Et sammensatt forskerteam fra Skottland og Norge har målt og veid i gjennomsnitt 135 svalbardrein årlig i en periode fra 1994 til 2015, hver april måned. Studien viser at effekten av klimaendring sommer og vinter står i sterk kontrast til hverandre.

Bestanden er doblet i antall, men årsklasser av Svalbardreinsimler viser tendenser til vektnedgang på grunn av vanskeligere vinterforhold.

Dette danner bakgrunnen for et nytt NFR-finansiert forskningsprosjekt, ledet av NMBU. 

Bedre sommerforhold
I Arktis har klimaet endret seg raskere enn andre steder på kloden, og konsekvenser av klimaendringene er tydelige. Sommersesongen er blitt lengre og plantene har dermed lengre vektstperiode. Det gir godt med mat for Svalbardreinen om sommeren og dyrene har blitt tyngre om høsten. Populasjonen har doblet seg og dermed blir det enda flere om maten om vinteren.

Varmere vintre gir mindre individer
Nedbør over Svalbard vinterstid kommer nå oftere som regn enn før. Regnet fryser til is på bakken, og gjør det vanskeligere for reinsdyra å komme til mose og lav under isdekke. Tidligere var tundraen dekket av snø som reinen lettere kunne grave seg gjennom. Mat er altså blitt vanskeligere å finne. Kalver som fødes etter isingsvintre og somre med stor populasjon, er mindre av vekst. Denne laven vekten følger dem inn i voksenlivet og kan føre til at nye årsklasser av Svalbardrein blir stadig mindre av vekst.

Internasjonal pressedekning
Professorene Leif E. Loe og Erik Ropstad ved NMBU har bidratt i prosjektet, som resulterte i artikkelen Contrasting effects of summer and winter warming on body mass explain population dynamics in a food-limited Arctic herbivore. Den ble publisert i tidskriftet Global Change Biology tidligere i år, og ble plukket opp av internasjonal presse nå i desember:

Science: Reindeer are shrinking, because of warmer arctic temperatures 
The Guardian: Reindeer shrink as climate change in Arctic puts their food on ice 
The Sun: OH DEER!Scientists claim global warming is making reindeer smaller and lighter as winter rain ices up their grass
BBC News: Arctic reindeer shrinking say researchers

Nytt forskningsprosjekt
Studien følges opp i et nytt prosjekt "Trapped in a cold-adapted body: the causes and consequences of phenotypic change in a rapidly warming Arctic". 

I det nye prosjektet er også NMBU-forsker Richard Bischof med. Samarbeidspartnere inkluderer NINA, HiHm, James Hutton Institute, Université Lyon og University of Aberdeen.

En teori går ut på at den lavere kroppsvekten hos Svalbardrein vil ta seg opp igjen, etterhvert som klimaendringene gjør det enda varmere både sommer og vinter.

Reinsdyr på fastlandet er større, har slankere kropp og lengre ben.

Foto

Shutterstock

Antibiotikaresistente bakterier er blitt et alvorlig og verdensomspennende problem. Det er derfor et presserende behov for nye antimikrobielle midler. Bakteriociner er antibakterielle peptider som produseres av mange bakterier, og de representerer nye kilder til utvikling av antimikrobielle midler som kan drepe antibiotikaresistente bakterier.

Mange bakteriociner produseres av melkesyrebakterier og har tradisjonelt vært brukt som naturlige og trygge konserveringsmidler i mat og drikke. Detaljstudier av sammensetning, struktur og virkemåte er imidlertid påkrevd for at bakteriociner skal kunne utvikles til effektive og sikre antimikrobielle midler.

Bactericinenes reseptorer identifisert
Ovchinnikovs har studert en gruppe bakteriociner som ligner hverandre, men har ulike målspesifikasjoner. Lactococcin LsbB dreper for det meste laktokokker, mens enterocinene X og Ej97 angriper mer bredspektret. Enterocinene er mest effektive mot enterokokker, inkludert vancomycinresistente enterokokker, som er et stort problem ved behandling av infeksjoner i sykehus.

Ovchinnikov viste at denne gruppen bakteriociner har lignende 3D-struktur og at det er det C-terminale området på peptidkjedene som gjenkjenner målcellene. Reseptoren som bakteriocinene binder seg til for å drepe målcellen, er også identifisert. Det er en cellemebranbundet protease som er viktig for målcellen fordi den er involvert i cellens stressrespons. Den ervervede kunnskapen om bactericinenes reseptor i målcellen gjør det mulig å lage en strategi som effektivt utrydder ulike sykdomsfremkallende organismer (patogener) uten utvikling av resistens.

Nye bakteriociner identifisert
Gjennom doktorgradsarbeidet er det også identifisert og karakterisert et nytt bakteriocin fra Lactococcus garviae. Detnye bakteriocinet, garvicin KS, består av tre peptider som sammen danner en enhet med en potent og bredspektret antimikrobiell effekt. Ved hjelp av data-mining ble det funnet fem nye bakteriociner som ligner garvicin KS. Alle er dannet av tre peptider og har et meget bredt antimikrobielt spekter, inkludert mange antibiotikaresistente patogener og matforgiftningsbakterier (stafylokokker, enterokokker, streptokokker, Bacillus, Listeria). Garvicin KS viste seg å være det mest effektive i gruppen, og dette bakteriocinet er nå patentert som et antimikrobielt middel (United Kingdom Patent Application No. 1520255.9).

Kirill Ovchinnikov arbeider I laboratoriet

Foto

Andreza Duarte

Ubenyttet kilde
Studien har vist at bakteriociner er en uutnyttet kilde som kan utvikles til antimikrobielle midler med et stort potensiale både innenfor medisinsk behandling og for å sikre mattryggheten. Forskning på bakteriociner kan bidra til å løse nåværende og fremtidige problemer med mikroorganismer som er resistente mot antibiotika. Bakteriocinene er dessuten miljøvennlige da de ikke etterlater langvarige fotavtrykk sammenlignet med de fleste kjente antibiotika, og de er ikke giftige for mennesker og dyr.

Kirill Ovchinnikov disputerrte i desember 2016 for graden ph.d. ved NMBU, med avhandlingen «A study of leaderless bacteriocins, with focus on structure – function and receptor characterization».

Prosjektbasert læring
Utgangspunktet for denne læringsmetoden er såre enkel: Mange av dagens unge har aldri skrudd på en moped eller noe annet. Mange har aldri skiftet dekk på en bil engang.

Derfor tenkte Odd Ivar Lekang og Kristian Omberg at de skulle slå noen fluer i en smekk og lære bort fysikk, kjemi og matematikk, samt mekanikk ved å la studentene få i oppgave å ja, rett og slett skru fra hverandre og sette sammen igjen noe.

Odd Ivar Lekang gir engasjert råd og vink underveis.

Foto

Håkon Sparre, NMBU

Med møkk på fingrene
En gruppe valgte å skru en gressklipper-motor fra hverandre - og sammen igjen.

Her demonteres og monteres forbrenningsmotor til en gressklipper.

Foto

Håkon Sparre, NMBU NMBU

En annen gruppe var opptatt av gyro-effekten og kom selv med ideen om å se på og forsøke å lage et sykkelhjul uten gyroeffekt. For visste du at det er gyroeffekten som gjør at sykler står oppreist når vi tråkker?

Gyroeffekten studeres nærmere ved hjelp av et sykkelhjul.

Foto

Håkon Sparre, NMBU

En tredje gruppe valgte å ta for seg en vannpumpe som ble driftet av en el.motor.

Studentene lager en vannpumpe som driftes av en elektrisk motor.

Foto

Håkon Sparre, NMBU

En fjerde gruppe valgte Sterlingmotor. I en Sterlingmotor gjøres temperaturforskjell om til nyttig arbeid.

En femte gruppe gjorde om matolje til biodrivstoff.

Suksess
I høst ble dette gjennomført for første gang, og Lekang er fornøyd med hvordan det gikk av flere grunner:

- Denne måten å jobbe på gir mer ansvar til studentene. De må sjøl tenke ut hvordan de skal løse oppgavene, og bruke både hode og hender. De må søke opp kunnskap der de kan finne den, og vi er der kun for å gi råd og vink.

- Studentene fikk et lite budsjett og gikk i gang med å bygge små laboratorier, lage øvelser og teste sjøl.

Etter egen øvelse omgrupperes gruppene, slik at en fra hver gruppe lærer de andre studentene om sin oppgave og sammen skriver den nye gruppen en rapport.

- Dette kurset har gitt meg og studentene erfaring i å gjennomføre et praktisk og dynamisk faglig opplegg som vi også kan overføre til andre fag. Spesielt har vi sett at studentene jobber med stor entusiasme med prosjekter de har eierskap til. Det gjør at studentene legger inn en ekstra innsats.  

- Interessant er det også at vi ser en raskere erfaringsoverføring studenter imellom, spesielt fra studentene som har en praktisk bakgrunn (f.eks fagbrev).

- En bonusfaktor er at studentene får tilgang til forskjellige typer verktøy ved verkstedet og Eik idéverksted. Det er med på å akselerere læringsprosessen, rett og slett fordi det er gøy, sier en smilende Lekang.

Vi er omgitt av stoffer som forstyrrer hormonene våre, stoffer som både finnes i naturen og som er laget av mennesker. 

Både industrien og husholdningene slipper ut hormonforstyrrende kjemikalier. Klær, møbler, maling, bakepapir, kosmetikk og skismurning kan inneholde slike stoffer.

Kjemikaliene følger avfallet ut i naturen, der det kan bli tatt opp i næringskjeden.

Forskerne har kunnskap om stoffenes effekt hver for seg, men svært lite om hvordan kombinasjoner av disse stoffene påvirker helsen. 

Folkehelsen skal sikres
NMBU, Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet er tre av tolv institusjoner som gjennom fire år skal samarbeide i et internasjonalt prosjekt som skal undersøke effekten av slike stoffer hver for seg og i kombinasjon med hverandre.

− På verdensbasis trenger vi i dag flere forskere som kan vurdere effekten av potensielt farlige, naturlige og menneskeskapte hormonforstyrrende kjemikalier og deres blandinger, sier Lisa Connolly ved Queen`s University, Belfast. Hun leder forskningsprosjektet.

Hormonsystemet vårt styrer vekst, utvikling og fruktbarhet. Connolly vil undersøke hvordan kjemikaliene virker på disse viktige funksjonene. 

- Vi må også finne ut om disse stoffene kan forårsake sykdom ved å svekke gunstige bakterier i tarmen, sier hun.

Prosjektet har fått navnet Protected og er finansiert av EU med fire millioner britiske pund. Oppstart er januar 2017.

Vil utvikle tester og analyser
Det er ikke er tilfeldig at Norge er så sterkt representert i prosjektet, for her har forskning på hormonforstyrrende stoffer stått sterkt gjennom mange år, sier professor Erik Ropstad ved NMBU.

− Vi skal se på hvordan ulike blandinger av hormonforstyrrende stoffer påvirker hjernens utvikling og funksjon, sier Ropstad.

Forskerne vil kombinere kunnskap om naturen med eksperimentelle studier på dyr og tilnærmingern vil være helhetlig og tverrfaglig. 

Utvikling av gode tester og analyser er en del av prosjektet. Målet er å hindre eller minske eksponeringen for skadelige sammensetninger av kjemikalier. 

− Miljøforskning med fokus på menneskers helse har i de senere årene vært nedprioritert både i EU og i Forskningsrådet, Norge. Derfor er det ekstra gledelig at Norge er så tungt med i denne studien, sier Ropstad.

Miks av 100 gifter
Den norske forskningen baserer seg blant annet på den store mor-barn studien (HUMIS), hvor det er gjort målinger på en rekke miljøforurensende stoffer. Folkehelseinstituttet skal bruke data innsamlet i HUMIS i sitt delprosjekt:

− Vi ser at norske nyfødte kan være utsatt for en miks av over 100 ulike gifter. Da nytter det ikke å studere hvert stoff enkeltvis, fordi det er summen av effektene som er av betydning, sier Merete Eggesbø som leder delprosjektet.

Hennes forskningsgruppe har mye erfaring med nye statistiske metoder for å analysere cocktail-effekter.

De vil også bruke data fra Eggesbøs studie der de testet tarmfloraen til 600 barn i nyfødt- og småbarnsperioden.

Giftige bakterier
Forskere ved Veterinærinstituttet skal undersøke hvordan giftige cyanobakterier påvirker levende celler. Disse bakteriene, som før ble kalt blågrønnalger, kan oppstå både i drikkevann og i saltvann.

− Cyanobakterier skiller ut stoffer som har østrogenlignende effekt, men vi vet lite om hvilke kjemiske substanser dette dreier seg om. Vi ønsker derfor å finne ut mer og utvikle metoder for å analysere disse stoffene, sier Gunnar Sundstøl Eriksen. Han leder delprosjektet sammen med Chris O. Miles.

Forskningsrådet har blant 205 forskningsprosjektsøknader innenfor humaniora og samfunnsvitenskap gitt støtte til åtte prosent av søknadene, og Handelshøyskolens prosjekt var ett av dem. 

Paradis for de færreste

Det regner penger over skatteparadisene.

Foto

Shutterstock.com

Det er allerede kjent at verdens land går glipp av 3600 milliarder kroner i innbetalt skatter og avgifter (1).
OECD har beregnet at verdens land årlig går glipp av 2000 milliarder kroner som følge av multinasjonale selskapers overskuddsflytting. Årlig tap av skatt på skjulte formuer er rundt 1600 milliarder kroner (1).

Hvem er de?
I prosjektet vil professor Alstadsæter og hennes samarbeidspartnere Niels Johannesen, Københavns Universitet og Gabriel Zucman, UC Berkeley, vise hvem som faktisk unndrar skatt og flytter pengene til et annet land, et såkalt 'skatteparadis'. Når vi her snakker om 'hvem', så er det et statistisk 'hvem'; altså segmenter av befolkningen som det er sannsynlig at kan skjule overskudd eller formuer i skatteparadis

Gjennom tilgang til unike og avidentifiserte mikrodata fra skattemyndighetene i de skandinaviske land kan forskerne observere hvem som skjuler formuer i skatteparadis og analysere hvilke konsekvenser dette har for ulikhet. Målet er å kunne bruke resultatene til å utarbeide en modell som kan bidra til å avsløre ulovlig skatteunndragelse.

Bortgjemte penger fra enkeltland
Studien vil også avsløre hvor mye penger som blir gjemt bort fra hvert enkelt land i hele verden. Tidligere er omfanget beregnet per verdensdel og varierer fra 4% av finansformuen i USA og Asia, 10% i Europa, 22% i Latin-Amerika, 30% i Afrika og 50% i Russland. Nå vil summene som unndras fra hvert enkelt land bli kjent.

Svarene vil bringes til torgs
Prosjektet har en varighet på tre år og de første resultatene forventes å offentliggjøres i løpet av våren 2017.

1. Zucman, Gabriel: The Hidden Wealth of Nations, September 2015, University of Chicago Press.

De siste to og halvt årene har nærmere 60 klinikere og brukere jobbet for å totalrevidere og digitalisere nasjonale faglige retningslinjene for diabetes. Postdoktor Victoria Telle Hjellset, Seksjon for folkehelsevitenskap ved NMBU har vært i ledelsen av to av de ni arbeidsgruppene som har jobbet frem de nye.

– Det har vært en fullstendig faglig gjennomgang av retningslinjene, blant annet på grunn av ny kunnskap, og ønske om ny fokus på kommunikasjon, mestring og motivasjon. I tillegg er innvandrerperspektivet nå ivaretatt i alle underkapitlene. De nye retningslinjene foreligger bare i digital form og er spesialskrevet for å passe til det digitale formatet, forteller Hjellset. Særlig skal kommunikasjonen mellom lege og pasient ble enda bedre.

Nasjonale retningslinjer for hele verden

Hun har ledet referansegruppen som har jobbet med innvandrerperspektivet. Norge har innbyggere fra alle verdenshjørner, og ulike innvandrer grupper må behandles ulikt, både med tanke på behandling, tilpassing og hensyn som må tas.

– Blant etniske nordmenn er det cirka tre prosent som har type 2 diabetes, mens det hos innvandrergrupper med Indisk og Pakistansk bakgrunn i samme aldersgruppe er opp mot 40 prosent. Andre innvandrer grupper har imidlertid lavere forekomst av type 2 diabetes.

Forskjellene betyr at vi også må ha forskjellige måte å jobbe med dem på.

– Det kan være ulike tiltak innen tidlig intervensjon, annerledes screening, andre prøvetakinger og justert medisinbruk. Vi har gjennomgått store mengder forskning, og det er GRADE-metoden som er brukt for å utforme anbefalingene, sier Hjellset.

Først i Europa med retningslinjer for helsekommunikasjon

De nye retningslinjene inneholder et eget kapittel om helsekommunikasjon, noe som er en nyvinning både i Norge og Europa.

– Diabetesbehandlingen handler om mer enn medisiner og behandling. Vi er også avhengige av tillit og god kommunikasjon mellom pasient og behandler, sier Hjellset.

Retningslinjene beskriver i detalj blant annet hvordan helsepersonell i førstelinjen kan kommunisere med pasientene for å bidra til mestring og motivasjon.

– Vi prøver å lage rammer for «den gode samtalen». Retningslinjene er laget med et sterkt brukerperspektiv, med tilgjengelig språk, slik at lege og pasient kan slå opp informasjonen sammen og bruke det som utgangspunkt for samtalen, sier Hjellset.

Hun tror god helsekommunikasjon vil bli svært sentralt i fremtidens helsetjeneste.

– Jeg håper at vi nå kan utnytte det arbeidet vi har gjort med kommunikasjonskapittelet i retningslinjene for diabetes på andre felter også, avslutter Hjellset.

Forskningsrådets Bionær og Klimaforskningsprogrammer annonserte begge nye bevilgninger på tampen av forrige uke, og tre nye forskningsprosjekter ved NMBU ble tilgodesett. I tillegg har NMBU nylig fått støtte til et internasjonalt forskningssamarbeid.

Nye prosjekter skal videreutvikle bioøkonomien

BIONÆRs programstyre bevilger rundt 130 millioner kroner til syv spennende prosjekter som skal bringe bioøkonomien videre.

− Denne tildelingen går til store samarbeidsprosjekter som skal føre til mer ressurseffektiv og lønnsom bioproduksjon og -foredling tilpasset fremtidens klima. I tillegg er det bevilget midler til mindre, tematisk rettede prosjekter innenfor næringsmessig utnyttelse av restråstoff og biobasert avfall, sier BIONÆRs koordinator Trond Einar Pedersen i en sak hos BIONÆR om tildelingene.

NMBU-forskere har fått støtte til følgende forskerprosjekter fra BIONÆR:

Achim Kohler, Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT): «Bioconversion of low-cost fat materials into high-value PUFA-Carotenoid-rich biomass».

Anne Kjersti Uhlen, Institutt for plantevitenskap (IPV): «Innovative and Sustainable Exploitation of Plant Proteins in Future Food». Forskere tilknyttet prosjektet skrev nylig en sak for Aftenposten Viten hvor de beskrev nærmere noe av tematikken prosjektet vil berøre: «Skal det være en norsk åkerburger med havre og quinoa?»

Nytt forskningsprosjekt på Svalbardrein

Forskningsrådets program for klimaforskning annonserte nylig støtte til ti nye forskningsprosjekter og ett kompetanseprosjekt som skal forske på omstilling til et bærekraftig lavutslippssamfunn. I tillegg har fem nye prosjekter, hvorav et ved NMBU, fått støtte til "fri klimaforskning".

Til søknadsfristen for omstilling til et bærekraftig lavutslippssamfunn kom det inn 61 søknader for til sammen 619 mill. kroner til forskningsprosjekter. Av de utlyste 107 mill. kronene var 10 mill. kroner øremerket kompetanseprosjekter. Stort program for klima (KLIMAFORSK) har i samarbeid med programmene MILJØFORSK og SAMKUL bidratt med midler til utlysningen.

«Prosjekt 267613 ved NMBU skal se på årsak og konsekvenser av endringer i kroppsstørrelse hos Svalbardrein som en adaptiv respons på global oppvarming. De vil integrere metabolske og evolusjonære teorier for å identifisere fenotypiske endringer som adferd, morfologi og livshistorietrekk, og bruke flere moderne teknikker.»

Tittelen på prosjektet, som ledes av Leif Egil Loe ved Institutt for naturforvaltning (INA) er "Trapped in a cold-adapted body: the causes and consequences of phenotypic change in a rapidly warming Arctic ". Prosjektet skal se på årsak og konsekvenser av endringer i kroppsstørrelse hos Svalbardrein som en adaptiv respons på global oppvarming. Forskerne vil integrere metabolske og evolusjonære teorier for å identifisere fenotypiske endringer som adferd, morfologi og livshistorietrekk, og bruke flere moderne teknikker.

Les mer om prosjektet hos INA.

Internasjonalt forskningssamarbeid

I tillegg til dette fikk Harsha Ratnaweera ved IMT nylig innvilget finansiering fra NFR INPART til prosjektet “International partnership on membrane processes for research and educational excellence – MEMPREX”. Prosjektet bygger på etablert samarbeid mellom partnere i Norge, USA, Canada, Kina og Japan, med støtte bl.a. fra SiU High North Programme.

INTPARTs styreutvalg innvilget i år 20 prosjekter for samarbeid med fremragende partnere og partnerinstitusjoner i prioriterte samarbeidsland. Styreutvalget la vekt på at partnerskapene viser god integrering av utdanning og forskning, og at porteføljen etterstreber faglig balanse

Lørdag 10. desember blir Colombias president, Juan Manuel Santos, tildelt Nobels fredspris for sin innsats for å få slutt på landets 52 år lange væpnede konflikt. Prisen overrekkes under en seremoni i Oslo Rådhus.

Men det er flere former for fred som må fremforhandles om Colombia skal få reell fred, påpeker NMBUs Colombia-eksperter.

Fredsavtalen mellom den colombianske regjeringen  og FARC (Colombias revolusjonære væpnede styrker), som ble enstemmig vedtatt av det colombianske Senatet og Representantkammeret forrige uke, er bare en av flere «fredsavtaler» som må på plass om Colombia skal lykkes med reell forsoning.  

Hvis man lykkes med den «territoriale» fredsavtalen som nå er vedtatt må tidligere geriljakrigere reintegreres i samfunnet - noe som vil skape store politiske utfordringer. Parter som tidligere kynisk har ført folk bak lyset og begått store overgrep mot hverandre må lære å leve med og stole på hverandre igjen.

Dessuten har Colombia store økonomiske og miljømessige utfordringer som også må adresseres. Disse omfatter alt fra hvor integrert narkotikahandel og kriminalitet er i landets økonomi, til store miljøkonflikter knyttet til den massive utvidelse av gruve- og energisektoren som spesielt har rammet urbefolkningen i landet.

I en kronikk i dagens Aftenposten, "Fredsprisvinneren er like mye en hauk som en due", beskriver NMBUs John-Andrew McNeish og Erika Rojas disse utfordringene nærmere. Kronikken er en forkortet versjon av en mye lengre engelsk tekst som kan leses i sin helhet på Noragric bloggen: "Brokering Peace, Piece by Piece".

NMBU har flere forskere som har jobbet mye med Colombia og temaer knyttet til landets økonomiske og sosiale dynamikk som kan kommentere Colombias utfordringer på veien mot fred:

I disse dager annonserer Forskningsrådet hvilke formål som får en del av de 943 millioner kronene de i år gir til Fri prosjektstøtte (FRIPRO) .

«Innenfor fagområdene medisin, helse og biologi (FRIMEDBIO) og matematikk, naturvitenskap og teknologi (FRINATEK) er det innvilget til sammen 43 forskerprosjekter, 32 unge forskertalenter og 10 mobilitetsstipend i FRIPRO. I uke 50 vil 264 millioner kroner bli tildelt prosjekter innenfor humaniora og samfunnsvitenskap (FRIHUMSAM),» skriver Forskningsrådet på sine nettsider.

NMBU får innvilget støtte til fire nye forskerprosjekter fra FRIMEDBIO, og et arrangement fra FRINATEK.

Støtte til forskerprosjekter fra FRIMEDBIO

Fagkomiteen for medisin, helse og biologi (FRIMEDBIO) tildeler 428 millioner kroner til 53 prosjekter. NMBU-forskere har fått støtte til følgende forskerprosjekter:

Torbjørn Haugaasen, Institutt for naturforvaltning (INA): «Impacts of tropical agriculture on biodiversity across spatial scales»

Gro Amdam, Institutt for naturforvaltning (INA): «Launching the first vaccination programs for a beneficial, pollinating insect.»

Vincent Eijsink, Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM): «Unravelling the secrets of oxidative biomass decomposition»

Christiaan van der Schoot, Institutt for plantevitenskap (IPV): Branching Out: «Unravelling the Molecular Control of Communication»

Les også: God uttelling for INA i siste FRIPRO-tildeling

Konferansestøtte fra FRINATEK

Fagkomiteen for matematikk, naturvitenskap og teknologi (FRINATEK) tildeler 251 millioner kroner til 32 prosjekter.

Ved NMBU får Roland Kallenborn, Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, innvilget arrangementsstøtte til « International Conference on Chemistry and the Environment».

Prosjektene skal starte opp i 2017.

Innstramningene i plan- og bygningsloven til tross: statistikken fra Statistisk sentralbyrå viser at antall dispensasjoner har økt de siste ti årene. Reglene for hva som skal til for å få dispensasjon åpner for bruk av skjønn. Ingen har krav på dispensasjon, reglene er uklare og skjønnet varierer fra kommune til kommune.

Det fører til at det er mange som har meninger om hvem som får og hvem som ikke får dispensasjon. Har det egentlig noe å si hvem du er og hvilken posisjon du har i samfunnet når kommunen avgjør om du skal få dispensasjon eller ikke? Hva påvirker kommunenes og saksbehandlernes vurdering av saken?

Som et ledd i sitt forskningsprosjekt «Fast eiendom i endring» har stipendiat Leikny Gammelmo ved seksjon for eiendom og juss spurt kommunale saksbehandlere i 237 norske kommuner hva de legger vekt på når de behandler dispensasjoner etter plan og bygningsloven. Undersøkelsen viser at saksbehandlerne selv sier at de legger mest vekt på prinsippet om likebehandling.

– En stor andel av saksbehandlerne svarer også at de vektlegger politiske prioriteringer tungt i sin behandling av dispensasjonssøknader. Svært få svarer at søkerens rolle og posisjon i samfunnet spiller særlig stor rolle, sier Gammelmo

Hva påvirker saksbehandlingen i administrasjonen?*

* flere svar mulig

Disse tallene ble nylig offentliggjort i en fagfellevurdert artikkel, skrevet av Gammelmo, i fagtidsskriftet Kart og Plan (vol. 76) nr. 3-2016.

Dispensasjoner til glede og forargelse

Gammelmo peker på hvordan dispensasjoner har klare fordeler og ulemper.

På den ene siden er dispensasjonsmuligheten en god anledning for kommunene til å tilpasse vedtakene sine til å passe best mulig inn i lokalmiljøer når det gjelder særskilte situasjoner, innbyggernes ønsker, politiske mål og kommunenes utforming. På den andre siden gir dispensasjoner mulig grobunn for mistenksomhet og mistillit. Det er nemlig ikke lett å gi en god oversikt over hvor det er gitt dispensasjoner og ikke.

– Dispensasjoner blir ikke markert på kartet og forandrer heller ikke planverket. Det kan skapes rykter og misforståelser om hvor lett eller vanskelig det er å få dispensasjon i en kommune, sier Gammelmo

Mange har ulike meninger om kommunale saksbehandlere, og en del blir kanskje litt overrasket eller lattermild når de i denne saken leser hvordan saksbehandlerne selv sier at de nesten ikke vektlegger søkers rolle og posisjon i samfunnet i sin saksbehandling.

Dette tillitsgapet er en utfordring som kommunene må ta på alvor og prøve å vise åpenhet og likebehandling for å skape og opprettholde et godt rykte.

– Et element som kunne bidra, er dersom de dispensasjonene som er gitt fremkommer i kommunens kartløsninger. På den måten vil kartene i større grad ligne på virkeligheten, og det vil være lettere for befolkningen å sjekke hvem som faktisk får og ikke får innvilget dispensasjon, sier Gammelmo

Kommunene kan bruke skjønn

Helt siden den første plan- og bygningsloven ble vedtatt i 1965 har loven gitt kommunene anledning til å gi dispensasjon fra lovverk, kommuneplaner og reguleringsplaner etter en del kriterier. Dette er et virkemiddel som kommunene har benyttet seg flittig av opp gjennom årene.

Kanskje for flittig, for da loven ble revidert i 2008 ble det gjort et forsøk på å heve terskelen for å gi slike dispensasjoner. Nå settes det blant annet klarere krav til at kommunene gjør «en helhetlig vurdering» av alle momentene i saken, i tillegg til en vurdering av om hensynet bak bestemmelsen blir «vesentlig tilsidesatt» dersom man godkjenner søknaden.

Liten effekt av innskjerpingen

Innskjerpingsforsøket fra 2008 har så langt hatt liten effekt. Tvert om viser tall fra Statistisk Sentralbyrå at det har vært en økning i dispensasjoner de siste ti årene. Blant annet ser vi at dispensasjoner for bygninger i LNF-områder (Landbruks-, natur- og friluftsformål) i femårsperioden frem til 2014 økte med 13 prosent.

– Det kan tyde på at selv om de formelle reglene har endret seg, så har ikke de uformelle endret seg i samme takt. Administrasjonens vurderinger og lokalpolitikernes prioriteringer gjør at dispensasjonsbruken ikke ser ut til å synke, sier Gammelmo.

"Import av gatehunder lar seg dessverre ikke gjennomføre på en trygg måte," skriver veterinærer ved NMBU Veterinærhøgskolen i en kronikk hos Forskning.no.

"Flere veterinærer har uttrykt bekymring, blant annet i NRK Ytring. Vi som jobber ved NMBU Veterinærhøgskolen deler denne bekymringen og stiller oss bak de anbefalingene som har kommet om å hjelpe gatehundene der de er. På den måten kan flere bli hjulpet, samtidig som risikoen for spredning av alvorlige smittsomme sykdommer til Norge blir vesentlig redusert," skriver de.

Les hele kronikken her.

 Relaterte personer: Malin Oscarson og Annelin Bjelland 

Audun ble tildelt prisen på hundre tusen kroner under Investordagen på Campus Ås 1. desember. Idékonkurransen, som arrangeres av NMBU Technology Transfer Office, er en konkurranse for forskere, studenter og andre ansatte som har sitt arbeidssted på Veterinærinstituttet, NIBIO, NOFIMA og NMBU.

I konkurranse med 38 bidrag var det idéen til Audun som juryen mente hadde størst potensiale. Juryen mente at Auduns idé har potensial til å løse flere av miljøutfordringene samtidig, på en billig og bærekraftig måte. Ved å bruke avfall fra marin oppdrettsnæring til hydroponisk produksjon av bær og grønnsaker løses tre ting på en gang:

• Forurensende avføring fra oppdrettsnæringen blir brukt som gjødsel
• Avfallsvannet blir renset i den samme prosessen
• Denne måten å dyrke på gjør det mulig å dyrke tettere og i mange etasjer, noe som gir en mye større avkastning pr. kvadratmeter enn det som er mulig i dag.

Fikk idéen i vår
Audun startet på masterprogrammet i entreprenørskap og innovasjon ved NMBU i høst, men kan fortelle at han fikk idéen når han fullførte bachelorstudiet ved NTNU i vår.

- Jeg begynte å jobbe med idéen våren 2016, mens jeg studerte samfunnsøkonomi med en profil innen produksjonsledelse. Under studietiden ble jeg etter hvert veldig interessert i hydroponi (arten å dyrke planter i vann), og bestemte meg for å ta ideen videre.

Valgte studium for å utvikle idéen
Audun forteller at han valgte masterprogrammet i entreprenørskap og innovasjon ved NMBU fordi han ønsket et fagmiljø der det var mulig å ta idéen videre.

- Med tanke på utvikling av idéen var det åpenbart for meg at det var NMBU jeg måtte til. Jeg visste at dette var et stort nok fagmiljø som kunne hjelpe meg videre. Masterprogrammet valgte jeg på bakgrunn av min egen interesse innen forretningsutvikling, og fordi jeg her kunne få den riktige kompetansen til å bygge videre på idéen.

- Miljøet på NMBU er svært åpent, og jeg opplever at mange er interessert i idéen min. For min del var det veldig enkelt å komme hit som student, og ta kontakt på tvers av de ulike fagmiljøene. Det finnes en vanvittig bredde i de forskjellige miljøene, som gjør at jeg har tilgang til all den kompetansen jeg trenger. På NMBU er miljøet stort nok til å skape mange idéer, og samtidig lite nok til at disse lar seg gjennomføre, sier Audun.

Testing og videreutvikling
På spørsmålet om hvordan han har tenkt å bruke pengepremiene og studietiden videre for å videreutvikle idéen, forteller Audun at det er mye testing som må gjennomføres før idéen er ferdig utviklet.

-  Testingen fremover vil jeg gjøre her på NMBU. Kompetansen jeg får gjennom masterprogrammet i entreprenørskap og innovasjon bruker jeg aktivt for å forstå hvordan jeg kan bygge opp egen bedrift. I tillegg til masterprogrammet vil jeg også aktivt oppsøke ulike fagmiljøer på campus, og da spesielt forskere som kan gi meg innspill på hvordan jeg kan jobbe videre.

- Målene for 2017 blir å hente inn mer informasjon samt å avdekke de kritiske faktorene som må være på plass for å få dette til å fungere. Jeg har lyst til å teste ut de kritiske faktorene i praksis. Dette krever kapital, og da kommer premiepengene jeg fikk gjennom Idékonkurransen svært godt med, avslutter han.

Klimaendringene forventes å føre til en økning i ekstreme hendelser som tørke, flom og sykloner. Tradisjonell humanitær bistand fokuserer først og fremst på kortsiktig bistand i kjølvannet av katastrofer. Men denne tilnærmingen løser verken de underliggende årsakene til sårbarhet eller støtter tilpasning til et klima i endring.

Hva skal til for å få en tettere tilknytning mellom utforming av politikk rettet mot klimaendringer og humanitært arbeid i kriser? Forskningen viser til følgende viktige funn:

• Sårbarhet er kompleks, dynamisk og spesifikk for hver situasjon, og kan variere sterkt mellom individer selv innenfor samme landsby. Dette krever at humanitært arbeid er basert på en god forståelse av miljømessige, sosiale og politiske faktorer som former sårbarhet.
• Det er viktig å redusere disse underliggende årsakene til sårbarhet - inkludert konflikt, økonomiske ulikheter og tilgang til land i tillegg til klimatiske faktorer – for å få til langsiktig bærekraftig tilpasning. Dette betyr at humanitært arbeid i større grad må forstås som en del av lokale utviklingsprosesser i et område, og en slik forståelse må gjenspeiles hvordan humanitær bistand utformes.
• Ujevne maktrelasjoner er en spesielt viktig driver av sårbarhet på lokalt nivå. Humanitær bistand blir både påvirket av – og påvirker – slike maktrelasjoner. Fordi enhver bistand alltid vil påvirke den lokale konteksten er slike tiltak aldri er nøytrale.
• Dårlig utformet humanitære tiltak kan forsterke lokale ulikheter og sårbarhet. Også humanitære programmer som primært er konstruert for å svare på akutte humanitære behov, må ta langsiktige sårbarhetsmønstre i betraktning.
• Beredskap og planlegging er nøkkelen for å unngå langvarige kriser og sikre tidlig respons. Investering i kriseforebygging og beredskap lønner seg. Kunnskap om lokal sårbarhet før kriser inntreffer, kjøper tid og er nøkkelen til gode humanitære responstiltak.
• Det er flere inngangsporter for langsiktig reduksjon av sårbarhet gjennom humanitært arbeid: humanitære organisasjoner jobber direkte med sårbare befolkninger og ofte stor forståelse av lokale kontekster. I økende grad kobler også humanitære organisasjoner kortsiktig med mer langsiktig bistand. Likevel hemmes langsiktig arbeid av hvordan humanitært arbeid er finansiert og organisert.

Disse konklusjonene bygger på studie av ulike humanitære tiltak og prosjekteri syv land i Afrika og Asia, inkludert Etiopia, Kenya, Malawi, Zambia, Nepal, Bangladesh og Pakistan.

Prosjektet har blitt gjennomført med samarbeidspartnere i Norsk Røde Kors, Utviklingsfondet, Røde Kors Klima Centre (Nederland), Mekelle University (Etiopia), COMSATS Institute of Information Technology (Pakistan) og institutt for utviklingsstudier i Brighton (Storbritannia).

1. og 2. desembe ble det holdt en konferanse om temaet på Felix konferansesenter i Oslo

Investordagen er en møteplass for bedrifter som springer ut fra Ås-miljøet. I forkant var det utlyst en idékonkurransen for forskere, studenter og andre ansatte som har sitt arbeidssted på Veterinærinstituttet, NIBIO, NOFIMA og NMBU. 

Konkurransen arrangeres av NMBUs Technology Transfer Office for tiende året på rad og det har aldri kommet inn så mange bidrag som i år. Investorer kunne praktisk talt boltre seg i interessante innovasjonsprosjekter fra Campus Ås.  Det kom inn totalt 39 ideer til idekonkurransen, hvorav 27 ideer var fra studenter og 12 ideer var fra forskerne. Flere av ideene ble presentert på Investordagen.

Her er prisvinnerne:

Audun Stranden
masterstudent i entreprenørskap og innovasjon ved Handelshøyskolen
1. plass for ideen med størst potensial

Audun Stranden vant første premie i idékonkurransen på Investordagen. Her med juryen rundt seg.

Foto

Mette Risbråthe

• Forurensende avføring fra oppdrettsnæringen blir brukt som gjødsel
• Avfallsvannet blir renset i den samme prosessen
• Denne måten å dyrke på gjør det mulig å dyrke tettere og i mange etasjer, noe som gir en mye større avkastning pr. kvadratmeter enn det som er mulig i dag.

Dzung Diep
professor ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap
Delt 2. plass

Dzung Diep vant delt 2. plass i idékonkurransen på Investordagen.

Foto

Mette Risbråthe

Forskerne har vist at ved å bruke bacteriosiner, kan de bekjempe bare én spesifikk sykdomsfremkallende bakterie i kroppen, uten å samtidig drepe andre bakterier kroppen har bruk for.

Antibiotikaresistens er i dag et problem som gjør at vanlige antibiotika ikke lenger fungerer fordi bakteriene blir resistente. Dette prosjektet har derfor et stort kommersielt og samfunnsnyttig potensial, både for human- og veterinærmedisin.

EcoCentric Innovation
ved Monty Hatfield, Carl Magnus Engelstad og Håvard Hansgård fra Institutt for matematiske realfag og teknologi og Handelshøyskolen
Delt 2. plass

EcoCentric fikk delt 2. plass i idékonkurransen på Investordagen 2016.

Foto

Mette Risbråthe

Turpal Atabaev
masterstudent ved Institutt for matematiske realfag og teknologi
Den mest kreative og nyskapende ideen

Turpal Atabaev vant pris for mest kreative og nyskapende idé under Investordagen.

Foto

Mette Risbråthe

– Dette er et viktig satsingsområde for rektor, sier Elin Børrud, som fra 1. januar er konstituert som prorektor for utdanning ved NMBU. Hun skal lede det sentrale studieutvalget og følge opp rektors fagpolitiske satsningsområder innen utdanningsfeltet frem til sommeren.

Et viktig arbeidsområde blir å satse videre med arbeidet med kvalitet i utdanningen, et arbeid som har foregått på NMBU i en årrekke. I år fikk for eksempel Institutt for plantevitenskap tildelt Utdanningskvalitetsprisen 2016 for sitt årelange arbeid med undervisningen innen agroøkologi. Og da NOKUT annonserte muligheten for å søke om å få etablere «Sentre for fremragende utdanning» var så mange som fire utdanningsprosjekter ved NMBU gjennomarbeidet nok til å sende inn søknad. 

–  Her er det mye godt arbeid å bygge videre på, sier Børrud.

Undervisning på tvers av disipliner

Hun ledet arbeidet med søknaden om å få etablere «SITRAP - Centre for Integrated and  Transdisciplinary Education in Planning» ved Institutt for landskapsplanlegging (ILP). Av fire søknader fra NMBU var det denne søknaden som gikk til finalen i konkurransen.  Visjonen til SITRAP er å utdanne en ny generasjon planleggere som ikke bare skal planlegge, men også ta en ledende rolle i å gjennomføre det grønne skiftet.

– Denne søknaden havnet i finalen, Ikke bare fordi det var en god senteridé, men også fordi den dokumenterte hvordan vi ved ILP har jobbet med kvalitet på tvers av fagområder i mange år. Den dokumenterte også hvordan undervisningen er både forskningsbasert og praksisrettet og samarbeider med eksterne samarbeidspartnere. Det er veldig gledelig at komiteen har lagt merke til at ILP gir bra undervisning og verdsetter at vi at vi har ambisjoner om å gjøre utdanningene våre enda mer relevante for samfunnsutviklingen, sier Børrud.

Hun legger til at også de tre andre søknadene fra NMBU, «CESEM  - Centre of Excellence in Statistics  Education and Metacognition»,  «CEALS - Centre for Excellence in Action Learning for Sustainable Development» og «C3E – Centre for excellence in Entrepreneurship Education» (i samarbeid med Universistetet i Oslo) inneholder mange interessante elementer som absolutt bør videreutvikles.

Vil skape noe nytt og visjonært

Dessverre nådde ikke NMBUs søknader helt opp i den tøffe konkurransen om å få etablere senter for fremragende utdanning i denne omgangen. Juryen peker på hvordan det eksterne konsortsiet med samarbeidspartnere fremstår som en meget interessant styrke og at prosjektets visjoner var godt forankret blant NMBUs ledere, men at det nok må jobbes mer med å skape en felles forståelse og forankring av prosjektet og tanken om transdisiplinær undervisning i hele organisasjonen

– Vi har fått en grundig og gjennomtenkt tilbakemelding fra juryen, og jeg synes vurderingene deres er god og rettferdig. Å implementere en god ide krever en modningsprosess. Vi fikk råd om å vente med å sende inn søknaden til neste utlysning, men valgte heller å sette inn en «råspurt» i søknadsskrivingen. Vi var kjempehappy som fikk det til, at den gikk videre til finalen, var en skikkelig opptur for alle som hadde bidratt i skriveprosessen.  Nå håper jeg det er mulig å starte en god modningsprosess, sier Børrud, som gleder seg til å jobbe videre med dette feltet i rollen som prorektor.

– Nå skal vi jobbe videre med tankene. Ikke nødvendigvis i form av et eget senter ennå, men vi skal skape som bygger på idéene bak alle søknadene fra NMBU. Vi bør få til noe som er mer enn den ordinære undervisningen, et rammeverk som kan hjelpe oss til å bli enda bedre. Noe nytt og visjonært som har stor innflytelse på måten forskere forstår undervisning og måten studentene oppfatter sitt læringsansvar, sier Børrud.

Dette er noen av spørsmålene som FRIPRIO Toppforsk-midler skal bidra til å finne svar på.Forskningsrådet og forskningsinstitusjonene gir til sammen én milliard kroner til 46 prosjekter i FRIPRO Toppforsk. Hvert prosjekt får mellom 15 og 25 millioner kroner over fire til fem år. FRIPRO Toppforsk er et spleiselag mellom universitetene eller andre forskningsinstitusjoner og Kunnskapsdepartementets midler via Forskningsrådet. Årets fellesløft er det tredje spleiselaget i Fri prosjektstøtte.

Mer kunnskap om relasjonen parasitter-vert

Forskningsprosjektet "Parasites and host behaviour: Co-evolution from genotype to phenotype", skal se på hvordan parasitter påvirker vertsdyrenes atferd.Mange parasitter overføres mellom ulike vertsdyr ved at infiserte dyr fanges og spises av rovdyr, som fungerer som parasittens sluttvert.

- Etter hvert har vi blitt klar over at parasitten ikke bare haiker passivt og snylter på sine mellomverter, de påvirker også i mange tilfelle dyrenes atferd slik at de blir mer uforsiktige og dermed lettere å fange. Dette øker sannsynligheten for at parasitten får fullført sin livssyklus, forklarer NMBU-forsker i mattrygghet og infersjonsbiologi Øyvind Øverli, som skal lede forskningsprosjektet. 

Den encellede parasitten Toxoplasma, som har sitt sluttstadie i kattedyr og spres med avføring fra katt, er et mye omtalt eksempel. Mus som smittes av denne mister helt sin fryktrespons og blir i stedet faktisk tiltrukket av lukten av katter. Mennesker kan også få den i seg, og blir da for eksempel mer uforsiktige i trafikken og mindre skeptiske til fremmede ifølge rapporter. Det fins også mange eksempler i andre dyrearter, for eksempel parasittert fisk som beveger seg nær vannoverflaten for så bli spist av fugl.

Parasitter som hermer vertens gener

-  I Toppforsk-prosjektet som nå startes opp, vil vi se på hvordan det er mulig at parasitter utvikler evnen til å påvirke nervesystemet til høyerestående dyr som står langt fra parasittene i utviklingsrekka. Prosjektet tar utgangspunkt i at parasitter ofte hermer gener som skal hindre at vertens immunsystem aktiveres. Det ser altså ut til at denne evnen også gjelder gener som påvirker nervesystemet. Dette har både grunnforskningsmessig betydning for å forstå evolusjonen av det tette forholdet mellom parasitt og vert, og praktisk betydning for å forstå utviklingen av en rekke sykdommer. Toxoplasma er for eksempel knyttet til schizofreni hos mennesker, sier Øverli.

Ny kunnskap om parasitter og sykdom

Han er svært glad for tildelingen og håper å kunne få etablert en forskergruppe som kan være ledende også internasjonalt.

- Det er gledelig å oppnå den anerkjennelsen en slik prestisjetung tildeling gir, både fra Forskningsrådet og fra NMBU. Forskningsrådet har evaluert prosjektet sammen med internasjonale eksperter, mens NMBU også er inne og støtter prosjektet finansielt. Hensikten med disse prosjektene er muligheten til å etablere en internasjonalt ledende forskergruppe. En slik mulighet giper enhver forsker med glede. Fremforalt har jeg tro på at prosjektet vil bringe ny grunnleggende viten om hvordan parasitter og infeksjonssykdommer styrer nervesystemets funksjon og livsløpet til dyr og mennesker. Dette er faktorer som potensielt kan forklare mye av det naturvitenskapen sliter med å takle i dag, som for eksempel en del psykiske lidelser. Samfunnet betror oss med store midler. Det blir spennende og utfordrende å bygge opp denne, sier Øverli.

Professor i internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric) Tor Arve Benjaminsen.

Foto

Håkon Sparre

- Det er hyggelig å få en slik anerkjennelse. Rent økonomisk innebærer det også gode inntekter til Noragric. I tillegg betyr det at jeg kan konsentrere meg om forskning noen år uten å måtte tenke på nye søknader, sier NMBU-professor Tor Arve Benjaminsen.

Han skal lede forskningsprosjektet "Greenmentality: A Political   Ecology of the Green Economy in the Global South". Ved hjelp av en rekke casestudier i Øst-Afrika og India skal prosjektet på hvilke typer av styring den grønne økonomien leder til i det globale sør. Hvordan påvirker den grønne økonomien det rurale produksjonssystemet, og hvordan svarer den rurale befolkningen på den grønne økonomiens utvikling?

NMBU-professor Thomas Rohrlack.

Foto

UiO

– Å redusere tilgang til næringsstoffer anses å være et effektivt tiltak mot algeoppblomstringer. Våre resultater peker imidlertid på et mer sammensatt bilde, hvor klima, parasittisme og evolusjon spiller en viktig rolle og hvor dårlige vekstforhold kan fremme algeoppblomstringer, sier NMBUs professor i ferksvannsøkologi, Thomas Rohrlack.

Live-studier og labbeksperimenter

Parasittisme og evolusjon i giftige alger kan ikke studeres med mikroskop. Studiene som nå er blitt gjennomført av blågrønnalgene bygger derfor på genetiske og biokjemiske metoder utviklet av forskere ved NMBU og Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA).

– Mellom 2008 og 2014 gjennomførte vi feltstudier i åtte norske innsjøer. Særlig viktig var Steinsfjorden, Gjersjøen og Kolbotnvannet på Østlandet. Vi har også gjennomført tallrike labbeksperimenter med organismer fra disse innsjøene. Alt i alt snakker vi om 12 års forskningsarbeid, sier Rohrlack.

