NB: Denne siden er under arbeid og det må tas forbehold om endringer.

Forskerlinjen i veterinærmedisin

Er du nysgjerrig på en karriere innen forskning? Som veterinærstudent kan du i løpet av studiet ta et år som forskerlinjestudent der du får fordype deg i et tema sammen med en forskningsgruppe.

Inntil sju veterinærstudenter får tilbud om forskerlinjen hvert år. I løpet av året får du som forskerlinjestudent anledning til å starte en forskerkarriere. Året kan gjennomføres enten kun med forskning eller i kombinasjon med klinisk praksis.

Opptak til forskerlinjen skjer etter fullført 8. semester på veterinærstudiet. Programmet innebærer 120 studiepoeng som gjennomføres delvis parallelt med det ordinære studieløpet. Dette tilsvarer to års arbeid, men studiet forlenges kun med ett år (fra 5,5–6 år til 6,5–7 år). Det ekstra året består av to semestre, hvor du får mulighet til å ta relevante emner og arbeide med forskningsprosjekter i en forskningsgruppe. I tillegg kan deler av sommerferier, helger og kvelder benyttes til forskningsrelatert arbeid. Du velger selv hvilket forskningsfelt du ønsker å fordype deg i, basert på dine interesser, og får både teoretisk og praktisk opplæring i forskning.

Som forskerlinjestudent får du muligheten til å utforske din nysgjerrighet og vitebegjær ved å bli en del av et dynamisk forskningsmiljø. Du vil få verdifull innsikt i hvordan forskning på Veterinærhøgskolen foregår, og du vil lære mye underveis.

Forskerlinjen gir deg gode muligheter for både faglig og sosial nettverksbygging, samt for å etablere kontakter innen dine interessefelt. Den tilleggskompetansen du opparbeider deg gjennom forskerlinjen kan gi deg et konkurransefortrinn på arbeidsmarkedet senere. Kombinasjonen av forskning og studier skaper ofte positive synergieffekter, der teoretisk innsikt og praktiske erfaringer beriker hverandre.

I tillegg får du som forskerlinjestudent tilgang til en stipendordning som gir ekstra inntekt utover det vanlige lånet og stipendet. Dette kan være spesielt nyttig dersom du ellers ville hatt behov for å arbeide ved siden av studiene.

• Søknad og opptak

  Opptak til forskerlinjen skjer i 8. semester. Det vil bli presentert forskningsprosjekter det er mulig å søke på.

  Et alternativ er at du som student selv tar initiativ til et forskningsprosjekt ved å kontakte relevante veiledere. Blir et slikt forskningsprosjekt satt i gang, vil dette i utgangspunktet ikke være åpent for andre søkere, men dette kan diskuteres med veileder. Prosjektet og søknaden vil bli behandlet på lik linje med andre søkere til forskerlinjen.

  Søknad

  Du og veilederen din skriver søknaden sammen. Den skal sendes på e-post til phd.radgiver.vet@nmbu.no innen 1. april, og skal inneholde:

  • Utfylt søknadsskjema
  • Én side om din motivasjon for forskningen
  • Prosjektbeskrivelse av studentens forskningsprosjekt, maks fire sider, med sammendrag
  • Plan for opplæringsdel
  • Veilederuttalelse på maks én side
  • Bekreftelse fra eventuelle eksterne samarbeidsparter og veiledere
  • CV
  • Karakterutskrift

  Kvalifikasjonskrav

  For å kunne søke opptak til Forskerlinjen, må du være tatt opp på Profesjonsstudiet i veterinærmedisin ved NMBU. Du bør ha minst to veiledere, hvorav hovedveilederen må være ansatt ved NMBU.

  Det er viktig at du har en god forståelse av hva du går til. Forskerlinjen krever ekstra innsats og arbeidskapasitet, og studieforløpet er lagt opp slik at du bør bruke deler av sommersemestre og fritid til forskningen.

  Når du søker opptak, bør du ha fulgt normal studieprogresjon. Det er også lurt å snakke med en potensiell veileder på forhånd om forventningene – både hva veilederen forventer av deg, og hva du selv forventer av forskerlinjen. Det kan hjelpe deg med å vurdere om dette er det rette valget for deg. I tillegg bør du diskutere hvordan arbeidssituasjonen konkret vil bli. Hvem kommer du til å jobbe sammen med? Hvor mye hjelp og opplæring vil du få? Hva må du finne ut av på egen hånd? Hvor etablert, konkret og avgrenset er forskningsprosjektet – og hvor mye vil det utvikle seg underveis?

