LAA215 Byrom, form og konstruksjoner

Studiepoeng:15

Ansvarlig fakultet:Fakultet for landskap og samfunn

Emneansvarlig:Frode Degvold

Campus / nettbasert:Undervises campus Ås

Undervisningens språk:Norsk

Antall plasser:Maks. 25

Frekvens:Årlig

Forventet arbeidsmengde:375 studentarbeidstimer, hvorav ca. 30% er strukturert undervisningstid.

Undervisnings- og vurderingsperiode:Emnet starter i januarblokka. Emnet har undervisning/vurdering i januarblokka og vårparallellen.

Om dette emnet

Kjernen i emnet er prosjektering av byrom. Gjennom forelesninger, utferder og øvinger lærer studentene metoder for å avdekke stedsspesifikke kvaliteter og hvordan man kan involvere brukere av et sted. Emnet berører metoder fra ulike prosjekteringsfaser som behovsavklaring, programmering og konseptutvikling, til formgivning og detaljering.

Hovedvekten av arbeidet i emnet legges i en individuell prosjekteringsoppgave i en spesifikk urban kontekst. Denne oppgaven danner grunnlag for evaluering i emnet. Undervisningen vil belyse aktuelle temaer og problemstillinger knyttet til oppgaven, herunder forholdet til planer og forskrifter samt materialbruk og konstruktive løsninger.

Innledningsvis blir det gitt korte, obligatoriske øvingsoppgaver, både individuelt og i grupper. Det blir også obligtoriske delleveranser av prosjektoppgaven underveis.

Det blir avsatt tid til veiledning og til egenarbeid i timeplanen.

Prosjekteringsoppgaven skal leveres og presenteres både midtveis og i slutten av semesteret.

Dette lærer du

Studentene skal ha grunnleggende kunnskap om:

  • ulike landskapsarkitektoniske utfordringer og metoder ved prosjektering i en stedsspesifikk og urban kontekst
  • landskapsarkitektens rolle og samspill med andre profesjoner i prosjekteringen
  • ulike byromstypologier som gater, plasser og torg
  • aktuell landskapsarkitektur som kan tjene som forbilder for ulike løsninger
  • programmering og formgivning av byrom basert på stedets karakter og interessenter
  • brukerinvolvering og medvirkning
  • terrengforming, konstruksjoner, material- og vegetasjonsbruk i en urban kontekst

Studentene skal ha grunnleggende ferdigheter i:

  • å anvende landskapsarkitektoniske metoder og verktøy i prosjekteringen
  • å innhente og anvende relevant kunnskap til å foreslå løsninger på stedsspesifikke konstruktive og formmessige utfordringer
  • kreativ og faglig tenkning
  • utvikle og presentere et middels komplekst landskapsarkitekturprosjekt

Studentene skal ha generell kompetanse i:

  • oppgaveforståelse
  • selvstendig arbeid
  • å foreta begrunnede valg i gjennomføring og utforming av et prosjekt
  • å utvikle egne ideer og formmessig uttrykk som landskapsarkitekt gjennom å utforske løsninger, teknikker og formspråk
  • å reflektere rundt betydningen av bærekraft i landskapsprosjekter
  • Læringsaktiviteter

    Læringsaktivitetene gir en innføring i profesjonenes arbeidsmetoder og verktøy og forutsetter en studentaktiv involvering. Studentene må:

    • bruke skisseboka aktivt i forelesninger, utferder og eget arbeid som del av læringen
    • tilegne seg fagstoff gjennom selvstudier og proaktiv bruk av veiledning
    • øve på å gjengi fagstoff med egne ord
    • delta i drøfting og meningsutveksling om tilegnet fagstoff
    • øve på oppgaveforståelse
    • anvende fagstoffet, inkludert egne notater i øvinger og oppgaver
    • øve på å utvikle raske konseptskisser
    • øve i å anvende metoder for registrering og analyse, grafisk fremstilling og presentasjon
    • oppsøke relevante prosjekter i felt og i litteratur for inspirasjon og ideer
    • uttrykke kritisk og analytisk tenkning, og helhetsforståelse i prosjektoppgaver
    • foreslå tiltak på forelagte, faglige behov
    • øve på å begrunne egne valg
    • øve på samarbeidslæring i gruppeoppgaver og selvstendig arbeid i individuelle oppgaver
    • presentere sine arbeider grafisk og muntlig
  • Læringsstøtte
    Studentene får løpende veiledning, individuelt og i grupper. Canvas benyttes som informasjonskanal.
  • Pensum

    Anbefalt litteratur: (Annen anbefalt litteratur gjøres kjent ved kursstart og underveis i kurset.)

    Loidl, H og Bernard, S. (2022) Open(ing) Spaces Design as Landscape Architecture. 2. utg. Basel: Birkhäuser.

    Zimmerman, A. (2008) Constructing Landscape, materials, techniques, structural components. 2. utg. Basel: Birkhäuser

    Holgersen, S. og Dam, T. (2002) Befæstelser. 2. utg. Fredriksberg: Forlaget Grønt Miljø

    Statens vegvesen (2023) N100 Veg- og gateutforming

    Statens vegvesen (2022) Vegnormal N200 Vegbygging

    Sintef (U.å.) Byggforskserien

  • Forutsatte forkunnskaper
    Godkjent bachelor i landskapsarkitektur fra annet lærested eller gjennomført 2. studieår i landskapsarkitekturprogrammet ved NMBU, samt bestått LAA224, forming med vegetasjon ved NMBU eller tilsvarende.
  • Anbefalte forkunnskaper
    LAD100, LAA 214
  • Vurderingsordning, hjelpemiddel og eksamen

    Mappevurdering for Landskapsarkitektur (MAPPE).

    • en prosjektoppgave
    • en muntlig presentasjon (referat)

    Karakterregel: A-F



    Mappevurdering Karakterregel: Bokstavkarakterer
  • Sensorordning
    Det brukes ekstern sensor ved utarbeidelse av sensorveiledning, samt i bedømmelsen av alle vurderingselementer.
  • Obligatorisk aktivitet
    • Innlevering og muntlig presentasjon av obligatoriske øvingsoppgaver som må være godkjent
    • Deltakelse ved 1 obligatorisk ekskursjon
    • Deltakelse ved alle gjennomganger
  • Merknader
    Ved gjentak av emnet må emnet tas i sin helhet.
  • Undervisningstider
    Av den strukturerte undervisningstiden utgjør ca. 40t forelesninger, 30t veiledning, 25t gjennomganger, 15t ekskursjoner/ befaringer.
  • Fortrinnsrett
    M-LA - 3de trinn
  • Opptakskrav
    GSK og Godkjent bachelor i landskapsarkitektur fra annet lærested eller godkjent toårig grunnblokk i landskapsarkitektur ved NMBU eller tilsvarende.