Han understreker at arbeidet som nå foreligger bygger på erfaring, data og organismer som andre forskere har samlet inn, inkludert NIVA-forskerne Olav og Randi Skulberg.

Parasitter ga Eureka

Rohrlack forteller at innsjøene som ble undersøkt ble overvåket i årevis uten at forskerne fikk innsikt i hvordan dannelsen av oppblomstringer fungerer.

– Først da vi inkluderte parasittisme i analysen falt mye på plass. Det betyr ikke at vi har svar på alt. Men vi vet nå at en forvaltning av giftige alger må ta hensyn til samspillet mellom algenes vekstforhold og algenes vekselvirkninger med andre organismer, sier Rohrback.

Forskningsresultatene viser nemlig at algenes forsvarssystem mot parasitter ikke er perfekt fordi parasittene kan tilpasse seg. Det tvinger algene inn i et evolusjonært kappløp med parasittene.

– Noen av de stoffene som inngår i algens forsvarssystem, er svært giftige Det er disse stoffene som gjør at oppblomstringer av blåalger ofte er farlige for mennesker, forklarer NMBU-professoren.

Klima en avgjørende faktor

Forskerne fant videre at temperatur i vannet er med på å avgjøre hvorvidt algene kan vokse uten å bli angrepet av parasitter. Når temperaturen i vannet er mellom fem og 12 grader, kan blåalgen vokse uten å bli angrepet av parasittene.

– Med et varmt klima, som det vi for eksempel finner på Vestlandet, tvinges blåalgen inn i et kappløp med parasittene. Resultatet blir sporadiske algeoppblomstringer av variabel lengde.

Det blir imidlertid nødvendigvis bedre der klima er kaldt.

– Et kaldere klima gjør at blåalgen vokser saktere og uten at det er noe kappløp med parasitter. Derfor er det lite tap av biomasse. Dette lave tapet av biomasse kan imidlertid føre til at det dannes langvarige oppblomstringer til tross for dårlige vekstforhold, sier Rohrlack.

Nivå av næringsstoffer kan være avgjørende

Det langvarige forskningsprosjektet har gitt mer kunnskap om det kompliserte samspillet mellom parasittisme, klima og næringsstoffer i forbindelse med algeoppblomstringer. Strategien med å redusere tilgang til næringsstoffer for å begrense algeoppblomstring, kan vise seg å ha motsatt virkning:

– I utgangspunktet vil lite næringsstoffer i vannet gi en lav veksthastighet av alger. Likevel, uten parasittisme kan algene danne oppblomstringer til tross for at veksten begrenses av næringsstoffer. Et interessant funn er at algene danner oppblomstringer nettopp fordi næringsstoffkonsentrasjonen er lav. Vi ser med andre ord at det å redusere tilgangen til næringsstoffer, kan slå ut i begge retninger, sier Rohrlack.

Bildet viser Douglas Sheil mottar The queens award for forestry av rektor Mari Sundli Tveit.

Foto

Håkon Sparre, NMBU

Douglas Sheil ved Institutt for naturforvaltning, ble onsdag  tildelt «Queen’s Award for Forestry» for sitt omfattende vitenskapelige arbeid med skog og skogforvaltning.

Prisen deles ut av Commonwealth Forestry Association («Samveldets skogbruksforening», red.anm), og består av en pengepremie som skal brukes for reiser. Formålet med prisen er både å "anerkjenne prestasjoner og å støtte det videre arbeidet til en fremragende skogforsker"
Prisen er åpen for alle borgere av det britiske samveldet, og anses som en av de mest prestisjetunge prisene innenfor internasjonalt skogbruk.

– Jeg er beæret over å bli tildelt denne prisen, sier Douglas.
– Jeg har ofte vært svært heldig med mine samarbeid og muligheter, og har vært privilegert som har fått arbeide på mange bemerkelsesverdige steder, og med mange bemerkelsesverdige mennesker. Prisen vil gi meg muligheten til å utforske noen skogsområder i Sentral-Amerika senere i år. Dette gleder jeg meg veldig til - det er en region jeg ikke har besøkt før, og der er mye å lære.

Om Douglas Sheil:
Douglas Sheil ble født i Nord-Irland (noe som kvalifiserte ham som valgbar kandidat til prisen). Han tilbrakte de første tre årene av sitt liv i Nigeria, men vokste deretter opp i Republikken Irland. Han vendte tilbake til tropene flere ganger som naturvitenskapelig student ved Cambridge i England, før han tok en mastergrad i skogbruk ved Oxford, og senere en doktorgrad i tropisk økologi ved samme universitet. Han har også en mastergrad i naturvitenskap fra Universitetet i Cambridge, Storbritannia.

Hans senere erfaring omfatter ti år ved Senter for internasjonal skogforskning (CIFOR) i Indonesia, fire år som direktør for Institute for Tropical Forest Conservation (ITFC), et feltbasert forskningsinstitutt i Uganda, et år ved Wageningen University i Nederland og et år ved Southern Cross University i New South Wales, Australia.

Han er for tiden ansatt ved Institutt for naturforvaltning ved NMBU, og er fortsatt seniorforsker og førsteamanuensis ved Senter for internasjonal skogforskning (CIFOR) i Indonesia, samt professor II ved Southern Cross University, New South Wales, Australia. Hans mange publikasjoner dekker et bredt spekter av tropisk skog og skogforvaltning. Han er også medforfatter av en bok om regnskog, som er mye brukt.

Strategien peiker ut desse fire innsatsområda:

• Samarbeid på tvers av sektorar, næringar og fagområde
• Marknader for fornybare biobaserte produkt
• Effektiv bruk og lønsam foredling av fornybare biologiske ressursar
• Berekraftig produksjon og uttak av fornybare biologiske ressursar. 

Her er viktige tiltak i bioøkonomistrategien, der fleire er som hand i hanske for NMBU og våre fagområde:

• Styrke forskingsinnsatsen på sektoren med 50 millionar kroner
• Etablere investeringsselskap for støtte til klimavenleg teknologi
• Styrke låneordninga i Innovasjon Norge med 300 millionar kroner
• Opne for at Investinor kan investere i etablerte, unoterte verksemder i skog- og trenæringa
• Gradvis opptrapping i bruk av biodrivstoff fram mot 2020
• Etablere ei særskilt ordning for å utbetre flaskehalsar på det offentlege vegnettet, som er til hinder for effektiv tømmertransport
• Vidareutvikle skogsvegnettet
• Aktiv skogkultur og planteforedling
• Meir bruk av norske råvarer i utvikling av dyrefôr
• Revidere gjødselvareforskriften for å legge til rette for meir bruk av organisk gjødsel og slam
• Gjennomgang av etablert regelverk for å sikre betre bruk av råstoff, og utvikling av forvaltningsregimer som kan gi betre utnytting av marine artar
• Strategi for ilandføring og bruk av restråstoff frå fiskerinæringa
• Melding til Stortinget om avfallspolitikken og sirkulær økonomi
• Gjennomgang av det offentlege verkemiddelapparatet for å sikre samarbeid mellom næringar. 

– NMBU sin unike syntese av til dømes miljø, biovitskap, veterinærmedisin, arealplanlegging, teknologi, økonomi, entreprenørskap- og innovasjonstudier gjer oss til eit kraftsentrum i bioøkonomien. Vi skal vere en viktig leverandør og samarbeidspartner for å iverksette denne strategien, seier rektor Mari Sundli Tveit i ein kommentar.

– Bioøkonomi er ein økonomi basert på fornybare biologiske ressursar. Strategien passer godt med våre forskningsområde, og studentar utdanna ved NMBU vil stå godt rusta til å bidra til ein framtidig bioøkonomi, sier rektor Mari Sundli Tveit.

Her kan du lese heile strategien. 

Disse prosjektene har fått støtte:

Målrettet fôrprosessering

Et prosjekt for målrettet fôrprosessering for å øke utnyttelsen av energi og protein hos melkekyr. Prosjektet skal lage pellets (TargetPellets) med ønskede egenskaper. Det vil kunne redusere import av proteiner og karbohydrater (mais og soya) og redusere miljøbelastningen.

Prosjektleder: Egil Prestløkken (IHA)

Fruktbare Norsk Rødt Fe-kyr

God fruktbarhet er en nøkkelfaktor for en effektiv og økonomisk lønnsom mjølkeproduksjon. Kuas fruktbarhet påvirkes av arv og miljø. Prosjektet skal gi kunnskap om avl- og miljøtiltak som kan sikre god fruktbarhet for framtidas mjølkeproduksjon.

Prosjektleder: Bjørg Heringsdal (IHA)

Genomsekvensering for presisjonsavl

Helgenomsekvsensdata gir tilgang til enorme mengder med informasjon. Det overordnede målet med prosjektet er å utnytte denne informasjonen best mulig for å kunne iverksette «presisjonsavl» i avlsorganisasjonene.

Prosjektleder: Theo Meuwissen (IHA)

Bærekraftig storfeproduksjon på beite og utmark

Hovedmålet med prosjektet er å konkretisere målet om økt, bærekraftig matproduksjon basert på nasjonale fôrressurser. Prosjektet vil vurdere ytelsesnivåer og produksjonsformer i storfenæringa for å bestemme hvilke alternativer som sikrer optimal utnyttelse av regionale eng-, beite- og utmarksressurser, kombinert med lavest mulig utslipp av klimagasser.

Prosjektleder: Laila Aass (IHA)

Genomisk seleksjon for økt avling og fôrkvalitet i timotei

Hovedmålet med prosjektet er å utvikle genomiske verktøy for foredling av timoteisorter med høy avling og god fôrkvalitet som er godt tilpasset vekstforholdene i Norge og Norden. Fôr av timotei er en av de viktigste innsatsfaktorene i norsk landbruk og nye og forbedrede orter som er tilpasset et framtidig klima er viktig for økonomien i norsk melke- og kjøttproduksjon.

Prosjektleder: Odd Arne Rognli (IPV)

Forskerne ønsker å vite hvordan grisen klarer å utnytte basert på norsk biomasse som raps. Derfor tar de en rekke prøver.

Foto

Espen Solli

– Vi ønsker å vite mer om hvordan grisen klarer å utnytte et slikt norskprodusert fôr. Derfor tar vi en rekke prøver av blant annet tarm og tarminnhold, lever, lunger, milt, blod, kjøtt og spekk, forklarer NMBU-professor Margareth Øverland.

Hun leder Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Foods of Norway og det store BIONÆR-finansierte forskningsprosjektet FeedMileage. Her jobber forskere og næringsaktører sammen for å utnytte norsk biomasse i den nye bioøkonomien.

Leter etter framtidsgrisen

Fra grisebingen tas én og én gris ut i et mobilt slakteri for avliving og slakt. Deretter står forskerteamet klart for å hente ut prøvene som indikerer hvordan grisen har tålt den nye kosten.

– Det vi ser, er at noen griser klarer å utnytte det norske fôret bra, og andre ikke. Derfor lurer vi på om vi kan finne fram til gener hos grisen som avgjør hvor godt grisen kan utnytte det nye fôret basert på norske fôrråvarer. Målet er å kunne avle videre på disse genene. Da kan vi utvikle framtidas gris. Det vil være en gris som kan produsere kvalitetskjøtt som er basert på norske fôrråvarer, forklarer Øverland.

I jakten på de mest effektive grisene leter forskerne etter såkalte biomarkører, som genuttrykk, enzymer og det økologiske samfunnet av mikroorganismer som finnes i tarmen. Disse biomarkørene forsvinner kort tid etter slakt. Derfor er det viktig at prosessen fra slakt til forskerne har samlet prøver og frosset dem ned, skjer lynraskt.

– I løpet av fire dager henter vi ut prøver fra 84 griser, sier Øverland.

Mat for framtida

Dersom vi i framtiden kan fôre grisene våre med råvarer produsert fra norsk biomasse og dermed erstatte importerte råvarer som soya, vil det kunne gi store samfunnsmessige og miljømessige effekter.

– I 2050 vil vi være ni milliarder mennesker på jorda. Det vil kreve mye mer mat. Samtidig endrer klimaet seg, slik at det blir større utfordringer med å dyrke mer mat. I tillegg er det mer politisk uro, og derfor viktig å øke selvforsyningsgraden. Norge har tilgang på lokale råvarer som raps. I tillegg har vi store mengder fornybare bioressurser som trær, tang og tare. Vi har kalt satsingen Foods of Norway, men denne forskningen vil ha relevans også for global matproduksjon, sier Øverland.

 Relaterte personer: Adrijana Skugor 

Hos oss mennesker omtales stemmen som sjelens ekko. Forskerne er blitt mer og mer bevisste på at det ikke bare er viktig at dyr er fysiske friske. De må også ha det mentalt bra.

Én vanlig måte for grisen å uttrykke frustrasjon på, er halebiting. I europeiske fjøs går 30 prosent av produksjonen tapt fordi frustrerte griser biter hverandre i halen. Og ettersom grisen ikke kan snakke, jobber forskerne med å få på plass et vitenskapelig verktøy som kan måle dyrenes følelsesliv. Det dyr uttrykker gjennom lyd, kan være et slikt mulig verktøy som kan fortelle oss hvordan de har det.

 «Hvordan har du det i dag»-verktøy

I EU-forskningsprosjektet Soundwel vil derfor europeiske eksperter jobbe sammen for å kartlegge griselyder og bruke disse som mentale velferdsindikatorer. Forskerne vil ta utgangspunkt i ulike situasjoner hvor grisene uttrykker følelser gjennom lyd, som protesthyl ved kastrering, sosiale grynt i grisebingen eller purkemors go’lyder til sine nyfødte grisunger. 

- Nyhetsverdien i prosjektet ligger i at vi lager en unik og svært omfattende database over griselyder som utrykkes under forskjellige positive og negative forhold. Deretter utvikler vi et produkt som automatisk registrerer om dyrene har det godt eller vondt. Prototypen av produktet bør kunne testes mot slutten av prosjektperioden, sier NMBU-professor i dyrevelferd og dyreatferd, Andrew M. Janczak.

 Full NMBU-pott

Soundwel er ett av 11 nye forskningsprosjekter innen dyrehelse og dyrevelferd, ANIHWA ERA-Net, som finansieres av EUs rammeprogram. Målet er å øke samarbeid og koordinering av nasjonale forskningsprogrammer innen dyrehelse og dyrevelferd.

I tre av forskningsprosjektene som blir igangsatt nå i 2016, deltar norske forskere. Disse er alle fra NMBU. I tillegg til Soundwell vil NMBU-forskere delta i følgende to prosjekter:

 Bedre kyllingdata

 Broilerkylling er en viktig del av europeisk matforsyning. Det finnes allerede en mengde tilgjengelige data om dyrs helsestatus fra mange europeiske land, primært fra slakterier. Disse dataene har imidlertid begrenset verdi så lenge de ikke er standardiserte og bearbeidet. Prosjektet «Integrated Mobile Broiler Data» (iMBDatA) skal bidra til å oppnå nettopp dette. Prosjektet har samarbeidspartnere fra til sammen seks land, med god geografisk spredning. Målet er at bonden skal kunne legge inn data om dyrenes helse og velferd i et dataprogram, for slik tidlig å kunne avdekke sykdom eller mistrivsel. Oppdages dette tidlig, vil det være mulig å unngå bruk av antibiotika i Europa.

Fra NMBU deltar Ruth C. Newberry i prosjektet.

Til kamp mot antibiotikaresistens

Jurbetennelse er en av de vanligste infeksjonene hos melkekyr, og den forårsakes som oftest av bakterien Staphylococcus aureus. Betalaktam-antibiotika er en gruppe viktige antibiotika ved behandling av MRSA-infeksjoner. Antibiotikaresistens er imidlertid en utfordring: Dersom Staphylococcus aureus tilegner seg meticillinresistens, blir de resistente mot alle betalaktamantibiotika, og kalles da MRSA.

I Norge har vi lav forekomst av meticillinresistente Staphylococcus aureus, men i Europa er forekomsten høyere. Vi ser en økning både hos mennesker og dyr. Når antibiotika ikke virker mer, er slike infeksjoner svært vanskelige å behandle. Bruk av antibiotika er med på å opprettholde forekomsten av MRSA i samfunnet. Redusert forbruk av antibiotika er derfor et godt tiltak for å begrense utviklingen av antibiotikaresistens.

I og med at jurbetennelse er en av de vanligste infeksjonene hos kyr, er det også her det monner dersom vi skal redusere forbruket av antibiotika. Formålet med prosjektet er å bruke bakterievirus, såkalte bakteriofager, som en alternativ behandling til antibiotika ved jurbetennelse forårsaket av Staphylococcus aureus. Bakteriofagene må være rettet spesifikt mot S. aureus, og en overveiende andel av S. aureus-stammer, inkludert MRSA, fra jurbetennelse må være mottagelige for bakteriofagene. Ved å samle inn europeiske MRSA-stammer fra kyr, vil prosjektet blant annet kartlegge hvor mottakelige disse er overfor et spekter av bakteriofager. Dersom bakteriofagbehandling av jurbetennelse blir en suksess, vil dette redusere forbruket av antibiotika og dermed kunne hindre videre utvikling av antibiotikaresistens.

 Fra NMBU deltar Trine L’abbé-Lund og Yngvild Wasteson i prosjektet.

Midlene er tildelt TF-kvartalet, som huser alle NMBUs sivilingeniørstudenter og lektorer i realfag ved Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT). IMT er ansvarlig for emner i matematikk, informatikk og fysikk ved NMBU. Instituttet har vært i sterk vekst fra rundt 500 studenter i 2003 og til 1100 i dag. Det har over tid vært behov for å finne en løsning for oppgradering av bygningsmassen.

Studentene har engasjert seg og jobbet aktivt for å få oppgradert lokalene. De har invitert til møter og skrevet brev til universitetsledelsen blant annet om et overfylt bygningskvartal, mangel på lesesaler og gammelt ventilasjonssystem.

- Opprusting av TF-kvartalet har stått øverst på lista over vedlikeholdsarbeid. Det er derfor gledelig at vi nå vet at vi får mulighet til å oppgradere skikkelig. Tildelingen på 35 millioner kroner gir oss en garanti for at dette kvartalet nå får hevet standard. Vi gleder oss til å ta fatt på dette, sier rektor Mari Sundli Tveit.

Bjørn Espen Hansen snurrer jevnt og sakte rundt på en kontorstol, mens Oscar Amlie følger nøye med prosessen fra sin pc-skjerm.

– Stopp litt, ta haka litt mer opp. Nå kan du bevege deg videre i en jevn bevegelse, lyder kommandoene.

Selv om det er eksamenstid, tar de to seg noen friøyeblikk innimellom i EIK idéverksted.  Studielånet går mot slutten og snart er det juleferie. Sammen med Erik Sjølund og Morten Sæther produserer kompiskvartetten unike julegaver til familie og kjærester.

– Ja, det blir nok ei byste av meg selv som mor og far kan ha på peishylla, humrer Hansen.

5-kroners budsjett

3D-printerne har nemlig hatt samme utvikling som mobiltelefonen: Fra rådyre mastodonter til små printere fra en håndfull tusenlapper. Dersom du i tillegg har en gammel X-box kinect, ja da kan du si farvel til endeløse køer på varme kjøpesentre. I stedet kan du rigge til et førjulsverksted der du produserer små figurer av deg selv, eller andre ting du ønsker å kopiere. Plastmaterialet ABS eller APS kan du kjøpe via nettet.

– Når du skanner, velger du størrelse på figuren og hvor mye som skal dekkes av plastmaterialet – for eksempel ti prosent. Etter en del timer i scanneren har du en unik julegave for mellom fem og ti kroner – deg selv i miniatyr, sier Sjølund.

Erik Sjølund er en flittig bruker av ideverkstedet.

Foto

Håkon Sparre

Fra teori til praksis

Idéverkstedet er imidlertid langt mer enn et julegaveverksted i førjulstid. Her er det blitt utviklet blant annet undervannsroboten OpenROV, landbruksroboten Thorvald og en undervannsdrone.

– Idéverkstedet er veldig viktig fordi vi får prøve oss i praksis på hele prosessen med å designe og lage et produkt. Den erfaringen vi får her med å designe og lage prototyper i liten skala vil være nyttig når vi skal ut i arbeidslivet. Da jeg søkte meg til NMBU, visste jeg ikke at det fantes et slikt idéverksted. Men hadde jeg visst det, hadde det vært viktig for mitt studievalg, sier Sjølund, som i likhet med de andre utdanner seg til maskiningeniør.

Romantiske pepperkaker

Interessen for design og produktutvikling kan også brukes for å utvikle romantiske julegaver til kjæresten. Som å designe en hjerteformet pepperkakeform med initialer.

–        Formen er tilpasset en innkjøpt pepperkakeboks, slik at kakene passer perfekt til boksen. Etter å ha designet pepperkakeformen, laget jeg protypen i 3D-scanneren. Planen er å gi en boks med kaker til dama, sier Sjølund.

–        Nå avslører jeg gaven?

–        Det går bra. Da baker vi kakene sammen.

Erik Sjølunds egendesignede pepperkakeform.

Foto

Erik Sjølund

Aktive ferier er trendy og økte med 195 prosent fra 2011 til 2013 ifølge Innovasjon Norge. Norsk natur gir rike muligheter til å tilby kommersielle aktiviteter i naturen. Vi mangler imidlertid kunnskap om de reiselivsbedriftene som mot betaling tilbyr aktiviteter i naturen.

- Mange av disse bedriftene er små og faller ofte utenom den ordinære reiselivsstatistikken. En sentral del av forskningsprosjektet om naturbasert reiseliv, BIOTOUR, er derfor å få en oppdatert oversikt over antall naturbaserte reiselivsbedrifter i Norge og status. Det vi egentlig vet om dem, er fra en tilsvarende undersøkelse vi gjorde i 2013, sier forsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Stian Stensland. Han er én av 22 forskere i det fireårige, tverrfaglig forskningsprosjektet som ledes av NMBU.

I løpet av våren 2017 vil forskerne foreta en stor, landsdekkende spørreundersøkelse. Der vil små og store naturbaserte reiselivsbedrifter bli spurt om blant annet hva annet hva de tilbyr av aktiviteter, forretningsmodell og bruk av nettverk.

- I tillegg ønsker vi å vite mer om hvordan bedriftene bruker naturen når de lager aktivitetstilbud til turister og bevissthet knyttet til bærekraft, sier Stensland.

Forventer vekst

I 2013 ble antallet naturbaserte reiselivsbedrifter anslått til 2-3000. Stensland tror 2017-tallene vil være noe høyere.

- Med veksten i reiselivet forventer vi at det er blitt startet opp flere naturbaserte reiselivsbedrifter. Noe av det vi ønsker å vite mer om, er hvilke målsettinger folk har for bedriften sin. Handler det primært om en livsstil eller er det å skape et levebrød basert på turistaktiviteter i naturen som er viktigst? Videre er det spennende å se om vi kan peke på noen endringer over tid for bedriftene.

Positive næringsaktører

NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Den Norske Turistforening, Innovasjon Norge og Hanen er partnere i prosjektet. De ser fram til å få mer kunnskap om de naturbaserte reiselivsbedriftene:

- Kartleggingen er i høyeste grad viktig for å drive utviklingsarbeid. Mange naturbaserte reiselivsbedrifter er i en gråsone, og fanges ikke opp i nasjonale statistikker. Derfor er det viktig å få en bedre oversikt over denne delen av næringen, sier seniorrådgiver i naturbasert reiseliv i Innovasjon Norge, Haaken Christensen.

- Vi har allerede en del av denne type bedrifter som medlemmer, og ser et klart potensial til å utvikle næringen videre, sier daglig leder i næringsorganisasjonen for bygdeturisme og gardsmat, HANEN, Bernt Bucher-Johannessen.

- Å få oversikt over de naturbaserte reiselivsbedriftene i Norge er en stor og viktig jobb. For vår del er det viktigste at kartleggingen bidrar til konkrete tiltak for å videreutvikle de naturbaserte reiselivsbedriftene, sier Dagny Øren, bransjeansvarlig for opplevelser, kultur, idrettsevent og destinasjonsselskaper i NHO Reiseliv.

Christensen understreker at det er viktig å tenke bærekraft når reiselivet skal utvikles videre.

- Veksten i antall turister til Norge er en fantastisk mulighet for norsk reiseliv, men vi må ha begge hendene på rattet og styre utviklingen i riktig retning, sier Christensen.

Tydelig avgrensing

Bernt Bucher-Johannessen er opptatt av hvordan man definerer en naturbasert reiselivsbedrift:

- Alle reiselivsbedrifter som opererer i naturen er ikke naturbaserte reiselivsbedrifter. Vi opplevde nok tallene fra 2013-undersøkelsen som litt høye. Derfor er det viktig å definere tydelig hva man legger i at en reiselivsbedrift er naturbasert, og også hvordan man definerer hva en reiselivsbedrift er.

I BIOTOUR-prosjektet defineres en naturbasert reiselivsbedrift som en kommersiell aktør som mot betaling tilbyr aktiviteter i naturen.

Detektivarbeid per telefon og nettsøk

Masterstudenter i naturbasert reiseliv ved NMBU, Ellen Røver Staveland og Gry Thyrrestrup, har kontaktet destinasjonsselskaper, turistkontorer, kommuner og næringsselskaper for å få oversikt over aktørene.

- Stort sett er vi blitt tatt godt imot når vi har bedt om informasjon. Mange småbedrifter er imidlertid ikke med i noe destinasjonsselskap. Disse bedriftene prøver vi da å lete opp via nettsøk, sier Thyrrestrup.

Slett ikke alle er klar over at den tilleggsnæringen de tilbyr turister i form av eksempelvis jakt- og fiskepakker, gjør dem til en naturbasert reiselivsbedrift.

- Det holder ikke eksempelvis å kun leie ut ei hytte eller kun selge fiske- og jaktkort. Men dersom du kombinerer hytteutleien med en aktivitet i naturen mot betaling, som jakt, fiske eller båtutleie, så definerer vi det som en naturbasert reiselivsbedrift, sier Staveland.

– Skognæringa er en viktig næring for Norge både historisk og i tiden som kommmer. Masterstipendene bidrar til å rekruttere studenter til skogfagstudiet, og dermed sikre riktig og god kompetanse som skognæringa har bruk for i framtida, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale.

Stipendene deles ut av Skoglauget som er en forening som består av ulike bedrifter og aktører fra skognæringen i Norge.

Store summer
Masterstipendet er på 50 000 kroner til hver av de seks studentene. Stipendet deles ut til den beste halvdelen av kullet ved fullført mastergrad i skogfag. De aktuelle kandidatene velges ut fra gjennomsnittskarakteren fra masteroppgaven og alle emner som er inkludert i mastergraden. Det er et kriterium at graden har vært fullført på normert tid.

De seks masterstipendene for 2016 gikk til:

Halldis Linde Lie
Lars Halvor Bjørbæk
Bente Husby
Andreas Furnes Fjærli
Martin Bråthen
Henrik Tvengsberg

Beste masteroppgave
I tillegg til disse masterstipendet, ble det også delt ut et stipend på ytterligere 50.000,- kroner til årets beste masteroppgave. Den gikk til Simen Løken for oppgaven "Effekt av markberedning, næringsstatus og kortdagsbehandling ved planting av gran". Om oppgaven skriver juryen blant annet følgende:

"Relevans for næringen (tema) er fremfor alt basert på at riktig markberedning i mange tidligere undersøkelser har vist seg å fremme etablering og vekst av granplantene, samt å redusere snutebilleskadene. I
tillegg kan plantekvaliteten ha stor betydning. Markberedning blir i Norge brukt i økende omfang i sammenheng med granplanting og forskjellige metoder er under utprøving. Forskningsresultater kan i denne
situasjonen bidra med relevant og nødvendig kunnskap til skogbruket.

(...)
Løken har vist gode analytiske evner og har brukt potensialet som lå i datamaterialet fullt ut. Konklusjonene er basert på solide analyser og demonstrerer derved høy forskningskvalitet.Løken formidler temaet, metoder, resultater og konklusjoner på en lett forståelig måte med et dertil passende språk. Bruken av fagspråket er på et nødvendig høyt nivå, uten derved å redusere tilgjengeligheten av konklusjonene."

Les hele juryens begrunnelse her (pdf).

Simen Løken vant 50.000,- kroner for beste masteroppgave i skogfag 2016. Han har nylig startet som rådgiver for skog og vilt i kommunene Eidsberg og Trøgstad.

Simen Løken vant 50.000,- kroner for beste masteroppgave i skogfag 2016. Han har nylig startet som rådgiver for skog og vilt i kommunene Eidsberg og Trøgstad.

Foto

Landbruks- og matdepartementet

God kombinasjon av teori og praksis
– Simen har vært en glede å ha som masterstudent, sier veileder professor Line Nybakken.
– Han har mye praktisk erfaring, og var veldig selvgående i planlegging og utføring av feltarbeidet. Han har imponert meg i evnen til å diskutere resultatene sine opp mot gjeldende kunnskapsstatus: dette er jo det de fleste studenter sliter mest med, men Simen har gjort dette strålende!

Spiser makrellen daumannskjøtt og er torsken uspiselig om sommeren? Mytene er mange om norsk sjømat. Hvor mye sannhet ligger i mytene? Vi har spurt professor Finn-Arne Weltzien ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Trøtt torsk

Er torsken slappere om sommeren?

Foto

Shutterstock

I følge et gammelt ordtak skal man ikke spise torsk i måneder uten r i navnet – altså fra mai til august. Er dette bare gamle myter, eller er det riktig at torsken ikke smaker godt i sommermånedene?

– Torsken blir bokstavelig talt litt slapp i fisken om sommeren. Det skyldes at den nettopp har gytt, og har et høyere vanninnhold i kroppen. Torsken gyter i perioden januar til april, og har da brukt mye energi på å produsere egg. Dermed er den kanskje ikke like saftig og god som den er om vinteren, men den er på ingen måte dårlig, så det er bare å spise torsk om sommeren også, sier professor Finn-Arne Weltzien.

Han tror nordlendingers sterke meninger om når man kan spise torsken henger sammen med denne landsdelens sterke kulturelle kobling til skreifiske i Lofoten på vinterstid, og at det er med på å forsterke oppfatningen om at torsken smaker best vinterstid.

Mark i fisken
En av mytene er at det er kveis (mark) i fisken når temperaturen i havet er varmere. Stemmer det?

– Det finnes mange typer kveis, og forekomsten varierer mye fra sted til sted og er typisk relatert til hvorvidt det finnes sel i området. Det finnes ingen indikasjoner på mer eller mindre kveis til ulike årstider. Kveis er med andre ord intet argument for å spise torsk bare i måneder med r, sier forskeren.

Garanti for ferske reker

Viiste du at reker skifter kjønn?

Foto

Shutterstock

– Ferske reker bør lukte friskt, ha et hardt og blankt skall uten misfarging og ha intakte følehorn. Rekenes lange følehorn knekker som regel lett etter et opphold i fryseren, så det er et godt tegn å se etter hvis man er i tvil om rekene er ferske, sier Weltzien.

Reker skifter kjønn
Rekene har dessuten et interessant livsløp. De starter alle livet som hanner og etter et par år utvikler de seg til hunner. Første stadiet av eggene hos hunnreken ligger i hoderegionen. Da er eggene kompakte med en sterk orangefarge.

– Om vinteren forflytter eggene seg ned mot halen i forbindelse med at rekene reproduserer på denne tiden av året. De største (kjønnsmodne) rekene har derfor nesten alltid utviklet utvendig rogn på vinterstid. Hvis du finner reker med egg i haleregionen om sommeren, kan du derfor være sikker på at disse er frosne reker fisket på vinterstid. Et tegn på at rekene er ferske på sommerstid, er hvis du i stedet finner rogn som en liten oransje klump i hoderegionen, sier Weltzien.

Guffe i rekehodet
Du er klar for å innta et himmelsk måltid med reker, men noen av rekene har masse svart guffe i hodet. Betyr det er de er gamle?

– Reker med stort mageinnhold av plankton har kraftig enzymaktivitet i mage og tarmsystemet. Hvis rekene utsettes for røff behandling og for sen nedkjøling, hender det at hele hodepartiet angripes ved at magesekk og tarm brister og enzymene går til angrep på hele reka. Det kan resulterer i at rekene får svarte hoder. Det ser kanskje litt ekkelt ut og indikerer at rekene ikke er ferske, men det er ikke noe i veien med smaken på disse rekene, sier Finn-Arne Weltzien.

Makrell – hatet og elsket

Spiser makrellen lik?

Foto

Shutterstock

 – Mytene om makrellen er mange og gamle, men uten hold i virkeligheten. Makrellen har ikke svømmeblære og må holde seg i bevegelse hele tida. Den holder seg derfor alltid i åpne vannmasser og synker hvis den ikke beveger seg. Det er derfor du også finner makrellen høyt oppe i havflaten og ikke stasjonert ved lik på havbunnen. Makrellen har heller ikke tenner, forteller professor Weltzien.

Makrell med Waitz-muskler
Fargen på fileten henger blant annet sammen med ulike typer muskler.

– Den mørke fileten hos makrellen indikerer at makrellen har flere muskelfibre som er aerobe, det vil si at de kan jobbe over tid. Disse musklene kan sammenlignes med muskulaturen til en maratonløper, og er en skikkelig Grete Waitz-muskel. Den fungerer godt over tid, noe som er nødvendig for at makrellen skal kunne svømme hele tiden, og i tillegg er den full av næringsstoffer som omega-3. Muskelen er en motsetning av til den hvite og anaerobe muskulaturen, eller Usain Bolt-muskulaturen om du vil. Disse musklene kan arbeide med stor kraft, men kun i kort tid og er lite avhengige av oksygen sier Weltzien.

Weltzien tror at årsaken til at nordlendinger er skeptiske til makrellen er at den er mer varmekjær enn for eksempel torsken. Derfor har den ikke vært vanlig i farvannene langs Nord-Norge, og folket langs kysten har derfor ikke hatt noe nært og kjært forhold til den.

– Dermed har det ikke blitt utviklet noen matkultur rundt fisken i disse områdene, slik det har i andre deler av landet. Med de store mengdene makrell som nå vandrer nordover langs kysten, er det all grunn til å endre nordlendingens holdning. Makrellen er aller best på høsten når den er fast i fisken, sier Weltzien.

Global oppvarming og med det varmere sjøvann nordpå er nok hovedårsaken til at makrellen blir stadig vanligere å se lenger nord i landet vårt. 

Blåskjellvarsel

Nyt blåskjell, men sjekk blåskjellvarselet.

Foto

Shutterstock

– Blåskjell lever av å filtrere partikler fra vannet, og det meste av føden er planteplankton, små dyreplankton og andre organiske partikler. Enkelte algetyper kan inneholde giftstoffer som også akkumuleres i skjellene. Selv om planktonalger sjelden blomstrer opp om vinteren kan marine algegifter i skjell forekomme til alle årstider, forklarer Weltzien.

Blåskjellvarslet er et tilbud til deg som ønsker å plukke skjell til eget bruk. Varslet baseres på kjemisk analyse av skjellprøver (musetesting ble erstattet av kjemiske analyser i 2011) som samles gjennom hele året fra ulike landsdeler. Analysene utføres ved NMBU på Adamstuen i Oslo.

Khaled jobber på pilotanlegget i Meieribygget, og sier at maskinene og utstyret er mye mer moderne enn det han var vant til fra Aleppo, Syria.

Khaled Khalil snakker her med rektor Mari Sundli Tveit om mulighetene for å ta en master ved NMBU. Hans eksamenspapirer fra Syria vil bli nøye gått gjennom og danne grunnlaget for videre utdanning.

Foto

Håkon Sparre, NMBU

Flykning fra Syria
Khaled Khalil er 35 år og kommer fra Syria. I Aleppo studerte Khalil matvitenskap, og var langt på vei med sin mastergrad da han måtte slutte for å begynne å jobbe. Han måtte til sist flykte fra Syria og kom til Norge for to år siden som asylsøker. I starten bodde han på asylmottak på Raufoss i Oppland, og gikk på introduksjonsprogram for flyktninger. Her fikk han opplæring i norsk og samfunnsfag, samt hjelp til å finne et sted å arbeide. Etter en tid fikk han varig opphold i Norge, og flyttet til Asker.

Gjennom introduksjonsprogrammet fikk han kontakt med NMBU som hadde god bruk for en mann som ham.

- De forsøkte først å finne noe til meg på ulike fabrikker, men lyktes ikke. Når de begynte å snakke om et universitet, trodde jeg de spøkte. Jeg trodde det lå langt over hva jeg kunne forvente. Men, her er jeg!

Til NMBU på Ås
Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) og deres pilotanlegg for meieri- og bryggeriprodukter tok vel imot Khaled og satte ham snart inn i den daglige driften. En av hans nærmeste medarbeidere, Ola Tjåland, er strålende fornøyd:

- Khaled er selvgående og flink. Vi har stor nytte av ham. Litt språkproblemer er det jo, men det bedrer seg hele tiden.

Khaled snakker allerede ganske bra norsk, og går stadig på kurs for å lære enda bedre norsk. 

- Jeg går også på kurs i engelsk, sier Khaled, for etterhvert vil jeg søke masterprogram i Matvitenskap her og jeg har forstått at mange lærebøker er på engelsk.

Maskinene her er mye mer moderne enn de jeg var vant til fra Aleppo, sier Khalil.

Foto

Håkon Sparre, NMBU

Framtid
Mulighetene for å lykkes i det norske samfunnet ser lys ut for Khaled Khalil, for det er ikke bare fag og språk han lærer gjennom praksisplassen:

- Jeg lærer om arbeidsforhold, sikkerhet og det norske systemet også, og det er veldig nyttig. 

For ni måneder siden kom hans kone og tre år gamle sønn hit til landet og ble gjenforent med Khaled.

Khaled må altså lære seg to nye språk og en ny kultur i en helt ny ramme, men alt tyder han både har viljen og hodet til å klare det!

Den smittsomme og dødelige hjernesykdommen skrantesjuke (Chronic Wasting Disease) har vært kjent i Nord-Amerika i snart 50 år. Skrantesjuke rammer hjortedyr som elg, reinsdyr, rådyr og hjort, og ble i 2016 svært overraskende påvist hos villrein og elg i Norge. Sykdommen har tidligere bare forekommet i USA, Canada og Sør-Korea (etter import av dyr fra Canada), men ble i april påvist for første gang i Norge.

Påvisningen av denne sykdommen i Norge representerer et vendepunkt i norsk og europeisk viltforvaltning, med vidtrekkende konsekvenser. Erfaringer med skrantesjuke over flere tiår i USA og Canada, har vist at kontroll og utryddelse av sykdommen i ville hjortedyrpopulasjoner er svært krevende.

På seminaret presenterte norske, amerikanske og canadiske eksperter ulike sider av denne problemstillingen og skisserte mulige forvaltningsmessige tiltak som kan benyttes for å begrense spredning og utryddelse av skrantesjuke.

Veterinærinstituttets referat etter seminaret

Videopptak fra seminaret

NMBUs første artikkel om CWD i Norge

Status for kartleggingen av CWD i Norge på Mattilsynets nettsider

Åshild Ergon.

Foto

Håkon Sparre

Hovedbudskapet i risikovurderingen er at bare et lite antall skadegjørere overlever i husdyrmagen og i husdyrgjødsel. Av de som overlever, er det noen få som bare finnes på enkelte steder i Norge i dag. Dersom ubehandlet husdyrgjødsel og avfall fra slakterier spres på jordbruksarealer, kan disse planteskadegjørerne spre seg til nye områder.

De alvorligste skadegjørerne som kan spres med slakteriavfall er floghavre, potetkreft, potetcystenematoder og hønsehirse. Det er imidlertid betydelig usikkerhet rundt sannsynligheten for overlevelse i dyremagen og i gjødsel.

Rapporten vurderer gjødsel fra ku, sau, geit, svin og hester. Ugrasartene som er vurdert i rapporten, er begrenset til sterkt konkurrerende arter, invaderende arter og arter med hardt frøskall. Blant disse er floghavne og hønsehirse. Et stort antall sykdomsfremkallende sopper, nematoder, virus og bakterier er vurdert. Blant disse er potetkreft og potetcystenematoder. Av skadegjørende insekter og midd, er bare de som lever på beiteplanter og andre fôrtyper, i høstet gras og høy vurdert.

VKMs faggruppe for plantehelse er ansvarlig for risikovurderingen som er gjort på oppdrag fra Mattilsynet.

Les mer, eller last ned rapporten, på VKMs nettsider.

Verdens natur smuldrer opp. En av de aller største truslene er isolerte bestander. Dyr og planter lever på ensomme villmarksøyer i et hav av ugjestmilde åkere, veier, byer, betong og asfalt. Uten mulighet for å krysse dette ”havet” og finne nye jaktmarker eller en partner å pare seg med. 

Dramatisk nedgang
For tigeren har kombinasjonen av manglende og fragmenterte leveområder og illegal jakt vært fatal. På starten av 1900-tallet fantes det rundt 100 000 tigere.
– I dag er det mellom 1500 og 3000 ville individer igjen, sier Per Wegge, professor emeritus i økologi ved NMBU.

Utfordring å verne
Tigere krever mye plass og god tilgang på naturlige byttedyr. En hunntigers territorium er gjerne på rundt 20 kvadratkilometer, mens hannene kan kreve opp mot 100 kvadratkilometer. Da blir kravet til verneområdenes størrelse stort og ofte en umulighet i områder som er tett befolket.  

Tiger. Bilde tatt med viltkamera.

Foto

Per Wegge

Hjelp til å finne veien
Et tiltak for å hjelpe isolerte dyrebestander er såkalte viltkorridorer. Prinsippet er enkelt: En korridor knytter ett eller flere isolerte verneområder sammen, og øker sannsynligheten for kontakt mellom isolerte bestander. Korridoren brukes for å forhindre innavl som gir negative genetiske konsekvenser. 
– Slike tiltak kan imidlertid være en større utfordring enn man kanskje skulle tro, sier Wegge.
Korridorer kommer oftest i direkte konflikt med lokalbefolkningen, fordi de legger sterke begrensninger på ferdsel, henting av ved og husdyrenes beiting. Dessuten er jo hensikten med korridorene å øke trafikken av ville og farlige dyr. 
– Hvordan skal myndighetene forsvare overfor et fattig lokalsamfunn at de ønsker flere tigere i nærområdet deres, spør Wegge?

Knytter Nepal og India sammen
Khata-korridoren går mellom Bardia Nasjonalpark i Nepal og Katarniaghat-reservatet i India. Den ble etablert på tidlig 2000-tallet, for å knytte tigerbestandene i de to områdene nærmere sammen. Korridoren er fem-seks kilometer lang og dekker 90 kvadratkilometer, hvorav cirka 65 kvadratkilometer regnes som tigerhabitat. Forskerne ville finne ut av om denne korridoren faktisk fungerer slik forvalterne har tenkt, og ikke minst hvordan den påvirker lokalbefolkningen. Selv om teorien rundt korridorer høres bra ut, er det nemlig langt fra godt dokumentert at de fungerer. Noen få studier i India har riktignok vist at tigere kan forflytte seg over lange avstander, men ingen har hittil evaluert hvordan korridorene blir mottatt av lokalbefolkningen.  
– Fordi forvaltere og myndigheter er redde for at de negative virkningene kan bli for store, blir derfor forslag om korridorer noen ganger skrinlagt, sier Wegge.

Khata-korridoren går mellom Bardia Nasjonalpark i Nepal og Katarniaghat-reservatet i India.

Foto

Per Wegge

Korridoren fungerer
Resultatene i den nye studien viser at dyrene bruker korridoren til mer enn å bare bevege seg mellom Bardia og Katarniaghat. Noen individer har også bosatt seg der.
– Dermed fungerer korridoren nesten enda bedre enn tilsiktet, forteller Wegge.
Dessuten var tapet av husdyr i korridoren mindre enn tidligere. Også færre mennesker ble drept av tigere i korridoren enn i andre områder. I perioden 1993-2013 ble tre mennesker drept og fire mennesker skadet i tigerangrep i korridoren. En annen studie har vist at antall dødsfall er seks ganger så høyt i og rundt Barida Nasjonalpark.

Positive innbyggere
Overraskende nok var de lokale innbyggerne generelt sett positive til både tigere og korridoren. Dette til tross for utfordringene knyttet til tap av husdyr og de pålagte restriksjonene på beiting og høsting av naturressurser.  
– Som kompensasjon er det igangsatt en rekke utviklingsprogrammer knyttet til helse, skole, turisme og husdyrhold, noe som i vesentlig grad forklarer de gjennomgående positive holdningene, sier Wegge.
Programmene finansieres av myndighetene, nasjonale og internasjonale organisasjoner.
– Det er oppløftende å kunne konkludere med at korridoren er en suksess i forvaltningen av tiger, og at den samtidig er relativt godt mottatt av lokalbefolkningen, sier Wegge.
– Ved hjelp av korridoren har myndighetene nå vernet et sammenhengende tigerlandskap på totalt cirka 3000 kvadratkilometer. Det lover godt for tigerens fremtid i dette området, sier forskeren.

Grasmark til eng og beite dekker 65 % av jordbruksarealet her i landet, på Vestlandet hele 75 %. I senere år har sivarter blitt et økt ugrasproblem som reduserer næringsverdien i grasavlingene, forårsaker lavere fôrproduksjon og ødelegger motivasjonen for skjøtsel av kulturlandskapet.

Doktorgradsavhandlingen (PhD) til Wiktoria Kaczmarek-Derda handler om å opparbeide kunnskap om sivartenes biologi, konkurranseevne og livssyklus for lettere kunne bekjempe dem.

Tittelen på avhandlingen: ”Lyssiv (Juncus effusus L.) og knappsiv (J. conglomeratus L.) på Vestlandet – kontrolltiltak basert på ny biologisk kunnskap”

Tid og sted for prøveforelesning og disputas:  Tirsdag 22. november kl: 12:15 i Auditorium Sundheim, Plantevernbygningen, NIBIO, Divisjon for bioteknologi og plantehelse (Høgskoleveien 7, Ås)

Emne for prøveforelesningen: "Population dynamics of perennial weeds as a base for integrated control in grasslands"

Sivartene utprøves under forskjellig vekstvilkår.

Foto

Marit Helgheim

Sprer seg raskt

Lyssiv og knappsiv er to beslektede flerårige ugrasarter som har økt i utbredelse i de siste to tiårene, spesielt i kystnære områder på Vestlandet.

- Artene sprer seg raskt til nye områder og kan være vanskelig å bli kvitt, forteller doktoranden.  

Økningen har i hovedsak vært i ekstensiv drevet eng og beite, men problemet ser også ut til å dukke opp i yngre eng i god stand. Disse sivartene er lite næringskrevende og konkurrerer godt med kulturplantene når forholdene ikke er optimale. De reduserer næringsverdien i grovfôr, forårsaker lavere fôrproduksjon og ødelegger motivasjonen for skjøtsel av kulturlandskapet.

Lite forskning

Det er utført lite forskning på biologi og bekjempelse på lyssiv og knappsiv. Mye av de vitenskapelige resultatene knyttet til sivbiologi er fra 1940- og 1950-tallet, hovedsakelig fra Storbritannia, noe som ikke alltid er relevant for norske vekstforhold. Den økte spredning av siv de siste tiårene, samt endringer i jordbrukspraksis og forventede klimaendringene, krever ny kunnskap om disse artene, kunnskap tilpasset de klimatiske forhold her i landet.

-Målsetningen i prosjektet er derfor å få fram ny og grunnleggende kunnskap om biologiske egenskaper som vil hjelpe til å finne rasjonelle kontrolltiltak mot sivartene, forteller Wiktoria Kaczmarek-Derda.

Hovedveileder har vært førsteamanuensis Lars Olav Brandsæter (NMBU) og med forsker Jan Netland (NIBIO, Ås), forsker Liv Østrem (NIBIO, Fureneset) og professor Knut Asbjørn Solhaug (NMBU) som medveiledere.

Bedømmelseskomité: Professor Lars Andersson, Department of Crop Production Ecology, SLU, Uppsala, Sverige, førsteamanuensis Paul Hatcher, School of Biological Sciences, Harborne Building, University of Reading, UK og førsteamanuensis Line Rosef, IPV, NMBU

Avhandlingen ligger til offentlig gjennomsyn på Universitetsbiblioteket, Tårnbyningen: 2016:83, ISSN 1894-6402, ISBN 978-82-575-1399-3.

Gjennom Orkla Friends Fund har Orkla inngått samarbeid med The Innovation Effect (TIE), et ungt selskap som kobler studenter og selskaper med innovative prosjekter, og innovasjonsprogrammet Skills2Grow. Prosjektet har fått navnet «Young Sustainable Influence».

Lauren Guido.