  Opptak

  Forskerlinjeprosjektet ditt og veilederens kvalifikasjoner blir først vurdert av Ph.d.-programråd VET. Det må tydelig fremgå hvordan ditt prosjekt er adskilt fra eventuelle større forskningsprosjekter det er tilknyttet. Vurderingen baseres på kvalitet og gjennomførbarhet innenfor den gitte tidsrammen.

  Dersom det kommer inn flere enn syv (7) søknader, vil prosjektene bli rangert. Ph.d.-programråd VET kan også be veilederen din om en ytterligere redegjørelse for din rolle i prosjektet. Prosjekter som ikke oppfyller kvalitetskravene etter en slik redegjørelse, vil ikke bli godkjent.

  Ph.d.-programråd VET gjør deretter en samlet vurdering basert på følgende faktorer: Prosjektbeskrivelsen; Din egnethet og motivasjon; Studieresultater og Veilederens uttalelse. Selv om det er ledig kapasitet, er det ikke garantert at du får tilbud om studieplass.

  Du og veilederen din må sette dere godt inn i studieplanen, samt forpliktelsene som er beskrevet i avtalen ved opptak til Forskerlinjen. Avtalen må signeres av alle involverte parter før du formelt kan starte. Før oppstart inviteres du og hovedveilederen din til å delta på Forskerlinjens obligatoriske oppstartsmøte, som finner sted i begynnelsen av august.

• Oppbygging og gjennomføring

  Forskerlinjen består av 120 studiepoeng som utføres delvis parallelt med veterinærstudiet. Det starter med ett års permisjon fra veterinærstudiet med fulltids opplæring og forskning, for så å jobbe med forskerlinjene parallelt med veterinærstudiet i ett til to år.

  Fulltidsåret består av to semestre, eller forskningsterminer. I løpet av denne tiden foregår det forskeropplæring, studenten tar relevante emner og begynner forskningsarbeidet i en forskningsgruppe.

  Opplæringsdelen utgjør 30 studiepoeng. Midtveisevalueringen skal gjennomføres etter det første forskerlinjeåret, og utløser 30 ekstra studiepoeng ved godkjenning. Godkjenning av det endelige vitenskapelige arbeidet (forskerlinjeoppgaven) gir ytterligere 60 studiepoeng.

  Det videre forskningsarbeidet, skrivingen og den resterende opplæringen vil foregå delvis om sommeren, ettermiddager og kveldstid i tillegg til veterinærstudiet. Det er også mulig å bruke ventesemesteret i veterinærstudiet.

  Det vitenskapelige arbeidet (forskerlinjeoppgaven) skal leveres senest i starten av 11. eller 12. semester.

  Forskningsområdet velges selv ut ifra egen interesse i samarbeid med tilgjengelige veiledere og man får teoretisk og praktisk forskeropplæring. For mer detaljert informasjon se Studieplanen.

  Forskerlinjen og ph.d.-utdanning

  Forskerlinjen skal gi grunnlag for egen forskerkarriere og gi en god kvalifikasjon for å søke ph.d.-stillinger ved fullført veterinærutdanning. Forskerlinjen gir fritak for opptil 25 studiepoeng i ph.d.-studiets totale 30 studiepoengs opplæringsdel ved Veterinærhøgskolen. Arbeid og artikler fra forskerlinjen kan inngå i fremtidig ph.d-grad og resultere i avkortning av graden, og således være starten på et ph.d-arbeid. Rapporten som avslutter forskerlinjearbeidet, gir også et godt grunnlag for den teoretiske skrivedelen i en ph.d.-grad.

  Helse, miljø og sikkerhet

  Studentene må gjennomføre opplæring i helse, miljø og sikkerhet, altså HMS, førstehjelp og brannvernopplæring på instituttet de skal gjøre sitt arbeid. Det skal også inkluderes opplæring relatert til HMS, laboratoriesikkerhet og riktig bruk av aktuelle laboratorier, dersom oppgaven inkluderer laboratoriearbeid. Det er instituttet som er ansvarlig for at slik opplæring blir gitt i tråd med NMBUs regler.

  Opplæringsdel

  Opplæringsdelen består av

  • Obligatoriske kurs og seminarer
  • Valgfrie kurs og andre forskningsaktiviteter.

