<p>I Nordfjella har villrein og sau beitet side om side i mange år. Men etter at skrantesyke ble funnet hos reinsdyr i den ene av to soner i fjellområdet i 2016, har myndighetene skutt alle villreinene i denne sonen, i et forsøk på å utrydde sykdommen.</p>
<p>Området er satt i karantene og skal være tomt for reinsdyr i fem år. Men fortsatt kan det være smitte i jorda og miljøet. Og fortsatt beiter tusenvis av sauer der. Er det trygt?</p>
<p>Mattilsynet er svært bekymret for spredning av smitte. De ba tidlig i år Landbruks- og matdepartementet om å forby bruk av saltsteiner i Nordfjella.</p>
<p>Dette er steiner som småfebønder setter ut for å holde sauene samlet, og de fører til ansamlinger av både sau og hjortedyr. Mattilsynet ønsker å begrense muligheten for at sauene eventuelt kan ta med seg smitte ut av området.</p>
<h3>Dødelig og smittsom</h3>
<p>– Det har aldri vært påvist skrantesyke i Norge eller i Europa før det oppsto i Nordfjella, sier Cecilie Ersdal som er førsteamanuensis ved NMBU Veterinærhøgskolen sin avdeling i Sandnes.</p>
<p>Ersdal leder et forskningsprosjekt om skrantesyke der målet er å lære mer om sykdommen og å finne ut om sauene som fortsatt beiter i Nordfjella, kan være utsatt for smittefare.</p>
<p>– Skrantesyke er en prionsykdom. Prionsykdommene oppstår når de normale prionproteinene, som finnes naturlig hos alle pattedyr, forandrer form. Vi sier at de feilfoldes, og de kalles da prioner. Prionene hoper seg opp og angriper hjernen, og det fører til dødelige nevrologiske og mentale forstyrrelser, forklarer Ersdal.</p>
<p>Det finnes ulike typer prionsykdommer hos dyr og mennesker. De mest kjente er kugalskap, skrapesyke hos sau og geit, skrantesyke hos hjortedyr og Creutzfeldt-Jakobs sykdom hos mennesker. Felles for dem er at de alle er dødelige.</p>
<p>Skrantesyke og skrapesyke er dessuten svært smittsomme.</p>
<p>– Reinsdyr med skrantesyke skiller ut smittsomme prioner i blant annet urin og avføring. Prionene er hardføre og brytes sakte ned i miljøet. Dermed kan prionene bli liggende i jorda og smitte andre reinsdyr, forklarer Ersdal.</p>
<p>[[{"fid":"22723","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Etter at skrantesyke ble funnet hos reinsdyr i den ene av to soner i Nordfjella i 2016, har myndighetene skutt alle villreinene i den ene sonen, i et forsøk på å utrydde sykdommen. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Shutterstock","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"1":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Etter at skrantesyke ble funnet hos reinsdyr i den ene av to soner i Nordfjella i 2016, har myndighetene skutt alle villreinene i den ene sonen, i et forsøk på å utrydde sykdommen. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Shutterstock","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"1"}}]]</p>
<h3>Kan sauer bli syke?</h3>
<p>Men hva så med sauene?</p>
<p>Utgangspunktet for forskningsprosjektet er at det er cirka 70 000 sauer som beiter i Nordfjella. Sauene har hatt mange kontaktpunkter med reinsdyrene og kan derfor også ha fått i seg disse prionene.</p>
<p>– Prionsykdommene har en sterk artsbarriere. Det vil si at de nesten aldri smitter mellom ulike arter. Derfor vurderer myndighetene det som trygt å la sauene fortsette å beite der. Men selv om artsbarrieren er stor, kan vi ikke utelukke at sykdommen kan smitte mellom arter, forklarer Ersdal.</p>
