Solveig Nersten har studert matvitenskap ved NMBU, studieprogrammet som i dag heter Mat, teknologi og helse. I dag jobber hun i Mattilsynet. – I Mattilsynet er det stor variasjon blant både arbeidsoppgaver og fagfelt, med mulighet til å utvikle seg innenfor ulike områder, sier hun.
Kan du fortelle om din nåværende jobb?
Jeg jobber som rådgiver i seksjon kjemisk mattrygghet ved hovedkontoret til Mattilsynet. Mattilsynet er et statlig tilsyn og direktorat som har som visjon å trygge framtiden for mennesker, dyr og natur. Arbeidsoppgavene mine omhandler regelverksutvikling for tilsetningsstoffer i mat og næringsmiddelenzymer. Her utgjør den tekniske kunnskapen om matproduksjon, som jeg har fått fra utdanningen på NMBU, er et veldig viktig grunnlag.
Vi har felles regelverk med EU på disse områdene. Jeg deltar derfor, på vegne av Norge, i arbeidsgruppene som utvikler dette regelverket, sammen med delegasjoner fra de andre EU/EØS-landene. Arbeidsgruppene er ledet av EU-kommisjonen. Jeg deltar også på møter i Codex-komiteen for tilsetningsstoffer, som er en del av Codex Alimentarius, FAO/WHOs standardsettende organ for matområdet, med deltakere fra hele verden.
I jobben min samarbeider jeg både med departementer, matprodusenter, og kunnskapsinstitusjoner, i tillegg til inspektørene som fører tilsyn hos produsentene. Tilsetningsstoffer er også et felt med mye interesse blant befolkningen, og vi svarer jevnlig på mediehenvendelser. I Mattilsynet generelt er det stor variasjon blant både arbeidsoppgaver og fagfelt, med mulighet til å utvikle seg innenfor ulike områder.
Hvordan var veien fra videregående til den jobben du har i dag?
På videregående likte jeg spesielt godt biologi og kjemi, og visste at jeg ville fortsette i den retningen. Jeg kunne også tenke meg en kombinasjon av teori og praksis, og da virket matvitenskap på NMBU som et ekstra spennende studie.
I løpet av studietiden har jeg både dratt på ett års utveksling til Nederland, og hatt sommerjobb/deltidsjobb innen produktutvikling hos Orkla og matforskning hos Nofima. Jeg skrev masteroppgave om bruk av norske råvarer i plantebaserte produkter hos Nofima, som jeg var ekstra interessert i.
Jeg fortsatte hos Nofima som prosjektleder/sensoriker etter endt studietid. Der jobbet jeg med sensorisk analyse av mat og drikke, i tillegg til forbrukertester. Det var veldig spennende å fordype seg i lukt, smak og tekstur fra et vitenskapelig synspunkt. Med bakgrunn i masteroppgaven og egen interesse, kunne jeg involvere meg spesielt i prosjekter som omhandlet plantebasert mat. Etter ca. 3 år i Nofima, begynte jeg i min nåværende stilling i Mattilsynet.
Hva kan du si om studentmiljøet på NMBU?
Jeg trivdes veldig godt som student på NMBU! Ås er en skikkelig studentby, med et ekstra tett studentmiljø. Om man ønsker å engasjere seg i noe, så er det et stort utvalg av foreninger og klubber, som gir deg mulighet å bli kjent med folk fra hele universitetet. Selv deltok jeg i flere, både sosiale og faglige.
karriereintervju med tidligere student
Solveig Nersten
- Studieprogram: Master i matvitenskap og ernæring (OBS - studieprogrammet har nå endret navn til master i Mat, teknologi og helse)
- Tittel på masteroppgave: Vegetable Emulsions and Norwegian-Grown Pulses as Ingredients in Plant-Based Food Products: Effects on Quality Characteristics of Falafel
- Jobb i dag: Rådgiver i seksjon kjemisk mattrygghet
- Arbeidsgiver: Mattilsynet
- Andre relevante jobber, verv eller lignende: Prosjektleder/sensoriker i Nofima. Sommerjobb som produktutvikler i Orkla. Prosjektingeniør i Nofima.
Har du noen råd til kommende studenter?
Velg fag som interesserer deg, og prøv gjerne litt forskjellig for å finne ut av hva det er.
Jeg anbefaler også sterkt å dra på utveksling! Gjerne to semestre om du har muligheten, selv om det krever litt ekstra organisering. Man får utrolig mye igjen for å ha bodd utenlands en periode, både ved å forbedre seg i et annet språk, ta fag som kanskje ikke tilbys på sitt eget universitet, og bygge et nettverk utenfor Norge. Også er det rett og slett veldig lærerikt og spennende!
Hvordan bidrar jobben din i arbeidet med FNs bærekraftsmål?
Mesteparten av regelverket Mattilsynet forvalter, utvikles i EU. EU har målsettinger om å være klimanøytrale innen 2050, og ambisjonene for bærekraftige matsystemer er store. Vi trenger ny kunnskap på tvers av sektorer for å gjennomføre det grønne skiftet og overgangen til en mer bærekraftig matproduksjon på en sikker og trygg måte. Nye innovative metoder blir trukket fram for å øke bærekraft innen matproduksjon. Denne utviklingen skjer fort, og det er viktig at regelverksutviklingen henger med og legger til rette for dette, samtidig som mattryggheten ivaretas.
om studieprogrammet:
Bachelor i Mat, teknologi og helse
- Treårig bachelorgrad ved NMBU – Norges miljø og biovitenskapelige universitet
- Studentene får en grundig forståelse av hvordan maten vi spiser blir til – fra råvarer til ferdige produkter.
- De bruker prinsipper fra biologi, kjemi og fysikk til å utforske alt fra matens kjemiske oppbygning til hvordan produksjonsteknologi, mattrygghet, ernæring og helse henger sammen.
- Søknadsfrist er 15. april 2025 via Samordna Opptak
- Studiestart: August 2025
- Opptakskrav: Generell studiekompetanse + spesielle opptakskrav (MATTEK)
om studieprogrammet:
Master i Mat, teknologi og helse
- Toårig mastergrad ved NMBU – Norges miljø og biovitenskapelige universitet
- Masterprogrammet gir studentene dyp innsikt i produksjon, kvalitet og helseaspekter knyttet til trygg og bærekraftig mat.
- Studentene får delta i forskning og bruke moderne utstyr for matinnovasjon og -utvikling.
- Programmet tilbyr tre studieretninger for fordypning: 1) Produksjon og utvikling av næringsmidler, 2) Matvaretrygghet, -kvalitet og -hygiene og 3) Ernæring, biomedisin og helse.
- Søknadsfrist er 15. april 2025
- Opptakskrav: Bachelorgrad i mat, teknologi og helse, matvitenskap eller tilsvarende