  Du må ha fullført og bestått hele opplæringsdelen før du kan levere forskerlinjeoppgaven. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg på obligatoriske emner.

• Obligatorisk opplæringsdel

  Emne i forskningsetikk (5 studiepoeng) Velg mellom:

  • VET400/VETFORSK400 Introduksjon til etiske og vitenskapsfilosofiske perspektiver i biomedisinsk forskning
  • PHI401 Forskningsetikk og vitenskapsfilosofi I
  • MINA400 Forskerutdanning på tvers av fagdisipliner

  2. VET403 Vitenskapelig publisering (2 studiepoeng)

  3. VETFORSK361 Forskerlinjens seminarserie (2 studiepoeng)

  Hensikten med seminarserien er å skape et felles miljø for forskerlinjestudentene og gi verdifull trening i framlegging og formidling av forskningsarbeid. Seminarserien arrangeres med en seminardag hver høst hvor studenter i sitt første år presenterer prosjektet og planene sine. Studentene i sitt andre år presenterer status på prosjektet sitt, og forteller i tillegg om erfaringer fra det første forskningsåret.

  StudForsk arrangerer seminarene. I tillegg til presentasjonene får studentene mulighet til å delta i faglige diskusjoner, dele erfaringer og hente innsikt fra studenter som allerede har fullført forskerlinjeåret. Dette skaper en arena for meningsutveksling, faglig refleksjon og viktig informasjon for alle deltakerne. Veilederne må delta på seminarene. Hvert seminar som førsteårs- eller andreårsstudent gir 1 studiepoeng.

  4. Kurs i forsøksdyrlære for forskere 

  (Obligatorisk når dyreforsøk inngår i forskningsopplegget).

  På denne nettsiden finnes det en oversikt over aktuelle kurs i forsøksdyrlære som går i vårsemesteret 2025. Oversikt over kurs som går i høstsemesteret legges ut av Forsøksdyrkomiteen før/i løpet av sommeren. Kurs som skal gå i 2026 blir i stor grad de samme som går vårsemesteret 2025 (med forbehold om visse endringer da kursene gis av ulike universiteter i Norge).

• Valgfri opplæringsdel

  Følgende aktiviteter godkjennes som del av valgfri opplæringsdel:

  • VET411 - Introduksjon til veterinær epidemiologi
  • STAT200/400 Regresjon
  • STAT210/410 Forsøksplanlegging og variansanalyse

  NMBU Veterinærhøgskolen tilbyr i tillegg flere fagspesifikke kurs på doktorgradsnivå, i tillegg anbefales det å vurdere andre kurs på ph.d.-nivå som tilbys ved NMBU. På denne nettsiden finnes det en oversikt over ph.d.-emner som tidligere ph.d.-kandidater har gjennomført og fått godkjent som en del av opplæringsdelen.

• Andre poenggivende aktiviteter

  Aktiviteter som kan godkjennes som opplæringsdel i forskerlinjen og gir rett til fritak for opplæringsdel til ph.d.-programmet i veterinærvitenskap:

  • Presentasjon på nasjonal eller internasjonal konferanse med poster eller muntlig fremlegg (kandidat må være hovedforfatter) (1 studiepoeng per unik poster/presentasjon) (inntil 4 studiepoeng)
  • Studieopphold knyttet til forskningsoppgaven av minst 2 ukers varighet i utlandet gir 1,5 studiepoeng (inntil 3 studiepoeng)

  Aktiviteter som kan også godkjennes som opplæringsdel i forskerlinjen, men gir ikke rett til fritak for opplæringsdel til ph.d.-programmet i veterinærvitenskap:

  • Original forelesninger/undervisning (1 studiepoeng per original forelesning/undervisning og inntil 2 studiepoeng)
  • Populærvitenskapelig skriftlig artikler eller kronikker innen eget fagfelt (inntil 2 studiepoeng)
  • Mottatt undervisning som f.eks. organisert kollokvium, forelesninger, praktiske øvelser/opplæring i laboratorieferdigheter eller annen metodikk, gruppearbeid og deltakelse i seminar, lesepensum, «fritt emne». Det må være en form for vurdering knyttet til denne aktiviteten (inntil 5 studiepoeng).

