100 år. Hvordan ser disse ut i dag?

Tjøtta internasjonale krigskirkegård (til venstre), og den sovjetiske kirkegården (til høyre), slik den så ut i 2018. Begge ble utformet av Karen Reistad i 1953 og er blant prosjektene som presenteres på utstillingen "Utestemme" på Nasjonalmuseet - Arkitektur.

Foto
Annar Bjørgli

– Omgivelser påvirker oss. Det kan faktisk være interessant å komme innom utstillingen flere ganger i løpet av perioden den står. Ettersom en del av utstillingen står ute vil den forandre seg i forhold til årstidene, og den vil oppleves annerledes på vinteren, våren og sommeren.

Nyklassisismens mesterstykke
Olav L. Moen, en av pionerene som omtales i utstillingen, er et kjent navn for de fleste landskapsarkitekter, men blant få andre. Han var aller høyeste grad med på å bygge opp utdanningen på Ås, og var den første læreren og professoren i faget. Han hadde svært mye kontakt med sine nordiske og europeiske kolleger, var ofte ute og reiste, og tok med seg mye lærdom og inspirasjon hjem.

Moen står bak prosjektet som Osuldsen omtaler som «nyklassisismens mesterstykke»: universitetsparken på NMBU.

Skolen hadde vært på Ås siden 1859, og nye bygninger kom stadig til. Moen klarte, ifølge Osuldsen, å lage en parkplan som binder sammen det hele og ser ut som den alltid har vært der.

– I arbeidet med parken jobbet han mye med siktakser, visuelle linjer, proporsjoner og symmetri. Han hadde en utpreget geometrisk tankegang og brukte arkitektoniske verktøy til å lage rom i parken og en helhetlig komposisjon. Det er parkplanen i seg selv som binder universitetet sammen og gjør det til en campus, sier Osuldsen.

– For alle oss som har vært heldige å ha studert på Ås, og alle oss som jobber der, vet vi at dette uten tvil er Norges fineste campus.

Staudehagen i universitetsparken på Ås slik den ble tegnet av Olav L. Moen i 1927.

Foto
Annegreth Dietze-Schirdewahn / Historisk arkiv for norsk landskapsarkiektur

Staudehagen i universitetsparken på Ås slik den så ut sommeren 2018.

Foto
Annar Bjørgli

 

Published 29. januar 2019 - 14:25 - Updated 20. juli 2021 - 13:24

Elin Kubberød er ansvarlig for mentorordningen. Her er hun flankert av prorektor Solve Sæbø og rektor Mari Sundli Tveit.

Foto
NMBU
I dag ble Utdanningsprisen ved NMBU for 2018 delt ut under "Læringsfestivalen".

Vinneren av prisen ble faggruppen Master i Entreprenørskap og innovasjon ved Elin Kubberød, Siw Fosstenløkken og Nils Sanne ved Handelshøyskolen for programmet "Advancing learning through peer mentoring".

I det nevnte mentorprogrammet er blant annet andreårsstudenter mentorer for førsteårsstudenter i emnet «Entreprenørskap i praksis».

Student-sentrert læring

Programmet tar utgangspunkt i at erfaringsbasert læring er student-sentrert og krever en annen inngang til lærerrollen, mer i retning av å være veiviser, rådgiver og tilrettelegger slik at studentene tar ansvar for egen læring.

Les mer om mentorprogammet ved Handelshøyskolen her.

– Det er en stor glede å motta denne prisen på vegne av faggruppen i Entreprenørskap og Innovasjon. Vi jobber hver eneste dag med å lage et godt læringsmiljø for våre studenter. Denne prisen viser at vi lykkes, det gjør også Studentbarometeret, sa førsteamanusensis Elin Kubberød, som er ansvarlig for mentorordningen.

– Nyskapende og godt vitenskapelig dokumentert

– Tiltaket er nyskapende, det har en tydelig kobling mellom læringspraksis og faglig utvikling og er av vedvarende karakter. Tiltaket har en sterk forankring i NMBUs læringsfilosofi, særlig når det kommer til studentenes utvikling av egen og andre studenters læring. Elementet med frivillighet for mentorene er interessant fordi det bidrar til å bygge en sterk læringskultur, skriver komiteen som deler ut Utdanningsprisen i sin begrunnelse.

