Hopp til hovedinnhold

Forskeren som fikk Google på tråden

Av Silje-Marie Tunes Huse

Vilde Leipart, ceremonial marking of new doctors, 2023.
Vilde Leipart, vinneren av Alf Bjørseths inspirasjonspris 2023.Foto: Tommy Normann

Hun er postdoktor, har vunnet inspirasjonspris og blitt anerkjent av selveste Google DeepMind. Veien dit har vært sammensatt, og det hele startet med noen bier på NMBU.

Når vi slår av en prat med Vilde Leipart, sitter hun i New York og jobber med et prosjekt i samarbeid med Columbia University. Hun har allerede klart å skape seg en imponerende, internasjonal karriere kun få år etter hun var ferdig med doktorgraden sin.

Veien inn i akademia

Vildes studieløp begynte på UiO med en bachelor i molekylærbiologi og biologisk kjemi. Med en bachelor i lomma, dro hun til NTNU for å ta en master i molekylær medisin. Men, å gå rett videre til en doktorgrad viste seg å være mer utfordrende enn forventet.

- Jeg hadde jo lyst å fortsette på en doktorgrad med en gang. Men det var ikke noen muligheter akkurat da, sier Vilde.

Hva gjorde du da?

- Jeg endte opp med å jobbe fulltid i en jobb jeg hadde hatt ved siden av studiene, og det var en fin mulighet til å få mer arbeidserfaring, men merket fort at jeg ønsket å jobbe med noe som var mer faglig relevant, konstaterer Vilde.

Hun lengtet tilbake til akademia. Til forskning og oppdagelser. Da kom hun over en stipendiatstilling på NMBU i økologi og naturforvaltning. Etter å ha vært på intervju og møtt veilederen, var Vilde solgt. Utlysningen bød på noe helt nytt midt i alt det kjente, nemlig bier.  

Et dypdykk i bienes biologi

Vilde hadde aldri vært borti honningbienes biologi før. Det var et helt nytt felt, men det å kombinere homologi-modellering (som Vilde skrev master om) med bier var ikke bare spennende.

- Det var en perfekt match, sier Vilde med et smil.

Å forske på biene betydde å lære alt hun kunne for å ta vare på insektene. På NMBU finnes det til og med et birøkter-emne du kan ta.

Var du mye sammen med biene?

- Jeg måtte jo lære å håndtere dem. Jeg forsket spesifikt på et protein i biene, så jeg lærte for eksempel hvordan man tar blodprøver fra en bie. Det finnes ulike hensyn man skal ta, og man får ikke nødvendigvis så mye blod akkurat, men nok til det man trenger.

Doktorgraden til Vilde omhandlet proteinet vitellogenin. Hun laget en modell av selve proteinet for å forstå hvordan proteinet påvirker honningbias helse.

For å lage modellen av vitellogenin, brukte Vilde kunstig intelligens. Det gikk ikke ubemerket hen.

Om du vil dykke dypere ned i Vildes doktorgrad, kan du klikke deg videre her.

Internasjonal oppmerksomhet og inspirasjonspris

Google AlphaFold er et kunstig intelligent verktøy laget av Google DeepMind, som har som formål å predikere proteinstrukturer. KI-verktøyet revolusjonerte måten man predikerer proteiner på, og nyskapningen gjorde at programmererne bak AlphaFold vant nobelprisen.

Hva brukte du AlphaFold til?

- Da DeepMind slapp AlphaFold slang jeg meg med på det og predikerte proteinstrukturen til vitellogenin ved hjelp av verktøyet, forteller Vilde.

Da hun publiserte funnene på nettet i oktober 2021, visste hun ikke at Google snart skulle ringe. Noen fra Googles kommunikasjonsteam synes forskningen til Vilde var spennende, og de ønsket å bruke arbeidet hennes som et eksempel på hvordan AlphaFold kan ha en positiv påvirkning på denne type forskning.

- I de senere årene har vi sett en eksplosjon i bruken av AlphaFold. Forskere bruker det til alt fra plastikk til enzymer og kreftforskning.

Ikke bare ble Vildes forskning vist frem av Google, hun ble også tildelt Alf Bjørseths inspirasjonspris for doktorgradsavhandlingen sin.