Foto

Libby Fudo

Nylig presenterte studentene arbeidet de har gjort til nå foran 200 forretningsledere under «Oslo Innovation Week». Studentteamet består av Lauren Guido, NMBU, Caroline Strømme, BI, Erlend Hjertø, Høyskolen Kristiania og Anette Gutterød, Høyskolen Kristiania.

Den britiske avisen The Guardian beskrev presentasjonen og prosjektet i en artikkel om hvordan en ny generasjon unge er mye mer miljøbevisste enn tidligere generasjoner. Til avisen sa Guido at det å jobbe i en organisasjon, men forbli uavhengig, setter deg i en mektig posisjon. "Mange tenker på store selskaper som de slemme gutta." Men å jobbe med bedriften kan gjøre endringer skje, legger hun til. "Vi kan være broen mellom dem og publikum."

Guido skriver nærmere om disse tankene i en bloggpost for Noragric bloggen.

«Bærekraft står høyt på agendaen i Orkla, og vi ønsker med dette innsiktsprosjektet å få nye perspektiver og idéer fra engasjerte studenter som er opptatt av temaet,» sier Arve Heltne SVP Orkla Marketing & Innovation i en egen sak om prosjektet på Orklas nettsider.

I saken heter det videre at prosjektet har en varighet på åtte uker, og hensikten er å kartlegge hva studenter, gründere og ulike oppstartsbedrifter tenker rundt Orklas framtidsscenario, «Young Sustainability Influence», og komme opp med forslag til løsninger basert på innsikten.

«Å samarbeide med «den nye generasjonen» skal bidra til at Orkla kan innovere mer treffsikkert og raskere i nye kanaler og markeder, for nettopp å treffe denne yngre målgruppen bedre enn hva vi gjør i dag,» sier Monica Skog Ravn, Nordic Marketing Director i Orkla Home and Personal Care i samme sak.

Under «Oslo Innovation Week» presenterte studentteamet sine foreløpige anbefalinger til Orkla, men understreket at utredningen deres ikke er avsluttet. Så langt har de foretatt en kvalitativ undersøkelse blant over 315 respondenter og intervjuet 20 studenter, en del av dem fra NMBU, og 10 oppstartsselskaper. Men studentene planlegger flere intervjuer før de konkluderer endelig.

I presentasjonen de ga under «Oslo Innovation Week» var noen av hovedanbefalingene som følger:

Viktige lærdommer fra forbrukere (målgruppen er under 30 år gammel):

1: Orkla bør skape kommunikasjonskanaler som gjør det enklere å lytte til forbrukerne
2: Forbrukerne tror at store bedrifter ikke har evnen til å være så bærekraftig som startups.
3: Forbrukerne ønsker at store bedrifter skal bli gjennomsiktige.
4: Studenter mener de ikke har råd til å leve en  bærekraftig livsstil fullt ut.

Hovedinnspill:

Mindre plastikk
Vise en ærligere tilnærming til bærekraft
Rimeligere sunne og bærekraftige produkter

Studenters anbefalinger for Orkla:

• Vis at dere lytter til forbrukerne, og skap muligheter for å lytte til flere av dem

• Sett større fokus på å fortelle oss hvor maten kommer fra

• Bruk ny teknologi + bærekraftig emballasje

I en ny rapport foreslås det å sette av en bestemt andel av spillemidlene til turveier og turstier i kommunene. - Spillemidlene er en åpenbart uutnyttet ressurs i dette arbeidet, sier NMBU-professor Anne-Karine Halvorsen Thoren.

- Mulighetene for å ta enkle fotturer i nærområdet er en veldig viktig faktor for folkehelsen. Her går kommunene glipp av store finansieringsmuligheter for bedre folkehelse, sier NMBU-professor Anne-Karine Halvorsen Thoren ved Institutt for landskapsplanlegging.

Den organiserte idretten vinner

I forbindelse med forskningsprosjektet NÆRTUR har forskere ved NMBU, NTNU og NINA undersøkt om og hvordan spillemidlene brukes for å etablere turveier og turstier i nærmiljøet.

Konklusjonen er at:

• Nærturanlegg ikke blir prioritert når fylket skal informere om og kommunene skal planlegge for å søke om spillemidler i arbeidet med kommunale plan for idrett og fysisk aktivitet
• I medvirkningsprosessene er idrettsrådene så å si alltid med, mens tur- og friluftsinteressene er svakt representert. Skriftlige innspill og høringer er det vanlige. Sterke og organiserte særinteresser vinner frem på bekostning av de egenorganiserte, står det i rapporten
• Heller ikke i årene som kommer, ser det ut som om etablering av turveier og turstier i nærmiljøet har prioritet i kommunene

Les hele rapporten her

(lenken åpner seg i eget vindu)

Anlegg som gjør det enkelt å ta fotturer i nærmiljøet er populære, og appellerer til alle sosiale lag, er tilgjengelige for alle og har stor effekt på folkehelsen. Særlig er slike anlegg viktig for den fysiske aktiviteten til voksne.
- Nå er det ikke slik at kommunene ikke gjør noe for turgåing. Det ryddes og det skiltes mange flotte turruter, og særlig turstier, i mange kommuner. Men det gjøres gjerne enkelt, med lite eller annen finansiering, og ofte sammen med frivillige entusiaster. Spillemidlene er en åpenbart uutnyttet ressurs i dette arbeidet, sier Anne-Karine Halvorsen Thoren.

Prioriteres heller ikke i årene fremover

Selv om fordelingen av spillemidler er den største statlige finansieringskilden for å øke den fysiske aktiviteten i Norge, viser undersøkelsen at i de femten kommunene som er undersøkt har kun en forsvinnende liten andel av spillemidlene gått til NÆRTUR-anlegg. Heller ikke i årene som kommer, ser det ut som om dette kommer til å ha prioritet i kommunene. Derimot er det den organiserte idretten som prioriteres ved både søknader og tildeling av spillemidler.

- Rapporten foreslår ni forbedringstiltak som kan føre til økt bevissthet, bedre informasjon og mer målrettet planarbeid. Blant annet foreslår vi at en kan sette av en bestemt andel av spillemidlene til anleggskategoriene turløyper, turstier og turveier, sier Anne-Karine Halvorsen Thoren.

Kontaktpersoner:

• NMBU: Professor Anne-Karine Halvorsen Thoren.
  Kontakt: tlt: 41278936  eller 67231295
  e-post: Kine.Thoren@nmbu.no
  
• NINA: Seniorforsker Odd Inge Vistad.
  Kontakt: tlf: 93466709
  e-post: odd.inge.vistad@nina.no
  
• NTNU: Professor Terje Skjeggedal
  Kontakt: tlf: 73595028 eller 99634048
  e-post: terje.skjeggedal@ntnu.no
  
• Helsedirektoratet: Avdelingsdirektør Jakob Linhave:
  Kontakt: tlf: 24163920 eller 93002049
  e-post: Jakob.linhave@helsedir.no

Tid: Torsdag 17. november, kl. 12.00-18.15
Sted: Felix Konferansesenter, Aker Brygge, Oslo

Den smittsomme og dødelige hjernesykdommen skrantesjuke (Chronic Wasting Disease) har vært kjent i Nord-Amerika i snart 50 år. Skrantesjuke rammer hjortedyr som elg, reinsdyr, rådyr og hjort, og ble i 2016 svært overraskende påvist hos villrein og elg i Norge. Sykdommen har tidligere bare forekommet i USA, Canada og Sør-Korea (etter import av dyr fra Canada), men ble i april påvist for første gang i Norge.

Påvisningen av denne sykdommen i Norge representerer et vendepunkt i norsk og europeisk viltforvaltning, med vidtrekkende konsekvenser. Erfaringer med skrantesjuke over flere tiår i USA og Canada, har vist at kontroll og utryddelse av sykdommen i ville hjortedyrpopulasjoner er svært krevende.

Vi inviterer til seminar hvor norske, amerikanske og canadiske eksperter presenterer ulike sider av denne problemstillingen og skisserer mulige forvaltningsmessige tiltak som kan benyttes for å begrense spredning og utryddelse av skrantesjuke.

Seminaret er åpent for alle.

Meld deg på seminaret.

Kontaktinformasjon

– Jeg er opptatt av samspillmulighetene mellom kunstfagene og naturfaget, og da særlig det å øve berøringer med verden, skriver NMBU-professor Østergaard i en artikkel i tidsskriftet Bedre skole i 2013 (PDF).

Les mer om koblingene mellom musikk og realfag i denne forskning.no-artikkelen: Sanselig naturfagsundervisning.

Vi ser ofte overskrifter som «Antibiotikaresistente bakterier er helsesektorens klimakrise», «Må slakte alle grisene på grunn av MRSA», «Import av gatehunder kan bringe rabies til Norge» og «Flått er farligere enn vi tror». Vi reagerer sterkt når vi opplever at folkehelsa trues av faktorer vi ikke kan styre.

Vi går mot en utvikling av mer aggressive mikroorganismer. Global spredning av disse mikroorganismene skjer raskt. Dette skyldes internasjonal trafikk med folk, mat og dyr, og endret klima. Mange folkehelsespørsmål kan ikke adresseres uten at de settes i sammenheng med både dyrehelse- og miljøhelsespørsmål.

Én helse er et nødvendig perspektiv i både forskning, undervisning, forvaltning og politikk. Vitenskapelig samarbeid på tvers av sektorgrensene er helt nødvendig. Det ligger utfordringer i både politikkutforming og forvaltningspraksis ettersom mye fortsatt i for stor grad er sektororientert.

Forskningsmiljøer må vise hvordan god dyrevelferd og god dyrehelse bidrar til å sikre en bærekraftig matproduksjon. Like viktig er det å kjenne til hvordan alvorlige sykdommer kan forebygges. Vi må finne nye antibiotika og lære om sykdommer hos mennesker ved å studere tilsvarende sykdommer hos dyr. I dag er den globale Én helse-dagen. Det er tid for å se hva som er gjort og hva som må gjøres i årene fremover.

Smitte mellom dyr og mennesker
Vi kjenner i dag ca. 1400 infeksjonssykdommer hos mennesker. Omtrent 60 % av disse er infeksjonssykdommer som overføres fra mennesker til dyr og omvendt. Disse kalles zoonoser. Stort sett brukes begrepet zoonose om infeksjonssykdommer som naturlig kan overføres fra dyr til menneske, men mennesker kan også være smittekilde for dyr. Smitten kan overføres på mange måter. De vanligste måtene er gjennom direkte kontakt eller mat, vann eller insekter. Hvis vi ser 30 år tilbake i tid er ca. 75 % av de nyoppståtte infeksjonssykdommene i denne perioden av zoonotisk karakter.

Samarbeid har stoppet MRSA
Ett nylig eksempel er hvordan de veterinærmedisinske fagmiljøene i samarbeid mellom Mattilsynet og husdyrnæringen ser ut til å ha stoppet nyintroduksjon av MRSA-bakterier i svineholdet i Norge.

Skal vi møte en utvikling med mer smitte og tøffere mikroorganismer er Én helse et nødvendig perspektiv. Det må gjennomsyre både politikken, finansieringen av forskning og undervisning. Vi står rustet til å møte disse utfordringene.

Les hele kronikken hos Aftenposten

Utnevnelsen av ”Årets grønne park” tar i stor grad sikte på å fokusere på viktigheten av god skjøtsel og drift. Den er også ment som en honnør og påskjønnelse til administrasjon og mannskaper som har den daglige oppfølging og ansvar for drift av parken. Prisen deles ut av Norske anleggsgartnere, miljø- og landskapsentreprenører (NAML).

NMBUs gartnerstab må ta mye av æren for årets pris. Vi ser fra venstre øverst: Margrete Brynem (v), Kjell Kvalvik, Terje Amundsen, Stanley Holden, Anna Björkdahl, Pål Sebergsen og lengts fram Filip Ihrsèn, John Skogsrud, Ole-August Zakariassen.

Foto

Håkon Sparre, NMBU NMBU

"Parken ved NMBU er et av landets flotteste parkområder som går fra det hyggelige og sjarmerende rundt Svanedammen til det monumentale rommet mellom undervisningsbygningene - verdig et universitetscampus" sier komiteen i sin omtale av parken ved NMBU.

Foto

Håkon Sparre, NMBU

Godt samarbeid mellom fagmiljøene og parkenheten
Professor Karsten Jørgensen ved Institutt for landskapsplanlegging (ILP) takket på vegene av fagmiljøene for det gode samarbeidet mellom Parkenheten og fagmiljøene ved ILP og Institutt for plantevitenskap.
-Parken har en rik plantesamling og er i daglig bruk i forskning og undervisning for disse miljøene. Men parken er også en grønn og helsebringende arena for alle de andre fagmiljøene ved NMBU, sa Jørgensen .

"Den enkle hage", en av nyvinningene i parken.

Foto

Håkon Sparre, NMBU

Komiteens begrunnelse 
Komiteen har lagt følgende forhold til grunn for utnevnelsen:

• Parken ved NMBU  er et av landets flotteste parkområder som går fra det hyggelige og sjarmerende rundt Svanedammen til det monumentale rommet mellom undervisningsbygningene - verdig et universitetscampus.
• Parkområdet ved NMBU har en spesiell status  i  Åsbygdas bevisshet. Her står Falsenstatuen som er utgangspunkt for den årlige 17.mai feiringen i Ås og minner om 1814 og vedtaket av Norges grunnlov.
• Parken er et yndet turområde året rundt - åpent og lett tilgjengelig for alle.
• Parallelt med en gjennomgripende rehabilitering av de gamle bygningene har man også gjennomført en tilbakeføring av parkanlegget ved Urbygningen til opprinnelig stand.
  
  

Seksjonssjef Bjørn Anders Fredriksen NMBU mottar prisen fra Guri Wallevik Håbjørg (v) og Tor Jørgen Askim (h)

Foto

Håkon Sparre, NMBU NMBU

Om prisen og NAML 
Norske Anleggsgartnere – miljø og landskapsentreprenører (NAML) er en bransjeorganisasjon som har som formål å samle alle kvalifiserte anleggsgartnere og andre som driver bedrift innen grøntanleggsbransjen. Gjennom å sette fokus på gode og viktige grøntanlegg vil organisasjonen styrke tilliten til næringen og heve dens omdømme i samfunnet. Prisen ”Årets grønne park” deles ut av NAML. Årets komitéen besto av anleggsgartnermester Tor Jørgen Askim og Guri Vallevik Håbjørg.

Det er satset på flere staudebed i parken. Det startet i 2009 med Staudebølgen ved Damgården. Senere har staudebed ved Tårnbygningen, Rosehagen og Niagara. Arbeidene ved Niagara er ikke ferdigstilt ennå.

Foto

Håkon Sparre, NMBU

Langsiktig arbeid med betring og justering av undervisingsmetodar gir resultat. Dei siste femten åra har tilsette ved Institutt for plantevitskap jobba målretta for å stadig forbetra utdanningsmetodane slik at studentane ved masterprogrammet for Agroøkologi skal få stadig betre læringsutbytte.

– Ei tillitserklæring som gir energi til vidare arbeid

Arbeidet har resultert i «Modell for handlingsorientert læring» (Action learning model). Undervisingsmodellen har vore populær blant både studentar og undervisarar, og no har han òg fått heider frå NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga). Under årets Utdanningsfest vart «Modell for handlingsorientert læring» kåra til årets vinnar av Utdanningskvalitetsprisen blant 13 nominerte.

– Dette er ein flott heider og ei tillitserklæring frå eit internasjonalt undervisingsmiljø som har gjort ei grundig vurdering av alle dei nominerte. Denne prisen gir energi og inspirasjon til vidare arbeid, og vi vil bruka dette for å satsa endå meir, seier professor Geir Hofgaard Lieblein ved Institutt for Plantevitskap.

– Eit totalt skifte av fokus frå fag til student

Han fortel at «Modell for handlingsorientert læring» rettar seg mot å utvikla evnene studentane har til dialog, observasjon, visjonstenking, refleksjon og deltaking og at kvart av desse temaa har fått utvikla spesifikke læringstiltak som til dømes observasjonsvandringar, hyppige refleksjonsoppgåver, gjennomgåande bruk av case og seminar og workshops. Dette har betydd ei stor omvelting for måten undervisinga har gått føre seg på:

– Ja, dette er ikkje så ukomplisert som det høyrest ut som. Vi har hatt eit totalt skifte av fokus frå fag til student når det gjeld utdanninga. Agroøkologen vart viktigare enn agroøkologien, seier Lieblein.

- Legg til rette for livslang læring

I arbeidet med modellen stilte dei seg eit heilt ope spørsmål: Kva kan vi gjera for å legga til rette for utvikling av kompetanse og livslang læring? Svaret vart omfattande.

– Vi måtte snu oss 180 grader bort frå fokus på fag og førelesingar til eit arbeid med å legga til rette for læring. Vi gikk frå fokus på kva vi trong å seia og dekka på førelesingane til fokus på kva studentane trong å vita og gjera for å vera ein god aktør innan yrket sitt. Vi skal læra saman, og utvikla heile personen og korleis kvar enkelt identifiserer seg med faget, seier Lieblein og fortel at studentane har gitt gode tilbakemeldingar på undervisingsmodellen.

Lieblein legg til at dette ikkje berre er ein heider av denne eine modellen, som er utvikla innanfor masterprogrammet i agroøkologi, men av NMBU som har oppmuntra til ei slik utvikling.

– Denne modellen ligg svært nært opp til NMBUs læringsfilosofi, så prisen er ein tillittserklæring åt denne, seier Lieblein.

Prisen skal stimulera til auka kvalitet

Kunnskapsdepartementets Utdanningskvalitetspris er på 1 million kroner og forvaltast av NOKUT. Prisen går i sin heilskap til eitt tiltak. Føremålet med Utdanningskvalitetsprisen er å påskjønna ypparleg arbeid med utdanningskvalitet i norsk høgare utdanning, og stimulera institusjonane og fagmiljøa til systematisk arbeid med å vidareutvikla kvaliteten på utdanningane sine, skriv NOKUT på nettsidene sine.

Vi er utsatt for radioaktiv stråling fra en rekke kilder, både fra uranholdige bergarter og fra menneskeskapte kilder som nedfall fra atomprøvesprengninger og fra atomulykker. Vi vet mye om akutte skader som oppstår når levende organismer - også mennesker - utsettes for høye stråledoserdoser, for eksempel som følge av atombomben over Hiroshima eller fra atomulykken i Tsjernobyl. Høye strålingsdoser kan endre den genetiske informasjonen og føre til mutasjoner, celledød, strålesyke og død.  Kunnskapen om effekter av lave stråledoser er fremdeles mangelfull, selv om strålevernprinsippet tilsier at alle doser kan gi en effekt.

Vi vet også at antioksidant status (for eksempel selen-nivået) for organismer som utsettes for stråling har betydning for de effekter som oppstår. Grunnstoffet selen er viktig for mange immunologiske og betennelsesdempende systemer, samt ulike reproduksjonsfunksjoner. Gamma stråling gir opphav til fri radikal og derved oksidativt stress og DNA skade, mens selen kan avgifte toksiske effekter. Kombinasjon av lavt selen-innhold i organismer og gammastråling belastning forverrer skader. Dette feltet er derfor et viktig satsningsområde for CERAD SFF og internasjonalt.

Lav stråling ga endring i DNA
NMBUs senter for fremragende forskning knyttet til radioaktivitet, mennesker og miljø (CERAD) på Ås har et unikt gamma bestålingsanlegg hvor vi studerer ulike effekter på ulike organismer som bestråles med ulike gammadoser. CERAD forskerne (NMBU og Folkehelsa) har gjennomført forsøk der genmodifiserte hanmus med lav selen-status ble utsatt for relativt lave strålingsdoser i 45 dager. Det var et omfattende studie av biologiske effekter, blant annet reproduksjon (publisert tidligere) og genotoksiske effekter (skade på den genene). Tidligere resultater har vist reproduksjonsskade (avkom var sterile) og de siste resultatene viste at musenes DNA og gener ble skadet, noe som også er relevant for mennesker.

Relevans

Genotoksiske effekter ble påvist som følge av relativt lave stråledoser, lavere doser enn forventet. Genotoksiske skader kan bidra til kreftutvikling om mennesker utsettes for tilsvarende doser, for eksempel innen nukleær industri. Dosene er imidlertid langt høyere enn det befolkningen vanligvis utsettes for og som reguleres av myndighetene. Både reproduksjonseffekter og genotoksiske skader øker om organismer som utsettes for stråling har lav selen-status.  Norge er et selen-fattig land og det er registrert nedgang i selen-nivået i blod fra befolkningen på rundt 30 % de siste 10-15 år. Det er derfor viktig for folkehelsen at vi øker selen-andelen i matvarene, spesielt i kornprodukter, da  selen er langt mer biotilgjengelig i for eksempel hvete enn i selen-rik sjømat.

I store samferdselsprosjekt som utbygging av vegar og jernbane ryk det nesten alltid med dyrkbar jord.

Også i samband med industriutbygging, eigedomsutvikling og tilvekst av bustader går det ofte mykje jordsmonn tapt. Som eit resultat kan det oppstå konflikt mellom bønder som blir råka og utbyggjarane.

Jordflytting, rett og slett flytting av matjord til andre områder, har vore sett på som ei mogleg løysing som tek omsyn til vern av jordressursar i slike jordvernskonfliktar, men så langt har det vore lite kunnskap om dette og få eksempel å vise til.

Krever planlegging og penger
No viser ei masteroppgåve frå Noregs miljø- og biovitskaplege universitet (NMBU) i samarbeid med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), at flytting av jord kan fungere bra i praksis.

Resultata kan få betydning for framtidige jordvernsdiskusjonar, mellom anna når det gjeld utbygginga av E18 gjennom Ås og Ski og den potensielle utbygginga av Ikea på dyrka jord i Vestby kommune.

Mykje av jernbanestrekningane som planleggjast i Intercity-prosjekt på Austlandet går gjennom produktive jordbruksareal. Då kan det vere naudsynt å flytte jord attende til gamal jernbanelinje som ikkje lenger er i bruk.

Jordflytting kan óg vere aktuelt i fylker som Rogaland, der det årleg omdisponeras betydelege jordbruksareal. 

Men forskarane framhevar at jordflytting for å oppretthalde dyrka areal må gjerast på riktig måte. Dette krev planlegging, kunnskap og økonomiske midlar.

Nedre Eiker først ut

I oppgåva si har Torhild Narvestad Anda undersøkt flytta jord i Nedre Eiker i Buskerud. Denne jordflyttinga blei gjennomført i 1981 då Europaveg 76 skulle leggjast om, og vegen måtte gå over jorda til den lokale bonden Nils Kristoffer Steenberg.

Professor Jul Låg ved Landbrukshøgskulen i Ås såg då moglegheita for å gjennomføre den første dokumenterte jordflyttinga i Noreg.

– Resultata viste at det var få forskjellar i øvre 20 centimeter mellom flytta og opphaveleg jord etter 35 år med jordbruksdrift, fortel Narvestad Anda, som jobbar som forskar ved NMBU.

Les heile artikkelen på forskning.no

Har du lest en avis med utelukkende «gode nyheter» i det siste? Med ny kampanje og 100,000 aviser ønsker organisasjonene Spire, Changemaker og Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) at du skal få muligheten til nettopp det. «Verdens beste nyheter» søker å gi folk et alternativ til det de mener er et negativt verdensbilde malt av norske riksmedier.

– Vi trenger gode nyheter fordi nordmenn tror at det står så dårlig til i verden. En undersøkelse Norstat har gjort på oppdrag fra Norad viste at halvparten av alle nordmenn tror at fattigdommen i verden er doblet de siste femten årene. Sannheten er at den er halvert, sier SAIH-leder Inga Riseth til Bistandsaktuelt.

Aktivistene skriver i en pressemelding: "Ettersom nyhetenes fokus ofte er negativt ladet, med fokus på konflikt, flyktningkriser, og sultkatastrofer, hører man sjelden om den positive utviklingen som skjer mer gradvis. Formålet med kampanjen er derfor å nyansere det ensidige mediebildet ved å publisere positivt ladete artikler, som også gir rom for å peke på utfordringer. Ved å vise til positiv endring demonstrerer man at det nytter å engasjere seg, og at vi sammen kan takle utfordringene vi måtte stå overfor.

"Kampanjen er inspirert av organisasjonen Verdens Bedste Nyheder i Danmark, som startet kampanjen i 2010. 9. september deles Verdens Beste Nyheter ut i 15 andre europeiske land i tillegg til Norge og Danmark. Den norske kampanjen administreres av SAIH, Spire og Changemaker, og flere større organisasjoner stiller seg bak kampanjen med bidrag til artikler og utdeling av avisen på kampanjedagen.

"Organisasjonene bak kampanjen mener at den manglende kunnskapen om de positive utviklingstrekkene i verden skaper apati og fremmedfrykt, og er et demokratisk problem. Folks oppfatning av verden påvirker deres meninger, som igjen gjenspeiles i politikken.  Hvis politiske beslutninger baseres på et feilaktig, medieskapt verdensbilde, risikerer vi at det foreslås løsninger som ikke vil fungere. Mediene er nordmenns største kilde til informasjon om internasjonal utvikling, og det er bekymringsfullt at de ikke er sin rolle bevisst."

Den 9. September vil de derfor sette fokus på de positive fremskrittene ved å dele ut 100.000 aviser med bare gode nyheter, ikke minst på NMBUs Campus Ås og i Ås. "Vi vil vise at det nytter å engasjere seg og jobbe for en bedre verden," skriver de.

Se også prosjektets Facebookside her.

Verdens Beste Nyheter

Foto

Faksmile

Under en formell seremoni i Kiev torsdag 1. september får Brit Salbu, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet (NMBU), overrakt et æresprofessorat ved NUBIP på bakgrunn av sin pionerrolle og store innsats innen forskning på radioaktiv forurensning.

Salbu er blant annet faglig rådgiver for regjeringens Kriseutvalg for atomberedskap, leder Centre for Environmental Radioactivity (CERAD) – et Senter for fremragende forskning (SFF) – og leder faggruppen miljøkjemi og Isotoplaboratoriet ved NMBU, hvor man har forsket på radioaktiv forskning siden 1952.

Salbu har vært en foregangsperson innen denne forskningen, nasjonalt og internasjonalt, i snart 30 år.

Det er to forskergenerasjoner mellom Marie Curie og Brit Salbu. Ellen Gleditsch var doktorand hos Curie, og Alexei Pappas var doktorand hos Gleditch og Brit Salbus doktorgradsveileder. En del av Madame Curies papirer og bilder har gått i arv mellom disse forskergenerasjonene og oppbevares i dag av Salbu på NMBU.

Etter Tsjernobyl-ulykken i 1986, en ulykke som fortsatt regnes som verdens verste kjernekraftulykke, var Brit Salbu en av de første utenlandske forskerne som kom til katastrofesonen og deltok aktivt i debatten.

Da Tsjernobyl-ulykken inntraff tilhørte området Sovjetunionen, og tilgangen til områdene var mildt sagt meget begrenset. Men takket være forskere fra Gomel og Kiev fikk Salbu tidlig tilgang til den såkalte sikkerhetssonen, en sone på 30 kilometer i radius, rundt Tsjernobyl, og deltok aktivt i debatten om konsekvensene av ulykken.

Hun fant radioaktive partikler i fjellområder i Norge, og hevdet at de kom fra ulykken i Tsjernobyl. Det var flere krefter som jobbet mot henne den gangen. Mange mente det ikke var mulig at radioaktive partikler hadde spredd seg så langt. Men Brit Salbu stod på sitt, og det skulle vise seg at hun fikk rett.

NMBU/Isotoplaboratoriet har hatt et godt samarbeid med forskere i Ukraina, Hviterussland og Ukraina gjennom de siste 30 årene, senest mai i år hvor de gjennomført et vellykket feltarbeid innenfor sikkerhetssonen rundt Tsjernobyl-reaktoren.

«Vi er veldig stolte av at en av våre forskere kan hevde seg på dette nivået internasjonalt, og det er bare å gratulere Salbu med en velfortjent utmerkelse. Hun har vært en av foregangspersonene i radioaktivitetsforskningen i snart 30 år; det har vært forsket på radioaktivitet her ved universitetet helt siden 1952.

Utmerkelsen er også en bekreftelse på at det lønner seg å investere i gode forskningstradisjoner over tid. Forskningen Salbu leder er avgjørende for å kunne foreta bedre risikoanalyser knyttet til radioaktiv stråling og miljøgifter,» sier NMBU-rektor Mari Sundli Tveit.

Det er mange lag i næringskjeden vi mangler kunnskap om, særlig i dypere lag av havet. Disse viktige og fornybare ressursene kan være kilde til blant annet fôr, mat og medisin.

Norge har sju ganger mer hav- enn landareal. Vi har tradisjoner, ressurser, kunnskap og stort havrom. Blå bioøkonomi, blågrønn vekst og bærekraftig utnyttelse av ressursene i havet står sterkt på dagsorden i vår tid. Derfor er det naturlig at Norge er vertskap for konferansen «Using the unused»

Et hav av muligheter

Havet kan gi viktige bidrag til løsninger på mange av vår tids utfordringer både innen mat, fôr, helse, energi og klima.  Eksempler på innovasjoner i havet er å bruke rekeskall som plantevernmiddel, utvikle næringsrikt dyrefôr av alger eller etablere oppdrettsanlegg på værutsatte steder.

- Både NMBU og forskerne våre er stolte over å bringe fram banebrytende kunnskap innen fiskeavl, -genomikk, fiskehelse og fiskeernæring, og som overføres til konkret samfunnsnytte gjennom anvendt forskning og teknologiutvikling. Derfor vil vi vise fram noen av våre viktigste innovasjoner under Biomarine Oslo 2016, sier rektor ved NMBU Mari Sundli Tveit.

Få med deg denne internasjonale konferansen: BioMarine Business Convention.

Dato: 19. – 21. oktober 2016 Oslo, Scandic St.Olavs plass

Start: Onsdag 19. oktober 2016 kl. 18:00, Oslo Rådhus

Slutt: Fredag 21. oktober 2016

Les hele programmet her

Hvert andre år deles det ut en utdanningspris ved NMBU. I 2016 er det Skrivesenteret ved NMBU får utdanningsprisen 2016.  Prisen er på 100 000 kroner og gis av universitetsstyret.

Skrivesenteret (The Writing Center)

Skrivesenteret er i all hovedsak studentdrevet, men de deltidsansatte studentene er under veiledning av William Warner. Senteret har utviklet seg til å bli et allsidig veiledningssenter innen akademiske ferdigheter. Skriveveiledere (Writing advicers) veileder studenter som trenger skrivestøtte, og det fokuseres på alle ledd i skriveprosessen, fra disposisjon, referansehenvisninger til akademisk formidling. Skriveveilederne gir tilbakemeldinger i ulike former, både gjennom konsultasjoner en-til-en, gjennom tilbakemeldinger online og via sosiale medier. Spesielt har skrivesenteret testet effekten av ulike nettbaserte tilbakemeldingsformer, noe som har gitt oppsiktsvekkende gode resultater. I tillegg til skriveveiledning, drifter senteret en blogg (Writing Wrongs), arrangerer workshops (i presentasjonsteknikk, masterforsvar og workshops for skriving av bacheloroppgaver) og gjennomfører «Writing Fellows Program» i tilknytning til enkeltemner. Senteret har også et eget studenttidsskrift, NMBU Student Journal, der artikler kan publiseres etter en studentledet review-prosess. 49 artikler ble sendt inn til det siste tidsskriftet, og 13 av disse ble publisert.

Masterprogrammet i entreprenørskap og innovasjon

Det andre fagmiljøet som ble vurdert til å få utdanningsprisen ved NMBU var «utvikling av læringsmetoder og mentor-prosjektet – masterprogrammet i entreprenørskap og innovasjon». Det er nå 10 år siden masterprogrammet i Entreprenørskap og Innovasjon ble opprettet, og de programansvarlige jobber stadig for å utvikle programmet og læringsmetodene. De siste to årene har faggruppen spesielt jobbet med å utvikle en mentorordning i tilknytning til emnet Entreprenørskap i praksis (INN220). Mentorene er 2. års studenter som har fullført samme emne tidligere, og som i tillegg har gjennomført Gründerskolen i Houston, hvor de har arbeidet i oppstartsbedrifter.. Mentorene gjennomfører også et internt dagskurs i entreprenøriell mentoring, et kurs som er utviklet i samarbeid med NMBUs pedagogiske miljø (SLL). Gjennom mentorordningen veileder 2- års studentene de nye 1. års studentene som tar INN220, og ordningen får gode tilbakemeldinger og har vist seg å gi god og effektiv læring for både mentorene og de nye studentene.

Se video av fagmiljøene:

Vurderingen av kandidatene fra komiteen:

"Begge de nominerte miljøene er svært gode eksempler på hvordan fagpersoner har tilrettelagt for studentaktiv læring gjennom at studenter lærer av hverandre. Komiteen understreker at begge de nominerte miljøene har iverksatt prosjekter med gode aktiviteter som bidrar til å heve utdanningskvaliteten ved NMBU. Komiteen tilrår enstemmig at Utdanningsprisen 2016 tildeles Skrivesenteret ved NMBU. Skrivesenteret har i løpet av de 6 siste årene utviklet seg til å et senter som tilbyr allsidig veiledning innen akademiske ferdigheter. Studenter som oppsøker senteret får veiledning på mange ulike nivåer, og studentene som jobber på senteret har vist høy faglig kompetanse og at de tar i bruk innovative løsninger for å gi tilbakemeldinger. Dette gjør at studenter kan få og gi veiledning og tilbakemeldinger på en måte som passer den enkelte. Gjennom blogg og oppdaterte nettsider kan alle studenter plukke opp gode råd og finne nyttige ressurser, i tillegg til at senteret er åpent daglig. For å lykkes med et studentdrevet senter er man avhengig av å rekruttere skriveveiledere med høy kompetanse, noe som det ser ut til at William Warner klarer i aller høyeste grad. Studenter med høy kompetanse på internasjonalt nivå søker seg til NMBUs skrivesenter gjennom «The Fulbright Program», og dette er med på å høyne kvaliteten på skriveveilederne ytterligere. Senterets tilbud er med på å løfte utdanningskvaliteten på NMBU, og bidrar til å sette en høy standard til NMBU-studentenes akademiske ferdigheter. Komiteen håper senteret vil lykkes med planer for videreutvikling, og tror at samlokalisering av skrivesenteret, biblioteket og læringssenteret vil bidra til nye og innovative tiltak for å styrke NMBU-studentenes akademiske ferdigheter".

Om utdanningsprisen

Universitetsstyret har vedtatt at det skal deles ut en utdanningspris annet hvert år. I år var det to nominerte til denne gjeve prisen. Formålet med prisen er å stimulere og motivere fagmiljøene ved universitetet til å arbeide systematisk med å videreutvikle kvaliteten på utdanningene sine og motivere fagmiljøene ved universitetet til å bli mer opptatt av arbeid med utdanningskvaliteten. Utdanningskvalitet er her et uttrykk for totalkvalitet som omfatter studiekvalitet, styringskvalitet og relevans. Prisen utdeles etter nominasjon for tiltak som igangsetter vedvarende aktiviteter knyttet til heving av utdanningskvalitet.

NMBU, Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Oslo er de universitetene som er mest aktive i prosjekter innen bistand i norsk universitet- og høgskolesektor, skriver Khrono. NMBU er involvert i 17 prosjekter, mens UiB er inne i 11 og UiO 8 Norhed-prosjekter.

Verdien (over 5 år) av prosjektene NMBU er involvert i er 272,4 millioner, UiB 175,8 millioner og UiO 121,75 millioner.

Instituttleder Poul Wisborg ved Noragric sier at Noragric har sammen med mange andre norske institusjoner jobbet med disse problemstillingene i mange år. Samarbeidet med enkelte av partene strekker seg 40 år tilbake i tid.

— Vi har hatt langvarig institusjonssamarbeid om felles forskningsprosjekter, doktorgradsutdanning og forskningsbasert undervisning. Denne type samarbeid vi her snakker om med relativ god finansiering i bunnen er dessverre på vikende front, forteller Wisborg.

Berikende og lærerikt
— Det er ganske riktig som Norad uttrykker at vi ikke blir rik av dette. For oss er det en rekke forhold som gjør at det likevel er viktig for oss med denne type prosjekter og samarbeid mot sør. Dels er det slik at deltakerne beriker våre institusjon og undervisning ved sine besøk, og dels er prosjektene og situasjonen i sør viktig for våre egne fag og forskning, eksempelvis i miljøstudier, internasjonale relasjoner og utvikling. Vi har våre lange tradisjoner med solid samarbeid med institusjoner i sør, og våre forskere og vårt miljø er opptatt av betydningen av høyere utdanning og forskning for å fremme utvikling, internasjonal forståelse og konfliktforebygging, forklarer Wisborg.

Kirsti Stuvøy, er førsteamanuensis og leder for utdanningsseksjonen på Noragric.
— Som lærere blir vi også utfordret gjennom studentenes mangfoldige bakgrunner, og det bidrar til et interessant læringsmiljø. Det er kanskje et viktig bidrag i bistandsøyemed, at vi lærer med og ikke om hverandre.

Les hele saken hos Khrono

Fra kjøtt til kjøtt
Dassen inngår i Åsa Sonjasdotters kunstprosjekt "Fra kjøtt til kjøtt" som ble vist på Henie Onstad kunstsenter sommeren 2016 - som en del av presentasjonen av kunstneren Nikolai Astrup (1880 - 1928).

Prosjektet Fra kjøtt til kjøtt er inspirert av Nikolai Astrups maleri Soleier og regnbue (ca 1918) som tematiserer naturlige livssykluser. Sonjasdotters prosjekt vises som en collage inne i salen og med poteten Kjøtt som er plantet i sekker ved inngangen til HOK.
Sekkene er fylt med kompost laget av menneskelig avfall.

Kretsløpskunst
NMBU-professor Petter D. Jenssen har i mange år arbeidet med økologisk ingeniørfag og har sammen med studenter bygget det luktfrie toalett i parken på Høvikodden. Her kan publikum selv avlevere sitt menneskelige avfall – hvis de ønsker det.

Samarbeidet mellom Åsa Sonjasdotter og professor Jenssen kom i stand etter intens googling etter riktig utedo-konsept. Der fant hun fram til ham:

- Kunstneren tok kontakt etter å ha funnet oss på nettet. Prosjektet hennes er basert på en kretsløpstankegang, og det passer som hånd i hanske til vårt prosjekt, forteller Petter Jenssen.

Kompost-forskning
Det henger et solcellepanel på doveggen. Det varmer opp luften inne i rommet og i komposteringsrommet. Det lager også strøm til en vifte som lufter ut lukt. 
Utedoen er laget av tre, og er isolert med et fem cm tykt lag av resirkulert avispapir. 

Når toalettet tømmes blir materialet flyttet til to kontainere. Den ene får tilført mark som skal hjelpe til med komposteringen. Den andre ikke. I ettertid sammenlignes innholdet for innhold av næringstoffer som nitrogen, fosfor og potassium, samt overlevelse av E.coli. bakterier.

Luktfri utedo
Utstillingen, utedoen og sekkene med kompost og potetplanter har stått på Henie Onstad kunstsenter siden 10. juni:

- Vi har ikke fått en eneste rapport om lukt, verken fra doen eller fra sekkene. Henie Onstad har hatt veldig godt besøk i sommer, og mange har brukt doen. Denne teknologien fungerer godt, sier Petter D. Jenssen.

Utedass

Foto

Petter D. Jenssen/NMBU

Vil du ha ett på hytta? Ta kontakt med professor Jenssen!

Med en kostnadsramme på 7,7, milliarder kroner er veterinærbygningen på Campus Ås det dyreste byggeprosjektet i offentlig regi siden Rikshospitalet.

Det er NMBUs veterinærmiljø og Veterinærinstituttet som skal flytte inn når bygningen står ferdig i 2019.

Les hele saken hos Teknisk ukeblad i denne lenken.

– Oljen har reddet oss i mange år, men når vi har muligheten til å tenke nytt tør vi ikke, sier professor i husdyrernæring og fisk fra NMBU, Margareth Øverland.

Les artikkelen på NRK Nordlands nettsider.

Influensapandemier hos menneske oppstår når nye influensavirus smitter over fra en annen art. Det såkalte «svineinfluensaviruset» som smittet fra gris til menneske i 2009 er et eksempel på slik overføring av influensavirus mellom arter. Dette viruset er i dag en viktig årsak til influensasykdom hos både gris og menneske verden over. Norske griser var fri for influensa inntil de i 2009 ble smittet med svineinfluensaviruset (pH1N1) av mennesker.

I doktorgradsarbeidet sitt har Hilde Forberg studert dette viruset hos gris i Norge. Resultater fra studien viser at influensaviruset fortsatt finnes i den norske grisepopulasjonen og opprettholdes der. Derfor er det viktig å overvåke influensavirusets utvikling i norske griser slik at nye og potensielt mer farlige virusvarianter kan fanges opp. Forbergs arbeid viser også at nye varianter av viruset er overført fra menneske til gris ved flere anledninger siden 2009. Disse resultatene stemmer overens med funn i andre land og tyder på at viruset fortsatt smitter lett mellom menneske og gris.

Immunsystemets håndtering av influensavirus
For å forstå mekanismene bak sykdomsutvikling og for å skjønne hvorfor noen blir alvorlig syke av influensa, er det viktig å kartlegge vertens immunrespons mot viruset. En type lymfocytter som kalles naturlige dreperceller (NK) er tilegnet en viktig funksjon ved influensavirusinfeksjoner. Hos menneske ser en at disse cellene forlater blodet ved influensa og mistanken er at de vandrer til lungene for å delta i det tidlige immunforsvaret mot viruset der. Det er imidlertid vanskelig å undersøke dette i mennesker.

To smitteforsøk ble gjennomført på gris for å studere hvordan NK-cellene oppførte seg ved influensavirusinfeksjoner. Resultatene fra forsøkene viste at NK-cellene forlot blodet kort tid etter at dyra ble smittet, og at det var økte nivåer av NK-celler i lungene hos de syke grisene. Dette styrker hypotesen om at NK-cellene vandrer fra blodet til lungene for å delta i bekjempelsen av influensaviruset. Videre studier av NK-cellenes reaksjoner mot viruset ble foretatt i laboratoriet. Her så en at cellene ble aktivert til å drepe i møte med influensavirus, og det ble påvist at de skiller ut stoffer som aktiverer betennelsesreaksjoner. 

Resultatene i avhandlingen støtter opp under grisen som en god modell for menneske når en skal studere hvordan immunsystemet håndterer influensavirus. Studiene bidrar også til økt forståelse av NK-cellenes rolle i influensavirusinfeksjoner hos gris.

Hilde Forberg disputerer 16. juni 2016 for graden ph.d. ved NMBU Veterinærhøgskolen med avhandlingen «Influenza A(H1N1)pdm09 virus infection in swine – virus characterization and NK cell responses to infection».

Akkurat som vår avhengighet av olje har påvirket mange sektorer, så vil det grønne skiftet skape mange nye muligheter. Svaret ligger i bioøkonomien. Norge har naturgitt fortrinn gjennom store havområder, mye skog og lange landbrukstradisjoner, og NMBU har fag og forskning som er midt i denne utviklingen.

Her får du innblikk i forskning ved NMBU som vil få betydning når vi nå girer om for det grønne skiftet.

Nedgangstider i oljenæringen, eldrebølgen, stigende arbeidsledighet, økende global konkurranse og en sterk global klimaavtale øker behovet for å omstille Norge. Men hva skal vi omstille til? Follo står rustet til å ta denne omstillingen på alvor, og har utformet en samarbeidsavtale om næringsutvikling i Follo.

Fredag 15. april skrev ordførere i Follo, fylkesordfører i Akershus, Follorådet, administrerende direktør i NIBIO og rektor ved NMBU under på en samarbeidsavtalen for næringsutvikling i Follo.

Bioøkonomi handler om å gå fra en økonomi basert på fossile ressurser til en økonomi tuftet på fornybare biologiske ressurser. Globalt representerer bioøkonomien flere titalls tusen milliarder kroner i verdi og er i sterk vekst. OECD spår at bioøkonomien vil være et bærende element for Europas økonomi innen 40 år.

Legger føringer for utvikling
Samarbeidsavtalen for næringsutvikling i Follo er en overordnet næringsstrategi. Den peker ut åtte sentrale satsingsområder. Nå skal det utarbeides et handlingsprogram med mål og tiltak i samarbeid med ildsjeler og innovatører, både i offentlig sektor, privat næringsliv og i sivilsamfunnet.

Her er et utdrag av punktene i samarbeidsavtalen:

• Bioøkonomien som satsingsområde i Follo. Samarbeidet skal sikre at næringslivet får nærhet til forskningsmiljøene i Follo, samtidig som arbeidsplassene i næringslivet blir mer relevante og attraktive for studenter.
• Etablering av innovasjonsbygg og kompetansesenter på Campus Ås. Samarbeid for at innovasjonsbygget på Campus blir en realitet.
• Eierskap i Inkubator Ås as. Aktørene støtter opp under inkubatøren og vil bidra til å utvikle bedrifter i tidlig fase.
• Øke næringslivets FoU- og innovasjonsaktivitet. Opplyse næringslivet og kommunene om mulighetene som finnes, og koble de opp mot forskningsmiljøene på Ås.
• Utvikle innovative næringsmiljøer innenfor bioøkonomien. Stimulere til nettverksdannelser og økt arbeidskraftmobilitet mellom FoU-aktører, næringsliv og offentlig forvaltning.
• Bygge opp gode forvaltningsmiljøer i regionen og utløse mer kapital til bedrifter i tidlig fase.
• Utvikle gode bostedskvaliteter i Follo.
• Samarbeid mellom NMBU og videregående skoler i Follo.

Rektor Mari Sundli Tveit la ut dette på sin blogg: Uakseptabel innblanding av Per Sandberg.

Lystgassproduksjon i skogsjord
Professor Jan Mulder fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har studert lystgassproduksjon i mange år. Han har lenge hatt en mistanke om at utslippene fra skogbunnen i områder med stor tilførsel av nitrogenforbindelser, bidrar til global oppvarming.

Gjennom to prosjekter har Mulder og hans norske og kinesiske forskerkollegaer utført detaljerte studier av hvordan lystgass blir produsert i skogbunnen.

– Vi vet at skogbunn er surere enn jordbruksjord, rett og slett fordi sur jord er dårlig egnet til jordbruk. I sur jord produseres det mer lystgass enn i jord med en høyere pH, forklarer Mulder.

Les mer på forskning.no i artikkelen Store klimagassutslipp fra kinesiske skoger.

Nei, mener utviklingsøkonom Morten Jerven ved Noragric.

– Den som leser listen tror kanskje at her har FN sendt sine beste folk ut til alle land i verden og hentet inn informasjon om hvor det er best og verst. Men det er ikke slik det foregår, sier Morten Jerven til Bistandsaktuelt.  

FN har ikke kapasitet til å innhente uavhengige data, forteller han. De er helt avhengige av statistisk materiale landene selv sender inn.

– Hvor oppdaterte og pålitelige tallene er varierer enormt mellom landene. I tillegg er de innhentet på høyst ulike måter, så de er heller ikke sammenlignbare. Fra noen land finnes det ikke tall i det hele tatt: Da tar FN bare utgangspunkt i nabolandene og regner seg frem til hva de antar kan være rett.

– Tall og lister har forførende kraft. Men vi må huske at denne type rangeringer skjuler viktige aspekter ved et samfunn, som livskvalitet og menneskerettigheter. Dess oftere listen presenteres, jo mer sementeres ideen om at det er enkelt å lage en liste over beste og verste land. Det er det ikke, sier han.

Det mest nyttige med undersøkelsen
FN deler også listen inn i tre grovere kategorier; høy, middels og lav menneskelig utvikling. Denne grovinndelingen er også det eneste virkelige nyttige med listen, ifølge Jerven. At Niger skal være noe verre enn de andre landene langt nede på listen, er lite sannsynlig, mener han.

Morten Jerven har skrevet boken Poor numbers om hvordan vi blir villedet av statistikk om afrikansk utvikling.

Les hele saken i Bistandsaktuelt

Bachelor eller master? Veterinær eller sivilingeniør? Mulighetene er mange, men Namra Hayat fra Moss (hovedbildet) forteller at hun allerede har søkt om opptak. Hun ønsker gjerne å få studere realfag på NMBU. Under Åpen dag fikk Hayat og vel 450 andre ungdommer anledning til å finne ut mer om NMBU som studiested. NMBU har over 60 ulike studieprogram og mange benyttet dagen til å forhøre seg nærmere om enkeltstudier.

