– Status, aktiviteter og resultater det siste året.
earthresQue SFI årsrapport til Forskningsrådet, "earthresQue Annual Report 2023", er publisert og kan leses her.
Under kan du lese mer om noen av aktivitetene og resultatene fra det siste året:
Gjenvinning av mudringsmasser
earthresQue har testet behandling av 100 tonn sedimenter fra mudring i Borg Havn utenfor Fredrikstad i jordvaskeanlegget til AF Decom på Nes. Mudringssedimentene fra Glomma inneholder ca 50% sand, en verdifull ressurs som kan redusere behov for uttak av sand fra sandtak.
For å optimalisere vaskeprosessen ble det tilsatt grovere masser for å oppnå god renseeffekt, masser som blir gjenbrukt etter behandling. Dette er første gang metoden testes i stor skala på mudrede sedimenter i Norge.
Sammenliknet med forurenset grunn på land nær de store byene, var innholdet av miljøgifter beskjedent, men det som var der ble oppkonsentrert i filterkaka. Filterkaka består av silt og leire og vanninnholdet reduseres i en filterpresse. Mulighet for gjenvinning av denne leirholdige fraksjonen følges opp videre.
Bildekarusell: SFI earthresQue har studert mulighetene for gjenvinning av mudringsmasser til bruk i nye produkter og til naturrestaurering av våtmarksomårdet Øra i Fredrikstad.
Les mer om testbehandling av bunnsedimenter hos AF Decom på Nes Miljøpark.
Gjenbruk av masser som deponidekke
earthresQue har etablert et pilotprosjekt på NOAHs deponi på Langøya. Der har tørrskorpeleire blitt erstattet med filterkake som topptetting. Tettelaget sikrer at vann ikke infiltrerer ned i det deponerte avfallet. På denne måten kan vi erstatte bruken av ny, jomfruelig leire, med en massefraksjon som uansett må leveres på deponi.
For å beskytte tettelaget mot erosjon og frost, legges 2 meter med masser oppå tettelaget. Vi har forsøk med bruk av tunnelboremaskinmasser, et overskuddsmateriale fra tunnelprosjekter, som kan spare miljøet for annet masseuttak. Videre gjøres en ny type bærekraftstudier av bruken av alternative masser gjennom livssyklusanalyser der også arealbruk inkluderes.
Tildekking av avsluttede deler av deponiet på Langøya med massefraksjoner som i dag anses som avfall, gir nyttig praktisk erfaring som kan deles med andre deponier i avslutningsfasen.
Massefraksjonene som testes er filterkake, som er restfraksjon fra jordvaskeanlegg, og kalksementstabilisert leire, restprodukt fra byggeprosjekter i områder med bløt leire. Design av beskyttelseslag over tettelaget testes i stor skala, blant annet bruk av tunnelboremaskinmasser. Resultater fra pilottestene benyttes i nytt design for framtidig deponitoppdekke av brukerpartnere NOAH og Innherred Renovasjon.
Bildekarusell: Forskning og industri samarbeider i flere prosjekter på NOAHs deponi på Langøya. Målet er å finne nye, sirkulære løsninger som sikrer tette deponier og gjenbruk av overskuddsmasser, som ellers havner på massetipp og deponi.
Les mer om prosjektene på Langøya.
Bedre overvåkning av avsluttede deponier
Prosjektet med å sanere gamle deponimasser fra Slettebakken i Bergen kommune, partner i earthresQue, vant Miljøringenprisen for 2023 for sitt pionerarbeid på dette i Norge.
I earthresQue har vi utført geofysiske målinger på Slettebakken og andre nedlagte deponier. Dette viser gode muligheter for å kartlegge utbredelse av deponerte masser. Resultatene må kvalitetssikres mot fysiske grunnundersøkelser, men boring i slike masser kan være forbundet med risiko for utilsiktet utslipp av metangass og at boringer lager åpninger gjennom naturlige tettelag for vann under deponerte masser. Å redusere behovet for denne typen undersøkelser er derfor viktig.
I earthresQue-rapporten Rensing av sigevann og forslag til metoder som bør dokumenteres bedre levert Miljødirektoratet, beskrives metodikk for hvordan man bør vurdere utslipp av sigevann ut fra dagens kunnskap om sigevannsforurensninger og gjeldende rammebetingelser. Arbeidet har blitt presentert for miljøforvaltningen, brukerpartnere og i ulike fagfora i 2023.
