Master (2-årig)
Heltid
Skogfag

Det naturlige valget for deg som vil ha en karriere innen bærekraftig forvaltning av skog! Vær med på å utvikle og forvalte en av våre viktigste fornybare ressurser. Skogfaglig kompetanse er ettertraktet både nasjonalt og internasjonalt. 

Søknadsfrist:

15. april

Studiestart:

Høst

Antall studieplasser:

24

Opptakskrav:

Relevant bachelorgrad. 

  • Bachelor i skogfag eller tilsvarende. Med tilsvarende menes for eksempel en bachelorgrad innen landbruksfag, miljøfag, biologiske fag, bioteknologi, naturforvaltning, økonomi eller ingeniørfag, med en relevant fordypning. Studentens bakgrunn kan legge føringer for valgmulighetene i masterstudiet. Det kreves karakter C eller bedre i snitt på bachelorgraden.

    Språkkrav.

Bildet er tatt i forbindelse med undervisning av nye studenter i skogfag  ved NMBU som er  i felt på Åsmåsan i Ås
Sagbruk.
Elg i skogen.
Trær klar for utplanting.

Skogen er en viktig global ressurs, en essensiell brikke i vår håndtering av klimaendringene, levested for mange arter, en viktig arena for friluftsliv, jakt og matauk, samt en kilde til produkter av tre. 

Presset på norske skogressurser er stort, og skogen må forvaltes kunnskapsbasert og bærekraftig. Nøkkelpersonen her er skogrådgiveren med en mastergrad i skogfag. 

I skogfagstudiet møter du både natur- og samfunnsfag. Masterstudiet fokuserer på de komplekse forholdene mellom skogvitenskap, -forvaltning og -politikk. Målet er at du skal kunne planlegge og lede virksomheter knyttet til skog og skogressurser, og finne en bærekraftig balanse mellom økonomiske, miljømessige og sosiale hensyn. 

Arbeidsmarkedet er godt: skognæring og offentlig forvaltning etterlyser kompetanse og flere fagutdannede. Du kan skrive masteroppgaven din i samarbeid med potensielle, framtidige arbeidsgivere, og bransjeorganisasjonen VelgSkog deler ut stipender til de beste ferdige kandidatene. 

NMBU og campus Ås huser landets desidert største fagmiljø innen alle områder innen skogfag. Det gir deg som student stor faglig frihet, mange valgmuligheter, og er en garanti for at din utdanning er basert på den aller nyeste forskningen. 

Du finner en oversikt over studieplanen her. 

Karrieremuligheter

Du blir kvalifisert for stillinger innen skogforvaltning, skognæring og -industri, og til å videreutdanne deg til forsker (ta doktorgrad). Du blir en fagperson som skal kunne planlegge og lede både operativ og strategisk virksomhet knyttet til bruk og forvaltning av skogarealer og skogressurser. Du kan både jobbe som faglig rådgiver og som leder. Du kan for eksempel jobbe som faglig rådgiver i en kommune, skogeierforening, i treindustrien, hos statsforvalteren, i miljø- eller landbruksdirekoratet eller i et departement. Som faglig rådgiver kan det for eksempel være du som utfører kontroller av hogst og planting, fordeler økonomiske tilskudd, og bidrar til at den nasjonale skogpolitikken blir omsatt i praksis, slik som Elisabeth Schmidt gjorde da hun jobbet hos Fylkesmannen (nå Statsforvalteren) i Rogaland. Ida Aarø jobber i Norges skogeierforbund, der hun koordinerer arbeidet rundt frivillig vern, og jobber på prosjekter tilknyttet skog og klima og skogbehandling.

Her kan du lese noen eksempler på hva tidligere masterstudenter på skogfag jobber med.

  • En kandidat som har fullført utdannelsen forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskaper:

    • Har en helhetlig forståelse og inngående kunnskap om flere fagområder innenfor skogforvaltningen, f.eks. innen bioenergi, økonomi, skogskjøtsel, skogøkologi, ressursregistrering, driftsteknikk eller treteknologi.

    Ferdigheter:

    • Skal kunne utarbeide bærekraftige og helhetlige løsninger som balanserer økonomiske, miljømessige og sosiale hensyn i skogforvaltningen.
    • Skal kunne planlegge og lede både operativ og strategisk virksomhet knyttet til bruk og forvaltning av skogarealer og skogressurser.
    • Skal kunne analysere og syntetisere kunnskap fra fagområdene skogøkologi, bioenergi, skogskjøtsel, ressursregistrering, driftsteknikk, økonomi, treteknologi eller flerbruk.
    • Skal kunne arbeide med tverrfaglige problemstillinger og planleggingsprosesser knyttet til forvaltning av skogarealer på ulike nivåer.

    Generell kompetanse:

    • Skal kunne kommunisere og samarbeide godt på tvers av fagområder, samt å kunne bidra til tverrfaglig konfliktløsning.
    • Skal kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, både skriftlig og muntlig, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnement.
  • Verdens skoger dekker 30% av kloden, forvaltningen av disse har stor betydning for regulering av klima, biomangfold, produksjon av trevirke, rekreasjon og en rekke andre økosystemtjenester. Skogforvaltningen varierer stort mellom land, og et internasjonalt perspektiv er viktig.

