Kjemi og bioteknologi - teknologi (sivilingeniør) - master
Master (femårig) Heltid

Som NMBU-student får du mye tid til praktisk læring i laboratoriet og tett oppfølging fra veilederen din.
Foto
NMBU
Vil du være med på å utvikle morgendagens medisiner eller finne nye løsninger på miljøproblemene? Med denne mastergraden blir du sivilingeniør og får ettertraktet og solid kunnskap innen kjemi og bioteknologi.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse + sivilingeniørkrav (SIVING).
Søknadsfrist:
Samordna opptak:
15. april / (1. mars)
Høyere årstrinn: 15. april
Studieveileder(e)

Janne Beate Utåker
Tlf:
+4767232525 
Heidi Rudi
Tlf:
+4767232526
Kontakt studieveilederne
Studentenes informasjonstorg
sit@nmbu.no
Tlf: 67 23 01 11
Studiet gir full fordypning i kjemi og bioteknologi, i tillegg til solid basiskunnskap i sivilingeniørfagene matematikk, fysikk og statistikk. Du kan velge spesialisering innen molekylærbiologi, organisk eller uorganisk kjemi, eller bioinformatikk.
Som masterstudent i kjemi og bioteknologi ved NMBU får du mye tid til praktisk læring i laboratoriet og tett oppfølging fra veilederen din. Vi er opptatt av å skape inkluderende læringsmiljøer og gode faglig hjem for våre studenter.
Les mer om NMBUs læringsfilosofi.
Du vil være koblet på et sterkt faglig og internasjonalt anerkjent forskningsmiljø innen kjemi og bioteknologi. Les mer om forskningen ved fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap.
Hva blir du?
Som sivilingeniør i kjemi og bioteknologi kan du få mange spennende stillinger innen flere ulike områder. Fagområdene er svært viktige inn i arbeidet mot en mer bærekraftig samfunnsutvikling, og vil gi deg gode muligheter for å kunne søke jobber innen miljø, fornybar energi, helse og medisin.
Utdannelsen er relevant for tekniske og administrative stillinger innen kjemisk, farmasøytisk eller bioteknologisk industri, og som rådgiver innen offentlig forvaltning og tilsyn.
Etter fullført mastergrad kan du også jobbe videre som forsker i kjemi og bioteknologi ved universiteter og andre forskningsinstitusjoner. Graden kan kvalifisere til doktorgradsstudier (forskerutdanning). Du får undervisningskompetanse i kjemi, og med tilleggsutdanning i pedagogikk, kan du bli lektor ved videregående skoler.
Hva lærer du?
De første 3-4 årene studerer du grunnleggende kjemi, bioteknologi, statistikk, matematikk og sivilingeniørfag. Slik får du en solid basiskunnskap. Deretter velger du en spesialisering innen ett av disse områdene:
- Molekylærbiologi (genetikk, molekylærbiologi, biokjemi og mikrobiologi)
- Organisk/naturstoffkjemi (kromatografi, organisk spektroskopi, naturstoffkjemi, organisk massespektrometri, samt prosessteknikk)
- Uorganisk/miljøkjemi (instrumentell uorganisk analyse, radioaktivitet og radiokjemi, miljøgifter og økotoksikologi, samt prosessteknikk)
- Bioinformatikk (anvendt statistikk, matematikk og informatikk)
Det siste semesteret velger du masteroppgave innen spesialiseringen din. Tema for masteroppgaver i dette studieprogrammet varierer fra studier av molekyler og mikroorganismer til studier i industriell skala.
Livet som student
NMBU er kjent for sitt inkluderende og aktive studentmiljø. Ved universitetet finnes det rundt 90 lag og foreninger med over 1000 medlemmer, og hvert andre år går studentene sammen for å arrangere UKA i Ås.
Studentboligene er lokalisert nært universitetet og alle nye studenter kan søke om bolig fra 1. mai.
Les mer om det å være student ved NMBU
Utvekslingsmuligheter
På NMBUs side om utvekslingsmuligheter finner du spennende utvekslingsmuligheter og svar på spørsmålene
- Hvorfor dra på utveksling?
- Hvor og når kan jeg reise?
- Hvordan kommer jeg meg på utveksling?
Detaljerte opptakskrav
Opptak til 4. studieår: Søkere med relevant utdanning av minst 180 sp omfang, med minimum 27 sp matematikk og statistikk skal søke direkte opptak hos NMBU via Søknadsweb. Det er fastsatt en nedre karaktergrense på C for opptak.
![]()
Jeg er mye på lab, så erfaring fra ulike kjemikurs er veldig relevant både når det kommer til det praktiske på lab og rapportering i ettertid. Siden jeg jobber med radioaktivitet har også kurs i radiokjemi og strålevern vært veldig nyttig å ha.
