Allerede første uken på bachelorstudiet satt Stine Hufthammer Indrelid i auditoriet på NMBU og hørte på Sissel Rogne, direktøren av Bioteknologirådet snakke.
– Jeg husker at jeg tenkte at Bioteknologirådet må være verdens kuleste sted å jobbe, sier hun.
I dag har hun kapret drømmestillingen som seniorrådgiver i Bioteknologirådet. Nå er det hun som står på NMBU og inspirerer nye studenter slik hun selv ble inspirert.
Fra biologi til bioteknologi
Stine startet egentlig på en bachelor i biologi på NMBU, men etter hvert som hun tok flere fag sammen med bioteknologistudentene, oppdaget hun at fag som cellebiologi, mikrobiologi, molekylærbiologi og genetikk var veldig spennende, og byttet til bioteknologi.
Hva er egentlig bioteknologi?
- Bioteknologi handler å bruke biologiske prosesser og levende celler for å utvikle produkter og løsninger, forklarer Stine.
Hun ble nysgjerrig på hvordan kunnskap om celler, gener og molekyler kan brukes til å løse ekte problemer i samfunnet, enten det handlet om helse, miljø eller matproduksjon.
Etter bacheloren søkte hun seg rett inn på en master i bioteknolog, med retning genetikk og fortsatte med en doktorgrad i cellebiologi ved Laboratorium for molekylær cellebiologi ved NMBU (ledet av prof. Tor Lea ) i samarbeid med sykehuset i Østfold.
- Jeg synes var er skikkelig kult at jeg gjennom studietiden både fikk kunnskap om de store sammenhengene i naturen og samtidig fikk dykke helt ned i de minste byggesteinene, sier Stine.
Drømmejobben
Hva gjør du som seniorrådgiver for Bioteknologirådet?
- Jeg jobber i sekretariatet i Bioteknologirådet, blant annet med å utrede faglige og etiske problemstillinger som rådet skal behandle. Det innebærer å samle og systematisere kunnskap, å skrive saksgrunnlag og utkast til uttalelser som rådet diskuterer og vedtar. Mye av arbeidet handler om hvordan bioteknologi og genteknologi kan brukes på en ansvarlig måte som tjener samfunnet, forteller Stine.
Men en nesten like stor del av jobben handler om formidling.
- Vi i sekretariatet jobber også mye med å gjøre kunnskap om bioteknologi og etiske spørsmål tilgjengelig for offentligheten, slik at flere kan delta i debatten om hvordan teknologien bør brukes. Det gjør vi blant annet gjennom tidsskriftet GENialt, podkast, åpne møter og foredrag.
Bioteknologirådet er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. 15 medlemmer og fem varamedlemmer er oppnevnt av regjeringen for å gi råd om etisk og samfunnsmessig bruk av bioteknologi. Rådet er hjemlet i to lover: genteknologiloven og bioteknologiloven.
- Sekretariatets rolle er å være en arbeidsstøtte for rådet. Det er vi som skriver sakspapirene og legger frem saker for rådet, mens det er rådet som drøfter sakene og vedtar de endelige rådene, forklarer Indrelid.
Det som motiverer Stine mest, er at hun kan jobbe med samfunnsspørsmål som angår mange mennesker, alt fra fosterdiagnostikk til hvordan maten vår blir til.
Viktige egenskaper
Hva er noen ferdigheter du mener er viktig for å kunne jobbe med bioteknologi?
- Gjennom studiet ved NMBU får du en solid fagbakgrunn og praktisk erfaring som gir et godt utgangspunkt for å jobbe innen mange ulike bransjer. Men jeg vil råde studenter som skal ut i arbeidslivet å være bevist på at man også har tilegnet seg andre ferdigheter gjennom utdanningsløpet utover det rent fagspesifikke. For eksempel viktig trening i forskningsformidling og kritisk-analytiske ferdigheter som er viktig når man skal ut i arbeidslivet.
Et felt i rask utvikling
Stine konstaterer at hun er over gjennomsnittet interessert i hva som skjer på bioteknologifronten.
Er det mye spennende på gang innen bioteknologi?
– Ja. En del av jobben min er å følge med på utviklingen, og på enkelte områder går det svært raskt. I dag gir teknologien muligheter som var utenkelige for bare få år siden. Stamcellefeltet er ett eksempel på et område der det har skjedd store fremskritt på kort tid, og også innen genteknologi har utviklingen gått raskt. Samtidig ser vi at kunstig intelligens i økende grad tas i bruk i biologisk og medisinsk forskning, og det vil trolig være en viktig drivkraft for utviklingen framover.
Bioteknologirådet har GENialt, et tidsskrift som de gir ut fire ganger i året. Der skriver de om alt det spennende som skjer på bioteknologifronten. De har også en månedlig podcast og skriver temasider for videregående skoler. De holder foredrag for studenter, for fagmiljøer og offentligheten, slik at man skal kunne få med seg alt det spennende som skjer.
En sosial studietid
Stine flyttet til Ås med et lite barn for å kunne studere på NMBU. Selv om hun ikke var så mye på Samfunnet, følte hun allikevel at hun hadde en veldig sosial studietid.
- Det gjorde at studietiden min kanskje var litt annerledes enn en del andre studenter som ikke har barn, men vi ble veldig godt kjent med mange av de andre studentene, sier Stine.
De bodde i en familiebolig, vegg i vegg med andre studenter som også hadde barn. Lekeplassen ble et naturlig samlingspunkt, og Stine har i dag fortsatt god kontakt med flere av dem hun møtte da de bodde i familieboligen.
- Det sier jo litt om hvor inkluderende studiemiljø det er på NMBU, smiler hun.