<p>Hun forteller at det tidligere er gjort noe begrenset forskning i USA som har vist at skrantesyke kan overføres til sau dersom smitten gis direkte i hjernen. Det er ikke tidligere undersøkt om sauen også kan bli smittet via fordøyelseskanalen som er den naturlige smitteveien.</p>
<p>– Vi vil finne ut om det er slik at sauene kan ta opp i seg de smittsomme prionene som reinsdyrene har skilt ut. Og så lurer vi på om de i så fall bare bærer dem med seg og skiller dem ut igjen uten selv å bli syke, eller om de også kan bli syke, forklarer Ersdal.</p>
<p>[[{"fid":"41839","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"– Vi ønsker ikke at denne sykdommen skal spres til andre områder av Norge, og derfor er det viktig å finne ut om sauen kan være smittebærer, sier Cecilie Ersdal. Her i saufjøset. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Camilla Wiik Gjerdrum","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"2":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"– Vi ønsker ikke at denne sykdommen skal spres til andre områder av Norge, og derfor er det viktig å finne ut om sauen kan være smittebærer, sier Cecilie Ersdal. Her i saufjøset. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Camilla Wiik Gjerdrum","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"2"}}]]</p>
<h3>Sauen som smittebærer</h3>
<p>Hvis sauen ikke selv blir syk, kan den likevel utgjøre en trussel for reinsdyr og andre hjortedyr gjennom å være smittebærer. Artsbarrieren forhindrer ikke at dyr som er nær beslektet, kan smitte hverandre.</p>
<p>Prionsykdommen skrapesyke smitter lett mellom sau og geit, og i USA og Canada har skrantesyken smittet mellom ulike hjortedyr.</p>
<p>– Sauene som beiter i Nordfjella, kan bli flyttet til nye beiteområder. Hvis de har med seg prioner i avføringen, kan de skille dem ut i det nye området. I teorien kan da andre hjortedyr plukke dem opp og bli syke, sier Ersdal.</p>
<p>Mennesker som besøker karanteneområdet må vaske sko og støvler grundig før de forlater området for å unngå at de tar med seg smitte. Men når sauene forlater sommerbeite, vet vi ikke hva de tar med seg.</p>
<p>– Vi ønsker ikke at denne sykdommen skal spres til andre områder av Norge og derfor er det viktig å finne ut om sauen kan være smittebærer, sier Ersdal.</p>
<h3>Bruker viltkamera og GPS</h3>
<p>Forskningsprosjektet består av fire delstudier med mange forskjellige undersøkelser for å finne ut mest mulig om sykdommen. Forskerne utfører blant annet kontrollerte smitteforsøk på sauer og gjør laboratoriestudier av prionproteiner fra ulike arter.</p>
<p>En annen viktig del av prosjektet er å undersøke tarmvev fra sauer som har beitet i Nordfjella. I tillegg bruker de kameraer som er satt opp ved saltsteinene som både reinsdyrene og sauene har brukt. Kameraene ble satt opp før området ble underlagt karantene, slik at de kunne følge med på adferden til dyrene.</p>
<p>– Vi har også GPS-data fra reinsdyr som gjør at vi kan studere bevegelsene deres. Vi håper også å få slike data fra sau i området. Da kan vi undersøke hvor stor grad av overlapping det har vært mellom artene. Det kan si oss noe om risikoen for at sauene kan ha tatt opp prioner fra miljøet. Vi analyserer også jordprøver fra gamle saltsteinsplasser i områder hvor vi vet at det har vært mye rein, forteller Ersdal.</p>
<h3>Risiko for mennesker</h3>