Mange muligheter

Gjennom ulike fagforedrag, og ved å kunne stille spørsmål til både studieveiledere og NMBU-studenter, var det mange som ble inspirert til å legge inn en søknad om opptak på både master og bachelorprogram. I løpet av dagen ble det stilt hundrevis av faglige spørsmål. Mange av de besøkende fikk også avklart hvordan det er å få seg studenthybel og hvordan studentlivet kan utarte seg ved universitetet.

Student Per Fredrik Nordhov engasjerte gjestene ved å presentere NMBUs mangfoldige og unike studentliv.

Foto

Håkon Sparre, NMBU

Påmeldte fra hele landet

Under Åpen dag var det påmeldt interesserte ungdommer fra et omfattende geografisk område i Norge og det ble registret tilreisende fra både øst, vest og nord i landet.

Under noen bildeglimt fra Åpen dag

Folksomt under Åpen dag.

Foto

Håkon Sparre, NMBU

Åpen dag. De smilende gjestene fra Bjerke i Oslo er (v) Samira Abarkach og Thomas Torbjørnsen.

Foto

Håkon Sparre, NMBU

Landbruksroboten Thorvald fikk fram interessen hos mange av de besøkende under Åpen dag.

Foto

Håkon Sparre, NMBU

Engasjement. Det ble stilt mange gode faglige spørsmål under Åpen dag

Foto

Håkon Sparre, NMBU

Gode avlingar krev tilstrekkelege mengder nitrogen. Det er viktig at tilførsla er mest mogleg synkronisert med plantane sitt behov sidan nitrogen også kan bidra til forureining av luft og vatn. Når korn dyrkast økologisk og det ikkje er tilgang på husdyrgjødsel, blir heilårs grøngjødsel nytta som næring for kornplantane som skal vekse der året etter. Ei eittårig grøngjødseleng er oftast samansett av kløverplanter, som samlar nitrogen frå lufta, og gras.

Nitrogenet i grøngjødsla er ikkje direkte tilgjengeleg for andre vekstar. Først må grøngjødsla brytast ned og nitrogenet mineraliserast. Ulike måtar å handtere grøngjødselenga på kan vere utslagsgjevande for gjødselverdien, og det er dette Randi Berland Frøseth har undersøkt i doktorgradsarbeidet sitt. Målet med avhandlinga var å gje eit bidrag til betre nitrogenutnytting frå grøngjødseleng i ulike jordtypar under norske klimatilhøve.

- Dagens praksis med å la grønmassen ligge å rotne har positiv effekt på etterfølgjande kornavling, men utnyttinga av nitrogenet var ikkje god nok, seier Frøseth.

Fermentert grønmasse er best
Ho har gjennomført feltforsøk i ulike delar av landet for å undersøkje korleis kornplantene utnytta nitrogenet etter ulike måtar å handtere grøngjødselenga på. Feltforsøka blei gjennomført på to stader i Trøndelag og på to stader på Austlandet, og tre ulike måtar å handtere grønmassen på blei undersøkt. Etter kvar slått av grønmasse blei den anten liggjande på jordet, den blei fjerna eller den blei fermentert i ein biogassreaktor og delvis tilbakeført som gjødsel til byggplanter neste vår.

- Samanlikna med å la grønmassen liggje eller å fjerne han, var fermentering av grønmassen i ein biogassreaktor og tilbakeføring av bioresten som gjødsel det mest lovande alternativet med omsyn til redusert risiko for nitrogentap og betra utnytting av nitrogenet i ein etterfølgjande byggkultur, seier Frøseth og held fram:

- Men for å setje dette ut i praksis på den einskilde gard trengst det kostnadseffektive og praktiske løysingar for plantebaserte biogassanlegg under kalde klimatilhøve

Saken er omtalt i flere norske aviser i dag, deriblant Aftenposten.

Stritter husets tenåring imot dine forsøk på å prate om utdanning?  Les våre 5 tips her.

Fremtidspraten

Foto

NMBU

Lei utdanningsmaset? Les våre 5 tips for å takle innpåslitne foreldre.

Fremtidsmas

Foto

Anorak

I kaldere klima vil vi stå overfor mange utfordringer særlig knyttet til vannforvaltning, vannforsyning og avløpsrensing. For eksempel vil renseprosessene går saktere og dermed må vi dimensjonere våre anlegg for vinterforholdene som krever større arealer og volum enn det gjør i sommerperioder.

– I land med kaldt klima må medberegne mye mer nedbør i løpet av kortere tid og langt oftere. Det vil blant annet spille inn på fargen i råvann. Transportsystemer og renseanleggene må dimensjoneres med tanke på disse endringene, sier NMBU-professor Harsha Ratnaweera.

Den Europeiske vannforening (European Water Association – EWA) har pekt på behovet i en årrekke. Harsha Ratnaweera er medlem av styringsgruppen for EWA og representerer Norge. Nå har de fått midler fra Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) til å sette fokus på vann- og avløpsteknologi i prosjektet WaterMagic.

Harsha Ratnaweera ser frem til å lage et enda bedre kurs for studenter i vann- og avløpsteknologi ved IMT.

Foto

Bjørn Faafeng

Nå har professoren fått midler til å oppgradere undervisningsemner innenfor området vann. Det skyldes blant annet at forskere som er engasjert og opptatt med undervisning innen vann- og avløpsteknologi i kaldere klima har jobbet ut en søknad sammen. Målet er å lage undervisningsmateriell basert på best praktisk i sju universiteter fra seks land.

Ut i verden og erfare
En viktig del av prosjektet er at studenter innen vann- og avløpsteknologi ved NMBU får delta på intensive kurs i Kina, Japan, USA, Canada, Sør-Korea samt i Universitetssenteret på Svalbard sammen med studenter fra de andre seks universitetene.

– Studentenes skal dessuten bidra med å evaluere det nye undervisningsmateriale. På denne måten bygger vi et nettverk mellom lærere og studenter. Prosjektet skal også motivere studenter til å engasjerer seg i innovasjon i bedrifter i sine land, rettet mot forhold i kaldere klima, sier Ratnaweera.

Studentforeningen AquariÅS skal koordinere studentinvolveringen i prosjektet.

Teknologi og løsninger studentene skal lære mer om er for eksempel hvordan kinesiske forskere arbeider med å bruke spesielle enzymer å få fart i mikroorgansimer om vinteren, eller hvordan en amerikansk forskergruppe jobber med en forbehandlingsprosess for å fjerne humus i vann.

NMBU samarbeider med Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) om dette prosjektet. Det er allerede planlagt en internasjonal konferanse på Svalbard, 24.-27. juni 2016.

I prosjektet deltar også forskere fra tre universiteter som er blant de beste i verden innen avløpsrensing: University of British Columbia (Canada), University of Hokkaido (Japan) og Seoul National University i Sør Korea.

Språkrådet har annonsert at «grønt skifte» er årets nyord.

«På NMBU har vi et uttalt mål om å bidra til det grønne skiftet, og et raskt søk på Google viser med all tydelighet at NMBU har bidratt til å sette agendaen og berede grunnen for årets nyord. 6070 treff for grønt skifte og NMBU,» skriver Sundli Tveit på bloggen sin, og viser til en større bloggpost hun skrev i mai:  Vi girer om for grønt skifte!

«Vi er selvsagt mest opptatt av å bidra til at det grønne skiftet skal skje: Med kunnskapen, med de kompetente kandidatene, med de nye løsningene og den engasjerende formidlingen. Men det er ikke til å stikke under en stol at vi også vil ta posisjon, og bidra til å sette agenda. Det gjør vi: Hurra for årets nyord, grønt skifte!,» skriver hun videre.

Hvis du vil ha en kjapp innføring i hva det grønne skiftet og bioøkonomi er, se denne animasjonen:

Mange NMBU-forskere jobbet rundt dette temaet, og det er skrevet flere artikler og kronikker om det. Se blant annet:

• Det grønne skiftet: Alt som kan lages av olje kan lages av tre
• Tap av dyrkbar jord er en like stor trussel som klimaendringer
• Naturen: De fattiges forsikring
• Det grønne kullet

NMBU fikk også tildelt Senter for fremragende innovasjon fra Norges forskningsråd i år: Foods of Norway. Vi kan vente oss mange spennende innovasjoner fra dette senteret fremover, særlig rundt nytt fôr til husdyr og fisk.

Forskningsrådet lanserte også nylig et nytt nasjonalt senter for bioteknologi, Norsk Senter for Digitalt Liv, med seks tilhørende forskningsprosjekter. Av disse leder NMBU ett: DigiSal (om laksens biologi), og bidrar til Digibrain (om hjernens funksjon)  og dCod (om miljøforskning på torsk).

Miljøgifter i mat kan påvirke hormonene våre

Vi vet at miljøforurensning kan forstyrre hormonene våre, men foreløpig vet vi lite om hvordan de de gjør det. En doktoravhandling ved NMBU har lagt et grunnlag for videre forskning på virkningsmekanismene.

Mennesker og dyr er avhengig av hormoner for normal utvikling og opprettholdelse av normale kroppsfunksjoner. I den senere tid har det vist seg at forurensningsstoffer kan interferere med kroppens hormonsystemer og forstyrre disse. Hormonforstyrrende stoffer kan være naturlige, for eksempel giftstoffer fra sopp (mykotoksiner), eller de kan være syntetiske forurensningsstoffer, for eksempel persistente organiske miljøgifter (POPs).

Shewit Kalayou Tekleheimanot disputerer 4. desember 2015 for graden ph.d. ved NMBU Veterinærhøgskolen med avhandlingen “In vitro toxicology and proteomic investigations into the endocrine disrupting potential of food and feed related contaminants at the level of steroidogenesis”.

Alfred Obia, Institutt for Miljøvitenskap (IMV), disputerer 30. november for graden ph.d. ved NMBU med avhandlingen «Impact of biochar on soil physical characteristics and greenhouse gas emission».

Foto

Longfei Yu

Nå viser det seg at tilsetning av biokull til jordbruksjord kan øke avlingene samtidig som det bidrar til karbonfangst og mindre utslipp av lystgass (N2O) til atmosfæren.

Alfred Obias doktoravhandling tar for seg to av menneskehetens utfordringer: klimaendringer og nok mat for en økende befolkning. En løsning på den ene utfordringen kan ha negative innvirkninger på den andre.

Kan øke fruktbarhet i oppdyrket jord

Økt matproduksjon vil kreve mere land på bekostning av skogsområder hvor avskoging vil føre til økte utslipp av karbondioksid til atmosfæren.

Men matproduksjonen kan også økes ved å øke fruktbarheten i allerede oppdyrket jord.

Bruk av biokull som jordforbedringsmiddel kan kombinere økt matproduksjon med klimaforbedrende tiltak fordi biokull i jord er relativt stabilt og bidrar til karbonbinding.

Biokull er et karbonrikt, alkalisk materiale som produseres ved å brenne biomasse ved begrenset oksygentilgang. Vellykket bruk av biokull i surt, sandig jordsmonn, særlig i tropene, begrunnes i biokullets evne til å øke avlingene ved lave kostnader.

Siden tilgang til vann ofte er vekstbegrensende i sandig jordsmonn, særlig i tørke-utsatte områder, har Obia studert effekter av biokull på viktige jordfysiske egenskaper som jordstruktur og vannlagring. Han har gjennomført feltforsøk i Zambia i tre ulike jordarter både i konvensjonelt jordbruk og i jordbruk med lite jordarbeiding. Jordartene ble tilført både usortert biokull og biokull i ulike størrelsesfraksjoner - alt fra maiskolber.

Biokull forbedrer jordstruktur og vanntilgang og minsker klimagassutslipp

Obia fant at tilsetning av biokull økte aggregering av jordpartiklene slik at jordas vannlagringsevne og vanntilgangen til plantene ble bedre.

Dette er spesielt viktig i sandholdig jordsmonn som har en lav bindingsevne for vann, særlig i områder som er utsatt for tørke i forbindelse med klimaendringer - slik tilfellet ofte er i det sørlige Afrika. I tillegg til økt aggregering ble også jorda mer porøs slik at planterøttene fikk bedre muligheter til å trenge ned i jorda.

Bevegelse av biokullpartikler som skyldtes transport nedover i jorda (utvasking), var etter et år begrenset til mindre enn 3 cm under sjiktet der det hadde blitt tilsatt. Derimot var 24 – 45 prosent av tilført biokull blitt borte, på grunn av lateral transport med vind og vann.

Derfor er det viktig med minst mulig jordarbeiding etter biokulltilførsel.

Tilsetning av biokull bidrar ikke bare til karbonfangst og reduksjon av karbondioksid i atmosfæren, men hemmer også utslipp av lystgass (N2O), en annen potent drivhusgass.

Obia viser at dannelse av lystgass minsker på grunn av jordas reduserte surhetsgrad, noe som er en direkte følge av biokullets alkaliske reaksjon.

Obias avhandling bidrar med kunnskap om hvordan tilsetning av biokull til jordsmonnet forbedrer jodas struktur og vannhusholdning, noe som er en forutsetning for intensivering og økte avlinger, samtidig som klimagassutslippene minskes ved hjelp av karbonfangst og senket utslipp av lystgass.

Obias studie viser at biokull også kan tilpasses spesielle formål. For eksempel kan biokull med spesielt høy pH redusere utslipp av lystgass fra sur jord, mens partikkelstørrelse påvirker jordas aggregering, porøsitet og vannhusholdning som i sin tur påvirker produktivitet.

Alfred Obia disputerer 30. november 2015 for graden ph.d. ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med avhandlingen «Impact of biochar on soil physical characteristics and greenhouse gas emission».

Mer om Obias avhandling, personalia og kontaktinformasjon finner du her.

Stipendet ble delt ut til den beste halvdelen av kullet ved fullført mastergrad på normert tid. Følgende seks studenter fikk stipend på 50.000,-.

• Elisabeth Schmidt 
• Søren Bang-Acton
• Simon Andersson
• Ingeborg Anker-Rasch
• Tor Gunnar Bjøre
• Andreas Granli

I tillegg ble det delt ut 50.000 kroner for årets beste masteroppgave til Elisabeth Schmidt for hennes oppgave om klimatilpasninger i norske populasjoner av bøk.

I pressemeldingen fra Landbruks- og matdepartementet i forbindelse med prisutdelingen uttalte Listhaug:

- Masterstipendene er et viktig bidrag i å rekruttere studenter til skogfagstudiene, og dermed sikre riktig og god kompetanse som næringen har behov for.

Flere bilder av prisvinnerne på Flickr

Blant alle faggruppene innen naturvitenskapelige og tekniske fag scorer NMBU høyt på flere av våre programmer. Indikatoren, der 5 er høyeste score, utføres av Studiebarometeret hvert år. Den viser studentenes oppfatninger av studiekvalitet i studieprogrammer ved norske høyskoler og universiteter.

Innen naturvitenskapelige fag får NMBU to programmer med høyest score: master of science in ecology og master i internasjonale miljøstudier.

NMBU får også en andreplass innen fysiske og kjemiske fag: master i miljøfysikk og fornybar energi.

Studieveileder Cathrine Glosli ved institutt for naturforvaltning er intervjuet i magasinet Tekna om de gode resultatene. På spørsmål om hva hun tror har bidratt mest til studentenes positive rangering, svarer hun:

– Det er nok en kombinasjon av faktorer: Programstudentene utgjør en ensartet gruppe med bakgrunn fra økologi, biologi og evolusjon. Som følge av dette har de stor faglig valgfrihet. Vi tilbyr mange emner innenfor terrestrisk økologi og ferskvannsøkologi, og vi strekker oss langt for at studentene skal få det masteroppgavetemaet de ønsker seg. Miljøet vårt er oversiktlig, og det er lett å komme i kontakt med foreleserne. NMBU skårer alltid høyt på trivselsundersøkelser, våre studenter trives, både faglig og sosialt.

Se reportasjen i siste utgave av magasinet Tekna

 92 doktorer ble utnevnt i perioden høsten 2014 til høsten 2015. 49 av siste års doktorer har norsk nasjonalitet, mens de øvrige fordeler seg på 25 land. 62 av doktorene er kvinner og 30 er menn. 45 av disse deltok på doktorgradsseremonien.

NMBUs doktorer høst 2014- høst 2015.

Foto

Håkon Sparre

Temaene for doktogradsoppgavene har hatt et vidt spenn, fra arealtyper i Kenya til turisme i Norge, bakterier og varmebehandling, landskap lang sykkelveier, avløpsrensing i Nepal, potetkvalitet, utforming av gravarealer, øyets oppfattelse av bevegelse, betalingsvillighet for mat og mange flere tema.

Høytidelig stemning under doktorgradsseremonien.

Foto

Håkon Sparre

Rundt 20 doktorer har gjennomført utdanningen sin i et samarbeid mellom NMBU og sin arbeidsgiver, hvor bedrifter og organisasjoner har vært involvert, som Veterinærinstituttet, Norsvin, Tine, NIBIO, Nofima, SIFO med flere.

Rektor gratulerte alle de nye doktorene.

Foto

Håkon Sparre

Rektor takket hver enkelt av doktorene for innsatsen som er lagt ned og for doktorgradsarbeidets bidrag til universitetets forskning.

Rektor Mari Sundli Tveit og doktor Shiori Koga.

Foto

Håkon Sparre

Her finner du informasjon om disputaser i 2015

Vi gratulerer!

Det var Skuletenesta ved NMBU som var ansvarlege for arrangementet. Dei fortel om stor entusiasme blant dei tilsette ved Nibio og NMBU. Resultatet var eit gjennomarbeida program som vart svært godt motteke av skuleklassane som besøkte Ungforsk. Bortimot 100 forskarar, studentar og andre tilsette bidrog med føredrag, aktivitetar, guiding, lunsj og annan logistikk og losa rundt 100 klassar med 2.100 elevar gjennom programmet. 

Og her nokre få glimt fra aktivitetane.

Ungforsk 2015 på Campus Ås.

Foto

Håkon Sparre

Ungforsk 2015 på Campus Ås.

Foto

Håkon Sparre

Ungforsk 2015 på Campus Ås.

Foto

Håkon Sparre

Denne artikkelen er omsett til nynorsk

Vellykket Ungforsk

Ungforsk 2015 med foredrag og aktiviteter ved Nibio og NMBU er vel gjennomført. Her er noen glimt fra det tilbudet som elever og lærere fikk på Campus Ås.

De to deltagerne fra NMBU og NIBIO har begge ambisjoner om å gjøre det bra på Oslo- og Akershusfinalen på Sentrum Scene den 22. september. Forsker grand prix er et svært publikumsvennlig show der deltagerene har fire minutter på seg for å presentere sin forskning. Du kan bli med å avgjøre resultatet ved at publikum får stemme fram sin favoritt. Forsker grand prix filmes og er planlagt sendt på NRK Kunnkapskanalen. Publikum oppfordres til å komme til Sentrum Scene 22. september for å få opp stemningen i salen! Les mer om alle deltagere her

På hjemmebane. Turid Torheim sier hun er en "god gammeldags nerd"! Torheim liker å lese bøker (helst fantasy, og aller helst Harry Potter), og å spille tv/data-spill i godt selskap med sin høyt elska og svært bortskjemt terrier.

Foto

Benjamin A. Ward / HiOA

Turid Torheim,  Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Fakultet for miljøvitenskap og teknologi, Institutt for matematiske realfag og teknologi

– Jeg er fysiker. Det begynte med at jeg hadde lyst til å studere alt. Siden det ikke fantes en «Bachelor i Alt» i noen av studiekatalogene, falt valget på det nærmeste jeg kom, nemlig fysikk. Fem års fysikkstudier har ikke stilt kunnskapslysten. Jeg vil gjerne bruke det jeg har lært til noe som kan komme andre til nytte. Da jeg fant ut at også fysikere kan jobbe med kreft, var valget enkelt. Nå forsker jeg på MR-bilder av kreftsvulster sammen med informatikere, medisinere og andre fysikere.

“Jeg ønsker å trene opp dataprogrammer som kan hjelpe kreftlegene”.

Digger Zelda og tv-serier. Turid Torheim kan bruke timer foran skjermen. Da går det mest i nerdete tv-serier eller med en spillkonsoll i hånda og favorittspillet Zelda.

Foto

Benjamin A. Ward / HiOA

Kreftleger må gjøre mange valg når de får MR-bilder fra en pasient i fanget. De må finne svulsten, vurdere hvor alvorlig sykdommen er, og bestemme hvilken behandling pasienten skal få. Dette er en stor og vanskelig jobb! Jeg ønsker å trene opp dataprogrammer som kan hjelpe kreftlegene. Jeg jobber med det som kalles tekstur i bildene. Tekstur kan beskrives med ord som jevn, ru, ryddig eller kaotisk. Vår hjerne er veldig god på å kjenne igjen og skille mellom teksturer, og gjør dette helt uten av vi tenker over det. Datamaskinen vet ikke hva tekstur er. Min jobb er å forklare den det, slik at den kan beskrive og bruke teksturen til kreftsvulstene. Da kan den for eksempel lære at svulster har annen tekstur enn vevet rundt, eller at svulster som krever mye behandling ser annerledes ut enn svulster som er enkle å behandle. Vi ønsker å få så mye informasjon som mulig ut av MR-bildene, noe som kommer både leger og pasienter til gode.

Karrieredrøm

– I doktorgradsprosjektet jobber jeg med en blanding av medisin, fysikk, informatikk og statistikk. Jeg synes den mest spennende forskningen er den som er tverrfaglig, og vil gjerne fortsette å jobbe med noe lignende.

Ofte sett på sykkel. Pia Heltoft sykler ofte langs Mjøsa. I Forsker grand prix kaller hun seg potetforsker.

Foto

Benjamin A. Ward / HiOA

Pia Heltoft, Bioforsk (NIBIO), Seksjon Grøntproduksjoner og Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU), Institutt for Plantevitenskap

– Jeg vokste opp på en potetgård i Danmark og fikk tidlig interessen for planter og især potet. I dag blir jeg litt trist når jeg hører at norske potetprodusenter årlig mister vel ti prosent av avlingen deres innen den når middagsbordet. Det meste av norskdyrket frukt og grønt (inkludert potet) blir lagret. Tapene utgjør store verdier og er et miljø- og ressursmessig problem.

“Visste du forresten at en av de sykdommene som gir råte på potet kan danne giftige stoffer (toksiner) og at du bør unngå å spise grønne poteter”?

– Interessen for potet gjør at jeg i dag forsker på lagring.  Kvaliteten på potetproduktene blir i stor grad påvirket av lagringsforholdene, men kan også bli påvirket av faktorer før produktene kommer inn på lager.  Du har kanskje selv prøvd å lagre poteter og vet at det kan være vanskelig. Du har sikkert kastet både grønne, råtne og spiret potet. Visste du forresten at en av de sykdommene som gir råte på potet kan danne giftige stoffer (toksiner) og at du bør unngå å spise grønne poteter? De store lagringstapene kan reduseres med de rette lagringsforhold.

Mitt doktorgradsprosjekt skal hjelpe med å finne noen av svarene på hvordan poteter lagres best mulig. Det er viktig at potetene er modne når de kommer inn på lager. Umodne poteter er mer mottakelige for blant annet sykdommer og vanntap. I oppgaven har jeg studert betydningen av modningsgrad for potetens lagringsevne. Temperatur, fuktighet og luftmengde er også avgjørende for et godt lagringsresultat. Jeg har jobbet med å finne den optimale luftmengde på potetlageret. Store lagringstap er ofte forbundet med sykdommer. En av sykdommene er forårsaket av lagringssoppen Fusarium. Jeg har gjort undersøkelser på denne soppen. Resultatene kan bidra til at vi finner de rette tiltakene for å unngå at den utvikler seg på potet. Mitt prosjekt bidrar til at øke kunnskapen om potetlagring og lagring av grønsaker generelt, så både produsentene og du kan lagre potet og grønnsaker med best mulig resultat.

Karrieredrøm

– Jeg håper å få mulighet til å jobbe videre med lignende problemstillinger fremover i både poteter og grønnsaker.

Potetforsker. Som potetforsker følger Pia Heltoft poteten fra jord til bord.

Foto

Benjamin A. Ward / HiOA

Regjeringen foreslår en tilleggsbevilgning på nær 100 millioner kroner til restaurering og oppgradering av Urbygningen. Bygget er fredet og mer enn 100 år gammelt. Rehabiliteringsprosessen har blant annet avslørt svakheter i konstruksjonen som det er nødvendig å utbedre for å sikre et  godt og funksjonelt bygg.

Bildet viser Urbygningen (til venstre) og Cirkus (til høyre) på NMBU i Ås

Foto

Håkon Sparre @ UMB

Du har nok allerede skjønt at NMBU har et bredt utvalg av muligheter innen høyere utdanning. 

NMBU vektlegger utdanning som er skreddersydd inn mot de store globale utfordringene. Ved universitetet arbeider vi med klima, miljø, helse for dyr og mennesker, bruk og vern av arealer og naturressurser og utviklingen av en kunnskapsbasert bioøkonomi. 

Den faglige bredden øker mulighetene for at du finner et masterprogram som passer akkurat deg.  Vi minner om at endelig søknadsfrist på 2-årige masterprogram er den 1. juni.

Har du vurdert å øke kompetansen? Informasjon om 2-årige masterprogrammer og hvordan du søker om opptak finner du her.

Studenter som illustrerer labforsøk på VA-teknisk forsøkslaboratorium ved NMBU. Forsøkene går ut på å fjerne virus ved rensing av drikkevann. Prosessen er den samme som brukes ved store renseanlegg for drikkevann. På bildet: Andreas Aanonsen Normann (masterstudent).

Foto

Gisle Bjørneby, NMBU

Tidspunkt: mandag 27. april 2015 kl. 12:00

Markeringen er til minne om alle de som ble drept i, og berørt av, angrepet på Garissa, der 147 studenter ble drept og minst 79 mennesker såret. Markeringen er også et klart signal om at vi fordømmer andre angrep på universiteter og verdier rundt om i verden.

Foto

Gisle Bjørneby, NMBU

– Et angrep på et universitet er et angrep på oss alle. Enhver handling av vold eller angrep på utdanningsinstitusjoner er i strid med de grunnleggende verdiene for universitetene: ytringsfrihet og toleranse. Jeg oppfordrer ansatte, studenter og andre utdanningsinstitusjoner til å støtte opp om markeringen, sier Sundli Tveit.

Angrep på studenter og forskere svekker eller utsletter akademisk frihet. Det har en ødeleggende effekt på forskning, undervisning og tilgang til utdanning, og svekker samfunnets langsiktige utvikling.

EUA oppfordrer universiteter over hele Europa å forene seg i solidaritet, og til å fordømme alle former for angrep på utdanning. Videre appellerer EUA til det internasjonale samfunnet til å iverksette tiltak for å beskytte universiteter fra angrep og hindre lignende hendelser fra å skje i fremtiden.

Extruderen fikk stor oppmerksomhet fra bransjen.

Foto

FôrTek

Ekstrudering – en liten del, med stor interesse

Nylig ble det avholdt et internasjonalt ekstruderingskurs ved NMBU Senter for fôrteknologi. Det gode oppmøtet ved kurset, og den brede deltagelsen, tyder på at både fôrfirma og forskningsinstitusjoner er heltente på innovasjon og utvikling innen feltet.

Kombinerer teknologi og ernæring

Kombinasjonen av teknologi og ernæringsforståelse var et sentralt tema. Ekstruderen, og de andre maskinene, er tross alt bare et middel for å nå målet om det «optimale fôret». Samtidig, for teknologene, er det viktig at de graver seg dypt ned i materien, for å kunne levere det ernæringen krever.

- Det var interessant å se hvordan en av NMBU-forskernes presentasjon om ernæring ble dissekert av teknologene om hvorfor prosessinnstillingene var slik, og ikke slik. Det var nesten så det ikke ble tid til lunsj den dagen, sier Olav Fjeld Kraugerud ved FôrTek. 

Australsk innovasjonsfirma

Senter for fôrteknologi (FôrTek) avholdt kurset sammen med det australske innovasjonsselskapet FoodStream.

– Da vi ble enige med FoodStream om dette samarbeidet var det både spennende og utfordrende. Vi kjente dem ikke, det gav jo en viss fallhøyde, samtidig var oppsiden stor. For ved å samarbeide med noen nye, kan du få innspill du ikke ville fått ellers, sier Kraugerud.

Han er fornøyd med at forskningen og innovasjonene ved FôrTek skapte bølger hos deltagerene.

–Faktisk var begge parter så fornøyd, at vi allerede har avtalt mer samarbeid. Men det viktigste var tross alt å levere kvalitet til deltagerne. Og det håper vi er gjort. Da det ikke ble tid til å lage tang&tare-fôr eller mikroalgefôr denne gangen, måtte deltagerne nøye seg med å se eksempler fra andre NMBU-prosjekt. Og det lyktes svært bra, sier en entusiastisk Kraugerud.

En bauta innen fôrmiljøet

NMBU Senter for förteknologi (FôrTek) opplever også den sterke nasjonale interessen for kurset som et tegn på universitets styrke innen fôrmiljøet i Norge.

- Som en avdeling ved universitetet, kombinert med vår oppfyllelse av ISO-9001 standarden, er vi det eneste fôrteknologisentret i Norge som er sertifisert i forhold til konfidensialitet og uavhengighet. At vi har dyp ernæringskunnskap innen både fisk, kjæledyr, gris, fjærfe og drøvtyggere i samme hus som teknologisentret, gjør kunnskapsoverføringen mellom prosesser veldig god, sier Kraugerud.

Han legger til at universitetet spiller nøkkelroller i ledende prosjekter innen fôrteknologi.

- At vi er et nasjonalt tyngdepunkt for denne kunnskap viser også tildelingen av prosjektet Foods of Norway, der ledelsen er lagt til NMBU Institutt for husdyr-og akvakulturvitenskap.

Deltakere som fikk sett nærmere på Fôrteknologien er forskere og produktutviklere fra internasjonale aktører innen fiskefôr. Altså både råvareleverandører og fôrprodusenter. Et større snøfall satte bare ekstra spiss på dagen for delegasjonen fra Australia.

Foto

FôrTek

Leder for UMBs forskningsfond, Knut Hove, delte ut Bollerøds legat til vinneren for 2014, Linn Viken Bøe.

Foto

Cathrine Glosli

Professor Ole Hofstad ved INA var hovedveileder på masteroppgaven hennes som hadde tittelen: "Levende Skog - forhandlinger & årsaker til brudd".

Fremragende prestasjon
– For tiden er det mye fokus på fremragende utdanning og forskning. Denne utdelingen er en strålende mulighet til å belønne begge deler, sier Sjur Baardsen, instituttleder ved Institutt for Naturforvaltning (INA) ved NMBU.
– Det er en glede å kunne være førstemann i rekka av gratulanter, smiler han.

– I tillegg er det litt ekstra spesielt, for det er første gangen vi deler ut en pris fra UMBs forskningsfond, legger Knut Hove til, som er styreleder for fondet, og den som deler ut prisen.
UMBs Forskningsfond forvalter de fond og legater som tidligere var knyttet til Norges landbrukshøgskole, inkludert Hartmann Bollerøds legat.

Variert jobb i Skogbrand
Linn jobber nå i Skogbrand hvor hun har anledning til å fordype seg i mange faglig spennende tema.
– Jeg arbeider med forebygging og markedsaktivitet i forbindelse med klimaendringer, storm og skogskjøtsel.
– For tiden jobber jeg spesielt mye med en holdningskampanje rettet mot allmennheten om skogbrannforebygging.
– Jeg setter stor pris på å få denne utmerkelsen, sa Linn, som i desember fikk et stipend på 100,000 fra Skoglauget for karaktersnitt og beste masteroppgave.

I år er det 25. gang at Bollerøds legat deles ut. I tillegg til heder og ære, består prisen består av et pengebeløp på kr 2.000,- og et diplom.

Det beste forslaget blir premiert. For å være med i konkurransen må forslagene være sendt i løpet av onsdag 25. mars.

Studenter på campus Adamstuen

Foto

NMBU

Julie Føske Johnsen er stipendiat ved NMBU og er ansatt ved Veterinærinstituttet. Hun forsker på forholdet mellom ku og kalv og om det påvirker kuas melkeproduksjon. Se innslaget på NRK i denne lenken.

Førsteamanuensis Cathrine Fjordbakk ved hesteklinikken ved NMBU intervjues om kaldblodstravere med pusteproblemer. Se innslaget på NRK i denne lenken.

TenkOm-kampanjen er igang

Foto

NMBU

Noen har store, nærmest uoppnåelige drømmer, andre har nære og konkrete. Mens noen drømmer om å finne opp en vaksine mot kreft, drømmer andre om å være en del av et godt studentmiljø.

«Tenk om» har vært innledningen til mange viktige setninger, og opptakten til gode ideer. Del dine små og store tanker om nåtid og fremtid med oss ved å skrive dem inn her: http://www.nmbu.no/tenkom eller ved å bruke #TenkOm i sosiale medier.

Dere som deler er med i trekningen av en iPad. Vi trekker en heldig vinner hver måned i januar, februar og mars.

Vi gleder oss til å høre dine tanker for fremtiden!

I nominasjonsteksten heter det:

Michael Tranulis vant prisen for semestrets beste foreleser høsten 2014.

Foto

Privat

«Han kommer med nyttige og morsomme digresjoner som setter pensum i perspektiv. Tranulis er flink til å få fram essensen i faget på en slik måte at studentene husker dette senere. Det er lett å følge opp undervisningen da den er godt tilpasset læreboka. 

«Tranulis er også mer enn bare en foreleser. Han er utdannet veterinær og bruker dette til å engasjere studentene for videre studieløp. Han driver forskning på prioner og har god evne til å formilde også dette. Samlet sett er Michael Tranulis en svært godt likt foreleser med høyt faglig og pedagogisk nivå i tillegg til å være en engasjert forsker.»

Vinneren fikk en fin blomst og et diplom, samt 25 000 kr i premiepenger.

Studentkomitèen som har kåret semestrets beste foreleser har i 2014 vært:

Albertine L. Namork

Oda Marie Nilsson

Marit Knudsen

Tor Einar Møller

Vinneren av prisen for semestrets beste foreleser høsten 2014 er Michael Tranulis for faget Cellebiologi. Her fra prisutdelingen.

Foto

Studenttinget

Er du student, forsker eller gründer i regionen? Da må du komme på Gründerdagen på Campus Ås 20. november.

Arrangementet finner sted i Høyskoleveien 8 i det nye Kompetansesenteret for innovasjon på Campus Ås.

Arrangementet er et samarbeid mellom Follorådet, Etablerertjenesten i Follo og NMBU Technology Transfer. På gründerdagen vil du møte oss, Patentstyret, TeleVenture og lokale gründerhelter. Vel møtt til alle som drømmer om eller allerede er gründere!

Du finner mer informasjon om dagen på Facebook

Lotte-Guri Bogfjellmo har tatt doktorgrad på øyets oppfattelse av bevegelse.

Foto

Privat

– Å kunne se og oppfatte bevegelse er viktig i en verden som ikke står stille. Nesten alt man ser, er i bevegelse eller man er i bevegelse selv. Det var årsaken til at jeg var interessert i å finne ut mer, sier Lotte-Guri Bogfjellmo.

I sitt doktorgradsarbeid har hun forsket på hvordan oppfattelsen av bevegelse utvikles og endres hos den norske befolkningen med normalt syn og øyehelse i aldersgruppen 6 til 89 år.

Oppfattelsen av retningen og hastigheten til et objekt i bevegelse er viktig for å utføre hverdagslige ting som å gripe etter noe, helle kaffe i koppen, i sportslige sammenhenger og for å kunne opprettholde balanse og ferdes omkring i ulike omgivelser.

Barns øyne utvikles i 14 år
Resultatene fra arbeidet viser at evnen til å oppfatte retning av bevegelse er dårligere hos skolebarn enn hos voksne, men den forbedres gradvis mellom 6 og 17 år.  

– Når vi sykler og kjører bil kan det være livsviktig å kunne se og oppfatte bevegelse. I min studie har jeg vist at oppfatning av bevegelse er underutviklet av barn frem til 14 års alder. Barn som ferdes i trafikken, har altså ikke alle forutsetninger for å kunne oppfatte alt som skjer rundt dem. Og tilsvarende svekkes muligheten til å oppfatte bevegelse signifikant fra 70 års alder, sier Bogfjellmo.

Sorte prikker
Ved bruk av helt nye metoder viser Bogfjellmo at evnen til å vurdere retning og fart i hovedsak skyldes en modning i synseffektiviteten og evnen til å bruke all informasjon i synsinntrykket.

Metoden går ut på at personer mellom 6 og 89 år har blitt presentert for 100 prikker som beveger seg på en skjerm. Forsøkspersonene skal markere via tastatur om prikkene beveger seg mot høyre eller venstre.

– Forsøket kan sammenlignes med hvordan du oppfatter en flokk med fugler på himmelen eller en fiskestim. Du kan se hvilken retning hele stimen beveger seg i og du kan se hver enkelt fisks bevegelse, som ikke er lik hele stimens, illustrerer Bogfjellmo.

– Personer over 70 år er signifikant dårligere til å følge hver enkelt prikk og klarer også å følge færre prikker totalt. Det jeg så var at med alderen reduseres evnen til å oppfatte bevegelse gradvis. Dette skyldes at evnen til å bruke all informasjonen i synsinntrykket blir dårligere, sier Bogfjellmo.

Hjerne og øye
I tillegg kan også eldre bli dårligere til å følge bevegelse grunnet det stipendiaten kaller internt støy. Optiske endringer, som grå stær og nevrale forandringer på netthinnen og i hjernen, påvirker synssystemet.

– Gjennom metoden jeg har brukt, har jeg også hatt mulighet for å avdekke om svarene er vill gjetting eller om de er reelle, sier Bogfjellmo.

Videre viser resultatene at en bedømmer retning dårligere ved lav hastighet sammenliknet med moderat hastighet. Dette støtter tidligere studier, og viser at det er minst to forskjellige synssystemer som prosesserer ulike hastigheter. Disse utvikles og eldes ulikt.

Det er viktig med økt kunnskap og forståelse av synsfunksjonens normale utviklings- og aldringsprosess fordi det kan føre til at en avdekker forandringer som omfatter synsfunksjonen på et tidlig stadium.

Om doktorgradsstipendiaten
Lotte-Guri Bogfjellmo (37) er fra Mosjøen og bor i Asker. Hun disputerer 27. november med doktorgradsavhandlingen ”Påvirkningen av utvikling og aldring på retningsdiskriminering av global bevegelse hos den friske norske befolkningen”. Hun har norsk optikerutdanning fra 2000-2003 fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) og spesialistgodkjenning i kontaktlinsetilpassing året etter. Videre har hun en mastergrad i optometri fra University of New South Wales i Sydney, Australia. Hun har arbeidet som sykehusoptiker ved St. Olavs hospital i Trondheim fra 2003 til 2007, og to år i privat praksis i Mosjøen. Som en del av sitt doktorgradsarbeid har Bogfjellmo et forskningsopphold ved Schepens Eye Research Institute ved Harvard Medical School, Boston, USA. Etter endt disputas jobber hun som optiker hos Øyesenteret i Oslo og ved øyeavdelingen ved Oslo Universitetssykehus.

Hovedveileder førsteamanuensis Helle K. Falkenberg fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold og professor Gaute Einevoll fra NMBU.

Er matavfallet kun et tap, eller er det også en ressurs?

Foto

Shutterstock

På et frokostseminar på Campus Ås viste NMBU bredden i prosjekter som berører problematikken med for store søppelberg av mat.

42% av det som kastes kommer fra husholdninger. 39% fra produksjon, 14% storkjøkken, 5% transport. NMBU-forskere fortalte om forskning og prosjekter som pågår for å redusere mengden mat som kastes.

Per Einar Granum snakket om hva husholdningene kan gjøre for å redusere matavfallet. Unge voksne og unge familier er verstingene. Mer gjennomtenkte innkjøp, en generell skepsis til «best-før»-merking og foredling er noen tiltakene som sikrer trygg mat og mindre kasting. Se foredraget til Per Einar Granum.

Matsvinn er også et stort problem i utviklingsland. Sør for Sahara vil trolig situasjonen forverres, som en konsekvens av kriser som krig, flom og tørke. Judith Narvhus sa at for å få utvikling i et land, må landet ha utvikling i næringsmiddelindustri – ikke bare egenproduksjon. Matindustri må ha kvalifiserte medarbeidere. Prosessering der maten produseres vil sikre at mindre mat kastes. Se foredraget til Judith Narvhus.

Forbruker oppfatning av hva som er akseptabelt å spise har en stor innvirkning på søppelberget. Frukt og grønnsaker med rar form, brød med ødelagt skorpe, forholdet til best-før dato og misfargede matvarer har stor betydning for valg av mat. Marije Oostindjer fortalte om det nystartede prosjektet COSUS. Se foredraget til Marije Oostindjer.

Verden må over fra en fossil økonomi til bioøkonomi, hvis vi skal kunne brødfø befolkningen fra samme areal som vi har i dag. Svein Jarle Horn sier at vi må tenke flere produkter fra samme kilde, til mat, för, energi, emballasje mm. Med en god bioøkonomi må hele biomassen utnyttes. Biomasseproduksjon og –prosessering er nøkkelteknologi i fremtiden. Se foredraget til Svein Jarle Horn.

NMBU hadde i år tre deltagere med i årets Forsker grand prix. 

Rannveig M. Jacobsen fra NMBU forklarte om sin forskning under tittelen: Samarbeider skogens ryddehjelp? Foto: Benjamin A. Ward

Entomolog og forsker Rannveig Jackobsen var med i semifinalen med sin solide presentasjon rundt samspillet mellom insekter og sopp. Jackobsen arbeider blant annet med å finne ut om enkelte sopparter er avhengige av insekter for å spre seg. Men hun ble slått på målstreken av kandidatene fra HiOA og UiO. 

Gisken Trøan på scenen under Forsker grand prix i Oslo. Foto: Benjamin A. Ward

Gisken Trøan ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap hadde en flott presentasjon om Jod i melk under tittelen "Du drikker det kua spiser"

Alice Budai sammen med konferansier Per Olav Alvestad. Foto: Benjamin A. Ward / HiOA

Alice Budai viste fram sin forskning som omhandler at biokull gir bedre jord og klima. Budai representerte Bioforsk/NMBU Seksjon Jord og Miljø

Siv Gundrosen Aalbergsjø ved Fysisk institutt ved UiO vant Forsker grand prix Oslo 2014. Hun forsker på molekyler og hva røntgenstråling gjør med stoffene i kroppen. Nummer 2 ble Elisabeth Wiken Telenius (t.h), ved Høgskolen i Oslo og Akershus kom på andre plass.Elisabeth forsker på effekten av trening for sykehjemsbeboere med demens. Foto: Benjamin A Ward

Ifølge en artikkel i The New York Times (NYT) har den optimistiske fortelling om «Afrika rising», om et kontinent på vei opp og frem, fått skudd for baugen ettersom politisk uro har spredd seg over hele kontinentet, og den rødglødende økonomisk veksten er avkjølt de siste månedene.

Avisen har intervjuet en rekke eksperter for å belyse om kontinentet virkelig er på vei opp og frem eller er i ferd med å miste fotfestet i lys av uroen som har spredd seg gjennom kontinentet og økonomiske tilbakeslag som nedgangen i råvarepriser.

En av ekspertene intervjuet i artikkelen er NMBUs Morten Jerven, professor i global endring og internasjonale relasjoner ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric).

Jerven har forsket og publisert mye på økonomisk utvikling i Afrika, og har blant annet skrevet de innflytelsesrike bøkene Poor Numbers: How we are misled by African development statistics og Africa: Why economists got it wrong.

Til NYT sier Jerven at den afrikanske veksten aldri var så robust som man hadde trodd: De økonomiske indikatorene for mange afrikanske økonomier i 1990-årene og på begynnelsen av 2000-tallet var unøyaktige, og den økonomiske fremgangen de siste fem til ti årene som syntes å ha vært plutselig var realiteten gradvis. I andre tilfeller har afrikanske regjeringer gjort dristige økonomiske antagelser eller rett og slett brukt falske tall for å fremstille seg selv i et godt lys. "Fortellingen har vært altfor rosenrød," sier han.

Les hele NYT artikkelen her.

Bevilgningene kommer fra EUs SUMFOREST: “Sustainable forests for the society of the future”. Konkurransen var hard og bare 5 av 26 søknader fikk innvilget midler. Brunner og Solberg skal sammen med en ny forsker og en ny stipendiat forske på hvordan vi best kan ruste våre skoger for fremtiden.  

Optimal forvaltning av blandingsskog
Brunners prosjekt har tittelen “Mixed species forest management. Lowering risk, increasing resilience” (REFORM). Sammen med 12 partnere skal Brunner undersøke hvordan man best kan forvalte blandingsskog med tanke på å redusere de naturlige og sosioøkonomiske effektene av klimaendringer.

Standarder for forvaltningen
– Tanken er å se på blandingsskogens egenskaper, som produksjon, artssammensetning, blandingsforhold, alder og tetthet, og se hva som gir de mest optimale forholdene for å takle kommende klimaendringer, sier Brunner.
Målet er å definere standarder for forvaltningen på hvordan man kan oppnå disse forholdene. 

Miljø-tjenester fra skog
Prosjektet Solberg deltar i har tittelen «Decision making support for forest ecosysytem services in Europe - value assessment, synergy effects and trade-offs» (POLYFORES). Der skal Solberg lede arbeidspakken som fokuserer på økonomiske verdier av miljø-tjenester fra skog (rekreasjon, biologisk mangfold, klimaeffekter) og avveining mellom disse verdiene og tømmerverdi, i utvalgte case-studier på regionalt og internasjonalt nivå. 

Rammeverk for beslutninger
Solbergs prosjekt vil undersøke hvordan nasjonal skogpolitikk implementeres, både nasjonalt og på europeisk nivå, og hva slags økonomiske, sosiale og miljømessige konsekvenser disse har.
– Det overordnete målet er å lage et rammeverk slik at forvaltningen kan ta bedre og mer faktabaserte beslutninger, sier Solberg.  

Fremmede arter blir av mange betraktet som en trussel mot det biologiske mangfoldet. I Norge har flere bartrearter blitt innført med tanke på å bedre produksjonspotensialet i skogen, og flere av disse artene finnes nå på den offisielle «svartelista». For forvaltningen er det derfor et økende behov forkunnskap om utbredelse og potensiell spredning av disse artene. Det er både tidkrevende og kostbart å samle denne informasjonen utelukkende basert på feltundersøkelser, og det er derfor foreslått å utvikle metoder basert på fjernmåling for kartlegging og overvåkning.

Mengden utenlandske treslag må vurderes før planting
I arbeidet med forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål, må Miljødirektoratet vurdere den samlede belastningen fra utenlandske treslag i områder hvor det søkes om ny planting. På oppdrag fra Miljødirektoratet har derfor NMBU ved bruk av satellittdata fra skogkartet SAT-SKOG forsøkt å identifisere hvor det er plantet ut fremmede grantrær utenfor deres naturlige utbredelsesområde.

Hva er «fremmed»?
– Spørsmålet om hva som kategoriseres som «fremmed» avhenger av hvilken art det er snakk om og hvor man er, sier NMBUs forsker Hans Ole Ørka, en av forfatterne av rapporten
For eksempel vil vanlig gran være et fremmed treslag nord for Saltfjellet, som er den nordlige grensen for den naturlige utbredelsen, mens det nord-amerikanske treslaget sitkagran vil være et fremmed treslag i hele Norge. I prosjektet er det lokalisert fremmede grantrær i Vestlandsfylkene, samt i deler av Nordland og Troms. NMBU har ikke forsøkt å kartfeste hvor det finnes utenlandske treslag innenfor det naturlige utbredelsesområdet til gran.

Figur fra rapporten. Kartet viser fremmed grantrær utenfor den naturlige utbredelsen til vanlig gran. Spredning av enkelt- trær og små utplantinger vises ikke. Kartet dekker heller ikke Finnmark fylke og noen små lokaliteter ytterst på kysten, siden disse områdene ikke var tilgjengelige i underlagskartet SAT-SKOG. Vi gjør oppmerksom på at riktig identifikasjon av bestand varierer mellom de ulike fylkene.

Foto

INA

Lovende resultater på sitkagran
Rapporten har også utviklet metodikk for å kunne skille mellom sitkagran og vanlig gran. Sitkagran er det vanligste utenlandske treslaget i Norge og det er estimert at det nå er plantet omtrent 500 000 dekar med sitkagran i Norge. Sitkagran er først og fremst plantet på Vestlandet. Foreløpig viser resultatene fra satellitt- og flyfoto at forskerne kan skille mellom sitkagran og norsk gran med 78 prosent nøyaktighet.

