• landskapsingeniøren er en nødvendig aktør for å utvikle og sikre velfungerende uteanlegg for trivsel og aktivitet.
• landskapsingeniøren er sentral i etablering av uteanlegg i form av å finne varige tekniske løsninger, materialvalg og planter som kan gi en rasjonell drift i tråd med samfunnets ressurser.
• landskapsingeniøren har kompetanse på etablering, drift, skjøtsel og forvaltning av alle typer parker, grønnstruktur, friluftsområder, gater, plasser, overflatevann og annen infrastruktur i byer og tettsteder.
• landskapsingeniøren tar i bruk kreative metoder for økt bærekraft og framtidsrettede løsninger.
• landskapsingeniøren har helhetsforståelse for samspillet mellom ulike fag og roller som er viktige for god kvalitet og varige resultater.
• landskapsingeniørens overordnete ambisjon er Place-making, Place-keeping and Open Space Management

En kandidat som har fullført utdannelsen forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper:

• kunnskap om begrepet bærekraft og betydningen for egen fagprofesjon
• kunnskap om samspillet mellom planter og deres omgivelser samt respons på og betydning for klima- og miljøfaktorer. Geologiens betydning som fundament for naturgrunnlaget, jord som del av landskapet og den viktige rollen jord har for plantevekst på det økologiske og miljømessige plan
• kunnskap om grøntanleggs- og landskapsforvaltning i offentlig virksomhet. Statens, fylkets og kommunenes roller og interesser, deres ulike organisering og oppgaver. Det politiske og administrative systemet, styringssystemer i offentlig forvaltning av urbane og semiurbane landskap og grøntområder
• kunnskap om håndtering av juridiske saker i praksis, kunnskap om anbud og kontraktstyper i ulike faser i et prosjekt, og om å inngå og følge opp avtaler
• kunnskap om materialer, planter og elementer til grøntanlegg. Konstruksjonsmessige- og overflatebehandlingskrav som stilles til materialtyper ved ulik belastning/bruk. Fundamentering og håndtering av vann i bybildet og i grøntområder
• kunnskap om ulike digitale visualiserings- og prosjekteringsverktøy til produksjon av tegninger og teknisk beskrivelse etter Norsk Standard 3420 for å definere og kommunisere entydige krav til utførelse/byggeprosess.

Ferdigheter:

• kunne utarbeide og kvalitetskontrollere planer, tekniske tegninger, anbudsdokumenter, kontrakter, avvik, byggemelding, kvalitetssystemer og byggearbeider for grøntanlegg
• kunne identifisere viktige landskaps- og urteaktige planter i grøntanlegg, anvende rett plantemateriale for vellykket etablering og skjøtsel av vegetasjon, utarbeide drifts-, og skjøtselsplaner med fokus på miljøvennlig drift med minst mulig klimagassutslipp
• kunne utarbeide forvaltningsplaner for temaer, sektorer eller enkeltanlegg herunder saksfremlegg og budsjett ved aktiv og kritisk tenking omkring en helhetlig forvaltning av grøntanlegg.

Generell kompetanse:

• bred forståelse av grøntanleggenes betydning og påvirkning for livskvalitet, helse, klima, miljø, økologi samt bærekraftighet i samfunnsutviklingen
• evne til å innhente ny kunnskap og tilegne seg nye ferdigheter relevante for grøntanleggsfaget og kombinere tekniske fag, juridiske fag, biologi og naturfag
• evne å bruke kreativitet og innovasjon i planleggingen av nye løsninger
• evne til kritisk og analytisk tenking rundt ansvar for helhetlige prosjekt- og forvaltningsoppgaver innenfor grøntanleggssektoren.

Målet med studiet er at studentene tilegner seg forståelse, kunnskap, ferdigheter og holdninger som er nødvendig for landskapsingeniørprofesjonen. Studiet legger derfor stor vekt på prosjekt- og problembasert arbeid så nær opp til reell profesjonsutøvelse som mulig. Studenten skal kunne løse konkrete oppgaver knyttet til anbudsdokumenter, konstruksjoner av grøntanlegg, skjøtsel og forvaltning.

Som landskapsingeniør må man både kunne arbeide sammen med andre i tverrfaglige grupper og kunne foreta selvstendige faglige valg. I studiet legges det derfor vekt på både gruppearbeid og individuell oppgaveløsing. Det er avsatt mye tid i studiet til individuell veiledning og veiledning i grupper.

Mange forelesninger er knyttet opp mot konkrete prosjekter, men det legges også vekt på forelesningsemner og oppgaver som gir en bredere teoretisk, samfunnsmessig og historisk forståelse. For å trene opp material- og konstruksjonskunnskapen er det lagt opp til befaringer/utferder til aktuelle parker, grøntanlegg og liknende. IKT er et sentralt verktøy for landskapsingeniøren, og oppgaver vil ta i bruk slike verktøy til produksjon av tekniske planer og tegninger og anbudsbeskrivelser.

Vurderingsordning kan være følgende,  benyttet hver for seg eller sammen i det enkelte emne:
- mappevurdering
- skriftlig avsluttende eksamen
- muntlig avsluttende eksamen
- oppgave
- praksis

Enkelte emner kan ha en samlet vurdering dvs en kombinasjon av vurderingsordninger nevnt over. 

Obligatoriske aktiviteter er arbeider som skal godkjennes, men som ikke er karaktergivende, og som studenten har utført i løpet av emnets undervisningsperiode. Obligatorisk undervisning er undervisning som studenten må delta i, men som ikke er karaktergivende, og som krever deltakelse for å få emnet godkjent. 

I emnebeskrivelsene er det angitt om emnet vurderes etter karakterskala A-F, eller bestått/ikke bestått og om emnet krever obligatorisk aktivitet eller undervisning