Komiteen vektlegger også at tiltaket har hatt en effekt på studieprogramnivå og at det har overføringsverdi både på program- og emnenivå. Effektene er dokumentert og presentert i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter.

Videre har tiltaket i 2018 fått tildelt midler til videreutvikling gjennom NMBUs ordning med støtte til utvikling av innovativ undervisning og det har blitt løftet frem av NOKUT som god praksis.

NMBUs Oscar i utdanning

Komiteen fremholder også mentorordningens betydning for å bygge et godt studiesosialt miljø, styrke faglig tilhørighet på gjeldende fakultet og bidra med rammer for gruppe-/prosjektarbeid. Et godt studiemiljø er et prioritert område for NMBU i oppfølgning av resultatene fra Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT) 2018.

Professor Siw Fosstenløkken (til høyre) mottok årets Utdanningspris på vegne av Elin Kubberød fra rektor Mari Sundli Tveit og prorektor for utdanning Solve Sæbø. I bakgrunnen: Pikekoret Ivar som stod for det musikalske innslaget. Primus motor og leder for mentorordningen Elin Kubberød var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Foto
Håkon Sparre
– Jeg vil spesielt berømme Elin Kubberød som primus motor for Peer Mentoring-programmet, takke professor Knut Einar Rosendahl som nominerte oss, takke Michael Moulton ved Læringssenteret for støtte i søknadsprosessen og takke dekan Gro Ladegård som alltid støtter oss. Til slutt vil jeg også takke studentene våre: Uten dere ville vi ikke ha klart det. Denne prisen er på en måte NMBUs Oscar i utdanning, sa Fosstenløkken, som mottok prisen på vegne av programmet, da ansvarlig Elin Kubberød for tiden er i forskningstermin.

Det var tre nominerte prosjekter til Utdanningsprisen, og NMBU-rektor Mari Sundli Tveit benyttet anledningen til å gratulere alle de nominerte: - Dette er fantastisk bra av alle sammen, sa hun.

De nominerte var:

  • Yrkesdidaktikk i naturbruk v/ Sigrid Gjøtterud, Linda Jolly, Erling Krogh, Fakultet for realfag og teknologi, Seksjon for Læring og Lærerutdanning
  • Faggruppen Master i Entreprenørskap og innovasjon v/Elin Kubberød, Siw Fosstenløkken og Nils Sanne ved Handelshøyskolen for: Advancing learning through peer mentoring
  • Fra passiv til aktiv læring v/ Tone Birkemoe, Fakultet for naturforvaltning og miljøvitenskap.
Published 29. januar 2019 - 11:07 - Updated 20. juli 2021 - 13:23

Andersen, Martinsen og Woll deler æren med resten av DIGIPIGs prosjektgruppe og vant 400.000 kroner i utviklingstøtte.

Dette er teksten i deres egen presentasjon av prosjektet under innovasjonscampen:

"Vi ønsker å utvikle et digitalt konsept basert på videoanalyse kombinert med sensorteknologi som skal bidra til å øke velferden i husdyrproduksjonen. Prosjektet tar utgangspunkt i slaktegris, men kan  overføres til andre dyrearter. Målet er å etablere et digitalt overvåkingssystem som registrerer spesifikke atferdsmønstre på individnivå, med varsling om avvik til bonden gjennom en mobilapp.

Griser er allrighte dyr.

Foto
Digipig
En løsning basert på maskinlæringsprogrammer skal identifisere negative (halebiting, halthet, passivitet, rett hale, grisehyl) og positive atferdsmessige (lek, utforsking, positiv sosial kontakt, krøll på halen, logring, lavfrekvent grynting) indikatorer.

Vi skal identifisere trivsel og positivt samspill  i bingen og på en forebyggende måte oppdage dyr med problemer.

Dataene skal øke tilliten til dyrevelferdsnivået i norsk landbruk. Gjennom at dataene deles i database («tillitsskyen») kan de som ønsker hente ut objektive målinger av velferdsnivået til norske husdyr, slik som for eksempel Nortura eller Matmerk med «Nyt Norge» merket, bruke disse for å underbygge tilliten til norsk husdyrproduksjon.