Vilde Roko Krogstie, Forsker, Product Supply Operations, Technology Development, Bayer AS
Oppbygging
Programmets oppbygging
Viser oppbygging fra studiestart høst 2021.
Studieår : 1
Semester: høst
Emne | Sp | |
---|---|---|
Examen philosophicum | 10 | En Exphil-variant |
Examen philosophicum - seminarversjon | 10 | En Exphil-variant |
Introduksjon i bioteknologi og kjemi | 5 | Obligatorisk emne |
Cellebiologi | 5 | Obligatorisk emne |
Kalkulus 1 | 10 | Obligatorisk emne |
Prinsipper i informasjonsbehandling | 5 | Obligatorisk emne |
Semester: vår
Emne | Sp | |
---|---|---|
Generell kjemi | 10 | Obligatorisk emne |
Kalkulus 2 | 10 | Obligatorisk emne |
Genetikk introduksjonskurs | 10 | Obligatorisk emne |
Studieår : 2
Semester: høst
Emne | Sp | |
---|---|---|
Økonomistyring | 5 | Minst en av B |
Utvidet organisk kjemi | 20 | Obligatorisk emne |
Generell mikrobiologi I | 5 | Obligatorisk emne |
Semester: vår
Emne | Sp | |
---|---|---|
Eksperimentell og anvendt biokjemi | 10 | Minst en av |
Laboratoriekurs i biokjemi | 5 | Minst en av |
Biokjemi | 10 | Obligatorisk emne |
Uorganisk kjemi | 10 | Obligatorisk emne |
Emne | Sp | |
---|---|---|
Molekylærgenetikk i eukaryoter | 5 | Minst en av |
Evolusjonsbiologi | 10 | Minst en av |
Emne | Sp | |
---|---|---|
Programmering og databehandling | 10 | Obligatorisk emne |
Studieår : 3
Semester: høst
Emne | Sp | |
---|---|---|
Molekylærbiologi | 10 | Obligatorisk emne |
Lineær algebra og lineære differensiallikninger | 10 | Obligatorisk emne |
Statistikk | 10 | Obligatorisk emne |
Emne | Sp | |
---|---|---|
Forurensning - miljø | 10 | Obligatorisk emne |
Emne | Sp | |
---|---|---|
Forurensning - miljø | 10 | Obligatorisk emne |
Semester: vår
Emne | Sp | |
---|---|---|
Mekanikk | 10 | Obligatorisk emne |
Laboratorieøvelser i molekylærbiologi | 5 | Obligatorisk emne |
Introduksjon i bioinformatikk | 10 | Obligatorisk emne |
Emne | Sp | |
---|---|---|
Naturstoffkjemi | 10 | Obligatorisk emne |
Emne | Sp | |
---|---|---|
Programmering og databehandling | 10 | Obligatorisk emne |
Emne | Sp | |
---|---|---|
Generell mikrobiologi II | 10 | Obligatorisk emne |
Emne | Sp | |
---|---|---|
Naturstoffkjemi | 10 | Obligatorisk emne |
Studieår : 4
Semester: høst
Emne | Sp | |
---|---|---|
Utvalgte emner i funksjonell genomikk | 10 | Minst en av |
Utvalgte emner i genomanalyse | 10 | Minst en av |
Fysikk for bioteknologer | 5 | Obligatorisk emne |
Emne | Sp | |
---|---|---|
Juridisk metode og norsk rettssystem | 5 | Minst en av B |
Analytisk kjemi | 10 | Obligatorisk emne |
Emne | Sp | |
---|---|---|
Termofysikk og elektromagnetisme | 10 | Obligatorisk emne |
Anvendt biokatalyse og bioraffinering | 5 | Obligatorisk emne |
Emne | Sp | |
---|---|---|
Termofysikk og elektromagnetisme | 10 | Obligatorisk emne |
Anvendt biokatalyse og bioraffinering | 5 | Obligatorisk emne |
Emne | Sp | |
---|---|---|
Fysikk for bioteknologer | 5 | Obligatorisk emne |
Emne | Sp | |
---|---|---|
Termofysikk og elektromagnetisme | 10 | Obligatorisk emne |
Anvendt biokatalyse og bioraffinering | 5 | Obligatorisk emne |
Emne | Sp | |
---|---|---|
Termofysikk og elektromagnetisme | 10 | Obligatorisk emne |
Anvendt biokatalyse og bioraffinering | 5 | Obligatorisk emne |
Semester: vår
Emne | Sp | |
---|---|---|
Fysikalsk kjemi | 10 | Obligatorisk emne |
Emne | Sp | |
---|---|---|
Organisk spektroskopi | 10 | Obligatorisk emne |
Programmering og databehandling | 10 | Obligatorisk emne |
Emne | Sp | |
---|---|---|
Miljøgifter og økotoksikologi | 10 | Obligatorisk emne |
Programmering og databehandling | 10 | Obligatorisk emne |
Emne | Sp | |
---|---|---|
Statistisk programmering i R | 5 | Obligatorisk emne |
Anvendte metoder i statistikk | 10 | Obligatorisk emne |
Emne | Sp | |
---|---|---|