Kartlegge skog for alle formål
Miljødirektoratet er godt fornøyd med resultatene og ser nye muligheter for å holde bedre øye med tilstanden i norsk natur.
– Denne metodikken kan videreutvikles slik at sitkagran i framtiden kan påvises fra satellittbilder, sier Ørka.
Han påpeker også at metoden ikke er aktuell kun for det treslaget. Forskerne kan kartlegge skog for alle formål.
– Vi har for eksempel allerede utviklet en metode for kartlegging av gammelskog med laser. Dette er bare en ny bit i et allerede påbegynt puslespill.   

Relaterte personer: Knut Marius Hauglin 

Dette er første gang NMBU deltar med offisiell delegasjon på en FN konferanse.

Konferansen, United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) finner sted i Marrakech, Marokko, 7 – 18. november, og NMBUs observatørstatus gjelder også for alle framtidige UNFCCC konferanser.

Professor Arild Vatn.

Foto

NINA

I NMBUs tilfelle dreier det seg om forskning vedrørende skogvern som klimatiltak - Reducing emissions from deforestation and forest degradation (REDD+) – et ganske unikt stykke arbeid gjennomført over en periode på sju år.

Videre er det mange andre som presenterer forskningen sin på disse konferansene.

- Det gir oss derfor adgang til mye kunnskap å delta her. Det er også en arena for samtale med forhandlere, samtidig som de åpne sesjonene gir innsikt i forhandlingsprosessen, forklarer Vatn. 

FNs klimakonvensjon ble vedtatt i 1992. Den utgjør rammeverket for internasjonalt klimasamarbeid. Forhandlingene under konvensjonen styres av årlige møter kalt «Conference of the Parties» (COP).

På disse møtene møtes klima- og miljøministre og andre statlige representanter, og forhandler på vegne av sine land. I tillegg deltar mange ikke-statlige organisasjoner (NGOer) og andre organisasjoner.

Årets COP (COP22, i rekkefølge) begynner rett etter at Paris-avtalen trer i kraft, 4. november.

Professor Arild Angelsen.

Foto

NMBU

Han er enig i at disse fungerer som viktige møteplasser mellom forskere og deltagere fra regjeringer, sivilt samfunn og private sektor, og trekker fram et eksempel fra COP17 i Durban i 2011:

«Før møtet hadde en liten gruppe jobbet med referansebaner for REDD+ mekanismen. Vi presenterte dette for klimaforhandlere, og vårt forslag om en skrittvis tilnærming endte opp som del av avgjørelsen tatt av COP’en».

Tre av NMBUs institutter vil være representert i NMBUS offisielle delegasjon til årets klimakonferanse i Marokko: Handelshøyskolen, Institutt for naturforvaltning (INA) og Institutt for Internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric).

Post-doc Åsa Grytil Tveten.

Foto

Håkon Sparre, NMBU

Sammen med Noragric PhD-kandidat Raymond Achu Samndong deltar Vatn og Nantongo   også på en Nordisk Ministerrådet-finansiert «side-event» med tittelen «Providing support to developing countries: means of implementation, replicable tools and approaches».

Angelsen presenterer på sin side sin forskning om referansebaner for REDD+ på en CIFOR «side-event» med tittelen «Governing information in Climate Change: Challenges, opportunities, and risks». I tillegg er han ordstyrer for to andre «side-events».

NMBU kom best ut av alle da Framtiden i våre hender rangerte miljøtiltak på norske universiteter og høyskoler i en rangering omtalt i Universitas forrige uke.

NMBU-rektor Mari Sundli Tveit var svært fornøyd med resultatet av miljørangeringen, men sa også til Universitas at hun syntes vi alltid at kan bli bedre.

- Vi har derfor jobbet ut en ny miljøstrategi som vil være klar i høst. Vi ønsker å strekke oss etter noen litt hårete mål på dette området, påpekte hun.

Fremtiden i våre hender pekte på energibruk og avfallshåndtering som områder NMBU kunne bli enda bedre på.

Nå er et nytt system for avfallshåndtering for NMBUs kantiner på plass, en milepæl som ble markert med åpningsseremoni og snorklipping i Økonomikantina på Campus Ås mandag.

Mandag ble det nye resirkuleringssystem for kantinene feiret med en offisiell seremoni og snorklipping ved NMBU-rektor Mari Sundli Tveit (til høyre i bildet), med støtte fra Økonomi- og Eiendomsdirektør Siri Margrethe Løksa (til venstre), studentleder Mariya Khanamiryan (til høyre bak rektor) og andre.

Foto

NMBU

Prosjektet vil i starten omhandle Sørhellinga- og Økonomikantina, hvor ny avfallshåndtering vil være i drift fra tirsdag av, samt matavfall fra produksjonen på Samfunnet. Dette er de kantinene med størst omsetning og der hvor et slikt tiltak vil ha størst innvirkning.

- Det viktige er at vi nå har fått på plass noe veldig mange – studenter, ansatte og andre – har etterlyst veldig lenge. Det fine var at vi fikk det til kjapt nå som vi fikk på plass et samarbeid med SiÅs, sier NMBUs miljøkoordinator Lena Marie Kjøbli.

Hun forteller at å øke andelen sortert avfall er ett viktig satsningsområde for NMBU de kommende årene.

- Det er flere grunner til at NMBU bør bli bedre på dette området. NMBU ønsker å fremstå som et universitet som har et bevisst forhold til å redusere egen miljø- og ressursbelastning. Organisasjonen ønsker å motivere både ansatte og studenter til et bevisst forhold til ressurseffektivitet, materialkretsløp og bærekraft. NMBU er også valgt ut som partner i REDU-programmet, som er avfallssektorens program for kompetanseheving mot 2020, påpeker hun

For prosjektet for bedre avfallshåndtering har Kjøbli blant annet etablert et samarbeid med professor II Ole Jørgen Hanssen på INA, som blant annet underviser i «Ressurser i kretsløp - bærekraftig forvaltning av avfallsressurser» og er tilknyttet REDU-programmet.

Les mer om Miljøarbeidet og miljøtiltak ved NMBU her.

Avfallssortering i Økonomikantina er endelig på plass.

Foto

Lena Marie Kjøbli

MoU'en er ment å legge grunnlaget for forskningssamarbeid innen genomsekvensering, ernæring og helse for oppdrettsfisk og husdyr, biomasse-ressurser og bærekraftig fremtid innen matforsyning.

Signeringen fant sted i forbindelse med statsbesøk fra Singapore, og ble bevitnet av H.E. President Tony Tan and Mrs. Tan, and Kong Harald V og Dronning Sonja.

Les mer på engelske nettsider: Memorandum of understanding.

Mr. Leong Bin Chia, Temasek og prorektor Halvor Hektoen, NMBU beseglet MoU'en med et håndtrykk.

Foto

NMBU

Det var spørsmålet seks masterstudenter i husdyrvitenskap ved NMBU ville finne ut av. Narasin dempet utviklingen av sykelige tilstander i siste del av tarmen til kyllingen. Nå som stoffet ikke lenger brukes i kyllingfôr står næringen overfor utfordringer fordi kyllingene lettere får bakterieinfeksjoner og parasitter som kan føre til tarmsykdom og død.

Forskerne vet foreløpig for lite om tarmhelsen til kyllingen, men en av teoriene om problemene med betennelse og diareliknende tilstander er at slaktekyllingen har så stor appetitt at den ikke klarer å fordøye all maten fullstendig.

Kyllingen vi har er avlet av internasjonale avlsselskaper til å oppnå høyest mulig produktivitet. Når det avles for høy tilvekst så avles det også for høy appetitt.

─ Studier har vist at da minker sensitiviteten for metningssignaler. Resultatet blir at kyllingen overfôrer seg selv, sier professor Birger Svihus ved NMBU.

Det at det kommer ufordøyde og lett fermenterbare- eller gjærende- næringsstoffer ned i siste del av tarmen stimulerer til oppblomstring av mikrofloraen. Avføringen blir mer våt og bløt, og bløtt strø er negativt for benhelse, luftkvaliteten i kyllinghusene og for dyrevelferden.

─Bakterien som skaper problem i tarmen er der helt naturlig, men den trives for godt når den får tilgang til ufordøyd materiale, sier Svihus.

Samfunnsnyttig og aktuelt
Spørsmålet masterstudentene gikk løs på var om kråsstein i fôret kunne redusere mengden ufordøyd materiale i siste del av tarmen og redusere problemet med tarmlidelser og tarmsykdommer.

Hva kråsen er
Kråsen er en muskelmage i fordøyelsessystemet på fugler. Siden fugler ikke har tenner, bruker de kråsen til å knuse maten, og den fungerer omtrent som en mølle. Men for at møllefunksjonen skal virke optimalt er kyllingen avhengig av å fylle deler av kråsen med småstein som bytter navn til kråsstein når kyllingen hakker, plukker og spiser dem slik at de havner i kråsen.

Bruk av kråsstein er ikke noe nytt, men det er nesten 50 år siden den hadde sin glansperiode. Frem til 70-tallet hadde kyllingene tilgang på kråsstein, fordi man antok at det var et viktig hjelpemiddel i maling av fôret. Etter hvert har finmalt fôr gjort at behovet for kråsstein avtok. Nå er struktur i fôret, slik som hele korn, på vei inn igjen for å stimulere kråsfunksjonen.

Teorien
Studentenes teori var at det var lenge siden kråsen var blitt utfordret til å fungerte optimalt, og at fôret derfor passerte for raskt gjennom tynntarmen og gjorde at fordøyelsen ble for dårlig.  Vil kråsstein stimulere kråsfunksjonen og føre til bedre fordøyelse og kanskje bedre regulering av fôropptaket?

Under veiledning av Svihus prøvde masterstudentene ut flere typer kråsstein over en treukers periode. De brukte kvarts og zeolitt som er uløselige, og en kalkrik stein som er løselig.

Overraskende liten effekt av kråsstein
Etter hver fylte kyllingen inntil 30-40 prosent av kråsen med stein, men den fortsatt å spise og vokse like mye som før.

─Resultatene viste at det bare var en liten effekt av kråsstein, og at det derfor ser ut til at kråsstein ikke har noen veldig avgjørende betydning for fôropptaket, sier masterstudent Kari Borg.

Det var ikke det resultatet studentene hadde håpet på.

─Selv om forsøkene våre ikke viste noen forskjell i vitenskapelig forstand, så betyr ikke det at det ikke er noen forskjell, de er bare ikke tydelige.  Dessuten vil kråsstein stimulerer til plukkatferd, og det er bra for dyrevelferden, sier Borg.

Referanse:
Kari Borg: The effect of gritstone supplementation on performance and digestion in broiler chickens. Norwegian University of Life Sciences, Ås http://hdl.handle.net/11250/2399881

Ny finansieringsmodell
Regjeringen skriver på sine nettsider:

"Endringene skal stimulere institusjonene til å arbeide mer med høyere kvalitet i utdanning og forskning, og til å øke studiestedenes samarbeid med samfunns- og arbeidsliv. Systemet skal fortsatt ha en basisdel og en resultatbasert del, men den resultatbaserte delen økes med 300 millioner kroner som flyttes fra basis. I tillegg endres antall resultatindikatorer fra seks til åtte.

Indikatorene blir studiepoeng, kandidater (ny), doktorgradskandidater, utvekslingsstudenter, vitenskapelig publisering, inntekter fra EU, inntekter fra Forskningsrådet og inntekter fra bidrags- og oppdragsvirksomhet (BOA) (ny).

I 2017 utgjør basisdelen ca. 23,7 milliarder kroner, mens de resultatbaserte midlene utgjør ca. 10,7 milliarder kroner. Endringene i systemet innføres med budsjettvirkning for hver enkelt institusjon."

Forslaget til statsbudsjett gir ingen store overraskelser; det er en videreføring av budsjettet for 2016 – men alt i alt kommer NMBU ut i pluss, sier rektor.

Foto

Håkon Sparre, NMBU

- Vi har, tross omorganiseringen i forbindelse med fusjonen mellom Norges Veterinærhøyskole og UMB, klart å holde produksjonen oppe og scorer dermed relativt høyt på de fleste av resultatindikatorene som nå gir økonomisk uttelling.

Invitasjon til fremlegging 
Rektorene og direktørene i UHA-sektoren var i år invitert til Kunnskapsdepartementet for å få presentert den nye finansieringsmodellen før budsjettet ble offentliggjort. Regjeringen vil med modellen gi mer uttelling for uteksaminering av kandidater enn produserte studiepoeng. Modellen vil dermed gi mindre uttelling for læresteder som har mange ett-års studier og mer uttelling for universiteter med masterstudier og fem-seksårige profesjonsutdanninger.

Økt bevilging til forskning
Kunnskapsdepartementet skriver i en pressemelding: "Forsking og utvikling er ein føresetnad for å sikre norske arbeidsplassar i framtida, og for ei vellykka omstilling av norsk økonomi. Derfor vil regjeringa auke løyvingane til oppfølging av langtidsplanen for forsking og høgre utdanning med 555 millionar kroner i 2017."

Om fordeling av midlene skriver departementet videre: "Av 555 millionar kroner vil regjeringa bruke 48 millionar kroner på 120 nye rekrutteringsstillingar (stipendiat- og postdocstillingar) og 75 millionar kroner til tiltak for å stimulere til større deltaking i EU-forskingssamarbeidet Horisont 2020. Vidare foreslår regjeringa å styrke fem av dei seks prioriterte områda i langtidsplanen: «hav», «eit innovativt og omstillingsdyktig næringsliv», «verdsleiande fagmiljø», «klima, miljø og miljøvennleg energi» og «fornying i offentlig sektor og betre og meir effektive velferds-, helse- og omsorgstenester».

Av de 120 stipendiat- og postdoc-stillingene er 80 fordelt så langt, og NMBU er tilgodesett med to stillinger innen realfag/teknologi.

- To av 80 synes lite, men vi er glad trenden er økning og ikke reduksjon, sier Sundli Tveit.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt
I forslaget til statsbudsjett er det regnet inn et kutt på 0,5 %. Dette er et kutt NMBU forventet, og vil innebære et kutt på 5, 9 millioner.

Studier
Ingen nye studieplasser er foreslått for NMBU i 2017.

Belønning for utvekslingstudenter er økt til 10 000 kroner for både inn- og utreisende. For utreisende utvekslingsstudenter i Erasmus+-programmet er belønningen økt til 15 000 kroner.

Det er avsatt midler til å bygge 2200 nye studenthybler, men fordeling av disse midlene er ennå ikke gjort. Det samme gjelder 75 mill. kroner til oppgradering av bygg ved de selvforvaltende institusjonene.

I dag får studenter studiestøtte i ti måneder. Regjeringene foreslår at heltidsstudenter skal få 2600 kroner mer i studiestøtte våren 2017.

Sammen med kolleger ved NMBU og Statistisk sentralbyrå har han studert utslippene fra alle de norske olje- og gassfeltene. Rosendahl og co ble overrasket over hva de fant.

– Undersøkelsene våre viste at det er veldig store forskjell mellom de ulike feltene. Noen felt, blant annet gassfelt, har veldig lave utslipp, nesten nær null. Andre felt, spesielt oljefelt, har veldig høye utslipp - klart over verdensgjennomsnittet, sier Knut Einar Rosendahl til NRK.

NRK Brennpunkt viste nylig en dokumentar som har fått mye oppmerksomhet om norsk olje- og gassproduksjon.

Høye utslipp enkelte steder
Rosendahls utregninger, basert på data fra Oljedirektoratet, viser en rekke norske oljefelt med CO₂-utslipp til dels langt over verdensgjennomsnittet på 134 kg CO₂ per enhet, som den internasjonale organisasjonen for olje- og gassproduksjon IOGP opererer med.

Brage-feltet har eksempelvis utslipp på 215 kg CO₂ per enhet de siste fem årene, mens Veslefrikk-feltet har utslipp på 217 kg CO₂, og Ula-feltet har utslipp på 204 kg CO₂.

– Å kalle dette rein olje blir misvisende, sier Rosendahl til NRK.

Knut Einar Rosendahl har studert utslipp fra norsk olje- og gassproduksjon.

Foto

Håkon Sparre (NMBU)

De største feltene har lite utslipp
Det internasjonalt forskningsinstituttet Carnegie har de siste årene jobbet med omfattende analyser av utslipp fra oljefelt rundt omkring i verden. Professor Knut Einar Rosendahl har sammen med Carnegies eksperter gjennomgått analyser og hentet ut utslippstallene for produksjonsfasen, blant annet på to gigantfelt i Saudi-Arabia: Det ene er Ghawar, verdens største oljefelt, som produserer 2,5 ganger mer enn hele produksjon fra norsk sokkel. Det andre er Safaniya, verdens største offshore felt, med en produksjon som ikke ligger langt etter Norges totalproduksjon.

Analysene viste at utslippene fra Ghawar og Safaniya er på henholdsvis 50 og 30 kg CO₂ per enhet; altså et stykke under gjennomsnittet for utslipp i norsk oljeproduksjon.

– Ifølge tallene fra Carnegie er CO₂-utslippene fra Ghawar klart under gjennomsnittet på norsk sokkel. Utslippene fra Safaniya er enda lavere og langt under utslippene på norsk sokkel, sier Rosendahl.

Følg saken på NRK

Les artikkelen til Rosendahl med flere på ScienceDirect

Da landskapsarkitekturstudent Ingvild Fossheim hadde sommerjobb i universitetsparken på Campus Ås i sommer, oppdaget kollegaene hennes ved tilfeldighet at hun hadde en skissebok fylt til randen med fantastiske tegninger av natur og dyreliv.

Det er visst jordrotteår i år, og disse skapningene, som formelt sett etter vånd, har også funnet frem til universitetsparken. Og da kollegaer, imponert over Fossheims skissebok, spurte om hun ikke kunne tegne noe om jordrotter lot hun seg ikke be to ganger om å tegne disse litt for flittige skapningene som har gjort mye ugagn i sommer.

Resultatet ble en hel serie om jordrottene med tittelen  «Rotta til alt vondt».

Du kan se utstillingen i parken på Campus Ås ved viftebedet mot Drøbakveien (like ved gangveien mellom bussholdeplassen «Universitetet i Ås» og Tårnbygningen).

- Jeg, som så mange andre, blir matet med bilder og kunst hele tiden: det går lett inn det ene øyeblikket og ut det andre. Men bildene til Ingvild var virkelig noe helt spesielt. De brant seg liksom fast på netthinnen, sa gartner, hagekonsulent og avdelingsingeniør Filip Ihrsen da kunstutstillingen ble avduket.

NMBU-gartner Filip Ihrsen og Ingvild Fossheim under lanseringen av kunstutstillingen "Rotta til alt vondt" i NMBU-parken på Campus Ås.

Foto

Håkon Sparre

Her er noen smakebiter:

Tusjtegning av jordrotte / vånd fra Ingvild Fossheims utstilling i NMBU-parken: "Rotta til alt vondt".

Foto

Ingvild Fossheim (faksmile)

Dette utsnittet viser detaljene i Fossheims strek. Jordrotte / vånd fra Ingvild Fossheims utstilling i NMBU-parken: "Rotta til alt vondt".

Foto

Ingvild Fossheim (faksmile)

Tusjtegning av jordrotte / vånd fra Ingvild Fossheims utstilling i NMBU-parken: "Rotta til alt vondt".

Foto

Ingvild Fossheim (faksmile)

Hesteeiere overdriver bruken av dekken, svarte 23 hester i verdens første undersøkelse i sitt slag.

Etter at en artikkel om metodikken som ble brukt i det nå avsluttede forskningsprosjektet nylig ble publisert i den anerkjente journalen «Applied Animal Behaviour Science», har den fått bred oppmerksomhet i internasjonale medier.

– Generelt er det slik at hesteeiere tror hestene trenger dekken i større grad enn det de gjør. Ifølge hestene brukes dekken for ofte, sier professor Knut Egil Bøe ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Sammen med forskerkollegene Cecilie Marie Mejdell (Veterinærinstituttet),  Grete Helen Meisfjord (Norsk institutt for bioøkonomi) og dyretrener Turid Buvik (Trondheim Hundeskole) tok Bøe i bruk symboler for å spørre hester om de ville ha på dekken eller ikke.

I løpet av 14 dager lærte Buvik 13 kaldblods- og 10 varmblodshester å kommunisere sine ønsker. Etter å ha kjent på været i to timer, fikk hestene velge ved å peke med mulen på tre ulike symboler:

• Liggende strek: Jeg vil ha dekken på
• Stående strek: Jeg vil ta dekken av
• Blankt symbol: Ingen endring

Resultatene var imponerende og informative. Varmblodshestene ønsket oftere å ha dekkenet på enn kaldblodshestene. Dessuten var det først og fremst i regnvær hestene ønsket tildekking. Men undersøkelsen avdekket store individuelle forskjeller.

Og når hestene først innså at de kunne snakke med menneskene sine ble de stadig mer ivrige etter å gjøre det - og prøvde ofte å få deres oppmerksomhet selv når de ikke deltok i formelle øvelser.

Studien får i disse dager bred internasjonal oppmerksomhet, og er omtalt av alt fra den britiske rikskringkasteren BBC til virale nettsteder som I fucking love science.

- I går fikk vi en henvendelse fra Australsk radio, og vi har blitt kontaktet av alt fra indiske til koreanske medier. Det er veldig morsomt at dette får så stor oppmerksomhet, sier Bøe.

Les mer om metodikken i studien i «Applied Animal Behaviour Science».

Hesten gir beskjed om den vil ha på dekken eller ikke ved å peke på symboler med mulen.

Foto

Turid Buvik

I fire år framover vil 22 forskere fra fem norske og fire utenlandske universiteter og institutter jobbe sammen med fem norske næringslivspartnere. Målet er å finne fram til nøkkelbetingelser for å videreutvikle det naturbaserte reiselivet og sikre næringsutvikling, robuste lokalsamfunn og bærekraftig ressursbruk.

Prosjekt «i tiden»

BIOTOUR er finansiert gjennom Forskningsrådets BIONÆR-programmet.

- BIOTOUR traff tidsånden perfekt: Bioøkonomi er en global trend, der reiseliv utgjør en viktig del. Her hjemme kommer det snart en stortingsmelding om reiseliv og en strategi om naturbasert reieliv, sier Tina Rebecca Hov-Gylthe, rådgiver i Forskningsrådets avdeling for landbaserte bioressurser og miljø.

Fire forskningstemaer

I BIOTOUR vil forskerne studere fire former for naturbasert reiseliv: Sammensatte friluftsaktiviteter, opplevelser av dyr, turruter og arrangementer.

- I tillegg vil deler av forskningen bli konsentrert om tre caseområder: Varanger, Trysil og Indre Hardanger, sier prosjektleder for BIOTOUR, NMBU-professor Peter Fredman.

Målet er at økt kunnskap skal bidra til økt innovasjon i norsk naturbasert reiseliv, sier BIOTOURs prosjektleder Peter Fredman.

Foto

Håkon Sparre

Positive næringslivspartnere

NHO Reiseliv, Hanen, Norges Bondelag, Den Norske Turistforening og Innovasjon Norge er næringslivspartnere i prosjektet. De understreker viktigheten av mer forskningsbasert kunnskap.

- Reiseliv burde være en kunnskapsbasert industri. Vi trenger mer forskning på reiseliv, sier Audun Pettersen, leder for bærekraftig reiseliv og mat hos Innovasjon Norge.

- I BIOTOUR-prosjektet er vi glade for å ha samarbeid med både store næringsaktører og enkelte bedrifter ute i caseområdene. Målet er at økt kunnskap skal bidra til økt innovasjon i norsk naturbasert reiseliv, sier Fredman.

For mer informasjon om BIOTOUR, se prosjektets nettside: nmbu.no/biotour

Kan man bruke Virtual Reality som et verktøy for fred og bevaring av kulturminner?

Ja, til det og mere til mener NMBU-forsker Ramzi Hassan, som nylig var invitert av FN til å snakke om de nyskapende måtene han har brukt Virtual Reality i Palestina. Hassan er førsteamanuensis ved Institutt for landskapsplanlegging ved NMBU, og grunnlegger og daglig leder for NMBUs  Virtual Reality Lab (VR-Lab).

Bruker VR til å gjenskape kulturarv digitalt

Under de Forente Nasjoner (FNs) internasjonale medieseminar om fred i Midtøsten nylig, holdt Hassan en presentasjon om hvordan han blant annet har brukt Virtual Reality-teknologi som et verktøy til å dokumentere kulturarv og historisk viktige landskaper i Palestina. Kunstig virkelighet eller virtuell virkelighet (etter det engelske virtual reality), ofte forkortet VR, er en datateknologi som lar brukeren påvirke og bli påvirket av et dataskapt miljø som skal etterlikne en virkelighet

Et av Hassans prosjekter er nemlig å bruke forskjellige former for VR til å ivareta og øke bevisstheten om kulturarv i krigsherjede områder som Palestina.

Under sine besøkt til området syntes han det var deprimerende å se i hvor stor grad kulturarv og historiske steder ble forsømt.

Derfor søkte han om og fikk økonomisk støtte fra Verdensbanken til å bruke VR for å rekonstruere disse landskapene virtuelt og lære opp lokale krefter til å bruke teknologien. I år brukte han også  sommerferien sin til å undervise ved Birzeit University, Ramallah, for å lære opp flere i hvordan denne teknologien kan utnyttes.

Vil ivareta viktig kulturarv for fremtiden

- De kjemper om landet der og jeg er redd for at de en dag vil våkne opp og finne ut at det ikke er noe å kjempe for lenger. De tar ikke vare på landskapet for fremtidige generasjoner, sier han.

Han er selv opprinnelig fra Palestina men har jobbet som forsker i Norge og Nederland mye av sitt voksne liv.

Hassan har bygget opp og leder en egen Virtual Reality-lab på NMBUs Campus Ås, og arbeidet på Vestbredden er bare en av flere måter han bruker denne teknologien.

Som forsker jobber han med hvordan teknologi som VR, 3D og droner kan brukes til planlegging, design og konservering (av byer, regioner og landskap, historiske minnesmerker, kulturarv osv.) – og i undervisning.

«Kulturminnene i Palestina forsvinner med større hastighet enn vi er i stand til ikke bare å gjenopprette dem, men også å dokumentere dem. Gamle historiske landskap, spredt rundt i Palestina, er påminnelser og bevis på en lang og rik kulturhistorie. Men de fleste av disse områdene er i forfall. Det finnes dessuten ingen klare, profesjonell planleggingsstrategier for å ta vare på dem,» påpeker Hassan.

Ramzi Hassan under FN-seminaret om fred i Midtøsten i Sør-Afrika nylig.

Foto

Privat

Rekonstruerte historisk palass i ruiner digitalt

Ved Hisham Palace i Jeriko identifiserte de arkeologiske utgravningene ruinene som et palasskompleks bygget under Umayyad-perioden i første halvdel av det åttende århundre e.Kr. [17].

Hassan organiserte et team av historikere, arkitekter, planleggere, arkeologer og 3D-modellbyggere til å rekonstruere Hisham Palace digitalt. Rekonstruksjons- og modelleringsprosessen gikk gjennom et sett av stadier: datainnsamling, stedsanalyse, opprettelse av et digitalt 3D-bibliotek av prosjektkomponenter, 3D-modellering av området og modellbygging. Se en video fra arbeidsprosessen her:

Ved avansert bruk av VR-teknologi, er det nå, etter at videoen over ble laget, mulig å «besøke» og leve deg inn i den digitale rekonstruksjonen av dette palasset digitalt, og å teleportere til ulike deler av palasset.

Virtual Reality kan brukes til langt mer enn dataspill

- Jeg bruker VR i prosjektene mine fordi det gir oss så mange muligheter. Denne teknologien har massevis av forskjellige bruksområder, ikke bare for dataspill, men for mange andre formål. Den gjør det mye enklere for oss som landskapsplanleggere å få tilbakemeldinger fra folk om forskjellige geografiske områder uten å reise dit fysisk. Denne typen mobil VR-utvikling gir virkelig en ny verden, sier han.

Slik han ser det kan det å bruke VR-teknologi for å bevare og øke bevisstheten om kulturminner, slik de gjorde for Hisham Palace, være av avgjørende betydning all den tid det ikke finnes strategier for og ressurser til å ta vare på historiske landskap i Palestina. Teknologien kan bidra til å bevare, dokumentere, kunne tolke eller gripe inn, utdanne, øke offentlig bevissthet og skape økt turisme knyttet til den betydelige verdien av lokal kulturarv i området.

- Vårt eksperiment representerer et banebrytende prosjekt i Palestina, og resultatene våre kan inspirere andre mulige bruksområder for VR-teknologi. Dessuten, i konfliktregioner som Palestina bør det være store muligheter for å bruke VR til å presentere og kommunisere fortiden – og gjennom det gi offentligheten modeller som gjenspeiler de dominerende ideologiene og den kulturelle arven, konkluderer han.

Etter hans mening er det visuelle landskapet og kulturminner i Palestina svært viktig av hensyn til identitet, miljømessig integritet og økonomisk utvikling. Les mer i den engelske versjonen av saken her.

Bildet viser arbeidet med å rekonstruere Hisham Palace digitalt.

Foto

Privat

Av dei 95 doktorane som disputerte i perioden august 2015 til juni 2016 deltok 46 på seremonien. Blant dei 95 doktorane er 42 norske og resten frå 27 ulike land. 52 doktorar er kvinner og 43 er menn.

Til saman 150 gjestar deltok under middagen som vart servert i Vitenparken i etterkant av seremonien.

På programmet stod talar av rektor, prorektor, president i Kongsberg Digital, Hege Skryseth med fleire. Ein av deltakarane under årets Forskar Grand Prix heldt sitt bidrag under seremonien.

Du kan se hele seremonien i opptak her.

Her er noen av doktorgradsarbeidene fra siste året:

• Er din framtidige lege ei datamaskin?
• Russisk elektrisitets- og kapasitetsmarked
• Helsefremmende stoffer i brokkoli
• Kitin spaltes effektivt av enzym fra menneske
• Pelletering av biomasse – forbehandling og bruk av alternative råvarer
• Nye metoder effektiviserer kjemiske reaksjoner
•  Endringer i arealbruk og arealdekke i nedslagsfeltet til Lake Hawassa i Etiopia
• Prestasjonsegenskaper hos nordiske ridehester

– Strategien skal synliggjøre potensialet landbruket har som ressurs for det opplevelsesbaserte reiselivet, sier NMBU-forsker Stian Stensland.  
Dette gjelder opplevelser basert på mat og drikke, utmarksressurser, jakt og fiske, kulturlandskap og de menneskelige og materielle ressurser i landbruket. Strategien skal bidra til økt verdiskaping, profesjonalisering og lønnsomhet i det landbruksbaserte reiselivet gjennom flere gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative miljøer. 

Kompetanse essensielt
I sin presentasjon tok Stensland opp avgjørende faktorer for utviklingen av det landbruksbaserte reiselivet, nemlig ressurser, grunneiere og entreprenører. 
– Våre undersøkelser fra det naturbaserte reiselivet peker på enkelte kompetanseutfordringer. Aktørene er gode på kjerneproduktet, for eksempel en aktivitet, men mangler kompetanse på det «forretningsmessige».
– Dette er forhåpentligvis noe LMDs strategi kan dra nytte av. 

Utvikling av det naturbaserte reiselivet
Han avsluttet med å peke på NMBUs store reiselivssatsing, BIOTOUR. 
– Prosjektet skal utforske nøkkelbetingelser for videreutvikling av naturbasert reiseliv i norsk bioøkonomi, som sikrer næringsutvikling, robuste lokalsamfunn og bærekraftig ressursbruk.
– Her er det gode muligheter for synergieffekter. 

Fra venstre: forsker Stian Stensland (NMBU), landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) og generalsekretær i Norske Lakseelver, Torefinn Evensen.

Putelaksen var en gave fra Evensen til Dale, og en erstatning for laksen han slapp tilbake i sommer da han gjestet Stjørdalselva i Norske Lakseelverregi.

Foto

Espen Stokke

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har gjennomført en nasjonal kandidatundersøkelse for 2015. Dette er en spørreundersøkelse blant personer som har tatt mastergrad, gjort om lag et halvt år etter at de fullførte utdanningen sin.

«På samme måte som i tidligere undersøkelser ser vi at kandidatene fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Norges Handelshøgskole (NHH) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er blant de som er mest fornøyd med lærestedet de gikk på,» kan vi lese i undersøkelsen.

Nytt i denne kandidatundersøkelsen er at NIFU også spør om studentenes vurdering av det faglige og sosiale miljøet ved studiet de tok. Her er det de samme tre læringsstedene som ligger på topp. Studenter ved NMBU, NTNU og NHH er blant de som er mest fornøyd både med det sosiale og det faglige miljøet.

Videre viser undersøkelsen at det er kandidatene fra primærnæringsfag som er mest positive – hele 78 prosent av disse sier de er svært fornøyd med lærestedet.

«Dette er en liten faggruppe med få respondenter. Imidlertid er svarmønsteret likt med 2013-undersøkelsen da også denne faggruppen var de mest fornøyde. Det styrker derfor tolkningen av at kandidater fra primærnæringsfag er svært fornøyde med lærestedet sitt. Det gode resultatet for primærnæringsfag må ses i sammenheng med at flertallet av de som har besvart undersøkelsen er uteksaminert fra Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU),» heter det, med henvisning til at kandidater fra NMBU generelt er svært fornøyde.

NIFUs Kandidatundersøkelse for 2015 har hatt et spesielt fokus på i hvor stor grad nyutdannede mastere er berørt av nedgangskonjunkturen.

Her fant undersøkelsen at arbeidsledigheten blant mastere økte nasjonalt med to prosent, fra 7 prosent i 2013 til 9 prosent i 2015 – som var en mindre økning enn forventet. Arbeidsledigheten blant nyutdannede økte spesielt i Rogaland, Møre og Romsdal og i Trøndelagsregionen.

Blant nyutdannede fra NMBU oppga 87 prosent av respondentene at de var sysselsatt og 11 prosent at de var arbeidsledige et halvt år etter fullført utdanning, men det skal sies at antallet NMBU-respondenter i undersøkelsen var lavt. Bare 246 tidligere NMBU-studenter svarte på hvorvidt de var sysselsatt eller ikke, men funnet samsvarer med tendensen i andre tilsvarende undersøkelser med større datagrunnlag.

I en kandidatundersøkelse med langt større datagrunnlag, utført av TNS Gallup på oppdrag for NMBU, svarte 79 prosent av respondentene at de fikk sin første jobb innen tre måneder etter endt studie, og 89 prosent at de var ansatt på heltid.

Disse tallene er ikke helt sammenlignbare siden man har spurt om litt forskjellige ting, men TNS Gallups Kandidatundersøkelse gikk ut til 5800 tidligere NMBU-studenter, og fikk en svarprosent på 39 prosent (2262 respondenter) noe som gir et langt større datagrunnlag enn NIFUs undersøkelse.

Du kan lese mer om funnene i TNS Gallups Kandidatundersøkelse 2015 her.

Hva kjennetegner et økosystem i god tilstand? Dette spørsmålet skal det nye Ekspertrådet skal svare på. Medlemmene er ifølge departementet «blant landets fremste eksperter på å vurdere tilstand og utvikling i norske økosystemer». Ekspertrådets arbeid vil omfatte alle de store økosystemene (hav, skog, fjell, våtmark, kulturlandskap og åpent lavland).

Våre etterkommeres livsforsikring
– Jeg gleder meg til krevende, men viktige diskusjoner med dyktige fagfolk, sier INAs professor Anne Sverdrup-Thygeson.
– Dette blir nok gøy, men det er ikke småtteri vi skal legge på bordet om et år. Jeg går til arbeidet med en viss ærefrykt, både for arbeidet som skal gjøres og virkningene av det. En velfungerende natur er selve grunnlaget for vår velferd - og en livsforsikring for våre etterkommere.

Fjellsandbie (Andrena lapponica)

Foto

Markus Sydenham

Ekspertrådet skal i første omgang foreslå et fagsystem som kan etableres for økosystemer på fylkes-/regionnivå, eller annet faglig basert, hensiktsmessig nivå, med en innretning som er kostnadseffektiv og anvendelig for forvaltningen slik at det kan tas i bruk i forvaltningen innen 2020.

Systemet skal være langt enklere enn systemet som er etablert for oppfølging av vannforskriften. Det skal fokuseres på hva som er god tilstand, og ikke andre klassegrenser. Fagsystemet skal også baseres på et begrenset antall indikatorer som reflekterer økosystemenes struktur- og funksjon og som tar hensyn til naturlig dynamikk i økosystemene.

(…)

Ekspertrådet skal også gi anbefalinger om hvor ofte tilstanden i de ulike økosystemene bør vurderes og klassifiseres, og peke på hvilken innretning og detaljeringsgrad som bør være et siktemål for et fagsystem på lengre sikt.»

Stort ansvar
Ekspertrådets anbefalinger skal foreligge innen 1. juni 2017.
– Vi har fått et stort ansvar, sier Sverdrup-Thygeson.
– Jeg skal gjøre mitt beste for å være tilliten verdig, avslutter hun.   

Les mer på Klima- og miljødepartementets sine sider her. 

I Østfold, nærmere bestemt Fredrikstad, er verdens største oppdrettsanlegg for laks på land i ferd med å bygges. Det vil gi sårt tiltrengte arbeidsplasser og inntekter til Fredrikstad kommune og Østfold fylke. Laksefabrikken er en gyllen anledning til å samle erfaring og kunnskap med denne typen anlegg, noe som vil være svært nyttig i en framtidig konkurransesituasjon hvor selv land uten egnet kystlinje eller passende fjorder kan ha oppdrettsanlegg – på land.

Fordelene med å ale opp fisken på land er først og fremst at de ikke kan rømme og at det er lettere å få kontroll over lakselusa, sykdomsfremmende bakterier og forhåpentligvis virus. Tidligere har kun smolt blitt produsert i landbaserte anlegg og satt ut i mærer i sjøen når de har vokst seg til. Her er konseptet å produsere laks fra smoltstadiet (i første omgang vil fabrikken kjøpe smolten) til voksne laks på ett sted på land.

Saltvann, ferskvann og brakkvann
Det morsomme med laksen er jo at den kan leve både i ferskvann og saltvann. Som kjent går villaksen opp i elvene for å gyte og ut i havet for å fete seg opp. Men erfaring og forskning viser at brakkvann er det som er gunstig for oppdrettslaks! Det er enkelt i Fredrikstad med Glomma på en side og sjøen på en annen.

Det skal veldig mye vann til i disse tankene, og fabrikken i Fredrikstad skal basere seg på å resirkulere opptil 90 prosent av vannet og hente de resterende ti prosentene fra en brakkvannspute under utløpet av Glomma. Det vannet må da naturligvis renses effektivt. Metoden som blir brukt er giftfri og baserer seg på små mikrober på rensefiltrene som liker å spise restene fra fiskene (slam). Det kalles RAS-teknologi med biofiltre og går ut på at vannet blir ført gjennom en rekke kultur-kar og biofiltre. Her gjenvinnes vannet kontinuerlig og overvåkes nøye for å sørge for optimale forhold året rundt. 

Biofiltre
Biofiltre består av en kompleks blanding av levende mikroorganismer som spiser opp slammet som passerer biofilteret. Dette har vist seg som en svært vellykket metode i forsøk med oppdrettsfisk i lukkede tanker på land tidligere.
Spørsmål om hvorfor noe fungerer bedre enn noe annet gjenstår, og det er her behovet for forskning kommer inn. Hva er det med den mengden og den typen mikroorganismer som gjør at dette filteret fungerer så godt? Det vil være et konkurransefortrinn å finne oppskriftene på denne mikro-grøten.
Noen må gå vitenskapelig til verks og samle den nevnte erfaringen og kunnskapen. 

Det hadde vært billigere og enklere å pumpe sjøvann direkte inn og ut av tankene, uten å resirkulere. En slik metode har vært utprøvd, men støtt på problemer i form av sårdannelse på fisken. Her har NMBU-forskerne gode hypoteser på løsninger, men trenger et sted å prøve dem ut.

Forskningsanlegg vegg i vegg
Dekan Øystein Lie og professor Henning Sørum ved NMBU er i gang med å planlegge og skaffe finansiering til et forskningssenter like ved laksefabrikken. Senteret vil trenge 10-15 millioner i investeringer men man kan starte i mindre omfang med følgelig mulighet til å ta investeringene over tid, sier Lie:

– Det kan gi tilgang til forsøksfasiliteter for opptil 20 forskere i første fase. Veterinærer og biologer vil samarbeide med teknologer, og flere institutter ved NMBU vil delta.

Der nede ved sjøkanten, hvor de store tankene i laksefabrikken ligger, er det planlagt en sidestrøm med vann til forskningstankene. Slik kan vannet som fiskene lever i analyseres og sammenlignes. Øystein Lie sier at det også er aktuelt å hente sjøvann fra Golfstrømmen, for å gjøre sammenligninger av oppdrett i ulike miljøer.

– Vi vil studere bruk av ulike biofiltre, renseteknologier og energibruk. Her er det mye å se nærmere på. Vi må skaffe oss kunnskap om den nye oppdrettsteknologien, sier Lie.

Han synes Øra er en svært god plassering for et forskningssenter.

– Fredrikstad er en «gateway til Europa», og resultatene som oppnås ved oppdrettsanlegget og forskningsmiljøene vil få stor betydning for kommende oppdrettsanlegg ikke bare i Norge, men på svenskekysten, i Danmark og i Østersjø-området.

En forlokkende tilleggsgevinst er å samle slammet som er dannet av fiskenes feces og eventuell overskuddsmat - og bruke det til noe fornuftig. Mulighetene er flere; slammet kan fermenteres og brukes til gjødsel eller som mat til insektlarver som igjen blir til høyverdig protein (les: fôr eller hvorfor ikke menneskemat).

– Kua kan være frisk, men likevel ikke ha det så bra. Frisk er ikke bare fravær av sykdom, men det er også at man har en god dag på jobben, sier Gunnar Dalen til NRK.

Han er en av forskerne som blant annet forsker på om melkeroboten kan brukes til å oppdage om kua har et problem. Ikke bare fysisk, men også psykisk.

– Vi kan spørre kyrne om hvordan de har det, men det er ikke alltid like lett å forstå svaret. Derfor må vi se om vi finner faktabaserte og sikre måter som sier det og ikke bare synse, sier Dalen.

Han forsker ellers på jurhelse hos kyr i melkerobot, mens hans forskerkollega Håvard Nøstebø prøver å finne den optimale måten å melke kyrne på. En av metodene de bruker er å samle inn data fra speneprøver, skriver NRK.

Les artikkelen og se video på NRK Østfolds sider.

Hør radioinnslag her.

Aurora Rosvoll Grøndahl la så mye arbeid og innsats i sin masteroppgave i 2015 at hun vant universitetets pris for "beste oppgave". I tillegg til heder og breømmelse får hun også 25 000 kroner.

Oppgaven med tittelen "Analyse av dynamisk konstrastforsterket MRI av livmorhalssvulster" var så solid at det ikke var noen tvil da innstillingskomiteen skulle velge en vinner.  I sin omtale av vinneren sier instillingskomiteen at Grøndahl har skrevet sin oppgave om et fagområde som sjelden synliggjøres ved NMBU og at hun i arbeidet har samarbeidet med Radiumhospitalet. På sikt kan masterstudentens oppgave og resultater komme til å hjelpe pasienter med limorhalskreft.

Til årets prisutdelingen var det fem solide nominerte oppgaver. Alle av svært god kvalitet.

Les hele innstillingskomiteens vurdering

"Temaet Aurora Rosvoll Grøndahl har valgt for sin oppgave representerer et tverrfaglig fagområde som sjelden synliggjøres ved NMBU. Oppgaven, en analyse av dynamisk kontrastforsterket MRI (Magnetic Resonance Imaging) av livmorhalssvulster, er et studium av 81 pasienter ved Oslo Universitetssykehus. I oppgaven undersøkte Grøndahl om MR-bilder av livmorhalssvulster tatt før påbegynt behandling kan brukes til å predikere behandlingsutfall for pasienter. Videre ble det undersøkt om MR-bildene kan brukes for identifikasjon av svulstområder med dårlig respons på behandling. Dette kan gjøre det mulig å tilpasse behandlingen for den enkelte pasient, ved for eksempel å gi de identifiserte svulstområdene høyere stråledose. Grøndahls masteroppgave utmerker seg med hensyn til vitenskapelig kvalitet, og den er av et stort omfang og er vel strukturert. Materialer, metoder og resultater er godt presentert med tilhørende gode illustrasjoner, og analysene er grundig diskutert. Oppgaven er meget tydelig og pedagogisk skrevet, og det er relativt sett, muligheter for også ikke-fagpersoner å følge teori og metode, og derigjennom kunne forstå resonneringen. Oppgaven tilfredsstiller alle kriteriene i retningslinjene for pris for beste oppgave, og den framviser en overordnet forståelse av fagfeltet og med et tydelig fokus. Grøndahls oppgave er meget velskrevet og gjennomført etter de vitenskapelige prinsipp som kan forventes av et masterarbeid av høyeste klasse. Analysene med dets resultater er så interessante, at de også har dannet grunnlaget for en vitenskapelig artikkel som er akseptert i den anerkjente internasjonale journalen Acta Oncologica. Masteroppgaven til Grøndahl synliggjør en kandidat som har vist høy grad av selvstendighet og modenhet i sitt forskningsarbeid".

NMBU deler årlig ut en pris for den beste oppgaven som blir skrevet av studenter ved universitetet. Og her er en oversikte over de nominerte oppgavene fra 2015.

Immatrikulering er en tradisjonsrik seremoni hvor studenter som tidligere ikke er tatt opp ved en høyere utdanning blir ønsket velkommen til NMBU.

I år falt denne festdagen til fredag 19. august. Immatrikuleringen ble gjennomført i Aud Max på Campus Ås for alle nye studenter ved universitetet.

Hver enkelt av studentene som møtte til seremonien ble ønsket personlig velkommen av rektor med håndtrykk og en hilsen.

- Vi er så glade for å ha dere her, og stolte over at dere har valgt NMBU som studiested. Dere skal tilbringe noen av deres beste og viktigste år hos oss, og vi vil gjøre vårt beste for å sammen med dere gjøre dem til nettopp det, sa Sundli Tveit i sin tale til studentene.

Se video her:

Tidenes satsning

Hun påpekte at vi er inne i en periode med store muligheter for NMBU, og at NMBU er gitt mulighet til å skape et helt nytt universitet.

- Samfunnet satser tidenes satsing på våre fagområder. I årene som kommer investeres mer enn 7 milliarder kroner på Campus Ås. Det skal bygges 63.000m2 nybygg for å flytte veterinærmiljøene fra Adamstuen til Ås. Dette skal stå ferdig i 2019. Det kommer til å bli et fantastisk løft, sa hun, og la til:

Urbygningen ferdig restaurert og gjenåpnet

- I år kan vi også glede oss over at den praktfulle Urbygningen er åpnet igjen, etter totalrehabilitering til nesten en halv milliard. Dette historiske praktbygget fra 1901 er forvandlet til et topp moderne studentsenter, et stort pulserende hjerte midt på Campus. Til sammen er denne utviklingen på Campus Ås uten sidestykke i sektoren. Det er ikke uten grunn: Alle forventer at vi skal utgjøre en forskjell, sa hun.

Hun fremhevet også at med nesten 20 prosent internasjonale studenter er NMBU det mest internasjonale universitetet i Norge, noe NMBU er veldig stolte av.

Forsker grand prix er forskningsformidlingens grand prix. Til finalen i Oslo og Akershus blir ti doktorgradskandidater drillet i å presentere forskningen sin og kjemper om dommernes og publikums gunst.

To av disse er fra NMBU: Amin Sayyari, Institutt for produksjonsdyrmedisin, fakultet for Veterinærmedisin og Anja Standal, seksjon for by- og regionplanlegging ved Institutt for landskapsplanlegging.

Amin Sayyari: Trygt fôr gir bedre dyrehelse og dyrevelferd

Amin Sayyari deltar i Forsker grand Prix.

Foto

Benjamin A. Ward

Om sin karrieredrøm skriver han:

«Min drøm er å fortsette å jobbe i et akademisk miljø, hvor jeg kan kombinere forskning, klinisk arbeid og undervisning. Jeg kan sammenligne forskning som en fabrikk, der forskerne produserer ny kunnskap.  Men det viktigste er at man også må kunne bruke produktet (forskningsresultatene) i praksis. Derfor vil jeg gjøre det jeg kan for å koble forskningen til det praktiske liv. Jeg vil lete etter problemstillinger ute i praksis og i felten, prøve å finne fram til nye ideer og teste dem ut gjennom bærekraftig forskning.»