Prosjektgruppen består av 6 personer som dekker en tverrfaglig kompetanse innen husdyrnæringen og veterinærfag (Ingrid Melkild, Nortura), økonomistudier (Johanne Woll, NMBU), sensorteknologi og dataanalyse, (Ola Øren, Acando), strategi, forretningsutvikling og kommunikasjon (Terje Lien, Dinamo), avl og genetikk (Kristine Hov Martinsen, Norsvin, nyutdannet PhD fra BIOVIT-fakultetet ved NMBU), forskning innen atferdsbiologi og dyrevelferd (Inger Lise Andersen, NMBU)

Data samlet i DigiPig kan gjøres tilgjengelig for en rekke aktører innen for landbruket, både innenfor produsent og leverandørleddet, og i ytterste ledd også for forbruker. På denne måten vil DigiPig kunne bidra til å øke tilliten til norsk svineproduksjon gjennom sin transparens, beskytte inntektsgrunnlaget til den norske bonden og bidra til innovasjon.

Det tekniske utstyret kan leies ut til bonden gjennom et selskap eid av samvirkeorganisasjonene. Andre aktører som har interesse og nytte av informasjonen, vil også bidra til å finansiere utstyret. Målet er at kostnaden for bonden skal være så lav som mulig.

Et brukervennlig system gir bonden løpende informasjon selv når han ikke er tilstede, han kan oppnå bedre tilvekst og slakteresultater, mer effektiv fôrutnytting og bedre kjøttkvalitet på grunn av mindre stress.
Kort sagt: bedre driftsstyring og bedre økonomi!

Etter fullført utprøving på gris, kan løsningen videreutvikles og tilbys alle husdyrproduksjoner i Norge. Norge er et foregangsland når det gjelder dyrehelsedokumentasjon, og nå har vi muligheten til å utvikle løsninger for å samle tilsvarende dokumentasjon på dyrevelferd. Et velfungerende norsk system vil bli et attraktivt produkt på det internasjonale marked som har stadig mer fokus på dyrevelferd.

Det unike ved ideen er at det vil lage løsninger som øker livskvaliteten til grisen, er nyttig for bonden men også for industri og varemottaksleddet. Vi har dybdeforståelse innen alle komponentene som inngår i systemet: mangeårig internasjonal forskningserfaring på atferd kombinert med  banebrytende innovasjon innen teknologi og markedsinnsikt helt fram til forbruker."

 

Published 24. januar 2019 - 13:33 - Updated 20. juli 2021 - 13:23

Løser ikke sultproblemet

Rapporten gir en for svak beskrivelse og forklaring på dagens tilstand, mener Haug. Hun påpeker at 820 millioner mennesker i verden sulter allerede i dag, i en verden hvor det er mer enn nok mat til alle.

– Hva er årsaken til det? Dette gir ikke rapporten noe godt svar på, sier hun.

Les mer i Bistandsaktuelt-artikkelen: 

Utviklingsprofessor om EAT-rapporten: For svak på politikk og økonomi

EAT-rapporten

Den globale matrapporten fikk stor internasjonal oppmerksomhet da den ble presentert sist uke. Eat-stiftelsen, som ble grunnlagt av den norske legen Gunhild Stordalen, har i samarbeid med det medisinske tidsskriftet Lancet gitt et oppdrag til 37 internasjonale eksperter. Ekspertene representerer en rekke fagfelt, og skulle svare på hva som må til for å fø jordas antatte befolkning på ti milliarder i 2050.

Published 22. januar 2019 - 15:21 - Updated 20. juli 2021 - 13:22

– Dette er en veldig spennende dag, hvor vi feirer en historisk utvidelse av universitetsparken, sier NMBU-rektor Mari Sundli Tveit.

Det er tidlig på morgenen 22. januar, og gradestokken holder seg solid på blå side. Kanskje ikke en tid på året som folk flest forbinder med gode parkopplevelser, men den slags stanser ikke NMBU og Statsbygg. Moderne parker skal kunne brukes året rundt. Så nå er parken pyntet med flotte fakler og bålpanner, studentkoret Over Rævne synger og publikum koser seg med nybakte hveteboller og dampende solbærtoddy.

Parken knytter oss sammen

NMBU-miljøet oser av forventinger om dagen. For hvert skritt kommer vi nærmere å ta det nye Veterinærbygget i bruk. Som en del av det nye campus-området skal det etableres 150 mål med ny park, og i dag fikk NMBU overlevert den første delen parkområdet: Uraksen syd.  