<p><em>– Dersom undersøkelsene viser at skrantesyken lar seg overføre til sau. Hva kan det ha å si for oss mennesker som spiser både reinsdyrkjøtt og sauekjøtt?</em></p>
<p>– Det er ingenting som tilsier at mennesker kan bli smittet av skrantesyke. I Nord-Amerika har de hatt en tilsvarende sykdom hos hjortedyr i mange år uten at det har smittet til mennesker, sier Ersdal, men legger til at de ikke kan fullstendig utelukke det.</p>
<p>– Alle prionsykdommer kan potensielt overføres til mennesker. Artsbarrieren er stor, men i teorien lar de seg overføre. Dessuten har skrantesyken i Norge oppstått hos en annen art enn i Nord-Amerika, så kanskje finnes det ulike varianter av sykdommen. Derfor må vi utforske alle mulige problemstillinger, forklarer hun.</p>
<h3>Føre var-prinsippet</h3>
<p>I Storbritannia oppdaget de på midten av 1990-tallet at kugalskap kunne smitte til mennesker gjennom kjøttprodukter.</p>
<p>– I Storbritannia trodde man jo at det var trygt å spise biff fordi kugalskap ikke kunne la seg overføre til mennesker. Men det viste seg jo å ikke være sant. Kugalskapen utløste den forferdelige sykdommen variant Creutzfeldt-Jakobs sykdom (vCJD) hos noen unge mennesker, og de døde, forteller Ersdal.</p>
<p>– Nettopp på grunn av det som skjedde i Storbritannia, har vi en føre var-holdning når det kommer til prionsykdommer, selv om det er svært usannsynlig at vi kan bli smittet, sier Ersdal.</p>
<h3>Nordfjella som beiteområde</h3>
<p>Forskningsprosjektet har vært i gang i omtrent et år, men fortsatt vil det ta tid før forskerne har noen endelige resultater. Prosjektet skal gå enda tre år fram i tid, og enn så lenge beiter fortsatt sauene i Nordfjella.</p>
<p>– Det er så mye vi ikke vet om skrantesyke hos reinsdyr siden det er en ny sykdom i Europa. Derfor er det svært viktig at vi gjør grundige undersøkelser for å lære mest mulig om sykdommen og for å hindre at den sprer seg. Det er viktig å få svar på om sauen kan bli smittet. Det dreier seg om forvaltning og om hvorvidt Nordfjella fortsatt kan brukes som beiteområde, sier Ersdal.</p>
<p><em>Det er mye mer som påvirker god helse enn hva vi kanskje er klar over. I artikkelserien <a href="mm/29298">"Helseeffekter"</a>, som også publiseres hos <a href="https://forskning.no/dyresykdommer-husdyr-nmbu-norges-miljo-og-biovitenskapelige-universitet/kan-skrantesyke-hos-rein-spre-seg-til-sau/1607035">Forskning.no </a>og <a href="https://www.nationen.no/nyhet/frykter-skrantesyke-kan-spre-seg-fra-rein-til-sau/">Nationen</a>, ser vi på hvordan vi må se på samspillet mellom mennesker, dyr, miljø, mat og smitte hvis vi forstå og løse noen av de største helseutfordringene vi står overfor.</em></p>
<div class="factbox"><div id="factbox-1607069" class="column factbox large-8 small-12 floatLeft "><div class="content bg-gray-light "><div class="fact ">
<ul><li>Forskningsprosjektet <span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Reindeer CWD prion ecology: risk of dissemination by sheep</span> er et samarbeid med mellom NMBU Veterinærhøgksolen, Veterinærinstituttet og Norsk institutt for naturforskning i Trondheim.</li></ul>
<p>Prosjektet er finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.</p>
<p>Det er også flere internasjonale partnere involvert: Scuola Internazionale Superiore di Studi Avanzati – SISSA (Italia), CIRCCS Foundation Carlo Besta, Neurological Institute (Italia), Colorado State University (USA) og University of Calgary (Canada)</p>
</div></div></div></div>