Les mer om Amin Sayyari her.

Anja Standal: Rom på rom i byen

Anja Standal, seksjon for by- og regionplanlegging ved Institutt for landskapsplanlegging, NMBU.

Foto

Forsker Grand Prix Oslo. Foto: Benjamin A. Ward

Om sin karrieredrøm skriver hun:

«Byen er både min lidenskap og min arbeidsplass så eg kan trygt seie at eg lever ut min draum her og no. Eg brenn for å bidra til å utvikle betre byar der folk kan leve sammen i tette, trivelige og tilgjengelige miljø, og eg meiner at vi må stadig utfordre og utvikle nye måtar å betrakte byen på. Doktorgradsprosjektet er ei viktig brikke som eg håper vil bety mykje – både som rammeverk for vanlige folks liv, og for dei som produserer desse rammene. Vidare framtidsdraum er å kunne fortsette med det eg gjer – å gi bidrag til betre byutvikling.»

Les mer om Anja Standal her.

Hvis du har lyst til å få med deg årets Forsker Grand Prix og være med å stemme frem den beste kan du møte opp på Sentrum Scene i Oslo Torsdag 29. september kl. 18.00 og stemme frem den beste formidleren. Arrangementet er gratis og du trenger ikke billett. Du kan også se arrangementet via streaming her

Forsker grand prix er forskningsformidlingens grand prix.

Foto

Eivind Norum

De fleste vet også at melka beskytter barnet mot sykdommer i spedbarnstida. Mindre kjent er melkas sykdomsforebyggende effekt for hele barnets liv. Gjennom melka arver barnet moras erfaring i å skille mellom nyttige og farlige bakterier. Men ungen har bare en begrenset periode der tarmen kan lære å skille mellom farlig og ufarlig, og i denne perioden er det viktig at tarmen utsettes for både melk og mat. Spedbarnet prøver gjerne å smake på moras mat og putte alle slags ting inn i munnen. Er det riktig å hindre barnet i dette, og kun tillate melk?

Les hele kronikken i Dagsavisen i denne lenken.

I Norge er vi i den heldige situasjonen at vi har nok vann – noen ganger for mye vann. Styrtregn fører til flom og skader på hus og annen eiendom. Forsikringspremien går opp mens regnet faller ned. Førsteamanuensis Ingrid Merete Ødegård ved Institutt for landskapsplanlegging ved NMBU arbeider med regnbed som et enkelt tiltak for å redusere skadevirkningen av et endret klima.

Takvann fra Tivoli føres ned i regnbedet og forsinkes på vegen mot avløp og vassdrag.

Foto

Håkon Sparre

Enkelt konsept
– Konseptet er enkelt. Regnbedet legges i en forsenkning i terrenget som fanger opp regnvannet fra et naturlig avgrenset område – en hage eller et fellesareal i et borettslag. Når det regner fylles bedet med vann, som renner ut igjen i løpet av et døgn eller to. Det er denne lille forsinkelsen som kan bidra til å redusere flomtoppene, sier Ødegård. Takrennene bør kobles fra ledningsnettet og heller lede vannet til regnbed. Pass på at vannet ikke ledes inn mot huset.

Grunnforholdene viktig
Uttappingen skjer gjennom jorda under bedet. Der det er sand og grus (lett drenerbare masser) vil vannet synke (infiltrere) ned i grunnen og bli en del av grunnvannet. I tette masser, som leire (og morene), er det nødvendig med grunnarbeider.

Regnbed på leirjord, med utskiftet filtermedium og drenering.

Foto

Bent Braskerud, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune og Kim H. Paus, Asplan Viak.

Hageplanter eller viltvoksende vekster
Plantene som skal brukes i regnbedet må tåle både tørke og fuktighet. Erfaringene så langt er begrensede, men det er høstet erfaringer med regnbed beplantet både med hageplanter og naturlige vekster (se egen faktaboks med forslag til planter).
–På NMBU har vi i hovedsak valgt å prøve med vekster naturlig forekommende i vårt område. Vi har også valgt planter slik at bedet har noe å by på i form av blomstring og bladverk gjennom hele vekstsesongen. Og det kreves ikke mer skjøtsel enn tradisjonelle staudebed, forklarer Ødegård.

Førsteamanuensis Ingrid Merete Ødegård ved Institutt for landskapsplanlegging ved NMBU ser at vannet fra taknedløpet i bakgrunnen renner mot regnbedet. Vannflaten skjules delvis av plantene.

Foto

Kai Tilley

Tette flater en utfordring ved et våtere klima
Flom kan man ikke hindre, men ved å etterlikne naturen er det mulig å redusere skadene og hyppigheten. I bebygde områder med mange tette overflater (tak, belegningsstein og asfalt) får ikke vannet mulighet til å trenge ned i grunnen. Via sluk og bekker i rør har den synlige vannet blitt ført bort. Kapasiteten til rørlagte bekker har sjelden den åpne bekkens kapasitet.

Etterlikner naturen
–Ved styrtregn renner vannet raskt vekk fra de tette overflatene og ned i rørsystem som ikke er dimensjonert for store vannmengder på kort tid. Flomskader er ikke til å unngå. I naturen infiltreres noe av vannet i jorda, noe blir forsinket i myr- og fuktområder og vannet renner ut i vassdraget over tid. Regnbedet kan sammenliknes med myra i naturen – den forsinker vannet, sier Ødegård.

Nyttig tiltak i urbane strøk
Ødegård understreker at regnbed på villaeiendommer isolert sett ikke bidrar stort til forsinkelsen av nedbøren, men er en praktisk og enkel måte å ta hånd om vann fra tak og plasser på egen eiendom. Først når større områder ses under ett, får tiltaket stor effekt.

Mange bekker små….
–Da må regnbed inngå som en del av håndteringen av overflatevann i reguleringsplaner for større områder. Dermed stilles det krav til oppfølging og vedlikehold som for resten av infrastrukturen. Det kommer vi til å se mer av, avslutter Ødegård.

Oslo i bresjen
Allerede i 2000 vedtok Oslo kommune at alt overflatevann skulle håndteres på egen eiendom for å hindre en overbelastning av avløpsnettet. Og ut av det kravet har det kommet en rekke gode løsninger på vannbehandling, blant annet ved SiOs studenthybler på Bjølsen og forbindelse med byutviklingen på Ensjø i Oslo.

Det er utenriksminister Børge Brende og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen som har ansvar for saken i regjeringen. De har tett kontakt med tyrkiske myndigheter og har gitt uttrykk sin bekymring. Regjeringen har understreket betydningen av at rettssikkerheten for den enkelte ivaretas når landet nå har sitt oppgjør etter kuppforsøket.

Les saken på regjeringens nettsider

Akademisk reaksjon på masseoppsigelser
Det var i midten av juli at den Den europeiske universitetsforeningen (EUA) gikk ut og fordømte situasjonen for universitetene og den akademisk frihet i Tyrkia på det kraftigste. EUA er en sammenslutning av universiteter med over 850 medlemsinstitusjoner fra 47 land. De ni norske universitetene som er medlemmer av EUA sluttet seg til fordømmelsen. Det samme gjorde Universitets- og høgskolerådet (UHR) som samler alle norske høyere utdanningsinstitusjoner.

Oppfordret til press fra høyeste politiske hold
I  kraft av sin stilling som styremedlem i EUA tok rektor Mari Sundli Tveit initiativ til brevet til statsministeren. I brevet oppfordrer de ni rektorene regjeringen til å løfte saken til høyeste politiske nivå. I uttalelsen står det blant annet: ”Vi oppfordrer statsminister Erna Solberg til å ta kontakt med sin statsministerkollega i Tyrkia og gjøre det klart at anslaget mot den akademiske friheten i landet er uakseptabel og i strid med grunnleggende akademiske verdier, den europeiske menneskerettighetskonvensjon og rokker ved det demokratiske fundament.” Det var denne henstillingen som utenriksminister Børge Brende og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen nå har fulgt opp. Sundli Tveit kommer til å forfølge saken videre i EUAs styre. 

Les brevet til statsminister Erna Solberg fra de ni rektorene i denne lenken

Les mer om saken i Khrono: Ni rektorer med brev om Tyrkia til statsministeren og EU

I fjor ble det klart at melbillelarver, som vanligvis betraktes som skadedyr, kan spise isopor. I år fulgte oppdagelsen av bakterier som bryter ned plastflasker. Kanskje kan disse oppdagelsene hjelpe oss med et enormt søppelproblem.

Les mer i Aftenposten: Plast til frokost, lunsj og middag 

– Jeg har lyst til å gratulere de ni utvalgte med en plass i finalerunden. Vi vet at det ligger mye arbeid bak søknadene som ble sendt inn i mai, og at konkurransen om å komme til finalen er tøff, sa NOKUT-direktør Terje Mørland da finalistene ble annonsert fredag.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) er et faglig uavhengig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet. Det er tredje gang NOKUT lyser ut nye Sentre for fremragende utdanning, og Mørland mener at søkerne har levert gode og ambisiøse søknader. NOKUT mottok 22 søknader fra totalt 12 institusjoner da søknadsfristen gikk ut i mai.

En av de ni søknadene som nå har gått videre til finalen er "SITRAP - Centre for integrated and transdisciplinary education in planning”. Visjonen til SITRAP er å utdanne en ny generasjon planleggere som ikke bare skal planlegge, men også ta en ledende rolle i å gjennomføre det grønne skiftet.

- Det er fantastisk at vi har en søknad med i finalen, sier NMBUs prorektor Halvor Hektoen.

Det er Institutt for landskapsplanlegging (ILP) ved NMBU som vil være vertskap for SITRAP. Elin Børrud, professor ved ILPs seksjon for by- og regionplanlegging, er kontaktperson for søknaden.

- Det er veldig gledelig at komiteen har lagt merke til at ILP gir bra undervisning og verdsetter at vi at vi har ambisjoner om å gjøre utdanningene våre enda mer relevante for samfunnsutviklingen, sier Børrud.

Hun legger til at mange ved ILP, både ansatte og studenter, har bidratt med verdifulle innspill til søknaden.

Khrono skriver dette om prosessen videre: "De ni finalistene skal nå gjennom institusjonsbesøk der de får besøk av ekspertkomiteen som skal intervjue sentrale grupper som omtales i søknaden. Sammen med søknadene vil dette danne grunnlaget for hvem som til slutt stikker av med SFU-status. Institusjonsbesøk er satt til 22.-26. august og 5.-9. september.  

"NOKUT vil kontakte finalistene de nærmeste dagene for å avtale nærmere. Hvem som mottar SFU-status avsløres 1. november på festaften i forbindelse med NOKUT-konferansen om høyere utdanning," 

En norsk studie peker mot at jernet i rødt kjøtt kan ha mindre å si for risikoen for tarmkreft enn vi trodde. Derimot kan flerumettet fett skape farlige stoffer i tarmen.

Det er mye som tyder på at rødt kjøtt kan øke risikoen for kreft i tykktarmen og endetarmen. Det var konklusjonen til Nasjonalt råd for ernæring i 2011, etter at de hadde vurdert det samlede forskningsmaterialet på feltet. En mulig årsak til dette, kan være at det røde kjøttet er spesielt rikt på jern. Såkalt hemjern kan få fettstoffer til å reagere med oksygen i tarmen – de oksiderer. Det kan igjen være med på å danne potensielt kreftfremkallende stoffer, som malondialdehyler og hydroksyalkenaler.

Nå har forskere ved Nofima og NMBU imidlertid brukt en kunstig mage og tynntarm for å undersøke hva som skjer under fordøyelsen av både storfekjøtt, svin, kylling og laks. Resultatet ble ikke helt som forventet. Det viste seg nemlig at både laks og kylling lagde flere farlige forbindelser enn det røde storfekjøttet.

– Det var uventet. Vi hadde forventet å finne en høyere konsentrasjon av disse stoffene i storfekjøttet. forteller Christina Steppeler, doktorgradsstipendiat ved NMBU og en av forskerne bak studien.

Les hele saken hos Forskning.no

Christina Steppeler er stipendiat i forskningsprosjektet "Sunnere storfekjøtt" som ledes av professor Bjørg Egelandsdal. Prosjektgruppen for forskningsprosjektet består av forskere fra Nofima, Nortura, KLF, Animalia, Matprat og NMBUs Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, Institutt for kjemi, biovitenskap og matvitenskap og Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap.

Det sies gjerne at hunden er menneskets beste venn, og et par nye forskningsstudier viser at hunder indirekte kan bidra til bedre fysisk og psykisk helse for personer med demens.

Dårligere livskvalitet på sykehjem

Tre nye, kontrollerte langtidsstudier tegner et interessant bilde om hvordan hunder kan brukes til å gi bedre eldreomsorg.

Studiene er utført av en tverrinstitusjonell forskergruppe med forskere fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA), Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), Høgskolen i Østfold (Hiof) og Open University of The Netherlands.

Den første studien, publisert i tidsskriftet BMC Geriatrics, handler strengt talt ikke om hunder, men viser at det å bo på sykehjem er negativt korrelert med livskvalitet.

Den viser at eldre som bor på sykehjem har dårligere livskvalitet og er i mindre aktivitet enn eldre med samme kognitive funksjonsnivå som er hjemmeboende.

Studien «Differences in quality of life in home-dwelling persons and nursing home residents with dementia; a cross-sectional study» konkluderer derfor med at det å bo hjemme er å foretrekke fremfor å bo på sykehjem.

Bedre balanse med hundebesøk

Den andre studien, publisert i tidsskriftet Geriatric Nursing, viser at eldre som bodde hjemme og deltok i såkalt dyreassistert aktivitet med hund på dagsenter to ganger i uken fikk bedre balanse enn eldre i kontrollgruppen som ikke fikk dette tilbudet.

Christine Olsen, NMBU

Foto

Privat

Bedre balanse, og det å unngå fallulykker, kan også bidra til at eldre kan bli boende hjemme lengre.

- Våre funn i den første studien viser at de som bor på sykehjem har dårligere livskvalitet enn hjemmeboende, og dessuten at livskvaliteten har en negativ utvikling over tid hos de som bor på sykehjem. Dårlig funksjonsevne hos hjemmeboende er en sterk prediktor for sykehjemsinnleggelse, og våre funn i den andre studien, som viser at dyreassistert aktivitet med hund to ganger i uken kan gi signifikant statistisk og klinisk bedring i balanse, er derfor interessante med tanke på igangsettelse av forebyggende og rehabiliterende tiltak for hjemmeboende, sier Olsen.

Dyreassistert aktivitet blir definert som en målrettet og strukturert intervensjon som bevisst inkluderer eller innlemmer dyr i helse-, undervisnings- eller omsorgstjenester for å gi terapeutisk verdi. Slike aktiviteter inkluderer blant annet samhandling mellom pasienter og hunder og deres hundeførere, som er den type aktivitet som er brukt i studiene som er omtalt her.

Aktiviteter med hund og hundefører

Totalt 16 tilpassede dagsentre for hjemmeboende eldre med demens i fylkene Akershus, Oslo, Vestfold og Østfold deltok i studien som viste at dyreassistert aktivitet kan gi bedre balanse.

Disse dagsentrene fikk besøk av spesialtrente hunder og hundeførere to dager i uken i en tolv ukers periode.

Hund stimulerer til fysisk aktivitet.

Foto

Shutterstock

Det ble antatt at hvis deltagerne ga hunden kommandoer og belønnet den med godbiter, så kunne det stimulere deltagernes kognitive funksjon, gi de økt følelse av mestring og forbedre deres motoriske ferdigheter. Å klappe hunden ville også føre til stimulering av sanser. 

- Resultatene av studien indikerer at denne type dyreassistert aktivitet kan ha nyttige kliniske effekter ved at det bedrer den fysiske balansen til de eldre og med det minsker risikoen for fallulykker. Men studien viste ikke noe utslag på livskvalitet, som for øvrig allerede var god, for de eldre som deltok i forsøket, forteller Olsen.

Hundebesøk kan hjelpe på depresjon

Den samme forskergruppen har også gjort en intervensjonsstudie av effekten av å ha dyreassistert aktivitet med hund på sykehjem.

Ettersom befolkningen blir eldre vil helsetjenester og sosiale tjenester møte økte krav til å yte tjenester for eldre personer med demens eller kognitiv svikt. Fordi det ikke finnes en kur for demens, er det behov for nye og innovative metoder som kan supplere det tradisjonelle helsevesenet .

Forekomsten av nevropsykiatriske symptomer hos kognitivt svekkede sykehjemsbeboere er kjent for å være meget høy, med depresjoner og agitasjon som de mest vanlige symptomene. Derfor utførte forskergruppen en kontrollert studie av de mulige effektene av en 12-ukers intervensjon med dyreassisterte aktiviteter (AAA) i 10 sykehjem.

Forskerne fant at dyreassistert aktivitet hadde en signifikant positiv effekt på depresjon og livskvalitet for pasienter med alvorlig demens, men ikke noen effekt på agitasjon.

«De betydelige forbedringene når det gjelder depresjon og livskvalitet viser at komplementær behandling som AAA kan være nyttig i demensbehandling. Effekten ble funnet for personer med alvorlig demens, noe som støtter betydningen av individuelt tilpassede tiltak hvor deltakernes kognitive og funksjonell nivåer er tatt hensyn til,» konkluderer forskerne i sin omtale av studien.

Deltagende forskere:

Eksterne:

Astrid Bergland, professor ved Fakultet for Helsefag, Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA)

Marie-José Enders-Slegers, professor ved Psychology and Educational Sciences, Open University of the Netherlands

Giovanna Calogiuri, førsteamanuensis ved Avdeling for Folkehelsefag, Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN)

NMBU-forskere:

Relaterte personer: Nina Jøranson 

Professor Brit Salbu var en av de første utenlandske forskere som besøkte områdene som ble forurenset av Tsjernobyl-ulykken, verdens verste kjernekraftulykke.

Nylig ble hun tildelt en æresmedalje under en 30 års minnemarkering for Tsjernobyl-ulykken som fant sted på en radioøkologi-konferanse, «EC Comet Workshop: Models fit for purpose», i Sevilla, Spania. Medaljen ble overrakt av Professor Valeriy Kasparov, på vegne av Chernobyl Union, Ukraine, en offentlig organisasjon for ofrene fra atomulykken.

Salbu, som leder faggruppen miljøkjemi ved NMBU,  Isotoplaboratoriet og NMBUs senter for fremragende forskning, Centre for Environmental Radioactivity (CERAD Coe), fikk prisen fordi hun var en av de første internasjonale forskerne som besøkte de forurensende områdene rundt Tsjernobyl – og for mangeårig banebrytende forskningssamarbeid.

Da Tsjernobyl-ulykken inntraff tilhørte området Sovjetunionen, og tilgangen til områdene var mildt sagt meget begrenset. Men takket være forskere fra Gomel og Kiev fikk Salbu tidlig tilgang til den såkalte sikkerhetssonen, en sone på 30 kilometer i radius, rundt Tsjernobyl, og deltok aktivt i debatten om konsekvensene av ulykken.

Hun fant radioaktive partikler i fjellområder i Norge, og hevdet at de kom fra ulykken i Tsjernobyl. Det var flere krefter som jobbet mot henne den gangen. Mange mente det ikke var mulig at radioaktive partikler hadde spredd seg så langt. Men Brit Salbu stod på sitt, og det skulle vise seg at hun fikk rett.

En stund etter at hun fikk  tilgang til sikkerhetssonen første gang, ble en forskergruppe fra Norge invitert av organisasjonen Chernobyls Children til berørte områder i Hviterussland hvor også to medlemmer av den sovjetrussiske dumaen deltok.

- Vi inviterte med oss NRK–fjernsynet som laget etter den tids målestokk en meget god og realistisk fremstilling av situasjonen, forteller Salbu.

NMBU/Isotoplaboratoriet har hatt et godt samarbeid med forskere i Ukraina, Hviterussland og Ukraina gjennom de siste 30 årene, senest mai i år hvor de gjennomført et vellykket feltarbeid innenfor sikkerhetssonen rundt  Tsjernobyl-reaktoren.

Les mer om Brit Salbus forskning her

Brit Salbu ble nylig tildelt denne æresmedaljen for sin pionerrolle innen forskning på radioaktiv forurensning etter Tsjernobyl.

Foto

Privat

«Du blir hva du spiser» gjelder også for kua og melken hun produserer. Om våren er beiteplantene i ung og god vekst, og de inneholder mye protein og energi. Ungt grønt gras på menyen gjør at fettprosenten i melken har en tendens til å gå litt ned, men fettet blir ernæringsmessig sunnere og melken inneholder mer vitaminer enn den melken kua produserer resten av året.

Saftig beitegras og fett
Grunnen til at fettmengen i melken går litt ned når kyrne slippes på beite skyldes i hovedsak at fiberinnholdet i ungt beitegras er ganske lavt. Kua er drøvtygger og fordøyelsessysyemet er beregnet på og klarer å bryte ned store mengder fiber i fôret. Derfor kan lite fiber være en utfordring for vommiljøet. Fôr med lite fiber passerer dessuten raskere gjennom vomma enn vanlig, noe som gjør at fordøyelsen har mindre tid til å ta opp næringen i fôret.

─ Når vi ser bort fra det gode og varierte næringsinnholdet i ungt beitegras, så blir det litt som om vi skulle spise loff med lite fiber til hverdags. Derfor anbefaler vi at kua også får fôr med struktur, som høy og surfor i tillegg til beite, sier forsker Erling Thuen.

Sommermelken er sunnere enn melken ellers i året.

Foto

Marko Matovic

Sunnere fett gir mykere smør
Ungt beitegras med kløver inneholder mer fett og har høyere innhold av de gode fettsyrene enn konservert grovfôr, slik som surfôr.  

Det kua spiser går over i melken, og slår ut på fettsyresammensetningen i melkefettet. Derfor vil andelen av mettet fett gå ned, og det blir en større andel av umettet fett. Kuas høye opptak av plante omega-3 går også over i melken.

Når smøret virker litt mykere på sommeren er det ikke bare på grunn av sommertemperaturen. Den høye andelen av umettede fettsyrer gjør at smøret får en litt mykere konsistens enn ellers i året.

Mer vitaminer
Også innholdet av vitaminer i fôret påvirker mengden vitaminer i melken. Innholdet av de fettløselige vitaminene A og E påvirkes direkte av fôret. Innholdet av D-vitamin påvirkes også av at kua får sol på kroppen.

Smak på melken
Beiting gir mindre kontroll med hva kua får i seg, spesielt hvis kyrne går på utmarksbeite. Men de fleste kyr går på kulturbeite, det vil si områder som er opparbeidet og sådd til med beiteplanter.

Kua er ikke så selektiv i matveien. I motsetning til geit som har kløvd leppe, liten munn og kan selektere ned på strånivå, så slår kua tunga rundt beitegraset og røsker til. Den forholdsvis store munnen og tunga gjør at alt som er beitedraget blir med inn. Og enkelte vekster kan sette smak på melken. Men når det går litt tid fra beite til melking forsvinner smaksfeilen.

Enkelte fôrvekster som kan gis på sommeren slik som fôrraps og grønnfôrnepe kan sette smak på melken hvis de gis i store mengder som et tilskudd til beite.

─ Egentlig er smak på melken en større utfordring i vinterhalvåret. Det økte innholdet av A og E-vitamin gjør at sommermelk er bedre rustet mot harsk smak, sier Thuen.

Smaksfeil er ikke noe stort problem i melkeproduksjonen, bare en egenskap som melkeprodusentene bør være oppmerksomme på.

Tilbake til normalen
Utover sensommeren og tidlig høst går næringsverdien i beitegraset ned og mengden fiber eller trevler i vekstene går opp. For å få nok energi til å holde melkeproduksjonen oppe får kua i tillegg kraftfor og grovfôr som surfôr eller høy.  Utover sensommeren og tidlig høst vil vitamin- og fettinnhold i melken bli mer lik vintermelk.

Enten du drømmer om en overdådig blomsterhage, en hage hvor alt kan spises, eller en hage som krever minimalt med innsats – NMBUs eksperter har råd.

Vi har snakket med professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén, førsteamanuensis, «matplanteekspert» Siv Fagertun Remberg, og Anne Sverdrup-Thygeson, biolog og forkjemper for insektvennlige hager, for å få råd om hvordan du lager en hage som matcher din hagepersonlighet.

De tre ekspertene er samstemte: uansett hva slags hageeier du er, og hva slags hage du ønsker, første bud er å lage en god plan for hagen. Bestem deg for hva slags type hage du skal ha, undersøk jordsmonn og andre forhold og lag en skisse før du går i gang. Selv om det koster noen kroner kan det være en god idé å få hjelp av en landskapsarkitekt eller gartner til å planlegge hagen. I det lange løp kan det lønne seg, fordi dyktige fagpersoner kan se muligheter du ikke ser og gi råd om hva slags type beplantning som egner seg på akkurat din hageflekk, slik at du slipper bomkjøp og mislykkete plantinger.

Andre bud er å velge god jord. Den billigste plantejorden på hagesentrene er ikke bra verken for hagen din eller for miljøet: den består av opp til 96% torv som hentes ut fra myrer, verdens viktigste karbonlagre. Når torva graves ut, frigjøres store mengder karbon i form av klimagassen CO2. Den billige torvjorda er heller ikke spesielt næringsrik. Flere utsalgssteder har nå begynt å selge blomsterjord helt fri for torv, og god kompostjord som inneholder mindre torv får du hos de fleste hagesentre og gartnerier. Velg heller dét.

Når det gjelder selve plantingene, et det noen prinsipper som er greie å følge enten du higer etter en vedlikeholdsfri hage eller ønsker deg en insektvennlig rotehage: Velger du planter med ulik høyde, ulike bladfasonger og blomster som blomstrer til forskjellige tider får du like mye glede av hagen gjennom hele sesongen. Planter du tett hindrer du ugresset å komme til, og jorden tørker ikke så fort ut. Velg planter som ikke er svartelistet, det vil si fremmede arter som sprer seg hurtig og fortrenger arter som hører naturlig hjemme i Norge. Naturvernforbundet har en fin oversikt over alternativer til vanlige svartelistede arter.

Den insektvennlige rotehagen

Insekter trives godt i rotehagen.

Foto

Shutterstock

– Ved å stresse litt mindre med stell og rydding i hagen gjør man faktisk naturen en tjeneste, sier Anne Sverdrup-Thygeson. Hun er en del av en forskergruppe som skriver bloggen insektøkologene på blogg.nmbu.no. Fordelen med en rotehage, i tillegg til at insektene elsker den, er at det er mye mindre jobb enn en strigla hage!

– Det første du må sørge for er å ha rikelig med blomstrende planter gjennom hele sesongen. Særlig er det viktig med planter som blomstrer tidlig på året. Plant gjerne selje i hagen. Selja blomstrer tidlig på våren, og kan utgjøre forskjellen på liv og død for en humledronning som skal legge egg, sier Sverdrup-Thygeson. Har du ikke plass til et stort seljetre, kan andre små trær eller busker i salix-slekten gjøre samme nytten. Ellers liker insektene alle slags blomstrende og duftende planter: blomkarse, erteblomster, kløver og honningurt er for eksempel fine i «insekthagen».

– Insekter er ikke kresne, de trekkes mot alt som dufter av pollen og de fleste pollinerer mange ulike planter, sier insektforskeren.

Du bør også anlegge et rotehjørne i hagen; et sted hvor gammel kvist og kvast, og gjerne noen større trestammer, får ligge i fred. Døde stokker, stubber og grener kan være bosted for flere tusenvis av insekter, som har som oppgave å bryte ned dødt organisk materiale og lage jord og ny næring av det. På den måten legger du ikke bare til rette for biomangfold, men du får også nydelig næringsrik jord å bruke andre steder i hagen.

– Et rotehjørne med rikt insektliv er også reneste restauranten for fuglene! Det er særlig de typiske norske tresortene som bør få ligge og råtne som et «nedbryterhotell» i et hjørne av hagen (lønn, asp, selje, rogn, bjørk, eik, furu etc) Thujaen, derimot, kan godt få gå i kompostkverna, sier Sverdrup-Thygeson, - den er ikke like nyttig for nedbryterne i hagen. I tillegg til å legge død ved i et hjørne av hagen kan du lage biehotell, eller prøve deg på litt mer avanserte humlekasser for å tiltrekke deg enda flere pollinerende insekter.

Har du god plass kan du velge å ha deler av tomta som blomstereng i stedet for plen eller bed. Skal du anlegge eng er det viktig å huske på at de tradisjonelle blomsterengplantene ikke trives i næringsrik jord. Derfor må du fjerne det øverste jorddekket dersom du skal anlegge blomstereng på en del av plenen. Det beste resultatet får du hvis du selv går rundt og sanker frø om høsten fra en blomstereng i nærheten, da får du planter som du vet trives der du bor.

Den enkle hagen

Den enkle hage bør inneholde stauder og materialer som varer lenge.

Foto

Kristine Løwe

– For å få til en vedlikeholdsfri hage er det særlig viktig å legge litt ekstra ressurser i anleggsfasen.  sier professor Kine Halvorsen Thorén, som har vært prosjektleder for eksperimentet «Den enkle hagen» på NMBU. En enkel hage er avhengig av god utforming og godt gjennomtenkte materialvalg enten det handler om vegetasjonsbruk eller bruk av faste dekker, murer o.l.

– Når det gjelder det siste så er det viktig å velge varige og bestandige materialer. Slike kan være dyrere enn de billige, men vil lønne seg på sikt både økonomisk og i vedlikeholdsfasen. Har du en god plan, så er det også til hjelp i anleggsfasen slik at du gjør ting i riktig rekkefølge. Det er særlig viktig dersom du ønsker å gjøre mye selv, understreker Thorén.

Velg i tillegg god jord, tilpasset de plantene du ønsker. Med riktig jord trives plantene bedre, og du slipper å bruke unødvendig tid på gjødsling og pleie av plantene. Med skikkelig oppbygning av hagen får du en hage som krever minimalt med stell, og bare kan nytes sommeren igjennom.

Philip Ihrsen er avdelingsingeniør og har stått for plantevalg og anlagt den enkle hagen på campus på Ås sammen med studenter ved landskapsingeniør og landskapsarkitekturprogrammet ved NMBU :

– Til blomsterbedene i en vedlikeholdsfri hage bør du velge flerårige stauder heller enn ettårige sommerblomster. For at hagen skal få et rent og helhetlig uttrykk er det lurt å holde seg til planter innenfor samme fargeskala, anbefaler Ihrsen. I tillegg bør du velge planter med ulike høyde og som blomstrer på forskjellig tidspunkt. Innimellom staudene kan du plante ulike sorter løk, for eksempel Allium (prydløk). Hvis du setter dem litt inn i bedet, trenger du ikke gjøre noe med bladene når de visner. Etterhvert som staudene vokser til, dekker de over de brune bladene fra løkvekstene.

Et annet tips fra den erfarne landskapsgartneren er at det lønner seg å plante trær midt i plantefeltene: da slipper du å rake bort løvet!

– Løvet som faller ned i mellom buskene eller halvhøye stauder vil fungere som kompost på stedet og gi næring til jorden. For å slippe å luke er det dessuten lurt å plante tettest mulig, med ulike typer planter i samme plantefelt: noen småtrær eller busker, noen høye stauder, noen halvhøye stauder og noen bunndekkere. Da dekkes marken med planter, og ugresset slipper ikke til, sier Ihrsen. I tillegg beskytter bunndekkerne de høyere staudene mot uttørking. Hvis du velger småvokste busker og trær slipper du dessuten beskjæring. For øvrig mener Ihrsen at det ikke finnes noe sånt som en helt vedlikeholdfri hage. Men du kan legge til rette for minst mulig jobb med en godt planlagt enkel hage, avslutter han.

Den spiselige hagen

Jordbær og moreller tilhører den spiselige hagen.

Foto

Shutterstock

– Frukttrær og bærbusker krever ikke alt for mye stell, og er både dekorative og gir rik avling, sier ekspert på matplanter ved NMBU, Siv Fagertun Remberg. Solbær finnes det for eksempel mange gode sorter av, noen er ekstra rike på c-vitamin og egner seg godt for safting og sylting, mens noen er søtere og mildere på smak og gode å spise rett fra busken.

– En annen mindre kjent bærsort er Aronia, eller svartsurbær, en bærsort som egner seg både som hekk og enkeltstående busker. Aroniabærene er noe beske på smak, men er proppfulle av antioksidanter og fuglene elsker dem. I tillegg er buskene vakre hele året, med hvite blomster om våren, store klaser med svarte bær på sensommeren og nydelige høstfarger. Bærene blir søtere etter noen frostnetter, og hvis du ikke har lyst til å høste dem selv, kan de henge til glede for småfuglene til langt ut på senhøsten og vinteren, sier Fagertun Remberg.

Frukttrær er nesten obligatorisk hvis du vil ha en spiselig hage, bare husk at for å være sikker på at blomstene skal bli til frukt, må du enten plante en selvpollinerende sort, eller være sikker på at det er andre pollinerende trær i nærheten. Bor du i et tettbebygd villastrøk med gamle hager burde ikke det være grunn til bekymring. Har du en liten hage kan det morsomt å kjøpe et såkalt «familietre», et frukttre med flere sorter podet inn på samme stamme, som bestøver hverandre.

Både sukkererter, reddiker og tomater er takknemlige grønnsaker for en hobbygartner. De krever rikelig med vann og gjødsel, men lite med stell utover det. Det er planter som gir stor avling med minimalt med innsats. Ingen ting er bedre enn å spise cherrytomater rett fra busken!

– Du kan plante spiselige vekster i blomsterbedet også. Prøv for eksempel med jordskokker: de er lette å få til, og får høye, gule solsikkelignende blomster på sensommeren, sier Remberg. Asparges er både eksklusiv mat og vakker prydplante. Du kan høste asparges-skudd fra slutten av april til begynnelsen av juni. Etter St. Hans skal de få stå i fred, og setter etter hvert hvite blomster og pene røde frø. Skal du lykkes med asparges er det lurt å kjøpe knoller fra et gartneri, planter du fra før tar det 3-4 år før du kan begynne å høste.

Dessuten finnes det en mengde vakre, spiselige blomster. For eksempel blomkarse, som blomstrer langt utover sensommeren og pynter opp i hagen når mange av de andre blomstene har gitt seg. Både blomster, blader og frø er spiselige. Blomkarse er noe alle kan få til, det er enkelt å så dem selv fra frø, eller kjøpe ferdige planter. De krever minimalt med stell, og skal ikke ha for mye næring.

– Ulike urter er også noe alle burde ha i hagen, sier Remberg. – De er pene å se på, lukter godt, tiltrekker seg bier og andre pollinerende insekter, i tillegg til at de kan høstes og brukes i matlaging.

Krukkehagen
Om du ikke har en egen jordflekk er det nesten ikke grenser for hva du kan klare å dyrke i krukker og verandakasser på en balkong eller terrasse. Urter og sommerblomster i alle slags farger er en selvfølge. Men også klatreplanter, roser og stauder kan du dyrke i krukker.

– Tomater og sukkererter stortrives på en liten balkong, og det er heller ikke noe i veien for å sette poteter i store potter, sier Remberg. Husk bare å «hyppe», det vil si fyll krukken halvfull med jord når du planter settepoteten, og fyll på med jord etterhvert som bladverket begynner å stikke opp. Til og med frukttrær kan du få til i potte.

– De samme prinsippene gjelder også her som for de andre hagetypene: lag en plan, velg god jord og plant variert så du får glede av «hagen» gjennom hele sesongen. Det er viktig å velge store nok krukker, særlig hvis du planlegger å reise bort i løpet av sommeren. Store potter holder naturlig nok på mer fuktighet enn små, så du trenger derfor ikke vanne fullt så ofte, sier planteforskeren. I de store krukkene kan man plante i flere høyder; hengeplanter langs kanten, noen lave innenfor, så litt høyere og til slutt noe oppstammet i midten. Eller sukkererter bakerst i et espalier, og salat og reddiker foran. Mulighetene er mange.

I tillegg er det viktig at krukkene inneholder nok næringsrik jord. Dette er særlig viktig for tomatplanter eller andre grønnsaker. I en stor krukke kan du også lage en samplanting av ulike stauder, prydgress og sommerblomster. En utfordring med krukkehagen her i Norge er at de fleste plantene vil gå dukken i løpet av vintermånedene. Noen krukkeplanter kan du få til å komme igjen år etter år. Det hjelper å legge litt isolasjon rundt og kanskje oppå for at de ikke skal bli helt "bånntæla".

Sommerblomster og småtrær som ikke tåler norsk vinterklima kan du redde ved å plassere dem i en kjølig kjeller når frosten kommer, men i mange tilfeller må du begynne på nytt hver vår.

Den sneglefrie hagen
Det finnes mange gode og mindre gode råd for å bekjempe snegleinvasjon i hagen. NIBIO har flere gode råd på sine nettsider. For å vinne kampen mot brunsneglene kan du i hovedsak velge mellom to ulike strategier. Den første strategien går ut på å anlegge en hage som er minst mulig attraktiv for sneglene: Hold gresset kortklipt, unngå åpen kompost, kvisthauger, steinhauger, krattskog og lignende hvor sneglene kan gjemme seg bort eller legge egg. For å ta knekken på snegler som måtte forville seg inn i hagen likevel, kan du sette ut ølfeller. Rundt kjøkkenhage og blomsterbed kan du i tillegg strø ferramol eller tilsvarende sneglegift basert på jernfosfat.

Problemet med denne strategien er bare at du i tillegg til å gjøre omgivelsene utrivelige for brunsneglene også gjør hagen din lite attraktiv for brunsneglenes naturlige fiender. Den motsatte strategien er derfor å la hagen være litt ruskete; behold kvisthaugen og legge til rette for snegle-fiender: Løpebiller, skrukketroll, pinnsvin, frosker og padder, større fugler (gjess, ender), grevling og huggorm skal visstnok alle fortære brunsnegl. Boakjølsnegl, populært kalt leopardsnegl, fortrenger brunsneglen og spiser eggene deres. Helt kvitt sneglene blir du nok ikke med denne strategien, men hvis du i tillegg velger planter som sneglene ikke bryr seg om, tar ikke sneglekampen helt knekken på deg. Kraftige krydderurter som salvie, oregano og mynte får stå i fred fra brunsneglene. Det samme får roser, tulipaner, rhododendron og syriner. Bærbusker og frukttrær kan du trygt plante. Rabarbra går fint. Det finnes mange fine stauder som det rapporteres at sneglene ikke bryr seg om: akeleie, stokkroser, marikåpe, storkenebb, forglemmegei og lavendel, for å nevne noen.

Vakre sommerblomster er kanskje noe av det vanskeligste å få til med snegler i hagen, men nellik, fuchsia og pelargonier går fint. Margeritter og stemorsblomster er dessverre håpløst. Tagetes er en blomst som generelt er kjent for å holde skadedyr unna. Tar du sjansen på kjøkkenhage er det lurt å velge grønnsaker som vokser under jorda, bruke pallekarmer i stedet for bed på bakken, og lage fysiske hindre for sneglene. Dessuten, brunsneglene kan faktisk gjøre nytte for seg også; hvis du holder deg til planter de ikke liker i hagen, går de løs på løvetann og brennesle.

Den overdådige pyntehagen

Har du en overdådig pyntehage?

Foto

Shutterstock

Sist, men ikke minst – vær tålmodig! Et kinesisk ordtak sier at det tar et år å bygge hus, men 100 år å anlegge en hage.

– Før du pakker kofferten og drar på tur er det viktig at du setter deg inn i kravene om å ta med kjæledyret ditt til et annet land, og ikke minst kravene om å ta det med hjem til Norge igjen. Hvis dyret ditt mangler vaksiner eller dokumentasjon kan du risikere å måtte returnere dyret eller å betale for et svært kostbart karanteneopphold, sier Ole-Herman Tronerud, seniorrådgiver, seksjon dyrehelse, i Mattilsynet.

Slik sjekker du passregler for kjæledyr

Han minner om at alle som skal ta med kjæledyr inn i Norge må ta kontakt med veterinær i god tid i forveien.

Veterinæren vil gi deg den informasjon og hjelp du trenger, både når det gjelder identitetsmerking, utstedelse av pass/veterinærattest, vaksinering og eventuell flåttbehandling og ormekur.

Hvis du vil ta med katt, hund eller andre kjæledyr utenlands, er du kanskje for sent ute allerede. Vaksinasjonsprogrammet de må gjennom tar ofte et halvt års tid. Vær oppmerksom på at det kom nye regler for å ha med kjæledyr på utenlandsreise 1. juni 2016.

– Om du skal returnere med hund, katt eller ilder til Norge etter besøk i et annet land, kan du enkelt se hvilke krav som gjelder for deg og dyret ditt i Mattilsynets kjæledyrkalkulator, forteller Tronerud.

Han oppfordrer alle som skal reise utenlands med dyr om å sjekke Mattilsynets informasjon her.

Det er viktig å planlegge tidlig og godt for hva du skal gjøre med kjæledyr i ferien, slik at de kan reise sammen med familien sin eller få riktig tilsyn hjemme eller på kennel.

Foto

Shutterstock

Kan få bot for å la dyr være alene hjemme

Mattilsynet har også strammet grepet overfor dyreeiere som reiser fra dyret uten å sørge for at det har nødvendig tilsyn.

Eierne risikerer overtredelsesgebyr på mellom 3.440-17.200 kroner, melder Budstikka.

Hva gjør jeg med katten i ferien?

Når det gjelder katter kan de være hjemme «alene» kun så fremt noen fører regelmessig tilsyn.

Professor Bjarne O. Braastad sammen med Rampoline.

Foto

Audun Braastad

Om du lurer på hva du skal gjøre med katten i ferien, eller er usikker på hvor lenge den kan være alene hjemme, gir Braastad mange gode råd om katter og ferie i denne saken hos Forskning.no.

Må føre tilsyn

Om du får noen til å føre tilsyn med katten mens du er ute og reiser, holder det ikke at de bare stikker innom og fyller opp matskåla og gjør rent i kattekassa.

– Den som passer katta må sette av litt tid, kanskje lese en avis eller se et tv-program hjemme hos katta. Har du ikke noen som kan gjøre det, så er kattehotell et godt alternativ, forklarer Braastad til trd.by, og fortsetter:

– Det viktigste når du skal velge ut riktig hotell er at kattene ikke er i bur hele tiden. Kattene må kunne gå fritt omkring og også være ute når de vil det. Hotellet må også ha et variert miljø med flere miljøkomponenter, slik at kattene for eksempel kan gjemme seg litt vekk dersom de vil det, sier Braastad.

Eier bør også informere den som skal passe katten om hvilken veterinær de skal kontakte dersom katten blir syk.

Du finner mer informasjon om katter og dyrevelferd på Braastads egen hjemmeside.

Kunstplanen for Campus Ås er godkjent og har en ramme på 17,1 millioner kroner. Det er lagt stor vekt på å plassere kunsten i tilknytning til sosiale møteplasser. Den nye kunsten på Campus Ås vil i følge kunstplanen stå i to klare kontekster: universitetsområdet og veterinærfaget. Dette svarer kunstplanen på gjennom plassering og organisering av kunstprosjekter inne og i et utvidet uteområde.

Skisse fra kunstnerne Elise Storsveen og Jon Gundersen som vant konkurransen om å utforme et arbeid til inngangsområdet til NMBU Veterinærhøgskolen i veterinærbygningen. Hentet fra "Overordnet kunstplan - juni 2016, ny kunst til Campus Ås".

Foto

Elise Storsveen og Jon Gundersen

Todelt kunstplan – inn og ute
Kunstplanen omfatte seks kunstprosjekter fordelt på tre bygg (henholdsvis NMBUs og Veterinærinstituttets del av veterinærbygningen og fellesbygningen) og en kunstvandring ute som knytter ny kunst sammen med eksisterende kunstverk på Campus Ås.

”Kunst inne” tar utgangspunkt i sosiale soner og inngangspartier i veterinærbygningen og fellesbygningen, med både enkeltverk og grupperinger av flere arbeider. Kunstplanen legger opp til et større veggarbeid i vandrehallen og to verk som med sin plassering også blir synlige fra Uraksen døgnet rundt.

Kunstprosjekt Campus Ås

Foto

KORO

Kunstvandring gjennom hele campus
”Kunst ute” etablerer en ny vandring gjennom parken og universitetsområdet, fra Aud Max og forbi eksisterende kunstverk i parken fram til Urbygningen hvor den nye kunsten leder videre til Ås gård. Vandringen er lagt gjennom Nordskogen hvor det er plassert verk som skal leve med naturen.

Parkdraget i Uraksen hvor flere av kunstverkene blir plassert. Veterinærbygningen sett fra Nordskogen mot Urbygningen.

Foto

PG Campus/Statsbygg

Fotoprosjekt dokumentere endringene
Det er også igangsatte et fotoprosjektet ”Blikk på Ås” som følger flytteprosessen til NMBU Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet fra Adamstuen. En del av prosjektet er å fotografere det som forsvinner, både på Adamstua og Ås.

Et utvalg av flere enkeltfotografier monteres samlet og vises permanent i veterinærbygningen når den står ferdig. Frem til ferdigstillelse kan materiale fra prosjektet bli presentert i en tidsavgrenset periode på Campus Adamstua eller i forbindelse med kunstutvalgets arbeid. Et mindre antall fotografier vurderes montert innendørs på Ås gård.

Kunstplan Campus Ås juni 2016

Les mer om kunstplanen for Campus Ås på KOROs nettside.

 Voksne hannbjørner er kjent for å drepe unger som ikke er deres og noen ganger dreper de også moren som forsvarer dem. For å skjerme ungene fra mannlige angrep, oppdrar mamma  dem i nærheten av en voksen bjørns fiende nummer én: mennesker.

Les mer i Science News: 

Mother brown bears protect cubs with human shields

eller på nrk.no:

Beskytter ungene sine med menneskelig skjold

eller på forsiden av National Geographic:

Brown Bears Use 'Human Shield' to Protect Their Cubs

Oppgaven er skrevet Neri Horntvedt Thorsen og har vært et samarbeidsprosjekt mellom Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Menneskelige aktiviteter påvirker nå snart alle deler av landjorden og dyrene på den. Det er stadig mer som indikerer at menneskelige faktorer i miljøet påvirker atferden til både rovdyr og byttedyr. Slike effekter kan igjen påvirke hvordan disse oppfører seg mot hverandre.

Masterstudent i naturforvaltning, Neri Horntvedt Thorsen i forbindelse med feltarbeidet til masteroppgaven.

Foto

Privat

Sammensatte systemer
– Rovdyr og byttedyr påvirker hverandre på komplekst vis, sier Thorsen.

Rovdyrene oppsøker byttedyrene, mens byttedyrene prøver å unngå dem. Samtidig er byttedyrene på konstant leting etter de beste beiteområdene, men disse områdene medfører ofte høyere risiko for å bli spist. Mindre rovdyr står ofte i fare på å havne på menyen til større rovdyr, og vil derfor både lete etter mat og forsøke å unngå å bli spist på samme tid.

Mange faktorer som påvirker
Atferden påvirkes også av vær- og temperaturforhold, og ikke minst om det er parringstid eller om de har unger. For å komplisere det hele, så er ressursene ulikt fordelt i landskapet, og dyrene krangler innad om å okkupere de beste territoriene.

– Dette er før man i det hele tatt begynner å inkludere mennesket i likningen, kommenterer Thorsen tørt.

Viktig med forståelse
Det å undersøke effekten av menneskelige påvirkning på dyrs atferd i slike systemer blir derfor utfordrende. Man må ta høyde for mest mulig av det som tidligere er nevnt, hvor enn umulig det kan høres ut.
– Forståelse av disse effektene er likevel viktig, siden menneskets dominans i landskapet er økende, forklarer Thorsen, og legger til:
– Uten å forstå menneskets rolle og påvirkning, kan vi ikke lenger forklare dyrenes atferd.

Gaupe, rev og rådyr
Thorsen har sett på menneskelige effekter på aktivitetsmønsteret til gaupe, rødrev og rådyr. Han har brukt data fra viltkameraer plassert over hele Sør-Norge. Til sammen har han har sett på tusenvis av bilder samlet inn av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) i en periode over tre år.

Rødrev med kveldens fangst.

Foto

Scandlynx

Minste av to onder
Thorsens undersøkelser har resultert både i nye funn og bekreftelser av tidligere funn. Når det gjelder det sistnevnte bekrefter resultatene hans at predatorer unngår mennesker dersom de må dele leveområde. Høy tetthet av mennesker økte også overlappet mellom rådyr og rev.

– Dette kommer sannsynligvis som et resultat av økt unngåelse av menneske i tid, forklarer Thorsen.

Dette betyr at rådyrene utsetter seg selv for større risiko enn det de naturlig ville gjort.