  Søknad om godkjenning av andre poenggivende aktiviteter sendes til phd.radgiver.vet@nmbu.no, og må inkludere dokumentasjon samt bekreftelse fra veileder. Det tildeles 1 studiepoeng per 25-30 timers arbeidsinnsats. Det er den totale arbeidsinnsatsen, inkludert kursdeltakelse, for- og etterarbeid, eksamensforberedelser med med, som danner grunnlaget for studiepoeng-uttelling.

• Midtveisrapport

  Etter oppstart på forskerlinjen skal det arbeides kontinuerlig med forskningsprosjektet og den individuelle opplæringsplanen. En framdriftsrapport skal skrives etter gjennomført første år av forskerlinjen, og skal ta utgangspunkt i prosjektplanen som ble utarbeidet i forbindelse med opptaket til forskerlinjen.

  Rapporten skrives basert på et tilgjengelig skjema, og skal inneholde prosjekttittel, studieprogresjon, redegjørelse for årets forskningsarbeid, eventuell kommentar til avvik fra planen, hvilke kurs som er gjennomført og hvilke som gjenstår, resultater så langt, og en egen refleksjon rundt hva kandidaten har lært av forskningsaktiviteten, og arbeidsplan for de neste semestrene.

  Framdriftsrapporten skrives av forskerlinjestudenten med unntak av veiledererklæringen som veileder fyller ut. Rapporten skal sendes til ph.d.-rådgiver (phd.radgiver.vet@nmbu.no) innen 15. august. Det faglige innholdet i rapporten skal også presenteres for veiledere, relatert forskergruppe og fagansvarlig for forskerlinja innen 15. september samme år. Hovedveileder har ansvaret for å arrangere og invitere til denne muntlige presentasjonen. Midtveisevalueringen skal godkjennes av veilederne og fagansvarlig for forskerlinjen på grunnlag av selve framdriftsrapporten og en muntlig presentasjon. 

  Vurdering av framdriftsrapporten

  Vurderes som bestått/ikke bestått. Dersom studenten ikke møter/ikke består midtveisevaluering settes ny frist for ny framlegging.

  Manglende oppmøte får vurderingen «ikke bestått». Regler i studieforskriften om 3 forsøk gjelder. Vanlig klageadgang på det skriftlige arbeidet gjelder.

• Forskerlinjeoppgave

  Forskningsoppgaven leveres med eller uten publikasjon (90 studiepoeng sammen med midtveisevalueringen).

  Krav til forskerlinjeoppgaven

  Forskningsoppgaven kan formes på 2 måter:

  • Studenten er førsteforfatter på en artikkel som er publisert eller klar for innsending. Sammen med artikkelen leveres det et refleksjonsnotat hvor studenten reflekterer over arbeidet og egen utvikling. Punktene henger sammen med læringsmålene for forskerlinja. Mal for refleksjonsnotat skal benyttes.
  • Studentens arbeid er ikke publiserbart alene, eller ikke publiserbart i det hele tatt. Studenten må da levere en oppgave som er bygget opp som en vitenskapelig artikkel, et dokument hvor studenten beskriver hvorfor prosjektet ikke ble publiserbart og refleksjonsnotat beskrevet under pkt. 1. Mal for forskerlinjeoppgave skal benyttes.

  Hvis artikler eller manuskript vedlegges må det også legges ved en medforfattererklæring som synliggjør studentens rolle i arbeidet. Artikkelen må være klar til å kunne publiseres og i tråd med tiltenkt tidsskrift sine krav. Se egne retningslinjer for mer detaljer.

  Innlevering

  Skal skje i så god tid som mulig for å gi tid til seks ukers sensur og tid til eventuell eksaminasjon; inntil 8-10 uker før veterinærstudiet avsluttes. Tidsplanen avtales med veileder.

  Studenten skal levere oppgaven (i PDF) elektronisk til veileder sammen med medforfattererklæringer. Veileder sender oppgaven, medforfattererklæringer og veiledererklæring til sensorene elektronisk (med kopi til phd.radgiver.vet@nmbu.no).

  Sensur

  Oppnevning av og krav til sensor

  Veileder forespør sensorer og sender inn forslag for godkjenning ved å fylle ut Nettskjema. Fakultetet (leder av SU-VET) godkjenner og oppnevner sensorene offisielt. Sensorenes kvalifikasjoner må være i tråd med studieforskriften og habilitetsregler gitt i forvaltningsloven.

