Doktorgradsomtaler

Pellettering blir brukt i ei rekkje industriar for å gjere pulver lettare å handtere, lagre og transportere. I doktorgradsarbeidet sitt utvikla Prutha Nagaraja ein enklare metode for å føreseie korlei…

Doktorgradsarbeidet til Clémentine Isembart viser at mikrobiell nedbryting kan gi ein berekraftig måte å utnytte fjør på, eit rikeleg, men lite brukt biprodukt frå industrien. Forskinga hennar stadfes…

Doktorgradsarbeidet til Olumide Victor Onabanjo viser at kunstig intelligens kan bidra til å forklare hvorfor genetisk variasjon ikke forsvinner etter langvarig seleksjon.

Fastleger som fikk beskjed om at de hadde høye refusjonskrav, reduserte kravene sine. Jens Christian Haatvedt har i sin doktorgrad forsket på hvordan data, informasjon og kontroller påvirker fastleger…

Rottegift sprer seg lenger i økosystemet enn den er ment å gjøre. Ugler som lever i byområder er blant rovfuglene som er mest utsatt.

Vilde Vraalstads doktorgradsarbeid bidrar til å gjøre spektroskopiske «mat-scannere» mer robuste, slik at de kan brukes i stadig mer krevende anvendelser i industri og felt.

Ved å kombinere egnet byggsort, spesialtilpassede enzymer og styrt fôring viser doktorgradsarbeidet til Muhammad Ahmad hvordan norsk bygg kan utnyttes i langt større grad i slaktekyllingfôr.

Bønder får såfrø fra egne avlinger, lokale markeder, lokale frøbanker og kommersielle leverandører. Den nasjonale frøpolitikken tar ikke fullt høyde for dette.

For mange bondefamilier i Malawi er grønnsaker først og fremst en inntektskilde, og dernest mat. Samtidig varierer gevinstene betydelig som følge av store forskjeller i ressurser og muligheter.

De har forskjellig mager og fordøyelsesstrategier. Kyllingen knuser maten i en kraftig krås, grisen satser på enzymer og på å bruke tid på fordøyelsen. Likevel viser doktorgraden til Lucas Schmidt Bas…