Eksperimentell molekylær mikrobiologi | 10 | Obligatorisk emne |
Programmering og databehandling | 10 | Obligatorisk emne |
Emne | Sp | |
---|---|---|
Organisk spektroskopi | 10 | Obligatorisk emne |
Emne | Sp | |
---|---|---|
Miljøgifter og økotoksikologi | 10 | Obligatorisk emne |
Programmering og databehandling | 10 | Obligatorisk emne |
Studieår : 5
Semester: høst
Emne | Sp | |
---|---|---|
Kromatografi | 10 | Obligatorisk emne |
Massespektrometri | 10 | Obligatorisk emne |
Emne | Sp | |
---|---|---|
Radiokjemi | 10 | Obligatorisk emne |
Instrumentell uorganisk analyse | 10 | Obligatorisk emne |
Emne | Sp | |
---|---|---|
Molekylær genomanalyse | 10 | Obligatorisk emne |
Emne | Sp | |
---|---|---|
Proteinkjemi | 10 | Obligatorisk emne |
Molekylær genomanalyse | 10 | Obligatorisk emne |
Emne | Sp | |
---|---|---|
Kromatografi | 10 | Obligatorisk emne |
Massespektrometri | 10 | Obligatorisk emne |
Emne | Sp | |
---|---|---|
Radiokjemi | 10 | Obligatorisk emne |
Instrumentell uorganisk analyse | 10 | Obligatorisk emne |
Semester: vår
Emne | Sp | |
---|---|---|
Masteroppgave | 30 | Velg en mastervariant |
Faglig programbeskrivelse
Faget er viktig for samfunnet fordi:
Sivilingeniørstudiet i kjemi og bioteknologi vil gi studentene en solid kompetanse som kan benyttes bl.a. til å løse miljø- og forurensingsproblemer og til utvikling av sunnere mat og tryggere medisiner. De fleste norske produksjonsbedrifter trenger kjemisk og teknologisk kompetanse. Bioteknologi er et raskt voksende felt, innen områder som forskning, landbruk, farmasøytisk industri, bioøkonomi og næringsmiddelindustri.
Kunnskap, ferdigheter og kompetanse etter utdanningen
En kandidat som har fullført utdannelsen forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i generell kompetanse, kunnskaper og ferdigheter:
GENERELL KOMPETANSE
- Kandidaten kan arbeide strukturert slik at vedkommende får en jevn arbeidsbelastning. Kan overholde innleveringsfrister og tar ansvar for egen læring.
- Har en objektiv forståelse av, og kritisk innstilling til, vitenskapelig litteratur, og kan gi både muntlig og skriftlig fremstilling av vitenskapelige temaer og resultater.
- Kandidaten har handlingskompetanse, og kan oppdatere sin kunnskap i fagfeltet, ved å innhente fagstoff fra ulike kilder.
- Har grundig trening i å arbeide selvstendig; teoretisk gjennom fem års studier av kjemisk, biologisk og molekylærbiologisk faglitteratur, praktisk gjennom laboratorieøvelser i de fleste emner og gjennom masteroppgaven.
- Kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder, kan samarbeide faglig i en internasjonal arbeidskontekst, og gjennomføre avanserte forsknings- eller og utviklingsprosjekter, under veiledning, og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.
- Kan reflektere over sentrale etiske og vitenskapelige utfordringer innen naturvitenskap, både i forhold til eget og andres arbeid.
- Kan delta i faglige diskusjoner innen sitt fagområde. Kan kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen kjemisk og bioteknologisk forskning, både til spesialister og legmenn.
KUNNSKAP
- Har kjemiske, bioteknologiske og molekylærbiologiske kunnskaper på internasjonalt nivå, og kan arbeide tverrfaglig (molekylær-, mikro- cellebiologisk, kjemisk og genetisk).
- Har spesialisert innsikt i et avgrenset område, gjennom forsknings-erfaringen i masteroppgaven.
- Har inngående kjennskap til kjemiens, bioteknologiens og molekylærbiologiens historie, tradisjon, vitenskapelige teorier, terminologi og metode, og kan anvende disse i forskning og undervisning.
- Har kunnskaper om effekten på samfunnet av kjemisk, molekylær og tradisjonell bioteknologi og hvilket bidrag bioteknologi og kjemi kan ha på miljø og en bærekraftig utvikling.