Menneskelig beskyttelse
Mer interessant, og nytt, var det ble oppdaget sesongavhengige effekter av mennesketetthet på aktivitetsmønstrene hos studieartene.  Om vinteren var nemlig dette mønsteret reversert. Da medførte menneskelig tilstedeværelse reduserte overlapp i aktivitet mellom rådyr og rev.

– Dette kan indikere at rådyr bruker mennesket som en form for beskyttelse mot predasjon fra rev, sier Thorsen.

Mennesker endrer dyrenes atferd
Thorsens resultater viser at menneskelige aktiviteter er i stand til å endre dyrearters aktivitetsmønster i tid og rom og tid. Videre betyr dette at det antakelig påvirker artenes interaksjoner også.  

– Sesongavhengighet er en viktig faktor som kan endre interaksjonene mellom predatorer og byttedyr, noe fremtidige studier bør ta hensyn til, avslutter han.

Veiledere for prosjektet har vært NMBUs forskere Richard Bischof og Leif Egil Loe, samt John Odden ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA). 

To rever i et privat øyeblikk.

Foto

Scandlynx

Med seks mot fem stemmer falt rektors forslag om valgt rektor. Alle eksterne medlemmer av styret, inkludert styreleder, sikret flertallet for ansatt rektor. To av NMBUs ansatte stemte med flertallet.

– Dette har vært en krevende prosess, og det har kostet en del for alle rundt bordet, sa styreleder Siri Hatlen etter at vedtaket var fattet.

Vanskelig avveining
For tilhengerne av valgt rektor handler saken om å sikre forskningens frie rolle og universitetets samfunnsoppgave. Tidligere i våres ble det samlet inn nesten 1000 underskrifter for nettopp valgt rektor.

For ansatt rektor handlet argumentasjonen i stor grad om utfordringene knyttet til de store, tunge oppgavene NMBU står overfor og utvikling av samarbeidet med eksterne aktører. Et godt svar på disse utfordringene er ansatt rektor og enhetlig ledelse.

Faglig organisering
Styret har vedtatt at universitetet skal ha følgende organisering fra 1. januar 2017. Med ansatt rektor blir styreleder oppnevnt eksternt. Det vil være en overgangsordning fra 1. januar og fram til 31. juli når rektorperioden utløper.

Som en del av modellen er det vedtatt at NMBU skal ha:
– Universitetsstyre, jf. kap. 9 i universitets‐ og høyskoleloven (uhl)
– Rektor, jf. uhl §10‐4
– Prorektorer for utdanning
– Prorektor for forsking
– Administrasjonsdirektør
– Fakulteter
– Dekaner

PDF av Faglig organisering av NMBU fra 2017 finner du her.

Under styrets diskusjon om antall faglige enheter tok flere at styremedlemmene til orde for å ta vare på og videreutvikle verdifulle merkevarer, som Noragric.

En god løsning
Styreleder Siri Hatlen så på den vedtatte organiseringen som langt bedre enn dagens løsning.
– Jeg er også glad for støtten fra IDF (tjenestemannsorganisasjonene) til den foreslåtte organiseringen, selv om vi ikke er enig om alt.

Styring og ledelse på øverste nivå og på fakultetene
Under behandling av styring og ledelse av universitetets virksomhet ble det foreslått noen justeringer av forslaget. Styret vedtok styringsreglementet med noen endringer. Korrigert tekst skal legges fram for styret for endelig vedtak.

Mari Sundli Tveit orienterer under US-møtet 16. juni.

Foto

Stream

Administrativ organisering
Administrativ organisering er en del av styringsreglementet for NMBU. Administrasjonen er organisert på to nivåer. Rektor er øverste leder av universitetsadministrasjonen, og har delegert fullmakter til prorektor for utdanning, prorektor for forskning og administrasjonsdirektør. Prorektorene og administrasjonsdirektør kan delegere fullmakter videre.

Dekan er øverste administrative leder for fakultetets administrasjon. Hvert fakultet skal ha en fakultetsadministrasjon som ledes i det daglige av en administrasjonssjef eller tilsvarende stilling.

Kan man lage en vedlikeholdsfri hage, eller i det minste en som krever minimalt med vedlikehold?

– Det er ikke mulig å anlegge en vedlikeholdsfri hage. Men en enkel hage kan bygges, der kravet til vedlikehold er minimalt. Det krever riktig utvalg av planter og materialer, og et godt grunnarbeid, sier professor Kine Halvorsen Thorén, som har  vært hovedkontaktperson for «Den Enkle Hagen» fra Institutt for landskapsplanleggings side.

Nylig var det lansering for prosjektet, et hageprosjekt anlagt av NMBU-studenter på Campus Ås som har fått mye medieinteresse.

En del av undervisningen
Prosjektet er inspirert av «Enkla Trädgården» på Slottsträdgården Ulriksdal utenfor Stockholm, som Husqvarna i sin tid tok initiativ til. Da NMBUs Institutt for landskapsplanlegging fikk en henvendelse om å lage en tilnærmet vedlikeholdsfri hage på NMBU, fikk de en idé om å innlemme prosjektet i undervisningen.

«Den enkle hagen» ble dermed temaet og utgangspunktet for et populært fritt emne og en studentkonkurranse. Studenter fra første året i landskapsingeniør- og landskapsarkitektstudiet har stått for byggingen av det nye hageanlegget, og Ragna Berg fra Senter for opplæring i anleggsgartnerfaget (SOA) har vært byggleder.

Foto

Håkon Sparre, NMBU

«Resultatet av studentenes ideer har blitt en hage med flere store bed, dekker i stein og betong og hyggelige sitteplasser. Plenen blir klippet av robotgressklipper, og det er installert automatisk vanning med svetteslanger i alle bedene,» skriver Spirea.no

De riktige valgene
I prosjektbeskrivelsen heter det «Gjennom enkle og spennende løsninger for blant annet materialvalg, plantevalg, gressklipping og vanningssystemer gir vi inspirasjon og ideer til hvordan en enkel hage kan ivaretas med minst mulig anstrengende innsats fra hageeieren. Hvordan velger du materialer som er gode og motstandsdyktige i det norske klimaet? Hvem klipper gresset når du er bortreist? Hvilke planter, busker og trær bør velges for å begrense luking og beskjæring? Hvilken jordtype og hvilke plantevekster er best å bruke for å få vakre og lettskjøttede blomsterbed?».

Dette er alle spørsmål som fagfolk fra NMBU og prosjektets samarbeidspartnere i grøntsektoren har snakket mye om i forbindelse med lanseringen.

God jord – et «must»
– Det er viktig å velge jord som er fri for ugressrøtter, hvis ikke blir det bare masse jobb med i ettertid. I kampen mot ugresset som spres i lufta, bør du plante tett. Og plant tettere enn det som er vanlig og det som er anbefalt som plantedistanse, sier Filip Ihrsen, gartner og avdelingsingeniør ved NMBU til Din Side.

– På lik linje med naturen lar vi det organiske materialet falle tilbake og gi nytt liv til bedene. Det visne bladverket danner et ”teppe” som holder godt på fuktigheten og bidrar til å holde ugresset borte. Med tiden brytes dette ned av ulike mikroorganismer, og du ender opp med fantastisk jord, sier Ihrsen til Huseiernes Landsforbund

Del hagen inn i rom
– Vil man gjøre det enklere bør man samle de ulike områdene i hagen, altså romfordelingen. Det kan for eksempel være lurt å ha alt det grønne på et sted. Et annet tips er å plante tett, sier Halvorsen Thorén til Vi i Villa.

Det er brukt betongheller med ulik overflatestruktur, i tillegg til brustein av naturstein i den enkle hagen. Betonghellene har presise kanter, noe som gjør at det blir svært smale fuger der ugresset får liten plass til å boltre seg. Med brostein er det behov for større fuger, og der må du regne med å luke litt innimellom.

– Betonghellene er ganske lette å legge, og disse ville jeg ha anbefalt i en privat hage, sier Kirsten Lunde, landskapsarkitekt ved NMBU til NTB og Nynorsk Pressekontor.

Samarbeidspartnere for prosjektet har vært Husqvarna, BEER STEN AS, ASAK Miljøstein, Bibbi’s Stauder, Gardena, Hasselfors Garden, Kvakestad Planteskole, Langhus Hagesenter, Nelson Garden, SEIM Trær og Planter og Senter for Opplæring i Anleggsgartnerfaget (SOA).

Et variert kosthold gjør at behovet for næringsstoffer dekkes, men det gjør det ikke dersom du i uvitenhet følger trender.  

Trendkostholdet står sterkt hos unge mennesker og spesielt hos unge jenter som kanskje synes det er etisk uforsvarlig å spise kjøtt fordi de synes synd på dyrene eller på grunn av klimahensyn.

Men uten kjøtt og melk, og med et kosthold hvor du stort sett ellers spiser det samme som før, kan det i verste fall oppstå mangel på viktige næringsstoffer som skader helsen din.

Spesielt ille er dette for fostre og barn, som kan få uopprettelige utviklingsskader på grunn av mors kosthold under graviditet og amming. Kostholdet foreldrene gir barnet under oppveksten er også avgjørende.

Et kosthold hvor vi må huske å ta tabletter
Mennesket er omnivort, som betyr altetende, og vi er tilpasset og har behov for et variert kosthold med kjøtt, melk, fisk, grønnsaker, frukt og bær.  De offisielle kostholdsrådene har bestandig vært tuftet på at maten vi spiser skal dekke behovet for næringsstoffer.

Nå har Nasjonalt råd for ernæring kommet med en uttalelse om at man kan ha et godt kosthold som vegetarianer, under forutsetning av å måtte ta tilskudd fordi kostholdet ikke lenger dekker næringsbehovet.

Ved å gi råd til vegetarianere har Nasjonalt råd for ernæring gått bort fra prinsippet om at kosten skal dekke næringsbehovet. Ved bare vegetabilsk kost er det nødvendig med daglig tilskudd av blant annet jod og B12 vitamin. De som ikke spiser fisk behøver også tilskudd av omega-3 og D-vitamin.

– Jeg mener det ikke er greit å anbefale et kosthold hvor det er nødvendig å ta tilskudd for å unngå å få mangeltilstander, sier professor i ernæringsfysiologi Anna Haug ved NMBU.

Jodmangel gir lavere intelligens
Haug mener det er for lite fokus på konsekvensene av å ikke drikke melk. Melk er vår viktigste kilde til jod og er viktig for hjernens utvikling hos foster og barn. Oppsiktsvekkende resultater fra Den norske mor og barn-undersøkelsen viser at så mange som 25 prosent av norske gravide kvinner har et bekymringsfullt lavt inntak av jod.

På verdensbasis er jodmangel et stort problem, og forårsaker hjerneskade som kunne vært forebygget. I områder med jodmangel har barn lavere IQ enn der hvor gravide får i seg nok jod gjennom kostholdet.

Stort inntak av enkelte plantearter fra korsblomstfamilien kan inneholde forbindelser som forverrer situasjonen. 

– Jeg lurer på om disse gravide kvinnene er klar over hva de utsetter barnet sitt for, sier Haug.

Melk har fått ufortjent dårlig rykte
Melk har fått et dårlig rykte fordi vi i årtier er blitt fortalt at mettet fett er uheldig og kan forårsake hjerte- og karsykdommer.  Men det er mange studier som viser at mettet fett ikke fører til økt dødelighet.

– Veletablerte meninger kan jo ikke bli stående bare fordi de er veletablerte, sier Haug.

Melk gir et godt tilskudd av godt protein, vitaminer og mineraler. Ikke minst jod og kalsium.  

– Det at barn skal nektes å drikke melk er helt tragisk. Det å ta bort skolemelken vil være en katastrofe for barn, sier Haug.

– En behøver ikke overdrive, men et par glass vanlig melk, kulturmelk, kefir eller en yoghurt om dagen utgjør ingen risiko, sier Haug.

Haug under seg også over at det er melk som får gjennomgå i diskusjoner i media, mens melkefettet i ost er det få som snakker om.

Er det farlig å spise kjøtt?
Verdens helseorganisasjon WHO har konkludert med at bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende og at rødt kjøtt sannsynligvis er kreftfremkallende. Anbefalingene er basert på en sammenslåing av store studier hvor resultatene viser at risikoen for kreft kun er litt større, og gjelder bare for bearbeidet kjøtt.

I følge Haug er store sammenslåtte studier beheftet med så stor usikkerhet at det er en vitenskapelig sett ikke kan si noe sikkert basert på resultatene ved en så lav risiko. WHO vet heller ikke hvorfor rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende.

– Allikevel har WHO konkludert med at bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende, og i samme kategori som asbest, røyking og arsenikk. Det er jo helt hinsides all fornuft, sier en oppgitt Haug.

Forskjell på kjøtt
Anbefalingene, som skal gjelde for hele verden, er i stor grad basert på amerikanske studier på amerikansk kjøtt. Det kjøttet vi spiser er ikke nødvendigvis likt det kjøttet som danner bakgrunnen for WHOs anbefalinger.

– Norske storfe spiser mer grovfôr enn amerikanske. Norske husdyr får heller ikke hormontilskudd eller vekststimulerende stoffer. Og i Norge er det lite forskjell på næringsinnhold i vanlig og økologisk melk og kjøtt, sier Haug.

Kjøtt er kategorisert som hvitt eller rødt kjøtt. Det er det røde kjøttet som stemples som helsefarlig. Forskjellen er jerninnholdet. Det er jernet sammen med nitritt som kan danne opphav til nitrittforbindelser som er uheldige i tarmen. Nitritt er også et naturlig stoff og finnes i grønnsaker.

-Det er mulig at høyt inntak av bearbeidet kjøtt kan ha en ugunstig virkning, men jeg tror ikke det gjennomsnittlige norsk inntak av rødt kjøtt er kreftfremkallende, sier Haug.

Inntaket av kjøtt i Norge er et av de laveste i Europa, og ligger i gjennomsnitt på 560 gram pr uke. Norske kvinner ligger under dette nivået. 500 gram er anbefalt maksmengde.

Norge er i verdenstoppen når det gjelder forekomsten av tykktarmskreft, og rødt kjøtt er i den forbindelse mistenkeliggjort, uten at sammenhengen er vitenskapelig bevist.

Å ikke spise kjøtt kan få konsekvenser
For å få i seg nok vitamin B12, jern og sink og godt sammensatt protein er kjøtt viktig for kvinner i fertil alder. Det samme gjelder ved aldring og hvis du har vært syk. Da behøver kroppen ekstra næringsstoffer for å bygge seg opp igjen.

B12 er viktig for hele kroppen, og en vanlig tilstand ved mangel på B12 er at det kan oppstå en slags anemi. Mangel på vitamin B12 kan gi irreversible nerveskader og blant annet balanseforstyrrelser.

– Vi har sett det også hos barn som har for lite B12 i kosten.  B12 finnes i melk, kjøtt og animalske produkter. Det er veldig lite B12 i grønnsaker, og vegetarianere må ta tilskudd for å unngå mangeltilstand, sier Haug.

Det finnes for lite informasjon om B12 status i Norges befolkning, men det er grunn til å tro at den er for lav, spesielt blant eldre hvor så mange som 50 prosent kan ha for dårlig B12 status.  Det kan gi Alzheimer-likende symptomer. Ikke fordi de nødvendigvis spiser for lite B12, men fordi opptaksmekanismen fungerer dårligere i en eldre kropp.

Det er ikke mye jern eller sink i vegetabilske matvarer heller, og det jernet som er tas opp absorberes mye dårligere enn jern fra kjøtt. Absorbsjonen fra kjøtt er rundt 35 prosent, mens det for grønnsaker kan være bare syv prosent. Det gode opptaket i kjøttet skyldes måten jernet er bundet i kjøttet. Det samme gjelder for sink.

– Det er små og veldig aktive proteiner i kjøtt, og de er nesten som antioksidanter, som er viktig for å beskytte DNA og fjerne frie radikaler. Vi tar også opp antioksidantene i kjøtt mye bedre enn antioksidantene i grønnsaker, frukt og bær, sier Haug.

Antioksidanter går tvers igjennom deg
Grønnsaker og bær er bra for oss, og de inneholder mange gode næringsstoffer og fiber. Men mengden antioksidanter som tas opp i kroppen er ikke lik den som finnes i vekstene.

– Det er vanlig å tro at du får i deg mye antioksidanter fra grønnsaker, frukt og bær. Det gjør du for så vidt, men kroppen tar dem opp i liten grad. Likevel kan de ha betydning for tarmhelsen, sier Haug.

Hvis mengden antioksidanter i blåbær måles i et reagensrør viser resultatet at det er masse antioksidanter. Det er blåfargestoffene som er de gode antioksidantene, og de har en positiv effekt på tarmen, men kroppen absorberer dem dårlig.

– Vi blir jo ikke blå når vi spiser blåbær. Antioksidantene virker i tarmen, men de er store kompliserte molekyler som ikke tas opp, sier Haug.

Allsidig kost er best
– Vi er selektert over mange generasjoner til å klare oss på lite mat og til å ha et kosthold som likner på husmannskost og som inneholder melk.  For vi er også selektert til å fordøye melkesukker i voksen alder.

En ny studie viser at folkegrupper som har spist vegetarkost over mange generasjoner har andre varianter av enkelte gen enn folkegrupper som har spist animalsk mat som kjøtt og fisk. En forskjell er at genvariantene hos vegetarianerne gjør at kroppen selv bedre klarer å produsere de lange viktige fettsyrene som andre må ha gjennom kosten.

– Det viser at det vi har spist gjennom mange generasjoner kan være det beste kostholdet for oss. Det å legge om kosten radikalt kan by på utfordringer, sier Haug.

Et allsidig og variert kosthold er ifølge Haug helt klart den beste måten å beholde god helse og forsinke aldring og aldringsrelaterte sykdommer. Grønnsaker, frukt og nok proteiner, både animalske og vegetabilske. Godt protein er spesielt viktig når vi blir eldre.

Referanser:
Brantsæter, Anne Lise mfl: Risk of Suboptimal Iodine Intake in Pregnant Norwegian Women. Nutrients, februar 2013, doi: 10.3390/nu5020424

Nasjonalt råd for ernæring - kostholdsråd til vegetarianere
 http://www.matportalen.no/rad_til_spesielle_grupper/vegetarianere

WHO - IARC Monographs evaluate consumption of red meat and processed meat, press release N^o 240 oktober 2015

Kothapalli, Kumar S. D. mfl: Positive Selection on a Regulatory Insertion–Deletion Polymorphism in FADS2 Influences Apparent Endogenous Synthesis of Arachidonic Acid, Oxford Journals – Molecular Bology and Evolution, mars 2016,  doi: 10.1093/molbev/msw049

Nå er forskere ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU), Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) og Animalia sammen om et prosjekt som skal gi oss et lite dytt i riktig retning, slik at vi velger sunnere mat. Nudging kalles det.

Les mer i artikkelen Vennlige dytt skal få deg til å velge sunnere mat på forskning.no/Forskeren forteller.

Marine Harvest ønsker å oppretta forskingssenteret «Blue Revolution Center» i Frøya kommune, og søkjer om konsesjon for å driva forsking på store anlegg på vêrutsette stadar. I samarbeid med Marintek ved Sintef og NMBU - Noregs miljø- og biovitskaplege universitet, vil partane driva forsking innan havbruk på stadar som tidlegare har vore altfor utsett for vêr og vind til å driva oppdrett.

– Blue Revolution Center vil bidra til å utvikla havbruksnæringa i ei berekraftig retning. Målet med er å driva forsking som kjem heile næringa til gode, seier regiondirektør i Marine Harvest, Ørjan Tveiten.

Alt på éin stad

Forskingssenteret skal vera ei samling av fire oppdrettsanlegg, som blir fjernstyrte frå éin felles fôrflåte og administrasjonssenter. Herfrå skal det gjennomførast ei rekke forskingsprosjekt, for å utvikla nye teknologiar og auka kunnskapen om fiskehelse og fiskevelferd.

– Målet er å ha ein komplett kompetanse på eitt og same stad. Medan Marine Harvest står for det operasjonelle og drift, bidrar Marintek ved Sintef med kompetanse på teknologi, IT, sensorikk mm. NMBUs bidrag er kompetanse innan mellom anna biologi, helse, veterinærmedisin og bioproduksjon, seier dekan Øystein Lie frå NMBU.

– NMBU vil ha eit særleg ansvar for forsking på fiskevelferd og -helse. Genetikk og avl er òg forskingsområde som er interessante i slike nye oppdrettsanlegg. Forskingsområda er mange. Det kan til dømes vera aktuelt å utnytta nye avlsstammer i slike oppdrettsanlegg, og kanskje kan vi laga kortreist fôr på anlegga, seier Lie.

Beck cage

Ein av teknologiane som Marine Harvest håper å få testa ved anlegget, er Beck Cage – ein merd som kan hevast og senkast avhengig av miljøpåverknader ein ønsker å unngå.

– Beck Cage er eit sylinderformet stålbur, som vi kan heva og senka for å hindra at laksen blir påverka av til dømes lus, algar og maneter. I tillegg gjer den solide konstruksjonen at faren for rømming blir redusert betrakteleg, seier Tveiten.

Innovasjon og læring

Blue Revolution Center skal vera ein arena, der Marine Harvet, NMBU og Marintek gjennomfører forskingsprosjekt i skjæringspunktet mellom fiskehelse (NMBU), teknologi (Marintek) og praktisk drift og erfaring (Marine Harvest).

– Vi er glade for å ha med så tunge aktørar som Marintek og NMBU på dette prosjektet, og er sikre på at vi og resten av næringa vil få stort utbytta av denne satsinga, seier Tveiten.

Denne artikkelen er omsett til nynorsk

Vil forske på oppdrettsanlegg på værutsatte steder

Tre parter vil drive forskning innen havbruk på steder der ingen skulle tru at nokon kunne drive oppdrett.

Marine Harvest ønsker å opprette forskningssenteret «Blue Revolution Center» i Frøya kommune, og søker om konsesjon for å drive forskning på store anlegg på værutsatte steder. I samarbeid med Marintek ved Sintef og NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, vil partene drive forskning innen havbruk på steder som tidligere har vært altfor utsatt for vær og vind til å drive oppdrett.

– Blue Revolution Center vil bidra til å utvikle havbruksnæringen i en bærekraftig retning. Målet med er å drive forskning som kommer hele næringen til gode, sier regiondirektør i Marine Harvest, Ørjan Tveiten.

Alt på ett sted

Forskningssenteret skal være en samling av fire oppdrettsanlegg, som fjernstyres fra én felles fôrflåte og administrasjonssenter. Herfra skal det gjennomføres en rekke forskningsprosjekter, for å utvikle nye teknologier og øke kunnskapen om fiskehelse og fiskevelferd.

– Målet er å ha en komplett kompetanse på ett og samme sted. Mens Marine Harvest står for det operasjonelle og drift, bidrar Marintek ved Sintef med kompetanse på teknologi, IT, sensorikk mm. NMBUs bidrag er kompetanse innen blant annet biologi, helse, veterinærmedisin og bioproduksjon, sier dekan Øystein Lie fra NMBU.

– NMBU vil ha et særlig ansvar for forskning på fiskevelferd og -helse. Genetikk og avl er også forskningsområder som er interessante i slike nye oppdrettsanlegg. Forskningsområdene er mange. Det kan for eksempel være aktuelt å utnytte nye avlsstammer i slike oppdrettsanlegg, og kanskje kan vi lage kortreist fôr på anleggene, sier Lie.

Beck cage
En av teknologiene som Marine Harvest håper å få testet ved anlegget, er Beck Cage – en merd som kan heves og senkes avhengig av miljøpåvirkninger man ønsker å unngå.

– Beck Cage er et sylinderformet stålbur, som vi kan heve og senke for å hindre at laksen blir påvirket av for eksempel lus, alger og maneter. I tillegg gjør den solide konstruksjonen at faren for rømming reduseres betraktelig, sier Tveiten.

Innovasjon og læring
Blue Revolution Center skal være en arena, der Marine Harvet, NMBU og Marintek gjennomfører forskningsprosjekter i skjæringspunktet mellom fiskehelse (NMBU), teknologi (Marintek) og praktisk drift og erfaring (Marine Harvest).

– Vi er glade for å ha med så tunge aktører som Marintek og NMBU på dette prosjektet, og er sikre på at vi og resten av næringen vil få stort utbytte av denne satsingen, sier Tveiten.

Denne artikkelen er omsett tiil nynorsk

Vil forske på oppdrettsanlegg på værutsatte steder

Tre parter vil drive forskning innen havbruk på steder der ingen skulle tru at nokon kunne drive oppdrett.

I samarbeid med National University of Life and Environmental Sciences of Ukraine (NUBiP) har NMBUs  Senter for radioaktivitet, mennesker (CERAD) gjennomført en meget vellykket ekspedisjon med prøvetaking innenfor den såkalte sikkerhetssonen, en sone på 30 kilometer i radius, rundt Tsjernobyl.

Forskere har nå gjennomført omfattende prøvetaking innenfor sikkerhetssonen rundt Tsjernobyl. Her er forskerne samlet foran den ødelagte reaktoren og sarkofagen som er under bygging i Tsjernobyl.

Foto

Privat

Tok prøver fra de mest forurensede «innsjøene» 

I perioden 18. – 24. mai tok forskerne prøver av vann, fisk, muslinger og sedimenter fra de to mest forurensede «innsjøene» i sonen:

Cooling pond, som var reservoir for kjølevann, og Lake Globoka, en innsjø uten utløp. Vannet ble fraksjonert i felt ved hjelp av ultrafiltrering for å få informasjon om kolloid transport.

Svært radioaktiv fisk fremdeles

Gjedde, abbor og mort ble dissekert og analyser skal gi informasjon om radionukliders fordeling på en rekke ulike organer i fisk.

- Fisken er fremdeles svært radioaktiv, og et grunnleggende spørsmål er om fisk etter mange generasjoner kan tilpasse seg et høyt strålingsmiljø, forteller CERAD-leder Brit Salbu.

«Hete» partikler ble funnet i sedimenter, og disseksjon av filtrerende organismer skal vise om slike høyaktive partikler kan tas opp.

Prøvetaking ved Lake Globoka utført av Professor Lindis Skipperud.

Foto

Privat

Noen arter er mer følsomme for stråling

Prøver av planter, spesielt furu og bjørk, jord og jordlevende organismer (meitemark) ble innsamlet i den forurensede Red forest, skogområdet nær reaktoren.

Etter Tsjernobyl-ulykken var området preget av døde trær, og det ble gjennomført omfattende tiltak hvor trær og annet avfall ble gravd ned og tildekket med ren jord. Opptaket i trær viser at radioaktive stoffer som strontium (Sr-90) er meget mobilt og tas opp i overliggende vegetasjon, særlig trær med tilstrekkelig rotdybde.

Blad på bjørk og nåler fra furu inneholder opp mot 1 mill Bq/kg tørrvekt. Et grunnleggende spørsmål er hvorfor noen arter, særlig furu, er mer følsomme for stråling enn andre.

Lav på trær ble også innsamlet, og så langt finnes det ingen kunnskap om opptak av radioaktivitet i slike lavarter. Meitemark ble også innsamlet på ulike områder.

Menneskers fotavtrykk utgjør større press enn stråling

I tillegg ble grunnvann fraksjonert for å få informasjon om kolloid transport, spesielt av plutonium, slik vi har sett i andre meget forurensede områder.

- I dag er sikkerhetssonen rundt Tsjernobyl, inkludert Red forest, et frodig grøntområde hvor biodiversiteten er langt større enn på 30 år - med rødrever på nært hold. Dette skyldes at 340 000 mennesker er evakuert, og at menneskers fotavtrykk utgjør et større press på naturen enn stråling, forteller Salbu.

Nysgjerrig rødrev ville delta på feltarbeidet.

Foto

Privat

Ekspedisjonen var ledet av professor og CERAD-leder Brit Salbu og Professor Valeryi Kasparov fra Ukraina og besto av 15 deltagere.

Salbu besøkte området for første gang i 1990, den gang det var en del av Sovjetunionen.

Fra Norge deltok Lindis Skipperud, Ole Christian Lind, Hans-Christian Teien, Marit Nanndrup Pettersen, Emmanuel Lapied fra IMV, Line Nybakken fra INA og Nina Bratteteig fra Strålevernet, alle deltagere i Senter for radioaktivitet, mennesker og miljø (CERAD).

Linn Mari Storengen disputerer 8. juni 2016 for graden ph.d. ved NMBU Veterinærhøgskolen med avhandlingen «Genetic studies of canine anxiety».

Angstlidelser hos hund er ganske vanlige, de påvirker både hundens helse og velferd og kan gi ulike typer avvikende atferd. Det kan være separasjonsangst, frykt for høye lyder, generalisert angstlidelse og fobier. Problematferd er en viktig årsak til at hunder avlives. Det er sannsynlig at det er en genetisk predisposisjon for angstlidelser, men spesifikke genetiske risikofaktorer er ennå ikke identifisert.

Målet med doktorgradsarbeidet til Linn Mari Storengen var å undersøke forekomsten av angstlidelser hos hund, med spesiell fokus på eventuelle forskjeller mellom ulike raser når det gjelder forekomsten av angst for høye lyder.

Raseforskjeller i angst for høye lyder
Det ble påvist klare forskjeller mellom raser i tilbøyelighet til angst for høye lyder. Siden ingen kjente systematiske miljøforskjeller kunne forklare hvorfor det er slik, kan det være en indikasjon på at ulike raser har ulik genetisk disposisjon for angst. Derfor ble DNA-prøver fra engstelige hunder sammenlignet med DNA-prøver fra trygge hunder i et forsøk på å identifisere gener og mutasjoner som kunne sees i sammenheng med angst. Omfattende genetiske analyser kunne imidlertid ikke påvise spesifikke gener som var assosiert med lydangst.

Storengen har også undersøkt om det er en sammenheng mellom generell engstelighet og lydsensitivitet og genet for dopaminreseptoren DRD2. Dopaminreseptorer regulerer dopaminnivået i synapsene (kontaktpunkt mellom nervecellene) i hjernen og har en viktig rolle i en rekke funksjoner, blant annet for egenskaper relatert til atferd. I studien ble det påvist interessante sammenhenger mellom dopaminreseptorgenet og tilbøyeligheten til angst hos hund. De fleste hundene som var engstelige hadde høyere forekomst av den ene genvarianten (allelet) sammenlignet med de hundene som ikke var engstelige.

Avdekking av genetiske risikofaktorer for atferdsproblemer er viktig for forståelsen av hva som forårsaker disse lidelsene. Avhandlingen representerer et godt grunnlag for utvikling av bedre diagnostikk og risikoestimater. Vektlegging av slik kunnskap i utvalg av avlsdyr, vil på sikt kunne bidra til redusert forekomst av angst og bedring i hunders helse og velferd.

Annonsering av disputasen 

For 30-40 år siden nærmest kokte det av sjøørret i Verdalsvassdraget ifølge erfarne fiskere. En ny bekkeundersøkelse anslår at dagens fiskeproduksjon er omlag 10-20% av hva som er mulig. Ettersom sjøørreten stort sett gyter i bekkene, forstår man at fisket har vært stengt siden 2009. 

Et trettitalls svært interesserte fiskere, grunneiere, studenter, lærere, offentlig forvaltning, forskere og Statens naturoppsyn møtte opp på befaring i Brokskitbekken ved gamle Stiklestad Teglverk og påfølgende møte på Stiklestad skole tirsdag. Der presenterte Lovise Vårhus ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU) resultater fra sin masteroppgave om ni av Verdalsvassdragets noen og førti bekker. Vårhus har i tråd med vannforskriften og med finansiering fra Fylkesmannen, kartlagt økologisk tilstand i bekkene Kvisla, Brokskitbekken, Follobekken, Eklobekken, Leiråa, Skyta, Kveldstadbekken, Kvernhusbekken, og Sundby-/Bjørkbekken.

Dårlig tilstand i bekkene
Resultatene som baserer seg på fisketetthet, bunndyr og næringssalter er nedslående. Kun Kvernbekken og Skyta, oppnådde god økologisk tilstand. I Kvisla, Brokskitbekken og Eklobekken var tilstanden svært dårlig. Kvisla som renner gjennom sentrum var også fisketom. Bekketilstanden bedret seg oppover i vassdraget, og skyldes nok avtagende påvirkning fra landbruk og bebyggelse.
– Tiltak som trengs er å hjelpe fisken forbi vandringshindre. Eksemplelvis veikulverter, fra elva til bekken, redusere avrenning fra jordbruket, bedre kantsoner med trær, samt legge ut gytegrus, stein og død ved, sier Vårhus.

Tilbakegang i hele Trondheimsfjorden
Morten Bergan ved Norsk institutt for naturforskning har over 15 år studert hundrevis av sjøørretbekker i Trøndelag.
– Situasjonen i Verdal er ikke unik. Femti år med svak, nærmest fraværende vannforvaltning, kombinert med intensivt landbruk, urbanisering og veibygging uten å tenke på fisken har kjørt bestandene i Trondheimsfjorden til bunns. Nå må arbeidet med å rette opp dette starte, argumenterer Bergan.

Håp for Brokskitbekken
I Brokskitbbekken ser man nå muligheter, selv om det er langt igjen. Grunneier Andreas Valsø er positiv til å få åpnet bekken i den 150 m lange strekningen den går i rør forbi gården. Det vil gi fisken adgang til 2-3 km med gode oppvekst- og gyteforhold, rett utenfor klasserommene til Stiklestad barneskole. 
– Fisk i bekken vil gi oss en god mulighet til tverrfaglig og tilpasset undervisning. Elevene kan delta i alt fra restaurering av bekken, til observasjoner og undersøkelser av fisk. Dette skaper bevissthet om miljøvern og bærekraftig utvikling, forklarer lærerne Sissel Hermann og Markus Leithe Haukø.
Odd Joar Helden i Verdal jeger- og fiskerforening slutter seg til og sier at fiskerne i lag med grunneierne skal gjøre sitt beste for å skape liv i bekkene og elva igjen.

Mer informasjon finnes på Facebookgruppa: Sjøørretbekker i Verdal

Forsker Morten Bergan demonstrerer elfiske i Brokskitbekken. Fangst? - Kun èn fisk på 50 kvadratmeter bekk. Enkelte bekker kan ha 100.

Foto

Stian Stensland

Det er Veterinærinstituttet som har påvist sykdommen. Forskere og forvaltning jobber nå på spreng for å skaffe oversikt over situasjonen.

– Disse to tilfellene reiser en rekke spørsmål som det foreløpig ikke finnes gode svar på, som hvordan og når Chronic Wasting Disease (CWD) smittestoffet kan ha kommet til Norge. Omfattende og ressurskrevende undersøkelser av et betydelig antall dyr må til for å kartlegge utbredelsen. Trolig må man undersøke dyr gjennom flere jaktsesonger før man kan si noe sikkert om forekomsten av denne fryktede sykdommen, sier professor Michael Tranulis ved NMBU.

Hva skjer når dyret blir sykt?
Chronic Wasting Disease er en prionsykdom. Felles for prionsykdommene er at kroppens eget prionprotein får en skadelig tredimensjonal folding som aggregerer i og rundt nerveceller. Dette fører til skader i hjernen som til slutt dreper dyret. Sykdommen gir avmagring, unormal oppførsel og ukoordinerte bevegelser.

Smitter ikke mennesker
Det finnes ulike typer av prionsykdommer hos dyr og de mest kjente er skrapesjuke hos sau, kugalskap (BSE) hos storfe og CWD hos hjortedyr.

Av disse tilstandene er det bare BSE hos storfe som man vet kan gi sykdom hos mennesker. Sykdom hos mennesker er ikke rapportert i forbindelse med skrapesjuke hos sau, eller CWD hos hjortedyr. Det er heller ikke påvist noen sammenheng mellom skrapesjuke hos sau, BSE hos storfe og CWD hos hjortedyr.

Må kunne påvise sykdommen effektivt
Dette er verdens første påvisning av CWD hos rein og den første påvisningen av CWD hos hjortedyr i Europa.

NMBU og Veterinærinstituttet er de eneste forskningsmiljøene i Norge som har forskning på prionsykdommer hos dyr. NMBUs forskerne innen dette området er i tett dialog med andre aktører som Veterinærinstituttet og NINA for å igangsette nødvendige undersøkelser og forskning knyttet til CWD i Norge, slik at både norsk og europeisk forvaltning får en nødvendig kunnskapsbase.

– Dette er en alvorlig situasjon. Vi må igangsette en nasjonal dugnad for å kartlegge situasjonen og finne ut mest mulig om sykdomskomplekset, sier Tranulis.

– Vi spør oss nå om dette vil forbli enkeltstående tilfeller eller om det kan det være mer utbredt. Det må kartlegging til for å få svar på dette, sier Tranulis.

Mistanke om sykdommen må meldes til Mattilsynet.

Den ferske kandidatundersøkelsen, som nå er offentliggjort, viser at de tidligere studentene trekker fram at de har fått god kompetanse og gode kvalifikasjoner av å studere ved NMBU.

NMBU-rektor Mari Sundli Tveit ser av undersøkelsen at studentene får godt utbytte av utdanningene ved NMBU.

Foto

Gisle Bjørneby

- Det viktigste vi gjør er å utdanne kandidater, og vi vil at de vi utdanner skal være ettertraktet i arbeidsmarkedet. At vi nå får dette bekreftet, er svært postivt, sier rektor Mari Sundli Tveit.

Dette er kandidatene særlig fornøyd med:

• Utdanningen ga meg en solid basis som gjør meg aktuell for arbeid innen mitt fagfelt.
• Studiets faglige innhold
• Undervisningskvaliteten
• Veiledningen fra rådgivning fra lærere/undervisningspersonalet

- Rapporten synliggjør mye vi er stolt av. Og viser at utdanningene våre har høy studiekvalitet. Det er gledelig å se at det vi tilbyr engasjerer, og at andelen studenter som sier de vil påvirke samfunnet er økende, sier Tveit.

Tveit legger til at resultatene vil bli benyttet til å utvikle universitetet videre. 

Her er hovedfunnene (kortversjon):

• Helhetlig tilfredshet og vurdering av NMBUs omdømme: 84 prosent er «tilfreds med utdanningen». 67 prosent er enig i at «NMBU har et godt omdømme som utdanningsinstitusjon blant arbeidsgivere».
• Første jobb etter fullført grad:  79 prosent fikk sin første jobb innen tre måneder etter endt utdanning.
• Generell arbeidslivskompetanse: 80 prosent er enig i at «utdanningen ga meg en solid basis».
• Hovedbeskjeftigelse: 58 prosent var fast ansatt per 1. november 2015. 14 prosent var midlertidig ansatt, i et engasjement eller vikariat, 3 prosent oppga å være selvstendig næringsdrivende/frilanser og like mange var i permisjon. 4 prosent tok ph.d.-graden, mens 10 prosent oppga å være student.
• Tilfredshet med utdanningen: 80 prosent oppgir at de er fornøyde med studiets faglige innhold, 72 prosent var fornøyd med utdanningskvaliteten.
• Utenlandsopphold som en fordel ved jobbsøking: 70 prosent mener dette har vært en fordel ved jobbsøking.
• Stillingsandel: 89 prosent er ansatt på heltid.
• Analytiske og praktiske ferdigheter: Et klart flertall av kandidatene, 63 prosent, opplever at studiet i stor grad/svært stor grad har gitt dem «gode ferdigheter i forskningsmetode og analyse».
• Sektor: 47 prosent jobber i privat sektor, 25 prosent i statlig sektor, 13 prosent i kommuner, 5 prosent i ideelle organisasjoner/interesseorganisasjoner, 4 prosent i fylkeskommunal sektor og like mange i offentlig eide foretak.
• Kandidatenes hovedoppgaver:  «Rådgivning/veiledning/ konsulentvirksomhet» (27 prosent). «Planlegging/forvaltning/prosjektering» (23 prosent) og «forskning/utvikling» (21 prosent). 14-17 prosent hadde: «ledelse/ prosjektledelse», «saksbehandling/utredningsarbeid», «undervisning/opplæring» og «administrasjon» som sine hovedoppgaver.
• Utdanningens relevans i forhold til nåværende stilling: 86 prosent mener utdanningen er relevant eller svært relevant i forhold til nåværende stilling. 8 prosent mener den er lite eller svært lite relevant, 5 prosent svarer verken eller.

Hele Kandidatundersøkelsen 2015 finner du her:

Det nye forskningssenteret for miljøvennlig energi (FME) har fått navnet Norwegian Centre for Sustainable Bio-based Fuels and Energy.

Et av hovedmålene for senteret er å utvikle teknologi for bærekraftig produksjon av andre generasjons biodrivstoff. Senteret vil ha særlig fokus på bioraffinering, der produksjon av biodrivstoff sees i sammenheng med produksjon av andre høyverdige produkter.

Åpning i lyse og fine arbeidslokaler.

Foto

Håkon Sparre, NMBU

Det nye senteret bygger på det eksisterende CenBio. CenBio har hatt som formål å vise hvordan Norge effektivt og miljøvennlig kan høste mer av skogen, utnytte mer avfall for energiformål, lage biobrensel med riktig kvalitet, og forbedre virkningsgraden.

Kobling til Foods of Norway
Svein Jarle Horn er både glad og stolt over at NMBU har fått tildelt en ny FME.

– Det er reist mange kritiske spørsmål rundt produksjon av biodrivstoff, og det er viktig at norske forskningsmiljøer nå samles i dette senteret for sammen å utvikle bærekraftig biodrivstoff. En viktig biomasseressurs i senteret vil være skandinavisk skog.  Mye av teknologien som utvikles for prosessering av lignocellulose vil dessuten være generisk, og senteret har klare synergier med SFIen Foods of Norway som utvikler fôr fra norsk biomasse. At NMBU har fått både en 

Svein Jarle Horn gjemt bak musserende drikke for anledningen

Foto

Håkon Sparre, NMBU

SFI og en FME viser hvor sterke campus Ås har blitt innen bioraffinering, sier Svein Jarle Horn.

Fra campus Ås deltar NMBU og NIBIO. Forskningspartnerne ellers er NTNU, PFI, SINTEF, HSN og IFE, med et stort antall brukerpartnere. Dessuten deltar en rekke utenlandske forsknings- og industriaktører i senteret.

Senteret har en varighet på åtte år og vil ledes av Duncan Akporiaye fra SINTEF, med Svein Jarle Horn (NMBU) som nestleder og Ågot Aakra (NMBU) som administrativ leder.

– Dette er et viktig bidrag til Norges ambisjoner om en bærekraftig lavutslipps-fremtid, hvor helhetlig perspektiv på hvordan vi utnytter bioressursene våre er avgjørende, sier Duncan Akporiaye fra Sintef.

Nøkkelpersoner fra venstre: Kai Toven PFI , Bjørn Håvard Evjen NIBIO , Edd Blekkan NTNU , Petter Røkke Sintef, Svein Jarle Horn NMBU, Landbruks- og matminister Jon Georg Dale og rektor ved NMBU Mari Sundli Tveit

Foto

Håkon Sparre, NMBU

En styrket ordning
Norwegian Centre for Sustainable Bio-based Fuels and Energy er et av åtte nye sentre som er pekt ut av Norges forskningsråd.

FME-ordningen er viktig for Norges satsing på forskning, utvikling og innovasjon for fremtidens bærekraftige energisystem. Ordningen administreres av Norges forskningsråd og er rettet inn mot å løse energi- og klimautfordringer og bidra til innovasjon i næringslivet.

Fra 2016 har regjeringen styrket FME-ordningen med 40 mill. kroner. Ordningen har en samlet årlig bevilgning på 190 mill. kroner.

Statskraft ser frem til samarbeidet med de nye forskningssentrene:

- Vi er glad for etableringen av de nye FMEene. Disse er viktige nasjonale satsinger på videre utvikling av fornybarnæringen i Norge, i tråd med Energimeldingen og Mission Innovation, sier Hanne Bjørk, leder for konsernprogrammer for FoU i Statkraft.

Hvis prognosene til FNs klimapanel slår til, vil de største endringene skje nettopp i nordområdene. Dette vil også påvirke reindriften, en liten og ekstensiv utmarksnæring. De stabile vintrene blir borte, og stadig opptining og frysing skaper en såle med is, som kan gjøre tilgangen til vinterbeitene vanskeligere. Endringene er imidlertid ikke bare negativ. Sommersesongen blir lenger og vinteren, som normalt regnes som flaskehalsen i reindriften, kortere.  Klimaendringene vil gjøre nordområdene mer attraktive for annen ressursutnytting. Stikkordet for det nordiske senteret er derfor reindriftens tilpasningsevne til endrede sosio-økologiske forhold.

På grunn av ulike naturgitte vilkår og historiske forhold drives reindrift forskjellig i de tre nordiske landene Norge, Sverige og Finland. Men næringen har mange felles utfordringer. Det var nettopp disse og muligheten til å dra nytte av andres erfaringer som gjorde at ledende nordiske forskningsmiljøer gikk sammen om ReiGN: Reindeer husbandry in a Globalizing North – resilience, adaptations and pathways for actions.  NordForsk har bevilget 28 millioner kroner til senteret fordelt på fem år.

Forskningsmiljøene i Norden som arbeider med reindrift er spredt.  Formålet med senteret er å samle miljøet på tvers av fagdisipliner og åtte nordiske institusjoner er involvert. I tillegg til Holand er professor Knut Røed, BasAM sentral. Gjennom en komparativ tilnærming vil ny kunnskap genereres som kan bidra til en bærekraftig reindrift under endrede miljøbetingelser. Hovedområdene er: kartlegging av genetiske ressurser, avl, bærekraftig og fleksibel beitebruk, høstingsstrategier, driftsformer, bruksrettigheter og bioøkonomi.

– Det er eksklusivt kull på master i skogfag denne våren, sier leder ved Institutt for naturforvaltning, Sjur Baardsen.
– Ti av dem har svart på en enkel undersøkelse vi har gjort, og 8 av disse har allerede fått relevant jobb denne våren. Enkelte har vært inne til flere intervjuer, og noen har fått mer enn ett jobbtilbud.

Mange ledige jobber
«Jeg har aldri sett mens jeg har studert at det har vært så mange ledige jobber på markedet som ønsker folk med skogfaglig bakgrunn som det er nå», skriver en av studentene i undersøkelsen.
«Det ser bra ut. Mange relevante stillinger har blitt lyst ut. Selv har jeg vært på intervju hos fire arbeidsgivere (…)», kommenterer en annen.  

Bente Husby, master i skogfag (2016)

Foto

Cathrine Glosli

Trainee i Trondheim
Bente Husby er en av masterstudentene som allerede har fått napp i arbeidsmarkedet. Hun har fått jobb i Allskog i Trondheim, og begynner som trainee i august.   
– Jeg skal få prøve meg på flere forskjellige ting i Allskogs planavdeling. Jeg skal jobbe med miljøregistrering i skog (MiS), fototakster og prøveflatetakster. Jeg skal både ut i skogen og arbeide administrativt.

Sommerjobb: assisterende skogbruksleder
Bente skriver masteroppgave om skogbruksplandata i Melhus kommune, og hun er i så måte litt skreddersydd for Allskog. Allskog hadde egentlig ikke tenkt til å ansette noen denne høsten, men så opprettet de en egen stilling til Bente allikevel.
– Jeg har hatt sommerjobb der før, så de kjenner meg godt.
Bente skal jobbe som assisterende skogbruksleder denne sommeren før hun begynner «på ordentlig» som trainee til høsten.
– Etter å ha sittet inne på lesesalen med masteroppgaven hele våren skal det bli godt å tilbringe en del av sommeren ute!

Toppbiletet er frå festsalen i nasjonalromantisk drakestil. Auditoriet skal brukast i den ordinære undervisinga og ved disputasar. Den store lysekrona i midten er original. Dei fire rundt er nye.

 Hovudinngangen. Bygget stod ferdig i 1901 og husa da administrasjon og alle typar undervising ved det som heitte Noregs Landbrugshøiskole.

Foto: Ivan Bradey/Statsbygg

Prorektor Halvor Hektoren, rektor Mari Sundli Tveit, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og administrasjonsdirektør Birger Kruse beundrar utsmykinga under overleveringa. Her Hanne Tyrmi sitt kunstverk.

Foto

Håkon Sparre

Lyset flaumar inn. Trappeoppgangen er eit av dei flotteste partia av Urbygninga.

Foto

Ivan Brodey/Statsbygg

Les meir i artikkelen "Historisk og moderne undervisningsbygg" som ligg på side 14 og 15 i magasinet Åpent Rom.

Faksimile av artikkel i Statsbyggs magasin Åpent Rom.

Foto

Statsbygg

 Denne artikkelen er omsett til nynorsk:

Urbygningen er ferdig restaurert!