shutterstock_117607555.jpg

Kan skrantesyke hos rein spre seg til sau?


<p>Menneskeheten står overfor en kolossal utfordring: mer enn en fjerdedel av verdens pattedyrarter er utrydningstruet. Hvordan møte denne på best mulig vis? Ideelt sett burde vi da vite hvilke arter som er sårbare for hvilken type trusler, og hvordan vi mest effektivt kan redusere tapet av artsmangfoldet. Utfordringen er at mange arter er sjeldne og lite forsket på, og vi mangler en god forståelse av hva som påvirker deres sårbarhet.</p>
<p>Et nytt NMBU-koordinert prosjekt skal fylle dette kunnskapshullet ved å benytte seg av en helt enestående mulighet og banebrytende statistiske analyser.</p>
<h4><strong>Millioner av bilder</strong></h4>
<p>Den unike muligheten kommer i form av over 3,4 millioner bilder fra viltkameraer. Disse bildene er fra tropiske skoger over hele kloden, og resultatet av et enormt systematisk arbeid over mange år.</p>
<h4><strong>Hva kjennetegner sårbarhet?</strong></h4>
<p>Resultatene fra disse kameraene er bilder av 244 pattedyrarter, hvorav de fleste er sky og lite forsket på. Disse bildene, sammen med banebrytende statiske analyser og økologisk teori, vil gjøre det mulig for forskerne å dechiffrere eksakt hva som gjør arter sårbare.</p>
<p>– Vårt hovedmål er å forbedre menneskehetens forståelse for hva som gjør arter sårbare for utryddelse, og bedre kunne forutsi hvilke arter som er spesielt utsatt, sier prosjektleder og professor Douglas Sheil.</p>
<h4><strong>Massiv systematisering</strong></h4>
<p>Ved å bruke nye analytiske tilnærminger skal Sheil sitt team utforske mønsteret av lokale artsutryddelser og re-koloniseringer, samt hvor og når dyrene er aktive.</p>
<p>– Vi skal systematisere hvor dyrene finnes og hvilke aktivitetsmønstre de har på en måte som aldri før har blitt gjort, kommenterer han.</p>
<h4><strong>Enklere andre gang?        </strong></h4>
<p>Forskerne skal undersøke hvordan arter responderer på lokale forhold og trusler, og bestemme hvilke metoder som er best til å forutsi utryddelser. En sentral hypotese, «the extinction filter hypothesis», er at artenes forhistorie vil hjelpe.</p>
<p>– Enkelt sagt er idéen at arter vil være mer motstandsdyktige mot trusler og dårlige forhold dersom de har overlevd lignende prøvelser før, forklarer Sheil.</p>
<p>Forskerne skal teste denne hypotesen, sammen med flere andre, for å utvikle bedre metoder til å forutsi hvilke arter som er sårbare for hvilke trusler, og under hvilke omstendigheter.</p>
<p>Prosjektet skal ikke bare benytte seg av et stort nettverk av data, men også kompetanse.</p>
<p>– Vi har ambisiøse mål: vi skal øke vår forståelse av og evne til å forutsi arters sårbarhet på banebrytende vis. Prosjektet skal bidra med både vitenskapelig kunnskap og råd til forvaltningen, avslutter han.</p>
<p> </p>
<div class="factbox">
<h4><strong>[[{"type":"media","fid":"32614","view_mode":"nmbu_lite_bilde","link_text":null,"attributes":{"class":"media-element file-nmbu-lite-bilde","data-delta":"1"},"fields":{}}]]</strong></h4>
<h4><strong>Om prosjektet: </strong></h4>
<p><strong>Full tittel:</strong> Empty forests and extinction filters</p>
<p><strong>Finansiering:</strong> Norges Forskningsråd, Forskerprosjekt, FRIPRO</p>
<p><strong>Varighet:</strong> 2020-2023</p>
<p><strong>Budsjett:</strong> 11,6 MILL NOK</p>
<p><strong>Koordinator:</strong> NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet</p>
<p><strong>Partnere:</strong> Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), Rice University (Texas, USA), Museo delle Scienze (Trente, Italia), IUCN (Sveits), Organzation for Tropical Studies (USA) </p>
</div>

Drupal 7 link

shutterstock_161805827-jaguar.jpg

Hva driver arters utryddelse?