Området strekker seg fra «baksiden» av Urbygningen og ned til den gamle verkstedbygningen, som rives i disse dager. Når snøen forsvinner til våren, vil området preges av flotte stauder og en videreføring av Niagara-vassdraget som vil gå fra Andedammen og ned til den nye dammen «Lille Årungen» som skal etableres ved Veterinærbygningen.

– Universitetsparken knytter campus sammen. Den knytter folk sammen, enten de studerer eller jobber her eller bare er på besøk for å se på og bruke parkanlegget. Og ikke minst knytter parken sammen NMBUs helt unike kombinasjon av fag, sa rektor.

En allsidig park for forskning, utdanning, rekreasjon og opplevelser

Det nye parkdraget skal bidra til å knytte den nye delen av campus sammen med den eksisterende.

– Slike akser som knytter nytt og gammelt sammen er en lang tradisjon her ved NMBU. Uraksen representerer også nye muligheter for forskning, for eksempel gjennom tilknytningen til Landskapslaboratoriet. Her er dessuten forskningsbaserte løsninger tatt ut i praksis gjennom overvannshåndteringen, sa rektor.

Hun tror denne nye delen av parken vil bety mye for NMBU og universitetsparken i årene som kommer, og vil bidra til å endre vår opplevelse av campus Ås.

– Universitetsparken har alltid hatt denne flerdelte funksjonen. Den definerer universitetsområdet, den er et sted for gode opplevelser og rekreasjon, den er funksjonell og den er en viktig del av NMBUs infrastruktur for forskning.

Published 22. januar 2019 - 12:57 - Updated 20. juli 2021 - 13:21

Et nytt forsøk har vist at ved å gi et tilskudd av vitamin D, E og K, selen og omega-3 i til slakteokser et halvt år før slakting, økte andelen av disse næringsstoffene i kjøttet betydelig. Alle disse stoffene er viktige for oss mennesker, fordi de forebygger blant annet betennelser og kreft. I vårt vestlige kosthold er det ikke uvanlig å ha utilstrekkelig inntak av disse næringsstoffene.

─ Det er spesielt viktig for barn og ungdom, kvinner i fertil alder, gravide, eldre og syke, hvor det er vesentlig å ha optimalt inntak av næringsstoffer i kosten, sier ernæringsprofessor Anna Haug ved NMBU.

Nylig la Helsedirektoratet frem sin årlige rapport «Utviklingen i norsk kosthold», som viser at mengden fisk i kostholdet er på vei nedover, samtidig som mengden kjøtt er stabil. Anbefalingene har i mange år vært å spise to middager med fisk i uka, men det norske folk etterlever tydeligvis ikke kostholdsrådene i stor nok grad.

Professor og ernæringsfysiolog Anna Haug mener ekstra tilskudd av vitamin D, E, K, selen og omega-3 i sluttfôret til okser kan være en vei å gå for å øke mengden av næringsstoff som er viktig for human helse.

Foto
Gisle Bjørneby

Vi bør jo spise mer fisk, det vet vi, men å faktisk gjøre det er noe annet. En av grunnene til at vi bør spise mer fisk er at fisk er en god kilde til omega-3, selen og D-vitamin, som en del av oss får lite av gjennom kosten. Og selv om vi vet at vi burde, så endrer vi ikke så lett kostvaner. Kanskje det er på tide med en annen tilnærming, og gjøre kjøttet så sunt som mulig. 

─ For å få i oss næringsstoffene må de jo finnes i den maten vi faktisk spiser. Det hjelper ikke at det er mye av dem i den maten vi burde spist. Og vet vi ikke at vi får for lite av enkelte næringsstoff, så vet vi heller ikke at vi bør spise annerledes, sier Haug.

Tilfredsstiller EUs krav som god kilde til D-vitamin, K-vitamin og selen


Anbefalingen fra verdens helseorganisasjon WHO er å ikke spise mer enn 500 gram kjøtt pr uke. I Norge spiser en del menn mer, og kan med fordel redusere kjøttinntaket, men mange kvinner spiser mindre enn 500 gram pr uke. Uansett inntak, men spesielt for de som spiser lite kjøtt, er det ifølge ernæringsprofessoren viktig at kjøttet er så sunt som mulig.

