Treforvalter i Fredrikstad kommune

Av Egil Jahren

Collage, portrett av Christoffer samt stående ved et tre utendørs
Foto: Privat

Gjennom studiet ble Christoffer spesielt fasinert av trær og trærs rettsvern. – Nå har jeg blitt sertifisert for å kunne risikovurdere trær og jobber daglig med å bevare verdifulle trær og mot naturtap.

Christoffer Eide hadde studert kunstfag, men tok en bachelorgrad som Landskapsingeniør ved NMBU fordi han hadde interesse for landskap, terrengforming, vegetasjon og økologi.

Fortell om din nåværende jobb og hvilken tittel du har?

Jeg jobber som treforvalter i Park i Fredrikstad kommune. Som treforvalter saksbehandler jeg søknader om trefelling, planlegger skjøtsel av kommunale by- og parktrær, veileder innbyggere og andre kommunale virksomheter i trefaglige spørsmål, arbeider med bevaring av trær i reguleringsplaner, og som konsulent innen gravearbeider og anleggsprosjekter.

Hvordan var veien fra videregående til jobben du har i dag?

Etter videregående hadde jeg blant annet fullført to mastergrader i kunstfag før jeg søkte meg til LING-studiet på bakgrunn av en interesse for landskap, terrengforming, vegetasjon, og økologi.

Under studietiden ble jeg blant annet enda mer fasinert av trær, og trærs rettsvern, og ble oppmerksom på viktigheten av å kjempe for det grønne, samt behovet for grøntfaglig og anleggsteknisk kompetanse og lederskap.

Mot slutten av studietiden på NMBU var jeg så heldig at den nyopprettede stillingen som treforvalter i Fredrikstad kommune ble utlyst. Etter at jeg begynte i denne stillingen har jeg i regi av jobben deltatt på kurs og blitt kvalifisert i ISA (International Society of Arboriculture) sin metode for risikovurdering av trær (TRAQ - Tree Risk Assesment Qualification), og blitt medlem av Norsk Trepleieforum.

Hvordan får du brukt utdanningen i jobben din?

Jeg bruker blant annet kunnskap og erfaring fra LING-studiet i planlegging av skjøtsel, og for vurdering av vegetasjon ute i felt, med tanke på biologisk mangfold, verneverdi, sikkerhet og risiko, og som kontrollingeniør i forbindelse med overtagelse av nyanlegg.

Jeg samarbeider tett med kommunens vei og VA-ingeniører på teknisk drift, virksomhetens utemannskap bestående av gartnere og anleggsgartnere, byantikvar, eksterne entreprenører, og andre offentlige myndigheter.

I stillingen som treforvalter har jeg også mye publikumskontakt og svarer ut spørsmål om vegetasjon.

Jeg er ellers glad jeg tok noen studiepoeng i JUS-emner. En solid innføring i forvaltningsloven, plan og bygningsloven, og naturmangfoldloven kommer godt med i hverdagen som offentlig saksbehandler og forvalter.

Hvordan bidrar du og arbeidsplassen din i arbeidet med FN’s bærekraftsmål?

Ved å vedlikeholde, sikre, og fornye trær og grøntarealer bidrar jeg og kollegaene mine blant annet til en bedre og mer bærekraftig by, til sunnere og triveligere omgivelser for innbyggerne og flere levesteder for insekter, fugl og dyr. Sammen sikrer vi naturbaserte løsninger for klimatilpasning. Følgende bærekraftsmål er med andre ord særlig aktuelle: 3, 6, 11, 13, og 15:

3 God helse og livskvalitet: Trær fanger opp svevestøv, partikler og gasser fra veitrafikk og andre forurensningskilder slik at vi får et renere og sunnere miljø. Grønne omgivelser reduserer også stress, nedstemthet og depresjon og kan inspirere til økt fysisk aktivitet som å gå, sykle og løpe i hverdagen.

6 Rent vann og gode sanitærforhold: Trær sørger for bedre vannkvalitet ved å forhindre forurensning av vann.

11 Bærekraftige byer og lokalsamfunn: Trær bidrar til allmenn tilgang til grøntområder, bedrer luftkvalitet i byene og reduserer økonomiske tap ved ekstreme nedbørshendelser og flom.

13 Stoppe klimaendringene: Trær bidrar til både klimatilpasning og utslippskutt. Trær senker høye temperaturer, fungerer som le mot sterk vind, reduserer avrenning ved å ta opp og forbruke regnvann og forhindrer erosjon, ras og skred i bratt terreng. Samtidig bidrar trær til at CO2 tas opp og bindes i trestammen og i jorda.

15 Livet på land: Skogene er det økosystemet med dårligst naturtilstand i Norge, og nesten halvparten av de truede artene lever i skogen. I urbane områder gir trærne mat, ly og husrom for insekter, fugl og pattedyr.

Hva kan du si om studentmiljøet på NMBU?

Studentmiljøet på NMBU er godt og inkluderende og jeg opplever studenter ved NMBU som motiverte og engasjerte. Det at NMBU er relativt lite og at flere studieretninger har felles emner, gjør det enkelt å bli kjent med andre på kryss av disse. Noe som både er lærerikt, inspirerende, og ikke minst hyggelig.

Har du noen råd til kommende studenter?

Jeg har inntrykk av at NMBU generelt er opptatt av å styrke studenters evne til å jobbe sammen og løse oppgaver i grupper, for å forberede studentene på arbeidslivet.

Jeg vil anbefale kommende studenter å ha fokus på å være aktive og konstruktive bidragsytere i dette gruppearbeidet, og etterstrebe det å være en ressurs for medstudenter og klassekamerater.

Det er kanskje unødvendig å skrive, men de bør også sette seg inn i faghistorie og oppsøke supplerende kunnskap utenfor pensum, og bruke dette til å delta og ta ordet i faglige diskusjoner med medstudenter, veiledere og forelesere.

Det er nyttig å øve seg på å formulere egne meninger og foreslå løsninger til ulike grønt- og anleggstekniske problemstillinger, men også lytte til og være nysgjerrig på motargumenter, andre ideer, og å lære av andres erfaringer. Dette vil man tjene mye på etter studiene.

Publisert - Oppdatert

Del på