<p>Verdens tropiske skogressurser er under press. Spesielt nedbørsfattige skoger er truet, og millioner av verdens fattige og mest marginaliserte mennesker er avhengige dem. Globalt er nedbørsfattige tropiske skoger er blant de mest truede og forsømte økosystemene.</p>
<h4>Konstant trussel</h4>
<p>Nedbørsfattige, tropiske skoger forekommer i tropiske regioner hvor det er flere måneder med alvorlig eller total tørke. Dette er et vanlig trekk i landskapene i de fleste land i Afrika sør for Sahara, inkludert Etiopia.</p>
<p>– Nedbørsfattige skoger og økosystemtjenestene de produserer er under konstant press på grunn av både naturlige- og menneskeliginduserte faktorer, sier prosjektleder og forsker Meley Mekonnen Rannestad.</p>
<h4>Fylle kunnskapshullene</h4>
<p>Et nytt NMBU-koordinert prosjekt skal å fylle viktige kunnskapshull om Etiopias nedbørsfattige skoger.<br>– Prosjektet er en respons på det store behovet for en integrert politikk- og forvaltningsmetodikk. Det er også behov for verktøy som kan gi beslutningsstøtte, og kan medvirke til en motstandsdyktig og bærekraftig utnyttelse av de nedbørsfattige skogenes økosystemtjenester og ressurser, sier Rannestad.<br>Prosjektet skal produsere viktig ny kunnskap, og bruke data, modeller og anvendte metoder for å integrere forskning, policy og praksis.</p>
<h4>Utvikle beslutningsstøtte</h4>
<p>– Hovedmålet vårt er å bidra til å designe ett analytisk rammeverk og utvikle et databasert beslutningsstøtteverktøy som legger grunnlag for en bærekraftig forvaltning av disse skogene. Konsekvenser og effekter av klimaendringene vil bli spesielt vektlagt, sier Rannestad.</p>
<p>Forskerne skal undersøke markedspriser- og forhold, og bakenforliggende årsaker til avskoging og skogforringelse i området. De skal også undersøke størrelsen og innretningen for potensielle effekter av klimaendringer, både på skogen og menneskene som er avhengige av den.</p>
<p>Videre skal de estimere potensialet for å redusere de samfunnsøkonomiske konsekvensene av forandringer som skyldes klimaendringer. Dette skal de gjøre ved å undersøke forskjellige kombinasjoner av politiske virkemidler og skogforvaltningsmessige tiltak.</p>
<p>– Vi skal se på avveininger og potensielle synergier mellom skogbaserte tiltak rettet mot å minske effektene av klimaendringer, og tilpasse seg dem. Alt innenfor et rammeverk basert på bærekraftig utnyttelse og forvaltning av skogområder og -ressurser, avslutter hun.</p>
<h4> </h4>
<div class="factbox">
<h4>Om prosjektet:</h4>
<p><strong>Full tittel:</strong> “Towards a climate-smart policy and management framework for conservation and<br>use of dry forest ecosystem services and resources in Ethiopia.”</p>
<p><strong>Finansiering:</strong> Norges Forskningsråd, Forskerprosjekt - NORGLOBAL2</p>
<p><strong>Varighet:</strong> 2020-2023</p>
<p><strong>Budsjett:</strong> 15 MILL NOK</p>
<p><strong>Koordinator:</strong> NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet</p>
<p><strong>Partnere:</strong> CICERO Center for International Climate Research (Norway), ICRAF - World Agroforestry Centre (Kenya), Mekelle University (Ethiopia); Hawassa University (Ethiopia).</p>
</div>