Ved å tilføre næringsstoffene i de dosene som ble gitt i forsøket, vil kjøttet tilfredsstille EUs krav til å merke en matvare som god kilde til et næringsstoff. Det vil si at varen dekker 15 prosent av dagsbehovet for voksne. I tillegg er kjøtt en god kilde til blant annet jern, sink, vitamin B12 og proteiner.

Ifølge Professor og prosjektleder Bjørg Egelandsdal bør kjøttbransjen ta forskningen i bruk, slik at kjøttet kan merkes som en kilde til viktige næringsstoff.

Foto
Marcus Einarson Osen

─ Det er ikke enkelt å oppnå det å kunne merke en matvare etter EUs regler som god kilde til et næringsstoff. Men kjøttet fra forsøket tilfredsstiller kravene, og kan merkes som god kilde for D-vitamin, K-vitamin og selen, sier professor og leder av prosjektet: «Identifisering av det sunneste storfekjøttet», Bjørg Egelandsdal ved NMBU.

Forsøket bestod av to grupper med okser, en som fikk tilskudd i fôret i et halvt år før slakting, og en kontrollgruppe som fikk vanlig fôring. Det å gi storfe mineraltilskudd er ingen nyhet, og har vært praktisert i mange år, men kun for å dekke dyrets behov.

Hadde dyrene kunnet gå ute hele året så hadde de fått en del av disse næringsstoffene på en naturlig måte. Det er høyt innhold av omega-3 i de grønne plantene som de beiter på, og de får D-vitamin fra sola. Selen er det verre med fordi det er lite selen i jordsmonnet i Norden, derfor må dyrene i utgangspunktet ha tilskudd for sin egen helses skyld.

─ Å gi et tilskudd av selen i fôret er bra for dyrets helse, men den største gevinsten er at kjøttet er med på å tilfredsstille våre behov for næringsstoffet, sier Haug.

Oksene ble slaktet da de var ett år. Begge gruppene hadde normal tilvekst og ingen sykdom eller problemer under forsøket. Resultatene viste en betydelig økning i næringsstoffer: 200 prosent D-vitamin, 300 prosent E-vitamin og 100 prosent økning av K-vitamin i gruppen som fikk tilskudd. Økningen av selen var på 26 prosent. Omega 3-fettsyrene bidro til en positiv endring på 24 prosent i det vanligvis ugunstige forholdet med for mye omega-6 fettsyrer i forhold til omega-3 fettsyrer i kostholdet.

─Det  var særlig en positiv overraskelse at det var så lett å påvirke vitamin K  gjennom fôret, sier Egelandsdal.

Som forbruker kan du påvirke


I forsøket var merkostnaden rundt 200 kr pr okse for å gjøre kjøttet sunnere for forbrukeren. Berikes fôret bare med D- og K-vitamin er prisen 10 kr pr slakt.

Haug mener det er en liten sum å betale for et sunnere kosthold. Men endringer kommer ikke av seg selv, og det er i stor grad forbrukeren som er drivkraften bak endringer som dette. Når kjøttet kan merkes som god kilde til viktige næringsstoff, og forbrukeren har kunnskap om helsefordelene, har de en god grunn til å velge norsk kjøtt. 

På lik linje med at vi vet at appelsiner er en god kilde til C-vitamin, vil vi som forbrukere kunne velge kjøtt som vi vet er ekstra rik på vitamin D, E og K, selen og omega 3-fettsyrer.

─ Men da må vi ha tilgang til å kunne velge dette kjøttet, sier Haug.

 

Referanse: Anna Haug et al: “Feeding potentially health promoting nutrients to finishing bulls changes meat composition and allow for product health claims”.  Meat Science, November 2018 https://doi.org/10.1016/j.meatsci.2018.07.015

Published 21. januar 2019 - 10:23 - Updated 20. juli 2021 - 13:21

Antibiotikaresistens er et raskt voksende problem i verden og utgjør en alvorlig trussel mot global helse. Vi risikerer en fremtid uten effektive antibiotika, der infeksjoner som i dag regnes som ufarlige igjen kan få dødelige utfall. Selv om vi i Norge har et lavt forbruk av antibiotika, må vi fortsatt jobbe for å redusere forbruket og å bruke antibiotika riktig. 

