Vi feirer 10 år med NMBU

Våre forskere har utviklet bærekraftig fôr for fisk og husdyr basert på norske ingredienser som kan erstatte importert soya, sirkulære avløpsløsninger som omdanner avføring til supergjødsel og en robot som plukker jordbær og fjerner behovet for sprøytemidler.

De har funnet bakterier som spiser plast og en bakterie som spiser lystgass.

Og det er bare et par utvalgte eksempler. I samme periode har NMBU opplevd en rivende campusutvikling og opprettet unike studieprogram tett koblet til nyvinnende forskning – blant annet innen radioaktivitet (nukleære fag), datavitenskap og urbant landbruk.

Torsdag 5. september feirer vi at NMBU fyller 10 år, etter at de tradisjonsrike institusjonene Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Norges Veterinærhøgskole (NVH) ble slått sammen 01.01.2014.

Vil løse konkrete samfunnsproblemer

–  Globale utfordringer innen klima- og energiforsyning, miljø, helse, veterinærmedisin, trygg og sikker mat, innen teknologi og fornybare løsninger, bruk og vern av arealer og naturressurser, og utvikling av en bærekraftig bioøkonomi, krever økt innsats. NMBU er godt rustet til å gi verdifulle bidrag til dette, sa daværende rektor Mari Sundli Tveit i forbindelse med åpningen i januar 2014.

– Vi har i alle år vært drevet av å finne løsninger på konkrete samfunnsproblemer i tett kontakt med omverdenen. Det er det som driver oss og det har blitt forsterket etter sammenslåingen av to sterke institusjoner. Vi er opptatt av å se ting i sammenheng og forsker for eksempel på  matproduksjonssystemene og samspillet mellom planter, dyr, gjødsel, vann og jord, sier dagens NMBU-rektor Siri Fjellheim.

Visste du f.eks at campus Ås nå trolig er et av stedene i verden med flest forskere innen akvakulturfeltet?

– Med NMBU, Nofima, Veterinærinstituttet, AquaGen og GenoMar er trolig opp mot to hundre forskere og doktorgradsstudenter, som i dag jobber med ulike forskerprosjekter og tjenester knyttet til havbruksnæringen, samlet på Ås, sa professor Hans Magnus Gjøen i forbindelse med et seminar som samlet mye av denne ekspertisen.

Europas mest avanserte veterinærbygg

Fra august 2021, da Europas mest moderne veterinærbygg ble åpnet på campus Ås har hele NMBU vært samlokalisert på Ås – sammen med Veterinærinstituttet og andre campuspartnere som allerede var lokalisert her, som NIBIO og Nofima. 

NMBU og våre campuspartnere samler også unike fagmiljøer innen fagområder som mat, én helse, landbruksteknologi, bruk og vern av arealer og naturressurser og dyreatferd – og NMBU har Europas eldste utdannelse innen landskapsarkitektur.

– Men vi jobber også med hvordan vi kan ha et bærekraftig skattesystem eller hvordan lage bærekraftige byer der det er godt for folk å leve. NMBU er ikke bare et mat- og landbruksuniversitet, men også et urbant universitet. Den beste måten å få all denne kunnskapen ut i samfunnet på er gjennom utdanning, sier Fjellheim, og fortsetter:

– Samspillet mellom forskning og utdanning er kanskje den viktigste grunnen til at NMBU har landets mest fornøyde studenter – studentene involveres som problemløsere, de blir oppdatert på den siste kunnskapen før de trer inn i arbeidslivet.

I nevnte periode har NMBU også fått tildelt midler til toneangivende, tverrfaglige  forskningssentre – og prosjekter innen et stort spenn av fagområder hvor vi har unik kompetanse.  

Nyvinnende forskning på samspillet mellom radioaktivitet og miljøgifter

Visste du f.eks at våre forskere har forsket på radioaktivitet i landbruket helt siden 1952, og at Madame Curies doktogradsoppgave oppbevares på NMBU?

Like før fusjonsprosessen som ledet til NMBU ble fullført fikk vi tildelt midler til et Senter for fremragende forskning (SFF): Senter for radioaktivitet, mennesker og miljø (CERAD), 2013 - 2022.