Flere deponieiere i earthresQue har som følge av senterdeltagelse installert utstyr for kontinuerlig overvåkning av sigevannskvalitet og mengde. Dette er svært nyttig, og gir et mye bedre totalbilde av deponiets bidrag til vannkvalitet i nærområdene enn punktmålinger slik praksis er i dag.
En av sensorene som testes analyserer for nitrat. Kunnskap om variasjon i tid, og vannkvalitetsparametere som nitrat gir nye muligheter for bedre kontroll med renseanlegg. Det er også flere brukerpartnere som nå vurderer nye renseløsninger både for sigevann og passiv oksidasjon av metangass i mikrobielt reaktive topplag.
Bildekarusell: Arbeid med nedlagte deponier – Slettebakken, det første deponiet i Norge som blir gravd opp og sortert på stedet, og Kjørbekk i Skien.
Les mer om arbeidet på Slettebakken avfallsdeponi i Bergen.
Les mer om prosjektet på Kjørbekk.
Bedre testmetoder for utlekking fra overskuddsmasser
Foreløpige resultater fra laboratorieforsøk der vi måler utlekking av naturlige metallforekomster i berg, viser at utlekkingsforsøk, der prøvene som er knust til ulike størrelser blir satt i vann gir et riktigere bilde av forurensningspotensialet fra disse bergartene, enn dagens praksis med å bestemme total konsentrasjon, altså hvor mye som finnes i berg-prøven. Jo mer knust, jo større er utlekkingsfaren.
Resultat fra laboratorie- og felttester viser at teknisk kvalitet og potensiell risiko for utlekking av miljøgifter fra overskuddsmasser kan avdekkes på en god nok måte. Dermed kan opphørskriteriene for avfall tilfredstilles.
Deler av aktiviteten er et samarbeid med Bærum Ressursbank.
Tryggere håndtering av syredannende berg
Dagens metoder for å avdekke syreutlekkingspotensiale basert på analyse av totale svovelkonsentrasjoner, visuell vurdering av forvitringstilstand i bergarten, og en temperaturtest med hydrogenperoksid, gir svært varierende og usikre resultater. Dette medfører at behov for deponering og håndtering av syredannende berg kan være basert på feil grunnlag.
Syredannelse i deponier uten tilstrekkelig sikring mot vanngjennomstrømning har gitt svært sure bekker, spesielt i Agder. Vi jobber videre med å forbedre metoder for testprosedyrer, karakterisering og tiltak i felt.
Lindum og NOAH jobber med nye løsninger for å lagre syredannende masser, og vi har kartlagt kunnskapsbehovene til den videre forskningsplanen. Vi har kartlagt ulike bufrende materialer som kan være aktuelle for NOAH og Lindum. earthresQue vil undersøke hvilken effekt komprimeringen og lagringen av en kombinasjon syredannende og bufrende materiale, har på oksygentilgang og vannledningsevne i massene.
Nytt fagsamarbeid om PFAS-utfordingen
Innenfor tema PFAS rensing har vi utvidet faggruppen på NMBU til å inkludere Fakultet for realfag og teknologi (REALTEK) som har spesialkompetanse på ulike renseteknologier. De har også pilotskala renseteknologi som vi kommer til å øke bruken av fremover.
Med dette samarbeidet utvider vi også tilgangen til masterstudenter og potensiale for innovative løsninger. Data fra pilotanlegg og labforsøk benyttes til å forbedre brukerpartneres metodikk og dermed øke kost-effekt av tiltak og forhindre forurensning i framtiden.
Rapport: Konsentrasjoner av PFAS i jord påvirket av diffust spredt PFAS-forurensning.
Rollespillet Bærekraftsriket
Det innovative rollespillet Bærekraftsriket er utviklet i earthresQue for å formidle hvordan sirkulær økonomi kan fungere i praksis. Studenter eller elever skal representere ulike aktører som må løse et miljøproblem i fellesskapet.
Løsningen på miljøutfordringen kan potensielt også være en sirkulær løsning der et avfall blir benyttet som et produkt. For å lykkes må løsningen ivareta hensyn til klima, biodiversitet og økonomi, noe som gjenspeiler kompleksiteten som ligger bak sirkulære løsninger.
Rollespillet gir deltakerne sjansen til å utfordre sine egne perspektiver, interagere med andre, og legger grunnlaget for konstruktiv optimisme for fremtiden.
earthresQue er et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) finansiert av Norges forskningsråd og partnere. Senteret vil utvikle teknologier og systemer for bærekraftig håndtering og behandling av avfall og overskuddsmasser.