Driftsansvarlig i Bymiljøetaten, Oslo kommune

Av Egil Jahren

Irene, portrett
Foto: Privat

Irene Steinsland jobber med forvaltning og drift av Oslos parker og friområder. – En landskapsingeniør kan ha ulike roller og jobbe både som konsulent, hos entreprenører og i forvaltningen. Da har du brede muligheter i jobbmarkedet.

Fortelle om din nåværende jobb og tittel

Nå jobber jeg som driftsansvarlig i seksjon for parkforvaltning, av. Park- og byrom, i Bymiljøetaten (Oslo kommune). I det daglige følger jeg opp og kontrollerer at kontraktsarbeidet som utføres av vår driftsentreprenør, leveres iht. kontraktens NS-beskrivelse.

Videre følger jeg opp annet arbeid som foregår i kontraktsområdet, slik som graving og arbeider nær trær. Jeg har også blitt sertifisert i ISA sin metode for risikovurdering av trær (TRAQ), og gjennomfører jevnlige vurderinger av trær som meldes inn av både publikum og kollegaer i etaten.

Når man jobber med forvaltning, må man jobbe med både det kortsiktige og det langsiktige perspektivet parallelt. Jeg jobber bl.a. også med overordnet strategiarbeid, og gir innspill til alt fra byggeplaner til ulike typer styringsdokumenter som både kommunale og private aktører må forholde seg til ved utvikling av både nye og eksisterende grøntområder.

Parkarealer med utsikt mot Oslofjorden
Foto: Privat

Hvordan var veien fra videregående til jobben du har i dag?

Fra videregående til nå, har jeg vært innom flere fagområder. Jeg har blant annet en bachelor i billedkunst, og har jobbet flere år innen omsorgssektoren der jeg har møtt mennesker med ulike behov, og i ulike aldre.

Etter hvert oppstod min interesse for uterommet, som ikke gjør forskjell på folk, og som tilbyr en rekke gratis aktiviteter. Og det var da jeg søkte meg inn på LING-utdannelsen.

Under studiene jobbet jeg noen sesonger med gartnerarbeid på en gravlund, før jeg ble fast ansatt som prosjekterende landskapsingeniør. Da jeg jobbet med prosjektering var jeg veldig opptatt av å spille inn driftsperspektivet i tidlig fase, og når så muligheten bød seg føltes det veldig riktig for meg å takke ja til min nåværende jobb i Bymiljøetaten, for å jobbe videre med nettopp parkforvaltning.

Hvordan får du brukt utdanningen i jobben din?

Siden jeg gikk ut fra studiet har jeg fått bruk for alle fagene, i en eller annen sammenheng. I det daglige bruker jeg for eksempel mine kunnskaper om plantevitenskap, grøntanleggsteknikk, konstruksjonsteknikk og vannteknikk.

Fagene som tok for seg prosjektstyring, gjennomføring og økonomiperspektivet, har også vært svært nyttige for meg.

Utdanningen gir en bred innføring i fagfeltet, noe som gir gode muligheter til å jobbe med varierte arbeidsoppgaver etter endt studie. Dette gir også et godt grunnlag for å kartlegge egen interesse og for å etter hvert velge spesialisering dersom man ønsker det.

Hvordan bidrar du og arbeidsplassen din i arbeidet med FN’s bærekraftsmål?

Bymiljøetaten er en stor organisasjon som jobber mot å oppnå en rekke bærekraftsmål kontinuerlig. For oss i parkforvaltningen, er det særlig to bærekraftsmål som er aktuelle. Det er bærekraftsmål nummer 11 Bærekraftige byer og lokalsamfunn og bærekraftsmål nummer 15 Livet på land.

Vi tar vare på, og utvikler, offentlige park- og friområder, og tilrettelegger for opphold, lek og rekreasjon. For at våre parker og friområder skal være attraktive å oppholde seg i, er for eksempel avfallshåndtering viktig. Videre jobber vi for å beskytte og bevare eksisterende vegetasjon, noe som bidrar til å redusere støy og gi bedre luftkvalitet i byen. I tillegg stiller vi svært ambisiøse miljøkrav i våre driftskontrakter, og vi benytter selv elektriske biler, offentlig kommunikasjon eller sykkel når vi skal på befaringer.

Vi etterstreber å legge til rette for biologisk mangfold ved at vi tilpasser skjøtselen der det er mulig. I noen områder lar vi for eksempel gresset vokse seg høyt slik at det blir et habitat for insekter og mikroorganismer. I andre områder lar vi dødt trevirke ligge igjen på stedet etter felling eller rotvelt. Videre hensyntar også både hekketid og gytesesong ved behov for arbeid i trær eller i vassdrag- for å nevne noe.

Hva kan du si om studentmiljøet på NMBU?

Jeg opplevde et veldig godt miljø på NMBU, selv om jeg bodde i Oslo og pendlet til Ås i det daglige. Det oppstod et slags miljø mellom oss som pendler også, men en av kvalitetene ved NMBU, til sammenlikning med andre, større universiteter, er at det ikke er så store klasser i hvert kull. Det gjør at man kanskje raskere finner sin plass, og blir veldig synlig i miljøet.

Mitt kull var halvveis inne i utdanningsforløpet da koronapandemien kom, og det siste halvannet året ble derfor litt amputert. Heldigvis hadde vi allerede rukket å bli godt kjent med hverandre fra før, og jeg opplevde at vi fikk til gode samarbeid med hverandre selv om mye av undervisningen foregikk på digitale plattformer.

Har du noen råd til kommende studenter?

Vær åpen til alle fagene, og vær nysgjerrig på hvordan du kan få bruk for det du lærer. Prøv å ikke bestemme deg for hvilken jobb du skal ha, før du har kommet gjennom hele utdanningen. Min erfaring er at preferanser og ønsker ofte endrer seg med tiden, og at man fort kan komme til å overraske seg selv.

En annen ting jeg vil anbefale, er å søke på fagrelaterte sesongjobber. Det er en rask måte å få erfaring på, og det er en mulighet til å utvikle forståelsen av faget. En sesongjobb kan også være et springbrett til videre yrkesmuligheter i bransjen.

Publisert - Oppdatert

Del på