etiopiabymeley1.jpg

etiopiabymeley2.jpg

Klimasmarte løsninger for økosystemtjenester og ressurser i Etiopias skoger


<p>Det skal utvikles verktøy som forbedrer skogens motstandsevne mot klimaendringer og som bidrar til reduserte klimagassutslipp ved å erstatte fossilbaserte produkter med skogprodukter, og som samtidig gir en økt og bærekraftig avkastning for skogeieren.</p>
<p>Norske skoger binder 45-50% av landets årlige klimagassutslipp, men både norske og europeiske skoger viser tegn til lavere karbonbindingsrater som følge av mer eldre skog.</p>
<p>En aldrende skog er ikke bare forbundet med lavere vekst, men også med høyere risiko for betydelige karbonutslipp og økonomiske tap på grunn av naturlige forstyrrelser forårsaket av for eksempel av rotråte, insekter, vind og brann. I de boreale skogene øker klimaendringene både den naturlige forstyrrelsesfrekvensen og alvorlighetsgraden av dem.</p>
<p>Et nytt samarbeidsprosjekt skal utvikle forslag og strategier for hvordan norske skoger best kan forvaltes for å tilpasse seg klimaendringene.</p>
<h4><strong>Rom for forbedringer</strong></h4>
<p>Forskernes hypotese er at dagens skogforvaltning kan forbedres slik at vi reduserer risikoen for naturlige forstyrrelser og samtidig øker veksten.</p>
<p>– Dette vil igjen kunne gi samfunnsmessige fordeler gjennom en bedre tilpasning til  klimaendringene, i tillegg til forbedret økonomisk avkastning for skogeieren, sier prosjektleder og professor Tron Eid.</p>
<p>– Vi skal bruke klimasmart skogbruk som tilnærming for å øke klimagevinsten fra skog og skogsektoren på en måte som skaper synergier på tvers av sektorer og behov.</p>
<h4><strong>Risiko må tas med i betraktning</strong></h4>
<p>Prosjektet skal utvikle klimasmarte skogbehandlingsstrategier for økt karbonbinding og lagring, samtidig som det skal legge til rette for synergier med andre skogøkosystemtjenester og bioøkonomien. Det vil også utvikle et rammeverk for forekomstene av de naturlige forstyrrelsene som klimaendringene vil forårsake gjennom å kartlegge de viktigste forstyrrelsesfaktorene i Norge og sannsynlighetene for dem.</p>
<p>– For å forstå hvordan vi kan tilpasse den norske skogen til klimaendringene, og ikke minst lage gode strategier og tiltak for å takle dem, må vi ha kunnskap om risikoen for forstyrrelser, sier Eid.</p>
<p>Forskerne vil også vurdere karbonlagring, og fordeler av å erstatte fossilbaserte produkter med relevante skogbaserte produkter, og undersøke det markeds- og ressursbaserte potensialet for et mer klimavennlig utvalg av skogbruksprodukter.</p>
<div class="factbox">
<h4><strong>Om prosjektet:</strong></h4>
<p><strong>Finansiering:</strong> BIONÆR, Norges forskningsråd gjennom Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA)</p>
<p><strong>Prosjektperiode:</strong> 2020-2024</p>
<p><strong>Budsjett:</strong> 20,5 MILL NOK</p>
<p><strong>Prosjektkoordinator:</strong> NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet</p>
<p><strong>Partnere:</strong> Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Natural Resources Institute Finland (LUKE), Wageningen University &amp; Research (Nederland)</p>
</div>

IMG_7457.jpg

Nytt prosjekt om klimasmart skogbruk i Norge

<p>Ifølge Meld. St. 11 (2016-2017) <em>Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon</em> anerkjenner Landbruks- og matdepartementet at forskning og utvikling sammen med ny landbruksteknologi har vært essensiell for å opprettholde det innovative norske landbruket. Norsvin sine langsiktige avlsprogram og bruk framtidsrettet teknologi har resultert i norsk svinegenetikk som er etterspurt internasjonalt. Norsk landrase og duroc er overlegen når det gjelder henholdsvis maternelle og paternelle fenotypiske egenskaper. Distribusjon av norsk svinegenetikk skjer i hovedsak ved hjelp av eksport av sæddoser. Dette bremser genetisk framgang med minst 50% sammenlignet med livdyrtransport. Sistnevnte er utfordrende grunnet velferdsaspektet, biosikkerhet, økonomi og bærekraft. Et begrenset antall avkom fra genetisk overlegne purker sammenlignet med distribusjon av sæd og antall avkom fra verdifulle råner utgjør en flaskehals i dagens avlsprogram. Svineembryo kan framskynde genetisk framgang i svinepopulasjoner betydelig og forenkle internasjonal transport av genetikk. </p><div class="factbox"></div>

