Pedagogisk merittering
Meritteringsordningen gir universitetets undervisere mulighet til å få sin undervisningskompetanse vurdert.
Status som merittert underviser tildeles personer som over tid og systematisk har videreutviklet sin undervisningskompetanse til et nivå som er vesentlig høyere enn den forventede pedagogiske basiskompetansen.
Det er mulig å søke status som merittert underviser hvert 2. år. Neste utlysning kommer i 2024.
Utfyllende informasjon av meritteringsordningen med kriterier og detaljer om søknadens innhold og bedømming samt mal for søknaden finner du her:
Disse ble tildelt status som meritterte undervisere i 2020:
Disse ble tildelt status som meritterte undervisere i 2022:
Relaterte nyhetsartikler:
NMBUs første ni meritterte undervisere
Fire nye meritterte undervisere ved NMBU
Tidligere meritterte undervisere som har gått av med pensjon eller ikke lenger er ansatt ved NMBU:
- Sigrid Gjøtterud, professor REALTEK
- Arne Auen Grimenes, førsteamanuensis REALTEK
- Solveig Strangstadstuen, førstelektor REALTEK
- Peter Alestrøm, professor VET
Et pedagogisk meritteringssystem kan forstås som en ordning som med hjelp av et sett av kriterier, vurderinger og virkemidler stimulerer til og belønner, vitenskapelige ansatte for sitt arbeid, sine resultater og sin kompetanse innen undervisning.
Et pedagogisk meritteringssystem kan omfatte både belønning og plikter og det kan være individuelt og/eller kollektivt rettet. Det praktiseres de fleste steder som en frivillig ordning, som baseres på en søknad fra den enkelte ansatte. Dokumentasjonen i søknaden har ofte form av en pedagogisk mappe.
Eksisterende systemer er forskjellige når det kommer til antall kompetanse-nivåer. To eller tre nivåer er vanlig. I Norge er det hittil vanlig med to nivåer; pedagogisk basiskompetanse og et merittert kompetansenivå.
Bakgrunnsinformasjon om arbeidet med å innføre meritteringsordning i UH-sektoren (uhr.no).
Pedagogisk basiskompetanse er den kompetansen som kreves av alle ved tilsetting eller opprykk i faste, vitenskapelige stillinger. De generelle kravene er gitt i Forskrift for om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (Lovdata). Kravet er likelydende beskrevet for universitetslektor, førsteamanuensis og professor. Loven åpner for at det kan fastsettes høyere krav for den enkelte stillingstype for hele eller deler av institusjonen.
Universitets- og høyskolerådet (UHR) har utarbeidet veiledende retningslinjer som danner et felles utgangspunkt for videre tilpasning og konkretisering ved institusjonene.
Pedagogisk basiskompetanse dreier seg med andre ord om obligatoriske krav. Det pedagogiske grunnkurset – Uniped – skal gi pedagogisk basiskompetanse, men kompetansen kan også erverves på annen måte.
En pedagogisk mappe er en dokumentasjon som viser helheten i en undervisers pedagogiske kompetanse, og som kan fungere som grunnlag for vurdering ved feks ved ansettselse/opprykk, lønnskrav eller medarbeidersamtaler. De kan se forskjellige ut og ha forskjellig innhold, men det dreier seg generelt sett om en kvalitativ beskrivelse av kompetanse og resultater, som inkluderer både konkrete eksempler og refleksjoner som ligger til grunn.
Eksempler på deler/kapitler i en mappe:
- Pedagogisk grunnsyn/egenrefleksjon
- Undervisningsvirksomhet
- Pedagogisk utdanning
- Pedagogisk utviklingsarbeid
- Utdanningsledelse/administrasjon
- Forskning om utdanning
Et refleksjonsnotat er en vesentlig del av en søknad om merittering. Her er eksempler på pedagogiske refleksjonsnotater skrevet av tidligere meritterte undervisere ved NMBU:
Mange meritteringssystemer viser til Scholarship of Teaching and Learning (SoTL) som et teoretisk grunnlag. SoTL legger vekt på å likestille aktivitetene forskning og utdanning. Målet er at undervisere, basert på eksisterende kunnskap, setter studentenes læring i sentrum. Refleksjon rundt egen praksis og dokumentasjon av erfaringer og deling av kunnskap i et undervisningsfaglig fellesskap står sterkt. Utbredelse av et SoTL-perspektiv på undervisningen vil føre til mer forskning på utdanning og studentens læring og flere arenaer for deling av kunnskap.
SoTL knytter forskningen til fagmiljøet, og kunnskapsutvikling og språk vil utvikles der, og i mindre grad i tradisjonelle pedagogikkmiljøer.
Et meritteringssystem som tar utgangspunkt i SoTL, vil vektlegge refleksjon og dokumentasjon av egne valg i undervisningen, utvikling over tid og en kollegial tilnærming til utdanning og kunnskapsutvikling. Belønningen gis ikke kun til individet, men til et helt fagmiljø, og det stilles krav om deling og spredning av resultater/samarbeid i utviklingsarbeidet.