- Det var kjempekult. Det er veldig gøy å få den annerkjennelsen fra NMBU. Det gjør jo at man ønsker å fortsette med prosjektet sitt, sier Vilde.

Beekeeping or apiculture, care of the bees, working hand on honey, apiary (also bee yard) with beehives and working beekeepers in australian outback, honey bee on the honeycomb or flying home.

En voksende forskerkarriere med «Boosting the Bee»

I dag jobber Vilde som postdoktor (en forskningsfokusert jobb etter endt doktorgrad). Hun fikk stillingen i 2023, etter at veilederen fra doktorgraden hennes fikk midler til å drive med et nytt forskningsprosjekt. I løpet av få år har hun vært så heldig å ha to utenlandsopphold: ett i London, og ett i New York.

Det viser bredden av forskningsmiljøet. Å være forsker innebærer ofte samarbeid på tvers av land og kontinenter. Man danner seg et nettverk som ruster deg som forsker, men det gjør også at man får gode sparrepartnere og diskusjoner. 

Som postdoktor jobber Vilde videre med biene, med utgangspunktet i doktorgraden hennes. Prosjektet heter «Boosting the Bee», og stiller spørsmål til hvordan vitellogenin fungerer. Det vil si at hun må kartlegge strukturen av proteinet, noe hun har kommet ganske langt med takket være AlphaFold.

Om du vil lese mer om prosjektet til Vilde kan du klikke her.

Fra skoleglede til forskningsdriv

Hvorfor ville du jobbe med nettopp forskning?

- Jeg har alltid vært interessert i biologi. Det var det morsomste faget på skolen og jeg kunne ikke stoppe å være nysgjerrig på hvordan ting hang sammen, sier Vilde.

Det var ikke nødvendigvis slik at hun alltid tenkte å bli forsker. Det var en stilling som ble mer og mer relevant gjennom studieløpet hennes. Det beste med masteren, ifølge Vilde, var å kunne jobbe med prosjektet, å analysere svarene, sette de sammen og se det helhetlige bildet.

- Det var jo det som var det beste med masteren. Når jeg sa det til andre fikk jeg til svar at jeg burde gå videre med en doktorgrad, sier Vilde.

- Om du er interessert i å lære nye ting og liker prosessen med å skrive masteroppgaven, så kan forskning være noe for deg.

Den (a)typiske arbeidshverdagen

Vilde forklarer at det er hun selv som legger opp hvordan arbeidsdagen skal se ut. Den varierer fra dag til dag. Selvfølgelig følger ulike administrative oppgaver med, selv i forskningen, men så kan hun plutselig være på konferanser, hente ut nye prøver, analysere data og mye mer.

- Så har jeg et arbeidsmiljø rundt meg som er veldig fint, sier Vilde.

Den sosiale biten under doktorgraden og som postdoktor har vært veldig fin. På fakultetet for miljøvitenskap og naturforvaltning, som Vilde tok doktorgraden sin, hadde de også et buddyprogram.

- De som var der under doktorgraden min var jeg veldig god venn med, og de var superviktige for trivselen, forklarer Vilde.

Å ta en doktorgrad handler ikke bare om å bli forsker eller jobbe på universitetet. Det er en sterk inngangsbillett til jobb i næringslivet, enten du ser for deg en karriere som leder, konsulent, spesialist eller kanskje ønsker å starte noe eget. Mange med doktorgrad går også inn i spennende roller i offentlig sektor, hvor de jobber som rådgivere, analytikere eller prosjektleder. Kompetansen du bygger opp gjennom forskerutdanningen er etterspurt i flere bransjer, noe som gjør det aktuell langt utover bare akademia.

Er du nysgjerrig på en forskerkarriere?

Vilde deler noen tanker med de som er interessert i å vite mer om en karriere innen forskning.

- Du må være interessert i prosessen rundt forskning. Det er du som er driveren av prosjektet ditt, så det er viktig at du har en god dose motivasjon. Du må rett og slett nerde litt da, ler hun.

Hvis du kjenner deg igjen i å være nysgjerrig og liker å fordype deg i et tema, kan forskning faktisk være noe for deg! Du kan lese mer om hva en forskerutdanning innebærer på NMBU ved å klikke deg videre her.

Publisert - Oppdatert