– Overforbruk og bruk av feil typer antibiotika fører til utvikling av resistente bakterier som kan smitte fra dyr til mennesker. Det er derfor bra at veterinærene slutter opp om den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens. For nyutdannede veterinærer som har utdannelsen sin fra land med mindre restriktiv antibiotikabruk enn Norge er dette kurset viktig. Men det er veldig gledelig at det ikke bare er studenter og nyutdannede veterinærer som er interessert i dette nettbaserte kurset, sier Anne Storset, dekan ved Veterinærhøgskolen NMBU.

Nyttig for studenter og praktiserende veterinærer
Hovedmålgruppen for kurset "Bare når det trengs! Nettkurs i riktig antibiotikabruk til dyr" er veterinærstudenter, men også ferdig utdannede veterinærer kan ha nytte av å oppdatere seg på dette området for å sikre at de følger dyrehelsepersonell loven og veterinærers plikt til å utøve faglig forsvarlig virksomhet.

En del av nasjonal tiltaksplan
Kurset er gratis og er ett av tiltakene i Landbruks- og matdepartementet sin handlingsplan mot antibiotikaresistens. Det er laget i samarbeid mellom Mattilsynet, Den Norske Veterinærforening, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Statens legemiddelverk, Animalia og Veterinærinstituttet.

Published 18. januar 2019 - 10:49 - Updated 20. juli 2021 - 13:20

Mange unge ønsker å kutte ned på kjøttforbruket, men hva sier forskningen om hva de faktisk gjør?

En ny rapport fra OsloMet og NMBU viser at det er blant de unge vi finner flest som spiser kjøtt de fleste dagene i uka. Rapporten er utarbeidet i prosjektet FoodProFuture som ser på muligheten for produksjon og utnyttelse av norske proteinrike vekster. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd. NMBU leder prosjektet.

Så selv om mange unge sier de er interessert i å spise mindre kjøtt, skjer det noe på vei til matbordet.

– De sier det er lettere å variere og tilberede kjøttmiddager. Mange av de matrettene som er populære blant unge, inneholder kjøtt – som for eksempel taco, pizza og burgere, sier forsker Annechen Bahr Bugge ved SIFO på OsloMet.

Hun står bak den nye rapporten sammen med professor Frode Alfnes ved NMBU og SIFO.

De har sett nærmere på spisevanene våre og i hvilken grad vi er villige til å redusere kjøttforbruket. I tillegg har de sett på forbrukernes kunnskaper og holdninger til produkter med planteproteiner.

Rapporten baserer seg på en spørreundersøkelse hvor 1785 nordmenn har deltatt.

– De yngre er mer opptatt av å spise bærekraftig. Samtidig er det de eldre som faktisk spiser mest bærekraftig, sier Bugge.

Mest opptatt av egen helse

Den vanligste begrunnelsen for å bytte ut kjøtt med planteproteiner er hensyn til egen helse. 71 prosent av de som sa de ville redusere kjøttforbruket svarer det. Men forbrukerne har i økende grad blitt opptatt av å ta matvalg som heller ikke har negative konsekvenser for miljøet og dyra.

– Mange forbrukere viser interesse for flere plantebaserte produkter, men det er likevel lite som tyder på at vi står overfor en stor forandring i kjøttforbruket i Norge de nærmeste årene. Men det er et stort markedspotensial for plantebaserte produkter, spesielt blant ungdom, konkluderer Frode Alfnes.

Referanse:

Annechen Bahr Bugge og Frode Alfnes: Kjøttfrie spisevaner – hva tenker forbrukerne? SIFO oppdragsrapport nr. 14-2018.

 

Les hele saken om ungdom og kjøtt på forskning.no

Published 17. januar 2019 - 10:58 - Updated 20. juli 2021 - 13:19

Forskerne ved Veterinærhøgskolen undersøkte hundebæsj i jakten på parasitter som kan forårsake infeksjon i tarmene hos hunder. Denne infeksjonen kan overføres til mennesker fra forurenset vann eller grunn, som offentlige parker.

Forskning har fått stor oppmerksomhet i indiske aviser, og har også blitt omtalt i Times of India (engelsk).

I denne lenken finner du den nylig publiserte forskningsartikkelen som danner grunnlaget for den store medieinteresse. 

Published 10. januar 2019 - 11:09 - Updated 20. juli 2021 - 13:19