    Vi oppfordrer våre studenter til å ta en del av studiet i utlandet. Vi har mange avtaler med universiteter i utlandet. Særlig aktuelle destinasjoner for studentene på dette programmet inkluderer Sverige, Finland, Canada og USA. Med tidlig planlegging er det mulig å reise på utveksling i ett semester i graden. 

    NMBUs side om utvekslingsmuligheter finner du spennende utvekslingsmuligheter og svar på spørsmålene

    • Hvorfor dra på utveksling?
    • Hvor og når kan jeg reise?
    • Hvordan kommer jeg meg på utveksling?
  • Programmet er toårig og består av obligatoriske emner, begrenset valgfrie emner og helt valgfrie emner. De obligatoriske emnene er flerbruk i skog (SKOG302), skogplanlegging (SKOG300) og tverrfaglig samarbeid og kontroverser om bærekraft (MINA320). I tillegg skal minst ett metodeemne velges blant kvalitativ metode (AOS340), naturvitenskapelig metode (MINA310) og samfunnsvitenskapelig metode (MINA311). Graden skal utover dette inneholde minst 20 studiepoeng i andre skogfaglige emner som gir en fordypning innen skogskjøtsel (SKOG303), kartlegging (SKOG305), fjernmåling (MINA305), skogøkologi (SKOG304), treteknologi (TRE300), økonomi (MINA330), bioenergi (FORNY310) eller driftsteknikk (SKOG340). Emner som er forutsatte forkunnskaper for fordypningsemnene på 300-nivå anbefales som en del av fordypningen, forutsatt at de er på 200- eller 300-nivå og ikke allerede inngår i bachelorgraden. Programmet skal avsluttes med en masteroppgave på 30 studiepoeng.

    Studenter som har en annen bakgrunn enn en skogfaglig bachelor eller tilsvarende må bestå skogforvaltning - øvingskurs i tverrfaglig analyse (SKOG250) og ressursøkonomi og planlegging i skogbruket (SKOG230). I tillegg må minst 10 studiepoeng blant følgende emner, eller tilsvarende, være bestått: Inventering og ressurskartlegging (SKOG205), skogprodukter og materialteknologi (SKOG210), skogbehandling (SKOG220), skoglig driftsteknikk og logistikk (SKOG240), treteknologi (TRE200). Disse emnene må inngå i tidligere bachelor eller i mastergraden.

    Du finner en oversikt over studieplanen her. 

    • Nær 40% av landarealet i Norge er trebevokst. Få land i Europa har mer skog per innbygger enn Norge. Skog er en fornybar ressurs og har en viktig rolle i veien til et bærekraftig samfunn. Den er grunnlag for produksjon av trevirke, for rekreasjon og turisme, og er levested for svært mange plante- og dyrearter. I et globalt perspektiv har skog en sentral rolle i spørsmål knyttet til klima, levekår for mennesker og hvordan vi kan løse fremtidens utfordringer.
    • I tillegg til forelesninger og selvstudium legges det vekt på problembasert undervisning, gruppe- og prosjektoppgaver, seminarer, utferder og kontakt med næringen. Det legges til rette for avtaler med bedrifter og organisasjoner i skogbruket og skogindustrien om samarbeid om prosjektoppgaver, gjesteforelesninger, bedriftsbesøk og masteroppgaver.

      Kunnskap innen skogfag oppnås i stor grad gjennom forelesninger og selvstudium, i tillegg til gruppe -og prosjektoppgaver, seminarer og utferder. Gjennom oppgaver, gruppe- og prosjektoppgaver og seminarer lærer kandidaten å anvende kunnskapen fra de ulike fagområdene. Kandidaten oppnår kompetansen innen tverrfaglighet gjennom støttefagene og i emner med fokus på tverrfaglige prosjektoppgaver. Kompetansen innen kommunikasjon og samarbeid oppnås også gjennom gruppe- og prosjektoppgaver, i tillegg til aktiv deltagelse i undervisningen.

    • Evalueringsformene er varierte og består av skriftlig eksamen eller prøver, øvingsoppgaver, prosjekt- eller semesteroppgaver, muntlig eksamen eller presentasjoner og feltøvelser. Oppnådd kunnskap testes gjennom skriftlig eksamen eller prøver, øvingsoppgaver, prosjekt- eller semesteroppgaver, muntlig eksamen og presentasjoner. Ferdigheter testes gjennom skriftlig eksamen eller prøver, øvingsoppgaver, prosjekt- eller semesteroppgaver og  presentasjoner. Den generelle kompetansen testes gjennom prosjekt- eller semesteroppgaver, muntlig eksamen og presentasjoner. 
    • Det er lagt til rette for at gjestestudenter kan ta frie emner. Innen skogfag gis ett emne på engelsk.

Studieveileder(e):

Marianne Mjelde

Marianne Mjelde

Rådgiver