img_20190924_122312.jpg

bjorn_silje_marianne_2019.jpg

Norsvin samarbeider med NMBU og SEARCH - Embryotech


<p> [[{"fid":"41584","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Knut Røflo i Felleskjøpet fôrutvikling (tv) og Bernt K. Snapa i Nortura (th) flankere rektor Sjur Baardsen under den høytidelige åpningen av det nye fjørfehuset.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Håkon Sparre","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"1":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Knut Røflo i Felleskjøpet fôrutvikling (tv) og Bernt K. Snapa i Nortura (th) flankere rektor Sjur Baardsen under den høytidelige åpningen av det nye fjørfehuset.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Håkon Sparre","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"1"}}]]Det var eit sterkt ønske frå både fjørfenæringa og NMBU om å få reist eit fjørfehus ved Ås gard. Det resulterte i eit spleiselag mellom ei samla næring og NMBU. Sjølv om prosessen frå idé til vedtak og byggestart har teke tid, gikk det fort når universitetetsstyret ved NMBU fatta vedtak om igangsetting 6. desember 2018. Eit år etter står fjørfebygninga klar til  bruk. Da er det lagt ned 35 millionar kroner i sjølve bygget. Dei første kjuklingane kjem til gards rett over nyåret.</p>
<p>– Eg vil gjerne takka Felleskjøpet, Fiskå Mølle, Norgesfôr, KLF, Nortura og Animalia for å ha gått om bord i dette prosjektet, sa Baardsen i sin opningstale.</p>
<h3>Stolt næring</h3>
<p>I dag så Bernt K. Snapa i Nortura ingen grunn til å dvela ved den krunglete vegen fram til opning.</p>
<p>– I dag kan vi gratulera heile bransjen og NMBU med eit splitter nytt bygg for forsking og undervising på fjørfe. Egg og kvitt kjøt er ein dominerande kjelde for animalsk protein i det norske kosthaldet – og vi ser at forbruket aukar. Denne bygninga vil gi oss moglegheiter til å utvikla næringa, sa Snapa.</p>
<p>Knut Røflo i Felleskjøpet fôrutvikling peikte i sin helsingstale på at fjørfenæringa med den nye bygninga var rusta til å møte nye krav frå marknaden - både frå produsentane og konsumentane.</p>
<p>– Utvikling av nytt fôr er viktig, vi kjem til å verta meir merksame på dyras atferdsbehov og vi ser behov for nye hybridar som er tilpassa norske fôrressursar. I tillegg til dette skal huset òg verta bruka til aktivitetar som rettar seg mot forbrukarane, uttala Røflo.</p>
<p>[[{"fid":"41585","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Administrasjonsdirektør Lars Atle Holm (tv) sammen med avdelingsleder Irma Oskam (midten) og rektor Sjur Baardsen (th) under omvisning i det nye fjørfehuset.  ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Håkon Sparre","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"2":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Administrasjonsdirektør Lars Atle Holm (tv) sammen med avdelingsleder Irma Oskam (midten) og rektor Sjur Baardsen (th) under omvisning i det nye fjørfehuset.  ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Håkon Sparre","external_url":""}},"attributes":{"height":"320","width":"480","class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"2"}}]]Avdelingsleiar av Senter for husdyrforsøk, Irma Oskam, kunne fortelja at bygget gir mange moglegheiter for forsking- og undervising.</p>
<p>– Her kan vi gjennomføra forsøk og undervising knyta blant anna til fôrråvarer, dyrehelse og dyrevelferd og mattryggleik. På ei anna side skal òg huset brukast til kurs- og konferansar knyta til fjørfeproduksjon og vera ein møteplass for alle interessentar i næringa, sa Oskam.</p>
<h3>Denne artikkelen er omsett til nynorsk:</h3>
<h4>Ny forskningsbygning for fjørfe</h4>
<p>– Nå kan NMBU og den norske fjørfenæringa si at vi sammen har reist avgjørende infrastruktur for forskning og utdanning på et stadig viktigere dyreslag, sa rektor Sjur Baardsen under åpningen av den nye bygningen for forskning på fjørfe ved Ås gård.</p>
<div class="factbox">
<h4><strong>Om Fjørfehuset</strong></h4>
<ul>
<li>35 millioner kroner for bygget</li>
<li>1500 kvm i ei høgd</li>
<li>3,20 meter innomhus takhøgde</li>
<li>Eit stort (580 kvm) og seks små (64 kvm) dyrerom</li>
<li>Kalkulert med sju innsett av kjukling i stort rom årleg</li>
<li>Bygget kan utvidast ved behov </li>
</ul>
</div>

Aktuelt

Kan skrantesyke hos rein spre seg til sau?

Hva driver arters utryddelse?

Klimasmarte løsninger for økosystemtjenester og ressurser i Etiopias skoger

Nytt prosjekt om klimasmart skogbruk i Norge

Norsvin samarbeider med NMBU og SEARCH - Embryotech

Nytt forskingsbygg for fjørfe