- Viser kjennskap til hvordan historiske, tekniske og teoretiske innovasjoner kan brukes til å utvikle nye kjemiske og bioteknologiske metoder.
- Har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger knyttet til bruk av kjemiske og bioteknologiske metoder.
FERDIGHETER
- Kan utforme egne undersøkelser, innhente, bearbeide og analysere data, samt vurdere og presentere resultater og metoder, og ende opp med en objektiv konklusjon
- Kan analysere eksisterende teorier og gjennomføre tverrfaglige analyser av kjemiske og biovitenskapelige problemer.
- Kan vurdere løsninger knyttet til miljø og bærekraftig utvikling, i samspill med kolleger fra tilgrensende fagområder (teknologi, mikrobiologi, toksikologi og medisin).
- Kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer.
- Kan bruke relevante metoder (laboratorieferdigheter, statistikk og bioetikk) for forskning og utviklingsarbeid på en selvstendig måte.
- Kan arbeide innenfor både eukaryote og prokaryote systemer, på grunn av felles verktøy som kan benyttes innenfor flere faglige arenaer.
- Kan bidra til nytenkning og innovasjon, gjennom sin brede teoretiske og praktiske plattform, og gjennom sin spesialiserte kunnskap.
Hva kan man bli?
Etter avsluttet studium er studentene kvalifisert for en rekke ulike stillinger som stiller krav til kompetanse i realfag, teknologi, kjemi og bioteknologi innen industri, forskning og rådgivning. Studiet gir kompetanse for videre ph.d. utdanning i Norge eller i utlandet. Kandidaten kan ta praktisk pedagogisk utdanning (PPU), som vil gi tittelen lektor.
Innhold og oppbygging
Det foreligger fire eksempelplaner for Master i teknologi - kjemi og bioteknologi. Alle innbærer full fordypning i kjemi og bioteknologi i tillegg til de faste sivilingeniørfagene. De to Kjemifordypningene er innen kjemisk analyse, naturstoffkjemi, radio- eller miljøkjemi, mens molekylærbiologifordypningen gir breddekunnskap innen molekylærbiologi, genetikk, mikrobiologi og biokjemi. Bioinformatikk-retningen gir spesialisering innen statistikk, programmering og bioinformatiske metoder. De første tre til fire årene er felles for alle studentene på dette studieprogrammet, mens man i de siste studieårene spesialiserer seg innen ett av de nevnte fordypningene.
Vurderingsform
De fleste emnene har skriftlig eller muntlig eksamen. Mange emner har langsgående evaluering, hvor flere elementer inngår i grunnlaget for karakterfastsettingen. I stor grad nyttes bokstavkarakterer, men i enkelte emner nyttes bestått/ikke bestått. Studiet avsluttes med et selvstendig arbeid, masteroppgaven, som skal vise forståelse, refleksjon og modning. Studenten vil bli stilt spørsmål fra sin oppgave av ekstern sensor.
Samarbeid med andre institusjoner
Masterprogrammet inneholder emner fra andre fakulteter ved NMBU:
- REALTEK
- MINA
- Handelshøyskolen ved NMBU
- BIOVIT
Tilrettelegging for studenter fra partneruniversiteter
Studenter fra partneruniversitet vil kunne ta deler av dette studiet. Mange emner gis på engelsk ved behov, men de grunnleggende emnene gis kun på norsk.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse + FYS1 (tidligere 2FY) + R2 (tidligere 3MX). Opptak til høyere årstrinn er mulig for søkere med treårig relevant utdanning av minst 180 studiepoengs omfang. Det stilles krav om minimum 27 sp matematikk og statistikk som skal dekke Matematiske metoder I, II og III samt statistikk i ingeniørutdanningen. Søkere med relevant fagspesifikk bakgrunn for studieretningen vil normalt kunne gjennomføre studiet på to år. For søkere med bare delvis relevant utdanning i forhold til ønsket studieretning vil studietiden normalt gå utover to år, og det må søkes via Samordna opptak.
Læringsaktiviteter
Varierte arbeidsformer benyttes for at studenten skal oppnå læringsutbyttene, inkludert følgende:
- forelesninger
- prosjektoppgaver, f.eks. semesteroppgaver som presenteres i plenum
- underveis i masteroppgavearbeidet arrangeres plenumsmøter for studentene hvor de presenterer sitt arbeid
- demonstrasjoner
- gruppearbeid på temaer, metoder, datamodeller
- øvingsoppgaver i tidligere gitte eksamensoppgaver eller andre relevante oppgaver
- laboratorieanalyser
- deltagelse på seminarer
- ekskursjoner og studiereiser.
Utvekslingsmuligheter
Det er gode muligheter til å ta emner i utlandet, på godkjente universiteter, og innenfor normert studietid. Disse emnene kan innpasses etter avtale med studieveileder.