  Ekstern sensor skal være tilsatt i vitenskapelig stilling ved universitet, høgskole eller annen forskningsinstitusjon, eller på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse innen vedkommende fagområde. Som unntak kan fagperson, som gjennom yrkespraksis dokumenterer at han/hun er særlig kvalifisert innen vedkommende fag, oppnevnes som ekstern sensor. Ekstern sensor kan ikke være tilsatt ved NMBU eller ha hatt undervisningsoppgaver ved NMBU av vesentlig omfang i samme semester eller studieår som eksamenen finner sted. For gradsoppgaver hvor studentens praktiske arbeid med oppgaven er gjennomført utenfor NMBU, kan ekstern sensor ikke være tilsatt ved den samme institusjonen. Den interne sensoren er koordinator.

  Sensorene har seks uker sensurfrist av forskningsoppgaven. De samme sensorene vurderer både presentasjonen og eksaminasjonen. Ekstern sensor blir lønnet i tråd med NMBUs takster for masteroppgave. Det skal også skrives assosiert avtale mellom ekstern sensor og Fakultetet. Korrespondansen med Fakultetet skjer via mail: phd.radgiver.vet@nmbu.no.

  Vurdering

  Forskerlinjesoppgaven vurderes bestått/ikke bestått. Sammen med sensur av oppgaven skal sensorene levere en vurdering av oppgaven og belyse sterke og svake sider. Sensorene kan gi innspill til forbedring av oppgaven, selv om den vurderes som bestått. Vurderingen sendes til phd.radgiver.vet@nmbu.no. Studenten skal ikke levere en rettet versjon, men kan bruke innspillene til å forbedre arbeidet for publisering.

  Ved ikke bestått oppgave må sensorene påpeke forhold som må rettes eller omarbeides. Fakultetet i dialog med veileder setter nye frister for innlevering og dette meddeles studenten skriftlig. Ikke levert innen fristen medfører ikke bestått. Studenten kan søke om utsatt frist ved gyldig grunn. Oppgaven vurderes av de samme sensorene og de har 3 ukers frist til å vurdere omarbeidet versjon. Ved ikke beståtte oppgaver gis vanligvis 3 måneder til opprettinger.

  Presentasjon og eksaminasjon

  Ved bestått forskningsoppgave skal studenten fremstille seg til avsluttende eksamen. Det skal holdes en 20 minutters presentasjon av forskningsarbeidet med redegjørelse for resultater og eventuelle avvik. Deretter har sensorene 30 minutter til diskusjon med kandidaten. Veileder har ansvar for gjennomføring og offentliggjøring av eksaminasjonen, men skal ikke selv delta i diskusjonen eller vurderingen.

  Ved ikke bestått oppgave eller presentasjon har kandidaten tre forsøk på å revidere manus/holde ny presentasjon, men kan søke om et fjerde forsøk. Kandidaten har rett til å påklage avgjørelsen på det skriftlige arbeidet innen tre uker fra sensur. På muntlig eksaminasjon kan kun formelle forhold påklages.

• Økonomi og stipend

  Ved opptak til Forskerlinjen kan studenten få tildelt 200.000 kroner i stipend.

  Studenten kan motta 100.000 kroner i fullt stipend for det første forskerlinjeåret, samt 50.000 kroner i deltidsstipend de to påfølgende årene. Stipendet utbetales ved starten av hvert semester. Du kan også søke lån og stipend hos Lånekassen og har rett til sommerstipend i tre år (forutsetter 10 måneder grunnlån og søknadsfrist er om våren). Sommerstøtten inngår i «kvoten for antall år man kan få støtte», men studenter som i løpet av et studieår mottar støtte i mer enn ti måneder vil ikke av denne grunn belastes for mer enn maksimalt ett år i dette regnskapet. Hvor lenge en student har rett til lån og stipend fra Lånekassen reguleres av § 70 i Forskrift om utdanningsstøtte. Dersom studentene har behov for informasjon om Lånekassens ordninger så ønsker de at studentene kontakter Lånekassen direkte.

  Prosjektet mottar 100.000 kroner i driftsmidler ved oppstart. Dette er en engangssum.

• Retningslinjer

  Studieplan 2025/2026

  Veiledning for forskerlinjeoppgaven

• Skjema

  Søknadsskjema forskerlinjen i veterinærmedisin

  Mal for prosjektbeskrivelse

  Avtale ved opptak til den veterinærmedisinske forskerlinjen

  Framdriftsrapport for midtveisevalueringen

  Medforfattererklæring

  Sensurskjema for forskerlinjeoppgave

• Kontakt oss