Det går mot et årsskifte som er viktig for SITRAP. Vi har i hele år arbeidet med utgangspunkt i den eksterne evalueringen som ble gjort høsten 2024. Den gav oss noen tydelige tilbakemeldinger som vi skal ta med oss inn i en revidert senterplan for de to siste årene av sfu-tildelingen.
Forrige fredag hadde vi et godt og produktivt heldagsseminar hvor vi oppsummerte utbyttet så langt av de ulike arbeidspakkene. Hvilke resultater har vi oppnådd så langt og som har potensial til å sette varige spor?
Det er en vesentlig side av SFU-ordningen, å bidra til kulturendring for utdanningskvalitet. Da Sp i regjering valgte å utfase ordningen var begrunnelsen bl.a. at de mente at resultatet av tildelingen ikke hadde stor nok påvirkning utenfor senteret. Det tror jeg ikke nødvendigvis er sant, men slike effekter er vanskelig å måle. Ja, vi kan telle hvor mange som deltar på arrangementene våre, men det er vanskelig å vite om de som deltok, lærte noe i den forstand at de har endret sin praksis. Slike endringer tar tid og skjer gradvis. Å søke innsikt i dette er noe å prioritere de to siste årene av tildelingsperioden.
Etter tre år kan vi likevel konkludere at vi både har oppnådd noen målbare resultater og at SITRAPs arbeid har fått noen tydelige effekter. Det viktigste er kanskje at vi har klart å etablere oss som «senteret» i det nasjonale nettverket av studieprogrammer i romlig planlegging. Som jeg skrev i et tidligere bloginnlegg, samlet vi en stor gruppe i oktober. Dette nettverket er viktig som grunnlag for å løfte den romlige planleggingens rolle i samfunnsutviklingen. Vi ser også at vi nå har fått en helt annen tyngde når vi presenterer senteret for kolleger ved utdanningssteder utenfor Norge. Til neste år skal vi ytterligere styrke dette internasjonale nettverket, blant annet ved at AESOP arrangerer sitt Head of Schools Meeting ved NMBU i vår.
Andre utbytter som vil styrkes i det videre arbeidet, er hvordan studenter har blitt aktivisert til faglig arbeid utover studieprogrammet. De har fått såkornsmidler til å dra på studietur, kurs og konferanser for å dyrke spesielle fagfelt. Dette har potensialer til et enda større faglig felleskap mellom studenter og undervisere, som vi også tror, vil gjøre studentene enda mer forberedt på det tverrfaglige profesjonsfelleskapet som de skal inn i etter endt studium.
Det er særlig gjennom den empirien vi har samlet gjennom intervjuer og spørreundersøkelser, at vi har bidratt til en synliggjøring av det vi kaller et profesjonsfelleskap i planleggingens praksis. Det er dannet på tvers av disipliner, aktører og utdanningsbakgrunner. Materialet er stort og rikt og vil gi oss grunnlag for å utvikle fagdidaktikken.
Neste år skal vi for alvor utdype og presisere de fagdidaktiske temaene vi har identifisert som sentrale. Vi tror effekten av det vil gi ytterligere innsikt i profesjonalitet og profesjonalisering i romlig planlegging og bidra til større interesse for å utvikle flere tverrfaglige undervisnings aktiviteter, kanskje også på tvers av utdanningssteder.
Som en oppsummering av året og et frempek mot neste års innsats, føler vi at det viktigste utbytte av senterets arbeid, er å bidra til å legitimere pedagogisk utviklingsarbeid som agenda innenfor romlig planlegging.
Mange har vært involvert i arbeidet vårt, deltatt på seminarer, verksteder, konferansen eller som informanter. Stor takk til alle!
God jul og godt nytt år!