9. mai 2016 ble en ferdig restaurert Urbygning overlevert fra Statsbygg til NMBU. Nå mangler bare noe møbler og inventar før dørene åpnes for bruk av bygningen igjen.

I fôrfabrikken FôrTek på NMBU jobber det en oppfinner i Petter Smarts ånd. Med kreativt tankespinn, enkle midler og lidenskap for faget har overingeniør og teknisk sjef Ismet Nikqi endret vingene som blander ingrediensene i en maskin i fôrlagingskjeden på en måte som sannsynligvis på sikt vil endre innmaten i tilsvarende maskiner i hele fôrindustrien. Forbedringen gjør at pelletsen ikke så lett knuser eller brekker av i biter.

Ismet Nikqi med sementblanderen som rommer nyvinningen i fôrproduksjonen. Nikqi, som opprinnelig er fra Kosovo, ble headhuntet til NMBU da FôrTek åpnet i 1997.

Foto

Janne Karin Brodin

Mer fôr kommer frem til fisken
Det er flere fordeler med oppfinnelsen. Spesielt ved fôring av fisk i oppdrettsanlegg. Oppdrettsfisk fôres i mæra ved at trykkluft sender fôrpellets fra en stor beholder gjennom slanger frem til mæra. I god fart spres pelletsen over fisken i mæra. 

Men under produksjon i fôrfabrikken får pelletsen så hard medfart at det oppstår krakeleringer, som er små brudd eller sprekker i pelletsen. Bruddene vises ikke utenpå, men når pelletsen fraktes til anlegget og under utmating går noen av pelletsen istykker.

- De små bitene blir med ut i fôringsslangene. Siden de har en relativt stor overflate og er klebrige fører det til at de blir sittende fast som klumper i slangene, omtrent som åreforkalkning, sier Olav Fjell Kraugerud, som er senterleder ved FôrTek.

Når det lages 100 kg fôr vil for eksempelvis 95 kilo havne hos fisken. Men hvis pelletsen kommer hel frem vil kanskje så mye som 99 kilo havne hos fisken.

I tillegg til fôrtapet må hele fôringsanlegget vaskes med jevne mellomrom. Og når slangene kan være inntil to km lange er det også mye penger å spare på mindre behov for vedlikehold og vask.

Mindre hvetelim og mindre støv
Når all pelletsen har jevn størrelse og tyngde vil de synke likt, og fisken liker dessuten best de store bitene.

Hvetestivelse tilsettes i fôrblandingen for å holde pelletsen sammen og fungerer som lim. Fisken kan fordøye karbohydratene i hveten, og det er en billig fôringrediens.

- Det er for så vidt ikke noe mål å bruke mindre hvetestivelse i fôret, men det er en mulighet på grunn av den mer skånsomme tillagingen, sier Kraugerud.

Et par siste bonuser er at metoden gjør at prosessen med fôrlaging krever mindre energi. Det støver mindre og andel fôrstøv og knekte pellets må siktes og sendes på nytt igjen inn i prosessen i fôrfabrikken blir mindre.

En kort innføring i fôrlaging
Å lage fôrpellets består av tre delprosesser. Først blandes alle tørre ingredienser i en mixer, så sendes blandingen inn i en ekstruder hvor det tilsettes vann. En ekstruder er en lang skrue inne i en sylinder som er vid i den ene enden og trang i den andre. Skruen elter og bearbeider fôret, som på veien mot den trange enden stadig får mindre plass. Ved enden av skruen skvises fôret ut gjennom en plate med hull. Fôret hadde liknet på spagetti dersom det ikke var for kappemekanismen som kutter fôrspagettien til ønsket lengde på pelletsen.

Siste del av prosessen, som er tilsetting av olje, foregår i en vacuumcoater. Det er her nyvinningen er. Pelletsen puttes inn i en stor rund beholder som roterer rundt sin egen akse. Olje tilsettes, og inne i beholderen er det montert vinger som kaster pelletsen rundt slik at oljen blir jevnt fordelt. Luften i beholderen suges ut så det blir vakuum. Så slippes luft inn igjen.  Siden det er bittesmå tomrom i pelletsen suges oljen inn i pelletsen.

Krakeleringen, brudene og sprekkene i pelletsen oppstår i stor grad når vingene inne i coateren slår pelletsen rundt. Der var her Nikqi fikk ideen til en mer skånsom behandling.

Begynte i en bøtte
Inspirert av erfaring han har fått fra andre som har forsøkt det samme, og av å lese en artikkel hvor myndighetene i Brasil satte en øvre grense for mengde knust pellets til fem prosent, fant Nikqi fram en bøtte og litt fôr som var til overs etter en produksjon i fôrfabrikken. Han skaffet en billig vakuumpumpe som passet til bøtta, og utprøvingen var i gang.

I første omgang fikk hendene hans den samme arbeidsoppgave som vingene inne i coateren.

- Da jeg brukte hendene som vinger til å fordele oljen rundt pelletsen så jeg jo på det ferdige fôret at sprekkdannelsene i pelletsen ble mye mindre enn etter en vanlig runde i coateren, sier Nikqi.

Begeistret over resultatene fra bøtta søkte Nikqi om litt støtte til utvikling av ideen hos Næringslivskontoret ved NMBU, og det fikk han.

Prototypen ruller inn
Trinn to var en prototype. Bøtta ble satt bort og inn trillet en liten sementblander. En vakumpumpe ble montert på sementblanderen. Så var det utforming av nyvinningen, vingene inne i sementblanderen.

- Målet var å utforme og montere de på en slik måte at det ga en like skånsom behandling av pelletsen som det hendene i bøtta gjorde, sier Nikqi.

I likhet med Petter Smart brukte Nikqi de midlene han hadde tilgjengelig.

- Jeg tok en tur på bakrommet og fant noen metallbiter og noen hylleplater vi hadde liggende.

Etter tegning, utforming, tilpassing av metallbitene, hjelp til montering, en del prøving, feiling og testing var Nikqi sikker i sin sak. Utformingen av vingene i sementblanderen ga en mer skånsom behandling og fortsatt jevn fordeling av oljen i blandingen. Pelletsen ruller rundt i stedet for å bli slått og kastet rundt.

- Det var flere hele pellet og færre brudd i pelletsen som kom ut av sementblanderen enn det som kommer ut av den vanlige vacuumcoateren. Synketester viste at pelletsen sank mer likt i vann enn vanlig pellets, sier Nikqi.

Å selge idéen
Det å selge en idé er jo ikke alltid lett, selv om idéen er god. Men en besøkende representant fra maskinprodusenten Amadeus Kahl i Tyskland fattet interesse.

Kahl er blant annet produsent av maskiner til fôrindustrien, og det er maskiner som har kapasitet til å prosessere atskillige tonn med fôr på en dag.

Selv om Nikqi hadde klokketro på oppfinnelsen sin, var han var litt bekymret da en delegasjon fra Kahl litt senere kom til NMBU og FôrTek for å se på oppfinnelsen. Han lurte på hva de ville synes om den lille sementblanderen med kapasitet på 16 kg.

- Jeg tenkte at de kanskje kom til å le da de fikk se den, og det gjorde de, sier Nikqi.

Men interessen for innsiden av sementblanderen tok fort over oppmerksomheten. Interessen ble stor at Kahl nå har laget en egen prototype, og de vil etter hvert begynne å produsere vacuumcoatere med Nikqis vinger.

Stolte FôrTek ansatte på fagmesse i Köln, Tyskland. Ismet Nikqi t.v. og Dejan Miladinovic t.h foran prototypen Amadeus Kahl har laget.

Foto

Olav Fjeld Kraugerud

Hvorfor har ingen tenkt på det tidligere?
- Det har vi også lurt på. Mest sannsynlig fordi dagens vaccumcoatere og fôret som lages i den selger bra som det er. Kanskje ingen har sett nødvendigheten og fordelene av å gjøre noe med det, sier Kraugerud.

- Det er ingen ulemper, bare fordeler med den nye coateren, og maskinmessig er den enkel. Nikqi- coateren kommer nok til å bli standard i alle fôrfabrikker, sier Kraugerud.

- Skatteparadiser er industri. Det er en måte for et land å skaffe inntekter. Da Luxembourgs stålindustri slet på 80-tallet bygde landet seg opp som skatteparadis. Men det er ikke bare for f.eks. et afrikansk land å si «vi trenger penger, la oss bli et skatteparadis». Politisk stabilitet er en forutsetning, sa Annette Alstadsæter, NMBUs professor i skatteøkonomi, under en debatt om skatteparadiser og Panama-avsløringene på Vitenparken, Campus Ås, onsdag kveld.

Panama-avsløringene avdekket nylig hvordan statsledere, politikere og andre kjøper seg hemmelighold og gjemmer penger i skatteparadiser.

Norge et skatteparadis for rederibransjen

Men Alstadsæter advarte mot å tenke at begrepet «skatteparadis» er svart-hvitt.

- Skatteparadis er et veldig ladet ord, det er veldig mye blanding av begreper når man snakker om dette, sa hun.

Hun presiserte derfor at også Norge er et skatteparadis for noen type virksomheter, som rederibransjen, mens Storbritannia er et skatteparadis for andre typer virksomhet. Hvis man kun ser på skattebetingelser finnes det ingen universell liste over hva som er skatteparadiser i verden.

Men Alstadsæter forklarte at når vi snakker om skatteparadiser som en form for skatteunndragelse er disse gjerne kjennetegnet av 1) hemmelighold, 2) lave eller ingen skatter, 3) svak regulering og 4) politisk stabilitet.

I kveldens debattpanel satt også Aftenpostens sjefsredaktør Espen Egil Hansen og Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Marianne Marthinsen.

Skatteforlik skal motvirke skatteflukt

Sistnevnte kom rett fra en arbeidsdag hvor skatteforliket mellom regjeringen og opposisjonen nettopp hadde blitt presentert. Ifølge E24 var «lavere alminnelig beskatning, økt trinnskatt og enklere langsiktig aksjesparing blant endringene som Stortinget er blitt enige om.»

Marthinsen sa de blant annet var blitt enige om å sette ned selskapsskatten til 23 prosent innen 2018. Premisset hun la til grunn var at vi lever i en tid hvor den internasjonale skattekonkurransen tvinger oss til å justere skattenivået for å redusere bedrifters motivasjon for å flytte overskudd utenlands.

Skatteflukt påfører nasjonalstater store tap. «Skatteparadis koster et halvt oljefond i tapte skatteinntekter i året – minst», skrev Alstadsæter sammen med Niels Johannesen fra Københavns Universitet i en kronikk hos Dagens Næringsliv nylig (bak betalingsmur).

De viste til at Berkeley-økonomen Gabriel Zucman i boka «The Hidden Wealth of Nations» anslår at 48000 milliarder kroner er gjemt i skatteparadiser, noe som gir et årlig globalt tap i skatteinntekter på minst 1600 milliarder kroner (les mer om Zucmans beregninger hos Vox.com ). Alstadsæter og Johannesen viste til at OECD anslår at verdens land i tillegg går glipp av 2000 milliarder kroner som følge av lovlig skattetilpasning - som multinasjonale selskapers flytting av overskudd.

- Imponerende journalistisk arbeid

Mot dette bakteppet bidro Panama-avsløringene, hvor 106 nyhetsorganisasjoner verden over samarbeidet i et internasjonalt dugnadsarbeid som avslørte pengeflukt i milliardklassen til skatteparadiser, til å gi betydelig mer innsikt i sakskomplekset.

Aftenposten var den eneste norske redaksjonen som deltok i dugnadsarbeidet.

- Jeg må si det er et imponerende stykke journalistisk arbeid som er gjort her. Jeg har jobbet en god del med hemmelighold og skatteunndragelse de siste årene, så jeg var ikke blant de som ble mest overrasket over dette. Men jeg ser at avsløringene skaper et helt nytt momentum i  skattedebatten internasjonalt, sa Marthinsen.

Panama-lekkasjen avslørte «tilretteleggere»

Hun påpekte at noe av det viktigste med i Panama-avsløringene er at det viser så tydelig at det finnes tilretteleggere som det Panama-registrerte advokatfirmaet Mossack Fonseca.

Utgangspunktet for Panama-avsløringene var som kjent at en anonym kilde lekket mer enn 11 millioner dokumenter fra det nevnte advokatfirmaets database til den tyske avisen Süddeutsche Zeitung.

Disse dokumentene valgte avisen  å be om hjelp fra et internasjonalt nettverk av redaksjoner til å gå igjennom og systematisere.

Saken fortsetter under bildet

Fra venstre: Andrew Kroglund, kveldens debattvert, Annette Alstadsæter, skatteprofessor ved Handelshøyskolen, NMBU, Espen Egil Hansen, sjefsredaktør i Aftenposten og Marianne Marthinsen, finanspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet

Foto

Kristine Løwe

Etterlyste bedre vern for varslere

Aftenpostens sjefsredaktør påpekte at arbeidet med Panama-avsløringene hadde gjort det klart at det var en stor blanding av type aktører som har brukt advokatselskapet i sentrum for Panama-avsløringene: Fra de med åpenbare motiver om skatteunndragelse, til helt legitime aktører med helt legitim virksomhet.

Kveldens debattvert, Andrew Kroglund spurte hvorfor akkurat Aftenposten fikk tilbud om å jobbe med denne lekkasjen.

- Det er ikke mer mystisk enn at vi har jobbet med disse temaene i veldig mange år og hatt et par slike prosjekter vi ikke har fått så mye oppmerksomhet for. Det er et uformelt nettverk av gravejournalister i Europa og USA som hjelper hverandre med prosjekter, og det er via dette nettverket vi ble invitert også denne gangen, svarte Hansen.

I den forbindelse påpekte han at det er utrolig viktig at vi får et godt nok vern for varslere.

- De folka som stod bak Luxleaks, en forløper til Panama-avsløringene, de står i retten i Luxembourg i disse dager, sa han og understreket at selv om det finnes land som har større utfordringer enn Norge her har vi mye å gå på når det gjelder å bedre kildevernet og vernet for varslere.

Kreativ skatteplanlegging rammer norske medier

Hansen trakk frem den svært utfordrende situasjonen norsk mediebransje befinner seg i som et annet eksempel på at det er store utfordringer med det globale skattesystemet, også utover rene skatteparadiser.

Han pekte på hvordan store multinasjonale, digitale selskaper som Google, Facebook, Apple og Amazon helt lovlig utnytter smart skatteplanlegging på en måte som skaper en vanskelig konkurransesituasjon for norske medier.

- En viktig grunn til at det er så billig å annonsere f.eks. hos Google eller Facebook er at de fakturerer fra Irland. Så bruker de smart skatteplanlegging slik at overskuddet ender, ikke i USA hvor teknologene sitter, men i ett av disse skattevennlige landene. Det har jo ikke vi mulighet til. Vi betaler norsk skatt og ønsker å betale norsk skatt, men det betyr at vi ikke er på likefot med disse multinasjonale selskapene, sa han.

Utdaterte skatteprinsipper

- Dette føler vi på kroppen. Dette er en viktig grunn til at norsk mediebransje har måttet nedbemanne så mye som vi har måttet – det rammer det norske annonsemarkedet hardt. Disse multinasjonale, digitale selskapene utkonkurrerer norske bedrifter. Dette må dere få gjort noe med, sa Hansen med adresse til Marthinsen og hennes kollegaer på Stortinget.

Til dette påpekte Alstadsæter at det er et problem i dag at prinsippene for skattelegging ble dratt opp for hundre år siden for å unngå dobbelt skatt.

- Dette er jo et av de helt fundamentale problemene som vi sliter med å løse, dette med internprising i multinasjonale selskaper. Det skatteforliket vi har blitt enige om i dag bygger på de gamle prinsippene. Men det er kommet et veldig interessant forslag fra Storbritannia om at man beskatter omsetningen til et selskap lokalt, sa Marthinsen.

Annette Alstadsæter, skatteprofessor ved Handelshøyskolen, NMBU, Espen Egil Hansen, sjefsredaktør i Aftenposten og Marianne Marthinsen, finanspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet stilte til debatt hos Vitenparken om skatteparadiser onsdag 4. mai.

Foto

Faksmile

I to nye studier, publisert i de vitenskapelige tidsskriftene  Science og PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America), beskrives nye forskningsgjennombrudd innen enzymforskning som på sikt kan gi oss mer effektiv bioraffinering.

Enzymoppfinnelse ved NMBU sentral

Nedbryting av plantemateriale har blitt vesentlig mer effektiv med oppdagelsen av LPMOs (Lytic Polysaccharide MonoOxygenases). Oppdagelsen som ble gjort ved NMBU i 2010 har revolusjonert vår forståelse av enzymatisk nedbryting av plantebiomasse.

Siden 2010 vet vi at oksidative prosesser bidrar kraftig til nedbryting av biomasse, for eksempel cellulose, i naturen. Funnet av disse prosessene, som LPMOene katalyserer, er ikke bare av stor vitenskapelig interesse, det har også fått store teknologiske konsekvenser.

I dag er produksjon av annen generasjons biodrivstoff, altså biodrivstoff fra ikke spisbar biomasse slik som lignocellulose, lønnsom - vel å merke hvis oljeprisen ikke blir for lav. Dette skyldes først og fremst at enzympreparatene man bruker i dag for å lage sukker ut av biomassen er blitt mye mer effektive etter at man har begynt å bruke LPMOs.

Forekomsten av LPMOs er størst i biomasse-nedbrytende sopp. Noen sopparter kan produsere mer enn 20 forskjellige LPMOs, som trolig hjelper dem til å bryte ned et bredt utvalg av polysakkarider (cellulose + forskjellige hemicelluloser) i biomasse, spesielt ikke-spiselige veldig robust biomasse som halm, trevirke osv.

For å gjøre dette trenger LPMOs oksygen (som betyr at enzymene kun virker under aerobe betingelser) og en elektrondonor. Kilden til elektroner er blitt mye diskutert, og er også av stor industriell betydning.

Ny innsikt i soppens biologi

I en ny, Science-publisert, studie av Kracher et al, hvor NMBUs professor Vincent Eijsink er en av bidragsyterne, har forskerne undersøkt hvordan elektroner leveres til LPMOs i naturen - særlig i sopp.

Forskerne fant at sopp besitter flere elektron-genererende mekanismer som sannsynligvis er relevante i forskjellige faser av konverteringsprosessen for biomasse. På denne måte kan sopp bruke biomassen optimalt.

Studiet av Kracher et al gir dermed ny innsikt i soppens biologi, med potensielt store implikasjoner for alt fra industriell biomassekonvertering til å forstå hvordan sykdomsfremkallende sopp angriper planter eller trær (soppangrep avhenger ofte av nedbrytning av robuste polysakkarider som cellulose).

Resultatene gir oss informasjon som på sikt kan brukes til å styre og optimalisere strømmen av elektroner til LPMOs, noe som er viktig for å optimalisere LPMO-aktivitet i industrielle biomasse-omdannelsesprosesser.

I en studie fra Københavns Universitet, publisert i Nature Communications i april i år, blir det vist hvordan en kombinasjon av lys og pigmenter kan brukes til å gjøre LPMOs mye mer aktive og dermed gi mer effektiv nedbryting av biomasse.

- Hovedfunnet i artikkelen fra Københavns universitet er solid dokumentert, og funnet vil ha stor betydning i videre utvikling av feltet framover. Vi har store forventninger når det gjelder å kombinere våre egne funn med disse, og vi håper at dette kan gjøre industriell nedbryting av biomasse betydelig mer effektiv. Vi forsker intenst videre på dette, sier Eijsink.

Et annet viktig nytt funn for å styre LPMO-aktivitet

En studie av Courtade et al. publisert i PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America) denne uken tar også opp sentrale aspekter av hvordan elektroner blir overført til LPMOs.

Fra NMBU har professor Vincent Eijsink, førsteamanuensis Gustav Vaaje- Kolstad, forsker Åsmund Røhr  og professor Morten Sørlie bidratt til studiet, mens studiet har blitt ledet av professor Finn Aachmann ved NTNU.

Ved å bruke NMR-analyse av LPMO-struktur og dynamikk fant forskerne at elektroner overføres direkte fra et enzym kalt cellobiose dehydrogenase til et kobberion i enzymets senter.

Med andre ord blir ikke elektroner transportert gjennom proteinet som tidligere antatt, men blir direkte levert til kobberet.

NMR-studiet av Courtade et al har dessuten gitt innsikt i hvordan en LPMO binder sitt substrat, altså cellulose og andre polysakkarider,  og dette gir et grunnlag for på sikt å utvikle nye LPMO varianter som er mer effektive på visse substrater.

- Til sammen gir disse to studiene oss massevis av nye innsikter som vil gjøre oss i stand til å utnytte LPMOenes unike kraft på en bedre måte, og som også vil hjelpe oss til å utvikle bedre LPMOer som er spesialtilpasset industrielle forhold, sier Eijsink.

- Våre konkurrenter sitter ikke stille og har i det siste også publisert massevis med interessante resultater. Dette gjør meg optimistisk med hensyn på hva vi kan oppnå innen bioraffinering, legger han til.

Vitenskapelig publikasjoner:

Extracellular electron transfer systems fuel cellulose oxidative degradation, by Kracher D, Scheiblbrandner  S, Felice AK, Breslmayr E, Preims M, Ludwicka K, Haltrich D, Eijsink VGH, Ludwig R. Science, published online on April 28, 2016. pii: aaf3165.

Interactions of a fungal lytic polysaccharide monooxygenase with β-glucan substrates and cellobiose dehydrogenase  by Courtade  G,  Wimmer R, Røhr ÅK, Preims M, Felice AKG,  Dimarogona M, Vaaje-Kolstad G, Sørlie M, Sandgren M, Ludwig R, Eijsink VGH, Aachmann FL;  Proc Natl Acad Sci U S A.

Les også:

• I fremtiden spiser vi trær
• Gull av grønne skoger
• Våre venner enzymene

Prisen John J. Carty Award fra the US National Academy of Sciences er på $25,000 dollar, og deles ut annethvert år for å anerkjenne «bemerkelsesverdige og fremragende vitenskapelige prestasjoner».

- Jeg ble veldig beæret da jeg mottok brevet om at professor Mike Goddard, som er æresdoktor ved NMBU, og jeg skulle få prisen for at vi utviklet genomisk seleksjon ved å koble kvantitativ genetisk teori med genomteknologi, sier Meuwissen, som er professor ved NMBU.

Fant løsningen i ei «blindgate»

De siste 10 000 årene har vi mennesker forbedret husdyr og planter gjennom avl. I 2001 publiserte Meuwissen, Goddard og professor Ben Hayes ved La Trobe University in Australia den første vitenskapelige artikkelen noensinne om prinsippene i genomisk seleksjon i tidsskriftet Genetics. Artikkelen, som er blitt referert til hele 1500 ganger, viste veien til genomisk seleksjon i husdyravl.

- Det finnes bare to-tre publikasjoner som har endret avlsindustrien så mye som vår, sier Meuwissen.

Det er 20 år siden forrige gang USAs Academy of Sciences, som deler ut John J. Carty Award, delte ut en pris til forskere innen landbruk. Det sier mye om hvor betydningsfull denne forskningen har vært. Selv betegner Meuwissen funnene og prinsippene han og kollegene kom fram til som «et lykketreff» og et resultat av at de valgte å tenke nytt og kreativt.

Theo Meuwissen mottok den prestisjetunge John D. Carty Award.

Foto

Privat

- Jeg tenker ofte at resultatene ligger i skuffelsene. I vitenskap må man prøve blindgatene. Denne gangen fungerte det, sier Meuwissen.

Genforskningen som sto i stampe

Da Meuwissen arbeidet med doktorgraden sin tidlig på 1990-tallet, var det å kunne bruke DNA i avlsarbeidet et nytt fagfelt.

Først rund 2000-tallet ble det mange forskere som jobbet med bruk av DNA-teknologi. Som ung forsker fikk han dermed mulighet til å være i front av fagfeltet han jobber innen. Da er det også mulig å definere i hvilken retning forskningen skal gå.

Tradisjonelt har avlsarbeid blitt basert på hvordan gener hos et dyr har kommet til uttrykk – såkalte fenotyper. Da arbeidet med å kartlegge DNA startet opp på 1990-tallet, håpet man å kunne drive avlsarbeid basert på dyrets gener, noe som ville spare både tid og penger. Dermed startet det møysommelige arbeidet med å kartlegge hvilke gener som styrer for eksempel ei kus melkeproduksjon.

- Det vi forskere fant ut, var at i de tilfellene hvor vi fant genene som kontrollerte eksempelvis melkeproduksjonen, så forklarte de bare en liten del av variasjonen, sier Meuwissen.

Tenkte utenfor boksen

Det var da Meuwissen, Goddard og Hayes tenkte at det måtte finnes en annen løsning – nemlig å se på genetiske markører.

- Vi fant at ved å se på mange markører samtidig som er forbundet med genene, var det mulig å forutsi for eksempel ei kus melkeproduksjon med 80 prosent sikkerhet.

Tilnærmingen deres var i imidlertid så ny at da den ble publisert i 2001, hadde man ikke funnet fram til så mange genetiske markørene som indirekte kunne forklare genetiske forskjeller. Det var derfor først omkring 2007 at et tilstrekkelig antall med genetiske markører var identifisert at Meuwissen og hans forskerkollegers metode virkelig kunne tas i bruk. I dag brukes den i avl av storfe, gris og høns, samt i foredling av planter som bomull, ris og hvete. Metoden som de tre utviklet har også vist seg nyttig for oss mennesker, der gener kan knyttes til hvilke sykdommer man kan være disponert for.

- Legene valgte lenge tilnærmingen med å lete etter gener. Som oss klarte de bare å forklare en liten del av de genetiske variasjonene med denne tilnærmingen. Hos oss mennesker er det hele også litt mer komplisert fordi vi snakker om langt større populasjoner enn hos dyr. Dermed trengs det også langt flere markører. Men også i legevitenskapen brukes metoden med å se på hundretusener av markører fordi den forklarer mer av de genetiske variasjonene, sier professoren.

Genbasert avl

I framtiden tror Meuwissen at alt avlsarbeid vil være DNA-basert seleksjon, men der det stadig tilføres nye fenotypiske data som danner grunnlaget for genomisk seleksjon.

- I framtiden tror jeg vi vil kunne oppnå 100 prosent presisjon i avlsarbeid basert på genomisk seleksjon, også der hvor vi ikke har noen historikk på dyret. Vi vil avle fram dyr som er motstandsdyktige mot sykdom, som har høy fruktbarhet og funksjonalitet. Jeg tror våre husdyr vil bli bedre og bedre, sier Meuwissen.

Fremragende NMBU-forskning

Da Meuwissen tok med seg kona og deres to barn på seks og elleve år til Washington for å motta prisen, var det ikke bare en personlig seier, men også en seier for NMBU og for Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap.

- Prisen viser at vi er gode på dette feltet. Det fører instituttet og NMBU høyere opp på rangeringer. For meg personlig føles det overveldende å motta prisen, som av mange regnes som den nest høyeste utmerkelsen etter Nobelprisen, sier Meuwissen.

- Er du overrasket?

- Ja, det er jeg. Kona også. Men flere forskerkolleger som har gratulert meg har uttrykt at de ikke var så overrasket, sier han

32 forskere har mottatt John J. Carty Award før Meuwissen og Goddard. Åtte av disse er senere blitt tildelt Nobelpris. Det finnes imidlertid ingen Nobelpris innen landbruksvitenskap. Carty-prisen er nok derfor det nærmeste Meuwissen og Goddard kommer en Nobelpris.

Alstadsæter ble Norges første professor i skatteøkonomi da hun ble hentet inn til sitt professorat ved Handelshøyskolen NMBU i fjor.

Hovedfokus i hennes forskning er på selskapers og personers skattetilpasning.

Onsdag møter hun Espen Egil Hansen, sjefsredaktør i Aftenposten, og Marianne Marthinsen, finanspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, til debatt hos Vitenparken på Campus Ås.

Utgangspunktet er verdens største journalistiske graveprosjekt, Panama-avsløringene, som Aftenposten som eneste norske redaksjon har deltatt i.

I alt 106 nyhetsorganisasjoner verden over samarbeidet i ett år i et internasjonalt dugnadsarbeid som avslørte pengeflukt i milliardklassen til skatteparadiser - blant statsledere, politikere og andre.

– Dette er ingen bombe. Alle vet at dette skjer, og det er bra å få det kvantifisert på denne måten, sa Alstadsæter til Dagsavisen da de første Panama-avsløringene ble offentliggjort.

Onsdag kveld, 4. mai kl 19:00, er det duket for debatt hos Vitenparken, Campus Ås, om skatteparadiser, hva kan vi gjøre med dem og verdens største journalistiske graveprosjekt.

Debatten er gratis og åpen for alle interesserte, men krever påmelding.

Du kan bestille gratis billett fra Vitenparken her, Facebook-event for arrangementet finner du her.

Annette Alstadsæter, skatteprofessor ved Handelshøyskolen, NMBU, Espen Egil Hansen, sjefsredaktør i Aftenposten og Marianne Marthinsen, finanspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet stiller til debatt hos Vitenparken om skatteparadiser onsdag 4. mai.

Foto

Faksmile

Etter Tsjernobyl-ulykken, en ulykke som fortsatt regnes som verdens verste kjernekraftulykke, ble Norge tatt på senga.

Mangelfull beredskap og kompetanse

Helsedirektoratets beredskapsorganisasjon var ikke-fungerende. Mot faglige råd hadde Statens råd i strålehygieniske spørsmål (SRSS) blitt nedlagt av Helsedirektoratet da det ble klart at det var slutt prøvesprengningen og Norge ikke skulle ha kjernekraft.

Satsningen på faglig kompetanse innen strålevern, atomberedskap og radioøkologi ble også nedprioritert på 70-tallet og frem mot Tsjernobyl-ulykken 26. april 1986.

- I Norge hadde vi god kompetanse på dette i 60-årene. Så opplevde vi en rask kompetansenedgang frem mot Tsjernobyl, for så å se en rask oppbygging etter Tsjernobyl – blant annet pga. nye satsinger i Forskningsrådet. Deretter ble fagområdet nedprioriter igjen før man på nytt fikk fornyet fokus på det etter tsunamikatastrofen som rammet atomkraftverket i Fukushima i 2011, fortalte Brit Salbu under et vitenskapshistorisk seminar på Vitenparken, Campus Ås, tirsdag.

Fyrtårn for radioaktiv forskning

Professor Salbu er en av verdens fremste eksperter innen fagområdet, leder faggruppen innen miljøkjemi og Isotoplaboratoriet ved NMBU, og er også leder for Senter for radioaktivitet, mennesker og miljø (CERAD).

CERAD, som ble utpekt som et senter for fremragende forskning i 2013, forsker på radioaktiv miljøforurensning og effekter av lave stråledoser på miljø og helse, både alene og i kombinasjon med andre miljøgifter og UV-stråling. Arbeidet er delt inn i fem tema: Kilder til forurensning og utslippsscenarier, overføring i miljøet, biologiske responser, risikovurderinger og ultrafiolett stråling (UV).

Senteret  er et fellesprosjekt mellom Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Statens Strålevern (NRPA), Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA), Folkehelseinstituttet (NIPH) og Meteorologisk Institutt (MET).

CERADs ledelse samlet for senterets lanseringsseminar. Fra venstre: Per Strand (avdelingsdirektør i Statens Strålevern), Deborah H Oughton (professor ved NMBU), Lindis Skipperud (professor ved NMBU) og Brit Salbu (professor ved NMBU).

Foto

Gisle Bjørneby

- Vi forsker på et fagområde som typisk bygges opp når man har atomulykker og bygges ned når man ikke har det, har Salbu sagt.

CERAD har rundt 80 deltidsstillinger, hvorav 50 forskere, og bidrar sterkt innenfor en rekke internasjonale forskningsprogrammer innen sine kjerneområder.

Undervurderer omfanget av forurensning fra atomutslipp

- Vi har samlet en unik serie prøver fra forskjellige atomulykkeområder rundt i verden, og det vi ser er at utslippene overalt er partikkelutslipp. Partikkelnedfall fører til «nedfalls-hotspots», som igjen ofte fører til at man undervurderer omfanget av forurensningen, fortalte Salbu.

Omfanget undervurderes ofte fordi partikkelnedfallet er flekkvis fordelt (hot spots) slik at prøvene ikke er representative, og partikler kan være vanskelig å løse opp slik at måleresultatene bare omfatter deler av nedfallet.

Under Tsjernobyl-ulykken i 1986 var Brit Salbu en av de første utenlandske forskerne som kom til katastrofesonen og deltok aktivt i debatten. Hun fant radioaktive partikler i fjellområder i Norge, og hevdet at de kom fra ulykken i Tsjernobyl.

Det var flere krefter som jobbet mot henne den gangen. Mange mente det ikke var mulig at radioaktive partikler hadde spredd seg så langt.

Men Brit Salbu stod på sitt, og det skulle vise seg at hun fikk rett.

- Bra det ikke ble gitt flere "gale råd"

- Med Tsjernobyl-ulykken fikk vi utslipp av veldig inerte partikler fra eksplosjonen vestover mot Skandinavia og utslipp av lett oppløselige oksiderte partikler fra utslipp fra brannen nord, øst  og sydover mot Europa. Det var samme kilde, men forskjellige utslippsforhold medførte at vi fikk helt forskjellig typer nedfall; inerte partikler med lang vitringstid og sakte overføring av stoffer til næringskjeden, og lettløselige partikler med kort vitringstid og rask overføring til jord, planter og dyr. Partiklene i Norge ble transportert nesten 2000 km fra reaktoren, sa Salbu under tirsdagens seminar.

Hun påpekte at vi trenger kunnskap om alle faktorene på veien fra utslippskilde til konsekvens og at det fortsatt er fortsatt er mange kunnskapshull rundt dette.

- Mange mener at Tsjernobyl-ulykken var en informasjonskrise. Tsjernobyl-ulykken var i virkeligheten en kunnskapskrise, det var bra det ikke ble gitt flere «gale råd». Vi må derfor sikre at vi har best mulig kunnskap, kompetanse og beredskap i fremtiden slik at vi aldri havner i samme situasjon som etter Tsjernobyl, avsluttet Salbu.

Professor Brit Salbu under tirsdagens vitenskapshistoriske seminar på Vitenparken om forskningen som bidro til å løse problemene Tsjernobyl-ulykken skapte for Norge.

Foto

Håkon Sparre, NMBU

Pål Adrian Ryen, leiar av Studenttinget NMBU og masterstudent i Naturbasert Reiseliv, vart denne helga valt til ny nestleiar i Arbeidsutvalet (ASO). Arbeidsutvalet skal leia NSO i perioden 2016/17. Madeleine Sjøbrend, masterstudent i Entreprenørskap og Innovasjon, vart valt inn i ASO som fag- og forskingspolitisk ansvarleg.

- Eg er veldig begeistra over at vi har fått inn to NMBU-studentar i leiinga til NSO, som gjer ein svært viktig jobb. Eg er veldig glad og stolt for at dei vil gjera ein slik innsats nasjonalt. Eg veit jo at dei er gode: Dei har gjort ein fabelaktig jobb her ved NMBU, seier NMBU-rektor Mari Sundli Tveit.

Marianne Andenæs frå Universitetet i Oslo(UIO) vart vald som ny NSO-leder.

Norsk studentorganisasjon (NSO) er ein nasjonal interesseorganisasjon for 33 ulike studentdemokrati ved norske universitet og høgskular. Totalt har institusjonane der NSO har medlemsslag om lag 230.000 studentar.

Les meir om det nye NSO-styret hos Khrono og NSO.

Pål Adrian Ryen og Madeleine Sjøbrend fra NMBU ble i helgen valgt inn i ledelsen til Norsk Studentorganisasjon (NSO) for perioden 2016/17.

Foto

Faksmile

Denne artikkelen er omsett til nynorsk:

NMBU-studenter til topps i Norsk Studentorganisasjon

Pål Adrian Ryen og Madeleine Sjøbrend fra NMBU blei helga valgt inn i ledelsen til Norsk Studentorganisasjon (NSO) for perioden 2016/17.

Les mer på NTBs nettsider i artikkelen Disse universiteter og høyskoler googlet vi mest i perioden 21.04.2015 til 21.04.2016.

Mest søkte norske universiteter:

1. Universitetet i Oslo (UiO)

2. Universitetet i Bergen (UiB)

3. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

4. Universitetet i Tromsø (UiT)

5. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

6. Norges handelshøyskole (NHH)

7. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

8. Universitetet i Agder (UiA)

9. Universitetet i Stavanger (UiS)

10. Høgskolen i Østfold (HiØF) 

11. Høgskolen i Sør-Trøndelag

12. Høgskolen i Hedmark

13. Høgskolen i Bergen

14. Politihøyskolen

15. Handelshøyskolen BI 

Interessen for NMBU har økt de siste årene, i form av googlesøk.

Foto

Faksimile: Google Trends

Arbeidet har gitt verdifull innsikt innen evoulusjonsbiologien. I går ble en artikkel om dette publisert i det presitisjetunge tidsskriftet Nature : Atlantic salmon genome provides insights into rediploidization.

Referanselaksen er klar
Arbeidet med å kartlegge og systematisere laksens arvemateriale har tatt seks intense år. 

– Vi har nå et solid fundament for å kunne sikre bærekraftig akvakultur, sier professor Sigbjørn Lien ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). – Laksens genomsekvens har nå like god kvalitet som menneskegenomet, og en slik referansesekvens for laks er helt nødvendig for å kunne bruke moderne genetikk til videre utvikling av norsk lakseoppdrett og også god forvaltning av villaksen.

Raskere og bedre avl
Selv om Norge har foredlet laks til lakseoppdrett i 45 år er jobben på ingen måte ferdig. Foredling er en kontinuerlig prosess fordi fisk som har de beste egenskaper i dag ikke nødvendigvis er de som er best tilpasset nye sykdommer, miljøforhold eller fôrtyper.

Den nye laksegenomsekvensen er allerede tatt i bruk i avlsarbeid. Et godt eksempel på dette er IPN-viruset, som i mange år var et stort problem i norsk lakseoppdrett. Viruset hadde en dødelighet på 90% og påførte oppdrettsnæringen store kostnader. Løsning på problemet kom ikke før forskere i AquaGen hadde tilgang til genomsekvens til laksen.

– Vi har lenge visst at det var en kopling mellom genetikk og IPN-resistens, men det var ikke før vi hadde tilgang til den nye genomsekvensen at vi kunne identifisere nøyaktig hvilket gen som gjorde noen fisk resistente. I dag kan vi forsikre oss om at det kun er bærere av IPN-resistens som blir brukt i videre foredling, sier Nina Santi, administrerende direktør i AquaGen.

Den nye gentesten har nå redusert antall IPN-påvisninger med 90 % fra 223 (2009) til 19 (2015) og dermed spart norsk lakseoppdrett for milliarder av kroner i tap.

Bevare nasjonalskatten
I tillegg til at laksegenomet blir viktig for å sikre bærekraftig oppdrett i fremtiden, vil denne ressursen også spille en sentral rolle i forvaltning og bevaring av nasjonalskatten – villaksen. I to nye store prosjekter, Aqua Genome Project og QuantEscape, brukes nå laksegenomsekvensen til å kartlegge genetisk variasjon i norske lakseelver. Gjennom dette arbeidet kan forskerne med stor presisjon skille rømt oppdrettslaks fra villlaks og tallfeste hvor mye rømt oppdrettslaks påvirker villaksen.

Lederen for QuantEscape prosjektet, Kjetil Hindar, mener informasjonen fra genomet vil være svært viktig for bevaring av villaksen:

– Vi kan nå for første gang måle med stor nøyaktighet hvilken effekt rømt oppdrettslaks har på villaksens genetikk og eventuelle negative innvirkninger på lokale tilpasninger. Dette er svært viktig informasjon for å kunne sikre bærekraftig sameksistens mellom oppdrettsnæring og villaks.

Sikkerhetskopi av genene
I tillegg til de praktiske anvendelsene har publiseringen av laksens arvemateriale i denne ukens utgave av Nature også gitt ny og viktig innsikt i grunnforskning på evolusjonsbiologi. For 80 millioner år siden fikk alle laksefiskers mor fordoblet sitt arvemateriale – istedenfor 25 hadde den nå plutselig 50 kromosomer. Forsker Simen Rød Sandve ved NMBU, ledet deler av analysene av laksens evolusjon ved NMBU:

– Når urlaksen fikk sikkerhetskopier av alle genene medførte dette at ekstrakopiene kunne muteres og utvikle helt nye måter å brukes på. Mange har spekulert i om noen av laksens spesielle egenskaper har utviklet seg på grunn av disse nye genkopiene, for eksempel laksens røde kjøtt eller evnen til å leve i ferskvann som ungfisk og saltvann som voksne (anadromi). Dette er spennende hypoteser vi nå forsker videre på.

Oppdrettsnæringen er av mange utpekt til å ta over etter oljeeventyret. Nå er i hvert fall den genetiske verktøykassen på plass. 

I Aftenposten Viten: Her var det en lenke med teksten: En milepæl for norsk laks. Lenken til adressen: www.aftenposten.no/viten/En-milepal-for-norsk-laks-8434839.html
Sveriges Radio P4: Laxgener kartlagda

På Forskningsrådets nettsider: Her var det en lenke med teksten: Laksens genom er publisert i Nature: Lenken til adressen: http://www.forskningsradet.no/no/Nyheter/Laksens_genom_er_publisert_i_Nature/1254017595573?WT.mc_id=nyhetsbrev-ForskningsradetNorsk

Innslag på NRKs radioprogram Ekko: Her var det en lenke med teksten: Fremtidens superlaks. Lenken til adressen: https://radio.nrk.no/serie/ekko-hovedsending/MDSP25008116/25-04-2016#t=58m58s

Simen Rød Sandve og Sigbjørn Lien i fiskefjøset.

Foto

Håkon Sparre

Relaterte blogginnlegg:

Hva er likheten mellom en rosinbolle og en laksekotelett?

Lakselus i direktørstolen

I de fleste land er man bekymret for overvekt.  Et relativt nytt virkemiddel er apper som kan lastes ned til smarttelefoner. De gir informasjon om sunne spisevaner og oppfordrer til økt fysisk aktivitet.

App-brukere indikerer at diett- og fysisk aktivitetapper ikke bare påvirket deres atferd, men også deres helsebevissthet, deres kunnskap om ernæring og trening, og deres sosiale interaksjoner. Apper blir ansett som effektive i å opprettholde sunne vaner, særlig når de ble brukt over lengre tid og når diett- og fysisk aktivitetapper ble brukt i kombinasjon.

Mange applikasjoner har som mål å motivere brukere til å spise sunnere og mosjonere mer, for eksempel ved å gi ernæringsinformasjon og treningsplaner, tillate sporing av hva du spiser og hvor mye du skal trene. Appene åpner også for å dele resultater på sosiale medier.

Stipendiat Qing Wang ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har studert hvordan appene virker. Arbeidet hennes er nylig publisert i Journal of Medical Internet Research.

Gruppediskusjoner
– Først gjennomførte vi tre gruppediskusjoner; to med folk som brukte kostholds- og/eller fysisk aktivitetsapper og en med folk som ikke bruker slike programmer. Vi spurte dem om deres motivasjon for å bruke slike programmer, hvordan de opplevde bruken, om de opplevde slike apper som nyttige, og deres generelle meninger om disse typer programmer som retter seg mot bedre helse, forteller Wang. Deretter, basert på disse diskusjonene, ble det utformet et spørreskjema som ble besvart av 500 unge voksne nordmenn. Spørreskjemaet fokuserte detaljert på hvordan bruk av diett- og fysisk aktivitetsapper kunne føre til et sunnere kosthold og mer fysisk aktivitet.

Kan føre til mer trening

Qing Wang har forsket på vårt forhold til helse- og kostholdsapper.

Foto

Privat

Må tilpasses enkeltpersoner
Det er mange diett- og fysisk aktivitetapper tilgjengelig for ulike enheter og operativsystemer, men mange av dem er mest egnet for bruk i de landene der de ble utviklet.

– Appene har et utviklingspotensiale, sier Wang. – Helsemyndighetene i forskjellige land kan samarbeide med utviklere og forhandlere om å designe apper som passer for ulike markeder. Appene bør for eksempel inkluderer relevante matvarer og fysiske aktiviteter for hvert enkelt land, og muligens også designes for målrettet, skreddersydd ernærings- og treningsinformasjon, sier Qing Wang.

– Så vidt vi er kjent med er dette den første undersøkelsen som fokuserer på norske forbrukere og deres appbruk rettet mot helse, sier professor Bjørg Egelandsdal. Hun, Marije Oostindjer og Gro Amdam har veiledet Qing Wang.

Apper er relativt nytt og deres nytteverdi er lite undersøkt i de fleste land, selv om apper eskalerer i markedet og ble angitt til en global verdi på 250  milliarder i  2015. Alt tyder på at dette tallet vil øke.

NMBUs Professor Anne Sverdrup-Thygeson skriver om skog, skoghistorie og biologisk mangfold i siste utgave av Aftenposten Innsikt.

Råtten ressurs eller livsviktig levested? 
Noen tenker at trær som råtner i skogen, er sløsing med ressurser vi mennesker kunne brukt. Men det er viktig å være klar over at slike døde trær, og det yrende livet i dem, har en viktig rolle å spille i skogens økosystem. Visste du at en tredjedel av artene i skogen lever i dødt trevirke?

Les hele saken på Aftenposten sine sider her. 

Agria Forsikring har kåret hunden Joppe til Norges dyrehelt. Joppe jobber som terapihund på Bjørkelangen tannlegehelsesenter hvor han hjelper pasienter med tannlegeskrekk.

NMBU er det eneste stedet i Norge hvor man kan få formell kompetanse innen bruk av dyr til terapi eller andre helsefremmende aktiviteter for mennesket, såkalt dyreassistert terapi.

Christine Olsen.

Foto

Privat

Kontakt med hund kan bli en del av et behandlingsopplegg eller rehabilitering for en pasient. Dyr blir også brukt til å forebygge ulike helseproblemer og som pedagogisk verktøy.

Det er etterhvert god dokumentasjon på den positive helseeffekten av dyr-menneske interaksjoner.

- Vi ser gode resultater ved bruk av terapihund f.eks. på aldershjem. Pasientene demonstrerer høyere engasjement, de smiler mer, snakker mer - og når vi måler depresjonsnivået med psykomotoriske målemetoder ser vi det går ned, fortalte Olsen.

Hun sier dyr kan brukes som et supplement til vanlig behandling i situasjoner hvor mennesker har det ubehagelig og bidra til å få mennesker til å føle seg bedre, eksempelvis i fysioterapi, skolevesen, sykehus og eldreomsorg.

Les mer hos TV2 og se hele innslaget på God Morgen Norge her.

Hunder kan brukes som terapihund i behandling av mennesker. Årets dyrehelt, Joppe, hjelper pasienter med tannlegeskrekk.

Foto

Faksmile

Vi skriver 12. april og det første såkornet er allerede i bakken på Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet (NMBU). På av skiftene kjøres det nemlig et flerårig forsøk der man analyserer hvordan såtidspunkt og pakking av såbedet påvirker avlinga. Nettestedet norsklandbruk.no ble med professor Trond Børresen for å høre mer om prosjektet, og ikke minst hva de har funnet ut.

Les artikkelen og se video her

De siste hundre år har menneskelige aktiviteter hatt svært uheldige konsekvenser for Europas bier.
– Bier påvirkes sterkt av våre inngrep i landskapet, sier Markus Sydenham, doktorgradsstipendiat ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Leveområdene deres endres. De mangfoldige blomsterengene med mengder av nektar og pollen forsvinner og erstattes av kjedelige åkre, ubeboelige hus og uspiselig asfalt. I tillegg blir avstandene mellom områdene med mat større og veldig ofte fullstendig isolert fra hverandre.
– En del arter er allerede utdødd som følge av dette, kommenterer han.   

Bekymret for biene
Både fagmiljøer, organisasjoner og myndigheter bekymrer seg for bienes fremtid. Av de 208 artene registrert i Norge anses en fjerdedel som nær truet eller truet, og 6 prosent anses som utdødd. I denne sammenheng har regjeringen varslet at det skal lages en nasjonal strategi for bier og pollinering. 

Store effekter av klimaendringer

I tillegg til arealendringer, banker en annen stor utfordring på døren. En som forskerne foreløpig bare aner konturene av, nemlig klimaendringer.
– Vi forventer at klimaendringene vil ha til dels store innvirkninger på biene, sier Sydenham.
Eksempelvis vil så mange som 36 prosent av verdens humlearter antakelig oppleve svært store reduksjoner i leveareal som følge av disse (humler tilhører biefamilien Langtungebier, red. anm.).