Oppmerksomhet om helsefremmende og forebyggende arbeid er økende i samfunnet. Dette kommer til uttrykk gjennom sentrale politiske dokumenter og lovverk, oppfølgende satsninger på forskning, og igangsetting av regionale og lokale prosesser.

St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen peker på behovet for å styrke de forebyggende helsetjenester i kommunen med dokumenterte tiltak for å redusere og motvirke risikoen for sykdomsutvikling og å påvirke individets egenmestring, bl.a. for å unngå frafall i skole og yrkesliv. Dette er fulgt opp i Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven, 2012) som har et befolknings- og miljørettet fokus. I dagens folkehelsearbeid legges det derfor større vekt på omgivelsenes betydning, samfunnsplanlegging, og betydningen av helsefremmende arbeid enn tidligere. Til forskjell fra tidligere lovverk på området plasseres ansvaret for folkehelsearbeidet hos kommune, fylkeskommune og statlige myndigheter. Den nye folkehelseloven sier også at det er kommunen og fylkeskommunen sin plikt til å ha oversikt over helsetilstanden (§ 5), og å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer (§ 7).

Fokus er lagt på omgivelser, miljø og aktiviteter som kan fremme helse for befolkningen og folkehelse i planarbeid, i tillegg til de tradisjonelle områdene som er relevante for folkehelsevitenskap.

En kandidat som har fullført utdannelsen forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskaper, ferdigheter og kompetanse innen faget:

Kunnskaper:

• Vise inngående kunnskap om determinanter for folkehelse, inkludert faktorer som fremmer helse og forebygger sykdom. Det legges vekt på sosiale, kulturelle, samfunnsmessige og sosioøkonomiske faktorer og fysiske natur- og miljøfaktorer.
• Vise inngående kunnskap om vitenskapsteoretisk forankring og metoder i folkehelsevitenskap, inkludert epidemiologiske og geografiske informasjonssystemer.

Ferdigheter:

• Kan anvende sin kunnskap til å identifisere, vurdere relevansen av, og argumentere for helsefremmende og forebyggende intervensjoner, både lokalt og sentralt, for ulike befolkningsgrupper, og i et tverrfaglig og tverrsektorielt perspektiv.
• Kan, med utgangspunkt i teori, modeller og empiri, benytte analyseverktøy og gjennomføre evalueringer innen praktisk folkehelsearbeid i samarbeid med aktuelle aktører.
• Kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og vitenskapelig litteratur ved formidling av fagområdet.
• Kan planlegge og gjennomføre forsknings- og utviklingsprosjekter i folkehelsearbeid under veiledning og i samhandling med berørte parter.
• Kan identifisere og problematisere ulike etiske spørsmål i folkehelsearbeid.
• Kan bidra til nytenkning og innovasjon innen folkehelsearbeid.

Kompetanse:

• Vise selvstendighet ved gjennomføring av praktisk og teoretisk problemløsning
• Skal kunne anvende sine fagkunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og selvstendig forskningsprosjekter.
• Skal kunne kommunisere om faglige problemstillinger, beherske teamarbeid og samarbeid på tvers av faggrupper.
• Skal kunne gjennomføre større selvstendige arbeider og formidle disse i faglige fora.

Undervisning foregår i all hovedsak på norsk. Veiledning av engelskspråklige studenter i masteroppgaver vil være mulig.

Generell informasjon om opptak ved NMBU kan du finne her: http://www.nmbu.no/studier/studietilbud/opptak

Opptak til studiet krever en bachelorgrad relevant for tverrfaglig og tverrsektorielt folkehelsearbeid og folkehelsevitenskap. For at en bachelorgrad skal være relevant må den ha minst 80 studiepoeng blant emner som er fagspesifikkefor folkehelsevitenskap.

Søkeren må ha en gjennomsnittskarakter på minimum C fra bachelorgraden. Det opprettes en inntakskomité for vurdering av søkerens kvalifikasjoner. Det skal legges vekt på at studentgruppen samlet sett representerer en tverrfaglig utdannings- og/eller erfaringsbakgrunn.