NMBU-studenter stiller ut hager på Norges største hagemesse

Hagemessen er Norges største arrangement for hage- og uterom. Hvert år kommer tusenvis av besøkende for å bli inspirert og oppleve utstillingshager, planter og designløsninger – alt bygget opp innendørs i hallene på NOVA Spektrum.

For første gang var to av hagene designet og bygget av studenter fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

24 studenter utviklet hageforslag som en del av emnet Byrom, form og konstruksjoner i masterprogrammet i landskapsarkitektur ved NMBU. To prosjekter ble valgt ut.

– Nivået var svært høyt. Vi kunne laget ti hager! sier plantebrukslærer og førsteamanuensis ved NMBU, Sally O’Halloran.

O’Halloran ble opprinnelig invitert av Norske Hagedesignere til å lage en studenthage til Hagemessen. I stedet foreslo hun å integrere prosjektet i undervisningen, slik at hagemessen ble en del av kurset i urban landskapsutforming.

– I utvelgelsen delte vi forslagene i to grupper: én mer konseptbasert og én med større fokus på materialbruk.

Juni Østli Evensens vinnerforslag heter Bærekraftig vendepunkt og har fokus på biologisk mangfold.

– Junis prosjekt skilte seg ut fordi det hentet tydelig inspirasjon fra norsk natur, samtidig som det brukte et begrenset, bevisst planteutvalg for å skape et omsluttende og inviterende rom. Det la også vekt på selve hagearbeidet, med gjenbruk av materialer til elementer som døde hekker som gir leveområder for dyreliv.

Ellisiv Hjelmes vinnerprosjekt tok utgangspunkt i ideen om et vevd teppe, der tråder flettes over og inn i hverandre. Dette mønsteret gjenspeiles både i belegget og i beplantningen.

– Ellisivs hagedesign skilte seg ut med en sikker og nyskapende bruk av både harde og myke materialer. Hun viste avansert plantekunnskap gjennom bruk av matriseplanting, forklarer O’Halloran.

Fra tegning til ferdig hage

Landskapsarkitekturstudenter ved NMBU forventes å følge ideene sine hele veien – fra konsept til ferdig bygging.

En viktig erfaring underveis var hvor avgjørende det er å formidle hensikten med designet.

– Studentene erfarte at måten de kommuniserer designet på er like viktig som selve designet, sier O’Halloran

Evensen og Hjelme fikk hjelp av elever fra Hvam videregående skole til å bygge hagene, og måtte selv ta rollen som byggeledere. Å sikre at arbeidet ble utført i tråd med egne tegninger og standarder ga verdifull erfaring.

– Det var første gang de hadde en slik rolle, bekrefter O’Halloran. – Vi måtte trekke oss litt tilbake og la dem håndtere det.

Leveområder for dyreliv

Evensens hage handlet om å gjenbruke mest mulig plantemateriale og skape leveområder for fugler og insekter. De såkalte døde hekkene ble laget av avkappede greiner.

Rader av norsk hassel (Corylus avellana) ble brukt for å skape en opplevelse av å bevege seg gjennom ulike rom, formet av både levende og dødt plantemateriale.

– Jeg vil at alle skal ha en død hekk i hagen! sier Evensen. – Jeg vil at folk skal bruke hageavfall til kompost og til leveområder for dyr. Alt trenger ikke å se kjempestelt ut hele tiden, la nature herje litt.

Hagerom

Evensens hage var utformet med mindre, avgrensede rom som skapte små hagerom og varierte stier.

– En hage trenger ikke være helt åpen med grenser bare ytterst. Man kan også lage avgrensninger inni hagen og skape sanseopplevelser underveis.

Arbeidet med å bygge hagen ga henne en ny forståelse av skala.

– Ting ser annerledes ut på papir enn i full skala. Jeg ønsket en frodig bregnehage, men de var ikke tilgjengelig i april. Jeg hadde også tegnet de døde hekkene for brede og for høye, så de måtte nedskaleres. Det var et nyttig prosjekt for å teste skala.

– Jeg synes det var et veldig spennende prosjekt å jobbe med. Jeg foretrekker å jobbe i større skala, som parker og byrom, men det var interessant å se hvor mye man faktisk kan få til på 60 kvadratmeter. Det er nok sunt å gjøre begge deler, så jeg er definitivt åpen for å designe flere hager i fremtiden.

Formet av mønstre

Hjelmes hage er utformet som et forløp gjennom rommet, der farger og teksturer leder videre.

– Jeg ønsker at folk skal oppleve ro i balansen mellom det stramme skiferbelegget og den mer organiske beplantningen, sier Hjelme.

Hun benyttet en teknikk kalt matriseplanting, der et dominerende plantedekke fyller flaten, mens andre planter legges inn i gjentakende mønstre for å skape et helhetlig uttrykk.

– Du kan tenke på det som en fruktkake, forklarer Hjelme. – Matrisen er deigen, plantene som danner grunnlaget og fyller rommet. I mitt design består den av prydgress som dekker bakken.

– Spredt utover ligger grupper av andre planter, som stauder eller busker som skiller seg ut. Det er fruktbitene som skaper kontrast.

Over tid vil plantene bre seg, og med riktig sammensetning kan man utvikle et variert og relativt lettstelt bed med et naturlig uttrykk.

Arbeidet med å bygge hagen ga også erfaring med problemløsning.

– Alt tar lengre tid enn du tror. Det er viktig å holde hodet kaldt og være løsningsorientert når ting ikke går etter planen. For eksempel kunne vi ikke bruke buskene vi hadde bestilt, og mange planter var ikke tilgjengelige i april. Vi måtte gå rundt på messen og finne alternativer. Vi var også heldige og fikk låne et tre fra en annen hage, som ga høyde til rommet.

Hjelme ser for seg å jobbe med større prosjekter i fremtiden:

– Det har vært veldig lærerikt å være med på hele prosessen. Det var nyttig å teste det i liten skala først, så man raskt ser fremdrift. Jeg vil gjerne gjøre det igjen, og jeg har til og med fått ideer til min egen hage – men på sikt ønsker jeg å jobbe med større offentlige prosjekter.

Læring i praksis

For NMBU er målet å utdanne landskapsarkitekter som forstår sted, materialer og tid.

– Vi ønsket at besøkende skulle forstå at design handler om mer enn fargerik beplantning, sier O’Halloran. – Man må starte med spørsmålet «Hvor er jeg?» og forsøke å forstå sted, kontekst og klima.

– Studentene våre lærer gjennom en kombinasjon av teori og praksis. Prosjekter som Hagemessen gir dem mulighet til å realisere ideene sine, teste dem i virkeligheten og erfare hvordan både fagfolk og publikum reagerer, legger hun til.

Interessert i å jobbe med disse temaene?

Utforsk følgende studier ved NMBU:

• MSc Landskapsarkitektur (5-årig)
• MSc Landskapsarkitektur for global bærekraft (2-årig)
• BSc Landskapsingeniør (3-årig)