Senteret samlet viktige fagmiljør ved NMBU og andre steder for banebrytende forskning på radioaktivet og andre stressfaktorer. I dag videreføres forskningen blant annet i Norsk nukleært forskningssenter (NNRC). Fagmiljøet ved NMBU opprettet også nylig et unikt studietilbud innen radioaktivtet.

– NMBU har gjennom mange år bygget opp et sterkt og internasjonalt fagmiljø innen radiokjemi og miljøkjemi og kan tilby forskningsbasert undervisning på dette området, sa tidligere prorektor for utdanning, Elise Norberg, da studietilbudet ble opprettet.

Bærekraftig fôr, fornybar energi og skatteparadiser

I 2015 fikk vi tildelt midler til Foods of Norway, et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som har hatt som hovedmål å utvikle bærekraftige fôrressurser fra underutnyttet biomasse som skog, makroalger (tang og tare) og grovfôr ved hjelp av ny teknologi. Les mer om denne forskningen hos Tekna.

Å utvikle bærekraftig biodrivstoff basert på skandinavisk skog er hovedmålet til forskningssenteret Bio4Fuels, et Senter for miljøvennlig energi (FME). Forsknings- og innovasjonssenteret EarthresQue, et annet Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), forsker på bærekraftig bruk av jordmaterialer.

I 2023 fikk vi en stor tildeling til Senter for skatte- og atferdsforskning (Skatteforsk) som forsker på viktige spørsmål rundt skatt og aktørers adferd. Fagmiljøet har blant annet spilt en viktig rolle i store internasjonale avsløringer rundt skatteflukt og skatteparadiser - derunder "Dubai uncovered".

– Forskning er sentralt for å gi oss innsikt i hvordan ulike former for skatteunndragelse gjøres, har skattedirektør Nina Schanke Funnemark tidligere uttalt om Skatteforsk.

NMBUs forskere har også bidratt til kartleggingen av laksens genom og hvetens genom, og hatt prosjektledelsen på to store Horisont 2020-prosjekter.

Horisont 2020 var EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, videreført i Horisont Europa fra 2021.

Sirkuære avløpsløsninger og politireform

Horisont 2020-prosjektet «Sustainable Food Security – Resilient and resource- efficient value chains (SiEUGreen)» (2017 - 2021) hadde fokus på å styrke samarbeidet mellom EU og Kina for å fremme urbant landbruk med sikte på økt matsikkerhet, ressurseffektivitet og smartere, mer robuste byer. Se også SiEUGreens prosjektnettside.

Det samme fagmiljøet har blant annet bidratt til sirkulære avløpsløsninger som omdanner avføring til supergjødsel (video) og et nasjonalt senter for urbant landbruk.

I 2015 fikk vi også tildelt et Horisont 2020-prosjekt som samlet forskere over hele verden til forskning på politireform, og mer tillit mellom politiet og lokalbefolkningen, i post-konflikt områder som Afghanistan. Les mer om forskningen på fagmiljøets nettsider. 

Dataanalyse for økt bærekraft

Dataanalyser rettet inn mot bærekraftsutfordringene er en annen viktig tverrfaglig satsning, organisert under sentret Green Data Lab.

– Dataanalyse muliggjør ny innovasjon, forklarer professor Solve Sæbø ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitskap (KBM).

Sæbø sitter i arbeidsgruppen for sentret, og understreker at både dataanalyse og innovasjon er svært viktig for å nå bærekraftsmålene.

– Landbruksroboten Thorvald, som er utviklet på NMBU, ville vært umulig å realisere uten kunstig intelligens og dataanalyse, forklarer han. 

Fremragende utdanning for bærekraftig utvikling

I 2023 fikk vi også tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU).

Senter for integrert og transdisiplinær undervisning i planlegging (SITRAP) er et nasjonalt ressurssenter for fagdidaktikk i utdanningene landskapsarkitektur, by- og regionplanlegging og eiendomsutvikling.

Senteret skal møte behovet for økt kapasitet og høyere kompetanse innen arealplanlegging og arbeider med hvordan høyere utdanning kan svare på FNs bærekraftsmål.

Det langsiktige målet med senterets arbeid er å utdanne planleggere som bedre kan håndtere fremtidens komplekse samfunnsutfordringer på en bærekraftig måte. 

Bildekarusellen over viser bilder fra åpningen av Veterinærbygningen i 2021, åpningen av Fjørfehuset i 2019 og immatrikulering etter samlokalisering.