Fastleger som fikk beskjed om at de hadde høye refusjonskrav, reduserte kravene sine. Jens Christian Haatvedt har i sin doktorgrad forsket på hvordan data, informasjon og kontroller påvirker fastlegers bruk av folketrygdens refusjonsordning.
Hvorfor er denne forskningen viktig?
Fastleger får refusjon fra folketrygden gjennom Helfo, og ordningen bygger på at legene selv melder inn riktige krav. Da er det viktig å vite hva som faktisk får kravene til å bli mer korrekte.
Forskningen viser at enkle tiltak kan påvirke atferden. Fastleger som fikk informasjon om at de hadde høye refusjonskrav, reduserte kravene sine. En nasjonal kontroll av e-konsultasjonskrav fant feil i drøyt 40 prosent av kravene, og fastleger som ble kontrollert, brukte e-konsultasjoner mindre i etterkant. Funnene viser at tiltak for kontroll og etterlevelse kan påvirke hvordan helseaktører bruker folketrygdens refusjonsordninger.
Hva var målet med doktorgradsarbeidet ditt?
Målet har vært å undersøke hvordan data, informasjonstiltak og kontroller påvirker hvordan fastleger bruker folketrygdens refusjonsordning.
Hva er de viktigste resultatene dine?
Avhandlingen består av fire artikler.
Den første artikkelen er en casestudie av hvordan Helfo har strukturert, kvalitetssikret og gjort store datamengder tilgjengelige for kontrollformål. Den viser hvor mye arbeid som kreves for å bruke dataene trygt og i tråd med personvernregelverket. Dette arbeidet er grunnlaget for alle analysene og tiltakene i prosjektet.
Den andre artikkelen undersøker et informasjonstiltak i vedtaksbrevene fastleger får når de mottar utbetaling fra Helfo. Kommuner og bydeler ble randomisert. Fastleger blant de 15 prosent med høyest refusjoner fikk enten en synlig boks med beskjed om at de hadde høy refusjon og en oppfordring til å rapportere riktig, eller en nøytral beskjed om utbetalingen. I gruppen som fikk boksen, falt refusjonskravene med 4,6 prosent over ni måneder. Effekten var størst for takstkoder der Helfo ofte finner feil, og sterkest blant yngre og kvinnelige fastleger.
Den tredje artikkelen bygger på en nasjonalt representativ kontroll av e-konsultasjonskrav som Helfo gjennomførte i 2023. Kontrollen fant feil i drøyt 40 prosent av kravene. Feilandelen var langt høyere når Helfo refunderer egenandelen enn når pasienten selv betaler den. Helfo mener at en betydelig andel av de underkjente regningene kunne vært godkjent som enkle pasientkontakter, som gir et vesentlig lavere honorar. Artikkelen viser «oppkoding» i en norsk kontekst, altså bruk av en høyere honorert takst enn det som er riktig.
Den fjerde artikkelen studerer feilbruken i kontrollen nærmere. Den viser at det å bli kontrollert gir varige atferdsendringer. Bruken av e-konsultasjoner falt blant leger som ble kontrollert, og den langsiktige effekten var størst blant dem som fikk regningen underkjent. Studien viser også «nedkoding»: fastlegen bruker en lavere honorert takst enn den som kunne vært brukt. Nedkoding er mer vanlig når pasienten selv betaler egenandelen enn når Helfo betaler den.
Hvilken betydning kan forskningsarbeidet ditt få for fagområdet og i en større sammenheng?
Det er viktig for offentlige virksomheter å vite hvordan informasjon, veiledning og kontroller påvirker dem som mottar offentlige refusjoner. Resultatene kan hjelpe Helfo med å forstå hvordan slike tiltak påvirker helseaktørers bruk av folketrygdens refusjonsordninger.
Forskningen viser også hvordan analyse av store datamengder, informasjon til helsepersonell og målrettede kontroller kan brukes sammen for å gjøre kontroll og etterlevelse mer treffsikker.
FAKTA:
Jens Christian Haatvedt
Utdanning: Master i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo
Hjemsted: Moss, Norge
Doktorgrad: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Nåværende arbeidsgiver: Helfo
Tittel på avhandlingen:
Norsk: Et teoretisk perspektiv på handlingsrommet for overvåking og håndhevelse i utformingen av betalingssystemer
Engelsk: A theoretical perspective on the scope for monitoring and enforcement in the design of payment systems
Hovedveileder: Annette Alstadsæter
Medveileder: Oddbjørn Raaum